Inkluderende barnehagemiljø. Strategisk plan for Oppvekst

Transkript

1 Inkluderende barnehagemiljø Strategisk plan for Oppvekst

2 Strategisk plan for oppvekst Inkluderende barnehagemiljø Forankring og mål I Skien kommune velger vi å ta utgangspunkt i et inkluderende barnehagemiljø når et spesialpedagogisk tilbud skal utformes. Et inkluderende barnehagemiljø er grunnleggende for det pedagogiske arbeidet, rettet mot både enkeltbarn og barnegrupper. Innholdet i dette dokumentet skal bidra til at de ordinære barnehagene, i samarbeid med de kommunale hjelpetjenestene, utvikler en enhetlig og systematisk praksis for å oppnå et inkluderende barnehagemiljø for alle barn. Utgangspunktet for planen er Strategisk plan for Oppvekst Innholdet bygger i tillegg på anbefalinger i SEPUs rapport Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Telemark fylke. Innholdet i disse dokumentene bidrar til både retning og innhold i arbeidet for en enhetlig og systematisk praksis i barnehagenes kvalitetsutvikling. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) beskriver hvordan omsorg, lek, læring og danning skal sees i sammenheng. Dette helhetlige læringssynet legges til grunn når barnehagens ansatte utvikler et inkluderende barnehagemiljø for, og sammen med, barna. Plan for et Inkluderende barnehagemiljø rammer inn juridiske, etiske og faglige forpliktelser for barnehagen og hjelpetjenestenes arbeid, og vektlegger utviklingsprosesser for de relasjonelle sidene ved barnehagemiljøet. I tillegg omtales verktøy og ressurser som barnehagene og hjelpetjenestene skal benytte i disse prosessene. Disse bidrar til et felles grunnlag når det vurderes ulike tiltak knyttet til enkeltbarn og/eller barnegrupper. Innholdet i planen skal bidra til å nå mål formulert med utgangspunkt i Strategisk plan for Oppvekst: Styrke barnehagen som arena for tidlig innsats og forebygge behovet for spesialpedagogisk hjelp Oppdage barn med særlige behov på et tidlig tidspunkt og iverksette relevante tiltak. 2

3 Verdigrunnlag og barnesyn Barnehage og skole har felles verdigrunnlag nedfelt i barnehageloven og opplæringslovens formålsparagrafer. Disse verdiene er forankret i menneskerettighetene, og barnehager og skoler fremmer og omsetter disse gjennom sin praksis i møte med barn og unge: Barnehagen/skolen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. I Strategisk plan for Oppvekst er dette verdigrunnlaget forankret lokalt gjennom et felles barne- og verdisyn. Utgangspunktet er barnehagen og skolens felles verdigrunnlag og FNs barnekonvensjon. Barne- og verdisynet som er nedfelt i Strategisk plan forplikter alle ansatte i kommunalområdet Oppvekst. Arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre et inkluderende barnehagemiljø må ta utgangspunkt i verdiene, pliktene og handlingsrommet som ligger til grunn for barnehagens virksomhet. For å oppfylle barnehagens brede samfunnsoppdrag er det nødvendig for de ansatte å ha god regelverkskompetanse. Dette gjelder i særlig grad for styrere og pedagogiske ledere som skal lede arbeidet og ivareta de øvrige ansattes behov for opplæring og veiledning. I tillegg til deres barnehagefaglige kompetanse er det behov for kunnskap om tverrfaglig arbeid og tidlig innsats. Den samlede kompetansen hos ansatte i barnehage og hjelpetjenester er en styrke i det tverrfaglige samarbeidet. I ulike prosesser som retter seg mot å utvikle et inkluderende barnehagemiljø er det nyttig å ta utgangspunkt i en felles pedagogisk grunnmur. Dette gjelder både interne prosesser i barnehagen og i prosesser knyttet til tverrfaglig samarbeid. Følgende modell tilsvarer skolens pedagogiske grunnmur slik den er nedfelt i kommunens «Spesialpedagogisk plan for skole». Modellen er her tilpasset barnehagens læringsmiljø og forankret i rammeplanen: 3

