PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HOVDINNTUNET

Transkript

1 1 BAKGRUNN PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HOVDINNTUNET Gnr./bnr. 282/87, 282/254, del av 282/1, 282/64, 283/1 OPPDAL KOMMUNE Planforslaget er utarbeidet i , av Hjellnes Consult og Skaara Arkitekter AS, som er forslagsstillers konsulenter, på vegne av Hovdinntunet AS, som er forslagsstiller. Planforslaget omfatter eiendommene: 282/87 - Hovdinntunet AS 282/254 - Heiskroa AS (Innfusjonert i Hovdinntunet AS) Del av 282/1 - Hege Merete Fjøsne Del av 282/64 - Dag Fjøsne Uregistrert veigrunn - Statens vegvesen? Tidligere innsendt materiale: Komplett planforslag for utnyttelse av området ble sendt Oppdal kommune til behandling 04. november Planforslaget ble fremmet for politisk behandling 05. april 2009, se avsnittet Tidligere vedtak i saken. Tidligere vedtak i saken: Det er vedtatt en tidligere reguleringsplan (gjeldende), kalt reguleringsplan for deler av Hovdin-området, vedtatt 25. august 1994, som legger til rette for kombinert fritidsbebyggelse i området og som har flere av de samme trekkene som forslaget som nå legges frem. Det er også tidligere vedtatt rammetillatelse for utbygging på bakgrunn av nevnte reguleringsplan. Forslag til reguleringsplan har vært oppe til behandling i bygningsrådet, det faste utvalg for plansaker i møte 05. april 2009 (sak 09/73). I saken ble det fattet vedtak om å be forslagsstiller omarbeide reguleringsplanen til en mer detaljert plan før saken behandles i bygningsrådet på nytt. Kunngjøring om igangsatt regulering: Oppstart ble varslet i avisene Opdalingen og Opp i uke 17 i Varsel om igangsatt regulering: Direkte informasjon til berørte grunneiere og naboer, samt offentlig myndigheter ble sendt 17. april 2008, i henhold til liste utarbeidet av Oppdal kommune. HENSIKTEN MED PLANEN Hensikten med planen er å legge til rette for utvikling av fritidsleiligheter (både salg og utleie) og forretningsvirksomhet i planområdet. Planforslaget legger til rette for en utbygging av planområdet med ca. 140 leiligheter, hvorav ca. 40 vil være utleieleiligheter lokalisert i et senterbygg i umiddelbar nærhet til heisanlegget. De resterende leilighetene vil være for salg og spres på flere ulike bygg på platået mellom heisanlegget og fylkesveien, og i skråningen vest for

2 2 heisanlegget. I tillegg planlegges det forretningsvirksomhet knyttet til drift av senter for sommer- og vinteraktiviteter og generell turisttrafikk. Planområdet egner seg godt til det planlagte formålet med god tilgang til veiinfrastruktur og til Oppdal sentrum med sine kvaliteter. Videre er planområdet i nær tilknytning til eksisterende ski-infrastruktur. Utbyggingen vil forsterke Oppdal som turiststed og indirekte og direkte tilføre kommunen nye arbeidsplasser. PLANSTATUS Overordnet plan Planområdet omfattes av kommuneplan for Oppdal og kommunedelplan for sentrum for perioden Planområdet er i kommunedelplan for sentrum avsatt til byggeområde forretning. Kommuneplanens arealdel har følgende hovedmål for temaet fritidsbebyggelse; Ved videre utbygging av fritidsbebyggelse skal verdifulle naturområder og god byggeskikk ivaretas. Fortetting av utbygde områder stimuleres der hvor dette er naturlig. Bebyggelsen må ikke bli til hinder for allmennhetens frie ferdsel og heller ikke for beitedyr. Dette gjelder særlig ferdselen til og fra fjellet. Planforslaget innebærer altså en utvidelse av formålet fra forretning i gjeldende kommunedelplan til en kombinasjon av forretnings- og fritidsbebyggelse. Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan er reguleringsplan for deler av Hovdin-området, Oppdal kommune, vedtatt av kommunestyret 25. august 1994, sist revidert 18. august Dagens planområde er i denne planen hovedsaklig regulert til forretninger, turistbedrift, hotell, mm. og parkering. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Området ligger sentralt på Oppdal, ved Hovdin skisenter, med nærhet til sentrum. Planområdet har et samlet areal på 19,15 daa og omfatter eiendommer som nevnt innledningsvis. Dagens arealbruk Planområdet benyttes i dag hovedsaklig i sammenheng med driften av Hovdin skisenter. Dagens bebyggelse består av to separate bygninger, hvorav den ene benyttes som café/varmestue og den andre er en driftsbygning og et maskinrom for skiheis. Videre består planområdet av grusbelagte områder, grusvei, noe vegetasjon, samt noe dyrket mark. Den dyrkede marken som berøres er allerede regulert til byggeområde i gjeldende reguleringsplan. Mot vest grenser planområdet mot dyrket mark på eiendommen 283/1, mens den i øst grenser til atkomstvei for tilstøtende bebyggelse og boligeiendom (282/64). Området lenger øst er regulert til byggeområde fritidsbebyggelse. Mot nord ligger

3 3 alpinløyper og heisanlegg, samt fritidsbebyggelse, mens planområdet mot sør grenser mot fylkesvei og boligbebyggelse. Landskap Planområdet er preget av stor åpenhet. Landskapet er skrånende mot sør. Det er omkring 25 meters høydeforskjell fra høyeste punkt på tomta til avkjøring fra fylkesvei. Sentralt i området finnes et platå med en markert voll ned mot fylkesveien. Planområdet krever derfor spesialtilpassede bebyggelsesløsninger. Helt sør i planområdet finnes noe større vegetasjon i form av trær, mens det i nord-vestre del av planområdet er noe dyrket mark. Planområdet for øvrig består i hovedsak av grusveier og plasser. Det er solrikt med gode utsiktsforhold. Grunnforhold Det er ikke registrert spesielle problemstillinger knyttet til grunnforhold. Biologisk mangfold Det er ikke registrert spesielle problemstillinger knyttet til biologisk mangfold. Rekreasjon Det er svært gode muligheter for rekreasjon i området med umiddelbar nærhet til skisenter og lokalturveg i nord. Barn og unge Planområdet er i dag benyttet av barn og unge, som en konsekvens av at skisenteret ligger i nærheten. En utbygging av området i henhold til planforslaget vil legge ytterligere til rette for bruk av barn og unge. Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet finnes i dag 2 eksisterende bygninger av nyere dato, uten spesiell verdi. Det finnes videre noen ruiner fra gamle Hovden Hotell. Innenfor planens nærområde finnes en blanding av etablert boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og ny tett, fritidsbebyggelse (leilighetsbygg). Infrastruktur Planområdet grenser i sør mot Gamle Kongeveg, Fylkesvei 515, som har en ÅDT på 800 i følge Statens vegvesen. Planområdet har atkomst fra denne veien i to punkter, ett i vest og ett i øst. Reguleringsplan for Hovdin gard viser regulert atkomst i øst, mens reguleringsplan for deler av Hovdin-området viser regulert atkomst i vest. I tillegg benytter nabogård privat gårdsvei, som ligger parallelt med dagens vestre atkomst til planområdet, til transport. Miljøforhold Det er ikke utført støyberegninger for trafikk eller næringsbebyggelse.

