Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir 1721/224/7 - Vaktselskapet INTOLI - Bruksendring til asylmottak - Vaterholmen Leir Saksbehandler: E-post: Tlf.: Torbjørn Sirum tsi@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /1721/224/7 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra arealplanen for Verdal kommune med tilhørende bestemmelser for de planlagte tiltak på eiendommen Vaterholmen leir som omsøkt. Det vises til de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget som begrunnelse for dispensasjonen. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 (tillatelse til tiltak) og vedtatte delegasjonsbestemmelser godkjennes søknad om bruksendring under følgende forutsetninger: Tiltaket må utføres i samsvar med Plan- og bygningsloven med gjeldende forskrifter og vedtekter. Vaktselskapet Intoli v/ Inge Skavdal gis ansvarsrett som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen av omsøkte bruksendring. Merknader/orientering: Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er igangsatt innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jamfør Plan- og bygningsloven 96. Tillatelsen er bare gyldig sammen med kvittering for betalt gebyr. Regning vil bli oversendt Dem. Vedtaket kan påklages i henhold til 28 i forvaltningsloven. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket.

2 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I søknad datert står bl.a. følgende: Søknad om bruksendring av eiendommen Vaterholmen Leir Gnr 224, Bnr 7 og dispensasjon fra reguleringsplan for Verdal kommune gjeldende samme eiendom, ved etablering av asylmottak. Bakgrunn for søknad er kommunens krav om at det må søkes bruksendringstillatelse og dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Med dette søkes det nå bruksendring og dispensasjon fra reguleringsplanen. Søknaden er slik å forstå at deler av bygningsmassen ønskes brukt som asylmottak. I. Søknad om bruksendring iht plan og bygningslov 93 for eiendommen Vaterholmen leir Gnr 224 Bnr 7 i Verdal kommune. Eiendommens historie. Eiendommen Vaterholmen Leir har i de siste 13 årene blitt drevet som en kombinasjon av kurssted og en drift som restaurant og overnattingssted. Ved siste revisjon av reguleringsplanen for Verdal kommune i mars 1996 var dette en eiendom eid og drevet av forsvaret som øvingssenter, altså en forsvarseiendom. Aktuell drift. Det er nå inngått en intensjonsavtale med Hoff Eiendom om leie av eiendommen som asylmottak. Hoff Eiendom har en avtale med UDI om drift av asylmottak i Verdal. Bruk av bygningsmassen. Inntaksdato for drift av asylmottaket var planlagt juli -09. Det vil forlegges ca asylsøkere i Vaterholmen. Disse vil fordeles på fire bygg som i dag betegnes hovedforlegning, adm. forlegning, hovedbolig og Lt. bolig. Byggene vil få en oppgradering iht til planer og avtaler vurdert av UDI. Byggene skal også tilfredsstille brannforskriftenes krav og andre krav som settes til den aktuelle driften. Asylmottak har et krav om risikoklasse 4 iht brannloven, dette er et lavere krav en Vaterholmen har i dag som et kurs og overnattingssted. Vaterholmen leir var driftsmessig tidligere av forsvaret lagt til rette for en kontinuerlig drift med forlegning, dusj og bespisningsmulighet rettet mot ca personer.

