VISUELT MILJØ I BOLIGPROSJEKTER Universell utforming, energieffektivitet og arkitekturidealer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VISUELT MILJØ I BOLIGPROSJEKTER Universell utforming, energieffektivitet og arkitekturidealer"

Transkript

1 Eli Støa, Marit Ekne Ruud og Judith Thomsen Notat NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Institutt for Byggekunst, prosjektering og forvaltning VISUELT MILJØ I BOLIGPROSJEKTER Universell utforming, energieffektivitet og arkitekturidealer Delprosjekt 1 Bruk av glass i boliger: Undersøkelse av målkonflikter mellom ønsker om arkitektonisk kvalitet, brukerbehov og energieffektivitet Kunnskapsstatus og oppsummering av fase 1 Trondheim / Oslo, juni 2009

2 Innhold Introduksjon...3 Bakgrunn og problemstillinger...3 I. Glass i boliger: En kunnskapsoversikt...5 Glass og arkitektur...5 Kort historikk...5 Hva skjer i dag?...8 Nye forskriftskrav (TEK 2007)...10 II. Foreløpig oppsummering fra intervjuer med arkitekter, energiteknisk rådgiver og beboere...14 Arkitekter og energiteknisk rådgiver...16 Beboererfaringer...23 Konklusjon og avsluttende refleksjoner...28 Referanser...30 Nettsider

3 2

4 Introduksjon Dette notatet er utarbeidet som en del av grunnlaget for et forskningsprosjekt knyttet til bruk av glass i boligprosjekter. Det overordnede målet er å utvikle et kunnskapsgrunnlag for etablering av designstrategier for hvordan visuelt miljø i boligprosjekter kan utformes, slik at de tilfredsstiller ambisiøse energimål og samtidig gir maksimal bokvalitet for ulike brukergrupper. I dette ligger det også et mål å bidra til en større grad av helhetstenkning hos arkitekter og andre involverte i diskusjonen om fasadeløsninger i boligprosjekter. Følgende delmål er formulert: Klargjøre eventuelle motsetninger mellom mål om arkitektonisk kvalitet, energieffektive boliger og universell utforming. Øke kunnskapen om hvordan vi kan sikre godt visuelt miljø i lavenergiboliger og passivhus for ulike grupper, men med spesielt fokus på synshemmede. Drøfte konkrete designstrategier for hvordan visuelt miljø i boligprosjekter kan utformes slik at de tilfredsstiller både universell utforming og ambisiøse energimål. Prosjektet har to delprosjekter, og dette notatet oppsummerer første fase av delprosjekt 1. Arbeidet har foregått parallelt med delprosjekt 2 som omhandler konsekvenser for synshemmede av enten ekstremt mye eller lite bruk av glass. Det foreliggende notatet og er først og fremst ment som et utgangspunkt for videre forskning. Det presenterer en kort kunnskapsstatus, og deretter en foreløpig oppsummering av til sammen sju intervjuer. Disse er gjort først og fremst med tanke på å tydeliggjøre prosjektets problemstillinger og peke på retninger for videre forskning. Delprosjekt 2 blir beskrevet i et eget notat. Bakgrunn og problemstillinger Flere boligprosjekter i dag legger vekt på åpne, lyse løsninger med mye dagslys og god romfølelse, og med utstrakt bruk av glass i fasaden. Boligene markedsføres med signaler om åpenhet, gjennomsiktlighet og fleksibilitet noe som tyder på at disse begrepene ikke bare uttrykker rådende arkitekturidealer blant arkitekter, men også er noe som etterspørres blant brukerne. Fra prospektet til Jarlsberg Brygge: en virkelig premiumbolig med beliggenhet på bryggekanten. unik kontakt med fjorden fra hele oppholdsarealet. Store vindusflater gir masse lys og suveren utsikt. master bedroom, stor takterrasse og 2 bad. 3

5 Nye TEK legger begrensninger på bruk av glass i fasader, i hvert fall hvis man benytter energitiltaksmodellen. Spørsmålet er om føringene i TEK dermed kan få konsekvenser for muligheten til å oppnå ønskede arkitektoniske uttrykk og brukskvaliteter. Og dersom man ønsker å gå utover forskriftskravene for å oppnå lavenergi- eller passivhusstandard, vil konsekvensene bli enda mer vidtrekkende. Da vil sjansene være enda større for at det oppstår konflikter mellom rådende arkitekturidealer og målsetninger om mer energieffektive boliger. På den andre siden kan det tenkes at de store glassfasadene som preger mange moderne boligprosjekter, faktisk begrenser brukbarheten av leilighetene for en del brukergrupper. Overoppheting og blending kan oppleves som problemer i perioder. Det kan også stilles spørsmål ved om de store vindusåpningene nødvendigvis bidrar til opplevelsen av lys og åpenhet, siden mange leiligheter har lav takhøyde og dype planløsninger, som er ugunstige for dagslysfordelingen. Det er heller ikke gitt at energieffektive boliger vil få reduserte boligkvaliteter på grunn av begrensninger av bruken av glass. Det handler sannsynligvis mer om å øke kunnskapen og bevisstheten blant arkitekter om hvordan ulike arkitektoniske elementer og helhetsløsninger påvirker både energibruk og brukbarhet. Følgende forskningsspørsmål var formulert ved prosjektets oppstart: - Hva er den fagideologiske bakgrunnen for at mange arkitekter tegner boliger med store glassfasader? - Hvordan kan utstrakt bruk av glass i boligfasader endre opplevelsen av bokvalitet og brukbarhet, for eksempel knyttet til komfort, identitet, privatliv, og kontakt med omgivelsene. - Hvilke implikasjoner har hus med utstrakt bruk av glass i fasaden på rombruk og brukeratferd i forhold til: Innsyn, privatliv og individuelle uttrykk, utsyn, tilknytning til tid og sted utendørs og inneklima, dagslys, solskjerming og lufting. I hvilken grad er slike boliger egnet for beboere i ulike aldersgrupper eller etableringsfaser? - Hvilke muligheter er det for å kombinere ønsket om mest mulig glass med målsetninger om lavenergi- og/ eller passivhusstandard? 4