4 4 Offentlig servicedekning Planområdet har nærhet til Oppdal sentrum med helsetilbud, svømmehall, bibliotek, kommunehus, etc. Privat servicedekning Planområdet har nærhet til Oppdal sentrum med sine sentrumsfunksjoner. Risiko og sårbarhet Forurensning av drikkevann Liten risiko. Planområdet betjenes av en kommunal vannledning. Større trafikkulykker Liten risiko. Veinettet innenfor planområdet vil, sett bort i fra internveier, kun bestå av en felles avkjørsel med begrenset trafikk og lav hastighet. Olje- og kjemikalieforurensning Liten risiko. Det finnes ikke olje- eller kjemikalielagringsanlegg i nærheten av planområdet. Snø-/jord-/leirras Liten risiko. Planområdet kan beskrives som delvis skrånende med en intern høydeforskjell på 25 meter. Store deler av planområdet ligger på et platå. Løsmassetype er tykk morene i følge NGUs løsmassekart. Det er ikke registrert spesiell jordskredfare innenfor planområdet, ei heller snøskredfare, da planområdet ligger i bunnen av et skiløypenett, som er preparert. Skogbrann Liten risiko. Planområdet ligger ikke i et skogområde. Industribrann Ingen risiko. Det finnes ikke industrivirksomhet i nærhet til planområdet. Eksplosjoner Liten risiko. Planområdet inneholder ikke installasjoner som er spesielt eksplosjonsfarlige. Flom Liten risiko. Det finnes vassdrag sentralt i dalen, men dette utgjør ikke en spesiell risiko for planområdet på grunn av høydeforskjeller. Bortfall av transportnett Liten risiko.

5 5 Svikt eller brudd i vann-, avløps- eller elektrisitetsforsyningen Liten risiko. El-nett Liten risiko. Det går ikke høyspentnett gjennom planområdet. Energiforsyning Energiforsyning er planlagt løst med tradisjonelle metoder, supplert med alternative, miljøvennlige metoder, som eksempelvis solfangeranlegg. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Som tidligere nevnt er oppstart av reguleringsplanarbeid kunngjort i aviser. I tillegg er naboer, grunneiere og relevante offentlige myndigheter varslet per brev. Sammendrag av innkomne innspill Varsel til naboer og offentlige myndigheter; Det er mottatt 4 merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid. 2 fra grunneiere, som omfattes av planområdet, samt 2 fra offentlige myndigheter. 1. John Volden (e-post av 18. april 2008) - Volden ønsker ikke at hans eiendom tas med i planene på noen måte og påpeker at tiltakshaver ikke har tillatelse til å bruke hans vei. Forslagsstillers kommentar; Tiltakshaver forsøkte å inngå forhandlinger med Volden om inkludering av hans eiendom i planforslaget, samt avtale om utvidelse og felles bruk og vedlikehold av vei. Dette arbeidet førte ikke fram. Voldens eiendom er utelatt fra planforslaget. 2. Bjørndal gård (brev av 23. april 2008) - Bjørndal gård v/hege Fjøsne bemerker i sitt brev at deres eiendom ikke er nevnt spesifikt i varselet og at planområdet omfatter deres to private gårdsveier som brukes daglig. Forslagsstiller har problemer med å tolke resten av merknadsbrevet og gjengir derfor det resterende nedenfor;.. Dere har videre tatt dem den frihet og gått inn på vårt areal for leieforhold som er kontraktsfestet og tinglyst. Det skisserte areal må vel være en dårlig begrunnelse da nedkomstarealet for Hovdenexpressen har en kapasitet på 4500 personer pr. time. Det sier da seg selv her har man ikke regulert for vintertrafikk, men kun for sommer. Det obligatoriske nedfartstrasseer som verifiseres i andre land kontra Veritas er 110 meter fra eksisterende heisanlegg. Deres varsel om innsendt regulering vil på det sterkeste imøtegåes. Forslagsstillers kommentar; Tiltakshaver har forsøkt å komme til enighet med Bjørndal Gård vedrørende kjøp/leie av tilleggsareal, men har ikke lykkes med dette.

