Klimagassreduksjoner i Akershus fylke. Tiltaksanalyse med framskrivninger og alternative scenarier fram til 2050

Transkript

1 Klimagassreduksjoner i Akershus fylke Tiltaksanalyse med framskrivninger og alternative scenarier fram til 2050 Eivind Selvig, Elin Enlid, Erik Berge, Olav Fosli, Civitas. Christian Grorud, Vista Analyse. Sist revidert 2.okt Foto: Eivind Selvig, Civitas Er dette veien til lavutslippssamfunnet?

2 Innhold 1 KLIMAGASSUTSLIPP I AKERSHUS MED EFFEKT AV TILTAK OPPSUMMERING OG HOVEDFUNN INNLEDNING FRAMGANGSMÅTE I TILTAKSANALYSEN HOVEDFUNN - FRAMSKRIVNINGER MED TILTAK 4 2 TILTAK: VEITRAFIKK HOVEDFUNN: FRAMSKRIVNING AV KLIMAGASSUTSLIPP MED EFFEKT AV TILTAK FRAM TIL UTSLIPPSUTVIKLING OG FRAMSKRIVNINGER TRAFIKKVEKST I AKERSHUS FYLKE TIDLIGERE UTREDEDE TILTAK NASJONALE ANALYSER KLIMAKUR KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET TILTAKSANALYSE FOR VEITRAFIKK I AKERSHUS UTSLIPPSEFFEKTER OG KOSTNADER TILTAK: REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS TILTAK: INNFASING AV KJØRETØY MED NULLUTSLIPPSTEKNOLOGIER TILTAK: INNFASING AV BIODRIVSTOFF TILTAK: INNFASING AV BIOGASS PRODUSERT PÅ LOKALE RÅSTOFF TILTAK: INTRODUKSJON AV SELVKJØRENDE BILER TILTAKSKOSTNADER KOSTNADSEFFEKTIVITET 20 3 TILTAK: STASJONÆR FORBRENNING HOVEDFUNN: FRAMSKRIVNING AV KLIMAGASSUTSLIPP MED EFFEKT AV TILTAK FRAM TIL UTSLIPPSUTVIKLING OG LINEÆR TRENDFRAMSKRIVNING STATLIG POLITIKK - FORUTSETNINGER OG RAMMEBETINGELSER HVORDAN KAN DE ULIKE AKTØRENE BIDRA MED VIRKEMIDLER OG GJENNOMFØRING? TILTAKSANALYSE FOR STASJONÆR FORBRENNING I AKERSHUS TILTAK: ENERGIOMLEGGING I EGNE SKOLEBYGG TILTAK: UTBYGGING AV FJERNVARME I AKERSHUS TILTAK: UTFASING AV OLJE- OG GASS TIL OPPVARMING AV DE BYGG OG ENERGIPRODUKSJONSANLEGG SOM ER UNNTATT FRA FORSKRIFT ( ) TILTAK: KONVERTERING FRA FOSSILE KILDER TIL FORNYBAR ENERGI I INDUSTRI OG BERGVERK TILTAK: KONVERTERING FRA FOSSILE KILDER TIL FORNYBAR ENERGI I BYGG- OG ANLEGGSNÆRINGEN TILTAK: KONVERTERING FRA FOSSILE KILDER TIL FORNYBAR ENERGI I LANDBRUKET TILTAK: ENERGILEDELSE TILTAK SOM VIL GI INDIREKTE UTSLIPPSVIRKNINGER 35 4 TILTAK: AVFALLS- OG AVLØPSSEKTOREN HOVEDFUNN: FRAMSKRIVNING AV KLIMAGASSUTSLIPP MED EFFEKT AV TILTAK FRAM TIL TILTAKSANALYSE FOR AVFALLSDEPONIER I AKERSHUS - UTSLIPPSEFFEKTER TILTAK: ØKT UTTAK AV DEPONIGASS (METAN) FRA AVFALLSDEPONIER TILTAK: ØKT UTSORTERING AV AVFALLSFRAKSJONER TILTAK: UTNYTTELSE AV RESTPRODUKTER FRA AVFALLSHÅNDTERING TILTAK: AVFALL SOM RESSURS TILTAK: ET SAMORDNET STRENGT REGELVERK KNYTTET TIL OFFENTLIGE ANSKAFFELSER FYLKESKOMMUNENS OG KOMMUNENES ROLLE 42 1

3 5 TILTAK: LANDBRUKET JORD- OG SKOGBRUK HOVEDFUNN: FRAMSKRIVNING AV KLIMAGASSUTSLIPP MED EFFEKT AV TILTAK FRAM TIL UTSLIPPSUTVIKLING OG FRAMSKRIVNINGER NASJONAL REFERANSEBANE SOM GRUNNLAG FOR FRAMSKRIVNING I AKERSHUS VIRKEMIDLER I LANDBRUKSSEKTOREN TIDLIGERE UTREDEDE TILTAK I LANDBRUKET NASJONALE ANALYSER TILTAKSANALYSE FOR LANDBRUKSSEKTOREN I AKERSHUS - UTSLIPPSEFFEKTER ENERGIPRODUKSJON OG EFFEKTIVISERING I LANDBRUKSFORETAK (GÅRDSBRUK), HERUNDER ØKT UTNYTTELSE AV HUSDYRGJØDSEL TIL BIOGASSPRODUKSJON DRENERING AV DYRKA MARK STANS I NYDYRKING AV MYR OG TORVUTTAK SAMT ANDRE TILTAK INNENFOR AREALFORVALTNING, HERUNDER FORVALTNINGSPLANER FOR SKOGRESSURSENE STANS I TORVUTTAK OG GENERELL DRENERING AV MYR SAMT RESTAURERING AV MYR UTSLIPPSEFFEKTER AV TILTAKENE I AKERSHUS 62 6 VEDLEGG 1: TILTAKSKOSTNADER I ULIKE SEKTORER 64 7 VEDLEGG 2: NASJONALE SCENARIER FOR KLIMAGASSUTSLIPP FRA VEITRAFIKK. TØI, VEDLEGG 3: KORT BESKRIVELSE AV TILTAK I LANDBRUKSSEKTOREN (LMD, 2016) EFFEKTIV ELLER REDUSERT GJØDSLING AV JORDBRUKSJORD DRENERING AV DYRKA MARK HUSDYRGJØDSEL BRUKT TIL BIOGASSPRODUKSJON ØKT FETT I FÔR ENERGIINNHOLD I GROVFÔR - TIDLIGERE HØSTETIDSPUNKT PRODUKSJONSOVERGANG FRA RØDT TIL HVITT KJØTT PRODUKSJONSOVERGANG FRA STORFEKJØTT TIL SVINEKJØTT PRODUKSJONSOVERGANG FRA KJØTT TIL VEGETABILSK MAT OG FISK MINDRE MATSVINN EFFEKTIVISERING AV SAUEHOLDET RESTAURERING AV MYR STANS I NYDYRKING AV MYR BIOKULL 68 9 REFERANSELISTE 69 2

4 1 Klimagassutslipp i Akershus med effekt av tiltak oppsummering og hovedfunn 1.1 Innledning Akershus fylkeskommune har igangsatt arbeidet med regional plan for klima og energi i Akershus. Notatet gir en gjennomgang av tiltaksmuligheter og potensial for utslippsreduksjoner. Det er kun vurdert direkte klimagassutslipp som fysisk slippes ut innenfor Akershus fylkesgrense. Utslipp som skjer utenfor fylket men som er forårsaket av aktiviteter og forbruk i fylket (indirekte utslippseffekter) er ikke inkludert. Regnet som utslipp per person er de indirekte utslippene fire til fem ganger høyere enn de direkte utslippene. Gjennomgangen er foretatt for fire hovedgrupper utslippskilder (fire hovedkapitler): veitrafikk (transport) stasjonær forbrenning landbruk avfallshåndtering (deponier) Hvert hovedkapittel er strukturert på følgende måte: Hovedfunn framskrivning med tiltak fram til 2050, Utslippsutvikling og lineær trendframskrivning til 2050, Statlig politikk - forutsetninger og rammebetingelser Tiltaksvurderinger utslippseffekter og kostnader, Det er i tillegg ekstra delkapitler for noen av utslippskilder samt vedlegg med tilleggsinformasjon. 1.2 Framgangsmåte i tiltaksanalysen Tiltakene er beskrevet på et overordnet nivå. Det vil være store variasjoner i både potensial og kostnader avhengig av hvor de spesifikke tiltakene gjennomføres. Samlet potensial og estimert kostnad er derfor beheftet med stor usikkerhet. Tiltakenes samlede effekt på utslippsnivåene er helt avhengig av innfasingen i fylket. Omfang og innfasingstakt er avhengig av nivået og typen virkemidler som velges og vil være operative i perioden. I denne analysen har vi i hovedsak ikke sett på eller vurdert virkemidler, selv om det er drøftet under noen av tiltakene. Tiltaksinformasjon er hentet fra tidligere analyser og tilpasset Akershus fylkets situasjon. Hovedkildene har vært: Klimagasser utslippsstatistikk SSB bearbeidet og justert. 2016, rev Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling, Miljødirektoratet NTP Transportetatene Kjøretøyparkens utvikling og klimagassutslipp. TØI rapport 1518/2016. Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanalyse av fem tiltak. NIBIO, Fylkesoversikt over avfallsdeponier. Fylkesmannen i Oslo & Akershus. I tillegg er det hentet informasjon og kunnskap fra en rekke andre publikasjoner. 3

5 1.3 Hovedfunn - framskrivninger med tiltak Klimagassutslippene var 5 prosent høyere 2015 enn i Figur 1-1viser den historiske utslippsutviklingen fra 1991 til 2015 som endring sammenlignet med 1991 (rød stiplet linje). Utslippet per person var ca 3 tonn CO2-ekv. per år eller 1,78 mill tonn CO2-ekv. i Akershus fylke har i tidligere klimaplaner hatt et utslippsmål om kun 1 prosent utslippsvekst fra 1991 til perioden Med en 5 prosents økning fram til 2015 er dette målet dermed ikke oppnådd. Det har imidlertid de siste 10 årene av vært en avtagende trend i utslippene, 10 prosentpoeng fra 2005 til Utviklingen indikerer at ulike virkemidler har utløst gjennomføring av klimagassreduserende tiltak, men at dimensjoneringen og omfanget ikke har vært tilstrekkelig til å fullt ut kompensere for befolknings- og aktivitetsveksten i fylket. Alternative framskrivninger av utslippene til 2030 og 2050 er vist i Figur 1-1. Det er vist framskrivninger uten tiltak og med omfattende utslippsreduserende tiltak. Effekten av tiltak innenfor hver hovedkilde lagt til effekten av tiltak i de andre kildene slik at kurvene som vises er akkumulert utslippseffekter av tiltakene. Det betyr at den nederste linjen (lilla) Fylket,+avfallsdeponier (prosessutslipp) representerer effekten av alle tiltak innenfor veitrafikk, stasjonær forbrenning, landbruk og avfallsdeponier. Den lysegrønne linjen representerer kun effekten av tiltak innenfor veitrafikk og stasjonær forbrenning. 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Akershus fylke: Framskrivning med tiltak i alle sektorer = indeks 1,0 Fylket, sum alle kilder, historisk Fylket, tiltak veitrafikk - nullvekst i personbiltr. Ingen tek.endring Fylket, tiltak veitrafikk - regional plan, ultralav tek. og biod. Fylket, tiltak +pakke 1 landbruk (prosessutslipp) Fylket, +avfallsdeponier (prosessutslipp) 1,05 MÅL-nåværende: Fylket, sum alle kilder Fylket, tiltak veitrafikk - regional plan og ultralav tek. Fylket, tiltak +stasjonær forbrenning Fylket, tiltak +pakke 2 landbruk (prosessutslipp) Lineær trendframskrivning MÅL i gjeldende klimaplan: - 50% 0, Figur 1-1: Klimagassutslipp i Akershus. Historiske utslipp og alternative framskrivninger fram til 2050 både uten tiltak (lineær trend) og med tiltak (beregnede effekter). Tiltaksbanene viser akkumulert effekt av tiltakene, dvs. at kurven med størst utslippsreduksjon Fylket + avfallsdeponier (prosessutslipp) inneholder effekten av alle andre tiltak. Indeks 1,05 uttrykker en utslippsøkning på 5 prosent fra 1991 til ,5 4

6 Beregningene viser at med effekten av alle foreslått tiltak i denne analysen, så nås målet om 50 prosent utslippsreduksjon i 2030 og anslagsvis prosent utslippsreduksjon i 2050 sammenlignet med Dette er en utslippsreduksjon som bringer Akershussamfunnet fram til et lavutslippssamfunn i henhold til det som av Miljødirektoratet og i forslag til norsk klimalov er definert som et lavutslippssamfunn. Tiltak knyttet til veitrafikk, kjøretøyteknologi og drivstoff er helt avgjørende får å oppnå disse utslippsreduksjonene. Det er i analysen forutsatt en ambisiøs innfasing av lav- og nullutslippsteknologier samt innfasing av biodiesel/biogass i tungtransport. Se kapittel 2.4 for detaljer om forutsetningene mht. tiltak innen veitrafikk. Gjenværende utslipp av fossilt CO2 vil være noe fra stasjonær forbrenning (deponigass og prosessvarme) og noe fra landbruket (prosessutslipp). Utslipp av biogent karbon i form av CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O) fra landbruksproduksjon (prosessutslipp). Delkapitlene i rapporten beskriver de ulike kildene til klimagassutslipp, tiltakene og gjenværende utslipp. Det er her vist utslippseffekter og tiltaksbaner for flere tiltak enn det som er vist i dette sammendraget, Figur 1-1. Disse er alternativer og/eller overlappende med de viste. Tiltaksbanen med de største utslippsreduksjonene gir i 2030 en reduksjon på i overkant av 0,9 mill tonn eller ca 55 prosent sammenlignet med Gjenværende utslipp vil være ca 0,8 mill tonn. I 2050 gir denne tiltaksbanen en reduksjon på ca 1,5 mill tonn eller ca 90 prosent sammenlignet med Gjenværende utslipp vil være ca 0,2 mill tonn CO2-ekv. i I samme periode fram til 2050 forventes befolkningen å øke til ca og utslippet innenfor Akershus grenser vil da være ca 0,25 tonn CO2-ekv. per år per person. Sammenlignet med dagens nivå på om lag 3 mill tonn CO2-ekv. per år per person er dette en reduksjon på ca 92 prosent. De indirekte utslippene er i dag fire til fem ganger høyere enn de direkte utslippene. Hvis forholdet mellom direkte og indirekte er det samme i 2050 som i dag betyr det at samlet utslipp vil være 1-1,5 tonn per person og i tråd med hva som globalt forutsettes som et lavutslippssamfunn. Dette forutsetter imidlertid at utslippene i alle andre land utvikler seg etter de samme tiltaksbaner som vist i denne analysen for Akershus. Alternativt at Akershus innbyggere forbruker en større andel lokale produkter basert på fornybare råvarer og har et lavere forbruk av importerte utslippsintensive varer og tjenester. 5

7 2 Tiltak: Veitrafikk 2.1 Hovedfunn: Framskrivning av klimagassutslipp med effekt av tiltak fram til 2050 Figur 2-1 viser en rekke alternative framskrivninger med og uten tiltak og tiltakspakker samt effekten av ulike mål blant annet målet om nullvekst i personbiltransportarbeidet. Utgangspunktet for beregningene er forventet trafikkvekst hentet fra grunnprognosen i Nasjonal transportplan (NTP) og uendret teknologi og drivstoffsammensetning (gul heltrukken). Deretter er det lagt inn effekter av mål og tiltakspakker: Regional plan for areal- og transport (blå heltrukket) uendret teknologi og drivstoff Regional plan med nullvekst i personbiltransport (blåprikket) uendret teknologi og drivstoff Innfasing av nye lav- og nullutslippsteknologier to alternativer og et med nullvekst i p-bil. Innfasing av biodiesel for den gjenværende dieselandelen etter innfasing av ny teknologi i de to teknologialternativene ovenfor Utslippsutviklingen er indeksert for å vise de prosentvise endringene sammenlignet med Indeks 1,00 = Indeks 0,80 tilsvarer 20% reduksjon, osv. Framskrivning veitrafikk med tiltak = indeks 1,0 MÅL-tidligere: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) Framskrivning Grunnprognosen, ingen tek.endring Framskrivning Regional plan, nullvekst i p-bil, ingen tek.endring Framskrivning veitrafikk: Regional plan, trend tek., nullvekst i p.bil Framskrivning veitrafikk: Regional plan, ultralav teknologi Framskrivning veitrafikk: Regional plan, ultralav tek., biodrivstoff MÅL-nåværende: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) Framskrivning Regional plan, ingen tek.endring Framskrivning veitrafikk: Regional plan, trend teknologi Framskrivning veitrafikk: Regional plan, trend tek., biodrivstoff Veitrafikk - lette og tunge kjøretøy Lineær trendframskrivning 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 2-1: Alternative framskrivninger av utslipp fra veitrafikk i Akershus. Lineær trend, grunnprognose for trafikkarbeid, Regional plan for areal og transport, teknologiscenarier med og uten innfasing av biodrivstoff. Kilde: Civitas og Vista Analyse basert på blant annet NTP , Regional plan for areal og transport og TØI rapport 1518/

