Hva er vi opptatt av i avdeling for helse og velferd akkurat nå?

Transkript

1 Hva er vi opptatt av i avdeling for helse og velferd akkurat nå? Helseledernettverk i Trøndelag 25. april 2018 Avdelingsdirektør Åse L. Snåre

2 Avdeling for helse og velferd interessepolitisk område ansvar- oppgaver - innsatser Folkehelse Bolig Forebyggende tjenester Flyktninger og bosetting Integrering NAV Barnevern Helsetjenester, herunder psykisk helse Pleie, rehabilitering og omsorg Kompetanse Digitalisering Forskning i kommunesektoren Vold mot barn Etikksatsingen Integrering og inkludering Læringsnettverk Eldre og kronisk syke Psykisk helse voksne Psykisk helse barn og unge Prioritering

3 Konsultasjonsordningen 2. konsultasjonsmøte 20. april Flere av samfunnsutfordringene framover går på tvers av sektorer. På det andre møte med regjeringen denne våren tok derfor KS initiativ til en bredere politisk diskusjon om klima, og om inkludering og integrering. Investeringstilskudd Reduksjon av sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten Betalingsplikt UK i psykisk helsevern og TSB Regionreform Bostøtte Digitalisering Endringer i tilskudd til voksenopplæring Flyktninger ressurskrevende tjenester Infosaker: Ny helse- og sykehusplan Ekspertgruppe gjennomgått øremerkede midler

4 Program for folkehelse - elementene i programmet 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene 4

5 Universell utforming - en oversett del av løsningen Foto:

6 Endringer i integreringspolitikken Regjeringen vil gjennomføre et integreringsløft Varsler strengere krav til kommunenes måloppnåelse

7 Hva jobber KS med på NAV-feltet akkurat nå? Revidert samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og sosialdepartementet om utvikling av partnerskapet i NAV ble inngått 20.april i år. Avtalen har tre fokusområder : 1) Arenaer og prosesser for styrke partnerskapet i NAV 2) Kunnskapsgrunnlag for tjenesteutvikling i NAV-kontoret 3) Digitalisering av tjenester Oppstart av pilotnettverket i Agder hvor målsetningen er å identifisere og ta i bruk potensialet som ligger i partnerskapsmodellen Parallelt med pilotnettverket i Agder er det igangsatt et FOU-prosjekt som drive aksjonsforskning på pilotnettverket hvor bl.a. prosessene i nettverksarbeidet dokumenteres. Forskningsprosjektet vil i tillegg foreta en nasjonal undersøkelse om partnerskapet i NAV. I samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeides en sjekkliste/veileder i forbindelse med interkommunale løsninger på NAV-kontor. Lanseres høsten 2018 KS og Arbeids- og sosialdepartementet samarbeider om å finne nye løsninger/modeller/forsøk for få flere unge i arbeid Høringssak om endringer i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) høringsfrist 20. juni

8 Barnevernområdet per april-18 Ferdigstilling/dvs. godkjenning i KS av digital veileder om netthets (ARB, HEV + Bufdir) Påbegynne arbeidet med kostnadsberegning av kvalitets- og strukturreformen/oppfølging av forsøkskommunene Private aktører i barnevernet - avklaring av problemstillinger med BLD Avklaring av kommunenes plikt til akuttberedskap i barnevernet - nylig avsluttet Fosterhjemsområdet Følge opp problemstillinger knyttet til kompetansestrategien for det kommunale barnevernet Fagpanel knyttet til Helsetilsynets gjennomgang av barnevernssaker (fra mai)

9 Legetjenesten Trepartssamarbeid: Formålet med samarbeidet er å ha dialog om utfordringer og å belyse mulige løsninger Rapport om fastlegers tidsbruk FoU en undersøkelse som skal kartlegge kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen

10 Fastlegeordningen Område Trepartssamarbeid Evaluering av FLO Prioritering Kompetanse Ledelse Konkretisering Samarbeid mellom de tre partene; KS, HOD, Dnlf Oppdrag fra Regjeringen/HOD til Hdir som går ut med tilbudsforespørsel Arbeidsgrupper skal jobbe parallelt: Finansiering, Kompetanse/utanning, Kvalitet og innhold Blankholmutvalget skal levere en NOU innen om prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjeneste, fastlegeordningen blir særlig vektlagt Endringer i spesialistutdanning for allmennleger. Nye og økte krav til kompetanse, kvalitet og beredskap i ny akuttmedisinforskrift KS FoU Rapport om «Kommunal legetjeneste kan den ledes?» ble publisert i mai Dnlf og KS har utviklet anbefalinger om ledelse, og ønsker fortsatt samarbeid. Akuttmedisinsk kjede En rekke områder; Nasjonalt råd for akuttmedisinske tjenester, Nasjonalt fagnettverk for akuttmedisinske tjenester, Nødnett, Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud(kad), Legevakt, Akuttmedisinforskriften Primærhelseprogrammet Primærhelseteam, avstandsoppfølging, oppfølgingsteam, dialogmøter, KPR Gode pasientforløp Nasjonal satsing på læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og fastlegens rolle

11 Problemstillingen for prosjektet: KS ønsker tilbud på et FOUprosjekt som skal utrede hva det kommunale tilbudet til mennesker med lettere og moderate psykiske helseplager omfatter, og hva som hemmer og fremmer utviklingen av et slikt tilbud. Utredningen skal omfatte arbeidsdelingen med spesialisthelsetjenesten, og relevante nasjonale satsinger på området. 11