6 6 Planområdet avgrenses mot dagens regulerte felles avkjørsel på østre side av planområdet. 3. Sør-Trøndelag Fylkeskommune (e-post av 13. mai 2008) - Sør-Trøndelag Fylkeskommune bemerker i sin e-post av 13. mai 2008 at de finner det nødvendig med en innledende arkeologisk befaring for å vurdere potensialet for skjulte spor under den dyrkede marken nord i planområdet, før de kan avgi uttalelse. Befaringen er berammet til medio juni. Forslagsstiller kommentar; Merknaden til fylkeskommunen tas til etterretning. Deres uttalelse vil komme i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget. 4. Statens vegvesen (e-post av 15. mai 2008) - Statens vegvesen påpeker i sin uttalelse at byggegrense mot fylkesveien skal være 15 meter og at inn- og utkjøring fra p-kjeller direkte til fylkesvei, som vist på vedlagt illustrasjonsplan, ikke kan aksepteres. Forslagsstillers kommentar; Statens vegvesens uttalelse tas til etterretning. Byggegrense mot fylkesvei er satt til 15 meter. Illustrasjonsplan er revidert og viser atkomst til parkeringskjeller fra felles avkjørsel. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planprinsipp Planforslaget tar sikte på å etablere ny fritids- og næringsbebyggelse på et område som i dag delvis benyttes til drift av Hovdin skisenter og noe landbruk, men som i hovedsak ligger brakk, som følge av tidligere hotellbrann, og som er regulert til forretning i kommunedelplan for sentrum av Oppdal kommune. Det tas sikte på å gjennomføre en utbygging av høy kvalitet, på bakgrunn av reguleringsplanforslaget. Dette vil komme Oppdal kommune til gode i form av høyere sysselsetting og aktivitetsnivå, samt gjennom ytterligere å øke Oppdal sin attraktivitet som skidestinasjon. Skaara Arkitekter AS har utarbeidet skisseprosjekt for planområdet, som planforslaget er basert på og sier følgende om; Konsept Hovden er selve ankeret i skidestinasjonen Oppdal. Ved utbygging av området rundt gondolbanen har det vært en overordnet målsetting å ivareta skiopplevelsen på best mulig måte. Forholdet mellom alpinbakken og tomten har vært en styrende faktor. Da fritidsleiligheter sentralt plassert i attraktive skidestinasjoner gradvis baseres mer på helårsbruk, har det vært viktig å prioritere gode sol- og utsiktsforhold, både på sommer- og vinterstid.

7 7 Overordnede grep En viktig forutsetning for planen har vært å forsterke det visuelle og fysiske tyngdepunktet tettest mulig opp mot alpinbakken og skiaktivitetene rundt. Dette resulterer i et senterbygg som danner knutepunktet og fondmotivet for hele anlegget både sett fra syd og fra alpinbakken i nord. For å tydeliggjøre at skiaktivitetene fortsatt skal være i fokus, prioriterer planen gode siktlinjer mellom atkomstene fra Gamle Kongeveg i sydøst og sydvest. Den fremre bebyggelsens form og plassering støtter opp om viktigheten av å bevare åpenheten mellom skisenteret og bygda. Tomtens topografiske karakter kombinert med eksisterende skianlegg fordrer en oppdeling i tre ulike soner; den skrånende delen mot vest, platået mot syd og aktivitetene rundt heisområdet i nord. Forhold til kommuneplanens arealdel Som nevnt tidligere i dette dokumentet er planområdet i kommuneplanens arealdel for avsatt til område for forretningsvirksomhet. Planforslaget tilfredsstiller i en stor grad denne planen, gjennom etablering av lokaler for næringsvirksomhet, hovedsaklig forretningslokaler, samt hotell/utleieleiligheter. Samtidig utgjør en del av planen byggeområder for fritidsbebyggelse, som formelt sett ikke sees på som forretningsvirksomhet. I dagens eiendomsutviklingsperspektiv er det allikevel svært naturlig å se formålene forretningsvirksomhet og fritidsleiligheter i sammenheng, spesielt i lite tettbygde områder. På flere måter vil det ene formålet bygge opp under det andre og øke økonomi, gjennomførbarhet og attraktivitet i spesifikke prosjekter. Det kan også argumenteres for at utleieleiligheter og selveierleiligheter i praksis er de samme fysiske objektene med svært lik bruk, som allikevel defineres under ulike formål, hovedsaklig på grunn av at brukerne i en type leiligheter skifter oftere, enn i den andre typen leiligheter. Det påpekes avslutningsvis at Oppdal kommune selv ønsker en relativt god utnyttelse av