MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00 22:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. GRUNNGITT SPØRSMÅL Grunngitt spørsmål fra Ibrahim Mohammed (V) SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 86/16 ØKONOMIRAPPORTERING 3. KVARTAL /16 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER 88/16 BOLIGHANDLINGSPLAN / /16 LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSELSKAP - ENDRING EIERSTRATEGI 90/16 INTERPELLASJON OM KLP FRA LARS GIÆVER (MDG) 91/16 INTERPELLASJON FRA MORTEN AUNE (H) OM DOBBELTSPOR TIL LILLEHAMMER

2 Lillehammer, 17. november 2016 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 86/16 Sak 86/16 ØKONOMIRAPPORTERING 3. KVARTAL 2016 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Økonomirapportering 3. kvartal 2016 Bakgrunn/fakta: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 3. kvartal Jamfør Kommunestyresak 65/15 Nytt økonomireglement, ble det vedtatt å gå over fra tertialrapportering til kvartalsrapportering fra 1. januar Rapporten inneholder statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr , vurdering av prognose 2016 og forslag til budsjettendringer Vurdering: Rådmannen foreslår i denne sak følgende budsjettjusteringer: Fellesinntekter og fellesutgifter (jf skjema 1A): Inntekter: o Skatteinntekter økning 13 mill. kroner (-) o Integreringstilskudd økning 5,8 mill. kroner (-) o Utbytte reduksjon2,3 mill. kroner (+) Utgifter: o Avdrag på lån økning 5,7 mill. kroner (+) Driftsutgifter på tjenestseområdene (jf skjema 1B): Lillehammer læringssenter økning 4,5 mill. kroner (+) Barnevern økning 1,05 mill. kroner (+) Helsestasjonen økning 0,25 mill. kroner (+) Barnehage økning 4,0 mill. kroner (+) Samhandlingsreformen økning 2,0 mill. kroner (+) Øke driftstilskuddet til Olympiaparken med 1 mill. kroner og Lillehammer skifestival med 0,5 mill. kroner (+). 1. Redusere driftsreserven med 2,5 mill. kroner (-) for å finansiere ovenstående. Reduseres fra 21,4 mill. kroner til 18,9 mill. kroner Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune med grad av usikkerhet, vurderes å være på budsjettert nivå eller bedre. Side 3

4 Sak 86/16 Drift utgifter og inntekter som forventes å avvike fra budsjett utover foreslåtte budsjettjusteirnger; o Skatteinntekter økning 1 til 3 mill. kroner o Driftsnivå tjenesteområdene økt utgiftsnivå -8 til -9 mill. kroner o Gjenværende reserve 18,9 mill. kroner. Prognose pr 3. kvartal 2016 er således positiv i forhold til vedtatt budsjett med om lag mill. kroner. Investering: Rådmannen foreslår å redusere budsjettert låneopptak med 10 mill. kroner. Dette knytter seg til investeringer som ikke vil bli igangsatt i 2016 innenfor tjenesteområde Vann og avløp. Rådmannen forventer at det pr er betydelige ubrukte investeringsmidler. Som følge av dette er ikke hele det budsjetterte låneopptaket tatt opp. De ubrukte bevilgningene vil i stor grad bli foreslått overført til Konklusjon: Det anbefales budsjettjusteringer som beskrevet i denne sak. Utfyllende beskrivelser og tallmateriale er vedlagt denne sak i Økonomirapport for 2. kvartal. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : kvartalsrapport 2016 tas til etterretning. 2. Driftsbudsjett 2016 endres som følger 3. Skatteinntektene øker med 13 mill. kroner 4. Integreringstilskudd øker med 5,8 mill. kroner 5. Utbytte fra kraftsektoren - reduseres med 2,3 mill. kroner 6. Avdragsutgifter - øker med 5,7 mill. kroner 7. Tjenesteområde Barnehage tilføres 4 mill. kroner 8. Tjenesteområde Barnevern tilføres 1,05 mill. kroner 9. Tjenesteområde Lillehammer læringssenter tilføres 4,5 mill. kroner 10. Tjenesteområde Helsestasjonen tilføres 0,25 mill. kroner 11. Tjenesteområde Samhandlingsreformen tilføres 2,0 mill. kroner 12. Det ytes økt tilskudd 2016 til Olympiaparken med 1 mill. kroner 13. Det ytes økt tilskudd 2016 til Lillehammer skifestival med 0,5 mill. kroner 14. Driftsreserven reduseres med 2,5 mill. kroner 15. Investeringsbudsjettet reduseres med 10 mill. kroner innenfor tjenesteområde Vann og avløp. Låneopptak reduseres tilsvarende. 16. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 4

5 Sak 86/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 91/16 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G: kvartalsrapport 2016 tas til etterretning. 2. Driftsbudsjett 2016 endres som følger 3. Skatteinntektene øker med 13 mill. kroner 4. Integreringstilskudd øker med 5,8 mill. kroner 5. Utbytte fra kraftsektoren - reduseres med 2,3 mill. kroner 6. Avdragsutgifter - øker med 5,7 mill. kroner 7. Tjenesteområde Barnehage tilføres 4 mill. kroner 8. Tjenesteområde Barnevern tilføres 1,05 mill. kroner 9. Tjenesteområde Lillehammer læringssenter tilføres 4,5 mill. kroner 10. Tjenesteområde Helsestasjonen tilføres 0,25 mill. kroner 11. Tjenesteområde Samhandlingsreformen tilføres 2,0 mill. kroner 12. Det ytes økt tilskudd 2016 til Olympiaparken med 1 mill. kroner 13. Det ytes økt tilskudd 2016 til Lillehammer skifestival med 0,5 mill. kroner 14. Driftsreserven reduseres med 2,5 mill. kroner 15. Investeringsbudsjettet reduseres med 10 mill. kroner innenfor tjenesteområde Vann og avløp. Låneopptak reduseres tilsvarende. 16. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. Side 5