8 Framskrivingene indikerer at den isolerte effekten av Regional plan for areal og transport med dagens virkemiddelbruk, er relativt liten. Planen gir en svak reduksjon i trafikkarbeidet og det er estimert at klimagassutslippene reduseres med 1-4 prosent i 2030 og 6-8 prosent i 2050 sammenlignet med grunnprognosen. Arealstrategien og investeringene i infrastruktur for bedre framkommelighet og tilbud for kollektivtrafikken er imidlertid en viktig forutsetning for en omstilling til lavutslippssamfunnet uten at det oppstår negative konsekvenser som for den enkelte innbyggere og næringslivet. Innfasing av lav- og nullutslippsteknologi gir betydelig utslippsreduksjon avhengig av hastighet og omfang av innfasingen (nybilsalget og skroting av eldre kjøretøy). Ved en innfasing etter Ultralavutslippsscenariet indikeres det at det kan oppnås 20 prosents utslippsreduksjon (0,19 mill tonn) i 2030 og ca 90 prosent (0,85 mill tonn) i 2050 sammenlignet med 1991-nivå. Innfasing av biodrivstoff i en overgangsfase fram til nye teknologier er faset inn for fullt vil være et viktig tiltak spesielt fram til Men det vil også i 2050 være noe gjenværende dieselbruk som kan og bør substitueres med biodiesel/biogass. Trendbanen for innfasing av ny teknologi sammen med økende innfasing av biodrivstoff fra en andel på 20 prosent i 2020 til 40 prosent i 2030, ser ut til å være tilstrekkelig til å nå tidligere vedtatte mål om ca 20 prosents utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med Utslippsreduksjon som følge av denne innfasingen av biodrivstoff er beregnet til å være i underkant av 0,3 mill tonn CO2-ekv. I Utralavutslippsbanen vil utslippsreduksjonen i 2030 som følge av biodieselinnfasingen med andel på 40 prosent i 2030 være noe lavere, ca 0,23 mill tonn CO2-ekv.. Ultralavutslippsbanen med biodrivstoff gir i 2030 en samlet utslippsreduksjon på 0,43 mill tonn CO2-ekv. eller ca 45 prosents reduksjon sammenlignet med Beregningene av de ulike alternative tiltaksbanene indikerer at det er en viss fleksibilitet i hvordan man kan oppnå betydelige utslippsreduksjoner fra veitrafikken. Hvordan det løses henger nøye sammen med valg og prioriteringer av virkemidler og gjennom innretningen på virkemidlene hvilke teknologiske løsninger og drivstoff som prioriteres. Selv med nullvekst i personbiltrafikken eller til og med reelle reduksjoner i trafikkarbeidet sammenlignet med dagens nivå, er man fullstendig avhengig av rask og omfattende innfasing av ny teknologi i kombinasjon med innfasing av biodrivstoff. Nullvekst i personbiltrafikken er en vesentlig større reduksjon i trafikkarbeidet enn de beregnede virkningene på trafikkarbeidet av regional plan for areal og transport (det vil si uten forsterket virkemiddelbruk). Hvis man ønsker å være mindre sårbar for innfasingstakten av nye teknologier bør det arbeides videre med å reduseres trafikkarbeidet utover det som er beregnet å være virkningen av Regional plan. Dette kan oppnås gjennom en sterkere styring av areal- og transportutviklingen for eksempel ved å gjøre Regional plan til en bindende arealplan, og kombinere dette med ulike former for trafikantbetaling ved bilbruk, for eksempel økte p- avgifter i og rundt tettstedene. 7

9 2.2 Utslippsutvikling og framskrivninger Utslipp fra veitrafikk utgjorde ca 75 prosent av samlet klimagassutslipp i Akershus fylke i Tar vi med andre mobile kilder så øker andelen til ca 80 prosent. Dette tilsvarer henholdsvis 1,33 mill tonn og 1,41 mill tonn. Det har vært en vekst i utslipp fra veitrafikk på i overkant av 40 prosent eller 0,33 mill tonn CO2-ekv. i perioden 1991 til 2015, se Figur 2-2. Dette er noe mindre enn den prosentvise veksten i trafikkarbeidet fordi teknologiforbedringer har redusert utslippene per kjt.km. En lineær trendforlengelse av denne utviklingen vil øke utslippene med 60 prosentpoeng fra 2015 til 2050, det tilsvarer en dobling av utslippet i perioden 1991 til 2050, en vekst i utslippene på ca 0,95 mill tonn CO2-ekv.. Akershus fylke: Utslippsutvikling veitrafikk - tunge og lette kjøretøy = indeks 1,0 MÅL-tidligere: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) MÅL-nåværende: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) Veitrafikk - lette og tunge kjøretøy Lineær trendframskrivning 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 2-2: Klimagassutslipp indeksert utvikling fra 1991 til 2015 samt lineær trendforlengelse til Kilde: SSB-statistikk bearbeidet av Civitas og Vista Trafikkvekst i Akershus fylke Trafikkvolumet i Akershus (alle kjøretøy) er beregnet å vokse med 45-50% fra 2015 til Tallene er hentet fra grunnlagsprognosene for Nasjonal transportplan, Akershus. Det er her blant annet tatt hensyn til befolkningsvekts og næringsutvikling i regionen, konsistent med SSBs befolkningsframskrivning (hovedalternativet). Fordelingen på tunge og lette kjøretøy er vist i Figur 2-3. Ved dagens teknologiske nivå (utslipp per kjt.km) vil dette gi en tilsvarende like stor utslippsvekst, i underkant av 25 % fra 2015 til 2030 og i overkant av 45% fra 2015 til Dette er en noe lavere vekst enn en ren lineær trendforlengelse. 8

10 Framskrivning av trafikkarbeid i Akershus fylke (millioner kjøretøykm) Alle kjøretøy Lette Tunge Figur 2-3: Framskrivning av trafikkarbeidet i Akershus. Kilde: Vista Analyse AS, basert på tall fra grunnprognosene i Nasjonal transportplan Tidligere utredede tiltak nasjonale analyser Tidligere tiltaks- og virkemiddelanalyser er en del av grunnlaget for vurdering av tiltak i Akershus. En viktig del av kunnskapsgrunnlag for norsk klimapolitikk er de to nasjonale utredningene Klimakur2020 og Klimatiltak og utslippsbaner mot Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. Nedenfor er disse kort oppsummert med hensyn på veitrafikktiltak Klimakur2020. I Klimakur2020 ble det utredet tiltak og virkemidler med tidshorisont til 2020, dels til I Utredningen om veien til Lavutslippssamfunnet (Miljødirektoratet, 2015) og i grunnlagsdokumenter til NTP (SVV, 2016) er tiltak, utslippsreduksjoner og tiltakskostnader grundig dokumentert. Tiltakene omfattet samordnet areal- og transportplanlegging, teknologiendringer og drivstoffskift. De fleste tiltakene er fremdeles relevante, selv om noen av mulighetene er utnyttet. Potensialet for utslippsreduksjoner blir betydelig større for de fleste av tiltakene desto lenger tidsperspektivet er. Innenfor samordnet areal- og transportplanlegging vil virkningene kunne være større i et langsiktig perspektiv. Følgende tiltak ble utredet i Klimakur2020s sektoranalyse for transport. Kjøretøyteknologi veitrafikk: effektivisering av bensin- og dieseldrevne personbiler og varebiler introduksjon av elbiler, ladbare hybridbiler, biodrivstoff og hydrogenbiler bildekk til personbiler 9

11 økokjøring i personbiler Endret transportmiddelfordeling og redusert transportomfang: bedre kollektivtilbud i de seks største byene med og uten restriksjoner på biltrafikken langrutebuss redusert biltrafikk ved hjelp av økt drivstoffpris, køprising, parkeringsrestriksjoner og lavere kollektivtakster dobling av sykkelandelen (investeringer, drift/vedlikehold, skilting/informasjon) samordnet varetransport Jernbane: InterCity-tog høyhastighetsbane (Oslo Trondheim og Oslo Bergen) godsstrategi på jernbane (tredoblet kapasitet) elektrifisering av dieselstrekninger Tiltak på tvers av transportsektoren biodrivstoff mobilitetsstyring mer klimavennlig arealbruk co-modalitet i transportsektoren intelligente transportsystemer Kunnskapsgrunnlaget for lavutslippssamfunnet Følgende tiltak med omfang og innfasing ble utredet som tiltakspakke 3 i Klimatiltak og utslippsbaner mot Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (Miljødirektoratet, 2015 og gjentatt i NTP ). Dette er den mest ambisiøse tiltakspakken men reduserer likevel ikke utslippene fra norsk veitrafikk med mer enn ca 50 prosent i 2030: 10% reduksjon av personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet Overføring av 20 % av innenriks godstransport fra lastebil til jernbane og sjø Personbiler: 100 % av nybilsalget i 2025 er el- eller hydrogenbiler Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 Innblanding av 20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i % av nybilsalget av bybusser i 2025, og 75 % av nybilsalget av langdistansebusser i 2030, er el- og hydrogendrevne (fra Tiltakspakke 2) Lastebiler: 50 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogendrevne (fra Tiltakspakke 2) Varebiler: 100 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogenbiler (fra Tiltakspakke 2) Hybridelektrisk drift på personbiler (fra Tiltakspakke 1) Hybridelektrisk drift på lastebiler (fra Tiltakspakke 1) Elektrifisering av ferger og passasjerskip (fra Tiltakspakke 1) Vi har utelatt tiltakene innen luftfart og sjøfart som ikke er relevante for Akershus fylke. 2.4 Tiltaksanalyse for veitrafikk i Akershus utslippseffekter og kostnader Tiltak: Regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus I arbeidet med Regional areal- og transportplan Oslo og Akershus ble det utviklet flere alternative scenarier for bo- og arbeidsplasslokalisering og utvikling av transporttilbudet. Det ble som ledd i konsekvensutredningene gjennomført modellberegninger (RTM 23+) for å studere effekter på trafikkarbeidet og klimagassutslipp av ulike endringer i arealbruk, transportinfrastruktur og kollektivtilbudet (TØI rapport 1267/2013). 10

12 Referansealternativet (Alt 1) representerer dagens kommuneplaner (arealplaner) og har om lag samme utvikling i trafikkarbeidet som NTP-grunnprognosen. Det vil si ca 25 prosents vekst i antall bilturer og trafikkarbeidet fram til Intensjonen i Regional plan er å legge til rette for at personbiltrafikken ikke skal øke i de store byene ved at det satses på knutepunktutvikling, forbedring av kollektivtransporten og visse restriksjoner på personbiltrafikken inn til og i de største byene. Det innebærer blant annet en endring i transportmiddelfordelingen mellom privatbil, kollektiv og sykkel/gange. Modellberegningene i konsekvensutredningen indikerer at ulike alternative scenarier (Alt 2a og b) demper trafikkveksten samlet for Oslo- og Akershusregionen. Veksten i antall turer reduseres fra ca 20 prosent til ca 12 prosent, men dette skjer i hovedsak i Oslo. I Akershus er det beregnet at veksten i antall turer og trafikkarbeidet reduseres fra ca 25 prosent til ca 21 prosent. Trafikkarbeidet endres om lag tilsvarende fordi reiselengden per tur er om lag uendret. Strategiene og tiltakene i den vedtatte regionale planen ligger et sted mellom Alternativ 2a og referanseutviklingen. Det vil si at planen, i følge modellberegningene, gir en trafikkvekst i Akershus som er 2-3 prosentpoeng lavere enn referanseutviklingen. Klimagassutslippene er for Akershus beregnet å bli kun 1-4 prosent lavere i 2030 enn referanseutviklingen (Vedlegg 2 i TØI rapport 1267/2013), se Figur 2-4. Effekten i 2030 er trendforlenget til 2050 kun som illustrasjon på en mulig virkning av regional plan lenger fram i tid (6-8 prosent under grunnprognosen/referansen). Framskrivning veitrafikk med virkning av Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus, uten teknologiendringer = indeks 1,0 MÅL-tidligere: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) Framskrivning Grunnprognosen, ingen teknologiendringer Veitrafikk - lette og tunge kjøretøy MÅL-nåværende: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) Framskrivning Regional plan, ingen teknologiendringer Lineær trendframskrivning 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 2-4: Virkningen av regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus. Kilde Civitas og Vista basert på Vedlegg 2 i TØI rapport 1267/

13 Disse resultatene viser at Regional plan for areal og transport bidrar lite til å nå målet om at all vekst i persontransporten i byene i Akershus og i Oslo skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det betyr samtidig at planen i liten grad vil bidra til å nå et mål om for eksempel 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030 og nær nullutslippsnivå i 2050 (lavutslippssamfunnet). Det må tas forbehold om at modellen RTM 23+ per i dag er utilstrekkelig når det gjelder å modellere faktiske virkninger av endret arealstrategi og bedret kollektivtilbud. Den regionale areal- og transportplanens tiltak legger til rette for å kunne oppnå større reduksjoner i trafikkarbeidet, fordi en god arealpolitikk og godt utbygd kollektivtilbud gir færre ulemper ved innføring av restriktive tiltak overfor bilbruk. Planen skal også bidra til å løse en rekke andre utfordringer, for eksempel for høye støynivåer og dårlig lokal luftkvalitet. TØI s modellberegninger indikerer at Regional plan er nødvendig for at potensialet i areal- og kollektivtiltakene skal bli utløst og målet om nullvekst i persontransport med bil og de ulike miljømålene skal nås Tiltak: Innfasing av kjøretøy med nullutslippsteknologier Veksten i trafikkarbeidet i Akershus har vært og er høy. Uansett hvor sterke tiltak som settes inn for å dempe veksten og til og med forsøke å redusere trafikkarbeidet med bil, så vil dette alene ikke være tilstrekkelig til å nå et lavutslippssamfunn (1-1,5 tonn utslipp per person) innen Det er også nødvendig med store endringer og omlegginger til teknologier med null eller svært lave klimagassutslipp i transportsektoren. TØI har utviklet to teknologiscenarier Trendbanen og Ultralavutslippsbanen. Trendbanen er en referansebane for sannsynlig innfasing av lav- og nullutslippsteknologier gitt dagens nasjonale virkemidler og ambisjoner. Ultralavutslippsbanen illustrere hvilken innfasingstakt og omfang av endringer som er nødvendig for å oppnå et lavutslippsmål i 2050 (tilnærmet null). Trendscenariet (referanseutvikling) eksisterende virkemidler og rammebetingelser Basert på eksisterende virkemidler er det estimert at andelen null- og lavutslippskjøretøy vokse fordi det kommer stadig flere og billigere kjøretøy på markedet i dette segmentet. I scenariet er det forutsatt: Null- og lavutslippskjøretøyandelen øker slik at drivstofforbruket per kjøretøykilometer antas å gå langsomt ned, med 0,25 prosent per år for personbiler, 0,37 prosent per år for varebiler og 0,13 prosent per år for tyngre godsbiler. Ladbare hybridbiler er i framskrivingen antatt å ha 40 prosent lavere drivstofforbruk enn tilsvarende bensin/dieselbiler. Hybrider uten lademulighet er forbedringen satt til 20 prosent lavere drivstofforbruk enn tilsvarende bensin/dieselbiler. Indirekte CO 2 utslipp fra batteri og hydrogendrevne kjøretøy er satt til null (inkluderes ikke i direkte utslippsberegninger som her, men inkluderes ved livssyklusberegninger (LCA) for kjøretøy). Ultralavutslippsutvikling forutsatte teknologi- og drivstoffendringer Ultralavutslippsbanen er konstruert for å nå mål i nasjonal sammenheng 1 : Nullutslippspersonbiler: I 2025 skal praktisk talt alle nye personbiler være nullutslippsbiler (batterielektriske eller hydrogendrevne). 1 Innfasing er hentet fra Vedlegg 1 til grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan (NTP) for (Transportetatene 2016) 12

14 Hybridpersonbiler i det fossile markedet: Fram til 2025 skal hybridbilene ha overtatt det alt vesentlige av markedet fra rene bensin- og dieselbiler. Nullutslippsvarebiler: Samtlige nye varebiler skal fra 2030 skal være enten batterielektriske eller hydrogendrevne. Nullutslippsbybusser: Samtlige nye bybusser skal være batteri- eller hydrogendrevne fra Nullutslippslangdistansebusser: De nye langdistansebussene skal for 75 prosents del være batterieller hydrogendrevne fra Hybridlastebiler: Mellom 2018 og 2030 skal andelen hybridiserte nye lastebiler øke fra 1 til 50 prosent av alle lastebiler utstyrt med forbrenningsmotor. Nullutslippslastebiler: Halvparten av de nye lastebilene skal være batteri- eller hydrogendrevne fra Kjøretøyenes gjennomsnittlige klimagassutslipp per kjt.km er beregnet å utvikle seg i de to scenariene som vist i Tabell 2-1. Scenariene inneholder ikke virkningen av innfasing av biodrivstoff. Virkningen av biodrivstoff er beskrevet i eget delkapittel, kapittel Personbilenes spesifikke utslipp er også vist i Figur 2-5 hentet fra Kjøretøyparkens utvikling og klimagassutslipp, framskrivinger med modellen BIG (TØI rapport 1518/2016). Den totale effekten av scenariene implementert i Akershus er beskrevet nedenfor og vist i Figur 2-6 og Figur 2-7. Tilleggseffekten av innfasing av biodrivstoff er vist i Figur 2-10 og Figur Tabell 2-1: Kjøretøyenes gjennomsnittlige klimagassutslipp per kjt.km beregnet for de to scenariene Trend og Ultralavuslipp. Scenariene inneholder ikke virkningen av innfasing av biodrivstoff. Personbilparkens spesifikke utslipp (lette kjøretøy i gjennomsnitt) Referansebanen (angitt som trend i figur fra TØI) g CO 2-ekv. per kjøretøykm Utralavutslippsbanen Godsbilparkens spesifikke utslipp (tunge kjøretøy i gjennomsnitt) Referansebanen (angitt som trend i figur fra TØI) g CO 2-ekv. per tonnkm Utralavutslippsbanen

