Levanger kommune Kjønstadmarka 3. Geoteknisk notat

Transkript

1 Levanger kommune Kjønstadmarka 3 Geoteknisk notat

2 Oppdragsgiver: Levanger kommune Prosjektnavn: Kjønstadmarka 3 Prosjektnummer: Rapportnummer: GEO-N-001 Fagdisiplin: RIG Geoteknisk notat YC MZ/GV OF REV. Dato Beskrivelse Utarbeidet Kontrollert Godkjent av av av Kontoradresse: Fakturaadresse: Telefon: E-post: Organisasjonsnr.: ÅF ENGINEERING AS ÅF ENGINEERING AS (+47) post@afengineering.no Lilleakerveien OSLO c/o Fakturamottak Postboks MO I RANA

3 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING GEOTEKNISK PROSJEKTERING REGELVERK GEOTEKNISK KATEGORI KONSEKVENSKLASSE/PÅLITELIGHETSKLASSE (CC/RC) KVALITETSSYSTEM PROSJEKTERINGS- OG UTFØRELSESKONTROLL TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD TOPOGRAFI GEOLOGISKE KART KVARTÆRGEOLOGISK KART BERGGRUNNSKART UTFØRTE GRUNNUNDERSØKELSER GRUNNFORHOLD GRUNNVANNSTAND FORURENSNINGSSITUASJON BEHOV FOR SUPPLERENDE GRUNNUNDERSØKELSER JORDSKJELV NABOFORHOLD OG OMGIVELSER RÅDGIVNING OG VURDERING FUNDAMENTERING OMRÅDESTABILITET GRAVESKRÅNINGER/OPPFYLLING FJELLSIKRING SLUTTEKOMMENTARER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg: V101: Stabilitetsanalyser snittplan V102: Områdestabilitetsanalyser for Snitt AA V103: Områdestabilitetsanalyser for Snitt BB Side 3 av 15

4 SAMMENDRAG ÅF Engineering har utført geotekniske vurderinger basert på grunnundersøkelser for ny reguleringsplan for Kjønnstadmarka 3. Generelt består området av lagdelt sand, silt og leire og morene over berg. Løsmassetykkelsen er størst mot nord med dybder til berg på opptil 10 meter. Mot sør finnes det steder med berg i dagen. Stabilitetsanalyser av området viser at stabiliteten for planområdet er ivaretatt med en ekstra terrengbelastning på 100 kpa fra utbyggingstiltak på eksisterende terreng. Grunnundersøkelser har ikke avdekket for eksempel kvikkleire eller sprøbruddsmateriale på tiltaksområdet som gjør at det kreves ekstra tiltak i forbindelse med oppføring av nye boenheter, utover normale detaljprosjekteringsprosedyrer. Egnede fundamenteringsmetoder for Kjønnstadmarka 3 er vurdert å være direktefundamentering på løsmasser, eller direktefundamentering til berg for eneboliger/rekkehus i felt B1-B9. For direkte fundamenter på løsmasser vil maksimum tillatt grunntrykk være på 100 kpa for fundamenter med bredde 0,6 m og underkant fundament 0,5 m under terreng. Lavblokk på felt B6 kan direkte fundamenteres på berg etter fjerning av løst materiale. For lavblokk i felt B1 skal fundamenteringsmetoder vurderes i detaljprosjekteringsfasen med hensyn til leire i grunn. Hvis direktefundamentering av lavblokk på løsmasser i felt B1 velges, må det i forbindelse med detaljprosjektering spesielt vurderes tiltak for å unngå skjevsetninger. Fundamentering ved bruk av peler til berg bør vurderes for leilighetsblokker, og spesielt i felt B1. Fundamenteringsforslag for de enkelte felt og boligtyper er oppsummert i kap Skråningsvinkel for lokal utgraving skal maksimum være h:l 1:1,5 i friksjonsmasser(sand, grus) og 1:2 i kohesjonsmasser(leire). Eventuelle bergsikringstiltak ved utsprengning av grøfter eller skjæringer må vurderes av ingeniørgeologisk sakkyndig når bergoverflate er avdekket eller sprengning utført. Grunnundersøkelser er oppsummert i geoteknisk datarapport. Hvis anbefalinger med tanke på fundamenteringsmetode, grunntrykk og graveskråning fra denne rapporten overholdes ved bygging av eneboliger/rekkehus (tiltaksklasse 1) for de forskjellige feltene anser ÅF Engineering det som ikke nødvendig å gjøre ytterligere beregninger ved fundamentering av nevnte boligtyper. Det bør gjøres prøvegraving i byggefasen for å bekrefte at forholdene er som antatt, og hvis det avdekkes bløte / sensitive leirer må geoteknisk sakkyndig konsulteres. For utbygging av lavblokk (tiltaksklasse 2) kan denne rapporten være grunnlag for detaljprosjektering. Side 4 av 15

