Årsrapport. Utsnitt av maleriet «The Lark», Olav Christopher Jenssen

Transkript

1 Årsrapport 2009 Utsnitt av maleriet «The Lark», Olav Christopher Jenssen For Nord-Norge!

2 Innholdsfortegnelse Side Innholdsfortegnelse Fra administrerende direktør 1 Viktige hendelser i SpareBank 1 Nord-Norges konsernledelse 2 Årsregnskap Nøkkeltall konsern 3 Historikk 4 Organisasjonskart 5 Årsberetning Bankens hovedstyre Årsregnskap Resultatregnskap 32 Årsregnskap Balanse 33 Årsregnskap Kontantstrømanalyse 34 Årsregnskap Endringer i egenkapitalen 35 Årsregnskap Noter 37 Årsregnskap konsern Resultatanalyse IFRS 112 Styreerklæring 113 Revisjonsberetning/Kontrollkomitéens melding 114 Sámegiel oassi samisk del 118 SpareBank 1 Nord-Norge Org.nr.: no Postboks Tromsø Telefon Telefaks Design og produksjon: fagtrykk ide as

3 Årsrapport Nord-Norge er mulighetenes landsdel på å synliggjøre bankens samfunnsengasjement, både som fødselshjelper og som en nyttig, aktiv og konstruktiv partner for kulturliv, lag og foreninger. Omtrent 90 prosent av bankens overskudd forblir i landsdelen. Banken får svært gode tilbakemeldinger for sin innsats mot ulike tiltak, spesielt rettet mot barn og unge innen idrett, kunst og kultur. Banken er også en betydningsfull bidragsyter til kompetansehevende tiltak rettet mot universitet og høyskoler. Banken har vedtatt å opprette en kulturnæringsstiftelse med en kapitalbase på 100 mill kroner hvor formålet er å bidra til fortsatt utvikling og vekst i kulturnæringen i Nord-Norge, Svalbard og i Nordvest Russland. Stiftelsen vil bli etablert i Det skjer en stadig endring av kundenes bruk av banktjenester mot mer nettbaserte løsninger. Dette får konsekvenser for den tradisjonelle kontanthåndteringen. I 2012 har banken som mål at kontanter gjennom den tradisjonelle kassen forsvinner. SpareBank 1 Nord-Norge kan se tilbake på 2009 som et meget godt år. Det begynte med en del usikkerhet og endte med et rekordresultat, med andre ord en positiv opptur. Vi har all grunn til å være stolte over den innsatsen som ligger bak resultatet på over 1 milliard kroner i overskudd det beste i bankens historie. SpareBank 1 Nord-Norge har hatt en klar policy om å bygge opp en solid og sterk bank for å kunne møte også vanskelige tider. Dette så vi klart betydningen av i Da finanskrisen rammet landet i 2008, var banken på grunn av sin soliditet i stand til å nedskrive sin beholdning av verdipapirer uten at banken trengte å søke bistand fra statlige finansmyndigheter. I 2009 kunne vi oppskrive disse verdiene med det positive resultat det i dag har hatt på årets resultat. Selv om finanskrisen har rammet Nord-Norge mindre enn resten av landet har banken vært i stand til å møte de markedsmessige utfordringer som kom. Banken har arbeidet aktivt med kostnadseffektive tiltak Dette har gitt gode resultater med utfordringer i en landsdel med store avstander der banken har 75 kontorer. Det vil fortsatt være fokus på kostnadsstyring. SpareBank 1 Nord-Norge vil i løpet av våren etablere egen bank i Nordvest Russland, noe som vil være en stor fordel for de som ønsker å utvikle forretningsvirksomhet i eller mot Nordvest Russland. Nord-Norge er mulighetens landsdel det uttaler Regjeringen ved flere anledninger i forbindelse med sin Nordområdestrategi. Selv om finanskrisen førte til et midlertidig tilbakeslag er det viktig å få frem at dette er en landsdel med store etterspurte ressurser, ikke minst de fornybare. Det er viktig for utvikling av denne landsdelen at Regjering, politiske myndigheter og ikke minst næringslivet i landsdelen er med på å realisere det mulighetsrommet som Nord-Norge byr på. Banken ser det som en viktig oppgave å stimulere til en positiv utvikling av landsdelen, primært ved å være en bank for de mennesker som bor i landsdelen og det lokale næringsliv. Banken bidrar også med kommersielle sponsoravtaler og støtten fra bankens gavefond er med Hans Olav Karde administrerende direktør

4 2 Årsrapport 2009 Viktige hendelser i 2009 SpareBank 1 Nord-Norge får i oktober 2009 konsesjon fra Finansdepartementet til erverv av 75 prosent av aksjene i russiske ZAO Agrokredbank. Agrokredbank skal omdannes og danne utgangspunkt for en ny bank i Nordvest Russland med hovedvirksomhet i Murmansk og registreringsadresse i St. Petersburg. Planlagt aksjefordeling i den nye banken er SpareBank 1 Nord-Norge; 75 prosent og Bank Tavrichesky; 25 prosent. SpareBank 1 Nord-Norge kjøper seg opp til 23,5 prosent i BN Bank og SpareBank 1 Næringskreditt. Nytt strategisk mål for bankens kjernekapital: 10 prosent eller høyere. Konsernets kapitalsituasjon er tilfredsstillende. Banken har derfor ikke søkt Statens Finansfond om midler. Banken fremstår som en av nordens mest solide banker. Ny utbyttepolitikk i tråd med ny lov om finansieringsvirksomhetslov vedtas. I 2009 var det negativ rating for de fleste norske banker, også for SpareBank 1 Nord-Norge. I 2010 har derimot SpareBank 1 Nord-Norge fått en positiv endring på «outlook» fra negativ til stabil. Banken har solgt seg ut av Hurtigruten ASA og Helgeland Sparebank. Distribusjonsstrategi i løpet av 2012 skal kontanter gjennom den tradisjonelle kassen forsvinne. Banken holder hyppige kurs i opplæring til bruk av nettbanktjenester. Eget revisjonsutvalg i banken er opprettet. Høy innskuddsdekning og god kostnadskontroll. Stabs- og støttefunksjoner omorganiseres for å effektivisere støtte til kunderettet virksomhet. SpareBank 1 Nord-Norges konsernledelse Foto: Arthur O. Arnesen Bak fra venstre: Konserndirektør personmarked Stig Arne Engen og konserndirektør finans Rolf Eigil Bygdnes. Midten fra venstre: Informasjonsdirektør Kjell Kolbeinsen, administrerende direktør Hans Olav Karde, konserndirektør bedriftsmarked Liv Bortne Ulriksen og viseadministrerende direktør Oddmund Åsen. Foran fra venstre: Risk manager Geir Andreassen og konserndirektør interne støttefunksjoner Elisabeth Utheim.