15 Figur 2-5: To teknologiske utviklingsbaner for personbilparken fra , CO2-utslipp per kjt.km. Ikke forutsatt innfasing av biodrivstoff. Kilde: TØI, Scenariene er utviklet for Norge men kan anvendes på Akershus uten større justeringer blant annet fordi strukturen i trafikkarbeidet i Akershus er tilnærmet det som er gjennomsnittet for Norge. Figur 2-6 og Figur 2-7 viser virkningene av de to teknologiscenariene for Akershus. Utgangspunktet er referanseutviklingen i trafikkarbeid (dvs. grunnprognosen fra NTP ~ Alternativ 1 i regional plan), dvs. uten virkningene av tiltakene anbefalt i regional plan for areal og transport. Beregningene viser at trendalternativet gir, sammenlignet med utslippsnivået i 2015, en klimagassreduksjon på ca 17 prosent i 2030 og ca 34 prosent i Sammenlignet med utslippsnivået i 1991 så er dette imidlertid en økning på 15 prosent eller ca 0,15 mill tonn CO2-ekv. i 2030 og bare 10 prosent reduksjon eller ca 0,1 mill tonn CO2-ekv. i Ultralavutslippsalternativet gir sammenlignet med utslippsnivået i 2015, en utslippsreduksjon ca 40 prosent i 2030 på og ca 90 prosent i Sammenlignet med utslippsnivået i 1991 er beregnet utslippsreduksjon ca 20 prosent eller 0,19 mill tonn CO2-ekv. i 2030 og ca 90 prosent eller 0,85 mill tonn CO2-ekv. i Det er viktig å være klar over at Ultralavutslippsbanen er konstruert for å nå målet om et tilnærmet nullutslippssamfunn i 2050 og det er ikke gjort vurderinger av hvilke virkemidler som må til for å oppnå disse endringene. 14

16 Framskrivningav klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus forutsatt teknologiscenariet Trend (TØI, 2016) I alt Lette Tunge Figur 2-6: Framskrivninger av CO2-utslipp fra veitrafikken i Akershus fylke. Kilde: Vista Analyse og Civitas, basert på tall fra grunnprognosene i Nasjonal transportplan og TØIs scenarie Trend Framskrivningav klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus forutsatt teknologiscenariet Ultralavutslipp (TØI, 2016) I alt Lette Tunge Figur 2-7: Framskrivninger av CO2-utslipp fra veitrafikken i Akershus fylke. Kilde: Vista Analyse og Civitas, basert på tall fra grunnprognosene i Nasjonal transportplan og TØIs scenarie Ultralavutslipp 15

17 2.4.3 Tiltak: Innfasing av biodrivstoff Biodrivstoff (biodiesel, biogass, etanol, mv.) er klimanøytralt i bruk med dagens beregningsmetoder. Forbrenning av biodrivstoff gir også CO2-utslipp, men utslippet gir ikke nytt tilskudd av CO2 til atmosfæren fordi det relativt kort tid i forkant er tatt opp gjennom plantenes vekst. Økt bruk av biodrivstoff til substitusjon for fossile drivstoff gir derfor store klimagassreduksjoner. For nærmere drøfting vises det til Konsekvensutredning av ILUCdirektivet og opptrapping til 20% biodrivstoff i 2020 (Miljødirektoratet, 2017). I de videre beregninger av utslippsvirkninger av innfasing av biodrivstoff i kjøretøyparken i Akershus anses bruk av biodrivstoff som utslippsfritt (null klimagassutslipp). Innfasing av biodrivstoff er beregnet kun som substitusjon av diesel, beregningene er overført fra TØIs nasjonale scenarier til Akershus. Hvor mye biodrivstoff som kan fases inn er da bestemt av hvor mye diesel som er igjen etter at lav- og nullutslippsteknologier er faset inn i scenariene Trend- og Ultralavutslipp. Figur 2-8 og Figur 2-9 viser utviklingen i andelene av ulike drivstoff i de to scenariene (nasjonale tall). Innfasingen av biodiesel som substitusjon for diesel kan så varieres mellom 0 og 100 prosent av den dieselandelen som er vist i figurene. Omsetningskravet for biodrivstoff er i dag en andel på 7 prosent av samlet omsetning for bensin og diesel. Opptrappingsplanen vedtatt i statsbudsjettet for 2017 innebærer at omsetningskravet for biodrivstoff økes til 20 prosent i (Miljødirektoratet, 2017) Figur 2-8: Utviklingen i andelene(gwh) av ulike drivstoff i de trendscenariet (nasjonale tall) Kilde: TØI rapport 1518/

18 Figur 2-9: Utviklingen i andelene (GWh) av ulike drivstoff i de Ultralavutslippsscenariet (nasjonale tall) Kilde: TØI rapport 1518/2016. Beregnet effekt av implementering av scenariene i Akershus Figur 2-10 og Figur 2-11 viser utslippsvirkningen i Akershus av innblandingsandel på som gradvis økning fra 20 til 100 prosent i begge scenariene. Innfasing av biodrivstoff i trendscenariet viser at dette til en viss grad kompensere for mindre innfasing av andre null- og lavutslippsteknologier. Ved innfasing av biodrivstoff med trendscenariets teknologisammensetning så oppnås det en ekstra utslippsreduksjon i 2030 på i underkant av 30 prosent eller 0,3 mill tonn CO2-ekv.. Samlet gir teknologi + biodrivstoff en utslippsreduksjon på ca 20 prosent sammenlignet med 1991-nivå, dvs. ca 0,16 mill tonn CO2- ekv. lavere utslipp enn i I 2050 bidrar biodrivstoff med en ekstra utslippsreduksjon på ca 65 prosent eller 0,6 mill tonn CO2-ekv. Samlet gir teknologi + biodrivstoff en utslippsreduksjon på ca 70 prosent sammenlignet med 1991-nivå, dvs. nesten 0,7 mill tonn CO2-ekv. lavere utslipp enn i Resterende utslipp skyldes noe gjenværende bensinbruk i hybridteknologier. I Ultralavutslippsscenariet oppnås nullutslippsnivå i 2050, dvs. en utslippsreduksjon på litt mer enn 0,95 mill tonn CO2-ekv. sammenlignet med 1991-nivå. 17

19 Figur 2-10: Utslippsvirkningen (1000 tonn CO 2-ekv. på y-aksen) av innblanding/bruk av biodiesel. Andelen økes gradvis fra 20 i 2020 til 100 prosent i Teknologiscenariet Trend ligger til grunn. Resterende utslipp skyldes noe gjenværende bensinbruk i hybridteknologier. Kilde: Civitas og Vista basert på TØI rapport 1518/ Framskrivning av klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus forutsatt teknologiscenariet Trend Sum alle kjøretøy Med 20 til 100% biodiesel Framskrivning av klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus forutsatt teknologiscenariet Ultralavutslipp Sum alle kjøretøy Med 20 til 100% biodiesel Figur 2-11: Utslippsvirkningen (1000 tonn CO 2-ekv. på y-aksen) av innblanding/bruk av biodiesel. Andelen økes gradvis fra 20 i 2020 til 100 prosent i Teknologiscenariet Utralavutslipp ligger til grunn. Kilde: Civitas og Vista basert på TØI rapport 1518/

20 2.4.4 Tiltak: Innfasing av biogass produsert på lokale råstoff Denne tiltaksbeskrivelsen viser hva som er mulig å oppnå av produksjon av biodrivstoff basert lokale råvarer. Utslippseffektene av innfasingen i bilparken er inkludert i det som er beskrevet ovenfor. Potensial for biogassproduksjon i Oslo og Akershus samt utslippseffekten hvis dette erstatter dieselbruk. I Oslo og Akershus er det et teoretisk biogasspotensial for matavfall i 2030 på 180 GWh, og i underkant av 60 GWh fra husdyrgjødsel. Det er beregnet en økning på 12 GWh fra avløpsslam. Dette gir til sammen et potensial på ca 250 GWh i (Markedsrapport Biogass i Oslofjordregionen. Rambøll ) Til sluttbruker kan biogassen enten leveres som biometan via rørnett, som komprimert biogass (CBG) eller flytende biogass (LBG). Komprimering og flytendegjøring av biometan representerer transport- og lagringsfordeler sammenlignet med biometan i naturform. Sammenlignet med diesel inneholder gass mindre energi per volumenhet. En liter diesel har samme energiinnhold som 4,3 liter CBG eller ca. 1,6 liter LBG. Utslippsreduksjon ved bruk til drivstoff Ruter har stipulert at de har behov for ca 170 GWh allerede i 2020 noe økende fram til Den resterende delen på 80 GWh biogass kan anvendes i Akershus til egne kjøretøy, renovasjonsbiler eller tyngre kjøretøy som trafikkerer i fylket. Godsbiler (små og store lastebiler) registret i Akershus tilbakela i 2016 ca millioner kjt.km. 80 GWh biogass tilsvarer om lag 8 mill.liter diesel. Potensiell klimagassreduksjonen vil være om lag tonn CO2-ekv. Utslippet er om lag 2,66 kg CO2-ekv./liter diesel. Dette er tilstrekkelig til å et trafikkarbeid på ca mill. kjt.km med buss/lastebil per år. Forbruk på ca 0,4 liter per kjt.km. Biogasspotensialet på 80 GWh kan bidra til å dekke ca 1,5 prosent av forbruket i små og store lastebiler registrert i Akershus. Hele produksjonspotensialet på 250 GWh biogass tilsvarer ca 25 mill liter diesel. Det er tilstrekkelig til å dekke ca mill kjt.km med tunge kjøretøy. Dette er imidlertid kun 4-5 prosent av det totale trafikkarbeidet busser og lastebiler registrert i Akershus utførte i Akershus fylke i Lokal produksjon av biogass er derfor langt fra tilstrekkelig til å dekke framtidig behovet for biodrivstoff i fylket Tiltak: Introduksjon av selvkjørende biler. Mange utviklingstrekk de siste årene, etter at rapporten fra arbeidet med Klimakur2020 og Kunnskapsgrunnlaget for lavutslippssamfunnet ble levert, har relevans for arbeidet med utslipp i transportsektoren. Mange vil hevde at andelen elbiler i den norske bilparken er et eksempel på dette. Vi skal likevel løfte frem et helt annet perspektiv en mulig utvikling med ringvirkninger som lett kan undervurderes. 19

21 De siste årene har selvkjørende biler blitt testet og demonstrert i flere land. Mercedes og Google er eksempler på at både etablerte og nye markedsaktører engasjerer seg på dette feltet. Tesla har loggført mer enn 500 millioner km med autopilot aktivert 2, og data herfra indikerer at ulykkesrisikoen kan reduseres betydelig i fremtiden. En rask utvikling av teknologiene på dette området også i de neste årene kan nærmest tas for gitt, men for at de skal tas i bruk må også lovverk, standarder og rammebetingelser forøvrig endres og tilrettelegge for dette formålet. Det vil føre for langt å drøfte alle sider ved en slik utvikling her, og vi nøyer oss med å peke på noen av de utfordringene og mulighetene kommunesektoren kan komme til å stå overfor, kanskje mye raskere enn mange har ventet: Utgangspunktet er at selvkjørende biler kan: holde liten avstand til foranliggende biler være førerløse Disse egenskapene virker trivielle, men kan kanskje gi omfattende virkinger for hele veisektoren, og for konkurranseforholdet mellom veitransport og andre transportformer: Bedre utnyttelse av veienes kapasitet. Vei-investeringer som foretas nå, kan vise seg å være unødvendige i fremtiden. Revolusjonerer godstransporten? Førerløs godstransport vil ha en hel annen kostnadsstruktur enn transport med fører. Tidskostnadene blir lavere (høy hastighet blir mindre verdifull ), og med lavere hastighet kan transporten foregå med lavere energiforbruk, mindre støy og redusert veislitasje. Opphold underveis vil ha en lavere kostnad, slik at barrierene for lading/fylling vil bygges ned. Arbeidstidsbestem-melsene får mindre betydning for når det kjøres og hvordan etappene fordeles, slik at godstransporten i større grad kan foregå når veiene ellers belastes lite. Førerløse biler kan deles med andre, og grensene mellom privat- og kollektivtransport blir mindre tydelige. Her kan kjøretøyteknologiene møte delingsøkonomien, med mangfoldige og omfattende virkninger. Enklere energiomlegging i veisektoren? Lavere tidskostnader, mer flyt i trafikken og bedre utnyttelse av alle kjøretøytyper vil generelt gi større muligheter for andre/fornybare energibærere og reduserte utslipp per kjøretøykm. Lavere priser trafikkeksplosjon? De direkte kostnadene forbundet med veitransport kan bli betydelig lavere enn de er i dag. Hvis det ikke tas i bruk virkemidler for å regulere trafikken, f eks dynamisk veiprising, vil lave priser kunne gi betydelig vekst i etterspørselen og det samlede omfanget av veitransport. Samlet sett vil en introduksjon av selvkjørende biler kunne representere både store muligheter og store utfordringer for: Utvikling og drift av kollektivtransport Investering og drift av veier Planarbeid og arealforvaltning Innkjøp/anskaffelser Samarbeid på regionalt og nasjonalt nivå. Utslippseffekten av tiltaket er ikke kvantifisert og er ikke inkludert i framskrivningene Tiltakskostnader kostnadseffektivitet Tiltakskostnader for teknologi og drivstoff Tiltakskostnader er i hovedsak hentet fra Miljødirektoratets Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunnet. Disse er gjentatt i transportetatenes Nasjonale transportplan for

22 perioden , vedlegg 1. Det foreligger så vidt vi kjenner til ingen bedre nasjonal gjennomgang av merkostnader ved overgang til nye lav- og nullutslippsteknologier samt fornybare drivstoff. Framskrivning og estimert tiltakspotensial baserer seg på overføring av funn i tidligere analyser. Det synes som om Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunnet (Miljødirektoratet, 2015) er den studien som blir hyppigst anvendt som referanse til kostnadsestimater. Nedenfor er det vist eksempler på kostnader fra denne studien. Det er ikke foretatt egne og nye kostnadsberegninger i denne utredningen. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (Miljødirektoratet, 2015) presenterer tre tiltakspakker for transportsektoren. Pakke 1 inneholder tiltak som har relativ lav kostnad (< 500 kr/tonn CO 2 -ekv.) og er relativt enkle å gjennomføre. Pakke 2 inneholder tiltak som kan gi en reduksjon på inntil 7,7 mill. tonn CO 2 -ekv. med en kostnad i intervallet kr/tonn CO 2-ekv. som er mer krevende å gjennomføre enn de som ligger inne i pakke 1. Pakke 3 inneholder i tillegg dyre tiltak (> kr/tonn CO 2 -ekv.) som kan være krevende å gjennomføre. Det er kun den mest omfattende og dyreste tiltakspakken som vil gi tilstrekkelig utslippsreduksjon i 2030 til å oppnå nasjonale målsetninger. Tabell 2-2: Tiltakskostnader fra Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling og Vurderinger av biodrivstoff i transportsektoren. Tiltak, virkemidler, effekter og kostnader i 2020 og 2030 (insa, 2009). Angitte innfasing er fra denne studien og har ikke sammenheng med eller er sammenlignbar med innfasingen forutsatt i denne rapporten som er hentet fra TØI, Teknologitiltak - kjøretøy Hybridbiler. Fra og med 2016 til 2025 øker salget av hybridbiler lineært fra 15% til 100% av fossile biler. El- og hydrogen personbiler: 100% av nybilsalget i 2025 er el- og hydrogenbiler (nullutslippsbiler) El- og hydrogen varebiler: 100% av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogenbiler (nullutslippsbiler). El- og hydrogen Bybusser: 100% av nybussalget i 2025 er el- eller hydrogenbusser (nullutslippsbiler). El- og hydrogen Langdistansebusser: 75 % av nybussalget i 2030 er el- eller hydrogenbusser (nullutslippsbiler). Hybride lastebiler. Fra og med 2018 øker salget av hybride lastebiler lineært fra 1 % til 50 % av de fossile lastebilene. El- og hydrogen lastebiler: 50 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogendrevne (nullutslippsbiler). Kostnadseffektivitet kr / CO 2-ekv < < Drivstofftiltak - kjøretøy Biodrivstoff til vegtransport: +40 prosent av resterende fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff i Biodrivstoff til andre mobile. Innblanding av 20 % biodrivstoff i andre mobile kilder i (>1500 i 2010) < 500 i 2030 (>1500 i 2010) < 500 i Insa (2009) estimerte en tiltakskostnad for 2.generasjons biodrivstoff på mer enn 1500 kr/tonn i 2010, avtagende til under 500 kr/tonn fram mot Kostnadseffektiviteten er avhengig av oljeprisnivået og produksjonskostnaden for biodrivstoff. I Regjerings konsekvensutredning av innfasing av større andeler biodrivstoff (Miljødirektoratet, 2015) er anslagene fra Insa (2009) anvendt. 21