6 I. Glass i boliger: En kunnskapsoversikt I det følgende presenteres først en oversikt over historisk utvikling av vinduet som arkitektonisk virkemiddel og glassbrukens betydning i et bruker- og samfunnsperspektiv. Videre oppsummeres kort hvordan nye tekniske forskrifter påvirker bruken av glass i boliger Glass og arkitektur Boligenes fasader kan ikke bare betraktes som en klimaskjerm, selv om det er et viktig aspekt i vår del av verden. Jürgenhake (2006) legger vekt på fasadens rolle i å skape en overgang mellom det offentlige og det private, mellom inne og ute: The facade is the element that allows the resident to choose the degree of contact he wants with the world around the dwelling (Jürgenhake 2006:59). Hun beskriver fasadens oppgave som en kombinasjon av estetiske, fysiske og sosiale funksjoner. Forskjellige lag av enten materialer eller rom gir muligheten til å skape soner som fungerer som avgrensninger. Vinduer og glassfelt utgjør viktige bestanddeler i fasaden, og blir på den måten sentrale arkitektoniske virkemidler for å oppnå mål knyttet til forholdet mellom det offentlige og det private, og mellom inne og ute. Vindusåpningene slipper på den ene siden omgivelsene inn i boligen i form av lys, luft og utsikt, og på den andre siden muliggjør de kommunikasjon utad gjennom en synliggjøring (presentasjon) av privatsfæren for omverdenen. Videre inngår vindusåpningene som viktige elementer i komposisjonen av fasader, sammenstilling av volumer, behandling av materialer og overganger. De spiller på den måten en vesentlig rolle for en bygnings arkitektoniske uttrykk. Dette vil igjen påvirke rommene mellom husene: Karakter og opplevde kvaliteter ved byrom og boligområder. Vindusåpninger legger også føringer for bruken av uterommene, ved blant annet glassets taktile egenskaper (glatt, hardt, sårbarhet for skitt osv), dets transparens, refleksjon osv. Når vi i dette prosjektet snakker om glasshus eller særlig utstrakt bruk av glass, tenker vi på boliger med glassfasader i flere retninger som kan betegnes som gjennomsiktige. Men vi inkluderer også boliger der det kun er er snakk om store glassfelt (gjerne fra gulv til tak) i oppholdsrommene. Kort historikk Størrelse, form og plassering av vinduer har endret seg gjennom historien. Generelt har tekniske framskritt hatt en avgjørende innflytelse på økende bruk av glass i fasader. Maskinelt framstilt glass gjorde at man kunne bygge langt større glassflater enn før, noe som kom til uttrykk i modernismens arkitektur. De første boligblokker med rene glassfasader er fra 1920 tallet, der fasadene ikke hadde noen konstruktiv betydning og Le Corbusier s Domino system (1914) 5

7 kunne utføres i glass fra gulv til tak. Fram til begynnelsen av 1900-tallet hadde fasadene en bærende funksjon. Dette ble revolusjonert av blant annet Le Corbusiers Domino system, der jernbetong søyler og dekker gjorde ikke-bærende fasader og åpne planløsinger mulig. Forholdet mellom ute og inne og mellom det offentlige og det private har til en hver tid vært viktige temaer innenfor arkitekturdebatten, og holdningen til dette har endret seg i takt med endrede arkitektideologier. Slike endringer skjer under innflytelse av økonomiske, politiske og sosiale omstendigheter, samtidig som tekniske innovasjoner og estetiske forbilder er med til å endre boligens uttrykk. Dessuten er kulturelle endringer avgjørende for utvikling av arkitektoniske karakteristika og arkitekturidealer. Siden modernismen på tallet har arkitekter fokusert på betydningen av lys og luft for beboeres helse og trivsel. Moderne formidealer handler om romlig åpenhet, både når det gjelder planløsningen og når det gjelder forholdet mellom inne og ute. Materialenes muligheter og en ny romoppfattelse betydde at også boligens arkitektur ble viktigere i arkitektenes bevissthet i løpet av 1930 og 1940 tallet (Skovfogded Østergaard et al. 2001). Boligens romlighet endrer seg gradvis, vi får åpne planløsninger og avgrensningene mot omgivelsene blir mer dynamiske sine balkonger, hjørnevinduer og karnapper. De karakteristike hjørnevinduer samles i en tynd stålsprosse, som på en gang bliver et billede på de ny tanker om rummets utvidelse og massens ophævelse og en demonstation af den nye tekniks formåen (Skovfogded Østergaard et al. 2001:55). De nye arkitekturidealene kunne realiseres takket være nye materialer og teknologier. Skyvedører og åpningsvinduer ga bedre tilgang til lys og luft, som var boligkvaliteter som var særlig vektlagt. Le Corbusiers egen bolig, Immeuble locatif à la Porte Molitor fra 1933 i Paris (foto,venstre, Judith Thomsen) og Lake Shore Drive Apartments i Chicago av Mies van der Rohe (kilde: 860d2npm.htm ) 6

8 Internasjonalt kjente eksempler på glasshus er Philip Johnsons glasshus i Conneticut fra 1949 (over til venstre, kilde: ) og Le Corbusiers Farnsworth house i Illinois fra 1951(Over til høyre, kilde: Til venstre: I Norge er Geir Grungs villa i Bærum fra 1963 et eksempel på utstrakt bruk av glass påvirket av de internasjonale modernistene. kilde: ) Til høyre: Fra den tredje modernistiske bølge : Glasshuset på Ballerup, Lundgaard og Tranberg arkitekter (1996). Kilde: Marsh et.al (2006) påpeker at vinduene hadde en tendens til å bli mindre igjen fra slutten av 1930 tallet fram til midten av 1950 tallet, noe som gjenspeiler samfunnsstemningen i denne perioden preget av andre verdenskrig og etterkrigstiden. Synet endret seg igjen på 1950 tallet, der samfunnet pånytt var preget av optimisme og vekst i levestandard. Dårlige boligkår fra de siste tiårene resulterte nå i et nytt fokus på menneskers behov for tilgang til natur, lys og luft. Dette fant sitt arkitektoniske uttrykk i punkthuset, som frigjør så mye av naturen rundt omkring som mulig (Skovfogded Østergaard et al. 2001). I denne tiden utviklet glassindustrien thermopan vinduer (isolerende dobbeltglass), som ga nye muligheter for å utforme hus med store glassflater (Marsh et.al 2006). Men på 1970 tallet, med oljekrisen den første bølgen av oppmerksomhet på energibruk, fikk vi et fokus på at varmetapet var 10 ganger så stort gjennom vinduene som gjennom ytterveggen, og bruken av glass ble begrenset. I følge Marsh et al. (2006) protesterte arkitektene mot begrensninger av designmuligheter og begrenset dagslysinnfall som følge av dette. De ville ikke bygge glughulsarkitektur. Siden denne tiden har glassets isoleringsevne blitt betydelig forbedret, og på 1990-tallet begynte store glassflater igjen å prege arkitekturen i det som March et al (2006) kaller århundredets tredje modernistiske bølge (ibid:14). Et eksempel for økende interesse i bruk av glass er et forsøkshus i Danmark. Det Højisolerede Glashus som ble bygd i 1996 på boligutstillingen i Ballerup utenfor København. Målet var en studie av en kombinasjon av høyisolerende glass, god 7

