Buskerud. Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Skrimsletta i Kongsberg kommune

Transkript

1 I /j) Fylkesmannen Vår dato: J i Vår referanse: 20 14/5932 Buskerud Arkivnr.: Deres referanse: Ylva Saksbehandler: Brede Kihle lnnvalgstelefon: Siv.ing. Stener Sørensen AS Postboks 2125 Strømsø 3003 DRAMMEN Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Skrimsletta i Kongsberg kommune Fylkesmannen har mottatt varsel om oppstart av reguleringspianarbeid for et område ved Skrimsletta i Kongsberg hvor det skal tilrettelegges for ny boligbebyggelse. Vi ber om at forhold knyttet til støy, klima og energi, naturmangfold, barn og unges interesser, grontstruktur, vassdrag, landskap og universell utforming blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 5. september 2014 med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for et område ved Skrimsletta i Kongsberg kommune hvor det skal tilrettelegges for ny boligbebyggelse, gnr. 113/51. Planområdet er avsatt til byggeområde for boliger i gjeldende kommuneplan. Fylkesmannens kommentarer Det aktuelle området ligger i nærføring med Lågendalsveien og næringsornrådet ved Kongs gårdsmoen som trolig medfører at området er belastet med støy. For ny støyømfintlig bebyg gelse med uteoppholdsarealer må støyhensyn ivaretas i tråd med Klima- og miljødepartemen tets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. Det må også vurderes om tiltaket vil kunne medføre støybelastning over anbefalte grenseverdier for eksisterende boliger i nærområdet ut fra forventet trafikkøkning. Planområdet har ikke en sentral plassering som tilsier at det kan aksepteres avvik fra anbefalte støygrenser. Vi ber om at reguleringsbestemmelsene fastsetter konkrete krav om ivaretakelse av støyfor hold i tråd med anbefalte grenseverdier. For støybelastete områder må det også innarbeides et krav om at det ved byggesøknad skal foreligge dokumentasjon på ivaretakelse av støykravene og aktuelle støytiltak. Videre må det innarbeides at eventuelle nødvendige støytiltak skal fer digstilles før boligene kan tas i bruk. Vi ber om at støyutredninger følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige støytiltak blir innarbeidet i planen. Det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger,jf. St. meld. nr. 21 ( ) Norsk klirnapolitikk. Et viktig tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm, for eksempel varmepumpe og bioenergi eller bygging av passivhus/lavenergibygg. Vi viser også til Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, fastsatt 4. septem ber Videre stiller plan- og bygningsloven 3-1 bokstav g krav om at planleggingen skal ta klirnahensyn gjennom løsninger for energiforsyn ing. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupostfylkesmannen.no

2 Side 2 av 3 Fylkesmannen ber derfor om at miljøvennlige energiløsninger blir utredet og at det vurderes om det skal stilles krav om at byggeområdet skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme,jf. PBL 12-7 nr. 8. I denne forbindelse vil vi også vise til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og nasjonale mâl for reduksjon i utslipp av klimagasser. Vi ber om at det legges vekt på en trafikksikker atkomst for gående og syklende, og at kommunen vurderer behovet for tilretteleggingstiltak for å sikre god tilgjengelighet til kollektive transportmidler. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen må legges til grunn. Vi viser spesielt til punkt 5b om tilstrekkelige lekearealer for barn i aldere. En vurdering av lekemulighetene i planområdet og i nærmiljøet for øvrig skal følge planforslaget, og tilstrekkelige arealer for lek må sikres. Dersom arealer av betydning for barns lekemulig heter blir berørt av planforslaget, stilles det i punkt 5d krav om erstatningsarealer. Skoleveien for barn i området bør vurderes ut fra eventuelle behov for trafikksikkerhetstiltak. Det må redegjøres nærmere for natur- og landskapsforhold som et viktig grunnlag for utfor ming av planen. Eventuelle områder av verdi for landskap og biologisk mangfold må innar beides i planen. Vi viser til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004 og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging T Vi forutsetter at det ikke planlegges noen form for tiltak i bratthenget ned mot Kobberbergs elva annet enn turstier og lignende som fremmer bruken av området som friluftsområde og at dette inngår som en del av grøntstrukturen. Vi viser i den sammenheng til plan- og bygnings loven I -8 hvor det er fastsatt at det i I 00-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. I den forbindelse vil vi også vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold (natur mangfoldloven) av I 9. juni 2009 der det fastsettes mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må der for som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offent lig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. () Fylkesmannen ber om at planleggingen vektlegger prinsippene om en universell utforming. Dette er forhold som det må redegjores spesielt for i saken og som må sikres fulgt opp gjen nom egne reguleringsbestemmelser. Vi viser til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingspian for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Med hilsen Anders Morgen plankoo rd inator Brede Kihie