5 Årsrapport Årsregnskap Nøkkeltall konsern Beløp i mill kroner og i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2009 % 2008 % 2007 % Fra resultatregnskapet Netto renteinntekter ,87 % ,15 % ,08 % Netto provisjons- og andre inntekter 462 0,71 % 411 0,67 % 465 0,80 % Netto inntekter på finansielle investeringer 479 0,74 % -84-0,14 % 201 0,35 % Sum inntekter ,31 % ,69 % ,23 % Kostnader 972 1,49 % 971 1,58 % 955 1,65 % Resultat før tap ,82 % 676 1,10 % 917 1,58 % Tap 185 0,28 % 183 0,30 % 17 0,03 % Resultat før skatt og minoritetsinteresser ,54 % 493 0,80 % 900 1,55 % Skatt 143 0,22 % 143 0,23 % 193 0,33 % Minoritetsinteresser 1 0,00 % 2 0,00 % 4 0,01 % Resultat for perioden 858 1,32 % 348 0,57 % 703 1,21 % Lønnsomhet Egenkapitalrentabilitet 1 18,2 % 8,1 % 18,1 % Rentemargin 2 1,87 % 2,15 % 2,08 % Kostnadsprosent 3 45,0 % 59,0 % 51,4 % Balansetall Brutto utlån til kunder Brutto utlån til kunder inklusiv SpareBank 1 Boligkreditt AS Innskudd fra kunder Innskuddsdekning 4 72,4 % 67,4 % 63,8 % Utlånsvekst siste 12 mnd. -6,0 % 2,1 % 8,6 % Utlånsvekst inklusiv SpareBank 1 Boligkreditt AS 4,0 % 8,0 % 13,6 % Innskuddsvekst siste 12 mnd. 0,9 % 7,9 % 15,3 % Gjennomsnittlig forvaltningskapital Forvaltningskapital Tap og mislighold Tap på utlån i % av brutto utlån 0,38 % 0,36 % 0,03 % Misligholdte engasjementer i % av brutto utlån 0,80 % 0,60 % 0,43 % Tapsutsatte engasjementer i % av brutto utlån 0,87 % 0,88 % 0,69 % Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer i % av brutto utlån 1,19 % 1,08 % 0,85 % Soliditet Kapitaldekning 6 14,3 % 10,6 % 10,0 % Kjernekapitaldekning 7 11,9 % 9,1 % 8,9 % Kjernekapital Netto ansvarlig kapital Risikovektet balanse beregningsgrunnlag Kontorer og bemanning Antall kontorer Antall årsverk Egenkapitalbevis Egenkapitalbevisbrøk 8 34,54 % 34,22 % 34,19 % 35,60 % 39,01 % 41,71 % Børskurs NONG 110,00 44,00 127,00 149,50 157,00 276,00 Børsverdi Egenkapital per egenkapitalbevis (morbank) 10 83,18 69,84 76,19 72,95 60,07 58,49 Resultat per egenkapitalbevis (morbank) 11 13,85 4,09 10,00 14,03 11,64 24,04 Utbytte per egenkapitalbevis 12 6,75 3,00 9,50 10,00 10,00 19,00 Pris/resultat per egenkapitalbevis 13 7,9 10,8 12,7 10,65 13,49 11,48 Pris/bokført egenkapital 14 1,3 0,6 1,7 2,0 2,6 4,7 1 Resultat etter skatt i forhold til gjennomsnittlig egenkapital, beregnet som et snitt per og hvert kvartalsslutt 2 Sum rentemarginer hittil i år i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital 3 Sum kostnader i forhold til sum netto inntekter 4 Innskudd fra kunder i prosent av brutto utlån 5 Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av kvartalsvis forvaltningskapital og per og Netto ansvarlig kapital i prosent av beregnet risikovektet balanse 7 Kjernekapital i prosent av beregnet risikovektet balanse 8 Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen per Børskurs NONG multiplisert med antall egenkapitalbevis 10 Eierandelskapital + overkursfond + utjevningsfond, dividert på antall egenkapitalbevis 11 Resultat etter skatt hittil i år (morbank) multiplisert med egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen , dividert på antall egenkapitalbevis 12 Hovedstyrets vedtatte kontantutbytte per egenkapitalbevis for regnskapsåret 13 Egenkapitalbevisets børskurs, dividert på resultat etter skatt per egenkapitalbevis 14 Egenkapitalbevisets børskurs, dividert på bokført egenkapital per egenkapitalbevis

6 4 Årsrapport 2009 Historikk SpareBank 1 Nord-Norge er et resultat av fusjoner av ca 40 sparebanker i Nordland, Troms og Finnmark. Det hele startet for nesten 175 år siden da Tromsø Sparebank ble etablert i Den store fusjonsbølgen startet på 1960/70-tallet og kulminerte med etablering av Sparebanken Nord-Norge Store tap i næringslivet på slutten av 80-tallet/først på 90-tallet, gjorde at de daværende store sparebankene Sparebanken Nord og Tromsø Sparebank måtte fusjonere til SparebankEN Nord-Norge. Tidlig på 90-tallet ble Nordkapp Sparebank og Sparebanken Nordland en del av SparebankEN Nord-Norge. I 1996 ble banken en del av SpareBank 1-alliansen en sammenslutning av 20 små og mindre sparebanker i landet. Sammen eier bankene SpareBank 1 Gruppen AS, som er leverandør av ulike finansielle produkter og tjenester. Samtidig med disse hendelsene har logo blitt endret. SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen har betydd mye for den positive utviklingen av SpareBank 1 Nord-Norge til å bli en solid og sterk bank «For Nord- Norge», som er bankens visjon. SpareBank 1 Nord-Norge etablerte våren 2007 et representasjonskontor i Murmansk, Russland. Banken er også medeier i Bank Tavrichesky OJSC i St. Petersburg, Russland. Det tas sikte på at SpareBank 1 Nord-Norge skal åpne eget bankkontor i Murmansk i løpet av våren Det er nå satt i gang et arbeid med å få bankens historie fra 1836 og frem til i dag mellom to permer. Universitetet i Tromsø har påtatt seg arbeidet med å skrive bankens historie. Konsern Morbank SpareBank 1 Nord-Norge Invest AS Investeringsselskap Eierandel 100 % SpareBank 1 Nord-Norge Securities ASA Verdipapirforetak Eierandel 79,25 % Tromsø Bodø Tromsø Bodø Alta Hammerfest Kirkenes Mo i Rana Harstad Sandnessjøen Finnsnes SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS Leasing Eierandel 100 % EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS Eiendomsmegling Eierandel 100 % Eiendomsdrift AS Eiendomsforvaltning Eierandel 100 % SpareBank 1 Gruppen AS Finanskonsern Eierandel 19,5 % SpareBank 1 Boligkreditt AS Boligfinansiering Eierandel 15,3 % SpareBank 1 Næringskreditt AS Finansiering Næringseiendom Eierandel 23,5 % BNbank ASA Bank Eierandel 23,5 % Organiseringen av finanskonsernet.

