seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet NVF 3. mars 2010 Klimakur 2020 Alice Gaustad

Transkript

1 Klimakur 2020 NVF 3. mars 2010 Alice Gaustad seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet

2 Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

3 Nasjonale mål - Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 % - Kutte 30 40% innen millioner tonn nasjonale kutt - Karbonnøytral innen 2030 Foto: Marianne Gjørv

4 Klimakur 2020 Dypdykk i alle sektorer og sektorovergripende analyse Foto: Marianne Gjørv

5 15-17 millioner tonn (12-14 )

6 Utslippsutvikling

7 Metode - Framskrivninger/referansebane - Kvoteprisutvikling - Internasjonale rammebetingelser - Sektorvis analyse av tiltak og virkemidler - Makroøkonomisk analyse av tiltak og virkemidler - Virkemiddelmenyer - Sammenkobling makrotilnærming og sektortilnærming - Energietterspørsel av tiltakene

8 Sektoranalysene aggregert 160 tiltak

9 Vurdert mulig maksimalt 3 mill tonn. Kostnad fra 400 til 3450 kr/tonn. Utredet til sammen 5,5 millioner tonn inkludert karbonhåndtering. Olje- og gassvirksomhet Foto: Miljøverndepartementet

10 Industri Utredet til sammen 4,35 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3000 kr/tonn. Også utredet 3,3 millioner tonn fra karbonhåndtering. Kostnader fra kr/tonn. Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet

11 Transport Utredet til sammen 3 4,5 millioner tonn. Kostnader fra under null, de fleste under 1500 kr/tonn, en del vesentlig høyere. Foto: Marianne Gjørv

12 Transportmodeller Noen eksempler på tiltak: Biodrivstoff Bedret kollektivtilbud Intercity-utbygging Høyere bomtakst Øking av drivstoffpris Endrede fartsgrenser Økokjøring Foto: Marianne Gjørv

13 Landbruk Jordbruk: Utredet til sammen 1,2 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3100 Foto: Gisle Haakonsen kr/tonn. Skogbruk: økt opptak På sikt opp til 12,3 mill tonn, men kun 0,45 mill tonn i Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv Foto: Gisle Haakonsen

14 Energi Fjernvarme Energibruk i bygg Framtidig energibehov Fotos: Marianne Gjørv

15 Makroøkonomisk analyse Benyttet SSB sin makromodell -utnyttet kunnskap fra sektoranalysene -fanger opp ringvirkninger i økonomien -både tekniske tiltak og tilpasninger

16 A) Lik pris på alle kilder Marginalkostnaden ved 12 millioner tonn blir 1528 kr/tonn (gjennomsnitt 409 kr/tonn). Andre tilpasninger utenom industri; 2,1 Årlig samfunnsøkonomisk kostnad 5 milliarder. Teknologitiltak transport; 1,7 Nedskalering av aktivitetsnivået i industrien. Andre tilpasninger industri; 3,8 Teknologitiltak petroleum; 1,9 Teknologitiltak industri; 2,5

17 B) Skjerme kvotepliktig sektor - Marginalkostnaden øker til 3426 kr/tonn. - Årlig samfunnsøkonomisk kostnad nær 10 milliarder.

18 Virkemiddelmenyer Meny 1: Kostnadseffektivitet Foto: Marianne Gjørv Meny 3: Skjerme kvotepliktig sektor Foto: Marianne Gjørv Meny 2: Regulering og støtte Foto: Erik Lorentzen Meny 4: Kvoter og supplerende virkemidler i kvotepliktig sektor Foto: Erik Lorentzen

19 Meny 1. CO 2 -avgift med supplerende virkemidler Kostnadseffektivitet forurenser betaler Avgift og supplerende virkemidler for å nå målet på billigste måte 1500 kr pr tonn Betydelige nedskaleringer i industrien. Betydelige avgiftsinntekter til staten. Foto: Marianne Gjørv

20 Konkurranseevnen mindre svekket enn i den kostnadseffektive menyen. Finansieres gjennom generell beskatning Dyreste tiltak 2700 pr tonn Styrt teknologisatsing Meny 2. Regulering og støtte Foto: Erik Lorentzen

21 Kostnadseffektivitet innenfor kvotesystemet Kun kvoter i kvotepliktig sektor Dyreste tiltak 3400 kr pr tonn + Øvrige sektorer må ta resten av utslippsreduksjonene. Svært vanskelig å nå målet med denne begrensningen. Meny 3. Skjerme kvotepliktig sektor Foto: Marianne Gjørv

22 Meny 4. Kvoter og supplerende virkemidler i kvotepliktig sektor Unngå de dyreste i meny 3 og samtidig begrense tap av konkurranseevne Stimulere tiltak i industrien gjennom for eksempel avtale og fond. Dyreste tiltak 3000 kr/t Skjermer industri mer enn meny 1, men mindre enn meny 3 Foto: Erik Lorentzen