23 Tiltakskostnader for areal og transporttiltak Regional plan for areal og transport samt Oslo Navet er begge planer som fokuserer på tiltak og virkemidler som skal påvirke de reisende til å velge de mest klimaeffektive transportmidlene og preferanser for lokalisering av bolig og næring. Klimakur2020, viser anslåtte samfunnsøkonomiske nettokostnader per tonn reduserte klimagassutslipp for tiltak som gir endret transportmiddelfordeling og potensielt redusert transportomfang. Flere av tiltakene som er innrettet mot å utnytte eksisterende infrastruktur mer optimalt er estimert til å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, opp til kr i gevinst per reduserte tonn CO2-ekv. Mens store infrastrukturtiltak på jernbane har relativt høy kostnad per redusert utslipp, ved 2030 horisonten ca kr i tap per reduserte tonn CO2- ekv. Beregningsresultatene er usikre, har høy usikkerhet. For flere av tiltakene er det forutsatt restriktive virkemidler mot vegtrafikken i form av økte drivstoffavgifter, differensierte kjøretøyavgifter ved kjøp, differensierte bompengesatser for bruk av veiene eller lignende. Tiltakene gir både en direkte utgift for enkelte trafikanter, gevinster for andre trafikanter, direkte inntekt til stat, fylke og kommune og nytteeffekter i form av blant annet bedre luftkvalitet. I KVU Oslo-Navet er ble det foretatt en gjennomgang av anbefalt konsept og virkningen på effektmål/krav med og uten målrettet trafikantbetaling. Se tabellen nedenfor. Konklusjonen er at anbefalt konsept lykkes bedre og det gir større sannsynlighet for måloppnåelse med målrettet trafikantbetaling, enn uten. Med målrettet trafikantbetaling menes elektronisk veiprising, f.eks. GPS-basert, der man betaler for distansen man kjører på veiene ikke bare når man passerer en bomstasjon. Trafikantbetalingen kan da rettes inn mot å oppnå fastsatte mål om nullvekst i personbiltrafikken og bedret framkommelighet for næringstransport. Prisene avhenger og differensieres etter tid, sted, kø og miljø. I KVU Oslo- Navet anbefales det å utrede et system for målrettet trafikantbetaling sett i sammenheng med de areal- og transporttiltak som samlet sett er nødvendig for å nå målene. 22

24 3 Tiltak: Stasjonær forbrenning 3.1 Hovedfunn: Framskrivning av klimagassutslipp med effekt av tiltak fram til 2050 Utslippskildene innenfor kategorien stasjonær forbrenning er knyttet til formålene oppvarming av bygninger samt energiforsyning og prosessvarme i industrien. Med bygninger menes boliger(husholdninger), kontorbygg, andre næringsbygg, landbrukets bygningsmasse, bygninger i industri og bergverk. Kjennetegnet for denne kategorien er at forbrenningen skjer i anlegg som er fast geografisk lokalisert. Klimagassutslippene stammer fra forbrenning av fossil olje, gass og parafin. Metanutslipp fra vedfyring inngår også i utslippene. I 2015 var klimagassutslippene redusert med 65 prosent sammenlignet med Utslippene var i 2015 ca tonn CO2-ekv, mens de i 1991 var ca tonn CO2-ekv. Med forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i husholdninger og som grunnlast i yrkesbygg anslås utslippene å bli redusert til ca tonn CO2-ekv. i 2020, dvs. 80 prosents reduksjon fra Dette er lagt inn i referansebanen. Forbudet, vedtatt i juni 2017, ble utvidet til også å omfatte mineralolje til spisslast i yrkesbygg. Dette inngår ikke i referansebanen men inngår i et av tiltakene (dette ble gjort før forskriften ble vedtatt). Med gjennomføring av tiltak ut over det som er lovpålagt er det estimert en reduksjon på rundt tonn, dvs. til et utslippsnivå på ca tonn CO2-ekv i Det er en reduksjon på ca % sammenlignet med 1991-nivå. Tallene er beheftet med usikkerhet. Fram mot 2050 antas det at utslippet går mot tilnærmet null. Endret virkemiddelbruk, for eksempel utvidet forbud mot bruk av fossil energiforsyning, vil redusere utslippene raskere og et fossilfritt 2050 er absolutt mulig. Tabell 3-1: Tiltak rangert etter antatt tiltakskostnad angitt som kostnadseffektivitet Tiltak Kostnadseffektivitet Utslippsreduksjon kr / CO 2-ekv i tonn i 2030 Referanse Energiledelse Lønnsomt.. Ikke kvantifisert utslippsreduksjoner Energiomlegging i egne Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030, skolebygg Kunnskapsgrunnlag for < lavutslippsutvikling, M , Miljødirektoratet Utbygging av fjernvarme i Klima og energiplan for Akershus Akershus Ikke kvantifisert utslippsred. Utfasing av fossil naturgass til oppvarming av bygg Konvertering fra fossile kilder til fornybar energi i industri og bergverk Konvertering fra fossile kilder til fornybar energi i landbruket Konvertering fra fossile kilder til fornybar energi i bygg- og anleggsnæringen.. = ikke kjent Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030, Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling, M , Miljødirektoratet Antatt samme kostnad som utfasing spisslast. Dette er forbrenning til prosessvarme, men ikke prosessutslipp Antatt kost. som for industri og bergverk

25 Akershus fylke: Utslippsutvikling stasjonær forbrenning - oppvarming av bygg og energiproduksjon (fjernvarme) = indeks 1,0 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 MÅL-tidligere: Stasjonær forbrenning Stasjonær forbrenning inkl. energiforsyning (fjernvarme) Framskrivning stasjonær forbrenning - tiltaksbane 0,34 MÅL-nåværende: Stasjonær forbrenning Framskrivning stasjonær forbrenning - referansebane Lineær trendframskrivning 0, Figur 3-1: Klimagassutslipp stasjonær forbrenning historiske utslipp, estimert referansebane og tiltaksbane til 2030, stipulert videre fram til Utslippsutvikling og lineær trendframskrivning I 2015 var klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning ca tonn CO2-ekv. Det var ca 6,5 prosent av samlet klimagassutslipp innenfor fylkets grenser. Utslippene er redusert med ca 65 prosent fra 1991 til Fordelingen mellom ulike delkilder er vist i Figur 3-2. Det forventes en ytterligere reduksjon framover til 2030 og 2050 som følge av allerede vedtatt politikk og virkemiddelbruk. Utviklingen fra 1991 til 2015 og en trendforlenging er vist i Figur 3-3. Oppvarming i husholdninger og andre næringer Klimagassutslipp i Akershus fra sektoren oppvarming i andre næringer og husholdninger var i 2015 ca tonn CO2-ekv. eller ca 4 % av totalt utslipp i Akershus. SSBs statistikkgrunnlag gir ikke tilgang til å dele utslippet på fylkesnivå mellom husholdning og næring, eller mellom ulike utslippskilder som fyringsolje, gass og ved. Det antas at fordelingen av utslipp på husholdning og næring på landsbasis vil gi en pekepinn på størrelsesorden av utslippskilder også for Akershus, selv om den ikke vil bli nøyaktig den samme. På landsbasis sto utslipp fra husholdningene i 2015 for 40 % av utslippene, tjenesteytende næringer sto for 42 %, bygg- og anleggsvirksomheten 12 % og primærnæringene 6 %. 24

26 I husholdningene sto følgende energiprodukter for de største utslippspostene på landsbasis i 2015: Ved (metan) sto for 38 % av utslippene, diesel, gass og lett fyringsolje 30 % og parafin/bensin sto for 18 %. For tjenesteytende næringer er lett fyringsolje den største utslippskilden for oppvarming på landsbasis i 2015 med 75 %, fulgt av gass med 15 %. Denne fordelingen er anvendt som grunnlag for en grov estimering av effektene av tiltakene. Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Klimagassutslipp i Akershus fra sektoren Industri og bergverk stasjonær forbrenning var i 2015 ca tonn CO2-ekv. eller ca 2,5 % av totalt utslipp i Akershus. Utslipp fra stasjonær forbrenning i industri og bergverk har hatt en betydelig nedgang fra 1991, selv om den har vært noe mindre enn nedgangen i utslipp fra husholdninger og andre næringer. Utslippsnivået for disse to kildegruppene begynner nå å nærme seg hverandre. Energiforsyning Utslipp fra energiforsyning var tilnærmet neglisjerbart i 2015 med tonn, 0,2 prosent av totalutslippet. Dette er bruk av mineralolje og fossil naturgass som spisslast og støttebrensel i fjernvarmeanlegg i Akershus. Det forventes ikke at utslipp av klimagasser vil øke i årene framover selv om det kan bli en vekst i lokal energiproduksjon. Årsaken er blant annet pågående utredning om å utvide forbudet mot mineralolje og en forventning om at all ny lokal energiproduksjon vil være 100 prosent fornybar. Utslipp stasjonær forbrenning - Akershus (1000 tonn CO 2-ekv. ) Industri og bergverk stasjonær forbrenning Sum stasjonær forbrenning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Energiforsyning tonn CO2 -ekv Figur 3-2: Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning i Akershus, historiske tall fordelt på kildegrupper. 25

27 Akershus fylke: Utslippsutvikling stasjonær forbrenning - oppvarming av bygg og energiproduksjon (fjernvarme) = indeks 1,0 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 MÅL-tidligere: Stasjonær forbrenning Stasjonær forbrenning inkl. energiforsyning (fjernvarme) 0,34 MÅL-nåværende: Stasjonær forbrenning Lineær trendframskrivning 0, Figur 3-3: Utslippsutviklingen historisk med trendforlengelse til Statlig politikk - forutsetninger og rammebetingelser Utviklingen i klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning er i stor grad styrt av lover og forskrifter. I henhold til gjeldende byggeteknisk forskrift (TEK) er det ikke tillatt å installere nye varmeanlegg for fossile brensler. Nye bygg vil dermed få en varmeforsyning uten utslipp fra stasjonær forbrenning. Regjeringen innfører forbud mot bruk av mineralolje (fyringsolje og parafin) til oppvarming av boliger, offentlige bygg og næringsbygg (yrkesbygg) fra (Forskrift vedtatt ). Forbudet gjelder både hovedoppvarming (grunnlast) og tilleggsoppvarming (spisslast). Regjeringen sender i tillegg på høring et forslag om å forby bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende Hvordan kan de ulike aktørene bidra med virkemidler og gjennomføring? De ulike aktørene fra offentlig til private kan på ulike måter bidra til utslippsreduksjonene. Nedenfor er det gitt noen eksempler. Staten Ytterligere forbud mot fossile brensler, dvs. også for olje som spisslast, fossil gass, i landbruk og prosessvarme til industriproduksjon. Fortsatt økonomiske virkemidler gjennom Enova. 26

28 Utfasing i egne bygg, i den grad det ikke er gjennomført allerede. Etterspørre fossilfri byggeplass. Fylkeskommunen Utfasing i egne bygg, i den grad det ikke er gjennomført allerede. Etterspørre fossilfri byggeplass. Kommunene Utfasing i egne bygg, i den grad det ikke er gjennomført allerede. Etterspørre fossilfri byggeplass. Private aktører Agerer i hht. den til en hver tid gjeldende virkemiddelstruktur. Utfasing i egne bygg og anlegg, i den grad det ikke er gjennomført allerede. 27

29 3.4 Tiltaksanalyse for stasjonær forbrenning i Akershus Tiltaksgjennomgangen baserer seg på nasjonale analyser og kjente tiltak innen stasjonær forbrenning Tiltak: Energiomlegging i egne skolebygg. Dette tiltaket er allerede gjennomført i Akershus. Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Påvirker en liten del av utslipp fra stasjonær energibruk i fylket. Det er ikke estimert hvor stor andel. Gir virkning på direkte utslipp fra egen bygningsmasse. Kan medføre noe økte indirekte utslipp, men vil gi besparelse samlet sett. Nye energiforsyningssystemer kan også gi en enøkeffekt. Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Konvertering fra olje til fornybar energiforsyning. Kostnader og utslippseffekter Under 500 kr pr. tonn CO 2-ekv. Klimagasseffekten av tiltaket i Akershus er ikke estimert allerede gjennomført Tiltaket forventes å gi redusert utslipp av NO x, men at utslippet av PM 10 vil få en marginal økning ved overgang til bioenergi. Tiltaket kan føre til raskere oppgraving av gamle oljetanker, og dermed til redusert risiko for forurensning av grunnen. Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Offentlig tilskudd. Enova. I Akershus er det gjennomført et femårig Enova-prosjekt fram til og med Prosjektet er foreløpig ikke evaluert og resultatene ikke kjent. Det kan være aktuelt med en videreføring av prosjektet. Mulige barrierer: Manglende lønnsomhet Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: Fra Klima og energiplan for Akershus Tiltak S1. Status: Gjennomført og videreføres Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030, Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling, M , Miljødirektoratet 28

30 3.4.2 Tiltak: Utbygging av Fjernvarme i Akershus. Ytterligere utbygging. Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Oppvarming av rom og tappevann i alle typer bygg all stasjonær energibruk til oppvarmingsformål Dersom fjernvarme fra fornybare kilder erstatter olje eller gass i eksisterende bygg, vil tiltaket gi en reduksjon i direkte utslipp. Dersom fjernvarme fra fornybare kilder benyttes i nybygg vil ikke tiltaket ha noen virkning på direkte utslipp fordi byggteknisk forskrift har forbud mot nye varmeinstallasjoner for fossilt brensel. Fjernvarme vil da kun erstatte andre fornybare energikilder. Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Større fjernvarmeleveranse i form av nye anlegg eller utvidelse av eksisterende. Delmål: utbygging av 500 GWh fjernvarmeproduksjon i perioden Kostnader og utslippseffekter Ikke beregnet Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Mulige barrierer: Tiltaket er avhengig av marked/etterspørsel. Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: Fra Klima og energiplan for Akershus Tiltak S2. Status: Tiltaket er utredet men ikke gjennomført, pga. eksisterende produksjonskapasitet i Akershus allerede er større enn etterspørsel. 29

31 3.4.3 Tiltak: Utfasing av olje- og gass til oppvarming av de bygg og energiproduksjonsanlegg som er unntatt fra forskrift ( ) Konvertering fra fossile energikilder til fornybare alternativer vil gi direkte klimagassreduksjoner i Akershus. Det er fra juni 2017 innført forbud om bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger (forskrift). Dette er medtatt som en del av referansebanen. Forbudet er definert som følger: Denne forskriften gjelder for bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Unntatt fra bestemmelsene i denne forskriften er bruk av mineralolje i fjernvarmeanlegg med nominell termisk effekt fra og med 1 MW. Unntatt fra bestemmelsene i denne forskriften er bruk av mineralolje til oppvarming av: a) fritidsboliger og fyrstasjoner som ikke er tilkoblet strømnettet b) driftsbygninger i landbruket c) bygninger hvis hovedforma l med forbrenningsanlegget er a levere energi til fremstilling og/eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter d) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som ikke skal plasseres lengre enn 2 a r Tiltaket utfasing av olje- og gass til oppvarming av de bygg og energiproduksjonsanlegg som er unntatt fra forskrift om forbud mot mineralolje til oppvarming av bygninger ( ), vil redusere utslippet ytterligere. Regjeringen sendte den 15. juni 2017 på høring et forslag til tilleggsregulering som forbyr bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende. Videre vil regjeringen utrede mulighetene for reduksjon av utslipp fra gass til oppvarming av bygninger og reduksjon av utslipp fra bruk av mineralolje i fjernvarme til oppvarming av bygninger. Regjeringen skal også i løpet av 2017 utrede muligheten for å redusere eller fase ut bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørking ved bygge- og anleggsplasser. Utredningen vil belyse tilgjengeligheten av alternative energikilder og kostnadene og klimaeffekten av å ta i bruk disse. Arbeidet vil sees i sammenheng med regjeringens utarbeidelse av en handlingsplan for fossilfrie bygg- og anleggsplasser innen transportsektoren. 30