4 Vurdering/Pedagogisk analyse Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Pedagogisk analyse er systematisk vurdering, analyse og refleksjon egnet til å finne mønstre og sammenhenger i sosiale fellesskap. Relasjonskompetanse Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i felleskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Læringssyn Barnehagen skal ha et helhetlig læringssyn som ser omsorg, danning, lek og læring i sammenheng Barnesyn Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Barna skal møtes som individer og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden Tidlig innsats og forebyggende arbeid Skien kommune gjennomfører et helhetlig og systematisk arbeid for barn og unge og ser hele utdanningsløpet i sammenheng. Gjennom lokal tilpassing og felles satsningsområder realiseres Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Læreplanverket for Kunnskapsløftet på en måte som ivaretar og tilrettelegger for tidlig innsats, progresjon og gode overganger. I denne omfattende prosessen er et aktivt samarbeid med barnas hjem og ivaretakelse av barnas rett til medvirkning en forutsetning. Det er barnehagens ansatte som har ansvaret for å ivareta både barn og foresattes rett til medvirkning. Rammeplanen beskriver barnehagens rolle i forhold til tidlig innsats slik: Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. I barnehagen er høy kvalitet på tilbudet viktig for alle, men en særlig fordel for barn som av ulike grunner trenger ekstra støtte og omsorg. Samtidig er et barnehagetilbud med høy kvalitet en del av Skien kommunes strategi for arbeid med tidlig innsats som retter seg mot alle barn. Dette gir barnehagen en unik posisjon i kommunens helhetlige perspektiv på forebyggende arbeid og tidlig innsats. 4

5 SEPUs rapport inneholder ulike anbefalinger for skole og barnehage egnet til å utvikle en mer enhetlig og systematisk praksis i møte med barna og deres foresatte. Rapportens anbefalinger for barnehage omhandler både temaet spesialpedagogisk hjelp og temaer knyttet til utvikling av det allmennpedagogiske tilbudet og barnehagemiljøet. Anbefalingene bygger på et helhetsperspektiv som ivaretar inkludering av barn på tre områder; faglig, sosialt og personlig. Utgangspunktet er en relasjonell og systemisk forståelse av det pedagogiske innholdet og læringen som foregår i barnehagen. Barnehageloven med forskrifter fastsetter blant annet hvilke rettigheter barn i barnehage har, og hvilke plikter barnehagens ansatte har. Med utgangspunkt i både nasjonale og lokale styringsdokumenter gjennomfører barnehagens ansatte planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens innhold. Gjennom hele prosessen har de ansatte ansvar for å støtte barns utvikling med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger. Denne støtten gis uavhengig av barnets alder, kjønn, funksjonsnivå, sosiale eller kulturelle bakgrunn. Disse sitatene fra rammeplanen tydeliggjør dette ansvaret: Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det allmennpedagogiske tilbudet. I barnehagen er inkludering et grunnlag som gir barn mulighet til å opprettholde sin forskjellighet. Barnehagen må tilpasses mangfoldet av barn gjennom individuelt tilpassede ordninger og fleksible løsninger. I rammeplanen omtales inkludering på denne måten: Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Inkludering er et overordnet mål i samfunnet, og intensjonen er å gi alle like muligheter til samfunnsdeltakelse. At inkluderingsbegrepet er lagt til grunn for barnehage og skole, har derfor en rekke konsekvenser. Det innebærer at alle barn og unge skal ha en naturlig plass i fellesskapet, og at barnehage og skole må tilrettelegges på en slik måte at den fungerer godt for alle. 5