12 Figur 4.2 Andel kommuner/bydeler som svarer at de har et godt samlet tilbud til ulike forløp Kommune med færre enn 2000 innbyggere Kommune med innbyggere Kommune med innbyggere Kommune med innbyggere Kommune med innbyggere Kommune med innbyggere og mer Bydel i Oslo 1 2 Hovedforløp 1 Hovedforløp 2 Hovedforløp 3

13 Figur 4.2 Andel kommuner/bydeler som svarer at de har et godt tilbud samlet til ulike forløp Hovedforløp 1 Hovedforløp 2 Hovedforløp 3

14 Konklusjoner og hovedanbefalinger Kommunene har ofte hovedansvaret for de sykeste. Det er behov for at spesialisthelsetjenesten (i samarbeid med kommunene) utvikler bedre behandlingstilbud. Behandlingstilbud til de med lettere/moderate psykiske problemer må utvikles i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Ellers risikerer vi overlappende tilbud, og mulig konkurranse om det som er lettest å behandle. Individuell behandling i kommunene når gjerne en selektert gruppe. Kommunene vil kunne hjelpe mange flere ved å satse på mer generelle lavterskeltiltak.

15 Forventninger til en opptrappingsplan på psykisk helse barn og unge Ta utgangspunkt i kommunens fortrinn,- det helhetlige ansvaret Prioriterer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Lav terskel til skolehelsetjenesten/flere personellgrupper Samordne direktoratenes virkemidler, samordne satsningene Samle flere satsninger, over flere år, langsiktighet og økonomi Tiltak for å bedre psykososiale forhold/utjevne sosiale forskjeller Incentiver for samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste Styrke ambulante tilbud i samarbeidet Ta i bruk ny teknologi

16 Bærekraftig eldreomsorg? Ny eldreminister Nytt eldreombud Statlig finansiert omsorgstjenester utvides Ny «myk» eldrereform Mat og ernæring Flere skal bo hjemme Mer forebyggende hjemmebesøk Mer velferdsteknologi Mer rehabilitering La Stavanger kommunes definisjon være grunnpilaren i ny reform!

17 Hverdagsrehabilitering KS FoU (2014): Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering. Gjennomføring av nettverk for kommuner som starter med hverdagsrehabilitering 5 nettverk, 60 kommuner Registrering* av funksjon og bistandstimer før og etter intervensjonsperioden med hverdagsrehabilitering viste: Signifikant bedring av funksjonsnivå og tilfredshet (SPPB og COPM) 10% nedgang i vedtakstimer hjemmetjenester * digital registreringsløsning - Kommuneforlaget data fra 55 kommuner

18

19 Læringsmål for helse og sosialfaglige grunnutdanninger Nytt styringssystem fra 2017 Felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene Programgrupper utarbeider læringsmål for hver av de 19 utdanningene (nasjonale retningslinjer) Programgruppene har repr. fra Utdanningsinstitusjonene Tjenestene Studenter Referansegrupper: brukere og organisasjonene KS har foreslått representanter til programgruppene Hvilken kompetanse vil kommunal sektor ha behov for? Hvordan sikre kvalitet og relevans i praksisstudiene? Fase 1 retningslinjer på høring, frist 1.8. Barnevernspedagog Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Radiograf Sosionom Sykepleier Vernepleier Fase 2 retningslinjer utarbeides høring fra Audiograf Farmasi Medisin Odontologi Optiker Ortopediingeniør Psykologi Reseptarfarmasøyt Tannpleie- og tannteknikk Klinisk ernæringsfysiologi

20 Spesialistutdanning allmennmedisin og samfunnsmedisin Læringsmål for LIS (lege i spesialisering) LIS 1 (gml tunus) : vedtatt de første ut i kommunene sept 2018 LIS 3 (siste del av spesialistløpet): under utarbeidelse ut i kommunene mars 2019 Forslag til forskrift som regulerer spesialistutdanningen allmennleger. Høringsfrist 22.juni 2018 Kommunen som registrert utdanningsinstitusjon Kommunene gis ansvar for å utarbeide utdanningsplan og tilrettelegge for utdanningen Kommunene utpeker individuell veileder Kommunene godkjenner læringsmålene Individuell veiledning, gruppeveiledning og supervisjon uklart omfang Ikke beregnet økonomiske og administrative konsekvenser Flere prosjekter som prøver ut modeller for utdanningsstillinger i kommunene (ALIS) pågår

21 Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) Kommunenes strategisk forskningsorgan (KSF) jobber for å styrke forskning, innovasjon og utdanning innen kommunenes helse- og omsorgstjenester. Mandat: Gi råd om en hensiktsmessig organisering Ivareta kommunesektorens definerte forsknings, -innovasjons- og utdanningsbehov Særlig vektlegge og søke å dekke kunnskapssvake områder innen kommunenes helse- og omsorgstjenester

22 Digital infrastruktur Smarthusteknologi: Infrastruktur, antenner, kabling for trådløst nett Brannsikring, sprinkling, varsling Sentralenhet for alarmer hos husvert Porttelefon for hovedinngangsdør Elektroniske låser (nøkkelkort) Lys ved bevegelse, nattlys soverom og bad Vannstopp Komfyrvakt ENØK energieffektiv drift Velferdsteknologi Ehelse prosjekter

23 Digitalisering og ehelse