32 Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Alle bygg som er unntatt fra bestemmelsene i forskriften om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming: fritidsboliger og fyrstasjoner som ikke er tilkoblet strømnettet driftsbygninger i landbruket bygninger hvis hovedforma l med forbrenningsanlegget er a levere energi til fremstilling og/eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som ikke skal plasseres lengre enn 2 a r Bygg som bruker fossil gass som grunnlast og/eller spisslast til oppvarming. Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Installasjon av fornybar varmekilde, f.eks. i form av bioolje, biogass, elkjel, fjernvarme eller pellets. Det antas full utfasing i Kostnader og utslippseffekter kr pr. tonn CO 2-ekv. Det anslås et reduksjonspotensiale på ca tonn CO 2-ekv. for Akershus sammenlignet med dagens utslippsnivå. Det er stor usikkerhet knyttet til tallet. Det antas at tiltaket har liten effekt på utslipp av NO x og PM 10. Tiltaket kan føre til raskere oppgraving av gamle oljetanker, og dermed til redusert risiko for forurensning av grunnen. Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Mulige barrierer: Økonomiske tilskudd, f.eks. fra Enova. Beredskapshensyn Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030, Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling, M , Miljødirektoratet 31

33 3.4.4 Tiltak: Konvertering fra fossile kilder til fornybar energi i industri og bergverk Konvertering fra fossile energikilder til fornybare alternativer vil gi direkte klimagassreduksjoner i Akershus. Utslipp fra denne sektoren består både av fyring til oppvarming av bygg og produksjon av prosessvarme til industriproduksjon. Det er antatt at bygningsoppvarming (inkl. varmt tappevann) utgjør ca 25 % av utslippene i kildegruppen. Det varslede forbudet mot bruk av oljefyring (fossil energi) som grunnlast til oppvarming av bygg er medtatt som en del av referansebanen. Utfasing av fossilt brensel som går til prosessvarme, oljekjel til spisslast for bygningsoppvarming og utfasing av gasskjeler vil være et tiltak ut over det som omfattes av forbudet og inngår i referansebanen. Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Stasjonær forbrenning i industri og bergverk. Det er usikkert hvor mye av utslippet som vil bli omfattet av forbud mot oljefyring som grunnlast, og hvor stor del som primært er knyttet til prosess og ikke vil bli omfattet av det varslede forbudet. Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Installasjon av fornybar varmekilde, f.eks. i form av bioolje, biogass, elkjel, fjernvarme eller pellets. Kostnader og utslippseffekter kr pr. tonn CO 2-ekv. Utslippet fra Industri og bergverk - stasjonær forbrenning i Akershus var tonn CO 2-ekv. i Det er usikkert hvor stor del av dette utslippet som vil omfattes av det varslede forbudet mot fossil olje som grunnlast. Det kan grovt antas et potensiale for utslippsreduksjon på ca tonn CO 2-ekv. av dagens nivå. Det er ca 20 % reduksjon av samlet utslipp stasjonær forbrenning eller hele 55 % av utslippene fra stasjonær forbrenning i industri og bergverk. Det antas at tiltaket har noe effekt på utslipp av NO x og PM 10. Ved overgang til bioenergi vil utslippene av PM 10 øke. Tiltaket kan føre til raskere oppgraving av gamle oljetanker, og dermed til redusert risiko for forurensning av grunnen. Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Økonomiske tilskudd, f.eks. fra Enova. Fylkesbaserte eller kommunale tilskuddsordninger Mulige barrierer: Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: Høringsnotat om mulig forbud mot bruk av fossile brensler til oppvarming 32

34 3.4.5 Tiltak: Konvertering fra fossile kilder til fornybar energi i bygg- og anleggsnæringen Konvertering fra fossile energikilder til fornybare alternativer vil gi direkte klimagassreduksjoner i Akershus. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å forby bruk av mineralolje til midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende. Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Stasjonær forbrenning i bygg- og anleggsnæringen. Generatorer og varme i byggeprosess. Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Bruk av fornybar varmekilde, f.eks. i form av bioolje, biogass, fjernvarme eller elektrisitet fra nett. Kostnader og utslippseffekter Ikke vurdert Det er antatt et potensiale for utslippsreduksjon på ca tonn CO 2-ekv. Det antas at tiltaket har noe effekt på utslipp av NO x og PM 10. Ved overgang til bioenergi vil utslippene av PM 10 øke. Tiltaket kan føre til raskere oppgraving av gamle oljetanker, og dermed til redusert risiko for forurensning av grunnen. Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Lovpålegg gjennom forskrift Økonomiske tilskudd, f.eks. fra Enova. Krav fra byggherre om fossilfri byggeplass. Mulige barrierer: Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: 33

35 3.4.6 Tiltak: Konvertering fra fossile kilder til fornybar energi i landbruket Konvertering fra fossile energikilder til fornybare alternativer i landbrukets bygningsmasse vil gi direkte klimagassreduksjoner i Akershus. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å forby bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Stasjonær forbrenning i landbruk. Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Installasjon av fornybar varmekilde, f.eks. i form av bioolje, biogass, pellets. Installasjon av el-kjel vil også være å anse som en fornybar energikilde. Kostnader og utslippseffekter Trolig som for industri og bergverk, dvs kr pr. tonn CO 2-ekv. Det er antatt et potensiale for utslippsreduksjon på ca tonn CO 2-ekv. Det antas at tiltaket har noe effekt på utslipp av NO x og PM 10. Ved overgang til bioenergi vil utslippene av PM 10 øke. Tiltaket kan føre til raskere oppgraving av gamle oljetanker, og dermed til redusert risiko for forurensning av grunnen. Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Lovpålegg gjennom forskrift Økonomiske tilskudd, f.eks. fra Enova. Fylkesbaserte eller kommunale tilskuddsordninger Informasjon og opplæring Mulige barrierer: Ikke vurdert Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: (se øvrige tiltak mht. konvertering) 34

36 3.4.7 Tiltak: Energiledelse Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Gjennomføres på egen og ekstern bygningsmasse. Virker på både direkte og indirekte utslipp. Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Etablering (om nødvendig) av energioppfølgingssystemer, både i form av målere/overvåkningsutstyr og etablering av energiledelse i organisasjonen. Kartlegging av bygningenes forbruk og effektiviseringspotensial. Investering i energieffektiviseringstiltak. Kostnader og utslippseffekter Lønnsomt Energioppfølging gir erfaringsmessig besparelser på mellom 3 5 % i energibruken ved at feil i drift og tekniske anlegg avdekkes tidligst mulig. Ved investering i enkle, lønnsomme tiltak, kan man grovt anta at besparelsen øker til 5 10 %. Det er ikke vurdert i hvor stor utslippsreduksjon tiltaket gir. Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Kompetanseoppbygging, kompetansenettverk, Støtte/tilskudd/skattefradrag til energieffektiviseringstitak, Rutiner for å vurdere energieffektivitet når man rehabiliterer/utbedrer bygg. Mulige barrierer: Ikke vurdert Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: Enova m.fl. 3.5 Tiltak som vil gi indirekte utslippsvirkninger Følgende tiltak gir indirekte klimagassreduksjoner knyttet til bygg både stasjonær energibruk og materialbruk i bygningene: 1. Energieffektivisering som gir lavere bruk av fjernvarme, fjernkjøling og elektrisitet. 2. Valg av energikilder som gir lave indirekte utslipp. Bør vurderes for det enkelte prosjekt om det er varmepumper, flis, sol, etc., eller kombinasjoner av disse som gir det laveste utslippet. 3. Utarbeidelse av klimagassregnskap for byggeprosjekter gir ikke utslippsreduksjon i seg selv, men identifiserer de største utslippspostene slik at tiltak kan prioriteres. 4. Reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk i bygninger, ved å bruke materialeffektive bygningsformer/bærekonstruksjoner samt velge materialer med lave klimagassutslipp. 5. Øke bestillerkompetanse innen energieffektive løsninger, fornybar energiforsyning og materialvalg. Involvere driftspersonalet i planlegging av bygg for å utnytte deres kompetanse på byggtekniske løsninger. 6. Få frem gode eksempler på bygg med lave klimagassutslipp. Ikke bare bygg som har gjort «alt», men også «lavterskeltiltak»/delprosjekter som gir utslippsreduksjoner. 35

37 7. Ta i bruk Energisparekontrakter EPC: Byggteknisk forskrift sier at det er ikke tillatt å installere oppvarmingsløsninger basert på fossilt brensel. Det betyr at bruk av EPC ikke gir reduksjon i direkte utslipp fra nybygg, men det vil imidlertid kunne gi indirekte utslippsreduksjoner av redusert energibehov og levert energi. 8. Støtte til teknologiutvikling av fornybar energi: Må sees i sammenheng med strategi for næringsutvikling. Virkemidler som økonomisk tilskudd, eller å gi mulighet for uttesting på fylkeskommunens bygg. Effekten antas i hovedsak å komme på indirekte utslipp. 36

38 4 Tiltak: Avfalls- og avløpssektoren 4.1 Hovedfunn: Framskrivning av klimagassutslipp med effekt av tiltak fram til 2050 I 2015 var det beregnede utslippet ca tonn CO2-ekv fra energiforsyning (fossil olje og gass), mens diffust utslipp/lekkasje av deponigass (metan) var ca tonn CO2-ekv.. Deponigassutslippet utgjorde ca 4 prosent av totalt klimagassutslipp i fylket. Det er ikke avfallsforbrenning i Akershus. Det restavfallet som går til forbrenning sendes ut av fylket, enten til Oslo eller andre forbrenningsanlegg med energigjenvinning. Figur 4-1 viser de relative endringene fra og en trendforlengelse til 2030/2050. Muligheten for å utnytte gass fra deponier er blitt kraftig redusert pga forbudet mot deponering av organisk avfall. Uten tilførsel av nytt (lett nedbrytbart) organisk materiale vil gassdannelsen i deponiene avta. Det betyr at de diffuse utslippene av metan vil reduseres uansett om det gjennomføres tiltak eller ikke. Dette er bra og har vært hele begrunnelsen for forbudet mot ukontrollert deponering av våtorganisk avfall. Med samme takt i reduksjonen som for perioden vil utslippene av metan fra avfallsdeponier være 20 prosent lavere i 2020 enn i 2015 og 50 prosent lavere i 2030 uten ytterligere tiltak (business as usual, BAU). Framover mot 2050 vil reduksjonen avta og vi har antatt at den blir halvert fra 2030 til Denne utviklingen anser vi som referansebanen for utslippsutviklingen. I henhold til denne referansebanen vil denne kilden utgjøre ca 2,5 prosent i 2030 og en enda mindre andel i 2050 av totalutslippene. Det er ikke utredet nye tiltak for å redusere utslipp fra deponier, men allerede planlagte/utredede tiltak må gjennomføres og det må være et aktivt tilsyn og kontroll med tidligere gjennomførte tiltak (oksiderende overdekning av deponier, etc.) slik at det sikres at disse fortsatt virker etter hensikten. Andre tiltak (økt utsortering, avfall som ressurs, osv.) gir reduserte CO2-utslipp fra avfallssektoren. Økt utsortering av både plast og tekstiler kan gi reduserte utslipp også i de videre produksjonsprosessene til nye produkter, sammenlignet med nye råvarer. Denne gevinsten vil da imidlertid komme i andre sektorer (industri og bergverk) og/eller i andre land. Hvor stort potensial det er i for eksempel ytterligere utsortering av plast, og hvilke effekter det gir i form av reduserte utslipp, er usikkert og ikke kvantifisert her. Når det gjelder økt utsortering, ombruk og gjenvinning av andre materialer, vil utslippsgevinstene komme i den sektor som produserer disse nye produktene. I mange tilfeller vil reduksjonene komme andre steder enn i Akershus, både andre steder i Norge og i andre land. Økt utnyttelse av matavfall mv. til biogassproduksjon vil ikke gi reduserte utslipp av klimagasser i avfallshåndteringen ettersom alternativet til dette er forbrenning av matavfallet. Men hvis biogassen utnyttes til transportformål kan det gi utslippsreduksjoner i transportsektoren. 37

39 Det er også et klimamessig og økonomisk potensiale i utnyttelse av biorest/kompost som erstatning for torv eller kunstgjødsel. Utnyttelse av biogass og biorest fra avfallshåndtering bør ses i sammenheng med oppsamling og bruk av biogass og biorest fra avløpssystemet. Akershus fylke: Utslippsutvikling avfallsdeponier - utlekking av deponigass-metan = indeks 1,0 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 MÅL-tidligere: Avfallsdep inkl. forbrenning Avfallsdeponier (deponigass) Lineær trendframskrivning MÅL-nåværende: Avfallsdep inkl. forbrenning Referansebane avfallsdeponier (deponigass) 0,6 0,5 0,55 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 4-1: Utslippsutvikling fra 1991 til 2050 av forbrenning av avfall og deponigass samt diffuse utslipp av deponigass. I dag er det ikke forbrenning av avfall i Akershus. Restavfall til forbrenning går til andre fylker med forbrenningsanlegg med energigjenvinning som for eksempel Klemetsrud i Oslo. 4.2 Tiltaksanalyse for avfallsdeponier i Akershus - utslippseffekter Nedenfor beskrives tiltak som gir reduksjoner i utslippene fra avfallssektoren, dvs. reduserte utslipp av metangass fra deponier, samt en mer overgripende omtale av mulige tiltak som ikke nødvendigvis påvirker sektorens egne utslipp. Fylkeskommunen kan gjennomføre en rekke andre tiltak som vil bidra til å redusere mengden avfall som går til forbrenning og dermed gir lavere utslipp av klimagasser fra avfallshåndteringen. Reduksjonene vil imidlertid i hovedsak komme i helt andre sektorer enn avfallssektoren. Vi går ikke nærmere inn på kvantifisering av effekten av slike tiltak her, men fokuserer på de tiltakene som gir utslippsreduksjoner innenfor de geografiske grensene for Akershus fylke. 38

40 4.2.1 Tiltak: Økt uttak av deponigass (metan) fra avfallsdeponier Gjennomføringssted og type utslipp som tiltaket virker på: Eksisterende deponier Metanutslipp Hva består tiltaket i, dvs. fysiske eller andre endringer som medfører: Installasjon av utstyr for oppsamling og uttak av deponigass o/e forbedring av eksisterende utstyr Forbrenning av gassen enten som fakling uten energiutnyttelse, forbrenning i kraf.varmeanlegg eller som drivstoff Virkemidler som kan utløse tiltaket (stikkord): Støtte til ny teknologi e.lign. Mulige barrierer: Benyttede kilder for å beskrive tiltaket: Klimakur, Miljødirektoratet (2014). Statistikk/data fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, rapportering fra berørte avfallsselskaper Utslipp av metangass fra avfallsdeponier har blitt redusert over tid pga forbudet mot deponering av organisk avfall og teknologi for å samle opp denne gassen. Allikevel kan det fortsatt være et potensial for å redusere de direkte klimagassutslippene ytterligere, og i tillegg utnytte gassen til energiproduksjon. Deponi vil alltid være en nødvendig del av avfallshåndteringen, og det kan være et potensial i å tenke ressursutnyttelse i et bredere perspektiv, hvor deponiet ses som en ressurs heller enn et problem. På lenger sikt kan det ikke utelukkes at fysiske ressurser kan hentes ut fra nedlagte deponier. Nedenfor er imidlertid fokus på økt utnyttelse av metangass i nedlagte eller aktive deponier. I 2010 ble det gjennomført en kartlegging av deponier i Oslo og Akershus med en vurdering av muligheter for tiltak som reduserer utslippene av deponigass, dvs. gassoppsamling og/eller oksiderende dekke. Sistnevnte omdanner metanen som dannes i deponiet til CO2, og i og med at disse gassene stammer fra organisk materiale inngår CO2 i det naturlige kretsløpet. Ved gassoppsamling kan man enten bare fakle gassen, hvorpå den omdannes til CO2, eller utnytte energien til varme eller elektrisitet. Energien som genereres kan enten brukes lokalt ved deponiet eller tilkoples et fjernvarmenett og/eller et elnett. Av de 24 deponiene som inngikk i kartleggingen fra 2010 er det kun 3 som er aktive, dvs. hvor det fortsatt deponeres avfall. Det er imidlertid ikke lov å deponere organisk avfall, så det avfall som deponeres nå er såkalt inert (ikke reaktivt) og vil ikke bidra til dannelse av metangass. 15 av deponiene var enten så små eller nedlagt for så lenge siden at det ikke var kostnadseffektivt å innføre oppsamling av gassen, men noen av de har oksidasjonsdekke. 39