3 Andre bygg i leiren slik som dagens messe vil eventuelt brukes til velferdsaktiviteter. Det vil ikke utføres endringer av bygningsmassen som vil påvirke dagens godkjenninger, eller ha betydning for naboer. Avgrensning av området. Vaterholmen er en 38 mål stor eiendom som har helt naturlige avgrensninger. Se vedlagt oversiktskart. Eiendommen grenser i vest, nord og øst mot Værdalsbruket, dette er fjell og skogsterreng. I sør er elva Inna et naturlig skille mellom Vaterholmen og naboeiendommene, i tillegg følger også riksveien deler av dette skillet. Vaterholmen består av en indre og ytre område. Det indre område har storparten av bygningsmassen, her er også store deler av utearealet asfaltert. Det er det indre området som har elva Inna som naturlig begrensning mot naboeiendommen. Den ytre del av leiren begrenses naturlig av riksveien. Trafikk Hva gjelder trafikk vil denne være betydelig mindre som asylmottak enn ved en ordinær drift i Vaterholmen, hvor det tidvis tidligere har vært mye trafikk også busstrafikk rettet mot restaurantdriften. Eiendommen har stor parkeringskapasitet og trafikk vil således minskes og ikke være til noe hinder for naboer eller andre trafikanter. Drift av mottaket Asylmottaket vil ha et tilrettelagt program iht UDI sine kravspesifikasjoner og driftreglement. Sikkerhet for naboer er et tema som benyttes i diskusjoner. Mottaket har husregler som skal avdekke forhold som ikke er i henhold tilgjeldende regelverk. Det finnes ingen grunnlag for å tro at risikoen for naboene skulle øke ved etablering av asylmottak i forhold til vanlig drift av Vaterholmen som kurssted. Bruksendring Med bakgrunn i overnevnte søkes det med dette om bruksendring etter plan og bygningslovens 93, da bygningsmasse og eiendom ønskes brukt som asylmottak. Som eier av anlegget er undertegnede av den oppfatning at drift av mottak i Vaterholmen, ligger så tett opp til tidligere drift som overnatting og serveringssted, at virksomhet og belastninger for omgivelsene ikke blir vesentlig endret som følge av at stedet tas i bruk som asylmottak. II. Dispensasjon etter gjeldende reguleringsplan. Verdal kommune har krevd dispensasjon etter gjeldende reguleringsplan. Gjeldende plan regulerer område som LNF-område. Reguleringsplan for dette er vedtatt i mars Det søkes herved om dispensasjon fra reguleringsplanen, gjeldende eiendommen Vaterholmen leir gnr. 224 bnr. 7, slik kommunen har bedt om..

4 Eiers oppfatning er at den drift asylmottak medfører, ikke er en forandring av den drift som har vært drevet i leiren de siste 13 årene og som ble opprettet etter innvilget konsesjonssøknad av høsten 1996 ved kjøp av eiendommen fra forsvaret. Eiendommen ble i årsskifte omgjort fra forsvarsdrift til dagens driftsmåte med servering og overnatting. Det anføres her at særlig grunner for dispensasjon foreligger. Asylmottak er en følge av våre internasjonale forpliktelser for å gi asylsøkere et bosted mens deres oppholdssøknad behandles. Tildelingsprosedyren for asylmottak skjer etter anbudsprinsippet, noe som tilsier at kommunene ikke vet at mottaket kommer før tildeling skjer. Man har således relativt liten tid før oppstart av mottaket, dette tidsmomentet er i seg selv særlige grunner. Videre er det få eller ingen reguleringsplaner for kommunene som har lagt inn asylmottak som mulighet. Det vil derfor ofte være behov for rask behandling av dispensasjonssøknader i forhold til opprettelse av mottak. Virksomheten som sådan viker ikke særlig fra hva som er dagens virksomhet, jfr. hva som tidligere er skissert. Det er her snakk om opphold av mennesker i kortere eller lengre tidsrom. Slike opphold bør være godt kjent i Verdal, hvor store deler av arbeidsstokken ved stor industrien, i mange år har hatt lignede opphold i andre av Verdals overnattingssteder eller campingplasser. Det søkes herved varig dispensasjon, slik at det i forhold til dagens reguleringsplan kan drives både asylmottak og senere dagens drift som overnattings og serveringssted. Fra eier (Stein G. Bjørgvik) av naboeiendommen gnr. 224 bnr. 6 har det kommet følgende merknader til mottatt nabovarsel: Som nærmeste nabo og grunneier av eiendommen gnr. 224 b.nr.6 har jeg følgende anmerkninger til disse planene. Siden jeg overtok eiendommen etter min far har jeg bygslet bort hyttene til Vaterholmen Hytteforening, totalt 6 stk hytter samt sanitæranlegg. I tillegg er det en hytte som er bygslet bort til Marta Bjørgvik. Eiendommen brukes nå som fritidsboliger for flere familier, og disse vil alle bli berørt om det etableres et asylmottak i Vaterholmen. For vårt vedkommende har det vært viktig at det har vært forutsigbarhet vedrørende driften av Vaterholmen Leir. Gjennom tiden har det vært kun sporadisk bruk av lokalene til militært personell og hvor vi hele tiden var i dialog med driverne og hadde et veldig bra samarbeid.