5 1. INNLEDNING ÅF Engineering AS er engasjert av Levanger kommune for å utføre geotekniske grunnundersøkelser i forbindelse med utarbeider av reguleringsplan for Kjønstadmarka 3. Planområdet ligger i Kjønstadmarka i Levanger kommune. Vurderingene som foreligger i denne rapporten er basert på utførte grunnundersøkelser og kartdata fra NGU. Beliggenheten til de aktuelle området hvor utbyggingstiltakene skal utføres er vist i Figur 1. Figur 1. Kart. Tiltaksområdets beliggenhet er indikert med rød polygon. 2. GEOTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 REGELVERK Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: NS-EN 1990: A1: NA:2016 (EC 0) NS-EN : A1: NA:2016 (EC 7) NS-EN : A1: NA:2014 (EC 8) NS-EN : NA:2014 (EC 8) I tillegg og i den grad de er relevante, benyttes følgende veiledninger: Statens vegvesen (SVV), Håndbok V220 Geoteknikk i veibygging Peleveiledningen 2012, Norsk Geoteknisk forening NGF s meldinger og SVV s håndbøker ved utførelse av grunnundersøkelser 2.2 GEOTEKNISK KATEGORI NS-EN : NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1. Reguleringsplanen inneholder forskjellige typer bygninger med tanke på vurdering av geoteknisk kategori. Utfra foreliggende data fra grunnundersøkelser, vil eneboliger/rekkehus og lavblokk bli antatt Side 5 av 15

6 oppført med konvensjonelle typer fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold. Geoteknisk kategori 2 er valgt. Spesifikke utbyggingstiltak er ikke bestemt på dette tidspunktet. Geoteknisk kategori 2 innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geoteknisk data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. 2.3 KONSEKVENSKLASSE/PÅLITELIGHETSKLASSE (CC/RC) NS-EN 1990: A1: NA:2016 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklassen er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverket i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1(901). Pålitelighetsklasse for de forskjellige veiledende eksemplene vises i Figur 2 nedfor. Eneboliger/rekkehus med 2-3 etasje velges plassert i pålitelighetsklasse 1 og lavblokker med 2-4 etasje velges plassert pålitelighetsklasse 2. Figur 2. Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler. Tabell NA.A1(901) i [1] 2.4 KVALITETSSYSTEM NS-EN 1990: A1: NA:2016 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS-EN ISO 9000-serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4. Vårt system oppfyller sistnevnte, hvilket gjør at krav for pålitelighetsklasse 2 og 3 er oppfylt. 2.5 PROSJEKTERINGS- OG UTFØRELSESKONTROLL NS-EN 1990: A1: NA:2016 gir føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførselskontroll avhengig av pålitelighetsklassen. Dette innebærer i henhold til tabell NA.A1(902) og NA.A1(903) at det for prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider kan velges PKK1 og UKK1 for eneboliger/rekkehus og PKK2 og UKK2 for lavblokk. For prosjekteringen av eneboliger/rekkehus gjelder det at det utføres grunnleggende kontroll (egenkontroll). Side 6 av 15

7 For prosjekteringen av lavblokk gjelder det at det utføres grunnleggende kontroll (egenkontroll) og sidemannskontroll (kollegakontroll) og utvidet kontroll. Utvidet kontroll i prosjekteringsklasse PKK2 kan begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført. Iht. Byggesaksforskriften 9-4 bør eneboliger/rekkehus med 2-3 etasje plasseres i tiltaksklasse 1 og lavblokk med 3-4 etasjer plasseres i tiltaksklasse 2. Byggesaksforskriften 14-2 setter krav til uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3. For prosjektering i tiltaksklasse 2 er dette begrenset til kontroll av at det er gjort kvalifiserte undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse. 3. TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD 3.1 TOPOGRAFI Planområdet består i dag av jordbruksarealer på nordsiden og et skogområde på sørsiden. Terrenget stiger fra ca. kote +13 på felt B1 til ca. kote +63 på felt B GEOLOGISKE KART KVARTÆRGEOLOGISK KART I følge tilgjengelig kartdata fra NGU består av løsmasser i planområdet av tynn hav-/strandavsetning og marine strandavsetning. Utsnitt av kvartærgeologisk kart er vist i Figur 3 under. Figur 3. Kvartærgeologisk kart fra NGU. Planområdets beliggenhet er indikert med rød polygon. Kilde: BERGGRUNNSKART Berggrunnskart fra NGU indikerer at berggrunnen på planområdet består av fyllitt eller finkornet skifer på sørøst siden av planområdet. På resten av planområdet viser NGUs berggrunnskart morene, grus osv. men har ingen info om berggrunnen. Det vil sannsynligvis være fyllitt eller finkornet skifer som er berggrunnen under løsmassedekket. Utsnitt av berggrunnskart er vist i Figur 4 under. Side 7 av 15