41 Av de resterende 9 deponiene er det innført gassoppsamling på 8, inkludert de tre aktive. På den 9., Nordlimyra deponi (ROAF) i Lørenskog, er det gitt støtte, gjennom Klimasatsmidlene, til å installere et anlegg for å samle opp gassen i det nedlagte deponiet. Ifølge søknaden vil det etter at dette tiltaket er gjennomført ikke være noen diffuse utslipp av deponigass. Tabellen viser at det i 2015 ble samlet opp i alt ca 5,4 millioner kubikkmeter deponigass. Hvor mye av dette som er metan varierer mellom deponiene, fra 22 til 50,5 prosent, men totalt tilsvarer dette ca 2,2 millioner kubikkmeter metan. I deponigassen er det da ca tonn metan eller omregnet til omtrent tonn CO2ekv. Som vist i statistikkrapporten (Civitas og Vista, april 2017) er det estimert at de diffuse utslippene av metan fra avfallsdeponier tilsvarer ca tonn CO2ekv. Det betyr at ca 50 prosent av metanen som dannes og lekker ut av deponiene fanges opp i gassoppsamlingsanlegg og kan anvendes som drivstoff til kjøretøy eller brensel i kraftvarmeproduksjon. En god del av dette stammer nok fra de 15 deponiene hvor det ikke er installert gassoppsamlingsanlegg, men noe kommer også fra de deponier som har oppsamling, men hvor denne ikke er fullstendig. Det kan skyldes at oppsamlingssystemet: ikke dekker hele deponiet, er gammelt og lite effektivt, har andre uoppdagede lekkasjer Hvorvidt det vil lønne seg å utbedre de eksisterende anleggene er derimot svært usikkert og avhenger blant annet av gjenværende levetid og deponienes utforming. Utslippseffekter av tiltaket Tiltaket som planlegges på Nordlimyra deponi vil alene gi en reduksjon i diffuse utslipp fra deponiet på ca tonn CO2-ekv., dvs. omtrent 2 prosent av estimerte utslipp av klimagasser fra deponier i Akershus. Hvorvidt det er aktuelt å gjennomføre tilsvarende tiltak på øvrige deponier er svært usikkert på grunn av deponienes alder og karakter. Miljødirektoratet (2014) har i sin nasjonale klimatiltaksanalyse med et tiltak for økt uttak av deponigass som følge av bedret teknologi, men kvantifiserer ikke effekten. Kostnadene (installasjon og drift) beregnes som høye sammenlignet med potensielle inntekter fra salg av energien (varme og/eller elektrisitet). Utslippene av deponigass i Akershus er små sammenlignet med totale utslipp av klimagasser og de er i tillegg sterkt avtakende. Vår vurdering er at det er lite aktuelt å gjennomføre ytterligere (nye) tiltak for å redusere disse utslippene. Man vil få vesentlig større utslippsreduksjoner per investert krone i andre sektorer. Vi kan imidlertid ikke utelukke at det for noen deponier bør gjennomføres nye undersøkelser som kan avdekke et større gasspotensial enn tidligere anslått. Det kan også oppstå nye muligheter for å utnytte gassen til energiproduksjon som gjør at det blir lønnsomt å bygge ut eller forbedre eksisterende gassoppsamlingssystemer. 40

42 Tabell xx: Oppsummering av karakteristikker av deponiene i Akershus og Oslo. Navn Sted Status Oppstart Sluttet å motta avfall Mengde avfall, m3 (2010) Gassuttak, Nm3, 2015 ROAF Miljøpark Bøler; Skedsmo aktiv Miljøstasjon Dal Skog Ullensaker aktiv Esval avfallsanlegg Nes aktiv Isi II Bærum avsluttet Yggeset II Asker avsluttet Nordlimyra (ROAF) Lørenskog avsluttet Tiltak under planlegging Brånåsen (ROAF) Skedsmo avsluttet?? Holm avfallsdeponi (ROAF) Nittedal avsluttet CCM AS Ødegård i Nes avsluttet Spillhaug Aurskog Høland avsluttet Isi I Bærum avsluttet Yggeset I Asker avsluttet Bølstad Ås avsluttet Øverland I Bærum avsluttet Øverland II Bærum avsluttet Nes (ROAF) Rælingen avsluttet Thorud (ROAF) Enebakk avsluttet Hellen (ROAF) Gjerdrum avsluttet Løvås (ROAF) Fet avsluttet Teigen Nesodden avsluttet Oksrud Ski avsluttet Paddetjern Ski avsluttet Myrer 1 Eidsvoll avsluttet Myrer 2 Eidsvoll avsluttet SUM oppsamling Kilde: Fylkesmannen i Oslo & Akershus Kostnader ved tiltaket I Klimakur2020 ble det anslått at kostnadene for å investere i nytt gassoppsamlingsanlegg var 393 kr per tonn CO2ekv, mens en oppgradering av eksisterende anlegg hadde en kostnad på 138 kr per tonn CO2ekv. I Miljødirektoratets nasjonale klimatiltaksanalyse mot et lavutslippssamfunn (i 2014) er det ikke anslått noen kostnader for denne type tiltak. Søknaden til Klimasmart fra ROAF om installasjon av gassoppsamling ved Nordlimyra deponi viser at tiltaket har en investeringskostnad på 5,2 mill. kroner og driftskostnader på ca kr pr. år. Med at anslag på kubikkmeter deponigass pr. år hvorav 50 prosent er antatt å være metan, vil anlegget kunne fange opp nærmere tonn CO2ekv pr år. Mengden gass vil imidlertid reduseres noe over tid, og det er beregnet en levetid på 10 år. Hvis man kun ser på dette som et klimatiltak vil tiltakskostnaden være ca 350 kr per tonn CO2-ekv., men gassen som samles opp vil utnyttes både til nærvarme og til å produsere elektrisitet, og netto merkostnad vil dermed avhenge av den pris man får for energien som 41

43 leveres. Det kan ikke utelukkes at dette tiltaket vil være lønnsomt (dvs. at inntektene fra energileveransen vil være høyere enn investerings- og driftskostnadene) Tiltak: Økt utsortering av avfallsfraksjoner Plast Økt utsortering av plast vil redusere mengden plast som går til forbrenning, og dermed redusere utslippene av CO2 fra forbrenningsanlegg som blant annet er lokalisert i Oslo. Det eksporteres imidlertid avfall ut av regionen så det vil da også redusere utslipp i andre regioner. Tekstiler Det anslås at opp mot 50 prosent av alle tekstiler og sko er basert på fossile råvarer. Utsortering for ombruk og resirkulering vil dermed gi en netto reduksjon av CO2-utslippene fra forbrenningsanleggene (Akershus har per i dag ikke egne forbrenningsanlegg) Tiltak: Utnyttelse av restprodukter fra avfallshåndtering Videre kan det være aktuelt med tiltak knyttet til utnyttelsen av restprodukter fra avfallshåndteringen, som økt utnyttelse av biogass til transportformål og utnyttelse av biorester fra biogassproduksjonen fra matavfall til gjødselprodukt i jordbruket Tiltak: Avfall som ressurs Bidra til en holdningsendring hos innbyggerne hvor man ser avfall som en ressurs heller enn et problem. Markedsføring og «issue framing» er viktig når avfallet blir gjort om til en ressurs/produkt. Det er ikke mulig med beregninger av utslippsgevinster for denne typen tiltak Tiltak: Et samordnet strengt regelverk knyttet til offentlige anskaffelser Ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. januar, og stiller tydeligere krav til bruk av livssykluskostnader, herunder de som er knyttet til miljøhensyn. Den åpner også opp for å inkludere miljøkostnader knyttet til hele livssyklusen. Det legges imidlertid klare føringer for når og hvordan dette kan gjøres, og det vil være behov for veiledning til kommunene på dette området. Kommunene er usikre på hvor langt man kan gå i stille krav så god veiledning og avklaringer vil være et godt og nyttig bidrag. Det er ikke mulig med beregninger av utslippsgevinster for denne typen tiltak Fylkeskommunens og kommunenes rolle Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet er perspektiv som bør være styrende for så vel fylkeskommunen, kommunene og som samfunn i stort. Et slikt perspektiv vil ha betydning for alle deler av klimaplanen, og er ikke isolert til håndtering av avfall. Ser man spesifikt på fylkeskommunens arbeid med avfall kan det være hensiktsmessig å utgå fra den så kalte avfallspyramiden, hvor det å hindre at avfall oppstår er det viktigste, etterfølgt av gjenbruk, gjenvinning, forbrenning og deponering som den minst ønskelige måten å håndtere avfall. Samtidig bør løsninger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme foretrekkes. 42

44 Mange av tiltakene som omhandler avfall vil gi utslippsreduksjoner i andre sektorer eller andre steder i Norge eller utlandet, og derfor er det viktig med et helhetsperspektiv i planen. For eksempel arbeider kommunene og avfallsselskapene med avfallsforebygging og det er stort potensial i å redusere matsvinn, hvilket i seg ikke vil gi utslag i utslippene fra avfallssektoren, men kan gi reduserte utslipp i matproduksjon og transport av maten. Se kapittelet om utslipp fra landbrukssektoren. 43

45 5 Tiltak: Landbruket jord- og skogbruk 5.1 Hovedfunn: Framskrivning av klimagassutslipp med effekt av tiltak fram til 2050 Utslippene fra landbruket domineres av prosessutslipp (CO2, CH4 og N2O) fra dyrking og husdyrhold, dvs. ikke fossilt karbon eller klimagasser. Grovt anslått utgjør prosessutslipp mer enn 80 % av alt utslipp fra landbruk. Utviklingen i utslipp i Akershus følger historisk om lag samme trend som de nasjonale utslippene, men på grunn av en noe annen produksjonssammensetningen er reduksjonene i utslipp noe lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 5-1 viser at utslippene 2015 var om lag 20 prosent lavere enn i En lineær trendforlengelse basert på denne utviklingen antyder ytterligere reduksjoner fram mot 2050, helt til en halvering av utslippet i En framskrivning for Akershus basert på en nasjonal analyse fra NIBIO (2017), indikerer imidlertid en stabilisering og økning i utslippet fram til Denne framskrivningen har ingen nye virkemidler eller tiltak innbakt, men tar hensyn til befolkningsvekst og produksjonsmål for landbruket. En vurdering av mulige tiltak og implementering av disse i Akershus, indikerer at det kan være mulig å redusere utslippene i 2030 med ca 40 prosent sammenlignet med 1991-nivå og i 2050 med ca 60 prosent sammenlignet med 1991-nivå (Figur 5-1). Utslippseffekten er illustrert ved to tiltakspakker, der pakke 1 kun gir en stabilisering av utslippene på dagens nivå, mens pakke 2 gir betydelige reduksjoner. Pakke 1: Pakke 2: Utslippseffektene av tiltakene biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og redusert matsvinn. Pakke 1 + omlegging fra storfeprod. til matvekster og lyst kjøtt (svin/fugl) Det er tatt hensyn til at effekten av hvert tiltak reduseres når de gjennomføres samtidig fordi de påvirker samme kilde. Tiltak omlegging fra storfeprod. til matvekster og lyst kjøtt (svin/fugl) gir den størst utslippseffekten, men er samtidig kanskje det vanskeligste å gjennomføre fordi det er avhengig av atferdsendringer i befolkningen og en strukturendring i landbruket. Det innebærer at etterspørselen etter storfekjøtt (rødt kjøtt) reduseres og lyst kjøtt (svin og fugl) samt vegetabilske produkter øker. Selv om kornproduksjon dominerer landbruket i Akershus, påvirker dette tiltaket også strukturen i produksjonen og klimagassutslippene i fylket. Det må iverksettes både nasjonale og lokale virkemidler, og landbruksnæringen må være villige til å være med på en slik strukturendring for at dette skal oppnås. Akershus har allerede i dag en struktur som ligger godt til rette for en dreining i denne retningen. Stans i nydyrking av myr og stans i torvuttak er begge sentrale klimagassreduserende tiltak i landbrukssektoren. Utslippene fra myr og dyrket myr er imidlertid ikke inkludert i SSBs utslippsberegninger for landbruket. Utslippene rapporteres under arealbruksendringer og kun på nasjonalt nivå, ikke fylkes eller kommunefordelt. I denne tiltaksanalysen for Akershus er de nevnte tiltakene ikke kvantifisert blant annet på grunn av manglende grunnlagsdata om dagens situasjon/utslippsnivå. Tiltakene bør likevel ikke glemmes i handlingsplanen for 44

46 fylkeskommunen fordi gjennomføringen skjer lokalt. I kapitlene og er tiltakene nærmere omtalt med blant annet utslippseffekter. Akershus fylke: Utslippsutvikling prosessutslipp landbruk - metan og lystgass fra husdyr og dyrking = indeks 1,0 1,1 Prosessutslipp: Landbruk Referansebane landbruk basert på fylkesjustert nasjonal ref.bane Tiltaksbane landbruk: Sum biogasspr fra husdyrgj., mindre storfeprod., redusert matsvinn Tiltaksbane landbruk: Sum biogasspr fra husdyrgj. + redusert matsvinn Lineær trendframskrivning 1,0 0,9 0,8 0,81 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 5-1: Utslippsutvikling for klimagassutslipp fra landbruket, prosessutslipp, historisk samt fram til 2050 uten tiltak (referanse) og med to tiltaksbaner. 5.2 Utslippsutvikling og framskrivninger Klimagassutslipp fra landbruket, jord- og skogbruket, forårsakes av husdyrhold, gjødsling av dyrka mark med kunstgjødsel eller naturlig gjødsel, nydyrking og drenering av myrområder, traktorer og andre arbeidsmaskiner samt energibruk i driftsbygninger. Utslippene fra landbruket domineres av prosessutslipp (CH4 og N2O) fra dyrking og husdyrhold, dvs. ikke fossilt karbon. Grovt anslått utgjør prosessutslipp mer enn 80 % av alt utslipp fra landbruk. Indirekte forårsaker sektoren utslipp fra produksjon av ulike innsatsfaktorer som kunstgjødsel, fór, materialer til bygg, materialer til produksjonsutstyr slik som traktorer og skurtreskere, mv. Utslippsstatistikken for fylket har ikke en slik oppløsning og detaljering at det på en enkel måte er mulig å sammenstille alle utslippskilder innenfor landbrukssektoren. Det som imidlertid rapporteres som egen utslippskilde er prosessutslipp knyttet til jordbearbeiding og gjødsling. Utslippet er ikke fossilt karbon, men metan (CH4) og lystgassutslipp (N2O) fra kjemiske og biologiske prosesser i organisk materiale i jordsmonnet. De to gassene har vesentlig større globalt oppvarmingspotensial per kg utslipp enn CO2 og GWP-verdiene er henholdsvis 25 og 298 CO2-ekv. per kg gass. 45

47 Landbrukets prosessutslipp i Akershus, dvs. metan og lystgass, utgjorde i 2015 ca tonn CO2-ekv. eller ca 9 prosent av totalt klimagassutslipp i fylket. I 1991 var utslippet ca tonn CO2-ekv eller omtrent 11 prosent av totalt klimagassutslipp i fylket. Utviklingen i utslipp i Akershus følger om lag samme trend som de nasjonale utslippene, men på grunn av en noe annen produksjonssammensetningen er reduksjonene i utslipp noe lavere enn landsgjennomsnittet. Reduksjonen i de nasjonale utslippene forklares med reduserte metanutslippene som følge av færre storfe, redusert metanutslipp per dyr på grunn av økende kraftfôrandel og energikonsentrasjon i fôret samt reduserte lystgassutslipp på grunn av mindre bruk av mineralgjødsel. Sistnevnte utslipp har i de siste årene økt igjen. (Kilde: Landbruk og klimaendringer. Rapport fra arbeidsgruppe. Avgitt 19. Februar 2016). Prosessutslippene inkluderer ikke utslipp fra nydyrking av myr. Heller ikke utslipp fra landbruksmaskiner (traktorer med mer) og stasjonær forbrenning til oppvarming av driftsbygg er ikke inkludert. De sistnevnte utslippene rapporteres sammen med utslipp fra transport og stasjonær forbrenning i husholdninger og andre næringer. Utslipp fra nydyrking av myr rapporteres under arealbruksendringer. Ved en lineær trendforlengelse, Figur 5-2, indikeres det at utslippene kan bli om lag 40 prosent lavere i 2030 enn i 1991 og en halvering av utslippet i Akershus fylke: Utslippsutvikling prosessutslipp landbruk - metan og lystgass fra husdyr og dyrking = indeks 1,0 1,1 1,0 0,9 Prosessutslipp: Landbruk Lineær trendframskrivning 0,8 0,81 0,7 0,6 0,5 0,4 MÅL:? Ikke vedtatt for landbruk alene 0,3 0,2 0,1 0, Figur 5-2: Utslippsutvikling i Akershus med lineær trendframskrivning til

