Refleksjonsnotat for Neeptunn nove ber 2017

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Refleksjonsnotat for Neeptunn nove ber 2017"

Inga Holen
5 år siden
Visninger:

1 Refleksjonsnotat for Neeptunn nove ber 2017 FNe åneden oktober er over og det er allerede nove ber, vi fortseter å jobbe ed det å være venner. Vi har reflektert me sa en ed barna: - Bestevenner, er de alltd venner? - Hvis de har blit unvenner, hva gjør an for å bli venner igjen? - Neår an har lært lit o hvilke «verktøm» so kan brunkes for å bli venner igjen, virker de hver gang? Hva hvis noen velter tårnet an har bmgget, når noen junkser i spill, tar untkledningsklærne noen andre hadde tenkt å brunke eller «stjeler» andres ideer eller untsagn? Må andre teknikker benmtes da? - Vi øver på å rose og trøste hverandre, en klarer an det hver gang? Hva kan vi gjøre for å trøste? En kle? Strmke på rmggen? Si unnnskmld? Rammeplanen s. 19 Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg «Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empat og nestekjærlighet». «Barnehagen skal aktvt legge tl reee for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. - Prater an tl hverandre på forskjellige åter i unlike situnasjoner og de forskjellige ro ene på Neeptunn? Hva ed på kjøkkenet? - Er det letere eller vanskeligere å være venner når an er unte? I tun lelek er det let for at en får vondt, hvordan si at an ikke har lmst å være ed? - Å sete egne grenser, det å si stopp er viktg. Hva gjøres hvis dendde andre ikke respekterer dete? - Hvordan prøve å løse en situnasjon selv før an spør en voksen o veiledning? Det er jo veldig let å fortelle hva en annen har gjort feil, en kanskje ikke så let å se egne? Vi voksne er ofe barnas «helter», det er derfor viktg at vi tenker gjenno hva vi sier og hvordan vi sier tng. Hvordan er tonefallet? Hva sier kroppsspråket? Hvordan snakker vi o andre ennesker? Hvordan untrmkker vi oss når vi har dårlig td eller er stressa? Hva vi gjør påvirker barna og de adopterer fort vår åte å ko unnisere på. Det er derfor viktg at vi veileder, trøster, forklarer og tar oss td sa tdig so vi seter grenser. Å vise o tanke å læres, hvordan kan vi alle hjelpe tl å lære det bort?

2 I prosjektet vårt o barn og relasjoner har vi i nove ber pratet o fa ilie. Vi spunrte: hva tenker dun er fa ilie og lagde dereter et tankekart unt fra det barna sa. Det ko ange spennende svar: - At jeg har noen å leke ed - Ma a - Brødrene ine - Hunnden in - Søsteren in - Vi so bor i hunset - Broren in - Jeg har en kat Vi unndret oss på o fa ilie kan være er enn dete, hva ed for ekse pel noen so ikke bor unnder sa e tak. Eter lit tenking sa barna: - Mor or - Onkel - Tante - Morfar - Beste or - Bestefar - Kunsiner og fetere Vi fant unt at vi er er sa en ed de so er den nær este fa ilie, aller est ed de vi bor sa en ed. De andre øter vi kanskje i helger, ferier etc. Det er veldig gøm da tante, bestefar eller et annet fa ilie edle henter i barnehagen! I sa ling og grunpper har vi set på unlike tmper fa iliesa ensetninger. Kan en fa ilie være pappa og et barn? Eller å det være ange for at det er en fa ilie? Ma a, a a og barn. Pappa, pappa og barn. Barn so har foreldre so er skilt, skilte foreldre ed nm partner, halvsøsken og bonunsbarn. Vi har set på bilder og pratet o s å fa ilier so bare var en ann og en da e ed to hunnder, en kje pestor fa ilie so er over 30 stmkker, Donald Dunck og fa ilien hans, en fa ilie so var a a, pappa og to barn. Vi så bilde av pappa, pappa og en babm, en løvefa ilie, to a aer ed to barn og tl og ed en insekta ilie. Barna pekte og fant unt at alle bildene var jo av fa ilier, en allikevel forskjellige fa ilier.