3 Side 3 av 3 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrft Kopi til: Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen Kongsberg kommune Postboks Kongsberg Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Postboks Tønsberg Statens vegvesen region sør Serviceboks Arendal

4 CI 0

5 BUSKERUD, FYLKESKOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Siv ing Stener Sørensen AS Postboks 2125 Strømsø 3003 DRAMMEN Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2014/ Deres referanse: Ylva Hindhamar Vår saksbehandler: Inger Karlberg, tlf Skrimsietta - gnr 113 bnr 51 m.fi. - Kongsberg kommune - detaljregulering - varsel om oppstart - uttalelse om kulturminner Vi viser til brev av der det varsles oppstart av detaljregulering for Skrimsletta gnr/bnr 113/51 m.fl. i Kongsberg kommune, jf. pbl Høringsfrist er satt til Buskerud fylkeskommune uttaler seg herved om forholdet til kulturminner. PLANEN Formålet er å legge til rette for småhusbegyggelse over to plan, med mulighet for innredet loftsetasje. Parkering vurderes løst delvis på og under terreng. Planarbeidet utføres av Stener Sørensen AS. Planområdet er på ca. 110 daa. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Den nye planen skal erstatte Byplan 61, Område ved Skrimsletta-Kongsgårdsmoen (vedtatt ). Å i i Skjermdump fra den nasjonale databasen for kulturminner; Askeladden, Planområdet er merket med svart strek, og tegnet på frihånd etter kartvedlegg i planvarslet. Automatisk fredete kulturminner er iv merket med rune-r. SEFRAK I registreringer er merket med trekanter (gule og røde). Det er ikke registrert noen kulturminner innenfor planområdet i databasen. bfk.no Side i av 3 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 N Drammen BesØksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postedresse postmottek@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