48 Utslipp fra traktorer, skurtreskere, skogsmaskiner, mv. i landbruket inngår i kilden arbeidsmaskiner (andre mobile kilder). I Akershus står i følge SSB, alle arbeidsmaskiner (bygg&anlegg, landbruk, andre ikke-veigående redskaper) for ca tonn CO2-ekv., dvs ca 4 prosent av totalutslippet. Statistikkgrunnlaget på fylkes- og kommunenivå gir verken bygg eller maskinbruk i landbruket som egen kilde. I de nasjonale landbruksstatistikkene er det angitt at utslipp fra fossilt brennstoff (drivstoff og fyringsolje) i landbruket utgjør om lag prosent av samlet utslipp (ekskl. fra dyrking av myr). Andelen er trolig noe høyere i Akershus, anslagsvis %, på grunn av mer dyrket areal og maskinbruk samt lavere husdyrproduksjon enn landsgjennomsnittet. Et grovt estimat gir et utslipp på om lag tonn CO2-ekv. i 2015fra fossilt brennstoff brukt i landbruksmaskiner og til oppvarming i Akershus. Av dette kan det grovt anslås at tonn kommer fra fyringsolje til korntørker, oppvarming av bygg (se neste avsnitt) og resterende om lag tonn kommer fra landbruksmaskiner inkl. traktorer. Utslipp fra energibruk i driftsbygninger i landbruket inngår i kilden husholdninger og andre næringer i utslippsstatistikken til SSB. Driftsbygninger har et betydelig energibehov både til oppvarming, kjøling og el-spesifikt utstyr. Helautomatisert drift har trolig ført til økt el-behov de siste 10-årene, men energieffektivisering av bygg har virket i motsatt retning. På landsbasis bidro primærnæringene med 6 % av utslippet fra stasjonær forbrenning, dvs. oppvarming av bygg. Utslippsstatistikken på fylkesnivå gir ikke grunnlag for å skille ut primærnæringene eller landbruk som egen kilde. Dette utslippet rapporteres som oppvarming av bygninger i andre næringer og husholdninger. Vi antar den samme fordelingen for Akershus fylke som nasjonalt, noe som gir et utslipp på ca tonn CO2-ekv. i Landbruket bidrar også til binding og lagring av CO2 i jordsmonn og vegetasjon/skog (stående biomasse), og med fornybare råvarer til produksjon av biobaserte energivarer (ved, flis, pellets og biogass) som kan erstatte bruk av fyringsolje, bensin, diesel (fossilbaserte energivarer) Nasjonal referansebane som grunnlag for framskrivning i Akershus Nasjonal referansebane 2013 til 2050 for klimagassutslipp fra landbruket er etablert av NIBIO (2017) basert på befolkningsutviklingen i Norge, trender i forbruket og dagens virkemidler i norsk landbrukspolitikk for norsk produksjon og import. Referansebanen viser da en antatt tilstand over tid uten nye klimatiltak. NIBIOs referansebane inneholder i tillegg til prosessutslipp også utslipp fra dyrket myr. Sistnevnte utgjorde hele 2,45 mill. tonn i 2013 eller prosent av totalt utslipp fra landbruksektoren. Dette inngår i SSBs nasjonale utslippsstatistikk som prosessutslipp, men rapporteres under endret arealbruk. NIBIOs referansebane indikerer et tilnærmet uendret totalutslipp fra 2013 til I 2030 er utslippet estimert til å være 1,5 % lavere enn i 2013 og i 2050 ca 2 % lavere. Imidlertid er det forskyvninger mellom utslippskildene slik det fremkommer av tabellen nedenfor. Det er fram til 2050 en økning på mellom 10 og 20 prosent i utslipp fra de fleste kildene, samlet i overkant av 10 prosent, men det motvirkes av en estimert utslippsreduksjon på ca 30 prosent fra dyrket myr. Den nasjonale framskrivningen kan overføres til Akershus ved å justere for strukturforskjeller i landbruksproduksjonen mellom Akershus og gjennomsnittet for Norge. Strukturforskjell 47

49 mellom Akershus (inkl. Oslo) og landsgjennomsnittet fremkommer av landbruksstatistikken og utdrag fra denne er vist i Figur 5-4, Figur 5-5 og Tabell 5-2. (SSB, Landbruket i Norge. Statistiske analyser samt nyere statistikker på ssb.no og fra fylkesmannen i Oslo og Akershus). Samlet sett gir dette noe ulik prosentvis fordeling mellom utslippskildene i Akershus sammenlignet med landsgjennomsnittet. Figur 5-3 viser forskjellene inkludert estimert utslipp fra dyrket myr i Akershus basert på at fordelingen er som for totalt dyrket areal. Tabell 5-1: Nasjonal referansebane klimagassutslipp fra jordbruk. Kilde: NIBIO 48

50 Figur 5-3: Klimagassutslipp i landbruket i Andeler fra ulike utslippskilder/innsatsfaktorer. Kilde: Nibio og SSB. Civitas har bearbeidet tallene for Akershus basert på landbruksstatistikk som viser strukturforskjellene mellom Akershus og landsgjennomsnittet. Akershus og Oslo har ca 8 prosent av jordbruksarealet som var i drift i 2016 og ca 3 prosent av antall jordbruksbedrifter med husdyrhold og av antall dyr (alle slag). Brukene i Akershus og Oslo har 17 prosent flere storfe per bruk enn landsgjennomsnittet, om lag på landsgjennomsnittet for svin men ca 30 prosent færre sauer og høner enn snittet (Figur 5-5). Om lag 70 prosent av bedriftene i Akershus og Oslo driver kun med planteproduksjon. Landsgjennomsnittet er ca 30 prosent. Akershus og Oslo er til sammen fylket med størst areal med kornproduksjon og oljevekster. Det gjenspeiles også produksjonsvolumet der Akershus og Oslo hadde 19 % av kornproduksjonen og 25 % av oljevekstproduksjonen av Norges totale produksjon (i tonn). For andre vekster som potet, grøntfôr og høy var andelen i Akershus og Oslo 3-5 prosent av landets produksjon, dvs. lavere andel enn det andelen av samlet areal dyrka mark på 8 prosent skulle tilsi. I den enkle lineære trendframskrivning for Akershus indikeres det en utslippsreduksjon på ca 20 prosent fra 1991 til 2030 og ca 50 prosent fra 1991 til Dette er kun en lineær forlengelse av trenden i utslippsutviklingen mellom 1991 og Hvis vi derimot legger til grunn nasjonal referansebane justert for produksjonssammensetningen i Akershus, så øker utslippet sammenlignet med 2015-nivået og er i 2050 bare ca 5 prosent lavere enn i Sistnevnte utslippsutvikling har lagt til grunn dagens mål 49

51 om bla. sysselsettingsnivå og produksjonsnivå i landbruket som blant annet tar hensyn til forventet befolkningsvekst. Figur 5-6 viser begge alternativer. Sistnevnte anvendes til å vurdere effekten av tiltakene. A. B. Figur 5-4: A. Jordbruksbedrifter, etter driftsform og fylke. Prosent. B. Jordbruksareal i drift, fordelt på vekster og fylke. Dekar tall. 250 Dyretall per jordbruksbedrift i 2016 for Oslo&Akershus sammenlignet med landsgjennomsnittet I alt Kyr i alt Mjølkekyr Ammekyr Sauer over 1 år Mjølkegeiter Alssvin Slaktesvin Høner Storfe Storfe Storfe Storfe Sauer over 1 årmjølkegeiter Alssvin Slaktesvin Høner Figur 5-5: Dyretall per driftsenhet. Kilde: SSB.no 2016 Akershus og Oslo 50

52 Tabell 5-2: Avling som 1000 tonn, fordelt på vekster og fylke Akershus fylke: Utslippsutvikling prosessutslipp landbruk - metan og lystgass fra husdyr og dyrking = indeks 1,0 Prosessutslipp: Landbruk Referansebane landbruk basert på fylkesjustert nasjonal ref.bane 1,1 Lineær trendframskrivning 1,0 0,9 0,8 0,81 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 5-6: Utslippsutvikling i Akershus fram til 2050, lineær trendutvikling basert på statistikk mellom 1991 og 2015 samt en referansebane basert på NIBIOs vurderinger av produksjonsutviklingen i norsk landbruk. 51

53 5.3 Virkemidler i landbrukssektoren Virkemidlene i landbruket skal bidra til å oppfylle de landbrukspolitiske målene. Målstruktur for norsk landbruk framgår av Figur 5-7 (Kilde Prop1 S ). Utover dette skal landbruket også bidra til å nå mål på øvrige samfunnsområder, herunder i regional-, miljø- og klimapolitikken. Figur 5-7: Målstruktur for norsk landbruk (Kilde Prop1 S ) For å videreføre jordbruksdrift med tilhørende miljøverdier, og samtidig løse miljømessige utfordringer driften medfører, finnes både juridiske og økonomiske virkemidler spesielt rettet mot dette. Gjeldende støtteordninger for miljøhensyn er samlet innenfor Nasjonalt miljøprogram i jordbruket. Disse utgjør om lag 4,8 milliarder kroner, hvorav arealtilskudd 3,2 milliarder, beitetilskudd 800 millioner og regionale miljøprogram om lag 430 millioner kroner. Strukturen i regionale miljøprogram og tilskuddsordninger er vist i Figur 5-8. Figur 5-8: Oppbyggingen av miljøprogram, med generelle og mer spesielle ordninger (Hohle, m.fl., 2016) Landbruksforetakene er i første rekke når det gjelder å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslippene fra egen virksomhet. Virkemidlene i landbrukspolitikken er imidlertid i dag i begrenset grad innrettet mot klima- og energiområdet, med noen unntak knyttet til blant annet omlegging til både produksjon og bruk av bioenergi samt riktig bruk av nitrogengjødsel i jordbruket (for å begrense produksjon og utslipp av lystgass). 52

54 Kommunene er førsteinstans for produksjonstilskudd i jordbruket og omfatter stedlig kontroll (hos landbruksforetakene) og etterprøving av oppgitte tall på blant annet dyrket areal. Opplysninger gitt i søknad om produksjonstilskudd legges til grunn ved tildeling. Kommunene forvalter også tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen). Tilskuddene gis i hovedsak til engangstiltak etter en årlig prioritering mellom søknader som har kommet innen søknadsfristen. Søknadsfrist fastsettes i hver enkelt kommune. Gjødselplaner er en forutsetning for kommunenes behandling av søknader om produksjonstilskudd. Fylkeskommunen kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med landbrukskontorene i kommunene og andre regionale og lokale aktører, offentlige og private. 5.4 Tidligere utredede tiltak i landbruket nasjonale analyser Jordbrukets innsats mot klimautslipp kan innebære å redusere egne utslipp, øke karbonlageret i jord eller ved å substituere for mer utslippsintensive produkter i andre sektorer. Forbedringer innad i jordbruket (redusere egne utslipp) kan skje ved å endre sammensetningen av produksjon og forbruk og ved optimalisering innen de enkelte produksjonssystem. Det er gjort flere utredninger i Norge de siste årene om aktuelle tiltak. De tar for seg gitte produksjonssystem, vurderer tilpasninger som er aktuelle, og hva det vil medføre av utslippsreduksjoner og kostnader sammenliknet med et gitt alternativ, for eksempel en referanseutvikling beregnet på bakgrunn av hva vil skje uten nye klimapolitiske føringer og virkemidler. Landbrukets bidrag til reduksjon av klimagassutslipp kan oppsummeres i fire hovedpunkter: 1) Reduksjon i egne utslipp gjennom effektivisering og endrede produksjonsmetoder, dvs. reduksjon av de direkte utslippene fra den enkelte virksomhet. 2) Reduksjon i egne utslipp ved omlegging til andre produkter som følge endringer i konsumenters preferanser og adferd. Også dette fører til reduksjon av de direkte utslippene fra den enkelte virksomhet. 3) Produksjon av fornybare råvarer (biobaserte ressurser) som kan videreforedles til produkter som kan erstatte fossilbaserte produkter herunder drivstoff og andre brensler. 4) Binding av karbon i jord og biomasse. Skogen representerer de fleste steder i landet et stort og voksende karbonlager. Miljødirektoratet la i 2015 fram en analyse av tiltak og reduksjonspotensial for et Norge fram mot et lavutslippssamfunn. Landbrukstiltakene bygget på en rapport fra Bioforsk (Grønlund m.fl., 2015). En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks og matdepartementet (LMD) la i 2016 fram en status om norsk landbruk og klimautfordringene, herunder tiltaksoversikter (Hohle m.fl, 2016). Landbruks og matdepartementet (LMD) utredet tiltakene i mer detalj i 2016 der det fokuseres på av tiltakene. Deretter er fem av de mest relevante av disse utredet videre av NIBIO m.fl. og detaljert beskrevet med utslippsreduksjoner og kostnader i Miljødirektoratets rapport M , utgitt i februar Tabell 5-3 viser en oppsummering av de mest aktuelle tiltakene for reduksjon av klimagassutslipp i norsk jordbruk utredet av Landbruk- og matdepartementet (2016). En kortfattet forklaring av hva tiltakene omfatter og innebærer er gitt i vedlegg. 53

55 Utslippsreduksjonene som er angitt er på nasjonalt nivå. De prosentvise reduksjonene kan overføres til Akershus fylke hvis det justeres for forskjellene i jordbruksstrukturen mellom Akershus og gjennomsnittet for Norge. Dette kommer vi tilbake til i slutten av kapitlet. Tabell 5-3: Landbruk- og matdepartementets utredede tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i norsk jordbruk (Kilde: LMD (2016) Tiltak Referanse Kost (kr/t) Utslippsred. t. CO2 ekv. Forutsetning/ Gjennomførbarhet 10 prosent red. (1) I kornområder 10 prosent red. (1) I gras og beitemark Tiltakspakke A (2) Stripespredning, gjødselplan etc. Tiltakspakke B (2) Drenering, gjødsle under norm etc. Balansert N gjødsling (3) Lavt Uten avlingstap Økt lagerkap. for gunstigere spredetidspunkt Miljøvennlig spredemetode Drenering (2) Biogass av husdyrgjødsel (7) Høyt Nybygging av lager med sikte på å eliminere høstspredning av husdyrgjødsel (7) Halvparten av foretak med melkeku (1) (2) Samf.øk. lønnsomt Eff. N gjødsling av jordbruksjord I korn og gras/beite Inklusiv tonn matavfall ( ) 30 % % av husdyrgjødsel i 2020 (6) % av husdyrgjødsel, anv. i bybusser (3) Økt fett i fôrrasjonen (5) Tidligere høstetidspunkt (5) Overgang fra rødt til hvitt kjøtt Overgang til et kosthold med mindre kjøtt Middels/h øyt (4) > * * (3) Lavt (4) < (4) < Mindre matsvinn (4) < Økt effektivitet i saueholdet (1) Bed.øk. lønns. Restaurering av myr (2) Stans i nydyrking av myr Biokull fra restavling (1) ** 30 % 100 % av husdyrgjødsel i dag 35 % av tilgjengelig gjødsel i Gjennomførbarhet: Middels krevende. 1 2 % mer fett. Kun effekt på enterisk metan. I forhold til Enterisk metan. I forhold til tonn av dagens produksjon av storfekjøtt erstattes med svin og kylling 26 % reduksjon i storfekjøtt, tilsvarende økning i svinekjøtt i fht referansebane i Gjennomførbarhet: Mer krevende. Totalt kjøttforbruk reduseres med 11 prosent per person i 2030 i fht referansebane. Gjennomførbarhet: Mer krevende. Matsvinn 2030 redusert med 35 %. Gjennomførbarhet: Middels krevende Høyere lammetall og lavere dødelighet dekar dyrket myr er restaurert i 2030 med og uten produksjonstap (2) ** daa myr er unngått dyrket i (3) Lavt ** 2030 i forhold til å dyrke 6000 daa myr/ år (4) < ** 2030 i fht referansebane. Gjennomførbarhet: Mindre krevende. (2) % av halm i 2020 (3) Høyt Fra 1 million tonn halm (4) Høyt % av tilgjengelig halm, 2050 i fht ref.bane Referansene i tabellen er: (1) St. Meld. nr. 39 ( ) (2) (Klimakur 2010) (3) (Grønlund og Harstad 2014) (4) (Miljødirektoratet 2015) (5) (Storlien og Harstad 2015) (6) (Klif 2013) (7) (Øygarden & al.) 2009) 54

56 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi utredet fem av de mest aktuelle tiltakene i mer detalj inkl. kostnadsberegninger (NIBIO, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak.) En beskrivelse av tiltakene er gjengitt på de neste sidene. Tiltakene kan grupperes og er oppsummert i følgende hovedpunkter og Figur 5-9: Reduksjon i egne utslipp effektivisering og endrede produksjonsmetoder: Energiproduksjon og effektivisering. Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Tiltakskostnad i gjennomsnitt ca. 430 kroner pr tonn CO2 ekv.. Stans i nydyrking av myr. Anslått utslippseffekt pr dekar og år av nydyrkingen er ca tonn CO 2-ekv.. utslippene vil gradvis reduseres til null over en periode på inntil vel 40 år avhengig av dybden på myrlaget. Samfunnsøkonomisk kostnad på ca kr per dekar gir en tiltakskostnad på ca 151 kr per tonn CO 2-ekv. Reduksjon i egne utslipp omlegging til andre produkter preferanser og atferdsendringer: Redusert matsvinn. Gevinsten på grunn av reduserte anskaffelseskostnader for matvarer. Netto samfunnsøkonomisk gevinst er beregnet til ca kr kroner pr tonn CO 2-ekv. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt erstattes med frukt, grønt og fisk. Tiltakskostnad gevinst på ca kr per tonn CO 2-ekv.. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt erstattes med svinekjøtt. Tiltakskostnad gevinst på ca 500 kr per tonn CO 2-ekv.. I tillegg de nevnte 5 tiltakene har vi valgt å ta med tiltaket Drenering av dyrka mark som del av referansebanen. Dette betraktes som et lønnsomt tiltak fordi det gir bedre dyrkingsforhold, økte avlinger og redusert overforbruk av gjødsel. Figur 5-9: Tiltak rangert etter tiltakskostnad per tonn utslippsreduksjon. NIBIOs sammenfatning av analyseresultater på Nasjonalt nivå (NOBIO, 2017). 55

