Rapport. Levanger ungdomsskole ved Røstad. Levanger kommune. Prosjekteringsforutsetninger OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 Rapport Levanger ungdomsskole ved Røstad OPPDRAGSGIVER Levanger kommune EMNE DATO: 21. NOVEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIG RAP 02

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 20

3 RAPPORT OPPDRAG Levanger ungdomsskole ved Røstad DOKUMENTKODE RIG RAP 02 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Levanger kommune OPPDRAGSLEDER Erling Romstad KONTAKTPERSON Svein Roger Troset SAKSBEH Henning Tiarks ANSVARLIG ENHET 3012 Trondheim Geoteknikk SAMMENDRAG Rapporten beskriver geotekniske prosjekteringsforutsetninger som legges til grunn for prosjektering av grunnarbeider for Levanger ungdomsskole ved Røstad Henning Tiarks Erling Romstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Svein Jarls gate Steinkjer Tlf NO MVA

4 Levanger ungdomskole ved Røstad INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Geoteknisk prosjektering Regelverk Tek 10 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger Geoteknisk kategori Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) Kvalitetssystem Prosjekterings og utførelseskontroll Tiltakskategori Bruddgrensetilstander Dimensjoneringsmetode (STR og GEO) Partialfaktorer påvirkninger/lastvirkninger (A) Partialfaktorer grunnens egenskaper (M) & (R) Dimensjoneringsmetode 3 (generell geoteknisk prosjektering) Dimensjoneringsmetode 2 (peler) Topografi og grunnforhold Topografi Grunnforhold Utførte grunnundersøkelser Lagdeling Geotekniske parametre Sprøbruddmaterialer Dybder til berg Grunnvannstand Datainnsamling/supplerende undersøkelser Kartlegging av naboforhold Nabobygg/ infrastruktur Kabler og ledninger Rådgivning og vurdering Fundamentering Jordskjelv Utgraving/områdestabilitet Referanser RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 20

5 1 Innledning 1. Innledning I forbindelse med planlegging av nybygg «Ungdomsskole Levanger» er Multiconsult engasjert som geoteknisk rådgiver. Arbeidene baserer seg på prosjektskisse fra juni 2013, oversendt fra Levanger kommune som oppdragsgiver. Tabell 1: Oversikt plan, prosjektskisser Tegning/dokument Tittel/kommentar Mottatt dato Utomhus, DIVA Utomhus, Link Plan og snitt a a, b b, c c DIVA Plan & Design konkurranse Levanger ungdomsskole Røstad park (egen plan for parken) Plan & Design konkurranse Levanger ungdomsskole Bilde av utbyggingsområdet er vist i figur 1 1 og bygget er planlagt mellom parkeringsplass og Levangerelva nært til Holmhaugen, som vist på figur 1 2. Undersøkelsesområdet Figur 1 1: Utklipp fra 3D ortofoto med markering av undersøkelsesområdet (data: RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 20

6 1 Innledning plassering nybygg Figur 1 2: Utklipp fra reguleringsplan "Eiendom Røstad", med det aktuelle utbyggingsområde O6 og plassering nybygg. Foreliggende rapport behandler geotekniske forhold knyttet til fasen forprosjekt. Det gis en vurdering av prosjekteringsforutsetninger og fundamenteringsalternativer. Planlagt bygg skal utføres uten kjeller med to etasjer over terreng. kt +6,5 kt +6,5 Figur 1 3: Utklipp av foreløpig snitt tegning akse bb og cc. Tegning A RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 20

7 2 Geoteknisk prosjektering 2. Geoteknisk prosjektering 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: TEK 10 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger NS EN : NA:2008 (Eurokode 0) NS EN : NA:2008 (Eurokode 7) NS EN : NA:2008 (Eurokode 8) NS EN : NA:2008 (Eurokode 8) NS 8141, utgave av juni Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales følgende veiledninger benyttet: NVEs Retningslinjer for Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag [11]. Peleveiledningen 2012, Norsk Geoteknisk forening (NGF) Statens vegvesen (SV), Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010 Følgende klassifisering av prosjektet er valgt og grunngitt i de påfølgende kapitler: Geoteknisk kategori 2 Pålitelighetsklasse (CC/RC) 2 Kontrollklasse Normal for prosjektering og utførelse Tiltakskategori K3 og uavhengig kontroll etter «kvikkleireveiliederen»[11] RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 20