6 Begrepet omfatter også forebygging og håndtering av utestenging, krenkelser og mobbing. I arbeidet med slike prosesser kan barnehagens kunnskap om og tilrettelegging for barns lek være et aktuelt utviklingsområde. Økt kunnskap om inkludering kan bidra til å heve kvaliteten på barnehagens vilkår for lek og vennskap. Barnehagens kunnskap om lek gjør leken i tillegg egnet som metode i det forebyggende arbeidet. Tverrfaglig samarbeid med hjelpetjenestene For at barn og foresatte skal få et helhetlig tilbud til beste for barnas oppvekst og utvikling er det nødvendig med et systematisk samarbeid mellom barnehagen og kommunens hjelpetjenester. I Strategisk plan for Oppvekst er det nedfelt fire strategier som skal bidra til måloppnåelse: 1. Arbeide aktivt med verdier og ledelse 2. Være helhetlige opplærings- og utdanningsarenaer 3. Samarbeide aktivt og lyttende 4. Fremme helse og levekår hos barn, unge og gravide med spesielt fokus på sårbare familier Disse strategiene er førende i det tverrfaglige samarbeidet mellom barnehagen og de ulike hjelpetjenestene og skal bidra til at alle virksomheter er bevisst sitt ansvar. På systemnivå dreier tverrfaglig samarbeid seg om kompetanse- og organisasjonsutvikling. På individnivå tar tverrfaglig samarbeid utgangspunkt i å utvikle relevante tiltak til beste for barn med ulike utfordringer. Tiltakene skal bidra til å avhjelpe og forebygge konsekvenser for barnets trivsel og læring. Tverrfaglig samarbeid på individnivå krever at barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra barnets foresatte i forkant (unntak er melding til barneverntjenesten ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep). Gjennom tverrfaglig samarbeid med hjelpetjenestene bygges det kompetanse og kapasitet som bidrar i prosessen med å utvikle høy kvalitet på det allmennpedagogiske tilbudet og læringsmiljøet i barnehagen. I tillegg gir samarbeidet barnehagen kunnskap og ferdigheter knyttet til barn som har rett til vedtak om spesialpedagogisk hjelp og tilbudet til disse. Det er et mål i det tverrfaglige samarbeidet å alltid ta sikte på å skape et inkluderende barnehagemiljø som ivaretar det enkelte barn. Kommunens ulike hjelpetjenester er sentrale i 6

7 arbeidet med å utvikle og tilrettelegge for et bredt og kompetent tverrfaglig arbeid, både på system- og individnivå: PP-tjenesten er en lovpålagt rådgivingstjeneste som gir veiledning og hjelp til barn, foresatte og barnehager når det er bekymring knyttet til ulike sider ved barns utvikling. Hvis det er grunn til å tro at et barns behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen opplyse de foresatte om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Det er PP-tjenesten som skal utarbeide denne. PP-tjenesten har et spesielt ansvar for å bistå barnehagene med kompetanseutvikling (systemrettet arbeid) og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. Denne bistanden skal være en støtte for barnehagene i deres arbeid med å realisere tidlig innsats, forebygging og god faglig og sosial utvikling. Fagenheten for spesialpedagogisk hjelp og støttetetiltak. Fagenheten fatter enkeltvedtak med utgangspunkt i sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. På bakgrunn av dette utøver fagenhetens ansatte spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med særlige behov under skolepliktig alder. Den spesialpedagogiske hjelpen gjennomføres i samarbeid med barnas foresatte og de ansatte i barnehagen. Fagenhetens minoritetsspråklig førskoleteam deltar i arbeidet med å utvikle systematisk språkstimulering for minoritetsspråklige barn. I forhold til nyankomne flyktninger tilbyr de barnehager og barnas foresatte oppfølging og veiledning. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tjenesten har ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig og å sette inn tiltak slik at det ikke skapes varige skader hos barn. Forebyggende helsetjenester (helsestasjon) består blant annet av helsestasjon for spedog småbarn 0-6 år. Helsestasjonen er et helsefremmende - og forebyggende tiltak for denne aldersgruppen og deres foresatte. Tjenesten utfører blant annet undersøkelser av barn og bidrar med kompetanse i helsearbeid rettet mot barn og barnefamilier. De tilbyr undervisning/veiledning og støtte til de foresatte i foreldrerollen. Helsestasjonens oppdrag bidrar til å fremme barns helse og oppvekstsvilkår og forebygge sykdommer og skade. 7