6 Sak 87/16 Sak 87/16 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER Saksbehandler: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen å slå sammen Ekrom og Kringsjå skoler til én ny skole fra Dette betyr at nedleggelsen av de to skolene fremskyndes med ett år. Den nye skolen får navnet Nordre Ål skole, eller kalles opp etter en kjent lillehamring som skolen kan identifiseres med. I byggeperioden foreslår rådmannen at skolens deles i to avdelinger. Som en konsekvens av sammenslåingen må også skolekretsgrensene endres. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 11/16 følgende: 3. Ekrom skole opprettholdes inntil videre, og nedlegges når ny skole i Nordre Ål er ferdigstilt. 4. Kringsjå skole opprettholdes inntil videre, og nedlegges når ny skole i Nordre Ål er ferdigstilt. 7. Senest sammen med sak om byggeprosjekt på ny skole i Nordre Ål og på Jørstadmoen, skal rådmannen legge fram saker for kommunestyret som beskriver hvordan overgangen fra gammel til ny struktur skal gjennomføres, samt hvordan byggeperioden skal løses praktisk. Videre vedtok kommunestyret den i sak 18/16 følgende: 5. Prosjektering av Nordre Ål skole skal være ferdig og byggesak fremmes kommunestyret innen , jf. vedtakspunkt 2 sak 97/15. Prosjekteringen av ny skole i Nordre Ål er igangsatt, og byggesak vil fremmes i I forbindelse med forarbeidene til byggeprosjektet er det blitt definert et behov for at overgangen fra gammel til ny struktur, så langt det er mulig, avklares allerede nå. Dette gjelder spesielt behovet for å avklare skolens ledelsesstruktur og organiseringen av elevenes undervisning i byggefasen. Fakta: Byggeperioden for den nye skolen vil etter planen strekke seg over to skoleår fra høsten 2017 til høsten De gamle skolelokalene på Kringsjå skal rives, og arealet bygningene har stått på skal enten romme deler av den nye skolen, eller omdisponeres til uteområde. I byggeperioden vil det være utfordrende å ha elever i de gamle skolelokalene. Dersom endelig Side 6

7 Sak 87/16 plassering av de nye skolebyggene ikke berører eksisterende bygg, vil det være mulig å bygge den nye skolen parallelt med fortsatt skoledrift i de gamle lokalene. En slik løsning vil i så fall forlenge byggeperioden med ett år, og innskrenke mulighetene til utnyttelse av tomta. I dag er det 348 elever på Kringsjå og 110 elever på Ekrom. De fordeler seg slik på skolenes sju trinn: Skoleåret 16/17 Skoleåret 17/18 Skoleåret 18/19 19/20 Trinn Ekrom Kringsjå Sum Ekrom Kringsjå Sum Ekrom Kringsjå Sum Ny skole SUM Kringsjå skole har i dag 2 årsverk til ledelse og administrasjon, 24,8 lærerårsverk, 3,9 årsverk til assistenter og en merkantilressurs på 0,7 årsverk. Tilsvarende har Ekrom skole 1,5 årsverk til ledelse og administrasjon, 10,4 lærerårsverk, 1 årsverk til assistenter og en merkantilressurs på 0,3 årsverk. Elevene på Ekrom er organisert med én klasse på hvert trinn. På Kringsjå er det to klasser på hvert trinn, med unntak av 5. trinn, hvor de er tredelt på grunn av det store elevtallet. Det betyr at det er 22 klasser på de to skolene til sammen. 23 av elevene på Kringsjå har fri skoleskyss hele eller deler av året, mens det tilsvarende tallet på Ekrom er 2. Vurdering: Å bygge en ny skole er et mye større prosjekt enn å bygge nye skolebygg og ny infrastruktur rundt skolen. Det kan hevdes at den største og mest tidkrevende oppgaven er å skape en ny skolekultur og et nytt læringsmiljø for elever, foresatte og ansatte. Rådmannen mener at denne prosessen bør starte opp parallelt med at skolen bygges. Ansvaret for å bygge den nye skolens kultur ligger først og fremst hos rektor og skolens øvrige ledelse. Rådmannen anbefaler derfor å legge ned Ekrom og Kringsjå skoler fra skolestart 2017, og samle de to skolene under én felles ledelse. I rådmannens budsjettforslag for 2017 er det synliggjort at dette vil ha en økonomisk effekt tilsvarende ett årsverk, men viktigere enn det økonomiske argumentet er altså kulturbyggingen. Navngiving av ny skole: Mye av kulturen i en skole er knyttet til symboler og etablerte tradisjoner. Rådmannen mener skolens navn har en stor og viktig symbolsk verdi for skolen. Navnet gjenspeiles for eksempel i skolens fane og logo, med navn på veggen, på hjemmesider og ikke minst i skolens uttrykte pedagogiske plattform og visjon. Alle de kommunale skolene i Lillehammer har geografiske navn. Det er nærliggende å tenke at dette også bør gjelde den nye skolen i Nordre Ål. Når skolen skal ligge i tilknytning til den gamle skolen på Kringsjå, er det etter rådmannens syn to muligheter dersom man skal holde på tradisjonen med geografiske navn; Kringsjå skole eller Side 7