5 Siden Vaterholmen Leir skiftet eier har det vært sporadisk drift, aktivitetene og planer har delvis skiftet retning. At det nå foreslås å etablere et Asylmottak, vil med høy sannsynlighet forringe vår bruk av egen eiendom vesentlig og dette bør vektlegges. Slik planen ble presentert på informasjonsmøtet som ble holdt av Verdal Kommune, vil det bli plassert mellom 70 og 85 mannlige asylsøkere i leiren. Kvinner og barn skal innlosjeres i egne boliger rundt om i Inndalen og Vuku. I tillegg vil leiren kun bli betjent på dagtid med personell som skal ta seg av asylsøkerne. Ved akutt behov skal ansatt / personell være tilgjengelig kun på telefon. Slik planen ble presentert på informasjonsmøtet vil det ikke la seg gjennomføre å ha fritidsboliger i nærområdet til et asylmottak som er tenkt driftet på dette viset. Sikkerheten for de berørte parter må komme først. Her er det ikke rom for å ta sjanser. Jeg har ikke noe imot asylsøkerne, men de har tross alt vært igjennom krig og blitt forfulgt på ulike måter. Hvordan disse takler å bli innlosjert i Vaterholmen Leir er uvisst og risiko for negative hendelser/kriminalitet er noe av min bekymring. Det at kvinner og barn skal innlosjeres i egne boliger et godt stykke fra asylmottaket skyldes sikkerhet og at de skal slippe å ha døgnkontinuerlig personell ved mottaket. Hvordan skal sikkerheten ivaretas for oss som naboer til asylmottaket? Det er vel ingen av våre barn eller kvinner som tør å legge seg til å sove i sin egen hytte når det er mellom mannlige asylsøkere overlatt til seg selv på naboeiendommen. Ikke er det mobildekning på eiendommen og det er ingen hjelp å få noen steder. Det er ikke rom for å ta noen risiko, det må være null toleranse for feil i en så viktig sak, for både naboer og mennesker som blir plassert i et asylmottak. Et asylmottak må legges til sivilisasjonen hvor det finnes et støtteapparat og personell som kan hjelpe til når det trengs. På bakgrunn av informasjonsmøte og søknad om bruksendring av Vaterholmen Leir vil jeg som grunneier/nabo ikke godkjenne disse planene. Fra Vaterholmen Hytteforening v/ May List Bjørgvik Strømberg har kommunen mottatt følgende merknader til mottatt nabovarsel:

6 Viser til nabovarsel fra Inge M. Skavdal i anledning søknad om bruksendring for Vaterholmen leir. Vi ønsker vi å meddele kommunen følgende uttalelse: I utgangspunktet mener vi dette er et håpløst og lite gjennomtenkt prosjekt. For oss er Vaterholmen et vakkert fritidssted som vi har tilhørighet til gjennom stadige opphold opp gjennom oppveksten, samt at vår far ble født og vokste opp i den gamle vegvokterboligen som tidligere stod der. For de fleste andre nordmenn oppleves nok stedet som "lite attraktivt" - særlig som bosted. Nordmenn som evt. måtte evakueres ville nok protestert på å bli plassert her. Det sies at asylsøkere ikke skal være lenge på et mottak, men vi vet jo av erfaring at dette ikke overholdes. Vi vet at blant nordmenn som utvandret il Amerika, var det en enorm økning av psykiske sykdommer. Dette pga. at utfordringene/belastningene ved å forlate sitt eget land, familie og venner, er en stor påkjenning for menneskesinnet. Mange av dagens asylsøkere har i tillegg traumatiske opplevelser bak seg. Disse traumatiske hendelser er i all vesentlighet ikke diagnostisert eller behandlet av helseapparat. Mange har derfor følgelig store problemer i hverdagen. Dette har vi mange eksempler på her i Norge. Asylsøkere som kommer hit, skal altså oppleve å bli plassert i Vaterholmen. Her er det trangt, lite friarealer og ikke så mye som ei fotballøkke! Ikke er det greit å oppholde seg utendørs i perioder. Knotten er i sommerhalvåret et problem som faktisk setter store begrensninger for om det i