Møteinnkalling. Halden kommune. Råd for funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:30. Rådhuskantinen, Halden rådus

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:30 Råd for funksjonshemmede Rådhuskantinen, Halden rådus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2013/52 PS 2013/53 PS 2013/54 PS 2013/55 RS 2013/17 RS 2013/18 RS 2013/19 RS 2013/20 PS 2013/56 PS 2013/57 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Referat fra møte vedrørende studentboliger på Remmen Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2011/7137 Retningslinjer for bruk av gategrunn 2011/7137 Kommunale kostnader samhandlingsreformen Styringskurs samhandlingsreformen - Halden Kommune Oppfølgning av sak PS 2013/48: Mandat råd for funksjonshemmede - saker fra teknisk etat. 2010/ / /7137 Møteplan høsten /7137 Side nr. Dagfinn Stærk Rådsleder Side 2

3 Halden kommune Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede Rådhuskantinen Dato: Tidspunkt: 13:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne-Karin Johansen Medlem AP Dagfinn Stærk Leder KRF Arne Hornæs Nestleder H Willy K. Aagaard Medlem Arild R. Andersen Medlem Wenche Ludvigsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kristin Johansen MEDL AP Turid Torgerstuen MEDL V Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Willie Gottaas Turid Torgerstuen KRF Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Dagfinn Stærk Utvalgsleder Rannveig Kjørvik Utvalgssekretær Side 3

4 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side nr. PS 2013/43 Godkjenning av innkalling PS 2013/44 Godkjenning av saksliste PS 2013/45 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2013/46 Forslag til detaljregulering for Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter - 2. gangs behandling 2012/5808 PS 2013/47 Forslag til detaljregulering for Studentboliger Remmen - 2. gangs behandling 2012/6104 PS 2013/48 Mandat råd for funksjonshemmede - saker fra teknisk etat 2011/7137 PS 2013/49 Ikke lovpålagte tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg- videre tilnærming kostnadsreduserende tiltak 2009/2782 PS 2013/ Korterødkilen - varsel om oppstart av privat reguleringsplanarbeid PS 2013/51 Forespørsler FO 2013/7 Forespørsel fra Arne Hornæs vdr bruk av fortau/gangvei i forbindelse med uteservering Side 4

5 PS 2013/43 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent Vedtak: Innkallingen ble godkjent PS 2013/44 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Råd for funksjonshemmede vedtok enstemmig følgende tilføyelser og endringer til sakslisten: Sak PS 2013/49: Ikke lovpålagte tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg videre tilnærming kostnadsreduserende tiltak. Sak PS 2013/50: 3040 Korterødkilen varsel om oppstart av privat reguleringsarbeid Vedtak: Sakslisten med endringer ble godkjent. PS 2013/45 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Protokollen ble enstemmig vedtatt Vedtak: Protokollen ble vedtatt PS 2013/46 Forslag til detaljregulering for Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter - 2. gangs behandling Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder fremmet følgende forslag til vedtak: «Råd for funksjonshemmede ber Rådmannen sørge for at hvis plantegningene endres i forhold til de tegningene Brukerutvalget tidligere har sett på, innkalles Brukerutvalget for en ny gjennomgang av disse.» Side 5

6 Etter votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for funksjonshemmede ber Rådmannen sørge for at hvis plantegningene endres i forhold til de tegningene Brukerutvalget tidligere har sett på, innkalles Brukerutvalget for en ny gjennomgang av disse. PS 2013/47 Forslag til detaljregulering for Studentboliger Remmen - 2. gangs behandling Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder fremmet følgende forslag til vedtak: Utfra saksdokumentene slik de ligger nå har ikke Råd for funksjonshemmede noen merknader til planforslaget. Råd for funksjonshemmede tar initiativ til et møte med Studentsamskipnaden for videre oppfølgning av byggeprosessen. Rådet nedsetter en arbeidsgruppe på 4 personer for å følge opp saken videre. Etter votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Utfra saksdokumentene slik de ligger nå har ikke Råd for funksjonshemmede noen merknader til planforslaget. Råd for funksjonshemmede tar initiativ til et møte med Studentsamskipnaden for videre oppfølgning av byggeprosessen. Rådet nedsetter en arbeidsgruppe på 4 personer for å følge opp saken videre. PS 2013/48 Mandat råd for funksjonshemmede - saker fra teknisk etat Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Med henvisning til vårt mandat ønsker Råd for funksjonshemmede at «plan- og reguleringssaker og byggesaker for bygg om skal være tilgjengelige for allmenheten» oversendes rådet før behandling i hovedutvalget. Dette gjelder selv om rådet har kommet med uttalelser ved offentlig høring. 2. Rådet har gjerne et møte med kommunalsjef teknisk og kultur for å gå gjennom hvilke saker rådet skal ha, og eventuelt hvordan. Etter votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Med henvisning til vårt mandat ønsker Råd for funksjonshemmede at «plan- og reguleringssaker og byggesaker for bygg om skal være tilgjengelige for allmenheten» oversendes rådet før behandling i hovedutvalget. Dette gjelder selv om rådet har kommet med uttalelser ved offentlig høring. Side 6

7 2. Rådet har gjerne et møte med kommunalsjef teknisk og kultur for å gå gjennom hvilke saker rådet skal ha, og eventuelt hvordan. PS 2013/49 Ikke lovpålagte tjenester i kommunalavdeling helse og omsorgvidere tilnærming kostnadsreduserende tiltak Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Ved en utredning av konsekvenser ved en reduksjon og omdisponering av institusjonsplasser bør også representanter for brukerne/brukerorganisasjoner tas med på høring. 2. Ved vurdering av eventuell konkurranseutsetting av samlokaliserte boliger og omsorgsboliger bør også representanter for brukerne/brukerorganisasjoner tas med på høring. Etter votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ved en utredning av konsekvenser ved en reduksjon og omdisponering av institusjonsplasser bør også representanter for brukerne/brukerorganisasjoner tas med på høring. 2. Ved vurdering av eventuell konkurranseutsetting av samlokaliserte boliger og omsorgsboliger bør også representanter for brukerne/brukerorganisasjoner tas med på høring. PS 2013/ Korterødkilen - varsel om oppstart av privat reguleringsplanarbeid Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Ved etablering av leiligheter for utleie må det legges til rette for universell utforming i henhold til TEK Ved oppgradering og utvidelse av båtplasser må det legges vekt på universell utforming i henhold til TEK Rådet for funksjonshemmede ønsker å følge opp prosessen og ønsker videre orientering i saken. Etter votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ved etablering av leiligheter for utleie må det legges til rette for universell utforming i henhold til TEK Ved oppgradering og utvidelse av båtplasser må det legges vekt på universell utforming i henhold til TEK Rådet for funksjonshemmede ønsker å følge opp prosessen og ønsker videre orientering i saken. Side 7