8 2 Geoteknisk prosjektering 2.2 Tek 10 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger I henhold til TEK10 7 [12] skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred). Nærmeste vassdrag er Levangerelva og Leirabekken og figur 2 1 viser flomutsatte områder ved vassdragene. Utbyggingsområde er ikke flomutsatt. Planlagt nybygg Figur 2 1: Flomutsatte områder.( Grunnundersøkelsene viser at det er kvikkleire lokalt i området og en tidligere vurdering av områdestabiliteten tilsier at stabiliteten mot Levangerelva og Leirabekken er tilfredsstillende [15]. Byggetomta er ikke utsatt for initialras langs Levangerelva / Leirabekken og ikke truet av ras fra andre kartlagte kvikkleirefaresoner. Kravene i TEK10 7 er dermed ivaretatt. For videre prosjektering må NVE`s retningslinjer følges [11] RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 20

9 2 Geoteknisk prosjektering 2.3 Geoteknisk kategori NS EN :2004+NA:2008 [2] stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Bygget skal utføres uten kjeller og det blir kun graving for fundamenter/pelehoder, samt grunne grøfter for tekniske anlegg. Alle gravearbeider er forutsatt å foregå i åpen skjæring. Det er utført grunnundersøkelser på området, og man har relativt omfattende erfaring fra tilsvarende grunnforhold og utgraving. Det skal generelt ikke foretas utgraving under grunnvannstanden og inngrep i terrenget (skjæring og fylling) er planlagt slik at områdestabiliteten ikke forverres. Prosjektet betraktes som en konvensjonell konstruksjon uten unormal risiko eller vanskelige grunn eller belastningsforhold. Med dette som grunnlag velges dermed krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2. Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. 2.4 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) NS EN 1990:2002+NA:2008 [1] definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901). For de aktuelle grunnarbeidene velges geotekniske arbeider plassert i pålitelighetsklasse 2, dvs. arbeidene knyttes til tabellens klassifisering for kontor og forretningsbygg, skoler etc. 2.5 Kvalitetssystem NS EN 1990:2002+NA:2008 [1] krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS EN ISO 9000 serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4. Multiconsults kvalitetssystem tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse Prosjekterings og utførelseskontroll NS EN 1990:2002+NA:2008 [1] gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. Dette innebærer i henhold til tabell NA.A1 (902) og NA.A1 (903) at det for prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes kontrollklasse N (normal). For prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og i tillegg kollegakontroll. Dette gjennomføres etter vanlig praksis i Multiconsult. Det er ikke krav til Uavhengig eller utvidet kontroll, men dette kan bli utført som følge av andre bestemmelser og relasjoner i prosjektet (se kap. 2.7). For utførelse innebærer denne kontrollklassen at det skal utføres basiskontroll av alt utført arbeid. I tillegg skal det utføres en intern systematisk kontroll som innebærer regelmessig kontroll med faste rutiner og dokumentasjon. Uavhengig kontroll kreves ikke. 2.7 Tiltakskategori NVEs veiledning til retningslinje Flaum og skredfare i arealplaner [11] definerer tre tiltakskategorier (K1 K3). Prosjektets krav til sikkerhetsnivå, vurderinger, beregninger og kontroller avhenger av tiltakskategori og områdets faregradsklasse RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 20