8 Sak 87/16 Nordre Ål skole. Det er etter rådmannens vurdering viktig at skolens navn bidrar til å bygge en ny felles identitet. Den nye skolens navn bør derfor være Nordre Ål skole dersom den skal ha et navn knyttet til geografisk beliggenhet samtidig som den skal knytte to skoler sammen til én. Et annet alternativ kan være å bryte tradisjonen med stedsnavn. I så fall kan man tenke seg å gi skolen navn etter kjente lillehamringer som kan knyttes til en kunnskapsinstitusjon som skolen er. Rådmannen vil i så fall eksempelvis peke på navn som Sigrid Undsets skole, Jakob Weidemanns skole, Carl Lumholtz skole, Anne Stine Ingstads skole eller Anders Sandvigs skole. Skoledrift i byggeperioden: I byggeperioden må den nye skolen ha to avdelinger. Den ene avdelingen vil måtte være ved dagens Ekrom skole. Den andre avdelingen vil kunne være ved dagens Kringsjå skole, eller eventuelt ved en alternativ arena. Dersom Kringsjå skole skal opprettholde ordinær drift i eksisterende lokaler under bygging av ny skole, vil man i praksis få to byggeprosjekter. Først vil man måtte bygge ny skole, for så deretter å rive den gamle skolen og etablere skolegård. Dersom man i stedet finner en alternativ opplæringsarena for elevene i byggeperioden, vil rivning og nybygg kunne gjøres parallelt. Det er mange hensyn som må ligge til grunn når det ene alternativet skal veies opp mot det andre. For det første skal hensynet til barna veie tungt i denne vurderingen. På den ene siden kan man si at det vil være en ulempe for elevene å bytte skolested for byggeperioden, men på den annen side vil man kunne si at det vil være en ulempe å måtte få sin undervisning mer eller mindre ved en byggeplass i tre år. For det andre må det vurderes praktiske konsekvenser av de to alternativene. Dersom det skal opprettholdes skoledrift på Kringsjå under byggefasen, betyr det at skoletomta ikke kan benyttes fritt med tanke på plassering av den nye skolen. Om dette vil være negativt avhenger av hvordan arkitektene ser for seg utnyttelse av tomta. Dersom elevene skal flyttes betyr det at det må etableres provisoriske lokaler et annet sted. Dette vil være fullverdige skolelokaler, men uteområdet vil kunne bli mer begrenset enn det normene fra myndighetene tilsier. For det tredje må det vurderes økonomiske konsekvenser av de to alternativene. Det er i utgangspunktet avsatt et begrenset budsjett til bygging av ny skole i Nordre Ål. Den nye skolen er en investering for mange tiår fremover. Penger som brukes på midlertidige løsninger under byggeperioden, er penger som heller med fordel kunne vært brukt på varige løsninger i den nye skolen. Det er derfor rådmannens vurdering at det bør være et mål ikke å bruke mer ressurser enn nødvendig på de midlertidige løsningene. Et alternativ til å ha skoledrift ved Kringsjå under byggeprosessen, er å etablere midlertidige skolelokaler et annet sted, eller å leie lokaler som er ledige i markedet. Ved en samlokalisering av elevene er det behov for minimum 21 klasserom. Lillehammer kommune har ikke i dag alternative lokaler i skolenes nærområder som kan huse skolenes 480 elever under ett tak. Kommunen har heller ikke tilgang til lokaler som kan huse alle de 366 som høsten 2017 skulle gått på Kringsjå skole. I dag har Ekrom sju klasserom og ett spesialrom som kan brukes som klasserom ved ekstraordinære behov. Det er opprettet dialog med Olympiaparken og NTG om leie av de gamle lokalene ved Lysgaardsbakken. Disse lokalene ligger i dagens Kringsjå skolekrets og består av ni klasserom. Dersom det gjøres en avtale med Olympiaparken og NTG om leie, disponerer Lillehammer kommune altså 17 klasserom til sammen på Ekrom og ved Side 8

9 Sak 87/16 Lysgaardsbakken. Det resterende behovet for klasserom og arbeidsrom for lærerne kan løses ved å leie provisorier som eksempelvis kan settes ved Ekrom skole. Organisering av skolen i byggeperioden: Rådmannen vurderer fire alternativer for organisering av skolen i Nordre Ål i byggeperioden. Alternativ én innebærer at dagens Ekrom og Kringsjå skoler benyttes. Dersom det derimot ikke skal drives skole på Kringsjå i byggeperioden, mener rådmannen det vil være fornuftig å dele driften mellom to avdelinger; én avdeling på Ekrom og én avdeling ved Lysgaardsbakken. De to avdelingene bør i så fall deles slik at det medfører minst mulig belastning for elever og ansatte i byggeperioden, og at de elevene som skal gå sammen på den nye skolen på et tidligst mulig tidspunkt samorganiseres i sosiale fellesskap. Rådmannen vurderer tre alternativer for organisering av den nye skolen i byggeperioden dersom lokalene ved dagens Kringsjå skole ikke skal brukes. De minste elevene bør få sin skolegang på avdeling Ekrom. I alle de tre alternativene rådmannen vurderer, får derfor trinn sin undervisning på Ekrom. De elevene som går i 4. klasse skoleåret 2017/18 kan enten fortsette ved avdeling Ekrom skoleåret, eller flytte til avdeling Lysgaardsbakken skoleåret 2018/19 når de går i 5. klasse. Dersom elevene skal få fortsette sin undervisning ved avdeling Ekrom betyr det at avdelingen skoleåret 2018/19 vil ha 347 elever. Det vil være behov for å sette opp åtte provisoriske klasserom og bygge et kontorlandskap til lærerne i størrelsesorden over 100 kvm. Dersom elevene fortsetter på avdeling Lysgaardsbakken vil avdeling Ekrom ha 288 elever. Det vil være behov for fem provisoriske klasserom og et ekstra arbeidsrom for lærerne i størrelsesorden over 70 kvm. Et tredje alternativ som må vurderes er å la de elevene som i dag går i trinn på Kringsjå skole få sin skolegang på avdeling Lysgaardsbakken, og at de resterende elevene får sin undervisning på avdeling Ekrom. Dette vil gi et elevtall på avdeling Ekrom på henholdsvis 330 og 371 elever i de to byggeårene. Det vil være behov for 11 provisoriske klasserom og et arbeidsrom til lærerne på minimum 114 kvm. Rådmannen mener det er for tidlig å vurdere hvilke av de tre alternativene som er det beste, og om dette eventuelt er et bedre alternativ enn å opprettholde skoledrift på Kringsjå skole. Rådmannen foreslår derfor å komme tilbake til kommunestyret med en anbefaling i februar Denne anbefalingen vil måtte ta hensyn til økonomi, sikkerhet og elevenes fysiske læremiljø. Når skolene slås sammen vil det uansett være behov for å revidere forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune. Forskriftene ble vedtatt så sent som i mai 2016, og var da gjenstand for en bred høring. Det er rådmannens vurdering at også en revisjon av forskriftene skal behandles etter bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel VII, og foreslår derfor at forslaget sendes på høring sammen med forslaget om å fremskynde nedleggelsen av de to skolene. Selve endringen foreslår rådmannen til at alle bostedsadressene som nå tilhører Kringsjå og Ekrom skolekretser, fra skal tilhøre en felles skolekrets. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen til én ny skole med én rektor og én administrasjon fra 1. august Dette vil etter rådmannens vurdering være en styrke for arbeidet med å bygge en ny skolekultur, som er nødvendig når to skal bli til en. Side 9