8 PS 2013/51 Forespørsler Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Forespørsel fra Arne Hornæs: Jeg har observert et serveringsted i sentrum som i sommer har, utenfor sitt lokale, benyttet fortauet i sin fulle bredde som uteservering. Kan leder av rådet undersøke med teknisk etat om dette er lovlig? Kan leder også undersøke om utendørs serveringsteder langs gangveier skal være sikret for at ikke blinde og svaksynte skal snuble i border og stoler? Det er også ønskelig om leder kan skaffe til veie redegjørelse om hvem som kontrollerer at uteservering foregår innenfor lover og forskrifter. Rådets leder besvarte forespørselen i møtet. FO 2013/7 Forespørsel fra Arne Hornæs vdr bruk av fortau/gangvei i forbindelse med uteservering Side 8

9 PS 2013/52 Godkjenning av innkalling PS 2013/53 Godkjenning av saksliste PS 2013/54 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 9

10 PS 2013/55 Referatsaker Side 10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Referat fra møte vedrørende studentboliger på Remmen Se vedlegg Vedlegg: 1 Møtereferat vedrørende studentboliger på Remmen Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede Retningslinjer for bruk av gategrunn Se vedlegg Vedlegg: 1 Retningslinjer for bruk av gategrunn Side 15

16 Fra: Britt Magnussen Sendt: 4. oktober :33 Til: 'Rådet for funksjonshemmede v/dagfinn Stærk' Emne: Uteservering Halden kommune Parkeringskontoret Deres ref: Vår ref: 2012/ Dato: Uteservering Hei Oversender skriv for uteservering. Hilsen Britt Magnussen, trafikkbetjent Side 16

17 Side 17

18 - Bruk av arealer i gågata til uteservering må ikke komme i konflikt med annen offentlig virksomhet, drift eller vedlikehold. Møblering: - All møblering skal holde en høy estetisk kvalitet. - Alle uteserveringer på kommunal gategrunn skal ha innhegning. Innhegningene skal være flyttbar og skal utformes i henhold til Halden kommunes nærmere spesifikasjoner (se vedlegg). - Møbler og innhegning skal fjernes etter serveringsstedets åpningstid ved alle uteserveringer på kommunal gategrunn. - Det er ikke tillatt å utføre fysiske inngrep i arealet. Plattinger og andre faste installasjoner tillates kun om Halden kommune godkjenner det og etter særskilt søknad. Leietaker må sikre seg grunneiers skriftlige godkjenning før montering skjer. - Det er ikke tillatt å ha reklameskilt/plakater på eller utenfor arealet. Bruk av arealet: - Uteserveringer skal være betjent, og følge åpningstiden som er satt i bevillingen. - Leietaker/bruker har ansvaret for daglig renhold av arealet, og at alt utstyr er fjernet utenom åpningstiden. - Det er ikke tillatt å benytte arealet til å fremføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller fremvisning eller gjøre bruk av høyttalere uten politiets tillatelse. Til teknisk forvaltning. Kan dere gå gjennom det ovenstående og komme med innspill, innvendinger ev. tillegg etc. Jeg vil sette stor pris på innspill fra dere. Mvh Andreas Side 18

19 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Kommunale kostnader samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådde i kraft Fra dette tidspunktet hjemlet i den nye helse og omsorgsloven 11-3 og 11-4, fulgte økonomiske forpliktelser for kommunen Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal omfattes, og hvilken kommune som skal ha finansieringsansvaret Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Kommunen skal fra og med dag én dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter, jf Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, herunder kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om utskrivningsklare pasienter, betalingssatser etter første ledd og om hvilken kommune som skal ha ansvaret for utgiftene for utskrivingsklare pasienter. I tillegg til de kostnader som er lovhjemlet har samhandlingsreformen påført kommunen kostnader på følgende områder: - Pasientkoordinator - Hjemmebaserte tjenester - Drift korttidsplasser Side 19

20 Finansiering av samhandlingsreformen Finansiering av samhandlingsreformen skjer over kommunens rammetilskudd. Tilskuddet er ikke øremerket. Med bakgrunn i opplysninger fra Kommunal og regionaldepartementet for 2012 er tilskuddet til Halden Kommune følgende: Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter 2012 Kr Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter 2013 Kr Beløpet er oppgitt i egen tabell fra departementet i For 2013 er beløpet ikke beskrevet men fremkommer som en konsumprisjustering fra 2012 til Medfinansiering Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble innført fra Ordningen innebærer at kommunen skal dekke deler av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i somatiske sykehus. Kommunal medfinansiering i en gitt periode beregnes med utgangspunkt i den behandlingsaktiviteten som har vært rettet mot personer registrert bosatt i kommunen. Hvert sykehusopphold (innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon) grupperes først til én DRG. For hvert opphold avgjøres det så hvor mange poeng hvert opphold bidrar med gjennom fastsettelse av en vektverdi. Summen av denne vektverdi for alle oppholdene blir bestemmende for den endelige beregningen av kronebeløpet medfinansieringen utgjør. DRG står for DiagnoseRelaterte Grupper. Gjennom DRG-systemet kan alle somatiske innleggelser, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner kategoriseres til én av grupper kalt DRGer. Hver DRG representerer en type innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon. Gruppeinndelingen hvilke kategorier systemet skal bestå av gjøres slik at hver gruppe består av innleggelser eller andre kontakter som ligner hverandre med hensyn til medisinsk innhold og med hensyn til ressurstyngde. Tilordningen av en bestemt DRG til for eksempel en innleggelse, finner sted på bakgrunn av de opplysninger som er registrert om innleggelsen og som rapporteres til Norsk pasientregister. Sentrale opplysninger er kjønn, alder, varighet av innleggelsen, samt kodede medisinske opplysninger som sier noe om hvorfor helsehjelp har vært nødvendig og helsehjelpens faktiske innhold. Halden Kommune har hatt følgende utgifter knyttet til medfinansiering i 2012 og 2013: Medfinansiering 2012 Kr Medfinansiering 2013 Kr Beløpet for 2012 er regnskapsresultatet for dette året inklusiv den avregning Helsedirektoratet (HID) har utført med bakgrunn i faktisk forbruk av spesialisthelsetjenester. Beløpet for 2013 fremkommer med bakgrunn i akontoinnbetalinger fastsatt av HID. Dette beløpet avstemmes for 2013 først i 2014 med bakgrunn i faktisk forbruk. Pr. september 2013har Halden Kommune et mindreforbruk i forhold til akonto innbetaling med kr Side 2 av 2 Side 20