10 2 Geoteknisk prosjektering Planlagt skolebygg er en viktig samfunnsfunksjon og vil medføre en økning av antall personer i området. Prosjektet vil da i henhold til [11] plasseres i Tiltakskategori K3: Tiltak som innebærer viktige samfunnsfunksjoner. Før utbygging kreves det følgende vurderinger i denne kategorien: Faregradsevaluering Stabilitetsanalyse med krav om γ m 1,4 eller prosentvis forbedring Skjerpet kontroll tilsvarende Pålitelighetsklasse 3, Eurokode 0 [1] 2.8 Bruddgrensetilstander Følgende bruddgrensetilstander er aktuelle for geoteknisk design i prosjektet [2]. STR: Intern svikt eller for stor deformasjon i konstruksjon eller bærende deler, medregnet f.eks. fundamenter, peler eller kjellervegger, der konstruksjonsmaterialenes fasthet gir et betydelig bidrag til motstanden. GEO: Svikt eller for stor deformasjon i grunnen, der fastheten av jord eller berg gir et betydelig bidrag til motstanden. Eurokoden åpner for bruk av både strengere og mildere verdier for partialfaktorer enn de som er anbefalt i tillegg A eller nasjonalt tillegg. 2.9 Dimensjoneringsmetode (STR og GEO) Dimensjoneringsmetode 3 blir benyttet for all annen geoteknisk prosjektering enn peler. Følgende sett av partialfaktorer blir benyttet for denne dimensjoneringsmetoden ( , ref. [2] og NA.A1.3.1(5) (side 7) [1]: Påvirkninger / lastvirkninger: Grunnens egenskaper: Motstand: A1 (konstruksjonslaster) & A2 (geotekniske laster) M2 R3 For peler benyttes dimensjoneringsmetode 2 der følgende sett av partialfaktorer blir benyttet ( , ref. [6] og NA.A1.3.1(5) [1]): Påvirkninger / lastvirkninger: Grunnens egenskaper: Motstand: A1 (konstruksjonslaster) M1 R Partialfaktorer påvirkninger/lastvirkninger (A) Partialfaktor kan benyttes på selve lastene eller på virkningen av lastene (eksempelvis trafikklastens virkning på jordtrykk). Ved for eksempel bløt leire sjekkes begge innfallsvinkler dersom det er mistanke om ugunstigere situasjon (ref. EC0: NA.A1.3.1(5), side 7). Vi velger i dette prosjektet å benytte partialfaktor på selve lasta. To sett med lastfaktorer sjekkes for konstruksjonslaster i tilstandene STR/GEO (EC0: Tabell NA.A1.2 (B), ref [1]. Med benevning G for permanent last og Q for variable laster benyttes følgende kombinasjon av partialfaktorer på lastene: 6.10a: 1,35. G + 1,5. 0,7. Q = 1,35. G + 1,05. Q 6.10b: 0,89. 1,35. G + 1,5. Q = 1,20. G + 1,5. Q For eventuelle geotekniske laster benyttes lastfaktor 1,0 for permanente laster og 1,3 for variable laster. (EC0: Tabell NA.A1.2(C), ref [1]). For gunstige lastvirkninger, og for beregninger i ulykkesgrensetilstand, regnes det med partialfaktor 1,0 på lasta RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 20

11 2 Geoteknisk prosjektering 2.11 Partialfaktorer grunnens egenskaper (M) & (R) Dimensjoneringsmetode 3 (generell geoteknisk prosjektering) Følgende gjelder for partialfaktor på effektiv friksjon (tanϕ ) og kohesjon, udrenert skjærstyrke og tyngdetetthet etter dimensjoneringsmetode 3 (NA.A.3.2, ref [6] og Svv Hb016 fig.0.3, ref [13]): ' (M2) = 1.4 *) / c (M2) = 1.4 *) / cu (M2) = 1.4 / (M2) = 1.0 Partialfaktor for motstand forspente forankringer / støttekonstruksjoner / skråninger /områdestabilitet [6]: R;v (R3) = 1.0 (Bæreevne) *) R;h (R3) = 1.0 (Glidemotstand) I nasjonalt tillegg til Eurokode 7 er det tilrådd å øke partialfaktorer når det er fare for progressiv bruddutvikling i sprøbruddmaterialer eller når det kreves for å kunne utføre analysemetoden og beregning av problemstillingen i overensstemmelse med anerkjent praksis. Statens vegvesens håndbok 016 [9] er i utgangspunktet ikke relevant for prosjektet, men Figur 2 2 under viser veiledning til eventuell justering av materialkoeffisient. Figur 2 2: Svv hb016 veileder for valg av materialkoeffisient. [13] Dimensjoneringsmetode 2 (peler) Følgende gjelder for partialfaktor på effektiv friksjon (tanϕ ) og kohesjon, udrenert skjærstyrke og tyngdetetthet etter dimensjoneringsmetode 3 (Tabell NA.A.3.2, ref [6]): ' (M1) = 1.0 / c (M1) = 1.0 / cu (M1) = 1.0 / (M1) = 1.0 Partialfaktor for motstand ( R )avhenger av pelenes installasjonsmetode. Rammede peler kan være relevant i prosjektet. Følgende partialfaktorer for motstand er da aktuelle: b (R2) = 1.1 s (R2) = 1.1 t (R2) = 1.1 s;t (R2) = 1.2 (Spissmotstand) (Sidefriksjon) (Total bæreevne, trykkpel) (Sidefriksjon for strekkpel) Nedjustering av beregnet bæreevne for peler til karakteristisk bæreevne avhenger av korrelasjonsfaktorer som reflekterer usikkerhet ved metoden benyttet for å estimere bæreevnen og påliteligheten av denne ut fra omfanget av grunnundersøkelsene. Etter tabell NA.A.10 i Eurokode 7 [2] velges: = 1.45 for peler inne på tomta, der grunnforholdene er godt dokumenterte og vurderes som tilfredsstillende RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 20