8 Ergo- og fysioterapi Ergoterapeuter arbeider med mennesker som har, eller står i fare for å få vansker med dagliglivets aktiviteter. Målsettingen er å skape deltakelse og inkludering gjennom å se menneskets funksjon i sammenheng med dennes omgivelser og aktiviteter. Fysioterapi gis både for å forebygge og for å behandle sykdom eller skade. Ergo- og fysioterapeuter samarbeider med ulike instanser som er aktuelle rundt barn: barnehage, skole, helsestasjon, støtte- og spesialpedagoger, PP-tjenesten osv. Relasjonskompetanse Arbeid med relasjoner i barnehagen er omfattende og krevende, og det er avgjørende at de ansatte får veiledning og opplæring. Det er barnehagens styrer og pedagogiske ledere som har ansvar for å lede arbeidet med å utvikle relasjonskompetanse i personalgruppen. Relasjonskompetanse innebærer blant annet å møte det enkelte barn med respekt, toleranse, empati og interesse. De ansatte må møte det enkelte barn som et subjekt og ha respekt for deres opplevelsesverden. Barn med behov for ekstra støtte og omsorg er ingen tydelig avgrenset gruppe, hverken i omfang eller ved kjennetegn. Barnehagens ansatte må derfor være bevisst på at ulike barn på ett eller annet tidspunkt kan ha et økt behov. I praksis betyr det at barnehagen må innrettes og organiseres med utgangspunkt i at vansker knyttet til blant annet språk, ferdigheter og atferd er vanlig. De ansatte møter i tillegg barn med økt behov for støtte som kan ha bakgrunn i ulike etniske og kulturelle forhold, og/eller traumer fra krig og flukt. Relasjoner er en grunnleggende faktor i arbeidet med ut å utvikle et inkluderende læringsmiljø i barnehagen. Alle ansatte i barnehagen har ansvar for å inngå og opprettholde trygge og omsorgsfulle relasjoner til barna. Barna er avhengig av barnehagens kvalitet på det relasjonelle området, og dette gjelder i enda sterkere grad for barn som trenger ekstra støtte og omsorg. Omsorgsfulle relasjoner i barnehagen er preget av engasjement, innlevelse, humor og fleksibilitet. Kvaliteten på relasjonen mellom barn og ansatte i barnehagen har innvirkning på barnas trivsel, utviklingspotensial og læringsmuligheter. I tillegg vil gode relasjoner fremme barns emosjonelle, kognitive og sosiale evner. Ansatte med høy relasjonskompetanse har et godt utgangspunkt for å støtte barna i å utvikle sin sosiale kompetanse. I rammeplanen omtales sosial kompetanse på denne måten: 8

9 Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. De ansattes relasjonskompetanse inngår i barnehagens læringsmiljø, og er viktig for barna når de bygger kompetanse i samarbeid, selvhevdelse, selvregulering, empati og ansvarlighet. Relasjonell forståelse av funksjonshemming Tradisjonelt har funksjonshemming blitt ansett som en iboende egenskap ved enkeltmennesket. Manglende evne til å mestre eller fungere i en gitt situasjon har blitt forklart ved å peke på egenskaper ved personen. I løpet av de siste 20 årene har denne biologiskmedisinske forståelsen blitt sterkt utfordret av en relasjonell forståelse av funksjonshemming. En relasjonell forståelse av funksjonshemming ligger til grunn for både diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Funksjonshemming er dermed ikke bare knyttet til personen og dennes egenskaper, men like mye til omgivelsene og situasjonen. Med dette som bakgrunn må de ansatte i barnehagen vurdere funksjonshemming som en relasjon mellom barnet på den ene siden og omgivelsene eller situasjonen på den andre siden. Barn med nedsatt funksjonsevne har et særlig vern etter to sentrale FN konvensjoner; barnekonvensjonen og konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I tillegg gir Salamanca-erklæringen overordnede retningslinjer om organisering og planlegging av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Salamancaerklæringen er en internasjonal erklæring i regi av FN (UNESCO) som legger vekt på at utdanningssystemene må ta hensyn til den store variasjonen i barnas egenskaper, forutsetninger og behov. Det betyr tilrettelegging for en inkluderende opplæring for alle. Erklæringen representerer et skifte i fokus fra det enkelte barns særlige behov til skoler og barnehagers evne til å imøtekomme alle barn og gi dem tilfredsstillende opplæring uavhengig av barnets egenskaper, evner eller opplæringsbehov. Å møte barn med nedsatt funksjonsevne med tiltak som har til hensikt å behandle eller erstatte barnets manglende evner og kompetanse, er i tråd med en medisinsk forståelse av 9