21 Utskrivningsklare pasienter Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Betaling for utskrivningsklare pasienter beregnes ut fra et enkelt døgnprisprinsipp. I 2012 var døgnprisen satt til kr , i 2013 er prisen kr 4125 per døgn. Antall dager fra en pasient registreres som utskrivningsklar til pasienten faktisk utskrives, legges til grunn. De konkrete reglene for ordningen er fastsatt i egen forskrift. Forskriften inneholder i tillegg til selve betalingsreglene også enkelte krav til det praktiske samarbeidet om aktuelle pasienter mellom sykehus og kommuner. Reglene i forskriften må sees i relasjon til innholdet i de obligatoriske samarbeidsavtalene mellom foretak og kommuner. Kostnadene knyttet til disse pasientene er regulert i en vedtatt samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og helseforetaket. For 2012 og 2013 er det regnskapsført følgende kostnader: Antall døgn Kostnad Kostnader utskrivningsklare pasienter Kr Kostnader utskrivningsklare pasienter 2013, pr. september 2 Kr Regnskapsmessig er Halden Kommune pr. september 2013 belastet med kr Det foreligger et krav fra helseforetaket på ytterligere 8 døgn. Dette kravet kvalitetssikres av tjenesten før utbetaling. Halden Kommune har hatt en tradisjon på raskt å ta ut utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket. Kommunen har fortsatt denne tradisjonen også etter at samhandlingsreformen trådde i kraft. Pasientkoordinator har hatt en meget viktig funksjon her. Selve ordningen med overliggende kostnader er altså lave i Halden Kommune. Dette innebærer dog ikke at ordningen i seg selv genererer kostnader på andre områder, spesielt i forbruk av korttidsplasser og oppgaver i de hjemmebaserte tjenester. Bruk av korttidsplasser Samhandlingsreformen har medført en endret utskrivningspraksis i den forstand at helseforetaket i mye større grad enn tidligere diagnostiserer pasienten, igangsetter behandlingen og deretter sender pasienten tilbake til kommunen. Kommunen får da ansvar for å avslutte igangsatt behandling. Pasient tilstrømning tilbake til kommunen med et behov for korttidsopphold etter innleggelse i sykehus er ca pasienter hver mnd. Hovedtyngden av pasienter som har vært innlagt i sykehus har generelle medisinske problemstillinger, nevrologi,hjerneslag, hjerneblødninger samt cancer sykdommer i ulike stadier. Ortopedi ulike typer bruddskader, protesekirurgi er også diagnosegrupper. Det er i hele 2012 registrert totalt korttidsdøgn, i 2013 pr. september korttidsdøgn. Dette er et totalantall som også inneholder alle typer korttid. Kommunen har ikke et registreringssystem som kun fanger opp korttidsopphold med bakgrunn i utskrivelse fra helseforetak. En kvalifisert vurdering er at disse korttidsoppholdene i 2012 representerer Side 3 av 3 Side 21

22 døgn, i 2013 pr. september døgn, prognosert for døgn. Det er under utarbeidelse et registreringssystem på tjenestenivå som vil kunne differensiere bedre slike rapporter. Halden Kommune har kortidssenger både ved Helsehuset for Halden og Aremark og Iddebo Korttidsavdeling. Kostnaden for et korttidsdøgn varierer mellom de ulike tiltakene. På denne bakgrunn settes en snittkostnad lik kr pr. døgn i 2013, for 2012 kr Dette gir følgende økonomiske sammenstilling; Antall Kostnad pr. døgn Totalt døgn Korttidsopphold Korttidsopphold 2013,prognosert Sum totalt Beløpene er å forstå som nye kommunale utgifter som en konsekvens av samhandlingsreformen hvor en endret utskrivningspraksis fra helseforetaket ligger til grunn. Fremkomne beløp fremstår med en grad av usikkerhet da det ikke er mulig å hente ut korrekte data fra de kommunale rapporteringssystemer. Manuelt er det mulig å telle dette opp men dette er ikke foretatt. Kostnader hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester har fått en økt tilbake strømning av pasienter som trenger bistand for avslutning av igangsatt behandling i helseforetaket. Denne tilbake strømning har også vært tilstede før reformen men utfordringen nå har sin årsak i den endring i utskrivningspraksis som det er referert til. Kommunen fører her en statistikk som viser antall utskrivninger fra sykehuset. Denne viser antall utskrivninger på pasienter som er kjente for kommunen og antallet pasienter som tidligere ikke har mottatt tjenester. Det føres ikke statistikk på endring i tjenestetilbud før og etter sykehusopphold i gruppen for kjente pasienter. Dette utføres heller ikke for gruppen nye pasienter. Omfanget kan manuelt opptelles ved å gå inn på den enkelte pasient i kommunens journalsystem Gerica. Dette er ikke gjennomført. Det vi vet om denne siste gruppen er at dette er pasienter med til dels faglige og ressurskrevende bistandsbehov som eks unge pasienter med cancerdiagnose, pasienter med store infeksjoner som kan kreve antibiotikabehandling 4-6 ganger pr. døgn. Denne gruppen vil i snitt kreve 2 timer bistand/ vedtakstid daglig i en 14 dagers periode. Denne gruppen representerte i pasienter, i 2013 er det pr. september registrert 147 pasienter, prognosert for 2013 blir dette antallet 195. Gitt at en vedtakstime er fastsatt til kr i 2012 og kr i 2013( premiss 50% direkte tid) gir dette følgende sammenstilling Antall Vedtakstid= antall pasienter Kostnad Totalt pasienter x tid( 2 timer x14 dager) vedtakstime Kostnad Kostnad Totalt Side 4 av 4 Side 22