12 3 Topografi og grunnforhold 3. Topografi og grunnforhold 3.1 Topografi Reguleringsområde O 6 er naturlig innrammet av Holmhaugen (+16,0) i nord og Levangerelva og Leirabekken i vest og sør. Området er ei jordbrukstomt og brukes som potetåker i dag. Terrenget heller jevn fra kote + 8 ned mot elve og bekkeleie på kote +0. Helningen kan karakteriseres med ca. 1:20 på flaten, og mot elve og bekkeleie med en moderat skråning på ca. 3 4 m høyde. Levangerelva har blitt erosjonsikret langs reguleringsområdet pga. den nye turstien som er etablert med en uordnet steinfylling langs østre elvekant. Turstien har blitt lagt inn i eksisterende terrenget med noe utslaking på den øvre sida av stien (se bilde side 3). Ved det aktuelle reguleringsområdet er det kun fjell i dagen ved den nordlige grensen mot Holmhaugen. Bergoverflaten faller av mot sør. Ved Leirabekken er dybden til berg > 30 m. Planlagt nybygg Figur 3 1: Skråbilde fra undersøkelsesområdet før turstien vart etablert. Levangerelva og Leirabekken i forgrunnen, bak Røstadstranda ved Trondheimsfjord. (data: RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 20

13 3 Topografi og grunnforhold 3.2 Grunnforhold Utsnitt av kvartærgeologisk kart er vist i Figur 3 2. For den aktuelle tomten er det avmerket marin strandavsetning som dekker marine havavsetninger (leire). Figur 3 2: Kvartærgeologisk kart (kilde: NGU) Utførte grunnundersøkelser Det er tidligere utført grunnundersøkelser i området. Relevante, tidligere grunnundersøkelser er listet opp i tabell 1. Tabell 2: Datagrunnlag Rapport nr. Firma År Oppdragsnavn o.1760 Kummeneje 1974 Kloakkanlegg, Levangerelva /14/ R Multiconsult 2011 VA anlegg Levanger Verdal, datarapport /13/ Multiconsult 2013 Ungdomsskole Røstad områdestabilitet /15/ Multiconsult 2013 Grunnundersøkelse ungdomsskole Røstad, datarapport /16/ Figur 3 3 viser borplan over utførte undersøkelser, samt orienterende plassering av planlagt nybygg. Det foreligger resultater fra laboratoriearbeider som omfatter også treaksialforsøk ødometerforsøk RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 20

14 3 Topografi og grunnforhold Figur 3 3: Boringer i undersøkelsesområdet Lagdeling Undersøkelsesområdet er merket på kvartærgeologisk kart som strandavsetning med silt og sand som dominerende kornstørrelse i topplaget. Grunnundersøkelser viser at undersøkelsesområdet er preget av finkornete friksjonsmasser (strandavsetninger) i topplaget i varierende tykkelse. Under topplaget er det påvist finkornete kohesjonsmaterialer, som stort sett består av leire i alle borpunktene. Leira er lagdelt og inhomogen når det gjelder sensitivitet og styrke. Grunnforholdene i undersøkelsesområdet kan beskrives med en karakteristisk lagdeling: Lag 1 : Lag 2: Lag 3: Silt Sand, med sterkt omdannet organisk materiale i toppen forekommer mellom 0,0 4,0 m dybde, Silt Sand, leirig, finsandig, friksjonsmateriale Leire Silt lagdelt forekommer mellom 3,0 8,0 m dybde, Leire Silt, finsandig, lagdelt med mye skjellrester lokalt kvikkleire, bløt til middels fast Leire, enkelte tynne finsandlag forekommer mellom 8,0 30,0 m dybde, Leire, siltig finsandig, bløt til middels fast, lite sensitiv Ved borpunkt 4MC13 og borpunkt 7MC13 er det påvist kvikkleire i opptil 1 m mektighet i lag 2. De øvrige sonderingsprofiler som indikerer kvikkleire eller sprøbruddmaterialer tyder på at mektigheten av dette laget varierer fra 1 m 2 m, og forekomsten ligger stort sett i 5 m til 8 m dybde RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 20

15 3 Topografi og grunnforhold Geotekniske parametre Figur 3 4 viser resultater fra to av de opptatte prøveserier på tomten, hhv. ved borpunkt nr. 4MC13 og borpunkt nr. 7MC13 påfigur 3 5. Figur 3 4: Rutinedata fra borpunkt 4MC13 Figur 3 5: Rutinedata fra borpunkt 7MC RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 20