det hele tatt går an å oppholde seg utendørs. Vinterhalvåret vil vel heller ikke oppleves lettere - mørkt og dystert, ingen steder å gå for å få atspredelser. Asylsøkerne er for det meste folk som kommer fra byer/tettsteder og som er vant til å ha et yrende liv rundt seg. Disse skal altså plasseres i total isolasjon. I tillegg skal de holdes atskilt fra sine kvinner og barn. Kan virkelig Verdal kommune se på dette med åpne øyne? Vi er av den oppfatning at hvis asylsøkerne skal føle seg velkommen til landet må det være gode muligheter for integrering. Dette ivaretas best ved at de blir plassert på er mer sentralt sted. Støtteapparat, offentlige kontorer, butikk, sosiale aktiviteter må følgelig være tilgjengelig når de selv måtte føle for det. Vi vil heller ikke unnlate å nevne at vi føler at vår bruk av Vaterholmen som rekreasjonsog fritidssted, vil bli vesentlig forringet dersom Asylmottaket blir en realitet. Dette begrunnes med at mottaket på kveldstid vil være ubemannet. Ikke er det mobildekning, og oppstår det skremmende/truende situasjoner har vi ingen mulighet til å oppnå kontakt med politi eller hjelpeapparat. Sannsynligvis vil vi komme opp i situasjoner der vi vil måtte takle folk som ikke forstår vårt språk, har psykiske problem og er ustabile.

7 Eks. Det kommer 2-3 menn og banker på hyttedøra på kveldstid. Skal vi da tørre og åpne? Eller skal vi legge oss i en krok i hytta, vente på at timene går og håpe at de går igjen? Kjenn på denne følelsen litt... kjennes den god? Dette føles rett og slett som gambling med våre liv! Hvordan skal vi kunne møte slike utfordringer? Flere av oss (kvinner) har mange ganger overnattet alene. Dette vil vi ikke lenger våge. Våre ungdommer er vokst opp i flerkulturelt miljø og hatt mange venner blant disse. De har andre opplevelser med våre nye landsmenn enn det vi har, men føler at stedet blir forringet når tryggheten ikke ivaretas. Å ta en helgetur/ferieuke alene blir umuliggjort. Vår gamle mor har også hatt stor glede av både dagsturer og overnattingsturer sammen med svigerinnen Marta Bjørgvik, som bygsler en hytte litt lenger oppe. Disse to vil aldri kunne gjøre dette igjen da de ikke tør. Dette er vondt for mor, som sammen med far har vært med på å bygge opp stedet vårt. Fra meg personlig vil jeg si: Jeg har bodd 10 år på Heimdal/ Kattem, og er vant til å forholde meg til ulike kulturer. Mine erfaringer er selvfølgelig delte. Har hatt tett kontakt med noen, og vet det er mange flotte folk, samtidig som jeg vet at mange trenger ekstra oppfølging og har store tilpasningsproblemer selv etter at de har fått oppholdstillatelse. Det synes rett og slett "Rått" å plassere asylsøkere som gruppe, på et så isolert sted! Vi protesterer derfor mot at det blir opprettet asylmottak i Vaterholmen leir. På det mest innstendige oppfordrer vi kommunen til ikke å vedta bruksendring for Vaterholmen leir. Dette både for asylsøkernes del og for vår egen sikkerhets skyld. Ønsker svar, og informasjon om sakens gang. Innkomne merknader til mottatt nabovarsel er oversendt ansvarlig søker til uttalelse, men denne har foreløpig ikke rukket å komme med sine kommentarer til naboenes merknader. Disse vil såfremt de kommer før møtet i PUK bli lagt fram direkte på møtet. I forhold til søknaden om bruksendring og dispensasjon fra LNF formålet i Verdal kommunes arealplan har søknaden om dispensasjon vært sendt til uttalelse i brev datert til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Innherred samkommune v/ landbruk og Statens Vegvesen. Fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har det i brev datert kommet følgende uttalelse: Fra Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn ingen merknader til søknaden.