23 Kostnaden i hjemmesykepleien blir et usikkert estimat med bakgrunn i tilgjengelige data i kommunens rapporteringssystemer. Fremkomne tall er derfor usikre sett i forhold til å beregne samhandlingsreformens økonomiske konsekvenser for denne tjenesten. Vurdert mot regnskapet for 2012 og prognosert resultat for 2013 kan imidlertid disse tallene virke sannsynlige. Pasientkoordinator Kostnad 2012 Funksjonen som pasientkoordinator trådte i kraft fra Halden har hatt en koordinator i 50 % stiling i I 2013 har funksjonen blitt utvidet til en 150 % stilling. Kostnad 2012 Kr Kostnad 2013 Kr Sum totalt Kr Konklusjon Det oven stående gir følgende totale økonomiske sammenstilling; Tabell Medfinansiering Utskrivningsklare Kostnader korttid Kostnader hjemmebasert Kostnad pasientkoordinator Finansiering over kommunens rammetilskudd Netto kostnad I forhold til premissene i det gitte tilskuddet er sammenstillingen følgende: Tabell Medfinansiering Utskrivningsklare Finansiering over kommunens rammetilskudd Netto kostnad Halden Kommune har mottatt i rammetilskuddet et beløp som skal dekke kostnader til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter for 2012 og Sammenstillingen i tabell 2 viser at Halden Kommune har et mindre forbruk i forhold til premissene i tilskuddet. Utfordringen er at kommunen i forhold til de faktiske utgifter reformen medfører får et merforbruk. Kommunens handlingsrom for å kunne utligne denne merkostnaden er svært begrenset. Nivået på betaling av utskrivningsklare til helseforetaket er marginalt, kostnader knyttet til korttidsopphold og kostnader i hjemmebaserte tjenester følger av helseforetaket sin utskrivningspraksis og kan ikke styres av kommunen. Kostnadene til pasientkoordinator har Side 5 av 5 Side 23

24 kommunen styringsmulighet på men nettopp denne funksjonen sikrer at betalingen til helseforetaket er lavt og at rett pasient styres til rett plass hvilket er kostnadsbesparende. Den kostnaden vi kan påvirke er medfinansieringen. Men hvor mye kan kommunen egentlig påvirke denne? Terje P. Hagen ved Universitet i Oslo har forsøkt å si noe om hva det lokale handlingsrommet er, dvs. hva kan kommune påvirke ved iverksettelse av egne tiltak for å redusere kostnadene. Etter hans syn kan kommunen påvirke ca. 12 % av de totale kostnadene innenfor dette området, dvs. ca. kr. 3,8 mkr. hva gjelder Halden. Tallsammenstillingen viser at selv med en slik innarbeidet effekt vil kommunen likevel ha en merkostnad knyttet opp til samhandlingsreformen. Hvilke tiltak kan så Halden Kommune gjennomføre for å redusere kostnadene? Her har Halden og Aremark allerede iverksatt det tyngste tiltaket gjennom opprettelse av intermediæravdelingen ved Helsehuset. Tiltaket er finansiert ved eget tilskudd. Optimal bruk av dette tiltaket vil redusere medfinansieringskostnadene. Stramme kriterier for innleggelse har i den første tiden begrenset noe omfanget av bruken. Nye innleggelseskriterier vil åpne for flere innleggelser og derigjennom lavere medfinansieringskostnader. Hvorvidt en lykkes med dette avhenger også av fastlegenes bruk av tiltaket. Et annet tiltak som kan påvirke bruken av spesialisthelsetjenesten er fokus på forebyggende tiltak. Jo friskere befolkningen er jo lavere blir forbruket av helsetjenester. Dette er et omfattende arbeide som krever langsiktighet og fokus på de områder som i størst grad påvirker befolkningens helse, som røyking, overvekt og mosjon. Dette bør være et fokus i årene fremover både med bakgrunn i den helsegevinst dette gir for befolkningen men også fordi dette kan påvirke kommunens kostnader. Arbeidet med en folkehelseplan vil konkretisere dette. Den økonomiske sammenstillingen har på 2 områder et svakt datagrunnlag. Det er derfor viktig å ikke trekke for sikre konklusjoner omkring totalkostnadene knyttet til samhandlingsreformen. Når et bedre datagrunnlag foreligger vil en kunne være mer eksakt på de faktiske kostnader. Side 6 av 6 Side 24

25 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Råd for funksjonshemmede Halden eldreråd Styringskurs samhandlingsreformen - Halden Kommune Halden Kommune har deltatt på et styringskurs om samhandlingsreformen i regi av KS. Majoriteten av kommunene i Østfold var representert på kurset som ble avholdt våren Målsettingen med dette kurset var å sette kommunene i stand til å reflektere over forbruk av spesialisthelsetjenester og egen ressursinnsats på kommunehelse og pleie og omsorg. Dette ville gi kommunen kunnskap for å sette retning, velge riktige tiltak og strategi for å redusere bruke av sykehustjenester. Sentralt i kurset var å gi innsikt i å forstå egne styringsdata og bygge opp en analysekompetanse. Deretter å kunne bruke indikatorer riktig for å avklare egen strategi. Videre å vise hva forskning og erfaring viser nytter på forebyggingsfeltet for å redusere bruk av sykehustjenestene. Bakteppet for dette er at Halden Kommune har hatt/har disse kostnadene knyttet opp til medfinansiering: 2012 kr , prognose kr ,forslag budsjett kr Det har vært et sentralt fokus gjennom Helsedirektoratet å fremstille data som kan gi kommunene styringsinformasjon. Videre arbeides det på regionalt plan, gjennom Administrativt Samarbeidsutvalg med å lage styringsdata. Dessuten noe lokale datainnsamlinger. Spesielt Helsedirektoratet har over tid utviklet en stor database hvor kommunen kan innhente styringsinformasjon omkring bruk av spesialisthelsetjenesten. Videre finnes det folkehelseprofiler som kan benyttes i slikt arbeide. Jfr. neden stående sider. Side 25