16 3 Topografi og grunnforhold Leira er kompressibel og normalkonsolidert med tolket OCR i området 1,2. Vurderinger for udrenert sjærfasthet kan utføres på grunnlag av CPTU sonderingene som vist i Figure 3-6. Anisotropifaktorer kan estimeres fra erfaringer i området og fra litteraturen. b) a) 7,5 m kvikkleire 8,9 m bergoverflate Figure 3 6: Skjærfastfetsprofiler fra CPTU tolkning a) bp 7MC13 og b) 2MC Sprøbruddmaterialer Kvikkleire og sensitiv leire benevnes samlet som sprøbruddmaterialer ( Kvikkleire: omrørt skjærfasthet < 0,5 kpa. Sensitiv leire: sensitivitet > 15 og omrørt skjærfasthet mellom 0,5 kpa og 2,0 kpa). Sprøbruddmaterialer forekommer lokalt i undersøkelsesområdet som vist i figur 3 7. Boringene er klassifisert med utganspunkt i NVEs retningslinjer /Ref 1/. Det er borpunkter med prøveserie som med sikkerhet kan betraktes som sprøbruddmateriale og som får rød status. Et borpunkt med en sondering (ingen prøveserie) som indikerer sprøbruddmateriale få oransje status. Følgende tre fargekoder er benyttet: Rød: Sprøbruddmateriale Oransje: Mulig sprøbruddmateriale Grønn: Ikke påvist sprøbruddmateriale RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 20

17 3 Topografi og grunnforhold Figure 3 7: Klassifisering av borpunktene: rød=påvist sprøbruddmateriale, orange=antatt sprøbruddmateriale, grønn=ikke sprøbruddmateriale. 3.4 Dybder til berg Resultatet av utførte totalsonderinger med fjellkontrollboring viser at dybden til antatt berg varierer mellom ca. 1,3 og 24,1 m i borpunktene, dvs. fjellkoter varierende mellom ca. kote +5,4 og kote 18,8. Dreietrykksonderingene ved Leirabekken indikerer ca. 30 m dybde til berg Fra berggrunnskart fra NGU fremkommer det at berggrunnen består av leirskifer, fyllitt og grønnskifer. 3.5 Grunnvannstand Piezometermålinger ved borpunktene 2MC13, 7MC13 og 750A viser hydrostatisk poretrykksfordeling i grunnen. Grunnvannsnivået er registrert ca. 1,5 2 m under terrenget og følger terrenghelningen mot Levangerelva /Leirabekken. Grunnvannstanden varierer med årstid og nedbørsforhold og antas å stå opp mot terrenget i deler av året. 3.6 Datainnsamling/supplerende undersøkelser Med bakgrunn i fotavtrykk av planlagt bygg, samt resultater av tilgjengelige undersøkelser er det etter vår vurdering behov for å utføre supplerende undersøkelser ved det nordlige hjørnet av bygget. Dette gir nødvendige grunnlag for prosjektering i forhold til bergoverflaten og vurdering av setningsegenskaper i det øvre laget. Det ansees som tilstrekkelig med fire fjellkontrollboringer og en prøveserie hvor det også måles organisk innhold av det øvre laget (Lag 1) RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 20

18 4 Kartlegging av naboforhold 4. Kartlegging av naboforhold 4.1 Nabobygg/ infrastruktur Nabobygg utenfor skoleområdet er Trønderhallen og Løa (idrettsanlegg) samt høgskolen. Det antas disse konstruksjoner er fundamentert til fjell. Utbyggingen omfatter kun mindre inngrep i grunnen, og avstanden til nabobygg er slik at konstruksjoner ville ikke bli påvirket av grunnarbeidene. Røstadalleen og tilkomst til Trønderhallen vil bli påvirket av anleggsarbeider. 4.2 Kabler og ledninger Opplysninger om kabler og rør innhentes før prosjekteringen. Det er strømledninger som krysser byggetomta og mot Leirabekken går det to VA traseer RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 20