10 Sak 87/16 I Lillehammer kommune er det et prinsipp at skolene har geografiske navn. Rådmannen anbefaler derfor at den nye skolens navn skal være Nordre Ål skole dersom dette prinsippet skal videreføres. Alternativt anbefaler rådmannen at skolen får navn etter en kjent lillehamring som kan knyttes til en kunnskapsinstitusjon som skolen er. Videre anbefaler rådmannen at skolen under byggefasen organiseres i to avdelinger én på Ekrom og én enten i NTGs gamle lokaler ved Lysgaardsbakken eller ved Kringsjå skole. Når skolene skal slås sammen må lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune revideres. Rådmannen anbefaler at endringene begrenses til å slå sammen de to tidligere kretsene Ekrom og Kringsjå til én ny krets. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Rådmannen bes legge frem en sak om fremskyndelse av nedleggingen av Ekrom og Kringsjå skoler med den hensikt at skolene slås sammen til én skole med felles ledelse fra Den nye skolen skal ha navnet Rådmannen bes legge frem en sak om kostnader og organisering av skoledriften i Nordre Ål i byggeperioden senest innen utgangen av første kvartal Rådmannen bes legge frem en revidert forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune som følge av at Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 25/16 Behandling: Anders Brabrand (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Rådmannen bes fremme en sak hvor man vurderer å slå Buvollen og Jørstadmoen skoler sammen til en felles skole med felles ledelse fra Navnet bør være Nordre Ål skole. Votering: Side 10

11 Sak 87/16 1. Innstillingens pkt. 1-4, inkl. Brabrands forslag om navn ble enstemmig vedtatt. 2. Brabrands tilleggsforslag ble vedtatt mot 1 stemme. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Rådmannen bes legge frem en sak om fremskyndelse av nedleggingen av Ekrom og Kringsjå skoler med den hensikt at skolene slås sammen til én skole med felles ledelse fra Den nye skolen skal ha navnet Nordre Ål skole. 3. Rådmannen bes legge frem en sak om kostnader og organisering av skoledriften i Nordre Ål i byggeperioden senest innen utgangen av første kvartal Rådmannen bes legge frem en revidert forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune som følge av at Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen. 5. Rådmannen bes fremme en sak hvor man vurderer å slå Buvollen og Jørstadmoen skoler sammen til en felles skole med felles ledelse fra Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 89/16 Behandling: Før behandlingen av saken hadde Mads Furu (Ap) reist spørsmål om sin egen habilitet i saken med henvisning til at han som ansatt ved skolekontoret har deltatt i utarbeidelsen av saken. Formannskapet støttet ordførerens vurdering av Furu som inhabil i saken med henvisning til kommuneloven 40 nr 3 bokstav b: «Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ». Furu deltok følgelig ikke i behandlingen av saken. Det var 12 stemmeberettigede til stede under behandling av saken. Anders Brabrand (Ap) fremmet følgende alternative forslag til punkt 2, og et nytt punkt 5: 1. Ekrom og Kringsjå skoler inviteres i fellesskap til å foreslå et navn på den nye skolen i Nordre Ål. Navnet bør knyttes til skolens beliggenhet, eller til en kjent person fra Lillehammer, men ikke være beslektet med noen av de tidligere skolenes navn. Forslaget må være klart innen 31. Januar Rådmannen bes fremme en sak om felles ledelse ved Buvollen og Jørstadmoen skoler fra Lars Giæver (MDG) fremmet følgende forslag: 6. Rådmannen bes komme med forslag til hvordan elever på andre skoler som er berørt av skolenedleggelse kan føle større tilhørighet og eierskap til sin nye skole, f eks gjennom innspill på navn. Side 11

12 Sak 87/16 7. Rådmannen bes undersøke hvordan foreldre og andre pårørende føler seg ivaretatt i forbindelse med nedleggelse av Kringsjå og Ekrom, og informerer utvalget for skole og oppvekst om tilbakemeldingene Lars Giæver (MDG) ba etter dette om gruppemøte. Etter gruppemøtet, klargjorde Giæver opposisjonens ståsted når det gjelder punkt 1 og fremmet følgende alternative forslag på vegne av H, Frp og MDG. 1. Rådmannen bes legge fram en sak om organisering av Ekrom og Kringsjå skoler. Saken skal etter behandling i kommunestyret ut på høring før sluttbehandling i kommunestyret. Votering: Innstillingens punkt 1 satt opp mot alternativt forslag fra Giæver: Forslaget fra Giæver fikk 4 stemmer og falt. Innstillingens punkt 1 ble deretter tatt opp til separat votering: Innstillingens punkt 1 ble vedtatt mot 1 stemme. Forslag fra Brabrand til nytt punkt 2: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 3: Enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 4: Enstemmig vedtatt. Forslag fra Brabrand til nytt punkt 5: Forslaget fikk 7 stemmer og ble vedtatt. Forslag til nytt punkt 6 fra Giæver: Forslaget fikk 4 stemmer og falt. Forslag til nytt punkt 7 fra Giæver: Forslaget fikk 5 stemmer og falt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Rådmannen bes legge frem en sak om fremskyndelse av nedleggingen av Ekrom og Kringsjå skoler med den hensikt at skolene slås sammen til én skole med felles ledelse fra Ekrom og Kringsjå skoler inviteres i fellesskap til å foreslå et navn på den nye skolen i Nordre Ål. Navnet bør knyttes til skolens beliggenhet, eller til en kjent person fra Lillehammer, men ikke være beslektet med noen av de tidligere skolenes navn. Forslaget må være klart innen 31. Januar Rådmannen bes legge frem en sak om kostnader og organisering av skoledriften i Nordre Ål i byggeperioden senest innen utgangen av første kvartal Rådmannen bes legge frem en revidert forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune som følge av at Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen. 5. Rådmannen bes fremme en sak om felles ledelse ved Buvollen og Jørstadmoen skoler fra Side 12