26 Side 26 Side 2 av 2

27 Kurssamlingene har resultert i rapport med utgangspunkt i disse styringsdataene. Rapporten er bygget opp med en statusvurdering som gir en oversikt over allerede iverksatte tiltak. Deretter en beskrivelse av Halden Kommune sin bruk av DRG.DRG er et poengsystem for å beregne pris på undersøkelser og behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette systemet danner grunnlaget for kommunens kostnader knyttet til medfinansiering. Forbruket av DRG poeng gir et bilde av helsetilstanden blant kommunens innbyggere. Folkehelseprofilen gir også et bilde samtidig som denne sier noe om hvilke forebyggende tiltak som bør prioriteres. Disse styringsdataene og vurderingen av disse har resultert i at rapporten konkluderer med at følgende tiltak bør iverksettes: - Opprettelse av et rehabiliteringsteam/innsatsteam - Tverrfaglige hjemmebesøk til alle som passerer 75 år - Tilbud til eldre over 60 år prosjekt «Lyst på livet» Henviser videre til vedlagte rapport. Opprettelse av et rehabiliteringsteam har tidligere blitt presentert politisk nivå i egen sak. Det arbeides med tiltaket mot budsjett Side 3 av 3 Side 27

28 RAPPORT Styringsdata i samhandlingsreformen og konsekvenser for Halden kommune September 2013 Arild Børstad Arild.Borstad@halden.kommune.no Gina.Anette Brekke Gina.Anette.Brekke@halden.kommune.no Roar Glomsrød Kristiansen Roar.Glomsrod.Kristiansen@halden.kommune.no Halvard Bø Halvard.Bo@halden.kommune.no 1 Side 28

29 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 3 1 Statusvurdering Hva er foretatt/gjort/vedtatt av ulike tiltak for å redusere bruk av spesialisthelsetjenesten/medfinsiering? Hva er status i Halden for bruk av DRG sammenlignet med landet for øvrig og andre kommuner? 5 - Hva er DRG? 5 - Forbruk DRG-poeng per 1000 innbyggere 6 - Forbruk DRG-poeng % 7 - Antall innleggelser per 1000 innbyggere 8 - Forbruk DRG-poeng etter pasientgrupper 9 - Forbruk DRG-poeng i Halden for de største diagnosegruppene per 1000 innbyggere over tid 10 - Hva er statusbilde på bruk av DRG for polikliniske konsultasjoner? 10 - Folkehelseprofilen 11 2 Aktuelle tiltak innen forebygging, rehabilitering/habilitering 12 A) Ambulerende innsatsteam 12 B) Tverrfaglige hjemmebesøk til alle som passerer 75 år 13 C) Prosjektet «Lyst på livet» 14 Andre tiltak som har vært vurdert i arbeidet med rapporten 14 3 Sammendrag av hovedtiltakene 15 4 Avtale med Sykehuset Østfold om tilgang til lokale styringsdata 16 2 Side 29

30 0 Sammendrag Bakgrunnen for dokumentet er en kursserie rundt styringsdata i regi av KS og er utarbeidet av: Arild Børstad, rådgiver hos kommunalsjef helse og omsorg Gina Brekke, rådgiver hos kommunalsjef helse og omsorg Roar Glomsrød Kristiansen, konsulent hos økonomisjefen Halvard Bø, enhetsleder/kommuneoverlege Gruppen har i løpet prosessen hatt et møte med folkehelsekoordinator Gun Kleve. Rapporten lister først opp i tabellform de tiltak som er gjennomført/vedtatt gjennomført for å redusere kommunens bruk av spesialisthelsetjenesten. Det gis en kort gjennomgang av DRG-systemet som er et poengsystem for å beregne pris for undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten (polikliniske undersøkelser og innleggelser i sykehus). Basert på DRG-systemet analyseres så kommunens forbruk av spesialisthelsetjenester. Analysen viser at Halden i 2012 hadde et klart lavere forbruk av spesialisthelsetjenester og dermed DRG-poeng enn landet og de to nabobyene Moss og Sarpsborg. Halden hadde således et forbruk på snaue 120 DRG-poeng pr innbyggere, mens landet, Moss og Sarpsborg hadde et forbruk i overkant av 130 DRG-poeng. Også når en ser på innleggelser per 1000 innbyggere hadde Halden færre innleggelser enn landsgjennomsnittet og Sarpsborg men flere enn Moss. Ser en på forbruket av DRGpoeng etter pasientgruppe, var det DRG-forbruket i Halden knyttet til kreftsykdommer med 14,3 DRGpoeng per 1000 innbyggere. Dernest følger sykdommer i nervesystemet (8,2), lungebetennelser (7,5), sykdommer i fordøyelsessystemet (6,4) og hjerteinfarkt (6,3). Til slutt i analysedelen redegjøres for kommunens folkehelseprofil Som analysen ovenfor viser, hadde Halden i 2012 gjennomgående et lavt forbruk av spesialisthelsetjenester og DRG-poeng sammenlignet med landet og nabokommunene Moss og Sarpsborg. Dette indikerer at det neppe er mulig å hente ut store økonomiske gevinster gjennom en ytterligere reduksjon i forbruket av DRG-poeng gjennom tiltak utover de som er iverksatt og listet opp innledningsvis. Det betyr ikke at det ikke skal være fokus på forbruket av spesialisthelsetjenester og DRG-poeng, men tiltakene som foreslås i tiltaksdelen av rapporten, har primært et annet siktemål, nemlig økt livskvalitet/ velferd for den enkelte bruker og et redusert press på kommunens pleie- og omsorgstjenester. Det foreslås tre tiltak, nemlig A) opprettelse av et ambulerende innsatsteam, herunder også en videreutvikling i form av hverdagsrehabilitering B) innføring av tverrfaglige hjemmebesøk til alle som passerer 75 år og C) gjennomføring av prosjektet «Lyst på livet». Tiltakene beskrives og det gis en kort oppsummering i tabellform med beregning av mulig kostnad og finansiering, samt forslag til hvordan en kan måle effekten av tiltakene. Til slutt redegjøres for kommunens avtale med Sykehuset Østfold om tilgang til lokale styringsdata. 3 Side 30