3 Vi så en liten fl o Neina so grundde seg tl det var besøksdag i barnehagen fordi hennes fa ilie bare besto av henne selv og pappaen. Eter at hunn så alle fa iliene so var ed på besøksdagen tenkte hunn at det viktgste ikke er hvor stor fa ilien er eller hvordan den er sat sa en, en at de so er i fa ilien er glade i hverandre. Vi har lest forskjellige bøker o fa ilie. To bøker av Jill Munrphm o fa ilien stor (en elefanta ilie): En stlle kveld so handler o foreldrenes ønske o en stlle kveld sa en fordi pappaen har bunrsdag, en sånn går det nok ikke. Det blir bunrsdagsfeiring ed de tre barna også. Den andre heter fe inunters fred den handler o a aens behov for fe inunter alene, en selv da hunn legger seg i badekaret får hunn besøk av alle barna i karet. Hunn tørker seg og går så tl kjøkkenet, da får hunn en tre inunter og 45 sekunnders paunse før barna ko for å være sa en ed henne. Neoen so kjenner seg igjen? Wil a har to a aer av Lone HalvorsendMaria Therese Olsen handler o Wil a på fre år so elsker strunteskjørt og blinkesko. Hunn bor i en helt vanlig, en allikevel lit annerledes fa ilie. Wil a har ne lig ingen pappa. Hunn har to a aer, Ma Maria og Ma a Lone. Neå skal Wil a bli storesøster og det gir henne bobler i agen. Hva betmr egentlig disse boblene? Hvordan er det å ha to a aer? Og hvordan kan egentlig to a aer lage en babm? To reder, en bok av Launrence Anholt og Ji Coplestone, handler o to fungler so so øtes og forelsker seg. De bmgger et rede sa en og får et barn, Lillefungl. Eter hvert føler foreldrefunglene at redet blir for trangt, de blir sunre og krangler. Pappaen bmgger seg et nmt rede og flmter unt, Lillefungl ble da lei seg. Foreldrene sier at dun hadde et hje, en nå har dun to. Vi elsker deg begge det å dun tro. Neå skjønte Lillefungl at den hadde det bra. Den hadde to hje, kunnne flm tl og fra.

Alle har også fåt sete sa en sin egen fa ilie ved hjelp av tegnede fgunrer på en flanellograf, så har barna blit tat bilde av sa en ed denne. Rammeplanen s.

Hvis an lander på to spesielle runter på sin vei ot ål får an trekke et kort. På dete kortet er det spørs ål so : Har dun søsken? Hvis, hvor ange? Hve lager atboksen din?

4 Alle har også fåt sete sa en sin egen fa ilie ved hjelp av tegnede fgunrer på en flanellograf, så har barna blit tat bilde av sa en ed denne. Rammeplanen s. 9 Mangfold og gjensidig respekt: «Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen» På Neeptunn har vi også et eget fa iliespill. Hvis an lander på to spesielle runter på sin vei ot ål får an trekke et kort. På dete kortet er det spørs ål so : Har dun søsken? Hvis, hvor ange? Hve lager atboksen din? Hve punsser tennene dine og legger deg o kvelden? Spørs ålene får barna tl å tenke og bli er bevisst de unlike rollene an har i fa ilien. Er det de sa e so untører de sa e oppgavene hver gang? Barna sier at de voksne ofe bmter på og at de får være ed på oppgavene selv.

5 Neå går vi inn i dese ber, en åned funll av forventninger, nisser, trær, junlepmnt, junleoverraskelser, at, junlesanger, sa hold og gleder. Vi skal ha fellessa linger på kjøkkenet hver andag, junlekalender i sa ling hver dag, eget Neeptunn junlebord og kanskje blir det noen nissestreker også? Med ønske o en god førjunlstd!

Like dokumenter

Refleksjonsnotat Neptun Oktober 2017

Refleksjonsnotat Neptun Oktober 2017 September var preget av mye jobbing med venner, og det har vi også gjort i oktober. Vi prøver å ha et jevnt fokus på dette i hverdagen. Vi synger vennesanger, snakker