områder som benyttes til fritidsformål og at områder med eksisterende anlegg bør videreutvikles. Hovdinntunet, med sin nærhet til eksisterende infrastruktur og allerede godt utbygde fritidsområder, vil egne seg svært godt til fritidsformål, i tillegg til forretningsvirksomhet. Reguleringsformål Området foreslås regulert til; - Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse - Konsentrert - Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse - Blokkbebyggelse - Bebyggelse og anlegg Kombinert formål Hotell/forretning/fritidsbebyggelse - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkering - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Fortau - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Gangveg/gangareal - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn Grøntareal - Sikringssone Frisikt

8 8 Landskap Planområdets landskap krever spesialtilpassede bebyggelsesløsninger og det tas sikte på å gjennomføre en utbygging som ikke forringer landskapets særegne kvaliteter, men heller fremhever dem. En utbygging av den størrelse som reguleringsplanforslaget legger til rette for kan ikke gjennomføres uten endringer i landskapet, men disse vil gjennomføres på en så skånsom måte som mulig. Bebyggelsesstruktur/arkitektur Reguleringsplanen legger til rette for høy utnyttelse sentralt og sør i området, mens det oppover skråningen er tenkt avtrappet terrassebebyggelse i 2 og 3 etasjer. Det er tenkt et senterbygg, som vil være tyngdepunktet i området, rett ved nedfarten. Dette vil inneholde fellesanlegg med næringsarealer og fritidsleiligheter for utleie. Mot fylkesveien er det tenkt smale bygningskropper med helning i takene for å underbygge bevegelsen mot fjellet, samt å minimere høydeforskjellen mot tilstøtende villabebyggelse. Se for øvrig vedlagte illustrasjonsskisser og perspektiver. Bebyggelse oppdeles i flere bygningskropper for å tilpasse seg landskapet. Den nye bebyggelsen vil, når det gjelder volumer, materialbruk og farger, utformes på en slik måte at området samlet sett fremstår med et godt og moderne arkitektonisk helhetspreg. Det vil legges vekt på kvalitet i arkitektonisk utforming, detaljering og materialbruk. I felt F1 skal det etableres fire rekker med leilighetsbygg som sammenhengende volumenheter som avtrappes i horisontal planet og vertikal planet tilpasset terrengfall. Rekkene mot vest bebygges med maks to etasjer. Rekken i øst bebygges med maks tre etasjer, med unntak av de tre nederste enheter, som bebygges med maks to etasjer. Hovedandelen av fasadekledning skal være i treverk (mørkbeiset eller ubehandlet for gråpatinering over tid) og glass. Alle enhetene er tenkt oppført med store glasspartier mot sydvest med balkong for øvre boenhet og terrasse på mark for nedre boenhet. Bebyggelsen vil få moderne utforming med flatt tak som avtrappes i henhold til terrengfall. Atkomst skal skje fra svalganger mot øst. I felt F2 skal det oppføres leilighetsbygg formet som lameller med høyeste punkt mot nord og laveste punkt mot syd. Skrå takflate skal være mellom grader. Byggene er tenkt horisontaldelt med leiligheter som vil få adkomst via svalgang fra øst. Hvert bygg vil få eget trapperom og heis plassert ved høyeste gavl. Fasademateriale vil i hovedsak være treverk (mørkbeiset eller ubehandlet for gråpatinering over tid) og glass. Utenpåliggende trappe- og heissjakt kan utføres i mur/betong. På felt KF1 bygges servicebygg med høy sokkeletasje med maks 5 meter netto høyde. Øvrige etasjer tenkes etablert med utkragende bygningskropp med avrundende hjørner og skrå syd-fasade i ca. 60 grader vinkel med utsparing for balkonger til utleieleiligheter. Fasadematerialer vil i hovedsak være treverk og glass. For felt F2 og KF1 sikres bebyggelsens plassering gjennom regulering av byggelinjer. Enkelte tiltak tillates overskride byggelinjer, som balkonger mot vest i felt F2 og øvre del av bygningskroppen for bebyggelse i KF1. For felt F1 sikres bebyggelsens plassering gjennom byggegrenser. Trappe- og heishus fra parkeringskjeller tillates etablert utenfor byggegrense. Maksimal utnyttelse settes til 45 % BYA. Bruk av byggrenser innen felt F1 sikrer bebyggelses plassering i hovedtrekk, men gir samtidig noe rom for senere detaljprosjektering.