31 1 Statusvurdering 1.1 Hva er foretatt/gjort/vedtatt av ulike tiltak for å reduseres bruk av spesialisthelsetjenesten/medfinansering? TILTAK MÅLGRUPPE/HENSIKT KOSTNAD Opprettet 50 % stilling som pasientkoordinator, økes 1.april i år til 150 % stilling. Pasienter som er innlagt i sykehus eller som er i fare av å bli innlagt i sykehus. Skal sikre at vi tar i mot pasienter som er ferdigbehandlet på sykehuset, samt at pasienter tas hånd om på rett omsorgsnivå i kommunen. Gir innsparing på utgifter til ferdigbehandlede pasienter og til dels også når det gjelder medfinansiering. 315 pr. år, økende til 920 pr. år fra 1.april i år. Opprettet øyeblikkelig hjelp tilbud («intermediæravdeling») med foreløpig 4 senger. Styrket palliativ avdeling med bl.a. ansettelse av kreftkoordinator. Videreført en aktiv tverrfaglig rehabiliteringsavdeling med 10 senger. Informert fastlegene om at bruk av privatpraktiserende spesialister ikke gir kostnader til medfinansiering, i motsetning til bruk av sykhuspoliklinikker/ sykehusspesialister. Pasienter som har behov for mindre avansert behandling, men likevel utover det en klarer ved en ordinær sykehjemsavdeling. Er et alternativ til sykehusinnleggelse og gir innsparing når det gjelder medfinansiering. Kreftpasienter og andre alvorlig syke pasienter. Setter kommunen i stand til å ta hånd om flere av disse pasientene lokalt og gir dermed innsparing når det gjelder medfinansiering. Pasienter med behov for rehabilitering. Reduserer behovet for hjelp i hjemmet. Reduserer antall reinnleggelser og kan også forebygge andre innleggelser, og bidrar dermed til å redusere kostnadene til medfinansiering. Pasienter som har behov for poliklinisk undersøkelse og behandling hos spesialist. Økt bruk av privatpraktiserende spesialister vs sykehusspesialister gir reduserte medfinansieringskostnader. Statlig tilskudd dekker merkostnadene ved å drifte 4 sykehjemssenger som «øyeblikkelig hjelp»-senger. 140 som representerer en kommunal egenandel på 25 %, resten dekkes av Kreftforeningen. Ingen nye kostnader. Ingen kostnader. 4 Side 31

32 Opprettet 100 % stilling for folkehelsekoordinator. Vil på sikt redusere behovet for behandling i spesialisthelsetjenesten og dermed medfinansieringskostnadene. 940 pr. år. Vedtatt opprettelse av frisklivssentral. (se også under del 2) Vil på sikt redusere behovet for behandling i spesialisthelsetjenesten og dermed medfinansieringskostnadene. Beregnet driftskostnad på Mottatt statstilskudd til etablering på Hva er status i Halden for bruk av DRG sammenlignet med landet for øvrig og andre kommuner? Hva er DRG? DRG står for «diagnoserelaterte grupper» og er et poengsystem for å beregne pris for undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten (polikliniske undersøkelser og innleggelser i sykehus). Antall DRGpoeng for en konkret undersøkelse/innleggelse er ikke uttrykk for de faktiske kostnadene ved undersøkelsen/innleggelsen, men for en gjennomsnittskostnad ved den aktuelle diagnosen. For en innleggelse inkluderer dette et gjennomsnittlig antall liggedøgn. Antall DRG-poeng ved en innleggelse er derfor ikke påvirket av faktisk antall liggedager, kun av pasientens diagnose. I 2010 utgjorde 1 DRG-poeng en kostnad på kr , i 2011 kr , i 2012 kr For 2013 er kostnaden satt til kr Etter medfinansieringsordningen som trådte i kraft 1.januar 2012, skal kommunen betale 20 % av DRGkostnadene knyttet til behandling av kommunens innbyggere i spesialisthelsetjenesten. Unntatt fra ordningen er pr. i dag kirurgiske behandling, fødsler og behandling av nyfødte barn. Unntatt fra ordningen er også kostnader til psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tjenester levert av avtalespesialister, polikliniske laboratorie- eller radiologiske tjenester og opphold i private opptreningsinstitusjoner. For 2012 var Halden kommunes medfinansieringskostnader kr Pr. 31.mars 2013 ligger det an til en økning i kostnadene for 2013 sammenlignet med 2012 på 7,1 % hvorav 3,3 % er relatert til økt sats pr. DRG-poeng og 3,8 % til økt behandlingsomfang (forbruk av DRG-poeng). Ved å analysere kommunens forbruk av DRG-poeng, og sette inn tiltak mot spesifikke områder, diagnoser eller aldersgrupper og særlig der kommunens forbruk avviker vesentlig fra landet for øvrig eller andre kommuner vil en kunne redusere medfinansieringskostnadene og dermed frigjøre midler til andre tiltak innen helse- og omsorgsfeltet. Samtidig er det viktig å være klar over at medfinansieringskostnadene i 2012 kun utgjorde ca. 4 % av nettokostnadene innen helse- og omsorgsektoren i Halden. Innsparingspotensialet er av økonomer beregnet til i beste fall å ligge på 12 % av de totale medfinansieringskostnadene. For Haldens kommune innebærer dette et beløp i underkant av 4 millioner. Det betyr totale at kostnad for eventuelle tiltak for å redusere medfinansieringskostnadene, ikke bør overstige dette beløpet. 5 Side 32

33 Forbruk DRG-poeng per 1000 innbyggere 700,0 A) DRG-poeng pr innbyggere ,0 500,0 400,0 300,0 D: 0101 Halden A: Norge D: 0104 Moss D: 0105 Sarpsborg 200,0 100,0 0, år år år år år 90 år + Total Forbruk DRG-poeng pr innbyggere stiger med stigende alder. Halden ligger under for alle aldersgrupper sammenlignet med landet, Moss og Sarpsborg. Forskjellene er størst for de eldste aldersgruppene. Samlet for alle aldersgrupper har Halden et klart lavere forbruk av DRG-poeng enn landet og de to nabobyene. Halden har således et forbruk på snaue 120 DRG-poeng pr innbyggere, mens landet, Moss og Sarpsborg har et forbruk i overkant av 130 DRG-poeng. Det er vanskelig å se hva som er forklaringen på at Halden har et lavere forbruk av DRG-poeng enn gjennomsnittet i landet og nabokommunene. En mulig forklaring kan være at fastlegene og pleie- og omsorgssektoren i Halden er flinkere til å ta hånd om pasientene selv, og dermed bruker spesialisthelsetjenesten mindre. En høyere grad av henvisning til privatpraktiserende spesialister framfor sykehuspoliklinikker kan også være en faktor som spiller inn. Det faktum at avvikene når det gjelder konsultasjoner pr innbyggere er større enn for DRG-poeng pr 1000 innbyggere, kan underbygge dette. Antall konsultasjoner pr innbyggere i Halden utgjorde således i 2012 kun 73,3 % av tilsvarende tall for landet som helhet (653,0 mot 890,6). Et tredje alternativ er at det i Halden foreligger et reelt underforbruk av spesialisthelsetjenester. For øvrig er det et generelt fenomen at forbruket av spesialisthelsetjenester er omvendt proporsjonalt med avstanden til nærmeste sykehus, selv om avstandene i Østfold er så små at det er vanskelig å se at dette skulle spille inn her. 6 Side 33