9 arkitektur, lavt energiforbruk, gode dagslysforhold, og godt inneklima. Det bodde en familie i forsøkshuset i over ett år. Deres erfaringer var ikke udelt positive. De opplevde problemer knyttet til for sterkt lys i perioder, overoppheting og behov for tilvenning til å bo i et translusent / transparent hus. Beregninger viste dessuten at energibruket var 67 % høyere enn forventet, noe som begrunnes med kuldebroer og at U-verdien var ikke tilstrekkelig. Andre studier viser at disse problemene ser ut til å være gjengangere i boliger med store glassfasader (Wittchen & Aggerholm 1999) Hva skjer i dag? Dagens tendenser innenfor boligarkitekturen går i mange retninger. Derfor er de gjerne beskrevet med begreper som mangfold, tilpasningsmuligheter, diversitet osv (se bl.a. Nilsson, 2007). Det betyr at vi ikke kan slå fast entydig at trenden går mot stadig mer bruk av glass i nye boliger. Tvert i mot, er det mye som tyder på at i en del nye norske boligprosjekter er andelen glass i minste laget i forhold til bredden og dybden på leilighetene, nærhet til andre bygg som kaster skygge osv. Det vil si at en del nye prosjekter har problemer med å oppfylle dagslyskravene, helt uavhengig av energistandarden. Samtidig virker det som det er flere og flere arkitekter som ønsker å bruke mye lys og store glassflater i sine prosjekter. Byer som København og Amsterdam og til viss grad også Oslo og Trondheim blir stadig mer preget av bygg med store glassfasader. Spesielt gjelder dette kontorbygg (noe som også er satt på dagsorden pga negative konsekvenser for energibruken), men også en rekke nye boligprosjekter. Fra salgsprospektet til Rosenborg Park (Heimdalgruppen) i Trondheim, som er preget av store glassfelt. Prosjektet annonseres også med underteksten: - med åpen løsning mellom stua og byen Kilde: I den internasjonale arkitekturdebatten er temaet knyttet til utstrakt bruk av glass kommet på dagsorden. Mange tar til orde for at dette henger sammen med kulturelle og samfunnsmessige endringer knyttet blant annet til forholdet mellom det private og det offentlige (se bl.a. Sennett, xx; Riley, 2001; Stender, 2006). En del arkitekter er opptatt av at byen og boligen, eller det offentlige og det private, i større grad skal fungerer som en helhet: naturen og det urbane landskapet ønskes integrert i boligen, samtidig som hjemmet blir en del av det urbane landskapet med sin åpenhet. Slik uttrykker arkitekten Anette Brunsvig Sørensen seg (2004:5): Jeg vil gjerne vove at introducere den åbne bolig i byens landskab. Hvor naturgrunden erstattes med bylandskabet, som er skabt af cement, stål, glas, adfalt og tegl. Hvor boligens liv er et bidrag til byens liv i sit yderste som åbne beboede scener. Eller hvor beboerne er tilskuere til byens teater (sitert i Stender (2006:32)). Det stilles spørsmålstegn ved om skillet mellom det private og det offentlig faktisk fortsatt har en relevans i dagens samfunn: Putting the inside, even your own, on 8

10 display seems a very modern topic. It might be perverse but it has similarities with the mixture of privacy and publicness these days: walking on the zebra crossing [crosswalk] and listening to the love conversation of the neighbor who is phoning his girlfriend, the way people show their privacy on the television in order to attract attention. In such a condition the ancient limitations between privacy and publicity seem to be irrelevant Winy Maas, MVRDV (1997, sitert i Riley (2001:16)). Den danske antropologen Marie Stender har gjort en undersøkelse blant beboere og brukere av boliger og kontorbygg med utstrakt bruk av glass i København (Stender, 2006). Hun finner blant annet at åpenheten blir en slags dogmatikk: det å bruke gardiner eller trekke for vs det å ikke trekke for blir et spørsmål om moral eller hvordan man blir sett på av andre / hverandre. Det kan oppstå en slags indre justis i et bomiljø som handler om at det oppstår en forventing om at når man bor i hus med mye glass / mye innsyn, skal man også ha det åpent, og ikke stenge lyset ute. Det handler også om å signalisere at man ikke har behov for å være private, dvs. det skal være legitimt å vise fram stue / oppholdsrom og det livet man lever der. Ved å trekke for gis også, i følge enkelte beboerne, signaler om at man er mindre sosialt innstilt og at man ønsker å gjemme seg. Det at man kan se inn i leiligheten gir et mer imøtekommende inntrykk av de som bor der. Med en slik innfallsvinkel blir altså beboerne tillagt en identitet som knyttes opp mot boligens fysiske utforming. Store vinduer og glassvegger skaper en glidende overgang mellom inne og ute som kan gi opplevelsen av frihet og gjøre at selv små boliger føles luftige og romslige. Åpenheten fungerer som et symbol for frihet, og innsyn er sjelden oppfattet som et problem. Derimot virker boliger med store glassflater mer vennlige en lukkete hus. Det er mentalt oppløftende og virker mer sundt å bo i en bolig med mye lys og utsikt. På den måten kan det å bo i en leilighet med mye glass si noe om beboernes syn på verden og om deres verdier. Det vil si at det symbolske ved å bo i et sånt hus er et viktig tema. Boligens og husets rolle i byrom er et annet perspektiv som inntas av folk som befinner seg utenfor boligen. Det virker sånn at det er en stor forskjell mellom å kikke ut og å kikke inn. Det var få av beboerne er plaget av innsyn, mens forbipasserende blir sjenert av fornemmelsen å være observert. Også naboer kan føle seg beglodd fra de som er på innsiden. I følge Stender opplever enkelte beboere det som et problem at ikke føler seg bekvem i gårdsrommet med å sitte ute / sole seg etc. De åpne flatene i fasadene gjør at de som er innenfor lettere kan følge med på hva som skjer utenfor, og folk som oppholder seg i uteområdene føler at de blir beglodd. På et vis bidrar de store vindusflatene til å privatisere det offentlige rom og begrense folks handlingsrom. Glassarkitekturen forrykker overgangen mellom det private og det offentlige. For det første ved at det som foregår inne blir godt synlig utenfra (særlig når det er mørkt ute) og setter sitt preg på omgivelsene. Men det er ikke nødvendigvis slik at privatsfæren oppløses: Privatheden i glashuse opretholdes således ikke gennem visuel afsondring, men ved at den kontrol, der definerer det private rum, i en vis forstand forlænges ud i det offentlige rum foran glasset (Stender, 2006: sidetall?). Det kan derfor framstå som et paradoks at mens arkitekter bruker mye glass for å bidra til byens liv og for å skape sammenheng mellom ute og inne, så ser dette ut til å skaper adskillelse og isolasjon istedenfor integrasjon (Sennett, 1990:113). 9