8 Fra Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøinteresser ingen merknader til bruksendringen. Fra Nord- Trøndelag fylkeskommune har vi mottatt i brev datert følgende uttalelse: Søknaden gjelder bruksendring av Vaterholmen leir til asylmottak, dette krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Eiendommen har de senere år vært brukt som kurs- og overnattingssted. Søknaden er begrunnet med behovet for mottaksplasser og internasjonale forpliktelser. Videre medfører tildelingsprosedyren etter anbudsprinsippet at det er kort tid mellom tildeling og oppstart. Vi har ikke planfaglige merknader til dispensasjonssaken. Fra Statens Vegvesen har kommunen i brev datert mottatt følgende: Vi har ingen innvendinger til omtalte bruksendring under forutsetning av uendrede forhold når det gjelder bygningsmasse og adkomst. Innherred samkommune v/landssjefen har muntlig ovenfor saksbehandler opplyst at de ikke har noen merknader til omsøkte dispensasjon og bruksendring. Vurdering: Området hvor tiltaket er planlagt utført omfattes Verdal kommunes arealplan og er i planen avsatt til LNF- område, sone 1. Omsøkte bruksendring krever at det gis dispensasjon fra formålet i kommuneplanen for Verdal kommune. Det følger av plan- og bygningslovens 7 at kommunen kan gi dispensasjon fra kommuneplanen dersom særlige grunner tilsier dette. Søker har altså ikke noe rettskrav på å få dispensasjon selv om særlige grunner foreligger. Det følger av ordlyd og forarbeider at slik tillatelse bare kan gis i unntakstilfeller. Problemstillingen blir hvorvidt det foreligger særlige grunner i denne saken som kan gi grunnlag for å dispensere fra kommuneplanens bestemmelser. I brev datert fra det Kongelige kommunal- og regionaldepartement til alle kommuner og fylkesmenn vedr. asylmottak kommunenes behandling etter plan- og bygningsloven står bl.a. følgende: Søknad om bruksendring og eventuell dispensasjon fra det angitte i reguleringsplan må behandles av kommunen. Departement ser en del tilfelle av at kommuner avslår søknader om opprettelse av asylmottak, eller at det stilles vilkår til tillatelse som er

9 såpass vidtgående at de i stor grad vanskeliggjør etablering av asylmottak i kommunen. Videre står: Departementet vil med dette understreke de samfunnsmessige interessene som ligger i å opprette asylmottak, og at disse må vektlegges i kommunens vurdering av om tillatelse skal gis etter plan- og bygningsloven. Et mottak er et midlertidig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Tilbudet gjelder fra en person er registrert som asylsøker til vedkommende er bosatt i en kommune, eller til fastsatt utreisefrist for personer som har fått avslag på asylsøknaden. Tilbudet i asylmottak skal være nøktern, men forsvarlig. I tillegg til innkvartering, får beboerne i mottak økonomiske ytelser til livsopphold, og de skal ha tilbud om nødvendige tjenester. Når det gjelder vakthold, bemanning, ordensregler osv. er det annet regelverk enn plan- og bygningsloven som gjelder. Slike forhold kan imidlertid ha betydning for vurderingen av behovet for søknad om bruksendring eller dispensasjon, f.eks. i vurderingen av om mottak skal anses som institusjon eller boliger. Dispensasjon kan gis dersom det foreligger særlige grunner. Vurderingen av om det skal gis dispensasjon beror på en skjønnsmessig vurdering, men må likevel ikke føre til myndighetsmisbruk eller usaklig forskjellsbehandling. Departementet vil fremheve at de samfunnsmessige interessene som ligger i Norges forpliktelser til å ta imot og innlosjere asylsøkere, vil kunne være et grunnlag for å si at det foreligger særlige