6 0

7 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Registreringene av automatisk fredete kulturminner som er foretatt i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk, er ofte mangelfulle. Det har tidligere være utført arkeologiske registreringer i nærområdet, slik som reguleringspianer for Byplan 222- Kongsgårdmoen i 1998, Kobberverkveien i 2003, Arsenalet i 2005, Skalstadlund boliger i Ved en av disse undersøkelsene ble det funnet spor som regnes som automatisk fredet; kullgrop og dyrkingsspor. Ellers er det funnet spor etter nyere tids kulturminner i form av ei tuft og reismile (trekullproduksjon), sistnevnte trolig fra sølvverkstiden. Planområdet som er varslet utredet, kan således inneholde kulturminner. Vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til planen. Vi viser til Lov om kulturminner 8 og 9 om undersøkelsesplikten ved planlegging av offentlige og større private tiltak. Utgifter til slik granskning må dekkes av tiltakshaver jfr. lovens 10. Det er en fordel at registrering av automatisk fredete kulturminner foretas på varselstadiet for å unngå konflikter senere i planprosessen. Slike registreringer må foretas på bar og frostfri mark. Området er i stor grad bebygget med villastrøk og idrettsanlegg. Vi ser at aktuelt område for arkeologisk registrering er et bredt belte mot Kobberbergselva. Metoden vil være overflatesøk og eventuelt prøvestikking. Kulturminner som kan forekomme i området kan være knyttet til bergverkstiden fra 1600-tallet og fremover, herunder også spor etter løkkelandskapet, men det er også potensial for eldre kulturminner i form av kullgroper, fangstgroper, bosetnings- og dyrkingsspor. Tidsbruken for den arkeologiske registreringen inkludert reise, for- og etterarbeid er beregnet til 25 timer. Arbeidet utføres etter en fastsatt sats på kr./t 845,00 for arbeid utført i 2014, noe som gir en økonomisk ramme etter anslått timeforbruk på kr ,-. I timeprisen er inkludert lønn for reisetid, for- og etterarbeid og administrasjonsutgifter. Den inkluderer også reise- og oppholdsutgifter etter statens satser. Denne type arbeid er fritatt for merverdiavgift. Dersom uforutsette forhold medfører forlenget registrering og dermed økte utgifter for tiltakshaver, vil vi varsle om dette. Det kan i forbindelse med registreringen bli aktuelt å datere eventuelle funn av organisk materiale (som regel kull). Dette er særlig aktuelt i de tilfeller man er i tvil om alderen. Det budsjetteres derfor med inntil 1 C14-analyser å kr ,- i tillegg til budsjettet for arbeidet. Vi må ta forbehold om eventuell prisendring for C14-analysene. Samlet økonomisk ramme for det arkeologiske arbeidet utgjør dermed: Kulturminneregistrering ,- Datering (1 x 4.000,-) 4 000,- Sum ,- Utviklingsavdelingen ber om tilbakemelding og skriftlig aksept på vårt budsjett dersom arkeologisk registrering ønskes på varselstadiet. Dersom man velger å utsette registreringen til planen er ute til offentlig ettersyn, kan dette forsinke saksgangen fram mot endelig kommunalt vedtak. Vi ber om aksept sammen med navn og adresse på mottaker for faktura til: postmottak@bfk.no Side 2 av 3

8 0 0

9 Du finner mer informasjon om arkeologiske metoder og arealpianlegging her: rminnevern Saksbe handler, arkeologi: Inger Karlberg, tif dir.: , inger.karlbergbfk.no NYERE TIDS KULTURMINNER Det er opplyst i varselet at ny bebyggelse skal oppføres på gnr/bnr 113/51, og vi forstår at det dermed ikke er planer om å rive eksisterende bebyggelse innenfor planområdet. Planområdet er delvis bebygd og preges av nyere frittliggende boligbebyggelse. Vi kan ikke se at nyere tids kulturminner av nasjonal verdi vil bli berørt av tiltaket, og har derfor ingen merknader til varselet om oppstart. Saksbe handler, nyere tids kulturminner: lngvild Tjønneland, tif dir.: , ingvild.tionneland@bfk.no Vi ber om at våre innspill blir tatt med i det videre planarbeidet. Med vennlig hilsen Inger Karlberg rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signa tur Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Statens vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal Side 3 av 3

10 0 0

11 MOTT ATT 0 f1i 5ivii;;. eé: Statens vegvesen Siv.ing. Stener Sørensen AS Postboks 2125 Strømsø 3003 DRAMMEN Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Tovslid / Ylva Hindhamar Oppstart av planarbeid - detaljregulering for Skrimsietta - gnr. 113 bnr. 51 mfi. - Kongsberg kommune Vi viser til ovennevnte varsel om igangsetting av reguleringsarbeid. For Statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent kommune(del)plan. Regulering av ny virksomhet medfører vanligvis økt traiikkbelastning i kryss og avkjørsler, og de trafikkrnessige virkningene av planen må dokurnenteres nærmere. For større utbygginger vil det ofte være nødvendig med en trafikkanalyse. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter (herunder skoleveger) må avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. Normalt kreves teknisk detaljplan som grunnlag for regulering av riks- eller fylkesveger og eventuelle avvik fra vegnormalene må dokumenteres. Normal byggegrense for fylkesveger er nå 50 m. Byggegrensen skal mellom annet vurderes i forhold til støysituasjonen i det aktuelle området. For regulering av støyømfintlige formål nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen. Det må påregnes krav fra Statens vegvesen om planskilt kryssing av Fv. 40 mellom boligområdet og skole/fritidsformål mv. Det er usikkert om det varslede området er tilstrekkelig for dette. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3044 DRAMMEN Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