7 Årsrapport Organisasjonskart Internrevisjon Hovedstyret Risikostyring og compliance Administrerende direktør Informasjonsdirektør Viseadministrerende direktør Strategi og utvikling Viseadministrerende direktør Finans konserndirektør Personmarked konserndirektør Bedriftsmarked konserndirektør Interne støttefunksjoner konserndirektør 5 regiondirektører Kapitalmarked Personmarked Troms Kundeavdeling Troms Personal Region Finnmark Finansregnskap Økonomisk styring Kundesenteret Kredittsekretariat Organisasjon og læring Region Hålogaland IT Markedskommunikasjon Kredittstøtte Sikkerhet Region Salten Juridisk Internservice Region Helgeland Kunderettet virksomhet Fagavdelinger Region Nordvest-Russland

8 «Vinterkyst» Oscar Bodøgaard / BONO 2010

9 Årsberetning 2009

10 8 Årsrapport 2009 Årsberetning Årsberetning 2009 Et meget godt år for konsernet SpareBank 1 Nord-Norge HOVEDTREKK 2009 (samme periode 2008) Driftsresultat før skatt per 4. kvartal på mill kroner (493 mill kroner). Egenkapitalavkastning etter skatt på 18,2 prosent (8,1 prosent) Resultat per egenkapitalbevis (morbank); kr 13,85 (kr 4,09) God underliggende bankdrift; resultat fra basisdriften før tap på 708 mill kroner (760 mill kroner). Samlet resultatbidrag fra konsernets datterselskap på 8 mill kroner ( -16 mill kroner). Netto resultat fra finansielle investeringer er 79 mill kroner ( -84 mill kroner). Kostnadsutvikling under kontroll, økning på 1 mill kroner sammenlignet med Kostnadsprosent 45 (59). Lave tap på utlån hensyntatt den makroøkonomiske situasjonen: Netto tap på 185 mill kroner (183 mill kroner). Samlet utlånsvekst siste 12 måneder (inklusiv overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt): 4,0 prosent (8,0 prosent). Personmarkedet 8,4 prosent (inklusiv SpareBank 1 Boligkreditt) Bedriftsmarkedet -4,8 prosent Regnskapet viser en utlånsreduksjon siste 12 måneder på 6,0 prosent (+ 2,1 prosent). Innskuddsvekst siste 12 måneder: 0,9 prosent (7,9 prosent). Personmarkedet 5,7 prosent Bedriftsmarkedet -15,1 prosent Offentlig marked 20,2 prosent Innskuddsdekning: 72,4 prosent (67,4 prosent). Konsernet har god soliditet med en kjernekapitaldekning på 11,9 prosent (9,1 prosent). Totalkapitaldekningen utgjør 14,3 prosent (10,6 prosent). Fortsatt tilfredsstillende likviditet. Forslag til kontantutbytte til EK-beviseierne kr 6,75. KONSERNETS VIRKSOMHETSOMRÅDE SpareBank 1 Nord-Norge har som mål å være en totalleverandør av finansielle produkter og tjenester i Nord-Norge. Slike finansielle produkter og tjenester innbefatter foruten lån, innskudd, betalingsformidling, leasing og factoring, de fleste spareprodukter og liv- og skadeforsikring. I tillegg driver banken eiendomsmegling og børshandel av verdipapirer, aktiv forvaltning, verdivurderinger og øvrige corporate-tjenester. Det samlede produkt- og tjenestespekteret leveres enten av banken og dens datterselskaper, eller av produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. Banken har også åpnet representasjonskontor i Murmansk. Målet er å åpne et bankkontor samme sted som i første omgang kan tilby finansielle produkter og tjenester til nordiske bedrifter og personer som etablerer seg i Nordvest-Russland. Banken vil åpne ordinært bankkontor i Murmansk og St. Petersburg i løpet av 1. halvår SpareBank 1 Nord-Norge gjennomfører en multikanalstrategi for distribusjon av sine produkter og tjenester gjennom 75 kontorer i Nord-Norge, ett kundesenter tilgjengelig på telefon alle hverdager og gjennom banken på Internett. Det vises også til redegjørelse om bankens virksomhetsområder i eget kapittel i tilleggsinformasjon på bankens nettside. SPAREBANK 1 FOR NORD-NORGE De årlige kundetilfredshets- og posisjonsmålingene viser at kundene gjennomgående er tilfredse med banken. Et bredt tjeneste- og produkttilbud, nærhet til kunden, og initiativrike og dyktige medarbeidere er bankens viktigste fortrinn.

11 Årsberetning Årsrapport Konsernet har som mål å være en aktiv og langsiktig partner i utviklingen av Nord-Norge: Primærrollen vil være å tilby komplette finansielle løsninger til nordnorske privatpersoner, bedrifter, offentlig sektor, lag og foreninger. Tjenestene vil fortsatt være preget av nærhet, behovstilpassede løsninger, lokal innsikt og forretningsmessig profesjonalitet. Banken vil også ta aktivt del i utviklingen av lokalsamfunnene gjennom engasjement og kunnskapsdeling. Gjennom direkte og indirekte deltakelse i egenkapitalmarkedene vil banken bidra til å sikre lokalt eierskap og kompetente innovasjonsmiljøer i landsdelen. Banken ønsker å bidra til videreutvikling av aktive nettverk for kunnskapsdeling både nasjonalt og internasjonalt. Banken vil understøtte lokalt næringsliv gjennom partnerløsninger og utviklingskontrakter. SpareBank 1 Nord-Norge er i stor grad eid av samfunnet ved at om lag 65 prosent av bankens egenkapital er samfunnseid. Banken har gjennom mange år også i 2009 delt ut midler fra gavefondet til flere formål. Utbyttemidler til bankens samfunnseide kapital vil fortsatt benyttes aktivt til allmennyttige formål gjennom tildeling av midler til ulike formål innenfor idrett, kunnskap og kultur i Nord-Norge. Vi viser til mer informasjon om bankens samfunnsengasjement på bankens nettside. STRATEGISKE MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Strategiske mål Måltall Konsern 2009 Morbank 2009 Lønnsomhet Egenkapitalavkastning 6 % over lang stat, dvs. ca 10,0 % 18,2 % 18,3 % Effektivitet Kostnadsprosent maks 50 % av inntektene 45,0 % 46,8 % Soliditet Kjernekapitaldekning 10 % eller høyere 11,94 % 11,83 % Topplinjevekst Topplinjevekst utover kostnadsvekst 2 % over vekst i kostnader +34,6 % +31,0 % ÅRSREGNSKAP 2009 Innledende kommentarer Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS). IAS 1 (International Accounting Standards) «Presentasjon av finansregnskap», som er en del av dette regelverket, er endret i Poster som er bokført direkte mot egenkapitalen presenteres nå i resultatregnskapet som utvidede resultatposter. I egenkapitaloppstillingen skilles det mellom transaksjoner med eierne og øvrige transaksjoner. Resultatutvikling Konsern 2009 Konsern 2008 Morbank 2009 Morbank 2008 Netto renteinntekter Netto provisjons- og andre inntekter Netto inntekter finansielle investeringer Driftskostnader Tap Resultat før skatt Skatt Årsresultat