13 Sak 88/16 Sak 88/16 BOLIGHANDLINGSPLAN /2025 Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Fagutvalg for helse og omsorg /16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Bolighandlingsplan : Om boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer kommune. Bakgrunn: Kommunestyret tok i oktober 2016 til orientering at «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer «Alle kan bo!» skulle revideres, og at det var lagt opp en prosess rundt dette arbeidet. Arbeidet har vært presentert i råd og fagutvalg, og politikere og rådsmedlemmer har kommet med innspill. Disse er i stor grad innarbeidet i foreliggende plan. Fakta: Plandokumentet som nå presenteres, er utarbeidet med kvalifiserte innspill fra Boligsosialt forum som består av sektorsjef for oppvekst, utdanning, kultur og velferd og tjenesteområdelederne for Eiendom, Tildeling, Psykisk helsearbeid og rusomsorg, Bofellesskap/Tilrettelagte tjenester og NAV, samt leder for Flyktningeavdelinga, leder for boliger for enslige mindreårige flyktninger i Barneverntjenesten, boligforvalter fra TO Eiendom og leder for Boligtildelingsgruppa fra TO Tildeling. Rådgiver/programkontakt hos rådmannen har vært hovedansvarlig for skrivearbeidet. Planen tar for seg resultatene av det boligsosiale arbeidet som har vært gjort som en direkte følge av den forrige planen fra Den beskriver endringer i rammebetingelsene for det boligsosiale arbeidet som har kommet siden da og noen problemstillinger knyttet til de kommunale boligene i Lillehammer. Hovedfokus i planen er på bolig- og tjenestebehov blant flyktninger, mennesker med utviklingshemming, mennesker med vansker knyttet til rus og/eller psykisk helse, mennesker med vansker knyttet til økonomi og eldre mennesker. Ett kapittel sier noe om kjennetegn ved gode, boligsosiale tjenester i Lillehammer kommune. Det siste kapitlet inneholder en oversikt over kjente boligbehov for alle grupper frem til 2020; for utviklingshemmede helt frem til Her presenteres også strategiske og operative oppgaver for Lillehammer kommune på det boligsosiale feltet i årene som kommer det er 11 punkter i alt. Punktene gjenspeiler i stor grad målsettingene i regjeringens boligsosiale handlingsplan Bolig for velferd. Side 13

14 Sak 88/16 Vurdering: Planen inneholder mye faktainformasjon. Til tross for at Lillehammer kommune har hatt fokus på boligsosialt arbeid siden 2009, synliggjør planen at det likevel er mange oppgaver å ta fatt i fortsatt. Flere av disse vil føre til økte utgifter til investering og drift for Lillehammer kommune. Kostnader til opprettelse av ni nye boliger i bofellesskap for utviklingshemmede vil synliggjøres i økonomi- og handlingsplan for Boliger til de mest vanskeligstilte mht. rus og psykisk helse vil komme i Konklusjon: Planen gir en grei oversikt over utfordringene som må løses innenfor det boligsosiale feltet. Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til føringene i planen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret slutter seg til føringene i Bolighandlingsplan , datert 1. november Handlingsdelen av planen (kapittel 9) skal revideres årlig, og evt. behovsendringer skal synliggjøres i økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Lillehammer, 2. november 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorleder Behandling/vedtak i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den sak 19/16 Behandling: Mariann Dannevig orienterte om planen og varte på spørsmål. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne slutter seg til planen med to merknader de ønsker tatt med: - Som prinsipp ønskes bofelleskapene bygd med 4-6 boenheter, max 8. - Bofellesskapene bygges med variert størrelse og planløsning på boligene Vedtak: Side 14

15 Sak 88/16 I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret slutter seg til føringene i Bolighandlingsplan , datert 1. november Handlingsdelen av planen (kapittel 9) skal revideres årlig, og evt. behovsendringer skal synliggjøres i økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Behandling/vedtak i Fagutvalg for helse og omsorg den sak 17/16 Behandling: Votering: Innstillingen ble vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret slutter seg til føringene i Bolighandlingsplan , datert 1. november Handlingsdelen av planen (kapittel 9) skal revideres årlig, og evt. behovsendringer skal synliggjøres i økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 24/16 Behandling: Orientering ved rådgiver Mariann Dannevig. Vedtak: Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur anbefaler rådmannens innstilling. Votering - enstemmig: Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret slutter seg til føringene i Bolighandlingsplan , datert 1. november Handlingsdelen av planen (kapittel 9) skal revideres årlig, og evt. behovsendringer skal synliggjøres i økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Side 15

16 Sak 88/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 86/16 Behandling: Under behandling av saken ble det påpekt en skrivefeil i innstillingens punkt 1: «Kommunestyret slutter seg til føringene i Bolighandlingsplan , datert 1. november 2016». Det riktige skal her være Innstillingen ble korrigert i henhold til dette. Det samme gjelder i selve planen. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret slutter seg til føringene i Bolighandlingsplan , datert 1. november Handlingsdelen av planen (kapittel 9) skal revideres årlig, og evt. behovsendringer skal synliggjøres i økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Side 16