12 0 0

13 2 Vi forutsetter ny uttalelse fra Statens vegvesen i forbindelse med offentlig ettersyn. Vegavdelin, Buskerud Seksjon for plan forvaltning Med hilsen (_7 Arne Tovslid Kopi: Kongsberg kommune, Pb 115, 3602 Kongsberg

14 0 0

15 Ylva Fra: Ingunn vaer Sendt: 2. oktober :12 Til: Ylva Emne: InnspiIl til oppstart planarbeid detaljregulering for Skrimsletta, GNR/BNR 113/51 m.fl Vedlegg: Høringsinnspill-436R- Kongsgårdsmoenskole.doc; kart skrimsletta.pdf; Støttebrev Rektor og SF0 (1).pdf Hei Vi som allerede er beboere på Skrimsietta ønsker: * at utbygger må starte arbeidet med trygg skolevei før de får bygge på Skrimsletta. Flere saker i Kongsberg det siste året viser at gangveier og trygge skoleveier havner sist på prioriteringslista. (sender dere innspillet vårt fra det offentlige innsynet av 436R Kongsgårdsmoen skole. Se vedlegg 1-3) *muligheten til å delta med innspill rundt hvor hus og friarealer skal ligge. Utbygger skal bygge blant annet lekeplass og utearealer. (iht kommuneplanen) For oss som bor her allerede, er det håp om at dette kan bli arealer som knytter ny og eksisterende bebyggelse sammen. Vi er ikke så mange familiene ved den nåværende fotbalibanen, og vi Ønsker oss ett nabolag, sammen med de ny beboerne på Skrimsietta. Vi forventer at kommunen og Trysilhus tar eksisterende bebyggelse med i betraktning på hvor høye og massive de nye byggene blir. Mvh Ingunn H. Våer Skrimsletta vedlegg This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit i

16 0

17 Vi har ingen å miste 2013 Kongsberg kommune, Postboks 115, 3602 Kongsberg / postmottak@kongsberg.kommune.no 18. Desember, 2013 Bente Kristensen Hanne Ugelstad Ingunn Hagen Våer Skrimsietta 18 Skrimsietta 25 Skrimsietta Kongsberg 3615 Kongsberg 3615 Kongsberg Dokument type: lnnspill til offentlig innsyn av, 436R Kongsgårdmoen skole. Pagel

18 Vi har ingen å miste 2013 Vi har ingen å miste! 0 Elias, 9 år Andreas, 6 år Thea, 9 år Vilde, 6 år Kan ansvaret for trygg skoleveifortsette åfraskrives? Vår virkelighet: Vi bor på et boligfelt som ligger på feil side av Rv40, 400 meter fra Kongsgårdsmoen skole og har ingen trygg skolevei! Vi er omlag 100 mennesker (96-98), hvorav 33 er barn, tilknyttet Skrimsletta, Kobberbergsveien, Sportsveien og deler av Laagendalsveien. Vi har store og farlige utfordringer tilknyttet våre barns trygghet. 0 Hvert barn må krysse en vei med mye og tung trafikk, høy fart og dårlig oversikt to ganger hver eneste dag for å gå til og fra skolen. Emil, 10 år Noen ganger må de stå opptil 5-6 minutter og vente pga av mye trafikk, før de løper over veien. Det er ingen pedagogisk trafikkopplæring barna får. Vi lærer våre barn 1, 2, 3, løp!, fordi bilene kommer ofte i 80 km/t rundt svingen, selv om det er en 60 sone. Er det slik det skal være? Page 2