11 VM-husene i København er et ekstremt eksempel på bruk av glass i boligprosjekter (2005, PLOT arkitekter). Merete Ahnfeldt Mollerup diskuterer prosjektet Arkitektur DK 1/2006, og gjør seg blant annet følgende refleksjoner: Today there is no longer a common life, except in the areas with unemployed women with five kids. There is no sense in planning meeting places. However, a new social activity has arisen, a kind of parallel exhibitionism, where all display themselves to each other simultaneously, and in as many different media as possible. In the new life, one is always on. On the screen, on the net, on the front page, and in the VM buildings one can also be on the façade. (..) The most important thing is to be seen, and that everything one does is done in public ( ) We voluntarily exhibit ourselves, and voluntarily give up the common room in favor of a gap between the buildings. This must signify something or other (Foto: Annemie Wyckmans) Nye forskriftskrav (TEK 2007) Historisk sett har energibestemmelsene i de tekniske forskriftene vært rettet mot en redusering av bygningers varmebehov. I dag er oppmerksomheten utvidet til å gjelde energibehov, byggets egen energiproduksjon og energiforbruk (Marsh et al. 2006). Energibehov inkluderer oppvarming, kjøling, varmt vann, belysning, teknikk, varmetap fra installasjoner / anlegg. Energiforbruk omfatter el-behov, varmebehov, og eventuell kjøling. Energiproduksjon omfatter varmeproduksjon til oppvarming og varmtvann gjennom solvarmefanger og solceller (aktiv solvarme). Redusering av energiforbruk og energibehov kan gjøres på forskjellige måter, enten i form av endret brukeradferd, i form av stedstilpasning, i form av endret energiproduksjon gjennom ny teknikk, og forskrifter. Ny teknologi omfatter for eksempel solpaneler, varmevekslere, høyisolerende glasstyper, etc. som utvikles av eksperter og så integreres av arkitekter i ny design (Skovfogded Østergaard et al. 2001). Brukeradferd er avgjørende i denne sammenheng. Hvis ikke brukeren er bevist eller villig til å bruke ny teknologi, eller mangler kompetanse, er det stor fare for at energiforbruket ikke blir som forutsett. I 2007 kom nye tekniske forskrifter (TEK) til plan- og bygningsloven. Disse innebære ca. 40 % innskjerpelse av kravnivå i forhold til tidligere. Målet med revisjonen er å oppnå i snitt 25 % lavere energibehov i alle nye bygg. TEK 2007 eksisterer side om side med de gamle forskriftene fram til Til denne datoen er det valgfritt om man bygger etter de nye energiforskriftene eller etter de gamle. Det beskrives to ulike modeller for å oppnå kravene i nye TEK (Iglebæk 2007): Rammekravsmodellen som definere en øvre grense for energibehovet av ulike bygningstyper, og energitiltaksmodellen, der kravene er knyttet til forskjellige energitiltak som innegår i bygget. 10

12 Rammekravsmodellen Her er utgangspunktet en fastsatt verdi (energiramme) for maksimalt tillatt energibehov (kwh/m2 år) gitt for ulike bygningskategorier. Rammekravsnivået for småhus 1 er uttrykt ved formelen: Oppvarmet BRA Småhus får et arealledd (+1600/kvm) i tillegg for å belønne mindre småhus og ta høyde for at småhus har relativt større ytterflate og tilhørende større varmetap per oppvarmet gulvareal enn større bygninger (Tek 2007:81). For boligblokker er energirammen satt til 120 kwh/m2 BRA. I tillegg gjelder en rekke minstekrav mht u- verdi for yttervegger, tak, gulv og vindu/dør og for lufttetthet. Rammekravsmodellen gir stor frihet mht valg av løsninger. Det kreves dokumentasjon fra de som prosjekterer bygget, på at det ligger innenfor energirammekravet. Dette innebærer at det i mange tilfeller vil være behov for spesial kompetanse for å kunne benytte denne modellen. Energitiltaksmodellen Energitiltaksmodellen beskriver bestemte tiltak i form av en sjekkliste som ved å følges gir et bygg som tilfredsstiller forskriftene. Disse kravene er uavhengig av bygningskategori. Revidert TEK 1997 TEK-97 I hovedsak likt, men Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20% av bygningens oppvarmet areal noe oppvarmede bruksareal (BRA) ulikt U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2K 0,22 W/m2K U-verdi tak: 0,13 W/m2K 0,15 W/m2K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2K Ingen endring U-verdi glass/vinduer/dører: 1,2 W/m2K som gjennomsnittsverdi 1,6/2,0 W/m2K inkludert karm/ramme Skal være inkl. i Spesifikk kuldebroverdi skal ikke overstige 0,03 W/m2K for småhus og U-verdier, eller komme i 0,06 W/m2K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRA tillegg Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For Endring for småhus: fra småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell 4,0 til 2,5 Krav for næringsbygg Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ved bruk av ventilasjonsanlegg: 70%. energirammer Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor: næringsbygg 2/1 Ikke krav kw/m3s (dag/natt), bolig 2,5 kw/m3s (hele døgnet). Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å Ikke tallfestet krav oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling. Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha Ikke krav natt- og helgesenking av innetemperatur til 17 C. Kilde: Marit Thyholt, presentasjon på workshop juni Småhus inkluderer eneboliger, to- til firemansbolig, rekkehus 11