17 Sak 89/16 Sak 89/16 LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSELSKAP - ENDRING EIERSTRATEGI Saksbehandler: Tord Buer Olsen Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 92/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Vedtekter i Lillehammer kommunale eiendomsselskap Sammendrag: I saksfremlegget presenteres forslag til en endring i eierstrategien for Lillehammer kommunals eiendomsselskap, det bes om støtte til å foreslå vedtektsendring for selskapet og det foreslås en tilførsel av 20 millioner kroner til selskapet i form av et ansvarlig lån. Bakgrunn: I kommuneplanens samfunnsdel ble det vedtatt at Lillehammer kommune skal «Innta en aktiv rolle når det gjelder å skaffe og tilrettelegge tilstrekkelig med næringsarealer.» I kommunebudsjettet for 2016 er et av leveransemålene til tjenesteområdet Eiendom «kjøp av nærings- og utviklingstomter». Fakta: Lillehammer kommune har i dag betydelige arealer avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Likevel er realiteten at det er svært utfordrende å finne næringsarealer i Lillehammer. Årsakene til dette er flere, men de viktigste kan oppsummeres slik: Utbygging av ny driftsbanegård for Jernbaneverket og mulig ny vestsidetrasé for E6 båndlegger store næringsarealer på Storhove og Hovemoen Tilbudet av råtomter til salgs er svært lite. De fleste tilgjengelige tomtene ønsker eier å bygge på for utleie, eller det er ingen reell vilje til at eiendommen utvikles. Lillehammer kommune er heleier av Lillehammer kommunal eiendomsselskap. I henhold til vedtektene er formålet til LKE slik: «Selskapets virksomhet er kjøp og salg av bebygd og ubebygd eiendom, oppføring av bygg, eiendomsutvikling og inn- og utleie av lokaler.» I Lillehammer kommunes eierstrategi er vedtektsformuleringen spisset mot at selskapet skal arbeide for å dekke Lillehammer kommunes behov for bygningsmasse: «Kjøpe og selge eiendom, oppføring av bygg, eiendomsutvikling og inn- og utleie av lokaler. Virksomheten retter seg i hovedsak mot Lillehammer kommunes behov for bygningsmasse.» Vurdering: Side 17

18 Sak 89/16 Svært få næringstomter i Lillehammer er i offentlig eie etter at Oppland Fylkeskommune solgte nabotomten til Swix til en eiendomsutvikler. Dette gir lite handlingsrom når aktører kommer og spør etter næringsareal. Når i tillegg det private markedet ikke fungerer optimalt med tanke på match av tilbud og etterspørsel, gir dette store utfordringer for aktører som ønsker næringsareal. Utfordringene i Lillehammer kan deles opp i kortsiktige utfordringer og utfordringer på mellomlang til lang sikt: Kortsiktige utfordringer (1-2 år): Innen ny E6-trasé er fastlagt og ny arealdel i kommuneplanen er vedtatt, må utfordringene løses ved å minimere konsekvensene av arealutfordringen. Dette gjøres i form av tett dialog med aktører som er på jakt etter næringsareal og eiendomsutviklerne og ved å finne løsninger i Øyer og Gausdal for dem det er aktuelt for Utfordringer på mellomlang og lang sikt: (2-20 år): Ny E6-trasé vil være fastsatt og usikkerheten knyttet til dette vil være mindre eller fraværende. I tillegg vil man gjennom vedtatt arealplan sannsynligvis ha fått nye næringsarealer inn på kartet. Rådmannens forventning er da at den kortsiktige utfordringen med for lite næringsareal er løst, men det er ikke en løsning på markedssvikten som finnes ved at tilbud og etterspørsel for sjelden møter hverandre Rådmannen mener kommunen per i dag mangler organisasjonen som trengs for å etterleve ordlyden i kommuneplanens samfunnsdel. Det er videre rådmannens vurdering at investering i næringseiendom fortrinnsvis bør foregå i et eget rettssubjekt, og da fortrinnsvis i LKE. Selskapet vedtekter er ikke til hinder for involvering i næringseiendomsutvikling, derimot gir gjeldende eierstrategi føringer i retning av at selskapet primært skal ivareta kommunens behov for eiendomsmasse. Rådmannen foreslår noen endringer i LKE sine vedtekter. Disse kan oppsummeres slik: Tillegg 3: Selskapet kan eie eiendom sammen med private eller andre offentlige aktører. Selskapet skal legge vekt på sitt særlige samfunnsmessige ansvar og skal i den sammenheng ivareta offentlige og byutviklingsmessige hensyn. Endret underpunkt i 7.3: 3. Valg av styre, styreleder og revisor. Ny 9: Selskapet kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger etter aksjeloven til aksjonærene. Ny 10: Tidligere 9. Når det gjelder 3 er ikke det foreslåtte tillegget absolutt nødvendig for at eierstrategien kan endres, men rådmannen mener en slik presisering av formålet til selskapet er hensiktsmessig for å gi selskapet nødvendig handlingsrom, samtidig som det gis en tydelig retning for hvordan handlingsrommet skal brukes. Side 18