19 Vi har ingen å miste 2013 Mobilitetsplanen Kongsgårdsmoen skole er ingen unntak, og omfattes også av mobilitetsplanen. Skolen har svært lav andel (32%) av barn som sykler og går til skolen. Kommunen og skolen Ønsker å Øke andelen av gående barn og Ønsker tilbakemelding på årsak til den lave andelen. I boligfeltet på feil side av veien er det 35 hus, med 33 barn under 18 år. Boligfeltet tilknyttet Skrimsietta er et attraktivt boligfelt, som for tiden er i et generasjonsskifte, hvor stadig flere yngre beboere flytter inn. I dokumentet Trafikkanalyse, om trafikkstrømmer punkt 2.2, står det følgende: «Det er et godt utbygd gang- og sykkelveinett frem til området og også internt på Kongsgårdsmoen. I enkelte punkter er det imidlertid mangler som bør utbedres for å bedre treffsikkerheten. Dette gjelder behov for fortau fra bussholdeplassen i retning Kongsberg sentrum.)) Dette oppleves provoserende å lese. Vi kan se skolen fra kjøkkenvinduet og regnes ikke med i gang- og sykkelveinettet for skolen. 1 skole. Vi mener at det er mange fine gang og sykkelveier til Kongsgårdsmoen Du kan gå på trygge veier fra HIBU til Kongsgårdsmoen, det er 7-8 km! Er vi, de nærmeste naboene, glemt i mobilitetsplanen? For det er slett ikke godt utbygd gang- og sykkelveinett for oss som bor så nære skolen. Page 3

20 Vi har_ingen å miste [2013 Trygg skolevei, politisk enighet? Alle politikere sier de er opptatt av trygg skolevei, og det er kommunens ansvar å sørge for at alle barn kan gå trygt til skolen. I kommunens eget dokument: Trafikksikkerhet - skolestruktur prosjektet, står det følgende: Trafikksikre skoleveier er viktig for at elevene skal gå/sykle til skolen. Trafikksikkerhetsplan Maren, 12 år for Kongsberg ble vedtatt i Kommunestyret og den inneholder ulike tiltak, inkludert fysiske tiltak i nærområdet til skolene. I opplæringsloven står det om trygg skolevei, og i andre planer fra egne politikere i Kongsberg kommune finner man stadig formål om trygg skolevei. Mangler dere vilje til å ivareta barnas trygghet? Barns ansvar og ta riktig vurdering? Bilistene vil trolig ikke rekke å stoppe om et av barna våre skulle være så uheldig å miste/tippe sykkelen i veibanen, og da kan vi bare håpe, at barnet tar den riktige avgjørelsen og lar sykkelen sin bli overkjørt. På vinteren er det enda farligere, for da må de løpe over veien og klatre over brøyteskavelen for å komme inn på trygt gangfelt. Kine Marie, 6 ar og Jane Amalie, 10 ar 0 Barn har ikke utviklet fullt sidesyn før de er 16 år og har ikke den samme erfaringen når det kommer til å beregne avstand og fart som oss voksne. Det gjør at de kan beregne feil og ikke få med seg hele trafikkbildet. Er trygg skolevei barnas ansvar? Page 4

21 Vi har ingen å miste 2013 Mobilitetsplanen for vår del: Vedrørende mobilitetsplanen er vårt svar på den lave deltakelsen; At vi tør ikke la våre barn gå til skolen. Det er for farlig! Trygg skolevei ville vært viktig selv om det bare bodde ett barn her hos oss, men risikoen Øker med antall kryssninger. På bare ett år utgjør dette kryssninger av farlig vei av 33 små barn i boligfeltet. En grunn til at veien ikke blir ansett som farlig for dere, er den lave ulykkesstatistikken. Vi holder den nede med å følge våre barn eller ved å kjøre dem. Det betyr av flere av oss foresatte må gå ned i stillingsprosent ved endt SF0 tilbud, for å følge barna over veien, og forhindre at våre barn blir drept eller skadd i trafikken. Noen av oss har ikke mulighet til å gå ned i stillingsprosent, og er nødt til å la barna gå over veien alene fra de er 10 år. De går på jobb med engstelse og ringer for å høre at barna deres har kommet trygt hjem. Ett tap er ett for mye! Statistikken over påkjørte barn er fin nå, men ikke la det bli en sovepute. Den kan endres og vi har ingen å miste! Trafikken har økt dramatisk de siste årene. Hvor mange kryssninger av veien skal til før noe skjer? Hva er oddsen? Bare de siste årene har det vært mist 5 stygge utforkjøringer på denne strekningen. Det oppleves frustrerende å ikke bli hørt eller tatt på alvor. Vi ønsker å påminne dere at selv om det er våre barn, er det i følge opplæringsloven, deres/kommunens ansvar å sørge for at våre barn har en trygg skolevei. Mikkel, 9 år Page 5