13 Energitiltaksmodellen er en enkel og grei metode å benytte. Den gir rom for å fravike ett eller flere av tiltakene ( teknisk bytte ), men da må det dokumenteres at energibehov (=varmebehovet) ikke økes på grunn av dette. Når det gjelder bruk av glass skal samlet areal av vinduer, dører, glasstak og glassvegger være max. 20% av bygningens bruksareal 2. Det stilles ikke bare krav til glassareal men også til vinduskvalitet. Det skal brukes vinduer med en u-verdien på 1, 2 W/m2. Det innebærer at det skal være 2-lags vinduer med lavemisjonsbelegg, gassfylling, og isolert karm. I tillegg skal det brukes automatisk utvendig solavskjerming eller andre tiltak som oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling (Iglebæk 2007). Generelt skal nye boliger også ha balansert ventilasjon. Hvis boligen er kun naturlig ventilert (lufting via vinduer), reduserer tiltaksmodellen glassbruken ned til 16% av bruksarealet. Konsekvenser for bruk av glass Hvis arkitekter forholder seg til den enkle tiltaksmodellen som reduserer bruk av glass i fasader til 20%, blir det vanskelig å bygge boliger med store glassflater. Dette kan i enkelte situasjoner komme i konflikt med estetiske preferanser og krav om dagslys. Riktignok vil det være mulig å øke glassarealet dersom det benyttes vinduer med bedre u-verdi, men dette vil kunne føre til økte kostnader. Dagslyskravene er uendret i nye TEK (tilfredsstillende dagslysnivå definert i veiledningen: DF>2 % i snitt, eller som tidligere DF>1% i referansepunktet (midt inne i rommet, 1 meter fra sideveggen, 80 cm over golvet). I følge Marsh et al. (2006) kan det være hensiktsmessig å gå ut fra dagslysbehovet i det enkelte rom. I følge deres beregninger (med utgangspunkt i Danmark) må andel glass i fasaden ligge mellom 30% - 50%, avhengig av rommets form, for å tilfredsstille dagslyskravene. Boliger med moderat dybde og lik fordeling av glassareal mot sør og nord har lavest primært energiforbruk og bedre dagslysforhold (ibid). Rammekravsmodellen gir større frihet til å velge løsninger som samlet sett gir redusert energibehov og tilstrekkelig dagslys. Dersom man prosjekterer med større vindusareal for å tilfredsstille dagslyskrav øker energibehovet, kan dette kompenseres med andre tiltak. Tykkere yttervegger reduserer også dagslystilgangen. Det kan være utfordrende (og noen ganger umulig) å oppfylle dagslyskravene i boliger med mye utvendig skjerming (typisk boligblokker med svalganger, utvendig heis og trappeløp, og motstående boligblokker) Veggtykkelstransmisjon Lys- DF gj DF gj DF ref DF ref 0º skjerming 20º skjerming 0º skjerming 20º skjerming 25cm 81% 3,1 2,5 1,7 1,2 25cm 77% 2,9 2,4 1,6 1,15 25cm 71% 2,7 2, ,1 25cm 64% 2,4 1,9 1,3 1,0 25cm 50% 1,8 1,5 1,0 0,9 35cm 81% 2,8 2,3 1,6 1,15 35cm 77% 2,7 2,1 1,5 1,1 2 Oppvarmet bruksareal defineres etter NS 3031 og omfatter alle bruksarealer som tilføres varme fra bygningens varmesystem og er omsluttet av bygningens klimaskjerm (TEK, 2007) 12

14 35cm 71% 2,4 2,0 1,4 1,0 35cm 64% 2,2 1,75 1,2 0,9 35cm 50% 1,7 1,35 1,0 0,7 45cm 81% 2,6 2,1 1,5 1,1 45cm 77% 2,5 2,0 1,4 1,05 45cm 71% 2,3 1,8 1,3 0,95 45cm 64% 2,0 1,6 1,1 0,85 45cm 50% 1,5 1,2 0,9 0,65 Kilde: Barbara Matusiak, presentasjon på workshop juni Tabellen viser hvordan veggtykkelsen og lystransmisjonen påvirker dagslysfaktoren (DF). DF gj -gjennomsnitt i rommet, DF ref -i referansepunktet. Dersom man ønsker å gå utover de forskriftskravene for vanlige boliger for å oppnå lavenergi- eller passivhusstandard 3, vil konsekvensene kunne bli enda mer vidtrekkende. Dagens lavenergiboliger og passivhus kjennetegnes som regel av vinduer/overlys som er primært orientert mot sør, har lavere lystransmisjon enn typiske vinduer og huset har betydelig tykkere vegger/tak. Hvis glassarealet holdes likt med dagens standard, vil dette kunne bidra til en generell reduksjon av dagslyspenetrasjon, begrenset utsikt og reduksjon av visuell komfort. Bruk av tre-lags ruter (to belegg) i lavenergi og passivhus reduserer dagslystilgangen med 10 % sammenlignet med to-lags ruter (ett belegg). 3 For lavenergiboliger skal tallet ligge under 100 kwh/m2 BRA. Passivhus defineres ved et oppvarmingsbehov mindre enn 15 kwh/m2 BRA. Krav til passivhus er helt spesielle og strenge. Ved siden av lavt oppvarmingsbehov er det krav til at det skal utnyttes passiv solvarme, og dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30 ) (Dokka et al, 2006) 13