9 9 Rekreasjonsområder Uteområdene blir formet for å tilfredsstille krav til gode sol- og utsiktsforhold og vindavskjerming med tilsvarende gode leke- og ute-/oppholdsarealer. Sentralt mellom bygningene er det tenkt felles uteplasser med for eksempel badestamper, grillmuligheter eller andre sosiale fellesfunksjoner. Et stisystem vil forbinde disse fellesområdene med alpinanlegget og bebyggelsen for øvrig. Det er i reguleringsbestemmelser knyttet krav til antall m² uteoppholdsareal per fritidsleilighet. Videre stiller reguleringsbestemmelsene krav om at utomhusplan skal innsendes sammen med søknad om tillatelse/rammetillatelse og at utomhusarealene skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest utstedes. Det er i tillegg betydelig eksisterende rekreasjonsmuligheter i området, som alpinanlegg, preparerte skiløyper, natur og mer urbane rekreasjonsmuligheter som bowling, café, etc. Infrastruktur Atkomst Planforslaget regulerer én adkomst til planområdet, men det vil totalt være to adkomster. En i øst og en i vest. Reguleringsplan for Hovdin gard viser regulert atkomst i øst, som eies av Bjørndal gård, men som er regulert som felles avkjørsel for alle eiendommer hvor dette er en naturlig avkjørsel, mens dette planforslaget viser atkomst i vest. I dag ligger atkomst til planområdet og atkomst til nabogård parallelt, noe som må sies å være uhensiktsmessig arealbruk. Tiltakshaver har forsøkt å komme til enighet med eier av gnr./bnr. 283/1 om felles oppgradering, bruk og vedlikehold av eksisterende gårdsvei, som også ville inkludert en sanering av nærliggende eksisterende atkomst til planområdet, men har ikke lykkes å komme til enighet med grunneier. Planforslaget innebærer derfor en oppgradering og utvidelse av dagens vestre atkomst fra fylkesveien. Den planlagte veien vil ha en kjørefeltbredde på 2 x 2,5 meter og annet veiareal på minimum 1.5 meter mot vest for snøopplag. Det reguleres offentlig gangveg/gangareal (felt G1) fra parkering i vest (felt P1/P2) til skibakken og turvei/skiløype for å sikre atkomst for offentlighet. Internveier Tverrvei mellom eksisterende atkomst fra øst og ny atkomst fra vest sikrer en god og oversiktlig trafikkflyt internt i planområdet. Parkeringskjeller under felt F1 sikres god tilgjengelighet direkte via ny atkomst direkte av ny avkjørsel fra fylkesveien, alternativt fra gammel avkjørsel, via ny tverrvei og så ny atkomst fra vest. Parkeringskjeller under felt F2 sikres god tilgjengelighet med nedkjøring fra både eksisterende atkomstvei i øst og ny atkomstvei i vest. Parkering på terreng for buss og personbiler legges i tilknytning til tverrvei og sikres god tilgjengelighet via begge atkomstveier. På del av tverrvei foran hovedbygg i KF1 tas det sikte på å etablere en kombinert løsning for gående og biler, hvor trafikksikkerhet ivaretas. Det tas videre sikte på i størst mulig grad innarbeide universell utforming i løsningsvalgene.