57 5.5 Tiltaksanalyse for landbrukssektoren i Akershus - utslippseffekter I dette kapitlet beskriver vi noen mulige tiltak anvender funn i de nasjonale tiltaksanalysene til å estimere utslippseffekter i Akershus Energiproduksjon og effektivisering i landbruksforetak (gårdsbruk), herunder økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon Kort beskrivelse av tiltak/tiltakskategori: Eksempler på tiltak: Produksjon av biogass fra gjødsel Produksjon av biobaserte brensler; halm og skogsråvarer Energieffektivisering av driftsbygninger og boliger Produksjon av biobaserte energiråvarer som kan benyttes til lokal varmeproduksjon og drivstoff eller selges til andre brukere. Tiltakene gir direkte utslippsreduksjoner ved å erstatte fossile brensler. Produksjon av biogass fra gjødsel reduserer også metanutslipp fra gjødsellager. NOBIO (2017) utredet biogassproduksjon og beregnet en årlig samfunnsøkonomisk tiltakskostnad tilsvarende ca. 430 kroner pr tonn CO 2 ekv. Gårdsanlegg og sambehandlingsanlegg har ulike egenskaper med tanke på utnyttelse av biogassen og kostnadsprofil. Usikkerheten ved kostnadsanslaget dreier seg primært om fordeler knyttet til sambehandling av ulike substrater og nettoverdien av biogass fra sambehandlingsanleggene. Virkemidler og handlingsrom: Produksjonstilskudd til biobasert energiressurser og lokal videreforedling Markedstilrettelegging slik at biobrensel fra lokale landbruksforetak tas i bruk i varmeforsyning til bygg i Akershus. Fylkeskommunene kan samarbeide med lokalt næringsliv om utvikling av nær- og fjernvarmenett der varmeforsyningen er basert på biobrensler. Fylkeskommunen kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med andre regionale og lokale aktører. Etablere nye eller utvide eksisterende tilskuddordninger til å omfatte nevnte tiltak. Kilder: Norsk landbruksrådgivning har egne fagartikler om biogass, solenergi og biorest som gjødsel her: To relevante faktaark: o Faktaark 8: Produksjon av biogass gir mindre utslipp av klimagasser. URL: o Faktaark 9: Redusert bruk av fossil energi på gården. URL: Energigården/Senter for bioenergi har samlet mange veiledninger om energi i jord- og skogbruk, og tilbyr også kurs innenfor temaet. URL: 56

58 5.5.2 Drenering av dyrka mark Kort beskrivelse av tiltaket/tiltakskategorien. Eksempler på tiltak: Drenering må noen steder til for å opprettholde jordas produksjonsevne, og for å unngå at jorda blir vassjuk. Unngå overforbruk av mineralgjødsel. Dårlig drenerte jordbruksarealer kan gi økte utslipp av lystgass. Disse utslippene reduseres ved riktig drenering, samtidig som jordas produksjonsevne reetableres. Det motsatte er imidlertid tilfellet ved nydyrking av myr, der drenering vil sette i gang nedbrytningsprosesser som gir store utslipp av klimagasser. Dette er gjennomgått nedenfor som et eget tiltak. Overforbruk av mineralgjødsel kan føre til økte utslipp av lystgass og til økt avrenning av viktige næringsstoffer. Ved riktig gjødsling vil disse utslippene reduseres uten at det går på bekostning av avlingene. Fylkeskommunens og kommunens virkemidler og handlingsrom til å utløse tiltaket Kommunene er førsteinstans for produksjonstilskudd i jordbruket, som blant annet omfatter stedlig kontroll (hos landbruksforetakene) og etterprøving av oppgitte tall på dyrket areal. Disse arealene legges til grunn ved tildeling av produksjonstilskudd. Ved å påse at arealer med vassjuk jord trekkes fra når det er grunnlag for det, kan kommunene skape insentiver for drenering. Riktig drenering vil gi reduserte utslipp av klimagasser (lystgass). Kommunene forvalter tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen). Dette omfatter fra 2013 også tilskudd til drenering av dyrka mark. Tilskuddene gis i hovedsak til engangstiltak etter en årlig prioritering mellom søknader som har kommet innen søknadsfristen. Søknadsfrist fastsettes i hver enkelt kommune. Gjødselplaner er en forutsetning for kommunenes behandling av søknader om produksjonstilskudd. Fylkeskommunen kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med landbrukskontorene og andre regionale og lokale aktører. Kilder: Bioforsk. web-tjenesten Jordplan som hjelp ved utarbeidelsen av gode gjødselplaner. ns9ob8qkm8gppgcboclgvw_wcb forskning.no. Dårlig drenering gir mer lystgass. Norsk landbruksrådgivning. Faktaark med klimaråd myntet på landbruksforetak. Eksempler er: o Faktaark 1: Erosjonshindrende tiltak o Faktaark 2: Bedre drenering o Faktaark 3: Unngå jordpakking og kjøreskader o Faktaark 4: Karbonbinding i jord o Faktaark 5: Karbonbinding i planter o Faktaark 6: Gjødslingsplanlegging og riktig bruk av mineralgjødsel o Faktaark 7: Mindre tap og bedre utnyttelse av nitrogen i husdyrgjødsel 57

59 5.5.3 Stans i nydyrking av myr og torvuttak samt andre tiltak innenfor arealforvaltning, herunder forvaltningsplaner for skogressursene. Kort beskrivelse av tiltak/tiltakskategori - Eksempler på tiltak: Stans i dyrking av myr Stans i torvuttak Iverksette forvaltningsplaner for egne skogseiendommer (kommunale og fylkeskommunale eiendommer) Iverksette forvaltningsplaner sammen med private grunneiere Levende myrområder lagrer karbon. Når de grøftes og dreneres, dør torvmosene i overflaten og karbonfangsten stanser opp samtidig som fanget metan (CH 4) frigjøres. I tillegg vil organisk materiale nede i myra begynne å omdannes (oksideres) til CO 2 som lekker ut, også utslipp av lystgass (N 2O) vil øke. Skog og skogbunn binder og lagrer karbon og representerer. Tiltak som balanserer uttak av skog/vegetasjon og tilvekst vil bidra til å opprettholde og trolig øke karbonlageret samtidig som biobrensel redusere klimagassutslippene ved å erstatte fossile brensler. Godt balansert uttak og tilvekst sikres gjennom gode forvaltningsplaner. Virkemidler og handlingsrom til å utløse tiltaket: Den enkelte driftsenhet har ansvar for å ikke planlegge eller iverksette nydyrking av myr, men i henhold til 4 i forskrift om nydyrking kan nydyrking bare skje etter plan godkjent av kommunen. Som planmyndighet og samfunnsutvikler kan kommunene påvirke forvaltning av skogressursene, og gjennom dette bidra til at uttaket av virke og biomasse til energiformål (biobrensel) balanseres på best mulig måte opp mot skogens verdi som karbonlager. Kommunen skal godkjenne forvaltningsplaner/hogstplaner fra de enkelte driftsenhetene. Som grunneier har kommunene stor innflytelse på hvordan egne skogressurser forvaltes, både som karbonlager og kilde til biobrensel. Fylkeskommunen kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med landbrukskontorene og andre regionale og lokale aktører. Uttak av torv i fra myr må ha tillatelse etter plan- og bygingsloven og/eller jordloven( 9 og 10). Det er kommunene som gir slik tillatelse. Det er krav om konsekvensutredning for alle store uttak (>1500 da) og mindre torvuttak (>1500da) dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, herunder om tiltaket kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser (bokstav j). Det kan kreves både reguleringsplan og konsesjon, jf. konsesjonsloven 3. Kilder: Landbruksdirektoratet. Aktuelle skjemaer og regelverk, informasjon om kommunal behandling av torvuttak, krav til konsekvensutredning i forskrift om nydyrking. 58

60 5.5.4 Stans i torvuttak og generell drenering av myr samt restaurering av myr Uttak av torv reguleres av plan- og bygningsloven. Der bestemmes også utstrekningen av området som kan brukes. Ved vesentlige virkninger for miljø og samfunn kreves reguleringsplan. Torvuttak på mer enn dekar skal alltid konsekvensutredes. Utenfor områder som er avsatt til råstoffutvinning er det bare tillatt å ta ut torv til av alminnelig landbruksdrift. Uttak av torv fører til unødvendige klimagassutslipp. Den umiddelbare effekten av drenering av myr er at det gir høyere oksygeninnhold i myrjorda som fører til økt biologisk omsetning og raskere nedbryting av det organiske materialet til CO2. (se Figur 5-10). Figur 5-10: Framstilling av karbonsyklusen i myr, som viser banene for CO2 og CH4. Kilde: NIBIO rapport, vol. 2 nr. 113, 2016 Tapet av CO2 er avhengig av myrtype, klima og dyrkingsform. Utslippet er estimert til å være mellom 1,5 og 2 tonn CO2 per år og dekar grøftet myr i typisk norsk klima (intervallet er et gjennomsnitt for nordiske land). IPCC har foreslått en utslippsfaktor på 0,79 tonn CO2-ekv. per år per dekar. I tillegg er det utslipp av lystgass fra drenerte myrer, spesielt hvis de anvendes til dyrking men også ved torvuttak. Det internasjonale klimapanelet (IPCC) bruker en utslippsfaktor på 0,8-1,25 kg N2O per dekar og år fra myr i tempererte områder. Det tilsvarer ca kg CO2- ekvivalenter. (Grønlund, 2013 og Bárcena,T.G., Grønlund,A., Hoveid,Ø., Søgaard,G., Lågbu,R. NIBIO RAPPORT / VOL.: 2, NR.: 43, 2). Det kan ikke utelukkes at utslippene er større fra aktive torvuttak der hovedpoenget er å utvinne stadig nye dybder av myrjorda og tørke denne til bruk som jordforbedring. 59

61 Samlet utslippsfaktor for grøfting/drenering av myr for torvuttak, dyrking eller skogreising kan grovt estimeres til mellom 1 og 2 tonn CO2-ekv. per år og dekar. Utslippene av CO2 og N2O fortsetter i lang tid selv om dreningen ikke er tilfredsstillende og dyrking eller torvuttak opphører. Utslipp per år vil avta over en periode på år, men det vil være avhengig av myrtypen; dybder, vannstand, organisk produksjon, mv.. (NIBIO rapport, vol. 2 nr. 113, 2016) NIBIO har i forbindelse med rapportering for Norges klimagassregnskap kartlagt torvuttak og grøfting av myr (kilde: NIBIO v/fadnes, pers med. 2017). Det er brukt GIS-analyser, flybildetolking og opplysninger fra torvprodusentene. Torvuttakene og andre grøftede myrer er kartfestet. De grøfta myrene er delt i tre kategorier: Torvuttak i drift: 9 stk på til sammen da Torvuttak ute av drift: 13 stk. på til sammen da Andre grøftede myrer: 39 stk. på til sammen 894 da Det gir totalt da grøftede myrområder. Andre grøftet myrer utgjør stort sett myrer som ble grøftet med tanke på skogreising. Det kan ikke utelukkes at det finnes torvuttak eller andre grøftede myrer som ikke er fanget opp i undersøkelsen. Basert på utslippsfaktoren på ca 1 2 tonn per da per år ved drenering av myrområder, er et grovt estimat at det samlede arealet med grøftede myrer i Akershus forårsaker mellom og tonn klimagassutslipp per år. Av dette forårsaker de aktive torvuttakene (3.017 da) trolig tonn CO2-ekv. per år. Tiltak som vil redusere utslippene helt eller delvis vil være: avvikling av de aktive torvuttakene, ikke gi tillatelse til nye torvuttak ikke gi tillatelse til ny drenering av myr verken til nydyrking eller skogreising restaurere tidligere grøftede myrer og torvuttak Utslippsgevinstene av de nevnte tiltakene er ikke inkludert i framskrivningene av utslipp i Akershus. I dagens utslippsrapportering inngår ikke disse utslippene i de fylkesvise klimagassutslippene. Det rapporteres foreløpig kun på nasjonalt nivå. Det vises til blant annet til NIBIO-rapport 2, nr. 43, 2016 Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr Sammenstilling av eksisterende kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr og synliggjøring av konsekvenser ved ulike reguleringstiltak, og NIBIO rapport, vol. 2 nr. 113, 2016, Restaurering av myr. Potensialet for karbonlagring og reduksjon av klimagassutslipp, for nærmere vurderinger av tiltak, kostnader og konsekvenser. 60

62 Figur 5-11: Eksempel på torvuttak i drift, Komnesmåsan i Aurskog-Høland 61

63 Figur 5-12: Eksempel på torvuttak ute av drift, Hebekkmåsan i Ski Utslippseffekter av tiltakene i Akershus NIBIOs tiltaksanalyse (NIBIO, 2017) indikerer reduksjoner i utslippene som følge av tiltaksgjennomføring. Vi legger denne tiltaksanalysen til grunn og overfører funnene til Akershus fylke, men justerer for produksjonsstrukturen i Akershus med høyere andel produksjon av korn og oljevekster og lavere husdyrhold enn landsgjennomsnittet. Det fører til at tiltakene gir andre utslag i Akershus enn beregnet for landsgjennomsnittet. Tiltakene virker til dels på de samme kildene så reduksjonene kan ikke summeres direkte. Det er hensyn til at effekten av et tiltak reduseres hvis et annet tiltak overfor samme kilde er gjennomført tidligere eller samtidig. Tabell 5-4 indikerer virkningen av tiltakene. sammenlignet med 2013-nivå både hvis de gjennomføres som eneste tiltak og som en tiltakspakke. Utslippene er sammenlignet med 1991 redusert med 60 prosent i Sammenlignet med 2013 er dette en reduksjon på ca 50 prosent. Tiltak for å redusere utslipp fra energibruk driftsbygninger og arbeidsmaskiner er ikke vurdert i dette kapitlet. De inngår i tiltaksvurderinger for transport og stasjonær forbrenning. Landbruksforetak/gårdsbruk forventes å bidra med gjennomføring av disse tiltakene på lik linje med andre næringer og husholdninger. Tiltaket Stans i nydyrking av myr (forbud) er ikke inkludert i tiltaksbanen da det heller ikke er inkludert i de historiske utslippstallene for prosessutslipp i landbruket i Akershus. Utslippet 62

64 er beregnet på nasjonalt nivå men ikke fordelt på fylker og kommuner. Grunnlaget for å vurdere dagens utslipp fra dyrket myr er derfor ikke godt nok og grunnlaget for å vurdere utslippseffekter av tiltaket ikke godt nok. Tabell 5-4: Effekt av tiltakene basert på NOBIO s nasjonale beregninger men justert for produksjonsøkning, befolkningsvekst og landbruksstrukturen i Akershus. Indeksert i fht nivå. Indeks 1,12 = 12% økning fra 2013-nivå nivå var ca. 17 prosent lavere enn 1991-nivå. Endring sammenlignet med utslipp i Referansebane prosessutslipp (ekskl. dyrket myr og brennstoff) 1,00 1,02 1,07 1,10 1,14 Tiltak: Husdyrgjødsel (50%) til biogassproduksjon, gradvis innfasing* 1,00 1,02 1,04 1,05 1,08 Storfekjøtt til vegetabiler og fisk (reduksjon i storfeprod.) 1,00 0,99 0,96 0,91 0,87 Storfekjøtt til svinekjøtt/fugl (reduksjon i storfeprod.) 1,00 0,99 0,96 0,92 0,88 Redusert matsvinn 1,00 1,00 1,03 1,05 1,09 Tiltakspakker: 1: Biogass + red. matsvinn** 1,00 0,99 1,01 1,03 1,05 2: Biogass + reduksjon i storfeprod. + red. matsvinn** 1,00 0,93 0,83 0,70 0,56 * Substitusjonseffekten er ikke inkludert. Denne kommer i annen sektor ** Effekten av disse tre tiltakene påvirker hverandre og samlet effekt er noen mindre enn summen av dem alene. Det er tatt hensyn til at det er noe overlapp, dvs. at de påvirker samme utslippskilde. 63

65 6 Vedlegg 1: Tiltakskostnader i ulike sektorer Figuren nedenfor er hentet fra Klimakur2020 (Figur 21.1 fra Klimakur2020) og viser antall tiltak og kostnad per utslippsreduksjon (kr/tonn CO2-ekv.) for tiltak i alle sektorer. Den samfunnsøkonomiske kostnadseffektiviteten for de utredede tiltakene som her er løftet fram varierer mellom +/- kr per tonn redusert klimagassutslipp (CO2-ekv.), dvs. fra lønnsomme til ulønnsomme tiltak innenfor rammen av hva som er prissatte effekter av tiltakene. For eksempel så er antall tiltak innenfor transportsektoren høyt og gir samlet sett et stort reduksjonspotensial, men disse er også blant de minst kostnadseffektive (høy kostnad per redusert utslipp). Figur 6-1: Framstilling av kostnader per redusert klimagassutslipp av et utvalg tiltak fra Klimakur

66 7 Vedlegg 2: Nasjonale scenarier for klimagassutslipp fra veitrafikk. TØI, To figurer illustrerer virkningen av de to alternative innfasingen av ny teknologi på de nasjonale utslippene. Her fremgår det at det selv ved utltralavutslippsutviklingen ikke vil oppnås mer enn ca 90% utslippsreduksjon. Årsaken er gjenværende utslipp fra tunge kjøretøy. Figur 7-1: Nasjonal utvikling i klimagassutslipp fra veitrafikk scenarie TREND fra TØI, Forutsetter grunnprognosen i trafikkarbeid fra NTP Figur 7-2: Nasjonal utvikling i klimagassutslipp fra veitrafikk scenarie UTRALAVUTSLIPP fra TØI,