23 Energietterspørsel Energietterspørsel etter tiltaka i menyene til Klimakur Bruk av elektrisk kraft er netto nokså uendra Konsekvens: Økt uttak og økt import av bioenergi - Økt uttak: skog, halm og biogass - Økt import: førstegenerasjon biodrivstoff basert på plantevekster Viktige utfordringer framover for bioenergi - Teknologiutvikling for produksjon av andregenerasjon biodrivstoff, biokull og biogass - Bruk av biodrivstoff i transportsektoren 8. februar 2010

24 Tidsperspektiv Raske beslutninger for å oppnå beregnet utslippskutt i 2020 Økende potensial på lengre sikt

25 Mye lesestoff: Hovedrapport Industri (Klif) Petroleum (OD) CCS (OD/Klif) Transport (SVV, transportetater og Klif) Energi i bygg (NVE) Avfall (Klif) Jordbruk (Klif) Skogbruk (Klif) F-gasser i produkter (Klif) Virkemidler i kommunesektoren (Klif)

26 Klimakur veien videre Rapporten sendt på høring Frist 20. mai 2010 Stortingsmelding 2011

27

28 Referansebanen for transport Fordeling av utslipp innenfor sektoren 2010: 17 mill. tonn 2020: 19 mill. tonn 8. februar 2010 Utredede tiltak transport Biodrivstoff Andre utslippsreduserende tiltak Jernbane-/kollektivtransport og avgiftsøkninger for bil og/eller flytrafikken Øvrige tiltak, bl.a. innenfor luft- og sjøfart Analyserte tiltak Kjøretøyer Veg for øvrig Jernbane Luftfart Sjøfart Biodrivstoff Bedret kollektivtransporttilbud i 6 byer, langrutebuss m.m. Intercitytog Organisering Landstrøm av luftrommet på Østlandet Ladbare hybridbiler Vegprising (dobbel bomtakst) Elektrifisering Dobbel flypris Elbiler Dobbel sykkelandel Høyhastighetstog Fartsreduksjon Effektivisering Effektivisering Parkeringsregulering Biodrivstoff Rengjøring Hydrogen Gassferjer Godsstrategi Bildekk Samordnet varetransport Økokjøring Aktiv mobilitetsstyring Arealbruk Biodrivstoff Redusert utslipp fra transportmidlene Vesentlig andel av potensialet: 1,8-1,9 millioner tonn CO 2 Kostnader: kr/tonn Potensiell utslippsreduksjon 0,8 millioner tonn CO 2 Kostnader: kr/tonn, noen er lønnsomme 5 % elbiler og ladbare hybrider Mer utslippseffektive biler Liten andel hydrogenbiler dyr og uferdig teknologi Gassferjer Elektrifisering av dieseltogstrekninger Landstrøm, redusert fart for skip Organisering av luftrommet på Østlandet

29 Utslippsreduksjon personbilparken Jernbane/kollektivtransport og avgifter Total utslippsreduksjon bilparken tonn CO Utslippsreduksjon hydrogen bilparken tonn CO2 Utslippsreduksjon elektrifisering bilparken tonn Estimert Innfasing av lettrullende bildekk Utslippsreduksjon Effektivisering bilparken tonn Potensiell utslippsreduksjon : - bare jernbane/langrutebuss gir lite effekt utover referansebanen - kombinert med dobbel drivstoffpris, halverte kollektivtakster og doble bomtakster gir det 1,2 mill. tonn Kostnader, alternativer med avgiftsøkninger: kr/tonn Samordnet varetransport og økt kapasitet for gods på jernbane vil gi et ytterligere bidrag. Øvrige tiltak Sum reduksjonspotensial ca 0,8 mill. tonn Virkemidler: investeringer, kurs/informasjon, tilskudd, takster Doblet sykkelandel Økokjøring Gassferjer Bedre kollektivtilbud i 6 byer Energieffektivisering, fartsreduksjoner, landstrøm skip Organisering av luftrommet på Østlandet Elektrifisering av dieseltogstrekninger (alternativ til biodrivstoff) Konklusjon transport Biodrivstoff 1,8-1,9 mill tonn Øvrige kjøretøytiltak 0,8 mill tonn Øvrige tiltak 0,8 mill. tonn Kollektivtransport og sterke avgiftsøkninger inntil 1,2 mill. tonn Sum ca. 3-4,5 mill. tonn, hvor det laveste alternativet er uten restriksjoner på biltrafikken Krever svært sterke restriksjoner på bil- og/eller flytransport for å utløse hele potensialet Langsiktig strategi er viktig Samfunnsmessige konsekvenser av svært høye avgifter er ikke analysert