10 funksjonshemming. Ulike tiltak som er «skreddersydd» med tanke på å avhjelpe ulike mangler svarer i liten grad til en relasjonell forståelse av funksjonshemming. Ved å legge en relasjonell forståelse til grunn må løsningene på et barns funksjonshemming søkes ved å, så langt som mulig, tilrettelegge miljøet i barnehagen. Det kan gjøres gjennom å bygge ned barrierer på ulike måter og å gi barnet støtte og hjelp. Et godt samarbeid mellom barnehage og hjelpetjenester bidrar til å sikre en tidlig og sammenhengende innsats for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Barnehagene og hjelpetjenestene i Skien kommune legger en relasjonell forståelse av funksjonshemming til grunn i møte med barn og deres foresatte. Sentrale begrep i et inkluderende barnehagemiljø I et tverrfaglig samarbeid er det nødvendig å ha en felles forståelse av innholdet i aktuelle begrep. Følgende avklaringer kan være en støtte i samarbeidet og nyttig i faglige drøftinger: Barnehagemiljø er et samlebegrep som omfatter barnehagens fysiske miljø, psykososiale miljø og læringsmiljø. Barnehagemiljøet er i tillegg digitalt. Læringsmiljø defineres av Utdanningsdirektoratet (Udir) som de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek, læring, sosiale tilhørighet, helse og trivsel. Inkludering kan defineres som en endringsprosess der samfunnet, samfunnets institusjoner og offentlige tilbud tilpasser seg hele målgruppen for tilbudet. Tidlig innsats kan være innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, eller å gripe inn tidlig når et problem oppstår eller blir avdekt. Et godt barnehagetilbud er tidlig innsats for alle barn og innebærer at barnehagen setter i verk tiltak for barn med en gang det er behov, når som helst i barnehageløpet. Forebyggende arbeid er ulike prosesser som bidrar til at barnehager setter i gang tiltak for å være i forkant av problemer. Tiltakene kan utformes av barnehagen eller i det tverrfaglige samarbeidet og rette seg mot både enkeltbarn og barnegrupper. 10

11 Nedsatt funksjonsevne. Med nedsatt funksjonsevne menes tap av, eller skade på, en kroppsdel eller en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses, - syns eller hørselsfunksjon, kognitiv eller intellektuell funksjonsnedsettelse eller andre funksjonsnedsettelser. Det er ingen selvfølge at barn med en funksjonsnedsettelse blir funksjonshemmet. En funksjonsnedsettelse skal ikke nødvendigvis sette begrensninger for barnets deltakelse i barnehagens innhold. Funksjonshemmet brukes om mennesker som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets eller samfunnets krav. Funksjonshemmende forhold viser til et gap eller misforhold mellom forutsetningene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse. Spesialpedagogisk hjelp er en individuell rettighet for barn under skolepliktig alder som har særlig behov for det. Hjelpen kan for eksempel være støtte til språklig-, sosial- eller motorisk utvikling som er grunnleggende for barnets trivsel og helhetlige utvikling. For barn som går i barnehage skal det vurderes om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Det skal også utredes og tas standpunkt til om barnets barnehage har nødvendige ressurser og kompetanse til å avhjelpe barnet. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring. Det er PP-tjenesten som er sakkyndig instans når behovet for spesialpedagogisk hjelp skal vurderes. Verktøy og ressurser som utgangspunkt for tiltak Arbeidet med å utvikle et inkluderende barnehagemiljø krever profesjonsfaglig kompetanse og godt tverrfaglig samarbeid. I Skien kommune har vi valgt ulike verktøy og ressurser som støtter barnehagene og hjelpetjenestene i disse prosessene. Disse skal øke mulighetene for å utvikle enhetlig og systematisk praksis som bidrar til kvalitetsutvikling på arbeidet. Tiltak med utgangspunkt i disse verktøyene og ressursene bidrar til en kvalifisert vurdering av om barn har behov for spesialpedagogisk hjelp eller om vanskene kan avhjelpes innenfor det allmennpedagogiske barnehagetilbudet. Flere av verktøyene og ressursene er med å skape en rød tråd i det tverrfaglige samarbeidet gjennom hele utdanningsløpet i kommunen. Et eksempel på dette er Pedagogisk analyse og 11