22 Vi har ingen å miste 2013 Fotballskole i skoletiden med skolebarn: På Skrimsletta ligger Skrimsletta fotballbane. Hit kommer mange barn for å spille fotball, bl.a etter skolen eller i skoletiden på fotbaliskole. Hvert år følger SF0- ansatte mange barn over den samme farlige skoleveien til Skrimsletta. Da går voksne fysisk ut i veibanen for å stoppe trafikken, hvor det er stor fart og dårlig oversikt. Det er utfordrende og oppleves svært utrygt for voksne og barn. Silje, 15 år Busstopp, VGS og barnehage: På vår side av veien, ligger også Undervisningssted for Glassfag og Ur- og instrumentmaker. Mekaniske fags avdelinger med Kjøretøy og sveiseropplæring, som heller ikke har noen trygg måte å krysse veien på. Langs vårt boligfelt ligger nemlig alle busstoppene på motsatt side av hovedveien. Noen sjåfører er greie og slipper passasjerer av midt i et T- kryss, som heller ikke c er helt forsvarlig. Elever på VGS, barnehagebarn, småskolebarn, SF0 barn, fotballbarn og ungdomskolebarn. Alle må krysse en farlig vei for å komme seg til undervisning! Uansett løsning vil bare en undergang eller overgang være trygt nok. Nå må dere lytte! Vi kan ikke vente. Vi har ikke råd til å vente. Vi har vært en kasteball på Statens Veivesen- og C) kommunens budsjett i flere 10 år. Nå er det nok! Vi håper dere tar til fornuft og lytter før liv går tapt! Dere har ansvaret for trygg skolevei! Vi er lei av å vente, lei av at alle skyver fra seg sitt ansvar, og vi forventer at dette gjøres noe med nå! Med vennlig hilsen c1ve UeJtcd I g-wvi 1-E cte Vct-er ete Krte ve-n Hanne Ugelstad, Ingunn Hagen Våer, Bente Kristensen Page 6

23 Vi har ingen å miste 2013 Vedlegg: Kart med forslag til løsning. Ca 200 meter med gang- og sykkelvei på vår side av veien, samt undergang i enden av Sportsveien. StØttebrev fra Rektor ved Kognsgårdsmoen skole og SF0 leder ved Kongsgårdsmoen skole. Page 7

24 0 0

25 Busstopp, alle på andre siden av veien for boligfelt. 4 / / Dagens situasjon. Et helt boligfelt og idrettsbane uten trygg kryssing over R40. I Fotgjengerover gang

26 0 0

27 Bente Kristensen Skrimsletta Kongsberg ANGÅENDE INNSPILL TIL OFFENTLIG INNSYN AV 436R KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Vi støtter innspillet fra dere foreldre angående trahkksituasjonen til elever som bor på sør-vest siden av Rv40. I tillegg har vi elever som dag har skyss pga av farlig skolevei som ellers kunne gått eller syklet til skolen. Det gjelder elever som bor i Lysmyra ( mellom Labro og Hedenstad kirke) og Landsverkmoen. Vennlig hilsen ti r V Hilde Selmer-Anderssen Rektor Tove Kristine Selseth SF0 leder