grunner. Disse samfunnsmessige interessene vil også være viktige i kommunens skjønnsmessige vurderinger av om dispensasjon skal innvilges. Det følger av FN s verdenserklæring om menneskerettigheter at enhver har rett til å søke asyl. Videre følger det av FN s flyktningkonvensjon at flyktninger skal sikres offentlig omsorg. I Norge har dette prinsippet blitt praktisert slik at asylsøkere får tilbud om kost og losji dekket av staten inntil det er avklart om de fyller vilkårene for å anses som flyktning. I tråd med dette har norske myndigheter behov for å ha tilstrekkelig antall mottaksplasser til de asylsøkere som kommer til Norge. Ved vurderingen av om det foreligger en søknadspliktig bruksendring og om det finnes grunnlag for å avslå en slik søknad, må kommunen foreta en interesseavveining, der hensynet til lokalmiljøet, parkering, tekniske krav, forholdet til reguleringsplanen osv. kan gi grunnlag for kommunens vurdering av hvorfor en tillatelse ikke skal gis. Tradisjonelt har vurderingen om bruksendring tatt utgangspunkt i de forhold som nevnt her, mens behandling av dispensasjonssøknader har krevd mer vidtgående vurderinger.

10 På den annen side kommer interessene som ligger til grunn for å gi tillatelse. Det kan f.eks. være nærings- og utbyggingsinteresser av betydning for kommunens næringsutvikling. Departementet vil fremheve at også andre viktige samfunnsmessige interesser må tas med i vurderingen, og tillegges betydelig vekt. Det at det tradisjonelt har vært lagt størst vekt på de fysiske/ tekniske vurderinger, innebærer ikke at samfunnsmessige interesser er uten betydning. De samfunnsmessige interessene vil etter departementets vurdering kunne være avgjørende. Det bør kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for at kommunen skal vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine for0pliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere op til tidligere bruk driften av mottak ligger, desto mer bør det kreves for å avslå en søknad om bruksendring. Uttrykket særlige grunner må forstås på bakgrunn av de offentlige hensyn planlovgiving skal i vareta, jfr. OT. prp. nr. 56 ( ). Det vil i første rekke være arealdisponering og ressursdisponeringshensyn, for eksempel når vurderingen av arealbruken er endret etter at planen ble utarbeidet eller at tidsfaktoren tilsier at man ikke bør avvente en planendring. Ut fra nyere rettspraksis legges til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under kommunens frie skjønn, jfr. dom av Høyesterett av Ansvarlig søker har i eget vedlegg (brev datert ) til byggesøknaden angitt hvilke særlige grunner som han mener foreligger for at det bør gis dispensasjon fra kommunens arealplan med tilhørende bestemmelser. Kommunen har vurdert ansvarlig søkers begrunnelse til å være særlige grunner. I henhold til plan- og bygningsloven 7 har søknaden vært oversendt til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Statens Vegvesen og Innherred samkommune v/ landbruk. Ingen av disse høringsinstansene har merknader til omsøkte tiltak. Kommunen har vurdert naboenes merknader til omsøkte bruksendring og dispensasjon og kommet fram til at tiltaket ikke medfører betydelige ulemper for naboene, jfr. Kommunal departementet rundskriv H- 18/90 av 1. juli Kommunen har vurdert alle momenter i saken grundig, og kommet fram til at å anbefale at dispensasjon bør gis og at omsøkte bruksendring godkjennes. Det er en klar overvekt av fordeler som taler for at tiltaket bør godkjennes. Dette ut fra de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget og opp imot bestemmelsene i plan- og bygningsloven.