12 Bedre tverrfaglig innsats som benyttes i både skole og barnehage. Her følger en oversikt over ulike verktøy og ressurser som skal benyttes av barnehagene og hjelpetjenestene: Systemrettet arbeid ved PP-tjenesten handler om deres arbeid med å bistå barnehager med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge for barn med særskilte behov. Dette består blant annet i å utvikle kvalitet knyttet både til tidlig innsats og ulike former for forebyggende arbeid. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er en samarbeidsmodell, handlingsveileder og en elektronisk logg (CX Stafettloggen) som benyttes i arbeidet med barn og unge det knyttes bekymring til. BTI bidrar til å sikre en ryddig saksgang og at informasjon er tilgjengelig for alle involverte aktører, barnas foresatte inkludert. Når det oppstår en bekymring følges BTI Handlingsveileder Barnehage. Samhandlingsteam (SH-team) er navnet på det tverrfaglige teamet som bistår barnehagen i arbeidet med BTI. I SH-teamet deltar faste representanter for barnevernet, PP-tjenesten og forebyggende helse sammen med barnehagen. De ulike hjelpetjenestene iverksetter ulike relevante tiltak avhengig av hvem som koples til en sak underveis. Pedagogisk analyse er en metode og et verktøy for å vurdere ulike sider ved læringsmiljøet i skole og barnehage. Utgangspunktet er et sosialt systemperspektiv der helheten og samspillet med omgivelsene kan gi forståelse for, og forklaringer på, utfordringer knyttet til både enkeltbarn og sosiale felleskap. PP-tjenesten deltar sammen med barnehageeier i arbeidet med å utvikle dette tiltaket. Tiltaket inngår i PP-tjenestens rolle med å bistå barnehagene i kompetanse- og organisasjonsutvikling på systemnivå. Pedagogisk analyse inngår som tiltak i BTI-modellen. IMDI-midler er statlige tilskuddsordninger forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som skal bidra til integrering av flyktninger. For barnehagene er det såkalt tilskudd 1 og 2 som er aktuelle å søke på. I kommunale barnehager er det barnehagens styrer som har ansvar for å søke på disse midlene. Ikke-kommunale barnehager får bistand fra Fagenheten for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak i sine søknadsprosesser. Å søke IMDI-midler er et tiltak som skal vurderes når barnehagen har barn som har kommet til kommunen som flyktninger. Det må kunne dokumenteres at barna har tilleggsvansker som 12

13 nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker. Søknadsfrist er 13 måneder etter første bosettingsdato. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen som myndighet eller andre barnehager. Målet er å utvikle kvaliteten i barnehagen og endre pedagogisk praksis i tråd med ny kunnskap. Barnehageeier koordinerer store utviklingsarbeid som omfatter mange barnehager. I tillegg kan barnehagene selv drive egne utviklingsarbeid som et tiltak knyttet til å utvikle kompetanse og kvalitet knyttet til for eksempel inkluderende barnehagemiljø. Veilederen Spesialpedagogisk hjelp er Udirs nasjonale veileder med informasjon om når retten til spesialpedagogisk hjelp trer inn. Veilederen omtaler også hva innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen kan være, organisering av den spesialpedagogiske hjelpen og saksgangen. Veilederen gir en grundig oversikt over regelverket knyttet til spesialpedagogisk hjelp og hva slags hjelp barnet har rett til å få. Nasjonale ressurser og støttemateriell. Utdanningsdirektoratet og Nasjonale ressurssentre har nyttige nettsider for barnehagene og hjelpetjenestene. Innholdet på disse nettsidene er forskningsbasert og oppdatert i forhold til gjeldende regelverk. Sidene inneholder i tillegg relevant fagstoff, artikler og forskningsrapporter som støtte i kvalitetsutviklingsarbeidet. Både barnehager og hjelpetjenester bør benytte seg av disse nettsidene når de skal finne egnede tiltak i sitt arbeid med å utvikle et inkluderende barnehagemiljø. Lesesenteret har for eksempel en egen kompetanseutviklingspakke knyttet til språkvansker i sin strategi «Språkløyper». 13

14 Grunnlagsdokumenter Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Strategisk plan for Oppvekst Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Udir NOU 2015:2 Å høre til, virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2016:17 På lik linje, åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Telemark fylke, rapport Senter for praksisrettet utdanningsforskning 14