19 Sak 89/16 For at LKE skal kunne ta en ønsket rolle innenfor næringseiendomsutvikling, kreves det etter rådmannens vurdering at selskapet får et tydelig mandat i den retning, og dette mandatet blir gitt gjennom eiermeldingen og den tilhørende eierstrategien. Rådmannen foreslår følgende presisering i eierstrategien: «Selskapet skal eie og drifte kommunale bygg og boliger. I tillegg skal selskapet opparbeide tomteområder der dette har samfunnsmessig betydning, enten tomteområdene er tenkt for formålsbygg, næringseiendommer, boliger eller fritidsboliger». LKE har en solid finansiell situasjon per i dag, og har frem til nå vært i stand til å finansiere opp sine prosjekter i lånemarkedet. For å gi selskapet handlingsrom til også å håndtere oppkjøp og utvikling av næringstomter, foreslår rådmannen at selskapet tilføres 20 millioner kroner som gis som et ansvarlig lån. Midlene hentes fra posten for kjøp av næringseiendom som ble overført fra 2015 til 2016 (10 millioner) og tilsvarende post for inneværende års budsjett også på 10 millioner kroner. Dette er pr i dag ubrukte lånemidler for Lillehammer kommune. I Kommunal regnskapsstandard (KRS) 13 «Engasjement i selskaper» står følgende. 3.4 Aksjeselskaper (AS) Stiftelse av AS og kjøp av aksjer 1. Kjøp av aksjer som klassifiseres som anleggsmidler regnskapsføres i kommunens investeringsregnskap og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. 2. Innbetaling av aksjeinnskudd ved stiftelse av aksjeselskap regnskapsføres som kjøp av aksjer. Skjer innskuddet i form av anleggsmidler dekomponeres transaksjonen som salg av anleggsmiddel og kjøp av aksjer i kommunens investeringsregnskap. 3. Kommunen kan også skyte inn kapital i aksjeselskap i form av ansvarlige lån. Dette utgiftsføres som utlån i kommunens investeringsregnskap og aktiveres i balansen. Så lenge formålet med å skyte inn kapital er næringspolitisk eller samfunnsmessig kan dette finansieres ved lån. I tillegg er ikke dette selskapet basert på noen form for profittmaksimering. Det blir for et endret LKE særdeles viktig å være oppmerksom på at selskapet ikke skal gå inn i ordinær markedskonkurranse der hvor markedet selv fungerer. Selskapet skal i større grad fungere som tilrettelegger for etablering og utvikling. Det er ikke et mål i seg selv for selskapet å stå i investeringer for å hente ut maksimal profitt. Det selvstendige økonomiske målet for selskapet er å drive et fornuftig solid selskap med mulighet for rask handling. Det foreslås derfor at selskapet får anledning til å bygge opp sin egenkapital ved at kommunen som eier avstår fra å ta ut utbytte, i første omgang for regnskapsårene Styret i LKE består i dag av 3 personer, men kan i vedtektene bestå av inntil 5 personer. Rådmannen mener ny eierstrategi og et utvidet ansvar for selskapet, gjør at styret bør bestå av 5 personer. Rådmannen foreslår at eiendomssjef i Lillehammer kommune og næringssjef i Lillehammer-regionen skal være blant disse styremedlemmene. Dette for nå å sikre at Lillehammer kommune fremstår enhetlig og med samme intensjon. For øvrig skal styret ivareta en god kjønnsbalanse og ha en bred kompetanse for å ivareta selskapets formål. LKE er i dag ikke etablert organisatorisk for å kunne håndtere en mer strategisk næringseiendomsutvikling over tid, og en organisasjonsutvikling er helt nødvendig for å kunne Side 19

20 Sak 89/16 håndtere en slik satsing. En slik utvikling må skje gjennom en intern prosess i selskapet, og innenfor de rammer selskapet har. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret stiller seg bak forslaget om å a. utvikle Lillehammer kommunale eiendomsselskap (LKE) til en aktiv part i næringseiendomsutvikling i Lillehammer. b. sette i gang en prosess for å utvikle selskapet organisatorisk og finansielt til å oppfylle formålet i pkt. a. 2. Eierstrategien for selskapet endres til følgende: «Selskapet skal eie og drifte kommunale bygg og boliger. I tillegg skal selskapet opparbeide tomteområder der dette har samfunnsmessig betydning, enten tomteområdene er tenkt for formålsbygg, næringseiendommer, boliger eller fritidsboliger». 3. Lillehammer kommunale eiendomsselskap tilføres 20 millioner som et ansvarlig lån. Tilførselen finansierers gjennom avsatte ubrukte lånemidler for kjøp av næringseiendom. Ordfører delegeres fullmakt til å avtale lånevilkår og inngå låneavtale med LKE. 4. Det foreslås overfor for LKE å gjøre følgende vedteksendringer o Tillegg 3: Selskapet kan eie eiendom sammen med private eller andre offentlige aktører. Selskapet skal legge vekt på sitt særlige samfunnsmessige ansvar og skal i den sammenheng ivareta offentlige og byutviklingsmessige hensyn. o Endret underpunkt i 7.3: Valg av styre, styreleder og revisor. o Ny 9 : Selskapet kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger etter aksjeloven til aksjonærene. o Ny 10 : Tidligere 9. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Side 20

21 Sak 89/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 92/16 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret stiller seg bak forslaget om å a. utvikle Lillehammer kommunale eiendomsselskap (LKE) til en aktiv part i næringseiendomsutvikling i Lillehammer. b. sette i gang en prosess for å utvikle selskapet organisatorisk og finansielt til å oppfylle formålet i pkt. a. 2. Eierstrategien for selskapet endres til følgende: «Selskapet skal eie og drifte kommunale bygg og boliger. I tillegg skal selskapet opparbeide tomteområder der dette har samfunnsmessig betydning, enten tomteområdene er tenkt for formålsbygg, næringseiendommer, boliger eller fritidsboliger». 3. Lillehammer kommunale eiendomsselskap tilføres 20 millioner som et ansvarlig lån. Tilførselen finansieres gjennom avsatte ubrukte lånemidler for kjøp av næringseiendom. Ordfører delegeres fullmakt til å avtale lånevilkår og inngå låneavtale med LKE. 4. Det foreslås overfor for LKE å gjøre følgende vedtektsendringer o Tillegg 3: Selskapet kan eie eiendom sammen med private eller andre offentlige aktører. Selskapet skal legge vekt på sitt særlige samfunnsmessige ansvar og skal i den sammenheng ivareta offentlige og byutviklingsmessige hensyn. o Endret underpunkt i 7.3: Valg av styre, styreleder og revisor. o Ny 9: Selskapet kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger etter aksjeloven til aksjonærene. o Ny 10: Tidligere 9. Side 21

22 Sak 90/16 Sak 90/16 INTERPELLASJON OM KLP FRA LARS GIÆVER (MDG) Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: 030 &29 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 90/16 Kommunestyret Interpellasjon: KLP må bli forsvarlig! Lillehammer kommune er medlem i Kommunal landspensjonskasse (KLP), noe som blant annet er med på å gi flere gunstige vilkår til våre ansatte. KLP har store verdier, og de investerer blant annet i fossilindustrien. Det har blant annet kommer fram i forbindelse utbyggingen av oljerørledningen i Dakota at KLP er tungt inne i fire av fem selskaper som er involvert i utbyggingen. Oljerørledningen i Dakota er ikke kun et miljøproblem, men bryter også med urfolks rettigheter. Lillehammer kommune ønsker å jobbe for reduserte klimautslipp og i tillegg en rettferdig verden gjennom Fairtrade-sertifiseringen. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er problematisk for kommunen å være tilknyttet KLP uten at vi sier i fra. På bakgrunn av dette fremmer MDG følgende forslag til vedtak, i tråd med vedtak fattet i Skedsmo kommune: V E D T A K : 1. Kommunestyret ber rådmannen formulere en anmodning fra Lillehammer kommune til KLP om å trekke sine fossile investeringer og heller investere i fornybar energi. 2. Kommunestyret ber rådmannen formulere en anmodning fra Lillehammer kommune til KLP om å ta en gjennomgang av sine retningslinjer for å sikre sterkere etiske retningslinjer som ivaretar menneskerettigheter, miljø og naturmangfold. Side 22