19 5 Rådgivning og vurdering 5. Rådgivning og vurdering 5.1 Fundamentering Aktuelle fundamenteringsalternativer for bygget (2 etasjer uten kjeller) er: A. direkte fundamentering på banketter i leira B. pelefundamentering av bærende konstruksjoner, men golv på grunnen C. pelefundamentering av hele bygget med frittbærende golv A. Muligheten for å fundamentere bygget direkte i grunnen avhenger sterkt av høydeplasseringen. Langtidssetninger som følge av en oppfylling med tunge masser, vil utvikles over mange år. Dersom golvnivået i bygget ikke legges høyere enn nåværende terreng, må deler av bygget undersprenges, der det er grunt til fjell (nordvestlige hjørnet mot Holmhaugen). I så fall vil bidrag til setninger da hovedsakelig komme fra fundamentlastene. Dersom det må fylles opp under deler av bygget må det brukes lette masser for å unngå uakseptable differansesetninger. Tillatt grunntrykk for fundamentene i øvre laget settes lik 120 kpa som en konservativ antakelse som må vurderes nærmere i detaljprosjekteringen. B. Fundamentering av bygget på peler til fjell er et aktuelt alternativ. Rimeligste peletype er betongpeler. Bergoverflaten antas å være skrående og er påvist i dybder fra 1,3 m til ca. 20 m, som medfører varierende pelelengder og lokalt alternative løsninger der det er grunt til fjell. Typiske kapasiteter av betongpeler vil være mellom 1500 kn og 3000 kn for dimensjonerende tverrsnittskapasitet uten moment [10]. Grunnforholdene tilsier at det kan benyttes rammede betongpeler som anses som mest kostnadsoptimalt. Metoden medfører imidlertid støy. Pelene dimensjoneres i henhold til Peleveiledningen 2012 [10] med: N i = f a N d N i = installert kapasitet f a = reduksjonsfaktor (avh. av peletype/grunnforhold mm.) N d = dimensjonerende kapasitet av pelematerialet Ved oppfylling under eller nær bygget, vil det måtte gjøres fradrag i utnyttbar pelekapasitet for påhengskrefter som følge av setninger. C. Dersom golvnivået i bygget kommer over nåværende terreng, må golvet enten bygges frittbærende og golv på grunnen, eventuelt ved bruk av lette masser. Fundamenteringsalternativer B./C. ansees som mest aktuelt for prosjektet. 5.2 Jordskjelv Prosjektet kan dimensjoneres for seismiske laster etter grunntype D [3]. 5.3 Utgraving/områdestabilitet Prosjektet i skal ivareta lokal og områdestabiliteten under graving og fyllingsarbeider. Det skal foretas en stabilitetsvurdering for anleggsfasen og permanent tilstand for skråningen mot Levangerelva og mot Leirabekken. Geometrigrunnlag for vurderinger må oppdateres RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 20

20 6 Referanser 6. Referanser [1] Standard Norge, Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner, Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN 1990:2002+NA:2008, Apr [2] Standard Norge, Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler, Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN :2004+NA:2008, Nov [3] Standard Norge, Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger., Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN :2004+NA:2008, Dec [4] Standard Norge, Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold, Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN :2004+NA:2008, Nov [5] Standard Norge, Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk., Standard Norge, Norsk standard NS 8141, Jun [6] Standard Norge, Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner. Del 1 1: Stålkonstruksjoner, allment, Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN :2005+NA:2008, Feb [7] Standard Norge, Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner. Del 1 8: Knutepunkter og forbindelser, Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN :2005+NA:2009, Oct [8] Standard Norge, Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner. Del 5: Peler (spunt), Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN :2007+NA:2010, Feb [9] V. Statens vegvesen, Geoteknikk i vegbygging (Håndbok 016), Vegdirektoratet, Oslo, Veiledning, Jun [10] Den Norske Pelekomié, Peleveiledningen 2012, 2012th ed. Norsk Geoteknisk Forening (NGF), [11] (NVE) Norges vassdrags og energidirektorat, Flaum og skredfare i arealplanar, NVE, Oslo, NVE retningslinjer Retningslinjer nr , Apr [12] TEK 10: FOR Nr 489 Forskrift Om Tekniske Krav Til Byggverk (Byggteknisk Forskrift). FOR Nr 489, [13] MULTICONSULT AS (2011): VA anlegg Levanger Verdal, datarapport R RIG RAP 01, datert 29. juni [14] Kummeneje (1974): Levanger kommune, Kloakkanlegg Levangerelva. rapport o.1760, 20. november [15] MULTICONSULT AS (2013): Ungdomsskole Røstad, områdestabilitet RIG RAP 01_rev00, datert 31. mai [16] MULTICONSULT AS (2013): Ungdomsskole Røstad, grunnundersøkelse datarapport RIG RAP 01_rev00, datert 12. juli RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 20