15 II. Foreløpig oppsummering fra intervjuer med arkitekter, energiteknisk rådgiver og beboere Oppsummeringen er basert på intervjuer med fire arkitekter (tre i Trondheim og en i Oslo). I tillegg er det gjennomført ett intervju med en energiteknisk rådgiver i Trondheim som jobber tett mot arkitektbransjen. Videre er det gjennomført tre intervjuer med beboere i boliger med utstrakt bruk av glass (ett i Trondheim av et par, og to i Oslo). En av informantene i Oslo er også styreleder i sameiet. Beboerne som er intervjuet bor i de to prosjektene Røa Have (Oslo) og Søylen (Trondheim). To av arkitektene har vært med å tegne de samme prosjektene. En av dem er også selv beboer, og har dermed en dobbeltrolle som informant. De to øvrige arkitektene og den energitekniske rådgiveren refererer til andre prosjekter som ikke inngår i vår studie. Røa Have Røa Have er tegnet av LPO arkitekter. Boligprosjektet består av 64 leiligheter fordelt på 5 lavblokker på 3 etasjer (pluss en inntrukket toppetasje). De første leilighetene ble ferdigstilt høsten 2006, de siste var ferdig i oktober samme år. Boligene ligger rett ved Røa sentrum i Oslo, der to av blokkene vender ut mot en hovedfartsåre, Vækerøveien. Leilighetene er fordelt på noen 2-roms og flest 3 roms leiligheter, samt 10 toppleiligheter på 3-4 rom. De minste leilighetene er på 50 kvm, de største er opp til 136 kvm. De fleste ligger på rundt 90 kvm. Samtlige boliger har oppholdsrom enten syd eller vestvendt, og med enten balkong, hage eller terrasse vendt mot syd eller vest. Boligene har elektrisk oppvarming, og er utstyrt med gasspeiser. I prospektet ble det særlig lagt vekt på store terrasser og to bad. Målgruppen var middelaldrende Røa-beboere som ønsket å kvitte seg med eneboligen, og få alt på en flate samtidig som de skulle ha kvaliteter som for eksempel uteplass. Boligene har glass fra gulv til tak i stue / kjøkkenarealet, og er følgelig både lyse og transparente. Det er interessant å merke seg at mye lys i boligene ikke er tema ved salgsprospektet. Begrunnelsen for å velge glass fra gulv til tak var imidlertid å få mest mulig dagslys inn i leilighetene, særlig der hvor det var inntrukne balkonger, hvor faktisk balkongene kaster litt skygge...viktig å få inn så mye dagslys som mulig. (Intervju med arkitekt) Interiørbilder fra Røa Have.. Vinduer fra gulv til tak dominerer to fasadevegger på stue og kjøkken. Foto: Marit Ekne Ruud 14

16 Plantegning fra Røa Have Søylen Prosjektet er tegnet av PKA Arkitekter og stod ferdig i Det er bygget på en liten tomt inn mot en eksisterende gavlvegg på Nedre Elevhavn, sentralt i Trondheim, og har en avrundet form som åpner seg med store glassflater mot sentrum og elva, og lukker seg mot den sterkt trafikkerte Innherredsveien. Bygget har seks etasjer, og kun en leilighet i hver etasje. Hver av fem øverste leilighetene er på ca. 125 m2. leiligheten på bakkeplan er på ca.55 m2. Det er direkte adkomst med heis til hver leilighet. Interiør, leilighet i Søylen, foto: Judith Thomsen. Til høyre, glassveggen mot sør, foto: Eli Støa Etasjeplan (kilde: Byggekunst ) 15

17 Arkitekter og energiteknisk rådgiver Målet med intervjuene er å belyse arkitektene synspunkter, holdninger og kompetanse i forhold til bruk av glass i boligprosjekter og også deres forhold til de nye energiforskriftene TEK Intensjoner Glassets betydning i forhold til opplevelser og kvaliteter som det tilfører rom er noe som arkitektene er opptatt av selv om det ikke nødvendigvis er noe som diskuteres like aktivt på alle kontorer. Ute og inne I vårt klima har vi behov for å beskytte oss mot vær og vind. Vi har også behov for å slippe inn så mye som mulig av dagslyset i de periodene på året da dette er sparsomt. Glassets formål blir likevel beskrevet som noe mer enn det å slippe inn lys. Arkitektur handler mye om møtet mellom ute og inne og om å skape overganger mellom ute og inne via forskjellige soner. Her er glass et viktig materiale for å gi visuell kontakt. Store glassflater gir dessuten muligheter til å utvide rommene:..det er jo en fantastisk kvalitet at du kan åpne opp stua di, så at du får hele terrassen inn i stua En av arkitektene i Trondheim sier at det ikke bare er viktig at rommene forholder seg til hverandre på en bestemt måte i forhold til dagslys, men også i forhold til hvordan man beveger seg i huset. Han legger vekt på at man får en opplevelse av utsyn og kontakt med omgivelsene. Ganglinjer kan markeres gjennom vindusetting, slik at man ser ut når man beveger seg i en retning eller går inn på et nytt rom. Dagslys Dagslys er først og fremst nødvendig for å kunne holde på med ting på dagen uten å bruke elektrisk lys. Men å få inn dagslys ble også nevnt som en viktig psykisk faktor fordi det er godt for kroppen og sjel og øker velbehag. Å få inn nok dagslys er et gjennomgående tema som ble nevnt i alle arkitektintervjuer. Det er et viktig argument blant arkitekter for tegne store glassflater, særlig i oppholdsrom. I Oslo ønsket arkitektene å bruke glass fra gulv til taket i stue og kjøkkenet for å kunne øke dagslys i oppholdsrom der balkongen i etasjen over som kaster skygge. Gjennomlys er et annet stikkord i forhold til dagslys og noe som øker boligkvaliteten. Det gir en annen opplevelse av boligen når man få inn lys fra flere sider enn bare én, sier en av arkitektene. Det skaper mulighet for av rommenes karakter og kvaliteter endrer seg gjennom dagen med solens gang. Et rom som har dagslys tidlig på dagen ligger i skyggen på ettermiddagen. Å få inn nok dagslys gjennom hele året øker komfort og ble nevnt som en avgjørende faktor på hvordan man trives i leiligheten sin. En av arkitektene beskrev det slik: Også merker jeg at det er en annen ting som også er veldig viktig, og det er årstidene og himmelen. I perioder av året, i et rom, kan føle at du er i skyggen. Det er også viktig å få en dialog med solens gang. Jeg er ganske sikker på at hvis du føler deg sånn i skyggen i en bolig, så føler du at du vil forlate boligen hvis det er lyst og fint ute og mørkt inne, - så flykte litt. 16