23 Sak 91/16 Sak 91/16 INTERPELLASJON FRA MORTEN AUNE (H) OM DOBBELTSPOR TIL LILLEHAMMER Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: Q62 &29 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 91/16 Kommunestyret Vedlegg: Tilbud fra Larkas Arkitekter datert 24. august Interpellasjon: Dobbeltspor til Lillehammer - vi må handle nå! Ordfører, Intercity er det viktigste enkeltprosjektet for en fremtidig bærekraftig by- og næringsutvikling i Lillehammer. Vi kan imidlertid ikke ta dobbeltspor til Lillehammer for gitt. Vi må være mer fremoverlente dersom vi skal få dette til. Statlige myndigheter mener fortetting av både boliger og arbeidsplasser ved kollektivknutepunktene er en forutsetning dersom det skal investeres 100 milliarder på Intercity på Østlandet. Skysstasjonsområdet i Lillehammer er et slikt knutepunkt, og planene, som enda ikke er blitt konkretisert, må være i tråd med disse forutsetningene og forventningene. Fagmyndighetene i Jernbaneverket hevder på sin side at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt med to-spors Intercity til Lillehammer, og anbefaler kun å bygge ut den indre sirkelen til Intercity som stopper på Hamar. I tillegg er det andre prosjekter som for eksempel Citylink med kommunene i Kongsvinger, Kongsberg og Hønefoss i spissen som mener deres prosjekt bør prioriteres fremfor Intercity-utbyggingen til Lillehammer. Beslutningen om trasévalg kommer dessuten til å bli fattet innen kort tid. Kristin Hille Valla i aksjonen "Dobbeltspor Snarest" uttalte nylig at det haster med å legge press på regjeringen ettersom trasévalget i realiteten blir fattet rett på nyåret. Hvordan kan vi få konkretisert og belyst viktigheten av å få Intercity til Lillehammer? Hvordan øke oppmerksomheten rundt de positive ringvirkningene og legge press på regjeringen som sikrer dobbeltspor til Lillehammer? Vi tror vi må fokusere på at Intercity ikke bare er jernbane - det er også by-, regions- og næringsutvikling. En såkalt transformasjon (dvs omforming) av skysstasjonsområdet i Lillehammer vil gjenopprette sentrums oppgave som arena som trafikknutepunkt, møte- og markedsplass. Lokalisering av flere tusen nye kontorarbeidsplasser og tusen nye boenheter her vil legge grunnlaget for ny vekst i hele regionen. Side 23

24 Sak 91/16 Lillehammer Høyre igangsetter derfor et initiativ for å utarbeide en mulighetsstudie av transformasjonsområdet: En mulighetsstudie vil belyse flere konkrete argumenter til å forsere Intercity-satsingen ettersom jernbane, miljø, regions-, by- og næringsutvikling blir flere sider av samme sak i ett og samme prosjekt i Lillehammer. En mulighetsstudie er ment å sende et kraftig signal til sentrale beslutningstakere i Oslo om at to-spors Intercity må fullføres til Lillehammer. Det vil dessuten være et innspill lokalt i revisjonen av kommuneplanens arealdel og byplan. Politikere på Stortinget vil lettere assosiere Lillehammer i Intercity-prosjektet, og mulighetsstudien vil være et verktøy i kampen om oppmerksomhet i forhold til øvrige samferdselsprosjekter. Se bare hva slags oppmerksomhet LARKAS skisser av «Terrassen» førte med seg sist vår. Et bilde taler ofte mer enn tusen ord. Slik er det også for en rikspolitiker. Mulighetsstudien med blant annet 3D volumstudie av området vil gi rikspolitikerne som arbeider for vår sak noe konkret å arbeide med. Det vil også minne stortingspolitikerne på at vi virkelig vil dette, og at vi ikke tar det for gitt. Vi må være mer frempå nå i forkant av den mer formelle prosessen med revisjon av by- og arealplaner som allerede er igangsatt, og som det arbeides meget godt med. Arkitektfirmaene LARKAS, RAM og Plan og Prosjekt vil utarbeide mulighetsstudien som inkluderer en visualisert 3D-versjon av hvordan en fremtidig skysstasjonsløsning kan bli. Mulighetsstudien vil også inkludere enkle planskisser, arealvurderinger samt en film hvor man går gjennom transformasjonsområdet som spenner seg fra Mesnadalsvegen i sør, Kirkegata/Fåberggata i øst, Løkkegata i nord samt Børresensveg/Morterudvegen i vest, og som vil utgjøre ca 130 dekar. Mulighetsstudien er tilbudt utført til en pris på kr eks mva jfr vedlagte tilbud fra Larkas Arkitekter datert 24. august Stortingspolitikerne som arbeider for Intercity-utbygging vil med mulighetsstudien få et verktøy som belyser de store samfunnsmessige gevinstene dobbeltspor-utbyggingen vil ha i vår region på en enkel og oversiktlig måte. Lillehammer Høyre fremmer derfor følgende forslag til vedtak: V E D T A K: 1. Kommunestyret ber rådmannen sette det tilbudte mulighetsstudiet fra Larkas Arkitekter AS i bestilling snarest mulig. 2. Lillehammer kommune bevilger kr eks mva til mulighetsstudiet. Beløpet dekkes av formannskapets reserve. Lillehammer, den 11. november 2016 For Lillehammer Høyre Morten B. Aune Side 24