28 0

29 Ylva Fra: Jarle Busland Sendt: 4. oktober :21 Til: Ylva Kopi: Siv Irene Evensen Emne: Kommentar til oppstart av planarbeid for Skrimsletta gnr/bnr 113/51 m.fl., Deres ref.: Ylva Hindhamar, Vår ref.: ER Nett har følgende kommentar til oppstart av planarbeid for Skrimsletta: gnr/bnr 113/51 m.fl: EB Nett har nettstasjon, høyspentkabler og samt lavspent nett innenfor området. Dersom det er behov for å flytte på kabler eller elanlegg for øvrig, må dette bekostes av de som utløser behovet for flytting. I forbindelse med nye anlegg som skal tilknyttes fordelingsnettet ønsker vi en tilbakemelding om forventet effektbehov for området så snart dette foreligger. Alle bestillinger til EB Nett som omhandler utbygging for nett-tilknytning skal meldes inn ved å fylle ut skjema som O ligger på følgende sted: prosjekt-nettilknytning/ Det kan ta opptil 6 måneder fra vi mottar en henvendelse til planer for større utbygginger er utarbeidet og vi oppfordrer derfor utbyggere å melde inn prosjekter så tidlig som mulig. Der det foreløpig kun er et mulig prosjekt, ønskes dette meldt inn på skjema som ligger på: nett.no/entreprenor/kommende-prosiekter/innmelding-av-mulig-utbyggingsprosjekt/ Vennligst ta kontakt med undertegnede ved eventuelle spørsmål. Med vennlig hilsen / Best regards EB Nett AS www. e b. n o Jarle Busland prosjektleder Mobil: Folg oss pa: 1 ILé LW Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten CCPJFIDENTIALITY NOTICE The corcent of tus e-mori s :nterdedsoi&v for the use ufthe indi,nd,jai ar erttity ti, wharn ir is addressed f yoi have received th.s ommunoiw? in error be oware tbarforwordng t. copyng i ar in ony woy dsciosinq us canrent to any orher person. is stnctiy prohibitedif you hce received this cornmuncjtion in error, pieose notif, the otirhc,r by rep(y:rlg to this e-rnad im.mdte1v. This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit i

30 0 0

31 GBnr Ylva Fra: NVE Sendt: 10. oktober :39 Til: Ylva Kopi: Kongsberg kommune; Emne: Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - Detaljreguleringsplan for Skrimsietta - 113/51 med flere - Kongsberg kommune Vedlegg: Sjekkliste Reguleringsplan.docx Vår referanse: Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - Detaljreguleringsplan for Skrimsietta - GBnr Kongsberg kommune 113/51 med flere - ( ( Vi viser til brev av med varsel om oppstart av planarbeid. Vi beklager at vi har gått over fristen som ble satt i oppstartsbrevet. NVE er forvaltningsmyndighet for vassdrag og energianlegg, samt forebygging av flom- og skredfare. NVE skal som høringspart bistå kommunen med opplysninger, råd og veiledning innenfor disse temaene, g hvordan dette kan vurderes og innarbeides i planer etter plan- og bygningsloven. Planområdet ligger ned mot Kobberbergselva. Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Derfor må planlegging og utbygging ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. For arealer der det planlegges byggetiltak eller terrenginngrep på marin leire ned mot vassdrag, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Om det avdekkes kvikkleire i et område må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred, stabiliteten i området og nødvendige sikringstiltak. Det er videre viktig at områdestabiliteten vurderes. I områder med kvikkleire vil endringer av massebalansen i området kunne føre til økt fare for skred, jf NVEs retningslinjer 2/2011 og NVEs veileder 7/ Se link til disse dokumentene i vedlagte sjekkliste. Vedlagt følger en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Dersom det kan svares nei på spørsmålene i sjekklista er det ikke nødvendig å sende planen på høring til NVE. Dersom planarbeidet berører noen av disse temaene skal NVE ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rs@nve.no. NVE vil kun gi uttale til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forhold som kan medføre innsigelse fra NVE er blant annet manglende innarbeiding av hensynssoner for flom- eller skredfare. Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon dersom det er spørsmål om ovennevnte tema undervegs i planprosessen. Hilsen fra Heidi Mathea Henriksen Senioringeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Region Sør Telefon: eller direkte: E-post: nvenve.no eller direkte: hmhnve.no Web: fl NUE i