34 Forbruk DRG-poeng % B) DRG-poeng % aldersgrupper ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % D: 0101 Halden A: Norge D: 0104 Moss D: 0105 Sarpsborg 5,0 % 0,0 % 0-17 år år år år år 90 år + Generelt avviker aldersfordelingen av forbruket av DRG-poeng relativt lite fra gjennomsnittet for landet, Moss og Sarpsborg. Det er imidlertid i Halden et noe høyere forbruk av DRG-poeng i aldersgruppene år og år sammenlignet med gjennomsnittet for landet, henholdsvis 2,8 og 1,3 prosentpoeng høyere. For aldersgruppene 0-17 år og 90 år + er forholdet motsatt, med et forbruk på 2,8 og 1,0 prosentpoeng lavere enn for landet. Dersom en tar inn aldersfordelingen i Halden og for landet i sammenligningen slik det er gjort i diagrammet nedenfor (diagram C), ser en ikke uventet at det er en samvariasjon mellom andel av befolkningen og forbruket av DRG-poeng. De aldersgrupper hvor andelen av befolkningen er høyere i Halden enn landsgjennomsnittet, har også et høyere forbruk av DRG-poeng enn landsgjennomsnittet og omvendt. Dette forklarer i noe av forskjellene påpekt ovenfor. Pga aldersfordelingen er det lavest forbruk av DRG-poeng totalt i aldersgruppen 90 år + med 3,1 % av det totale forbruket. Høyest er forbruket i aldersgruppen år med 28,5 % av det totale forbruket). Disse tallene sier noe om hvor det er størst potensial for å «spare» DRG-poeng. Samtidig er det nok vanskeligere å redusere forbruket av spesialisthelsetjenester jo yngre pasientgrupper det er snakk om, om en ser bort fra generelle forebyggende tiltak. 7 Side 34

35 C) DRG-poeng og folketall % aldersgrupper ,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 DRG i % - Halden Folketall i % - Halden DRG i % - Norge Folketall i % - Norge 15,00 10,00 5,00 0, år år år år år 90+ år Antall innleggelser per 1000 innbyggere Ser en på antall innleggelser pr innbyggere for Halden, landet, Moss og Sarpsborg i 2012, finner en følgende tall: 2012 Halden Norge Moss Sarpsborg Innleggelser per 1000 innbyggere 169,8 179,5 157,7 188,8 Totalt hadde altså Halden færre innleggelser per 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet og Sarpsborg, men flere enn Moss. Det lave antallet innleggelser for Moss er vanskelig å forklare, da det totale forbruket av DRG-poeng for kommunen ligger klart over Halden og er på linje med landsgjennomsnittet og Sarpsborg (diagram A). Ser en på fordelingen av innleggelser i forhold til alder (diagram D), ser en at Halden med unntak av for aldersgruppen år generelt ligger under landsgjennomsnittet. En sammenligning med nabobyene viser ikke noe entydig mønster. Det lave antallet innleggelser fra Halden for den eldste aldersgruppen er dog påfallende. Her dreier det seg imidlertid om relativt få personer, noe som åpner for at det hele kan forklares ut fra tilfeldige variasjoner. 8 Side 35

36 D) Innleggelser per 1000 innbyggere ,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 D: 0101 Halden A: Norge D: 0104 Moss D: 0105 Sarpsborg 200,0 100,0 0, år år år år år 90 år + Sammenligner en antall innleggelser fra Halden 3.tertial 2011 med tilsvarende periode i 2012, viser tallene en nedgang på 1,5 %, som er noe mer enn landsgjennomsnittet på 0,9 %. Forbruk DRG-poeng etter pasientgrupper Når det gjelder de sentrale tallene for forbruk av DRG-poeng etter pasientgrupper, er disse beheftet med en betydelig svakhet ved at mellom 40 og 45 % av forbruket er relatert til kategorien «andre pasientgrupper». For Halden utgjorde dette 45,6 % av DRG-forbruket i For de øvrige 13 spesifikke pasientgruppene er det største DRG-forbruket i Halden knyttet til kreftsykdommer med 14,3 DRG-poeng per 1000 innbyggere. Dernest følger sykdommer i nervesystemet (8,2), lungebetennelser (7,5), sykdommer i fordøyelsessystemet (6,4) og hjerteinfarkt (6,3). Interessant er det at lungebetennelser utgjør en relativt stor gruppe, da dette er tilstander som ofte vil kunne behandles i de lokale avdelingene for øyeblikkelig hjelp som kommunene er pålagt å opprette inne Diagrammet nedenfor (diagram E) viser at Halden generelt har et lavere forbruk av DRG-poeng enn landet, Moss og Sarpsborg for alle diagnosegrupper. For kreftsykdommer ligger Sarpsborg lavere enn Halden, for hjerteinfarkt landet lavere enn Halden og for diabetes Moss lavere enn Halden. For de øvrige pasientgruppene har Halden det laveste forbruket av DRG-poeng. 9 Side 36

37 E) Forbruk DRG-poeng etter pasientgruppe per 1000 innbyggere : Kreftsykdommer 2: Hjerteinfarkt 3: Lungebetennelse 4: Sykdommer i nyrer/urinblære/prostata 5: Sykdommer i hjerte og blodårer 6: Smerter i buk/bekken 7: Sykdommer i nervesystemet 8: Sykd i luftveiene 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 10: Sykdommer i muskler og ledd 11: Diabetes 12: Akutt skade hofte/lår 13: Akutt skade hofte/lår D: 0101 Halden A: Norge D: 0104 Moss D: 0105 Sarpsborg Forbruk DRG-poeng i Halden for de største diagnosegruppene per 1000 innbyggere over tid Diagnoser : Kreftsykdommer 10,7 17,9 14,3 2: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 5,9 7,0 6,3 3: Lungebetennelse 7,5 9,3 7,5 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl. hjerteinfarkt og hjerneslag 4,8 5,3 5,5 7: Sykdommer i nervesystemet inkl. hjerneslag 7,2 8,0 8,2 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 5,5 6,5 6,4 Det kan synes som om det var en generell økning i forbruket av DRG-poeng fra 2010 til 2011 etterfulgt av en generell nedgang igjen fra 2011 til Svingningene er mest uttalt for de største pasientgruppene. Hva er statusbilde på bruk av DRG for polikliniske konsultasjoner? Forbruket av DRG-poeng fordeler seg på innleggelser som kan deles i akuttinnleggelser og planlagte innleggelser, og polikliniske konsultasjoner som kan deles i førstegangsvurderinger/utredninger og 10 Side 37