8 Figur 4. Berggrunnskart fra NGU. Planområdets beliggenhet er indikert med rød polygon. Kilde: UTFØRTE GRUNNUNDERSØKELSER Multiconsult utførte i 2013 [1] grunnundersøkelser i Kjønstadmarka i forbindelsen med utbyggelsen av Kjønstadmarka 2. ÅF sine grunnundersøkelsene er planlagt ut ifra tidligere utført grunnundersøkelser fra Multiconsult [1]. Grunnundersøkelser ble utført i uke 40 og 41 i 2017 av Norconsult Fältgeoteknik AB og består totalt av 23 totalsonderinger, 1 CPTu-sondering, 1 piezometermåling og prøvetaking i 4 punkter med 1 sylinderprøve og 3 poseprøver. Prøvene er analysert i Multiconsults laboratorium i Trondheim. Det er utført rutineforsøk for klassifisering av materialet og rutineundersøkelser av vanninnhold og sensitivitet. I tillegg er det utført ødometerforsøk for å finne deformasjonsmodul og konsolideringsgrad. Treaksiale forsøk er utført for tolkning av effektivspenningsparametrene og udrenert skjærfasthetene for leiren. 3.4 GRUNNFORHOLD Grunnforhold er basert på tilgjengelig kartdata fra NGU, grunnundersøkelser, samt tidligere utførte grunnundersøkelser fra Multiconsult i Resultater fra grunnundersøkelsene og laboratorieforsøk viser at løsmassene på planområdet generelt består av lagdelt sand, silt og leire og morene over berg. Dybde på løsmassene er ca m over fjell på felt B1 (nord på området) og blir mindre mot sør med ca. 0-2 m på felt B7-B9. Tykkelse på laget med leire er 3-4 m og ligger under 1m topplag av friksjonsmasser. Vanninnholdet ligger mellom 25-30% i leiren, ca % i tørrskorpeleire og ca % i sandig, siltig og leirig materiale. Sensitivitet i leire ligger mellom 3-4 som defineres som lav sensitivitet. Piezometer ble installert 4 m under terrengnivå for BH3 og er avlest 2 ganger. Grunnforholdene varierer innenfor planområdet og er oppsummert for de forskjellige feltene i Tabell 1 nedenfor. Generelt finnes det blandet materiale av sand, silt og leire. Leiren har lav sensitivitet med S t mellom 3-4. Ødometerforsøk for punkt 8-MC12 i felt B4 utført av Multiconsult i 2012 viser at leiren ved dybde 4,5 m er litt overkonsolidert. Ødometerforsøk i BH1 ved dybde 2,6 m viser at leiren er Side 8 av 15