12 10 Årsrapport 2009 Årsberetning Økningen i årsresultatet for 2009 sammenlignet med 2008 er i stor grad påvirket av inntektsføringer av fjorårets tap på finansielle investeringer som følge av finanskrisen. Markedets positive utvikling det siste året har medført at størstedelen av de urealiserte tapene på verdipapirer ved inngangen av året er blitt tilbakeført, og gir nå gevinster. Inntekter fra tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter er også betydelig bedret i Økt press i markedet på rentemarginer for lån og innskudd, samt økning i gebyrfrie produkter, har gitt lavere inntekter på basisdriften i morbanken. Utviklingen på kostnadssiden har vært fulgt opp nøye, og driftskostnadene ligger på samme nivå som i fjor. Bokførte tap er på samme nivå som i Selv om misligholdet i porteføljen har økt noe, er det fortsatt på et lavt nivå. Antall konkurser og negative engasjementshendelser er moderate. Bransjer med historisk høye tap har ikke utviklet seg negativt i forhold til den øvrige portefølje. Antallet og størrelsen på problemengasjement viser en økning. Det gjør at avsetninger til forventede tap øker noe. Resultatet for 2009 betegnes som meget godt spesielt hensyntatt den makroøkonomiske situasjonen. Bankens basisdrift er fortsatt god, til tross for noe svakere resultat sammenlignet med Dette skyldes først og fremst redusert rentemargin. Konsernet og morbanken har videre god soliditet og meget god innskuddsdekning. Dette viser at konsernet er godt kapitalisert og rustet til å møte utfordringene i 2010 og å kunne dekke de behov bankens kunder har for finansielle tjenester fremover. Hovedstyret foreslår overfor bankens representantskap et kontantutbytte på kroner 6,75 per egenkapitalbevis, totalt 120,9 mill kroner, og avsetning til utjevningsfond på 127,2 mill kroner. Det foreslås videre en samlet avsetning til allmennyttige formål på 229,1 mill kroner. Netto renteinntekter De samlede netto renteinntektene er redusert med 102 mill kroner fra I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør netto renteinntekter 1,87 prosent mot 2,15 prosent i Reduksjonen i rentemargin i 2009 skyldes i stor grad effekter av et fallende rentenivå, herunder: Redusert løpende forrentning på bankens egenkapital. Redusert innskuddsmargin som ikke fullt ut er kompensert av økte utlånsmarginer. Banken vektlegger riktig prising av kredittengasjement i forhold til risiko. For å sikre bankens likviditet ble det tatt opp betydelige langsiktige innlån fra kapitalmarkedet i løpet av finanskrisen i 2007 og Disse innlånene ble gjort med høye kredittspreader sammenlignet med dagens nivå og har økt bankens gjennomsnittlige innlånskostnad. Innfrielse og erstatning av eldre kapitalmarkedsinnlån tatt opp før finanskrisen (med lave kredittspreader) vil medføre en fortsatt økende negativ effekt på bankens rentemargin. Banken følger kontinuerlig med på utlånsmarginen. Det lave rentenivået og et relativt lavt aktivitetsnivå i økonomien forventes fortsatt å representere et press på bankens rentemargin, også i nominelle termer. Netto provisjons- og andre inntekter SpareBank 1 Nord-Norge har som mål å øke inntektene fra risikofrie områder gjennom et bredt produktspekter innenfor både spare- og plasseringsmarkedet og forsikringsmarkedet. Provisjonsinntektene fra disse produktområdene har de siste årene vist en betydelig økning. For 2009 ble imidlertid disse inntektene redusert. Hovedårsaken til dette var lite salg av spareprodukter i hovedsak aksjefond. Banken besluttet å fjerne bruks- og månedsgebyr på kort og elektronisk betalingsformidling for prioriterte kunder. Dette skjedde med virkning fra Inntektsbortfallet av dette ble beregnet til 35 mill kroner på årsbasis og skulle kompenseres av økte andre inntekter og reduserte kostnader. Dette har banken lyktes med, og netto provisjons- og andre inntekter er i 2009 på samme nivå som i Det er i 2009 inntektsført 20 mill kroner under andre inntekter i konsernregnskapet etter gjennomført salg av konsernets factoringvirksomhet fra SpareBank 1 Finans Nord- Norge AS til SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS.