10 10 Parkering Gjeldende reguleringsbestemmelser setter krav om i gjennomsnitt 1,5 p-plass per fritidsleilighet, samt 1 p-plass per 50 m² forretningsareal. Det er forventet at planområdet fullt utbygd vil generere et behov for ca. 230 plasser. I tillegg eksisterer det en privatrettslig avtale med Oppdal kommune om disponering av et 3,5 mål stort område for parkering, noe som innebærer ca. 125 p-plasser. Parkeringsbehovet som utløses direkte av byggetiltakene planlegges løst gjennom en kombinasjon av overflateparkering (ca. 30 plasser) og parkering i garasje (resterende plasser). Overflateparkering (felt P2 og P3) skal forbeholdes besøkende til ski-anlegget og forretningsarealer i fellesbygget på felt KF1. Dette er sikret gjennom reguleringsbestemmelse. Resterende parkeringsbehov, herunder parkeringsplasser for eiere og leiere av fritidsleiligheter, ansatte ved virksomhet i fellesbygget og grunneiers privatrettslige forpliktelser overfor Oppdal kommune, dekkes gjennom parkering i garasje under terreng. Andre løsninger for privatrettslige forpliktelser overfor Oppdal kommune kan vurderes gjennom senere forhandlinger mellom berørte parter. Tomten preges i dag av en stor, ødslig parkeringsplass, som står ubenyttet store deler av året, også vinterstid. Behovet for et stort antall parkeringsplasser begrenser seg til helligdager rundt skiferiene (maksimalt 6-8 dager i året). For å unngå at den nye reguleringsplanen preges av kostbare og overdimensjonerte parkeringsforhold ca. 360 dager i året vil videre prosjektering søke en løsning som gir best mulig synergieffekt mellom privat parkeringsbehov og dagsbesøkende. Gjennom å etablere betydelig parkeringsmuligheter under terreng vil man kunne oppnå et bedre og mer miljøvennlig uteområde på terrengnivå. Overflateparkering i nærhet til hovedbygningen etableres i forbindelse med to torg (ett på hver side). Det etableres 3 parkeringsplasser for busser på søndre side av tverrveien mot felt F2. Det etableres 1 korttidsparkeringsplass for buss for av- og påstigning på nordre side av tverrveien mot felt KF1. Vann og avløp Planområdets vann- og avløpsnett blir tilknyttet det eksisterende kommunale nettet. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Planlagt gjennomføring Det tas sikte på å dele opp utbyggingen i to trinn, hvorav første trinn vil inkludere sentralbygget og bebyggelsen på platået mellom fylkesveien og heisanlegget, mens byggetrinn 2 vil være resterende bebyggelse, som befinner seg i skråningen, vest i planområdet. Konsekvenser for natur og miljø Planforslaget vil innebære en økning i trafikk til og fra planområdet og dermed forurensning og støy. Økningen forventes dog ikke overstige konsekvensene av gjeldende regulering.

11 11 Planforslaget innebærer omdisponering av noe dyrket mark, som tidligere er frigitt, til byggeområde. Planforslaget vil i stor grad legge til rette for en betydelig oppgradering av et område med et nedkjørt, slitt og uopparbeidet preg. Ferdig opparbeidet vil dette kunne supplere omkringliggende natur på en god måte. Samfunnsmessige konsekvenser Planforslaget vil ikke ha konsekvenser for skolekapasitet, barnehagekapasitet eller noen kjente negative konsekvenser for barn og unge. Planforslaget vil i større grad enn tidligere legge til rette for rekreasjon og aktivitet blant barn og unge. Planforslaget vil legge til rette for funksjons- og bevegelseshemmede i henhold til gjeldende lover og regler. Det er ingen kjente kulturminner på tomten. Sør-Trøndelag Fylkeskommune vil gjennomføre en befaring og foreta undersøkelser på den delen av planområdet som i dag benyttes som dyrket mark. Planforslaget vil bedre funksjonaliteten for infrastrukturen innenfor planområdet og bedre trafikksikkerheten gjennom oppgradering av eksisterende veinett. Planforslaget gir ingen kjente negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Tiltaket som planforslaget legger til rette for vil derimot kunne føre til økt økonomisk aktivitet i kommunen. Planforslaget innebærer ikke krav til anleggsperioden utover det som er nedfelt i Arbeidsmiljøloven og Plan- og bygningsloven. - Oslo, 04. november 2008, sist revidert 22. juni Jørgen Langgård, Hjellnes Consult as - Vedlegg 1 Illustrasjonsskisse av forslag til utnyttelse av planområdet Vedlegg 2 Bilder av modell av forslag til utnyttelse av planområdet Vedlegg 3 Kopier av varslingsmateriale Vedlegg 4 Kopier av merknader fra varslede Vedlegg 5 Oversikt over intern veigeometri Vedlegg 6 Brannteknisk vurdering