9 normalkonsolidert. For videre beregninger, blir leiren vurdert som normal konsolidert. Ved belastning av normalkonsolidert leire, kan det forventes langtidssetninger. Størrelse av langtidssetninger er avhengig av hvor stor lasten fra bygg og fundamenter er. Kornfordelingsanalyser viser at løsmassene ved dybde 2-5m er meget telefarlig med telefarligklasse T4. Grunnforhold er generelt gode for planlagte utbyggingstiltak. Det ble ikke avdekket kvikkleire eller sprøbruddmateriale i forbindelse med grunnundersøkelser. I felt B1 må det tas spesielle forholdsregler på grunn av normalkonsolidert leire med tykkelse 3-4 m hvilket kan føre til setningsproblemer ved oppfylling og/eller belastning fra planlagte bygninger. Det kan forventes ca. 4-5 cm konsolideringssetninger (over 4 måneder) og ca. 2 cm krypesetninger (over 5-10 år) ved 1m oppfylling (ca. 19 kpa) over eksisterende terreng. Ved fundamentbelastning på 100 kpa på 0,5 m brede stripefundamenter på eksisterende terreng kan man forvente ca. 2 cm konsolideringssetninger. Det er relativ fast leire/silt med tykkelse ca. 4 m ved BH10 i felt B3. Det er planlagt eneboliger og vei på felt B3. Det kan forventes ca. 1-2 cm konsolideringssetninger ved belastning fra bygg på 100 kpa med 0,5 m fundament bredde. Tolkning av grunnforholdene er basert på resultater fra grunnundersøkelser og variasjon mellom sonderingspunkter kan forekomme. Ved utbygging av boliger, anbefales det å utføre prøvegraving til 2 m under fundamenteringsnivå for å sjekke om grunnforholdene er i samsvar med forutsetningene for anbefaling av fundamenteringsmetoder. Tabell 1. Oppsummert karakteristiske jordparameter basert på utførte grunnundersøkelser. Felt Løsmasser Friksjonsvinkel * + Attraksjon + Tyngdetetthet Skjærfasthet Su [kpa] B1 Sand/friksjonsmasser (ca. 1m) over leire/siltig leire (ca. 3 m) over 38 i sand + 0 kpa +20 kn/m 3 Ca. 15 kpa i leire ved dybde 2,7 m. morene til antatt berg. 35 i tørrskorpeleire + 0 kpa +19 kn/m 3 B2 Sand/grus/friksjonsmasser over morene over antatt berg med enkelte leire lag. 30 i leire + 5 kpa + 20 kn/m 3 - B3 Sand/friksjonsmasser (ca. 1m) over leire/siltig leire (ca. 3,5 m) over 33 i silt +5 kpa +19 kn/m 3 ca kpa i leire mellom dybde 1-4,5 m. B4 morene over antatt berg. Grus/friksjonsmasser (ca. 2 m) over tørrskorpeleire/leire/silt (ca. 3 m) over antatt berg. Eller hovedsakelig 31 i siltig leire kn/m 3 38 i friksjonsmasser +0 kpa +19 kn/m 3 Ca. 100 kpa i tørrskorpeleire og ca. 40 kpa i leire ved dybde friksjonsmasser (ca. 4 m) over 4,5 m. antatt berg. B5 Friksjonsmasser (ca. 4 m) over morene over antatt berg med - enkelt tynt kohesjonsmasser lag. B6 Friksjonsmasser (ca. 1m) over siltig leire (ca. 1 m) over antatt berg på - østside og forvitringsmateriale over antatt berg på midten og vestside. B7- B9 Friksjonsmasser (ca. 0-1 m) over antatt berg. * Friksjonsvinkel er valgt iht. utførte treaksial forsøk for leire, CPTu-sondering og figur 2.39 i V220 [2]. - Side 9 av 15