13 Årsberetning Årsrapport Netto inntekter fra finansielle investeringer Som tidligere nevnt bar fjorårets resultat sterkt preg av finanskrisen, hvor høye urealiserte tap ble bokført på konsernets beholdninger av verdipapirer. Dette ble forsterket ved reduserte inntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Beholdningen av verdipapirer er styrt innenfor rammer fastsatt av hovedstyret. Hovedstyrets rammer omfatter også eksponering i beholdning av finansielle derivater og andre finansielle forretninger. Det vises for øvrig til en egen beskrivelse av bankens risiko- og kapitalstyring i dokumentet Kapitalkravsforskriften/Basel II (Pilar 3) på bankens nettside. Aksjeporteføljen Banken har i løpet av 2009 solgt seg ut av Helgeland Sparebank og har også redusert sin eierandel i Hurtigruten ASA (HRG). Det er i løpet av 2009 inntektsført en samlet gevinst på bankens eierandel i HRG på 135,6 mill kroner. Øvrig aksjeportefølje ligger i stor grad på samme nivå som ved utgangen av Overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt medfører økt beholdning av særskilt sikrede obligasjoner (og reduserte utlån). Utnyttelse av OMF-ordningen innebærer en regnskapsmessig bruttoføring som igjen medfører en parallell økning av eiendeler (herunder sertifikater) og gjeld. Den økte beholdningen av sertifikater og obligasjoner medfører i liten grad økt risiko. Per ble det foretatt en omklassifisering av store deler av bankens rentebærende portefølje i handelsporteføljen fra «virkelig verdi over resultat» til kategorier som vurderes til amortisert kost. Dette omfattet mill kroner av den bokførte portefølje per på mill kroner. Dersom omklassifiseringen ikke hadde vært foretatt, ville konsernet ha kostnadsført 212 mill kroner som urealisert tap siste halvår 2008 på grunn av økte kredittspreader. Per ville beløpet ha vært 18 mill kroner. Valuta og finansielle derivater Det er i år bokført inntekter på 36 mill kroner mot 19 mill kroner i Det alt vesentlige av disse inntektene gjelder kundeforretninger. Bokført netto gevinst på bankens aksjeportefølje utgjør 118 mill kroner. Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Obligasjoner/sertifikater Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjør mill kroner per Tilsvarende tall per var mill kroner. Beholdningen av rentebærende verdipapirer er fortsatt høyere enn tidligere. Dette skyldes: Økte likviditetsreserver i form av sertifikater og statskasseveksler. Datterselskaper Konsernets datterselskaper har et samlet resultatbidrag for året på 8 mill kroner som er konsolidert inn i konsernregnskapet i henhold til egenkapitalmetoden. I morbankens regnskap bokføres kun mottatt utbytte fra datterselskapene i henhold til kostmetoden. I tillegg er bankens aksjepost i SpareBank 1 Nord-Norge Invest AS skrevet ned med 38 mill kroner. Datterselskap (Beløp i hele kroner) Resultatandel konsernregnskap Utbytte i morbankregnskapet Nedskrivninger i morbankregnskapet SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS SpareBank 1 Nord-Norge Invest AS Eiendomsdrift AS EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS SpareBank 1 Nord-Norge Securities ASA Sparebanken Factoring AS SUM

14 12 Årsrapport 2009 Årsberetning Sparebanken Factoring AS ble solgt til SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS og omdannet til allianseselskapet SpareBank 1 Factoring AS. Det negative resultatet i SpareBank 1 Invest AS skyldes i hovedsak nedskrivning på én enkeltinvestering. Det vises for øvrig til eget avsnitt nedenfor om datterselskapenes drift i Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Sammen med de øvrige banker i SpareBank 1-alliansen kjøpte banken i slutten av 2008 Glitnir Bank ASA, nå BN Bank ASA. SpareBank 1 Nord-Norges andel var 20 prosent. Etter betydelige tapsavsetninger, samt en verdivurdering av BN Bank ASA, ble SpareBank 1 Nord- Norges andel av badwill inntektsført i konsernregnskapet med 415 mill kroner. SpareBank 1 Nord-Norge kjøpte i slutten av 2009 ytterligere 3,5 prosent av aksjene i BN Bank ASA og 3,5 prosent av aksjene i SpareBank 1 Næringskreditt AS fra SpareBank 1 SMN. Bankens eierandel i disse selskapene er etter dette 23,5 prosent. Det er i forbindelse med den økte eierandelen inntektsført en ny badwill i 2009 på 47 mill kroner og justert verdi på tidligere badwill med 9 mill kroner. I 2009 er forskjellen mellom bankens bokførte andel av egenkapitalen i BN Bank og bokført egenkapital i BN Banks regnskap inntektsført. Dette skjer ved en amortisering av mer-/mindreverdier på balanseposter i henhold til fastsatte løpetider på de enkelte postene. Det er i 2009 inntektsført til sammen 8 mill kroner som amortisering som følge av at fjorårets foreløpige verdsettelse nå er endelig fastsatt, inkludert amortisering etter bankens økte eierandel i BN Bank. Badwill er ikke ført i morbankens resultatregnskap. I tillegg til ovennevnte bokføres resultatandeler fra disse tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i konsernregnskapet i henhold til bankens eierandel etter egenkapitalmetoden, mens man i morbankens regnskap kun bokfører mottatt utbytte, jfr. kostmetoden. Selskap (Beløp i mill kroner) Resultatandel i konsernregnskapet Utbytte i morbankregnskapet SpareBank 1 Gruppen AS (19,50 %) 175,2-151,0 160,9 87,8 SpareBank 1 Boligkreditt AS (15,3 %) 12,9 6,0 0 0 SpareBank 1 Næringskreditt AS (23,5 %) 0, SpareBank 1 Utvikling DA (17,74 %) BN Bank ASA (23,5 %) 28,1 422,0 0 0 SUM 216,6 277,0 160,9 87,8 Driftskostnader Ordinære driftskostnader for 2009 utgjør 972 mill kroner. Sammenlignet med 2008 utgjør dette en økning på 1 mill kroner eller 0,1 prosent. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde kostnadene 1,49 prosent, en reduksjon på 0,09 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i fjor. Konsernet har en kostnadsprosent på 45,0 i 2009 mot 59,0 i I morbanken er kostnadsprosenten i år 46,8 mot 62,6 i fjor. Personalkostnadene er økt med 45 mill kroner, mens administrasjonskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader er redusert med 44 mill kroner. Økningen i personalkostnader skyldes i hovedsak avsatt overskuddsdeling til konsernets ansatte i 2009 med 35 mill kroner. Slik avsetning ble ikke gjort i Som følge av en fortsatt forventet relativ svak vekst, er det gjennomført kostnadsreduserende tiltak i Dette arbeidet vil videreføres og inkluderer mulige effektiviseringstiltak innenfor områdene distribusjon og bemanning. Antall årsverk ved utgangen av 2009 er 778, hvorav 690 er i morbanken. Tilsvarende tall i fjor var henholdsvis 821 og 724. Tap og mislighold på utlån Finansuroen i løpet av 2008 fikk realøkonomiske virkninger og medførte økte tapsavsetninger, både