18 Utsikt Utsikt er et stikkord som også ble nevnt av alle arkitekter som et viktig arkitektonisk aspekt. Det å orientere huset riktig i forhold til utsikt er et hovedargument for måten arkitekter designer et hus på og for brukerne er ofte et avgjørende moment når de kjøper en tomt. Det blir tydelig når arkitekten av en bolig på Sørreisa sier at: det var noen grunnleggende feil med den eksisterende boligen på tomten. Den har en fantastisk tomt med utsikt mot nord-vest, mens huset er ikke vent mot utsikten men mot vest. Så fra stua så ser man ikke utsikten. Vi gjorde noe sånn at de fikk utsikten. Riktig orientering av rom er et viktig tema både i forhold til usikt, men også i forhold til solvarme som kommer inn gjennom vinduer. Det å ha oppholds- og fellearealene mot syd eller vest er sett på som riktig for å få inn maksimalt med dagslys, men i noen tilfeller er utsikten et argument for å endre på den klassiske orienteringen. Å bestemme orienteringen og å gi beboerne utsikt kan være en utfordring for arkitekten: Jeg har jo opplevd at noen steder så har det vært så fin utsikt alle veier at det har vært vanskelig å lage lukkete deler. Informanten i dette tilfellet tilføyer at det handler om evnen til å bestemme hvilke plasser det skal være lukket og at det er en læringsprosess å jobbe med å åpne og å lukke fasadene. Å lukke noen deler av fasaden kan øke opplevelsen av de åpne delene og dermed setter mer fokus på utsikten enn hvis hele fasaden hadde vært åpen. Opplevelse Opplevelsen av rommene, lys og utsikt har innflytelse på hvordan folk trives i sin bolig. Et av husene som ble diskutert i intervjuene har en loftstua som har mye glass rundt seg. Den er tenkt som en lysfanger, som kaster ettermiddagslyset ned i stua samtidig som den fungerer som et stort panoramavindu, der man kan følge med endringene på himmelen. Opplevelse av lys er ikke nødvendigvis knyttet til store glassflater. Det samme huset som har loftstua har også spaltevinduer i stuen som gir en helt annen opplevelse enn det store panoramavinduet. Arkitekten kaller det for spaltelys som vises på gulvet og som han synes er fasinerende siden det synliggjør at tiden går og at solen beveger på seg: Når det plutselig gjennom arkitekturen blir forklart fysisk at tiden går. Det er et helt annet inntrykk enn de store vinduene som gir utsikt. Fasadeuttrykk og glassbruk Glassbruk i fasader er et omdiskutert tema innenfor ulike prosjekteringsgrupper. I intervjuet med en energiteknisk rådgiver forteller han at det er vanlig at arkitekter ønsker mer glass og det brukes mange gode argumenter fra hver side for å få gjennom mer glass eller for å begrense glassbruk:..den diskusjonen med glass og fasader den er heavy, ja. Den har vi mye diskusjoner om. Fra arkitektens side ble glass beskrevet som et materiale og redskapet for å skape et ønsket fasadeuttyrkk. Spillet mellom lukkete og åpne flater i fasader bestemmer hvor man skal ha utsikt, hvor man skal skjerme seg og hvor lyset skal komme inn. Dette er viktige arkitektoniske elementer som har innflytelse på hvordan en bolig oppleves. Arkitektene tenker på utformingen av fasader som et spill eller en balanse mellom åpent og lukket. En arkitekt sier at store glassflater er ikke alltid kan begrunnes med dagslyskrav eller at man ønsker å slippe inn ekstra masse lys. Det kan like gjerne være 17

19 et resultat av rent estetiske overveielser: Man er litt redd for at det blir en stor kloss med hull, man vil gjerne at det er noe mer. Glass er derfor mer enn et material for å få inn dagslys men et likeverdig fasademateriale som tre, stein, betong som arkitekter benytter seg av for å oppnå et ønsket fasadeuttrykk. Dette ligger i større estetiske enn tekniske vurderinger bak valg knyttet til plassering av og størrelser på glassflater i fasaden. Estetikk og fasadeuttrykk er en viktig del av arkitekturen og det kan være lett å glemme energitekniske konsekvenser. Derfor er dette også et område der det kan oppstå konflikter mellom arkitekter og rådgiver. Arkitekten i Oslo sier at de hadde diskusjoner med konsulentene om hvor mye glass det skulle bli i fasaden, en diskusjon som han tydeligvis gikk seirende ut av:.. er stolt av å ha fått til glass fra gulv til taket fordi det ikke er så lett å få til i kampen med elektriker som vil ha stående panelovner. Han sier også at de filte mye på hvordan fasadene skulle se ut. De ønsket et fasadeuttrykk som framstod som rolig i forhold til antall vindusformater. Intensjonen med fasaden er at de ønsker at de skal framstå som en harmonisk ramme rundt beboerenes liv. Vi ønsker i hvert fall at de skal fremstå som litt sånn rolige og harmoniske rammer rundt folks liv folk må selvsagt bo sånn som de ønsker med sine ting, med sine gardiner og sine griller Da er det viktig at denne rammen de bor i er litt sånn bestandig og rolig, og tåler at folk lever livene sine. Spørsmålet er om arkitektenes gjennomtenkte fasadeutforming med mye glass som skal gi rolig uttrykk ikke blir ødelagt av fasader som viser et virvar av gardiner av alle slag, hengt opp på forskjellige måter. Det kreves også en estetisk orden når boligen blir transparent, både inne og ved bruk av gardiner. Erfaringer med samarbeid I flere av uintervjuene kom det fram at bruk av glass er noe som diskuteres med forskjellige samarbeidspartnere, både byggherre, konsulenter og entreprenører. Byggherre / brukere Arkitekten av eneboligen på Sørreisa forteller at det var byggherrens ønske å bruke mye glass. Arkitekten foreslo her å stoppe vinduet 30 cm over gulvet slik at man skulle få plass til en ovn under vinduet, men det ønsket ikke byggherren. De ville kjøre det fullt ut med glass helt ned til gulvet. I flere tilfeller ble samarbeidet mellom byggherren og arkitekten beskrevet som fruktbart. Byggherren har ikke alltid bestemte forestillinger om hvordan huset skal se ut, og det er forskjellige temaer som kommer opp: Dagslys, farger, materialer og romopplevelser. Det er arkitektens oppgave å få til noe som byggherren liker. Generelt, forteller en av arkitektene at han ofte får tilbakemelding fra tidligere oppdragsgivere om at utover det funksjonelle, er dagslyset og kontakten mellom ute og inne det som de setter mest pris på med huset sitt. Når det gjelder spørsmålet om energibruk forteller både arkitekter og rådgiveren at byggherrene ofte er opptatt av å bygge bevisst i forhold til energibruk. At en enebolig i Malvik ble bygget etter nye TEK, sier arkitekten skyldtes at byggherrene er unge og bevisste folk som ser poenget med de nye forskriftene: De hadde ikke lyst til å bygge et hus, og når de skal for eksempel selge det året etter, så må de si: nei, dessverre tilfredsstille ikke det dagens nye krav. 18