10 3.5 GRUNNVANNSTAND Grunnvannstand er målt med piezometer i BH3 som ligger på nordsiden av planområdet. Målingene viste grunnvannstand mellom 0,6-0,8 m under terrengnivå. Piezometermålinger fra 8-MC12 (utførte av Multiconsult i 2012) viser grunnvannstand ca. 1,5 m under terreng. Det er naturlig at grunnvannstanden ligger lavere på det øverste platået, (ved 8-MC12) og høyere på det nederste platået (ved BH3). Grunnvannstand vil naturlig nok også variere med årstid og nedbør. 3.6 FORURENSNINGSSITUASJON Dette notat omhandler ikke forhold knyttet til miljøteknisk rådgivning. 3.7 BEHOV FOR SUPPLERENDE GRUNNUNDERSØKELSER Utførte grunnundersøkelser vurderes som tilstrekkelige grunnlag for prosjektering av fundamenteringsmetode for eneboliger/rekkehus (tiltaksklasse 1). I og med at grunnforholdene varierer mye på felt B1-B5, anbefaler ÅF at man utfører prøvegraving i byggefasen til 2 m under fundamentnivå for å bekrefte at grunnforholdene er i samsvar med forutsetningene for fundamentering av eneboliger/rekkehus. For lave blokkleiligheter med direktefundamenter, anbefales det supplerende grunnundersøkelser med tanke på mer detaljerte setningsvurderinger. For lav blokkleilighet fundamentert på peler til berg, vurderes grunnundersøkelser som tilstrekkelig. 4. JORDSKJELV Grunntype A er valgt for felt B7-B9 med løsmassetykkelse over antatt berg mindre enn 5 m. Grunntype E er på dette stadiet valgt for de andre områdene som har løsmassetykkelser over berg mellom 5-20 m. [3] 5. NABOFORHOLD OG OMGIVELSER Planområdet består i dag av jordbruksarealer på nordsiden og et skogområde på sørsiden. Kjønstadmarka 2 ligger på vestsiden av planområdet. Nordsivegen avgrenser området på nordsiden. Det finnes privatboliger øst for planområdet og skog på sørsiden av planområdet. 6. RÅDGIVNING OG VURDERING 6.1 FUNDAMENTERING For eneboliger/rekkehus anbefales direkte fundamenter på eksisterende løsmasser på felt B1-B6 og direkte fundamenter på eksisterende terreng/berg på felt B7-B9 pga. liten løsmassedybde. For direkte fundamenter på terreng skal maksimalt tillatt grunntrykk være 100 kpa for fundamenter med bredde 0,6 m og underkant fundament 0,5 m under terreng. Det kan forventes langtids skjevsetninger/setninger i størrelsesorden ca. 1-2 cm for direktefundamenter (0,6 m brede stripefundamenter) på løsmasser for eneboliger/rekkehus med ca. 50 kpa belastning på grunn. For å unngå/redusere setninger anbefales det å masseutskifte til sprengstein ned til 1,8 m under fundamentnivå for fundamenter med bredde 0,6 m. For lavblokk kan man velge direktefundamenter på løsmasser/berg eller pelefundamenter til berg, avhengig av last fra konstruksjon på grunn og hvor mye setninger som kan tolereres. For direkte fundamentering på løsmasser i felt B1 skal maksimum tillatt grunntrykk være på 100 kpa for fundamenter med bredde 0,6 m og underkant fundament 0,5 m under terreng. Pelefundamenter Side 10 av 15

11 anbefales for lavblokk i felt B1 for å unngå skjevsetningsproblem. For lavblokk i felt B6 anbefales en kombinasjon av direktefundamenter på berg og pelefundamenter/ringmur på berg for å unngå skjevsetningsproblem. For lavblokk i felt B7-B9 anbefales direktefundamenter på berg. På grunn av skrånende bergoverflate på felt B7-B9, bør det sprenges ut en flat bergkontur for direktefundamenter. Tabell 2 oppsummerer forslag til fundamentering og spesielle hensyn som må vurderes i detaljprosjekteringsfasen. Tabell 2. Fundamenteringsforslag for ulike felt i Kjønstadmarka 3. Felt Bolig typer Fundamenteringsforslag* Spesielle hensyn* B1 Eneboliger/ lavblokk Direktefundamenter på løsmasser/pelefundamenter til berg for lavblokk Skjevsetninger på grunn av uensartet grunnforhold, hellende terreng og leire B2 Eneboliger Direktefundamenter på løsmasser B3 Eneboliger Direktefundamenter på løsmasser B4 Eneboliger Direktefundamenter på løsmasser B5 Eneboliger Direktefundamenter på løsmasser - Skjevsetninger på grunn av uensartet grunnforhold, hellende terreng og leire Skjevsetninger på grunn av uensartet grunnforhold, hellende terreng og leire - B6 Eneboliger/ Direktefundamenter på Skrånende bergoverflate lavblokk løsmasser/berg B7-B9 Eneboliger/ lavblokk Direktefundamenter på løsmasser/berg Skrånende bergoverflate * Fundamenteringsforslag for lavblokk er et generelle forslag som må vurderes igjen i detaljprosjekteringsfasen for faktiske tiltak. 6.2 OMRÅDESTABILITET Områdestabilitet er sjekket for snitt AA og BB som går fra felt B1 mot felt B4 og fra felt B6 mot B3. Stabilitetsanalyser viser at områdestabilitet er ivaretatt ved utbygging med inntil 100 kpa ekstra terrengbelastning. Snittplan for stabilitetsanalyser vises i V101 og beregningsresultater vises i tegninger V102-V103 i vedlegg. 6.3 GRAVESKRÅNINGER/OPPFYLLING Helning for lokal utgraving for grøft og fundamenter skal være maksimum h:l 1:1,5 i friksjonsmasser(sand, grus) og h:l 1:2 i kohesjonsmasser(leire). Hvis det er nødvendig med brattere graveskråning må geoteknisk sakkyndig konsulteres. 6.4 FJELLSIKRING Fjellskjæringer for grøfter eller fundamentering anbefales utformet med helning h:l 10:1. Eventuelt behov for fjellsikring må vurderes av ingeniørgeologisk sakkyndig etter at bergoverflaten er avdekket eller sprenging er utført. 7. SLUTTEKOMMENTARER Grunnundersøkelser som er utført i Kjønstadmarka 3 har ikke påvist sensitiv leire/sprøbruddmateriale. Beregning av områdestabilitet viser at stabiliteten er ivaretatt med hensyn til planlagt utbygging. Direktefundamenter på løsmasser eller berg er anbefalt som fundamenteringsmetode for Side 11 av 15