15 Årsberetning Årsrapport spesifiserte tapsavsetninger og økning i de gruppevise avsetningene ved utgangen av Konsernets netto tap på utlån per utgjør 185 mill kroner, hvorav økte gruppevise nedskrivninger og endringer i langtidsovervåkningsporteføljen utgjør 34 mill kroner. Netto tap fordeler seg med 163 mill kroner fra bedriftsmarkedet og 22 mill kroner fra personmarkedet. I morbanken er det bokført tap på 170 mill kroner. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement per utgjør 571 mill kroner, som er 1,19 prosent av brutto utlån. Dette er en økning fra samme periode i 2008 på 18 mill kroner. Konsernets samlede individuelle tapsnedskrivninger per er 228 mill kroner, eksklusiv garantier, en økning på 27 mill kroner det siste året. Økningen skyldes i stor grad tap på noen få enkeltengasjement. Selv om det på overordnet nivå observeres en økning i betalingsmislighold, oppleves det få nye konkurser og uventede engasjementshendelser. Banken observerer fortsatt i mindre grad svakere utvikling i enkeltbransjer eller i porteføljen generelt. Som følge av den svake konjunkturutviklingen har konsernet økt gruppevise nedskrivninger i løpet av 2009 med 34 mill kroner. Gruppevise nedskrivninger utgjør per ,49 prosent av konsernets samlede brutto utlån. Bankens scoringsmodeller for utlån til bedriftsmarkedet viser en betydelig økning i andel høyrisiko. Hovedårsaken til denne endringen er imidlertid at modellverket i juni 2009 ble endret til å beregne misligholdssannsynlighet som et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus mot tidligere per dato («point in time»). Økningen i andel høyrisiko skyldes imidlertid også en viss svekkelse i soliditet hos bankens bedriftskunder. En sammenligning av porteføljen per mot samme tidspunkt i 2008 ved bruk av nye scoringsmodeller på begge tidspunkt, viser kun mindre endringer i risiko. Kvaliteten i bankens utlånsportefølje er etter hovedstyrets vurdering fortsatt god, og det arbeides fortsatt godt med mislighold og tapsutsatte engasjementer i konsernet. Som følge av svekkede økonomiske utsikter nasjonalt og internasjonalt forventes likevel et noe høyere tapsnivå sammenlignet med de tidligere års svært lave tapsnivå på utlån. Skatt Konsernets skattekostnad for 2009 er estimert til 143 mill kroner. I morbankens regnskap er grunnlaget for skatt redusert med permanente forskjeller og effekter av fritaksmodellen. Formuesskatt er i henhold til IFRS ikke en skattekostnad. Derfor er 7 mill kroner resultatført som en del av andre driftskostnader. Utbyttepolitikk og disponering av overskudd Ny lov og forskrift om egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) trådte i kraft Det nye regelverket innebærer blant annet at egenkapitalbevis i sparebanker i større grad kan sammenlignes med aksjer. Regelverket medfører en større grad av likebehandling av de ulike eiergrupperingene i sparebanker og vil i stor grad minimere tidligere utfordringer tilknyttet utvanning av egenkapitalbevisene ved betaling av kontantutbytte. Den nye lovgivningen vurderes som positiv for egenkapitalbeviset som verdipapir. Hovedstyret har på bakgrunn av den nye lovgivningen vedtatt ny utbyttepolitikk. Hensyntatt bankens soliditet, tar banken sikte på at opp til 50 prosent av årets overskudd kan benyttes til utbyttemidler (kontantutbytte og gaver til allmennyttige formål). Bankens øvrige tilpasning til det nye regelverket skjer blant annet gjennom ulike vedtektsendringer som gjennomføres av bankens representantskap våren Morbankens overskudd etter skatt er fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og bankens samfunnsmessige eide kapital i henhold til den relative fordeling av egenkapitalen mellom eiergrupperingene i morbanken per I tråd med bankens eierpolitikk foreslås utbetaling i form av utbytte/gaver til bankens to eiergrupperinger (EK-beviseiere og samfunnseid kapital) slik at eiergrupperingenes andel av bankens egenkapital holdes på samme nivå som per Hovedstyret foreslår overfor bankens representantskap et kontantutbytte på kroner 6,75 per egenkapitalbevis, totalt 120,9 mill kroner, og avsetning til utjevningsfond på 127,2 mill kroner. Det foreslås videre en samlet avsetning til allmennyttige formål på 229,1 mill kroner.

16 14 Årsrapport 2009 Årsberetning Dette gir følgende forslag til overskuddsdisponering: Morbankens årsresultat Avsatt til kontantutbytte Avsatt til utjevningsfond Sum til egenkapitalbeviseierne (34,54 %) Avsatt til gavefond Avsatt til øvrig utdeling samfunnseid kapital Avsatt til sparebankens fond Sum til bankens samfunnseide kapital (65,46 %) Sum disponert Utbytte utbetales til de egenkapitalbeviseiere som er registrert per Bankens egenkapitalbevis noteres ex utbytte Dato for utbetaling av kontantutbytte til EK-beviseierne er fastsatt til Balanseutvikling Konsern Morbank (Beløp i mill kroner) Endring Endring Brutto utlån ,02 % ,18 % Brutto utlån inklusiv boliglån ,97 % ,15 % Verdipapirer ,16 % ,72 % Konsernselskaper ,68 % Øvrige selskapsinvesteringer ,41 % ,24 % Driftsmidler ,09 % ,70 % Andre eiendeler ,04 % ,13 % Sum forvaltningskapital ,94 % ,09 % Innskudd ,88 % ,85 % Øvrig funding ,34 % ,38 % Annen gjeld ,93 % ,13 % Sum egenkapital ,75 % ,17 % Sum gjeld og egenkapital ,94 % ,09 % BALANSEUTVIKLING Utlånsveksten i 2009, inklusive overførte boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS, utgjør for personmarkedet 8,4 prosent, mens bedriftsmarkedet og offentlig sektor har en reduksjon på 4,0 prosent. Innskuddsøkningen i 2009 fordeler seg med 5,7 prosent fra personmarkedet (PM), 20,2 prosent fra offentlig sektor (OM) mens bedriftsmarkedet (BM) har en reduksjon i innskudds-volum på 15,1 prosent. PM inkl Boligkreditt 69 % BM 31 % Konsernets brutto utlån (inklusiv overførte boliglån) og innskudd per fordeler seg mellom de ulike markedene som følger: PM 54 % BM 28 % OM 18 %