32 This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit 0 c 2

33 Styring av arealbruken bort fra Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, vassdragene er det beste bekkelukking frarådes. kan differensieres ut fra konkrete Arealplanlegging og virkemiddelet for å ta vare på vurderinger av allmenne hensyn, for vassdragsmiliø vassdragsmiljø og begrense Dersom det planlegges tiltak som berører eksempel m langs hovedvassdrag og vassdragsrelatert fare. allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, 20 m langs bekker. Kan området være flomutsatt? Finnes det flomsonekart i planområdet? Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet Flomsonekart utarbeidet av NVE plasseres utenfor flomutsatte områder. Utenfor kartlagte områder kan en første Krav til flomsikkerhet i TEK1O vurdering baseres på observasjoner fra tidligere Flomutsatte areal skal vises som Retningslinie 2/2011 Flaum- og flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil hensynssone og tilknyttes bestemmelser skredfare i arealplanar (rev.) må det gjøres en fagkyndig utredning. som ivaretar sikkerheten gitt i TEK1O 7-2. Dersom plan området er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringerforventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak samordning etter vannressursloven. Hvilke ved vassdragsinngrep må innarbeides Vannressursloven alternative løsninger eller avbøtende tiltak er bestemmelser. mulig for å ivareta vassdrag? Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan Verneplan for vassdrag I verna vassdrag bør en vurdere differensiert fastsettes i bestemmelser og/eller eller vises forvaltning etter PRP for verna vassdrag. som hensynssone. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. RPR for vernede vassdrag Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klirnaendringer Fakta: GIS finner flomveiene Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? DSB5 Havnivåveileder Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jf. pbl 4-3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealpianleggingen. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK1O. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov Lor avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven oe energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka Karttjenesten NVE Atlas kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- bekker, bør merkes tydelig i plankartet og metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf 12-5.

34 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringerforventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. nett. no NGU5 løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TE1O i Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.pdf Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Nettanlegg og trafoer som krever eller energianlegg i området? med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, skal reguleres som teknisk infrastruktur etter Oversikt over konsesjoner som trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger er gitt eller under behandling anleggskonsesjon etter energiloven anlegg for energiforsyning og -overføring, sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Bebyggelse nær høyspentanlegg er unntatt fra plan- og Er anleggseier varslet? bygningsloven. Andre energianlegg, som dammer og Hensynssoner for kraftledninger kraftverk, bør reguleres til byggeområde. Er det konsesjoner for vassdrags- Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt Anlegg for energiforsyning og -overføring Planloven og energianlegg Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

35 Vs: lnnspill til utbyggingsavtale for skrimsietta Postmottak Unni Brath :22 Gro Olsen Med hilsen Postmottak Kongsberg kommune Direkte Sentralbord: kongsberg.kommune.no P//?i ) 2 q - Ta miljo hensyn denne e-posten! vurder om du virkelig mâ skrive ut Videresendt av Gro OlsenfServicetorg/Kongsberg den :22 Fr;i hbrudevo <hbrudevogmail.com> TI postmottak kongsberg.kommune.no Ddto :54 Emne. lnnspili til utbyggingsavtale for skrimsietta. 1-lei. Pt vegne av FAU ved Kongsgardsmoen skole vil jeg pressisere viktigheten av en trafikksikker kryssing av Ltgendalsveien nr det n legges planer for utbygging av Skrimsietta. FAU ber om at det bygges undergang under Ltgendalsveien. da vi ser dette som den beste løsningen. Mvh Heidi Brudevoll FAU Kongsgardsmoen skole

36 0