12 eneboliger/rekkehus. På grunn av leire i grunnen, er pelefundamenter anbefalt for lavblokk på felt B1. Dette for å unngå skjevsetninger. For lavblokker i felt B7-B9 anbefales direktefundamenter plassert på berg etter fjerning av tynt løsmassedekke. Hvis anbefalinger med tanke på fundamenteringsmetode, grunntrykk og graveskråning fra denne rapporten overholdes ved bygging av eneboliger/rekkehus (tiltaksklasse 1) for de forskjellige feltene anser ÅF Engineering det som ikke nødvendig å gjøre ytterligere beregninger ved fundamentering av nevnte boligtyper. Det bør alltid gjøres prøvegraving i byggefasen for å bekrefte at forholdene er som antatt, og hvis det avdekkes bløte / sensitive leirer må geoteknisk sakkyndig konsulteres. For utbygging av lavblokk (tiltaksklasse 2) kan denne rapporten være grunnlag for detaljprosjektering. 8. REFERANSER [1] Norsk standard; NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016; Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. [2] Multiconsult, 2013., Kjønstadmarka 2, grunnundersøkelser, RIG-RAP-01-REV0. [3] SVV, V220 geoteknikk i vegbygging, [4] Norsk standard; NS-EN :2004+A1:2013+NA:2014; Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. 9. VEDLEGG Side 12 av 15

13 N A G VE B G VE A 2 1 VEG 2 B A3 GIR HALV MÅLESTOKK FIGURFORKLARING Rev. Rev. gjelder Oppdragsgiver Tegnet Tegnet Kontrollert Godkjent Dato YC Kontrollert Piezometer Enkel sondering Godkjent Oppdrag Dato Målestokk 1:1000 Oppdrag nr Kjønstadmarka 3 CPTu Fjellkontrollboring Tegningstittel Stabilitetsanalyser snittplan Totalsondering Prøvegrøft Prøveserie Dreietrykksondering Tegning nr. m Rev. V101 Besøksadresse: LILLEAKERVEIEN 8 Postadresse: 0283 OSLO TLF.: RE's arkivnr.situasjon kart-detalj grunnundersøkelser Enhet 00

14 f A A N f f f A3 GIR HALV MÅLESTOKK FIGURFORKLARING Piezometer CPTu Totalsondering Enkel sondering Fjellkontrollboring Prøvegrøft Antatt fjelloverflate Rev. Rev. gjelder Oppdragsgiver Levanger kommune Oppdrag Kjønstadmarka 3 Tegningstittel Stabilitetsanalyser for Snitt AA Tegnet Tegnet Kontrollert Godkjent Dato Målestokk Oppdrag nr. Tegning nr. YC Kontrollert Godkjent Dato : V102 Enhet Rev. m 00 Prøveserie Besøksadresse: LILLEAKERVEIEN 8 Postadresse: 0283 OSLO TLF.: RE's arkivnr. situasjon kart-detalj grunnundersøkelser

15 N B VEG 2 1 A G VE B 18 VE f f 4 f G f 11 A3 GIR HALV MÅLESTOKK FIGURFORKLARING Rev. Piezometer CPTu Enkel sondering Eksisterene terreng Rev. gjelder Oppdragsgiver Tegnet Levanger kommune Kontrollert Oppdrag Antatt fjelloverflate Dato YC Dato Målestokk 1:750/1:1000 m Oppdrag nr Kjønstadmarka 3 Fjellkontrollboring Kontrollert Godkjent Godkjent Tegningstittel Stabilitetsanalyser for Snitt BB Totalsondering Tegnet Prøvegrøft Enhet Tegning nr. Rev. V103 Prøveserie Besøksadresse: LILLEAKERVEIEN 8 Postadresse: 0283 OSLO TLF.: RE's arkivnr.situasjon kart-detalj grunnundersøkelser 00