17 Årsberetning Årsrapport Brutto utlån og innskudd fra kunder gir en samlet egenfinansiering per på 72,4 prosent. Tilsvarende tall ved utgangen av 2008 var 67,4 prosent. Innskuddsdekningen vurderes som meget god. Som følge av overgangsregler i den nye forskriften skulle IRB-banker få full effekt av reduserte regulatoriske kapitalkrav fra Dette er nå blitt utsatt, og overgangreglene for 2009 vil fortsette også i Kapitaldekning Det ble innført nye kapitaldekningsregler (Basel II EUs nye direktiv for kapitaldekning) i Norge fra Det nye regelverket bygger på forslag til ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). SpareBank 1 Nord-Norge fikk tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (Internal Rating Based Approch) for kredittrisiko fra Det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko ble derfor fra og med 2007 basert på bankens interne risikovurdering. Det nye regelverket gjør det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad samsvarer med risikoen i de underliggende porteføljer. Bruk av interne målemetoder stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer. Banken tok opp ansvarlig lån på 350 mill kroner i juli Dette lånet er til delvis erstatning av ansvarlig lån på EUR 50 mill med rett til innfrielse («call/step-up») primo Ytterligere ansvarlig lånekapital på 100 mill kroner er tatt opp i 4. kvartal I kapitaldekningsreglene kan det kun konsolideres tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter dersom man har eierandel over 20 prosent. Konsernet har fått tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte proporsjonal konsolidering i kapitaldekningsrapporteringen av eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS selv med lavere eierandel enn 20 prosent. Dette medfører at ovennevnte selskaper og BN Bank ASA er konsolidert inn i konsernets kapitaldekningsrapport i henhold til forholdsmessige eierandeler. Kapitaldekningen per Konsern Morbank Kjernekapitaldekning 11,94 % 9,06 % 11,83 % 9,61 % Tilleggskapitaldekning 2,31 % 1,50 % 1,61 % 1,28 % Totalkapitaldekning 14,26 % 10,56 % 13,44 % 10,89 % Banken har en målsatt kjernekapitaldekning på 10 prosent eller høyere. Konsernets soliditet vurderes som god. Det vises til eget kapittel i tilleggsinformasjon på bankens nettside om «Virksomhetsstyring og selskapsledelse». GOD VIRKSOMHETSSTYRING (CORPORATE GOVERNANCE) Styringen av SpareBank 1 Nord-Norge bygger på de prinsipper som er gitt i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. God virksomhetsstyring i SpareBank 1 Nord-Norge er de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalinnskyternes og andre gruppers interesser i banken. Konsernets prinsipper for god virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir realisert og nådd. INTERN KONTROLL, RISIKOSTYRING OG KAPITALSTYRING Konsernets prinsipper og rammer for risikostyring og intern kontroll er nedfelt i egen «Policy for risikostyring og compliance» som gjennomgås årlig av hovedstyret. Policy for risikostyring og compliance er konsernets interne rammeverk for god styring og kontroll. Rammeverket gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette.

18 16 Årsrapport 2009 Årsberetning Det vises også til eget kapittel i tilleggsinformasjon på bankens nettside om Virksomhetsstyring og selskapsledelse hvor risikostyring og intern kontroll er nærmere behandlet. Intern kontroll Hovedstyret har årlig revisjon av rammeverk for styring og kontroll og løpende oppfølging av utviklingen i sentrale kvalitets- og risikoindikatorer. Den internasjonale finanskrisen økte hovedstyrets fokus på konsernets kreditt- og likviditetsrisiko. Dette påvirket blant annet hovedstyrets krav til rapporteringssystemer og -rutiner for oppfølging av konsernets totale risiko. å unngå uventede negative hendelser som kan være ødeleggende for konsernets omdømme og drift Hovedstyret i SpareBank 1 Nord-Norge har ansvaret for å overvåke konsernets risikoeksponering. Dette skjer gjennom fastsettelse av rammer innenfor alle sentrale forretnings- og risikoområder, og måles og rapporteres i henhold til retningslinjer som hovedstyret har vedtatt. Det er et overordnet mål at konsernets samlede risikonivå skal være moderat og innenfor de rammer som konsernets kapital og øvrige avsetninger setter. Gjennom god risikostyring er det et mål at konsernet skal fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. Det gjennomføres årlig en bekreftelse fra alle ledere på at rammeverk, retningslinjer og rutiner følges. Det foretas også en systematisk gjennomgang av at styrings- og rapporteringssystemer benyttes aktivt i oppfølging av egen resultatenhet. Den årlige lederbekreftelsen bygger på det rammeverket som gjelder for SpareBank 1 Nord-Norge, og løpende kontrolltiltak dokumenteres gjennom bruk av ulike ledelsesinformasjonssystemer. Sentralt i denne forbindelse er balansert målstyring, porteføljestyringssystem og egne risiko- og informasjonsdatabaser hvor forbedringsområder og tap og hendelser følges opp. Hovedstyret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisor og ansvarlig revisor av konsernets risiko, og om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Risikostyring Risikostyringen i SpareBank 1 Nord-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske mål og utvikling. Konsernet vektlegger at god risikostyring skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig forvaltning av verdier over tid. Dette skal oppnås gjennom; en bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risiko- og kvalitetsstyring en god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen og risikokostnadene, og gjennom dette bedre grunnlaget for løpende beslutninger å tilstrebe en god kapitalanvendelse og en lik risikojustert avkastning på kundene over tid innenfor vedtatt forretningsstrategi Et viktig resultatmål er å oppnå en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette medfører at risikojustert avkastning og risikoprising er viktig. Strategisk risiko Hovedstyret følger kontinuerlig med på bankens strategi og legger stor vekt på løpende styring og oppfølging av risiko som et effektivt virkemiddel for å nå bankens strategiske mål. Det legges stor vekt på å overvåke de forandringer som skjer, både internt, i markedet og i rammebetingelsene. Dette gjøres både gjennom løpende kundetilfredshetsmålinger, ansattetilfredshetsmålinger og utarbeidelse av Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Konjunkturbarometeret har fokus på sentrale makroøkonomiske størrelser og markedsmessige forhold som er viktig for konsernets langsiktige lønnsomhet, soliditet og markedsmessige posisjon i landsdelen. SpareBank 1 Nord-Norge har som målsetting å ha en så omfattende risikooppfølging at ingen enkelthendelser i alvorlig grad skal kunne skade bankens finansielle stilling. Balansert målstyring er sentralt i oppfølging av bankens virksomhet. Løpende overvåking av indikatorer i bankens balanserte målekort gir hovedstyret god styringsinformasjon. Finansiell risiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er risikoen for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendeler og innfri sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller.

19 Årsberetning Årsrapport Hovedstyret er opptatt av forutsigbarhet og stabilitet og gjennomgår minimum en gang per år bankens likviditetsstrategi hvor styring av bankens finansieringsstruktur er sentral. Likviditetsrisikoen styres gjennom fastsettelse av konservative rammer, og det er et viktig mål at tilfeldige hendelser ikke skal få alvorlige konsekvenser for bankens betalingsevne. har banken også ved årsskiftet valgt å beholde en relativt høy likviditetsbuffer. I likhet med de fleste finansinstitusjoner opplevde banken i 2008 betydelige verdifall på likviditetsbeholdningen av rentebærende verdipapirer. En stor del av dette verdifallet ble i løpet av 2009 reversert. Hovedstyret har hatt tett oppfølging av likviditetsområdet i 2008 og 2009, og konsekvenser for banken av den internasjonale finanskrisen har vært løpende vurdert. Bankens erfaringer fra uroen i kredittmarkedene viser at: Bankens systemer for likviditetsstyring og beredskapsplaner fungerer tilfredsstillende. Bankens likviditet har forholdene tatt i betraktning vært tilfredsstillende gjennom hele perioden. Kredittvurderingen fra de internasjonale ratingselskapene Moody s og Fitch Ratings anses som viktige, spesielt i forhold til internasjonale innlånskilder. Som følge av erfaringene gjennom finanskrisen har de internasjonale ratingbyråene nedgradert svært mange finansinstitusjoner. SpareBank 1 Nord-Norges langsiktige rating fra Moody s ble i 2009 endret fra Aa3 til A1 med «negative outlook». Bankens langsiktige rating fra Fitch er opprettholdt til A, men er satt på «negative outlook». Den internasjonale finanskrisen har vist at likviditetsrisikoen er betydelig og myndighetene har signalisert nye og innskjerpede krav til likviditetsstyring i bankene. Forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån var 72,4 prosent per mot 67,4 prosent og 63,8 prosent for henholdsvis ett og to år siden. Banken vil i tiden fremover fortsatt legge stor vekt på å ha en god og forsvarlig likviditetsstyring. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde og utgjør sammen med langsiktige innlån og egenkapital ved utgangen av året 1,06 i forhold til bankens illikvide eiendeler (utlån + anleggsmidler). Dette er et forholdstall som gir uttrykk for i hvilken grad bankens illikvide eiendeler er finansiert langsiktig, og blir av Norges Bank benevnt som Likviditetsindikator I. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Likviditetsrisikoen kvantifiseres ikke ved beregning av risikojustert kapital. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap knyttet til ugunstige endringer i markedspriser, i denne sammenheng knyttet til konsernets posisjoner og aktiviteter i valuta og verdipapirmarkedet. Banken har liten eksponering i valutamarkedet utover nødvendig eksponering i tilknytning til kundehandel. Hovedstyret har valgt å holde bankens renterisiko på et lavt nivå. Banken hadde en beholdning av rentebærende portefølje (sertifikater og obligasjoner) på mill kroner per Etter at finanskrisen medførte en betydelig økning i kredittmarginene i dette markedet både nasjonalt og internasjonalt fra og med 2. halvår 2007, har nivået på kredittmarginene i løpet av 2009 i betydelig grad blitt redusert. SpareBank 1 Nord-Norge har hatt tilfredsstillende likviditet gjennom finanskrisen. Dette skyldes dels høy andel langsiktig finansiering fra kapitalmarkedet, overføring av deler av bankens godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt og at banken har benyttet myndighetenes OMF-ordning (bytte av Obligasjoner Med Fortrinnsrett mot statspapirer). I tillegg til ovennevnte har banken valgt å holde høyere likviditetsreserver enn normalt. Selv om kapitalmarkedene i løpet av 2009 i stor grad har normalisert seg spesielt nasjonalt I forbindelse med løpende markedsevaluering av verdipapirer har banken foretatt en resultatføring av realiserte og urealiserte gevinster på bankens portefølje av rentebærende verdipapirer på 21 mill kroner i Aksjemarkedene har vist betydelig bedring gjennom Banken har i løpet av 2009 redusert eierskapet i Hurtigruten ASA (HRG) fra 9,06 prosent til 4,84 prosent. Bankens eierpost i Helgeland Sparebank er solgt ut i 2009.

20 18 Årsrapport 2009 Årsberetning Det vises for øvrig til en egen beskrivelse av bankens risiko- og kapitalstyring i dokumentet Kapitalkravsforskriften/Basel II (Pilar 3) på bankens nettside. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som fare for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Bankens strategi for kredittrisiko er utledet fra bankens hovedstrategi, og inneholder retningslinjer for risikoprofil, fordeling av risiko mellom personmarked og bedriftsmarked, konsentrasjonsrisiko samt egne regler for spesifikke engasjementstyper eller bransjer. Bankens risikoklassifiseringssystem har siden 2004 vært basert på en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Banken foretar årlig en validering av kredittmodellene i henhold til vedtatte rutiner og prinsipper for dette arbeidet. Kredittmodellene er en sentral del av bankens kredittprosess, og resultatene fra gjennomført validering i 2009 gjør at modellene vurderes som tilfredsstillende og viser at de differensierer godt mellom kunder med ulik risiko. Hovedstyret følger løpende opp risikoen i bankens utlånsportefølje og er opptatt av å avdekke utviklingstrekk så tidlig som mulig for om nødvendig å justere kredittpolicyen. Endring i konjunkturene førte i første halvår 2009 til økte utfordringer for enkelte næringer og noe stigning i arbeidsledigheten. Dette gjaldt spesielt bygg- og anleggssektoren. Utviklingen i andre halvår har fra dette utgangspunktet vært positiv for næringslivet i bankens markedsområde. For enkelte byområder var boligpriser og omsetningsmuligheter ved inngangen til 2009 preget av usikkerhet. Også for husholdningene ble adferden betydelig endret i andre halvår, og boligomsetningen har hatt en god utvikling. Husholdningenes adferd er samtidig endret noe gjennom redusert forbruk og økt sparing. Det lave rentenivået har påvirket både husholdningenes og bedriftenes økonomiske situasjon positivt. Konsernets mislighold og netto tap i 2009 er på samme nivå som i 2008, men på et høyere nivå sammenlignet med Etter en periode med svært lave kredittap er tapene nå på et mer normalisert nivå. Med utgangspunkt i god kvalitet i bankens portefølje er tapene fortsatt på et moderat nivå sammenlignet med tidligere konjunkturnedganger. I kredittstrategien legges det vekt på etablering av mål og rammer for løpende styring av kredittrisikoen. Bankens bevilgningsreglement og fullmakter er knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning og gjelder innenfor kredittstrategi og overordnede kredittpolitiske retningslinjer. Bevilgningsreglementet evalueres årlig i hovedstyret. For å styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi, kredittpolicy og bevilgningsreglement, har det vært en løpende videreutvikling og tilpasning av kredittsystemer og rammeverk for styring av kredittrisikoen i Opplæring og kompetansehevende tiltak gjennomføres kontinuerlig i hele organisasjonen for å øke kvaliteten i kredittarbeidet og for å forbedre forståelsen av god styring og kontroll. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av renommé som følge av; utilstrekkelig kompetanse menneskelig svikt svikt i rutiner, interne systemer og prosesser kriminalitet og misligheter eksterne hendelser Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Banken har i 2009 videreført arbeidet med utviklingen av prosesser og systemer for løpende identifisering, analyse og kvantifisering av denne risikoen. Konsernets risiko- og informasjonssystem er et viktig bidrag til målrettet kvalitetsarbeid i konsernet og benyttes for registrering og oppfølging av forbedringstiltak. I tillegg har konsernet et system for rapportering og oppfølging av uønskede hendelser. Konsernet er opptatt av kontinuerlig forbedring av kvalitetssikringsprosessen for nye produkter. SpareBank 1 Nord-Norge har i 2009 videreutviklet denne prosessen og innført nye risikomodeller og rutiner.