38 kontrollkonsultasjoner. De sentrale rapportene gir tall for innleggelser og konsultasjoner og tall for disse parametrene per 1000 per innbyggere. Det finnes imidlertid per i dag ingen rapport som viser hvordan forbruket av DRG-poeng fordeler seg på innleggelser og polikliniske konsultasjoner. Dette er en klar svakhet i systemet. Tabellen nedenfor viser antall innleggelser og polikliniske konsultasjoner for Halden i 2012 fordelt på aldersgrupper Innleggelser Konsultasjoner Totale DRG-poeng 0-17 år , år , år , år , år ,8 90 år ,5 Halden ,2 Utvider en nå tabellen for antall innleggelser per 1000 innbyggere (se over) med en rad for antall konsultasjoner per 1000 innbyggere for Halden, landet, Moss og Sarpsborg i 2012, finner en følgende tall: 2012 Halden Norge Moss Sarpsborg Innleggelser per 1000 innbyggere 169,8 179,5 157,7 188,8 Konsultasjoner Per 1000 innbyggere 653,0 890,6 717,5 797,4 Også når det gjelder konsultasjoner ligger altså Halden lavt sammenlignet med landet, Moss og Sarpsborg. Som nevnt ovenfor kan en høyere grad av henvisning til privatpraktiserende spesialister framfor sykehuspoliklinikker være en mulig forklaringsfaktor i denne sammenheng, men er neppe hele forklaringen. Folkehelseprofilen I tillegg til bruken av DRG-poeng vil også kommunens folkehelseprofil kunne bidra til å gi et bilde av helsetilstanden i kommunen og således si noe om hvilke forebyggende tiltak som bør prioriteres. Studier viser at levevaner og dermed også helsetilstanden ofte er relatert til utdannings- og inntektsnivå. Derfor er det interessant å se på levekårsparameterne i folkehelseprofilen. Hvis vi sammenligner folkehelseprofilen for Halden 2013 med tallene for Norge på dette området, framkommer følgende: færre med videregående skole eller høyere utdanning (80 vs 83 %) flere med lav inntekt (11,0 vs 9,4 %) større inntektsulikhet flere arbeidsledige (3,1 vs 2,7 %) flere uføretrygdede år (3,3 vs 2,3 %) 11 Side 38

39 Tallene for Halden ligger i de fleste tilfellene nær opp mot Østfold-tallene og reflekterer den industrielle/ikke-akademiske arven i fylket. Hvis vi så ser på tallene for helse og sykdom, og som ovenfor sammenligner med tallene for Norge som helhet, finner vi følgende: lik andel overvektige menn (25 %) høyere andel kvinner som røyker (23 vs 20 %) flere med psykiske symptomer og lidelser (156 vs 151 per 1000 innbyggere) flere med høyt blodtrykk (82 vs 65 per 1000 innbyggere) flere som bruker kolesterolsenkende midler (86 vs 77 per 1000 innbyggere) færre som behandles i sykehus for hjerte/karsykdommer (16 vs 18 per 1000 innbyggere) flere som bruker medisiner mot KOLS/astma (109 vs 97 per 1000 innbyggere) flere med type 2-diabetes (44 vs 39 per 1000 innbyggere) færre nye krefttilfeller totalt (518 vs 554 per innbyggere) høyere dødelighet av lungekreft og KOLS (518 vs 554 per innbyggere) flere hoftebrudd behandlet i sykehus (2,5 vs 2,2 per 1000 innbyggere) flere med muskel-/skjelettlidelser (273 vs 254 per 1000 innbyggere) Igjen ligger tallene for Halden nært opp til tallene for Østfold, med to positive unntak nemlig antall som behandles i sykehus for hjerte/karsykdommer og nye krefttilfeller totalt hvor Halden ligger klart under tallene for Østfold. Interessant i dette bildet er det forhold at flere haldensere behandles for høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol i primærhelsetjenesten, mens færre behandles for hjerte/karsykdommer på sykehus enn på landsbasis. Dette sammenholdt med kommunens lavere forbruk av DRG-poeng per 1000 innbyggere slik det er vist ovenfor, reiser spørsmålet om kommunen har et underforbruk av spesialisthelsetjenester. En alternativ forklaring kan være en godt fungerende primærhelsetjeneste som fanger opp risikofaktorene på et tidlig stadium og dermed forebygger alvorligere sykdomsutvikling og dermed sykehusopphold. Den lavere forekomsten av nye krefttilfeller reiser lignende spørsmål. 2 Aktuelle tiltak innen forebygging, rehabilitering/habilitering Som analysen ovenfor viser, har Halden gjennomgående et lavt forbruk av DRG-poeng sammenlignet med landet og nabokommunene Moss og Sarpsborg. Dette indikerer at det neppe er mulig å hente ut store økonomiske gevinster gjennom en ytterligere reduksjon i forbruket av DRG-poeng gjennom tiltak utover de som er iverksatt og listet opp under avsnitt 1.1. Det betyr ikke at det ikke skal være fokus på forbruket av DRG-poeng, men tiltakene som er foreslått nedenfor, har primært et annet siktemål, nemlig økt livskvalitet/velferd for den enkelte bruker og et redusert press på kommunens pleie- og omsorgstjenester. A) Ambulerende innsatsteam/hverdagsrehabilitering Det opprettes et tverrfaglig ambulerende innsatsteam som kan sendes til - personer som trenger tett oppfølging i overføring fra institusjon til hjemmet - hjemmeboende med plutselig eller gradvis tap av funksjonsevne og som har mulighet for økning i funksjonsnivå ved hjelp av tett oppfølging i en kort periode 12 Side 39