20 Den teknisk rådgiveren forteller at han hadde 7-8 prosjekter i det siste året, hvor byggeier eller arkitekt, spesielt byggeier, stilte krav til lav energibruk eller ville at man skulle følge de nye forskriftene. Etter hans erfaring er det vanligvis private eller kommunale oppdragsgivere som har størst fokus på energibruk. Entreprenøren Så lenge TEK 2007 ikke er bindende ser det ut som om det er entreprenørene som ofte ønsker å utsette å ta i bruk de nye forskriftene så lenge som mulig. I følge den tekniske rådgiveren er dette først og fremst begrunnet i økonomi. Han spår også at vi vil få en (enda) vanskeligere samarbeidskultur mellom forskjellige aktører etter innføringen av de nye forskriftene, fordi han mener at entreprenørene er ofte ikke like fleksible som arkitekter. Hos noen arkitektfirma som har intensjon om å strekke strikken så langt som det er teknisk mulig for å bli bærekraftig, kan det blir konflikt med rådgiverne om de ikke greier å ta innover seg hvordan de skal gjennomføre det arkitekten ønsker og heller ikke har noen intensjon om å sette igang forskningsarbeid for å finne ut av dette. De ønsker jo egentlig å gjøre det som de har gjort det i alle år, og får honoraret og gå til neste prosjekt. Han sammenligner det med innføringen av de nye forskriftene og lovverket i 97, der det tok ca. 10 år før det var ordentlig operativt. Han mener at det må man innstille seg på at det vil være den samme tidshorisonten med de nye energiforskriftene. På ett område tror likevel en av arkitektene at entreprenørene kommer til å elske de nye energiforskriftene, og det gjelder begrensningene på bruken av glass. I følge ham vil entreprenørene alltid ha mindre glass og de spør alltid om noe av glasset kan erstattes av isolert vegg. Når man skal bygge med mye glass, mener han, er det en utfordring å få med seg seriøse entreprenører. Det går stort sett på fleksibiliteten og viljen til å gå vekk fra standardløsninger: De er vant til å bygge på en bestemt måte. Det var for eksempel ikke enkelt å få de med på å bygge vinduer fra gulv til taket i Trondheim. Men til og med entreprenøren ble fornøyd med resultatet, så det er viktig å utfordre entreprenørene litt. På Sørreisa var valgt et byggefirma som ikke ønsket å bruke mer isolasjon i veggene enn det de var vant til. Både arkitekten og byggherre ønsket å bruke mer isolasjon: Byggefirma derimot var ikke med på det. De mente at 150mm, det er nok. Vi bygger 150, hvis ikke så skruer vi opp prisen så det holder. Rådgivere En avgjørende faktor for å komme fram til et ønsket resultat er godt samarbeid mellom arkitekter og rådgiver. Dette kommer til å bli en større utfordring enn før, når det i framtiden blir enda en aktører (energiteknisk rådgiver) som skal få inn sitt fagområdet på bygget. Rådgiveren vi snakket med så de positive mulighetene i dette: Når vi kommer inne helt i starten og lager energikonsept, så greier vi det. (..) Også må vi komme vi inn litt senere igjen og gjøre noen beregninger etter arkitekten har formgitt bygget og fasaden og det er på plass. Ofte så har de dratt på litt mer glass, og så sier vi, nei den fasaden må du dra ned lite grann eller du må bruke en annen type glass på den. Også er det jo noe med å variere glasstyper på de forskjellige fasadene slik at du kan utnyte glassets egenskaper. 19

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Bygg kompakt og godt isolert

Bygg kompakt og godt isolert Bygg kompakt og godt isolert Kan solutnyttelse kompensere for dårlig isolering? Isolasjonsprodusentenes forening 10. mai 2007 Michael Klinski Husbanken Region øst 12. mai. 2007 1 Lav energibruk i praksis

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Foredrag ved Svømmehallskompetanse 2010 Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Pål Kjetil Eian Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk, Norconsult AS i Sandvika

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Forutsetninger for godt dagslysdesign

Forutsetninger for godt dagslysdesign Forutsetninger for godt dagslysdesign - og utfordringer ved å få dette til i moderne bygg Lysdesign i Multiconsult, v/benedikte N. Rauan Hvorfor er dagslys så viktig? Dagslys er viktig for trivsel og velvære

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur?

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig arkitekt for Søreide skole Gruppeleder_Arkitektavdelingen,

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Fasader i glass. Som holder hva vi lover

Fasader i glass. Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Forskningsrådet Glass og Fasadeforeningen SAPA, St Gobain, Solskjermingsgruppen, Entra, Avantor, Omega Termografering, HIOA,

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk TEK 10 Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13 Regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Krav til

Detaljer

Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger

Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Spilka Fagdager Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Birgit Risholt, SINTEF Byggforsk/NTNU Ålesund 17.10.2012 1 Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Markedspotensialet

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Øvre Myrland. Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna.

Øvre Myrland. Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna. Øvre Myrland Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna. Omgivelser I Øvre Myrland bor du i et trygt og barnevennlig

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Dagslys i passivhus Dagslys i passivhus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold: Hensikten med å utnytte dagslys Dagslysflate Planlegge

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø FutureBuilt 2012 Per F. Jørgensen Senior rådgiver Innhold Miljøambisjoner Prosessen i konkurransen skissefasen - forprosjekt Utfordringer Resultater Ny energiteknologi

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT

Detaljer

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing Nyt utelivet Hagestuer og Balkonginnglassing NYT LIVET TIL FULLE Er det bare naboen som skal hygge seg ute uavhengig av temperatur, vind og regn? Du er velkommen til en av våre dyktige forhandlere for

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Solvår Wågø, PhD Candidate, Faculty of Architecture and Fine Art, Norwegian University of Science and Technology Innspillsmøte

Detaljer

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness Passivhusseminar UiA Lisbeth Otterness AGENDA Fakta om NorDan AS N-TECH / Passiv Kondens Spørsmål Avslutning NorDan har røtter tilbake til 1926. Siden den gang har kvalitet, innovasjon og yrkesstolthet

Detaljer

- 1 - Oslo, 14. september 2006

- 1 - Oslo, 14. september 2006 - 1 - Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Oslo, 14. september 2006 Kommentarer til de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK) og

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET Husk at vi bygger for at det skal bo mennesker i husene, ikke for at de skal bruke minst mulig energi. Spørsmålet må bli "hvordan bruker vi energi og andre ressurser

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur Fremtidens kontor Presentasjon for BSY Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012 LINK arkitektur Skandinavia MORSELSKAP: LINK arkitektur AS EIERE : WSP Sverige AB (20%) Multiconsult AS (32%) De opprinnelige

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer