RAPPORT. Akershus fylkeskommunes kulturminnevern 2017

Transkript

1 RAPPORT Akershus fylkeskommunes kulturminnevern 2017

2 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

3 INNHOLD Innledning Temaområdene i Arkeologisk feltenhets aktivitet i Tilskudd i Universell utforming og tilgjengelig kulturarv...25 Forsidefoto: Skogfinneboplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland. Foto: Mildrid Melkild, Akershus fylkeskommune. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 3

4 INNLEDNING Dette dokumentet sammenfatter arbeidet som er blitt gjort i Akershus fylkeskommunes seksjon for kulturminnevern i Det er delt inn i fire kapitler: Kapittel 1 tar utgangspunkt i de ni temaområdene i den regionale planens handlingsprogram Det omfatter dermed ikke fylkeskommunens ordinære saksbehandling etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Planleggings- og byggeaktiviteten i fylket er stor, og slik løpende saksbehandling utgjør fremdeles den klart største delen av fylkeskommunens kulturminnearbeid. I 2017 ga fylkeskommunen uttalelse til 18 kommuneplaner, 17 områdereguleringer og 372 detaljreguleringer. Det ble også gitt uttalelse til 117 bygge- og rivesaker i områder med bevaringsstatus, herav 85 byggetiltak i områder regulert til spesialområde bevaring. Det ble behandlet 281 dispensasjonssøknader fra kommunene, hvorav det ble frarådet dispensasjon fra fylkeskommunen i 40 av dem, dels ut fra hensynet til kulturminner. I tre av sakene har fylkeskommunen påklaget vedtaket om dispensasjon. I tillegg til den løpende rådgivningen og veiledningen til kommunene behandler fylkeskommunens kulturminneforvaltning søknader fra eiere av fredete bygninger og anlegg om dispensasjon for mindre endringer. Fylkeskommunen utarbeider også nye fredninger, befarer skogområder der det skal foretas hogst og utfører andre løpende forvaltningsoppgaver. 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

5 Kapittel 2 tar for seg arkeologisk feltenhets aktivitet i Arkeologisk feltenhet gjennomførte i feltsesongen små og store registreringsprosjekter. Det ble funnet tidligere ikke kjente kulturminner i 35% av prosjektene, og det ble registrert 80 nye lokaliteter med ett eller flere automatisk fredete kulturminner, dvs. eldre enn 1537 (jf. kulturminneloven 9). I 2017 ble det levert inn 99 funn fra private metallsøkere gjennom ordningen «Mitt kulturminne». Kapittel 3 viser en oversikt over tilskuddsordningene innen kulturminne- vernet i Akershus og hvilke prosjekter som har fått tilskudd gjennom ordningene i 2017, samt hvilke skiltprosjekter som er blitt prioritert. Kapittel 4 beskriver hvordan Akershus fylkeskommune jobber med universell utforming i forbindelse med formidling av kulturarven. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5

6 1. TEMAOMRÅDENE I God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping 2. Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling 3. Den arkeologiske kulturarven 4. Bygningsarven 5. Oslofjordens kystkultur 6. Landbrukets kulturarv og kulturlandskap 7. Tettsteder med kvalitet 8. Det nye og moderne Akershus 9. Kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien Kulturlandskap langs Kjosveien i Ullensaker. Foto: Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune. 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

7 TEMA 1 God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping 1.1 Samarbeid med kommunene om kulturminnevern a) I har vi arbeidet med prosjektet «Kulturminnekommunen», som del av fylkeskommunens og Riksantikvarens satsing på styrket kommunal kulturminnekompetanse. Gjennom satsingen har vi gjennomført kommunebesøk til alle kommuneadministrasjonene, arrangert ulike faglige kurs og samlinger for kommunene, bidratt til nettverksarbeid mellom kommunene og stimulert til utarbeidelse av kulturminneplaner (se kapittel 3 - Tilskudd til kommunale kulturminneplaner i 2017). Per 2017 har vi hatt orienteringer og dialog om kulturminnevern i ulike politiske utvalg i 12 kommuner. b) Kulturminnevernet har holdt foredrag på fagsamlingen hos landbruksavdelingen hos fylkesmannen. 1.2 Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus a) I samarbeid med Riksantikvaren har vi igangsatt arbeid med å velge ut kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Akershus. Arbeidet skal gjøres i dialog med aktuelle kommuner. Registeret vil inngå i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Arbeidet vil være nyttig i oppfølgingen av regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus og i rulleringen av regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus. b) Se punkt Kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle kart, registre og databaser over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap a) Arkeologisk feltenhet jobber kontinuerlig med kontrollregistrering av kjente kulturminner og oppdatering av informasjon i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden». Fra tidligere er alle kjente kulturminner i Ski kommune kontrollregistrert, og feltenheten er nå i gang med Ås kommune. I løpet av feltsesongen 2017 ble 20 lokaliteter med Kulturminnevernet besøker lokalpolitikerne i Ullensaker. Foto: Ola Rønne, Akershus fylkeskommune. til sammen 41 enkeltminner kontrollregistrert (se kapittel 2 Arkeologisk feltenhets aktivitet i 2017). b) Arbeidet med å få fotomaterialet fra kulturminnevernets arbeid inn i fotoarkivsystemet Foto- Station ble påbegynt i Dette arbeidet vil øke anvendeligheten og bidra til kvalitetssikring av bildematerialet. Det er avholdt to interne kurs i forbindelse med dette arbeidet. Det er særskilt gjort en innsats på å få eldre fotomateriale inn i nytt system. Til å gjøre dette har vi blant annet hatt en egen ressurs dekket av NAV. Det ligger nå i underkant av bilder fra kulturminnevernet i FotoStation. c) Se punkt 1.4.a. 1.4 Nettbasert informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning a) Arkeologiske registreringsprosjekter blir løpende lagt inn i intern kartdatabase, og brukes i forbindelse med saksbehandling av arealplaner. b) Fylkeskommunens nettsider oppdateres med aktuelle kurs, arrangementer, tilskuddsordninger o.l. Artikler om arkeologiske registreringer med funn blir fortløpende lagt ut med mulighet til å laste ned registreringsrapporten som PDF (se punkt 2.4.c). AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 7

8 1.5 Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 a) Det er tidligere rapportert til Riksantikvaren om hva som mangler i Akershus innenfor fredningstemaene, og om mulige fredningstemaer og -objekter. Fredningsstrategien ble vedtatt høsten Fylkeskommunen har siden besvart Riksantikvarens bestillinger med hensyn til prioriterte temaer. Hittil har Riksantikvaren jobbet med temaene «Grøntstruktur» og «Nasjonale minoriteter». For sistnevnte tema har Riksantikvaren og fylkeskommunen befart skogfinneplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland kommune. Både eier og Riksantikvaren er positiv til fredning av den godt bevarte skogfinneplassen. Fylkeskommunen tar sikte på å gjennomføre fredningen med oppstart av fredningssaken i b) Fylkeskommunen arbeider i tillegg med fredning av boligeiendommen Solstua i Ås, etter initiativ fra eieren og i samråd med Riksantikvaren. Fylkeskommunen har også arbeidet med fredningen av Froen gård og forslag til fredning ble oversendt Riksantikvaren i Riksantikvaren har senere vedtatt fredningsforslaget. Solstua i Ås er et godt eksempel på en villa i 1920-tallsklassisisme. Foto: Akershus fylkeskommune. Kontrollregistrering av gravhaug fra jernalder langs Drøbakveien i Ås. Foto: Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

9 TEMA 2 Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling 2.1 Formidlingsstrategi Strategien ble utarbeidet i I 2017 har formidlingsgruppa arbeidet med tiltakene. 2.2 Kulturminner i frilufts- og reiselivsopplevelsen I 2017 ble flere kulturminner skiltet i samarbeid med historielag og kommuner. Det ble også arbeidet med noen større prosjekter som vil bli fullført i For mer utfyllende informasjon om skiltprosjektene se kapittel 3 - Skilting og tilrettelegging av kulturminner a) Skilt om funn av mammutstøttann på Haug. b) Skilt om industrimiljøet langs Årungselva. c) Skilting i Son sentrum. d) Skilt om kult og kontinuitet ved Nittedal kirke. e) Skilt om Aurskog middelalderkirkested og Margaretakilden. f) Skilt om Gamle Mossevei (se punkt 2.6 og kapittel 3 - Skilting og tilrettelegging av kulturminner 2017). 2.3 Formidling til barn og unge a) Hollendertidsutstillingen «Hulter til bulter» ved Follo Museum, der gjenstandene dels er funnet av skolebarn, brukes aktivt i formidlingen til barn og unge. En komprimert versjon av utstillingen ble i 2017 flyttet fra Follo museum til Spinnerigården i Son sentrum. b) Ansvarlig for Den kulturelle skolesekken/kulturarv er representert i kulturminnevernseksjonens formidlingsgruppe. c) Seksjonen har vært med på undervisningsopplegg gjennom Den kulturelle skolesekken-prosjektet «Arkeolog for en dag» på Follo museum, med besøk av skoleelever fra Follo. En komprimert versjon av utstillingen «Hulter til bulter» ble i 2017 flyttet fra Follo museum til Spinnerigården i Son. Foto: Hanne Huseby, Akershus fylkeskommune. d) Arkeologisk feltenhet hadde formidlingsopplegg på Follo museum på Barnas dag og på Arkeologisøndag i juni 2017, samt to dager på Kystkultursenteret i Son i august e) Registreringskurs for Esperia barnehage i Asker, som besøkte husmannsplassen Guldhella. 2.4 Nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie a) I KULMIN-prosjektet vil kulturminnenes historie bli presentert digitalt gjennom bruk av film/video (se kapittel 4 - Universell utforming og tilgjengelig kulturarv). b) Det er laget en egen inngang til digitalt materiale fra Son-utgravingene på fylkeskommunes nettsider: c) Alle arkeologiske registreringer med funn blir presentert på nett med en artikkel og bilde, med mulighet for å laste ned rapporten. d) Facebook-siden «Arkeologi og kulturhistorie i Akershus» har nå over 2000 følgere. Det publiseres løpende nyhetsstoff her og på fylkeskommunens nettsider. Det ble også laget en julekalender på Facebook, der kulturminner fra Akershus ble presentert hver dag gjennom desember frem til jul. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 9

10 Facebooksiden «Arkeologi og kulturhistorie i Akershus». Skjermdump. e) Boka «Akershus et kulturhistorisk riss» er blitt publisert som e-bok i f) Kulturminnevernet har en fast spalte i Fortidsminneforeningens tidsskrift «Fremtid for fortiden», der vi informerer om ulike aktualiteter fra kulturminnevernet i Akershus. 2.5 Styrk den muntlige formidlingen og fortell historien til kulturminnene a) I KULMIN-prosjektet er det fokus på å fortelle de gode historiene tilknyttet kulturminnene (se kapittel 4 - Universell utforming og tilgjengelig kulturarv). b) Representanter fra formidlingsgruppa har deltatt på Fortellerseminar i regi av Kulturminnebøndene i Nes. c) Representanter fra Formidlingsgruppa har tatt del i undervisningsopplegget til arkeologi og museologi på Universitetet i Oslo, der de snakket om formidling og verdiskaping i fylkeskommunen. d) Kulturminnevernet stiller opp på forespørsel som fagpersoner på vandringer/temakvelder/kurs arrangert av eksterne aktører, som lokale historielag og foreninger. I 2017 ble det avholdt fire kurs - et todagers registreringskurs (teori og praksis) på husmannsplassen Eiddalen i Asker, to kurs- og foredragskvelder om merking av Pilegrimsleden, og ett registreringskurs for barnehagen Esperia. Det ble også holdt foredrag om Son-utgravningene, om Pilegrimsleden og om kulturminner i Bærum, og et foredrag på konferansen Buildings in Society i Stockholm (se kapittel 2 Arkeologisk feltenhets aktivitet i 2017, og punkt 2.3.e). e) Medarbeidere fra seksjonen har vært representert i lokale aviser og på NRK-Østlandssendingen hvor de har formidlet temaer knyttet til kulturminner seksjonen har arbeidet med, både med arkeologiske funn, verneverdige bygninger og miljøer, tradisjonshåndverk og annet (se også kapittel 2 Arkeologisk feltenhets aktivitet i 2017). f) Det er gitt tilskudd til seminarrekken Ditt verdifulle nabolag og arrangementene «Perle under restaurering», begge i regi av Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus. Fylkeskommunen har vært representert ved arrangementene. g) Formidlingsgruppa og formidlerne i MiA Museene i Akershus har hatt to samarbeidsmøter i Hensikten med møtene var å bli bedre kjent med hverandre og det formidlingsarbeidet som foregår i Akershus, og med det åpne opp for mulig samarbeid. 2.6 Formidling og tilrettelegging av samferdselshistorien a) Etter initiativ fra interessegruppen for bevaring av Gamle Mossevei er det blitt startet opp et skiltprosjekt som skal skilte historien langs Gamle Mossevei. Det er blitt holdt miniseminar og planleggingsmøter med involverte kommuner, frivillighet og vegvesenet. Det ble begynt innsamling av tekst og bilder, og skiltene vil etter planen være ferdige i b) Kulturminnevernet er representert i Kollektivtrafikkhistorisk råd, som driftes av Ruter og ledes av Ruters adm. direktør. Hjulet langs Gamle Mosseveien var et kjent landemerke for de reisende. Foto: Nasjonalbiblioteket. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

11 TEMA 3 Den arkeologiske kulturarven Se kapittel 2 for mer utfyllende informasjon om Arkeologisk feltenhets arbeid i Skilting, skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner a) Se punkt 2.2.a, og kapittel 4 - Universell utforming og tilgjengelig kulturarv. b) Det ble gjennomført befaring av noen utvalgte skiltede kulturminner for å se på tilstand og skjøtsel. 3.2 Labo-prosjektet a) Kulturminnevernet har bidratt til gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken-prosjektet «Arkeolog for en dag» på Follo museum i b) En komprimert versjon av utstillingen med materialet fra Labo og Son, «Hulter til bulter», ble flyttet fra Follo museum til Spinnerigården i Son i 2017, der den har vært tilgjengelig for publikum. c) Det er laget film om materialet fra Labo og Son (Se kapittel 4 - Universell utforming og tilgjengelig kulturarv). d) Formidlingsgruppa har igangsatt arbeidet med å få til et formidlingsprosjekt om materialet fra Labo og Son gjennom EUs kulturprogram Kreativt Europa. Søket etter samarbeidspartnere startet høsten 2017, og det jobbes mot å få sendt en søknad høsten Steinalderlokalitet funnet ved Smalet ved Holter i Nannestad. Foto: Christine Boon, Akershus fylkeskommune. Raknehaugen og klimaprosjekt Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, deltar i et stort forskningsprosjekt om forhistorisk klimautvikling. Materiale fra Raknehaugen i Ullensaker utgjør en sentral plass i prosjektet. Akershus fylkeskommune samarbeider og bidrar inn i prosjektet ved å spore opp datamateriale i form av stokker fra Raknehaugen i privat eie, til bruk i prosjektet. 3.3 Middelalderfylket Akershus Det har ikke vært aktiviteter knyttet opp til temaet Middelalderfylket Akershus i Automatisk fredete arkeologiske kulturminner i varig sikrede friluftsområder Fylkeskommunen samarbeider med Statens Naturoppsyn om kulturminner i statlige sikrede naturområder. Ola Rønne, Joshua Neilson Bostic - stipendiat, Professor Frode Iversen, og eieren av tømmerstokken Eivind Bødtker. Foto: Akershus fylkeskommune. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 11

12 TEMA 4 Bygningsarven 4.1. Akershus bygningsvernsenter «Riktig restaurering Akershus» og «Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger» er fra 2016 videreført i en felles organisering som Akershus bygningsvernsenter, under MiA Museene i Akershus. Satsingen er for en stor del finansiert av fylkeskommunen. Akershus bygningsvernsenter driver kurs for håndverkere, har gratis førstegangsbefaring og rådgivning til private eiere, arrangerer kurs for huseiere og lager tilstandsrapporter. Fylkeskommunen kan henvise huseiere til bygningsvernsenteret for rådgivning. Bygningsvernsenteret bidrar også til MiAs arbeid med museumsbygningene. I 2017 har det vært stor interesse for bygningsvernsenterets tjenester, og etableringen ser ut til å dekke et stort behov for rådgivning og kunnskap om bygningsvern i regionen. Akershus bygningsvernssenter arrangerer ulike typer håndverkskurs. Foto: Edvard Undall, Akershus fylkeskommune. Bygningsverngruppa i Akershus fylkeskommune er på besøk hos Eidsverket. Foto: Akershus fylkeskommune Istandsetting av fredete bygninger fram mot 2020 I 2017 fortsatte arbeidet med istandsetting av flere fredete bygninger og anlegg både i privat og offentlig eie. For bygninger i privat eie prioriterte vi statlig tilskudd til istandsetting av dem med omfattende skader (se punkt 4.4. og kapittel 3 Tilskudd i 2017). 4.3 Akershus fylkeskommunes egne verneverdige bygninger Det er et ønske om å få kartlagt verneverdiene i fylkeskommunens egen bygningsmasse, og å lage retningslinjer for forvaltningen av disse. Det har av kapasitetsmessige og økonomiske årsaker ikke vært aktivitet knyttet til dette i Tilskudd til verneverdige og fredete bygninger a) Det ble gitt 0,85 millioner kroner i tilskudd til 20 verneverdige bygninger og anlegg i privat eie i 2017, ut fra en samlet søknadssum på rundt 2,5 millioner (se kapittel 3 Tilskudd i 2017). b) Det ble fordelt 11 millioner kroner til fredete bygninger og anlegg i privat eie i 2017, ut fra en samlet søknadssum på 15,3 millioner (se kapittel 3 Tilskudd i 2017). 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

13 TEMA 5 Oslofjordens kystkultur 5.1 Kyststier og kystleder med historien som turfølge Det har ikke vært egne tiltak knyttet opp til kyststier og kystleder i Akershus i Oslofjordmuseet Oslofjordmuseet inngår nå som en avdeling i MiA Museene i Akershus, og det har ikke vært egne tiltak fra fylkeskommunens side i Steilene Det har ikke vært aktivitet knyttet opp til Steilene i Ladestedene ved Oslofjorden Historien rundt ladestedene ved Oslofjorden er sentral i det påbegynte arbeidet om et formidlingsprosjekt i regi av Kreativt Europa (se punkt 3.2.d). Det Son i Vestby. Foto: Ola Rønne, Akershus fylkeskommune. er også igangsatt et samarbeid med Byantikvaren i Oslo for å se på muligheten til felles formidlingsprosjekt rundt tematikken handel i Oslofjordsregionen i tidligmoderne tid. TEMA 6 Landbrukets kulturarv og kulturlandskap 6.1 Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger Se punkt 4.1. Akershus bygningsvernsenter. 6.2 Velkommen til gårds! Gården som arena for nye virksomheter Se punkt 9.4. Pilegrimsleden, samt punkt 4.1. Akershus bygningsvernsenter. 6.3 Stier, turveier og sykkelveier i kulturlandskapet Se punkt 9.4. Pilegrimsleden. Kulturlandskapet ved Ånnerud i Fet. Foto: Reidun M. Aasheim, Akershus fylkeskommune. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 13

14 TEMA 7: Tettsteder med kvalitet 7.1 Kulturminner som møteplasser i våre tettsteder a) Vi har anbefalt kommuner å foreta kulturminneanalyser på steder som er pekt ut for utvikling, og vi har bidratt aktivt inn i dette arbeidet der det har vært ønskelig. b) Akershus fylkeskommune har i de senere år jobbet mye med å formidle kulturarven i Son i Vestby, og bidratt til å bruke kulturarven til å lage gode møteplasser for lokalbefolkningen og besøkende. Son i Vestby. Foto Ola Rønne, Akershus fylkeskommune. TEMA 8 Det nye og moderne Akershus 8.1 Lokaldemokratiet skapte nye kulturminner Det har ikke vært egne tiltak knyttet opp til Lokaldemokratiet skapte nye kulturminner i Kulturminner fra det 20. århundre Kulturminnevernet har vært representert på seminar om Krigens kulturminner arrangert av Fortidsminneforeningen. 8.3 Det flerkulturelle Akershus innflytternes og innvandrernes historie Skogfinneplassen Gravdalen i Aurskog-Høland har mottatt fylkeskommunal støtte til istandsetting i 2017 (se kapittel 3- Fylkeskommunalt tilskudd til kulturminnevern, og kapittel 1 - punkt 1.5.a). TEMA 9 Kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien 9.1 Eidsvoll Verk Det har ikke vært egne tiltak knyttet til Eidsvoll Verk i Oscarsborg Det har ikke vært egne tiltak knyttet til Oscarsborg i Nordre Øyeren Våtmarkssenter og Fetsund lenser a) Det har ikke vært egne tiltak knyttet til prosjektet «Mulighetenes arena» i 2017, ut over at det har vært forberedt en søknad til Riksantikvarens verdiskapingsprogram. Denne ble sendt i Videre framdrift avventer politisk vedtak fra de resterende 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

15 kommunene som inngår i prosjektet. Vedtak er ventet i løpet av våren b) Fetsund Lenser er fulgt opp som fredet kulturminne. 9.4 Pilegrimsleden refleksjon og fysisk aktivitet a) Det er i 2017 gitt til sammen kr i tilskudd til prosjekter i tilknytning til Pilegrimsleden. Dette dreier seg om tilskudd til alt fra formidling og arrangementer til skilting, produktutvikling, markedsføring, og herberger (se kapittel 3 Tilskudd øremerket Pilegrimsleden i Akershus 2017). Det er en positiv utvikling i antall brukere av Pilegrimsleden. Både langvandrere, tilfanget av overnattingssteder, og ikke minst den lokale bruken i form av lokale vandringer og arrangementer øker. Dette avspeiler seg i antall tilskudd gitt til herberger og til lokale arrangementer. Interessen for Olavsarven er økende, for eksempel med prosjektet om Eidsivatinget og ønsket om å bruke Pilegrimsleden i formidlingsøyemed. b) Det er holdt foredrag, omvisninger og julearrangement. c) Det er jobbet aktivt mot landbruket og kommuner for å få på plass flere herberger bedre merking og annen infrastruktur. Det har vært samarbeidsmøter med Regionalt pilegrimsenter Oslo, Vestfold, Østfold, Buskerud, Byantikvaren og Nasjonalt pilegrimssenter om utvikling og utfordringer med pilegrimsledene. d) Pilegrimsleden er blitt presentert for kommunepolitikere i Ullensaker og Eidsvoll i prosjektet «Kulturminnekommunen». e) Pilegrimsleden har både vært tilskuddsgiver og aktivt med i utformingen av prosjektet «1000 år med kulturhistorie Hellig Olav, kirken på Eid og Eidsivatinget». f) Det er drevet informasjonsutveksling og promotering av leden ovenfor besøkende til vår region i samarbeid med Visit-selskapene i Akershus og Regionalt pilegrimssenter Oslo. g) Akershus fylkeskommune deltar i mange nettverk for å promotere Pilegrimsleden, samt inspirere til etablering av pilegrimsherberger og annen næringsvirksomhet. h) I 2017 hadde Pilegrimsleden 20-års jubileum. Dette ble markert ved at det ble gitt statlige midler til oppgradert merking langs Gudbrandsdalsleden. Pilegrimsleden går gjennom alle tre regioner i Akershus. Foto: Ola Rønne, Akershus fylkeskommune. Det har vært samarbeid med kommuner, frivillige og Akershus fylkeskommune om oppgradert merking i Akershus. Det har blitt arrangert jubileumskonferanse og andre arrangementer. i) I 2017 var det åpning av nytt pilegrimsherberge på Garlaus i Bærum, stabburet på Fløgstad gård i Sørum og Aaraas i Nittedal. Pilegrimsleden, Eidsvoll kirke og Eidsivatinget-Olavsarv Prosjektet «1000 år med kulturhistorie Hellig Olav, kirken på Eid og Eidsivatinget» startet opp som et 1000-årsjubileum for Eidsvoll kirke. Prosjektet er i stor grad drevet av frivillige. En representant fra kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune sitter i prosjektgruppen. Vi bidrar med faglig kompetanse og ideutvikling. Prosjektet omfatter blant annet jubileum for Eidsivatinget i 2022, arbeid med å bygge opp et nasjonalt tingstedsnettverk, arbeid med å bruke pilegrimsleden som «historiebok», publikasjoner og Den kulturelle skolesekken-prosjekter. Prosjektet har mottatt kr fra Sparebankstiftelsen. Prosjektleder Rolf Anker Thon og banksjef Karen Marie Sæter-Larsen. Foto: Akershus fylkeskommune. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15

16 2. ARKEOLOGISK FELTENHETS AKTIVITET I 2017 Fylkeskommunens arkeologiske feltenhet består av ti fast ansatte arkeologer og har ansvaret for gjennomføring av arkeologiske registreringer innenfor Akershus fylke. Feltenheten gjennomfører også mindre arkeologiske utgravninger, samt kontrollregistrering av kjente kulturminner. Enhetens medarbeidere står også for oppfølging av henvendelser fra publikum og utadrettet virksomhet i form av utstillinger, kurs og foredrag. Registreringsprosjekter og funn Arkeologisk feltenhet gjennomførte innenfor feltsesongen små og store registreringsprosjekter. Av disse ble 20 prosjekter vurdert å være av mindre, privat karakter. I denne typen saker står stat/ fylkeskommune for kostnadsdekningen, mens 79 prosjekter var enten offentlige eller av større privat karakter. I saker hvor tiltakshaver enten er offentlig eller større privat dekkes kostnadene til arkeologiske registreringer/undersøkelser av tiltakshaver. Det er gjennomført flest registreringer i Asker og Ullensaker kommune, med henholdsvis 11 og 12 prosjekter, mens det kun var ett registreringsprosjekt i hver av kommunene Enebakk, Frogn, Gjerdrum, Hurdal og Skedsmo. Feltenheten fant i 2017 tidligere ikke kjente automatisk fredete kulturminner i 35% av prosjektene, og det ble registrert til sammen 80 nye lokaliteter med ett eller flere automatisk fredete kulturminner. Innenfor disse 80 lokalitetene ble det blant annet funnet åtte gravhauger, ti boplasser fra steinalder, 31 kullgroper og 34 områder med bosetningsspor og kokegroper. Av de til sammen 80 nyregistrerte lokalitetene er 27 lokaliteter utgravd av fylkeskommunens arkeologer i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Dette er enkeltliggende kulturminner av «vanlig forekommende typer», slik som kokegroper og kullgroper. Denne typen kulturminner kan fylkeskommunen selv undersøke og avklare uten videre saksbehandling hos Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren. Akershus fylkeskommune krevde i 2017 kostnadsdekning fra tiltakshavere for kr Prosjekter og funn fordelt på kommune Prosjekter Prosjekter med funn 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

17 Bilde av kullgrop snittet og dokumentert av fylkeskommunen. Kullgropa er C14-datert til overgangen vikingtid-middelalder. Kullgropa ble funnet på Solhøgda i Eidsvoll. Foto: Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune. Arkeolog Anne Herstad dokumenterer de avdekkede gravene på «Kjerkestøkket». Foto: NRK. Feltsesongens største prosjekt var kontrollregistrering av kulturminner i tilknytning til Hafslunds høyspentnett. Prosjektet hadde et budsjett på kr , og omfattet alle fylkets kommuner. Feltenhetens arkeologer har kontrollregistrert 410 lokaliteter og det er funnet 24 «nye lokaliteter», heriblant fem ikke tidligere kjente gravfelt. I forbindelse med utbedringer av høyspentmaster på Habberstadvollen i Eidsvoll kommune ble det også funnet et tidligere ikke kjent kirkested/ kirkegård fra middelalder. I Eidsvoll bygds historie postulerer historiker Andreas Holmsen at det har ligget et «tapt» kirkested fra middelalder ved Habberstadvollen. På senhøsten 2017 fant arkeolog Anne Herstad spor etter dette kirkestedet på en liten åkerlapp kalt Kjerkestøkket sørvest for tunet på gården. Ved sjakting i dyrket mark ble det funnet menneskebein og tenner fra flere individer. Det ble også funnet en rekke nedgravninger etter begravelser i området, og vi kan med sikkerhet si at vi har lokalisert kirkegården på Kjerkestøkket. Funnet fikk stor oppmerksomhet i lokal presse og ble gjenstand for en reportasje på NRK Østlandssendingen. Hogstmeldinger og kontrollregistrering av kjente kulturminner I 2017 ble det innmeldt 14 saker fra skogbruket hvor hogst berørte kjente kulturminner. I denne typen saker blir kulturminnenes kartfesting kontrollert, og fylkeskommunen har dialog med utførende entreprenør slik at hogsten kan gjennomføres uten at det påføres skade på de berørte kulturminnene. I tillegg til innmeldte saker fra skogbruket jobber feltenheten kontinuerlig med kontrollregistrering av kjente kulturminner. Fra tidligere er alle kjente kulturminner i Ski kommune kontrollregistrert og feltenheten er nå i gang med Ås kommune. I løpet av feltsesongen 2017 ble 20 lokaliteter med til sammen 41 enkeltminner kontrollregistrert. I forbindelse med kontrollregistreringene ble det i tillegg funnet syv nye lokaliteter med til sammen 26 nye gravminner. Henvendelser fra privatpersoner Feltenhetens arkeologer har ansvaret for å følge opp henvendelser fra privatpersoner som tror de har funnet et kulturminne eller noe som faller inn under innleveringsplikten i kulturminneloven, det vil si gjenstander eldre enn 1537 og mynter eldre enn Flertallet av disse henvendelsene kommer fra personer som driver med metallsøking, og i 2017 ble 99 funn levert inn fra metallsøkere. Dette er i hovedsak gjenstander av metall, men det blir også levert inn både kleberstein, flint og glassperler. Det ble også innmeldt funn av uregistrerte kulturminner i Hurdal og i Asker kommune. I tillegg ble det meldt inn seks fangstgroper med feil kartfesting i Vålaug, Nannestad, og et gravfelt på Haver, Frogn, som er kontrollregistrert og fått ny kartfesting. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 17

18 Eksempler på funn innlevert i forbindelse med metallsøk i 2017: Gullperle fra Hov i Fet. Foto: Reidun M. Aasheim, Akershus fylkeskommune. Støpeform til gullbeslag fra vikingtid, funnet på Habberstad, Eidsvoll. Foto: Reidun M. Aasheim, Akershus fylkeskommune. Fuglefibula fra Hov i Fet. Foto: Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune. Vektlodd formet som hest funnet på Garder, Vestby. Foto: Thore Bakk, Follo museum, MiA Museene i Akershus. Kurs, foredrag og formidling Feltenheten har også i 2017 fulgt opp Den kulturelle skolesekken-prosjektet «Arkeolog for en dag» på Follo museum. Her får skoleelever fra follodistriktet prøve seg som arkeologer når de sålder seg gjennom jordmasser fra gården Labo i Vestby. Feltenheten har også bidratt til barnas dag og åpne dager på Follo museum. Videre har feltenheten hold to registreringskurs og seks foredrag på forskjellige konferanser og for historielag og lokale foreninger. Feltenhetens arkeologer har også bidratt med to artikler til Follominne 2017 og to av enhetens arkeologer er medforfattere på en artikkel i Heimen - Tidsskrift for lokal og regional historie. Deltagere på registreringskurs i Asker. Foto: Reidun M. Aasheim, Akershus fylkeskommune. 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

19 3. TILSKUDD I Statlig tilskudd til fredete bygninger og anlegg i privat eie Private eiere kan søke om statlig tilskudd til istandsetting av bygninger og anlegg som er fredet, eller under fredning, i medhold av kulturminneloven. Private eiere kan være privatpersoner, stiftelser, styret i forening/organisasjon/sameie, kirkesogn, sogneråd frivillige organisasjoner e.l. På bakgrunn av søknadene som fylkeskommunen mottar melder vi inn et behov til Riksantikvaren, som fordeler tilskudd til fylkene. Fylkeskommunen foretar så en prioritering og fordeler tilskudd til istandsettingsprosjekter som er omsøkt. I 2017 har vi prioritert å videreføre og starte opp istandsettingsprosjekter av bygninger med omfattende skader. De største tilskuddene går til to bygninger som Riksantikvaren i tildelingsbrevet øremerket midler til; gamlebygningen på Mork i Eidsvoll og interiøret i salen på Hovin østre i Ullensaker. Videre har vi innvilget betydelige beløp til bygninger på bringebærgården Mariero i Asker, hovedbygningen på Jøndal østre i Eidsvoll samt Skuibakken i Bærum. Statlig tilskudd i 2017 I 2017 ga Riksantikvaren tilskudd på 11,5 millioner kroner til fredete bygninger og anlegg i Akershus. Med renteinntekter hadde vi kr å fordele, ut fra en samlet søknadssum på kr Følgende fredete bygninger og anlegg har fått tildelt tilskudd i 2017: EIENDOM KOMMUNE BYGNING/ANLEGG TILSKUDD (KR) Gan gård Fet Hovedbygning Hovin østre, Skrivergården Ullensaker Hovedbygning - salen Jøndal østre Eidsvoll Hovedbygning Mariero Asker Våningshus, vognskjul, låve Mork gård Eidsvoll Gammel hovedbygning Skuibakken Bærum Hoppbakke Skedsmo prestegård Skedsmo Historielagets Hus - sidebygning Kalkovn Brønnøya Asker Kalkovn Ufordelt i påvente av avklaring (overføres til 2018) SUM AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 19

20 Hovin østre, Skrivergården Den fredete hovedbygningen på Hovin østre i Ullensaker ble bygget som sorenskriverbolig, og sto trolig ferdig i Eierne har siden 2005 gjennomført en omfattende istandsetting av bygningen, og det er bevilget litt over 10 millioner kroner i statlig tilskudd til arbeidene. I 2017 øremerket Riksantikvaren midler for å restaurere salen, som har opprinnelige barokktapet med slagscener og brystning med kineserier - håndmalte dekorasjoner med kinesiske motiver. Nå er tapetene konservert, originalmaling på brystning og himling er avdekket, og en av landets mest autentiske saler fra midten av 1700-tallet framstår i fordums prakt. 10. august 2017 var det stor markering av at salen var ferdig restaurert. Mork Den gamle hovedbygningen - gamlebygningen på Mork ble oppført i 1732/1733 av fogd Michael Gamborg. Bygningen er en av de eldste bevarte i Eidsvoll og uvanlig lite endret. Under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 bodde flere representanter der, og Camilla Collett, som ofte var gjest på gården, skal ha hatt sitt faste rom i huset. Gamlebygningen var i svært dårlig forfatning, og ble fredet i Det har siden pågått en omfattende og krevende istandsetting av hele bygningen. Etter fredningen er det bevilget 10,4 millioner kroner i statlig tilskudd, og fortsatt gjenstår mye arbeid før bygningen kan tas i bruk. 2. Fylkeskommunalt tilskudd til kulturminnevern Private eiere, foreninger og organisasjoner kan søke om fylkeskommunalt tilskudd til istandsetting og vedlikehold av bevaringsverdige bygninger, anlegg og miljøer i Akershus. Dette er en fylkeskommunal ordning, som ikke må forveksles med de statlige midlene som fylkeskommunen deler ut til fredete bygninger. Opprinnelige barokktapet fra 1700-tallet med slagscener på Skrivergården Hovin. Foto: Marius Schumann Vannum, Akershus fylkeskommune. Målgruppe er eiere av bevaringsverdige kulturminner. Det er ikke et krav at kulturminnet er underlagt et formelt vern, men kulturminner som er omtalt i kommunens kulturminneplan vil bli prioritert. Kun unntaksvis blir det gitt tilskudd til kulturminner i kommunal eie. Dette kan vurderes dersom kommunen har avtale med et lokalt lag, eller forening om istandsetting og bruk (f.eks. et historielag). Tilskuddet skal dekke merkostnader knyttet til istandsetting/vedlikehold av bevaringsverdige kulturminner. Det gis ikke tilskudd til vanlig vedlikehold, standardheving, renovering og modernisering. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

21 Skogfinneplassen Gravdalen i Aurskog-Høland har mottatt støtte i Foto: Mildrid Melkild, Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunalt tilskudd i 2017 I 2017 fordelte fylkeskommunen kroner fordelt på 20 søknader. Seks fikk avslag på sin søknad. Samlet søknadssum for 2017 var kroner. Disse fikk innvilget tilskudd: EIENDOM KOMMUNE TILTAK TILSKUDD (KR) Syverstad gård Asker Fjøs Finneboplassen Gravdalen Aurskog-Høland Stuebygning Ødegården Aurskog-Høland Låve Dicks vei 12, Lagåsen Bærum Bolighus Fagerhøy terrasse 9 Bærum Bolighus/«strømmenhus» Marienlyst Eidsvoll Låve Husmannsplassen Lund Hurdal Stuebygning Husmannsplassen Heggedalen Lørenskog Stuebygning Spro brygge Nesodden Ventebu for Nesoddbåten Sønsterud gård Oppegård Utedo Søndre Oppegård gård Oppegård Stabbur Taije-Fjerdingby gård Rælingen Stabbur Torgenrud gård Skedsmo Stabbur Furumo Ski Bolighus Misjonskirken Kråkstad Ski Funkisbolig Melvoll gård Sørum Bryggerhus/drengestue Fossmoen, Blaker Sørum Fjøs/verksted Plogstad gård Ullensaker Våningshus Holmsgården, Kløfta Ullensaker Bolighus Nedre Ramme Vestby Bolighus SUM AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 21

22 3. Tilskudd til kommunale kulturminneplaner i 2017 Tilskuddene er ledd i Riksantikvarens og fylkeskommunens satsning «styrket kommunal kulturminnekompetanse», som vi i Akershus har kalt «Kulturminnekommunen». I 2017 fikk Ski og Oppegård kommuner kr hver fra ordningen. Arbeidet med Kulturminneplan skal innarbeides i kommunenes kommuneplan. Oppegård fikk dessuten tilskudd på kr fra Riksantikvarens tilskuddsordning til samme formål. Pilegrimsarrangement ved Asker museum. Foto: Ola Rønne, Akershus fylkeskommune. fylkeskommune med i Riksantikvarens pilotprosjekt på Pilegrimsledene til Trondheim. Dette var et av Riksantikvarens verdiskapingsprosjekter, herunder økonomisk, miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping. Prosjektet hadde som hensikt å revitalisere Pilegrimsleden til Trondheim. Leden ble først merket i Ved prosjektslutt i 2011 ble arbeidet videreført med å forlenge Pilegrimsleden fra Østfold grense og inn til Gamlebyen i Oslo (Folloleden). Dagens arbeid med Pilegrimsleden er forankret i fylkestingsvedtak , og i «Handlingsprogram for kulturminner i Akershus », vedtatt av fylkestinget I forbindelse med Merkeprosjektet 2017 ble det satt opp nye merkeelementer langs Pilegrimsleden i Akershus. Her i Ullensaker ved Christine Haakstad. Foto: Ola Rønne, Akershus fylkeskommune. 4. Tilskudd øremerket Pilegrimsleden i Akershus i 2017 Akershus fylkeskommune har siden 2010 samarbeidet med kommuner, fylker, skoler, frivilligheten og privatpersoner om Pilegrimsleden - St. Olavsvegene til Trondheim. I 2010 ble Akershus Pilegrimsleden har en egen tilskuddsordning: Tilskudd-og-stotteordninger/?article_id= Frivillige organisasjoner, kommuner, skoler, næringsdrivende og privatpersoner kan søke om penger til følgende hovedtemaer: 1. Infrastruktur 2. Overnatting 3. Åpne kirker 4. Formidling, produkter, arrangementer 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

23 MOTTAKER PROSJEKT TILTAK TILSKUDD (KR) Bærum kommune Herberge Garlaus Markastue og Pilegrimsherberge Pilegrimsherberge Eidsvoll prestegård Herberge Sengetøy og brannsikring Haug pilegrimsrast og Herberge, Eidsvoll Herberge Mikrobølgeovn og fryseskap Sæteren gård - DNT Oslo og Omegn (Bærum) Herberge Do/vedskjul Fløgstad gård, Sørum Herberge Belysning og interiør - ferdigstilling pilegrimsherberge Regionalt pilegrimsenter Oslo Infrastruktur Merkeprosjektet Sørum kommune Infrastruktur Merkeprosjektet Ullensaker kommune Infrastruktur Merkeprosjektet Trond Myhrer, Sørum Infrastruktur Rasteplass Vitenparken Campus Ås Formidling Parkappen Pilegrimsledens venner, Bærum Formidling/arrangement Studie- og inspirasjonstur for formidlere Asker museum Formidling/arrangement Pilegrimsvandring og pilegrimsdag Regionalt pilegrimsenter Oslo 1000 år med kulturhistorie Hellig Olav, kirken på Eid og Eidsivatinget Formidling/arrangement/ prosjektutvikling Formidling/arrangement/ prosjektutvikling Markedsføring, arrangementer mm Arrangement, skilt, utviklingsarbeid Sørum bygdekvinnelag Arrangement Møte langvandrerne ved Frogner kirke Haug gård, Ullensaker Herberge Forprosjekt herberge Eidsvoll kirkelige fellesråd Arrangement Deltagelse jubileumskonferanse for pilegrimsleden 20 år på Oppdal Pilegrimselskapet St. Hallvard (Oslo og Akershus) Arrangement Deltagelse jubileumskonferanse for pilegrimsleden 20 år på Oppdal Regionalt pilegrimssenter Oslo Arrangement Julemarked, arrangement og markedsføring Eli Helland Singing Performance Arrangement Konsert, Tanum kirke (konserten vil bli avholdt i 2018) Eidsvoll menighetsråd Produkt Pilegrimsbrev SUM AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 23

24 5. Skilting og tilrettelegging av kulturminner i 2017 I 2017 ble flere kulturminner skiltet i samarbeid med historielag og kommuner. Det ble også arbeidet med noen større prosjekter som vil bli fullført i a) Skilt om funn av mammutstøttann på Haug Skiltet ble utformet på oppdrag fra Ullensaker kommune. Seksjon for kulturminnevern har bidratt til grafisk layout og noe innholdsproduksjon. Skilt om Margaretakilden satt opp ved Aurskog kirke. Foto: Eurosigns AS. Akershus fylkeskommune samarbeidet med Frogn og Ås historielag om å skilte industrihistorien langs Årungselva. Foto: Thore Bakk, Follo museum, MiA Museene i Akershus. b) Skilt om industrimiljøet langs Årungselva Fra Årungen til Bunnefjorden går Årungselva. Her har det i flere hundre år vært et betydelig industrimiljø med gruvedrift, akvedukt, møller, sagbruk, høvleri og teglverk, hvor det fortsatt finnes spor etter noe av dette. Seksjon for kulturminnevern har bidratt med grafisk layout og kartproduksjon, samt noe innholdsproduksjon. Dette var et samarbeid med Frogn og Ås historielag. c) Skilting i Son sentrum I Son sentrum vil det våren 2018 komme opp fire skilt langs brygga, som omhandler kunnskapen som har kommet ut av blant annet de arkeologiske undersøkelsene som ble utført her i Skiltene blir universelt utformet og designet spesielt for å passe inn i sentrumsmiljøet i Son. Arbeidet med skiltene ble gjort 2017, og sendes til produksjon mars d) Skilt om kult og kontinuitet ved Nittedal kirke Skiltet omhandler middelalderkirkestedet sett i sammenheng med gravfeltet fra jernalder, som ligger i nærheten på gården Dal. Dette prosjektet fikk tilskudd fra Riksantikvarens bevaringsprogram BARK, samt at seksjon for kulturminnevern har laget layout og produsert innholdet. e) Skilt om Aurskog middelalderkirkested og Margaretakilden I 2010 ble det satt opp et skilt ved Aurskog kirke som omhandlet kirkestedet og St. Margaretas hellige kilde, med tilskudd fra Riksantikvarens bevaringsprogram BARK. Skiltet ble ødelagt i 2016, og seksjon for kulturminnevern benyttet sjansen til å både forbedre layouten og plasseringen til skiltet. I 2017 ble også BARK-tilskuddet brukt til å dekke dugnadstimer utført av historielaget til oppgradering av området ved kilden og etableringen av en gruslagt sti fra kirken til kilden. f) Skilt om Gamle Mossevei Det ble startet opp et skiltprosjekt som skal skilte Gamle Mosseveis historie med initiativ fra interessegruppen for bevaring av Gamle Mossevei (se kapittel 1 punkt 2.6.a). 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

25 4. UNIVERSELL UTFORMING OG TILGJENGELIG KULTURARV Akershus fylkeskommune jobber for at flest mulig skal kunne besøke og oppleve kulturminner. Dette dreier seg ikke bare om at kulturminnene fysisk sett er tilgjengelige, men også om at informasjonen om kulturminner er tilgjengelig for alle. Vi arbeider for å gjøre kulturhistorien tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om sin lokale kulturarv enten man er i sitt nærmiljø, ute på tur, i undervisning eller sitter med PC, nettbrett eller mobil. I tillegg til fysisk tilrettelegging bruker vi flere formidlingskanaler for å nå ulike brukere med ulike behov, for eksempel digitale løsninger, korte informasjonsfilmer, utstillinger, foredrag, kurs og undervisningsopplegg gjennom Den kulturelle skolesekken. Kulturminner er en verdifull, ikke-fornybar ressurs som vi må ta vare på for ettertiden. Hensynet til tilgjengelighet for alle må veies opp mot vernet av kulturminneverdiene. Det gjenstår fortsatt mye arbeid når det gjelder universell utforming av kulturminner. Dette arbeidet kan være krevende fordi mangfoldet av kulturminner ofte krever spesialtilpassede løsninger. Av fysisk tilrettelegging utvikler vi informasjonsskilt om kulturminner med tanke på god lesbarhet i utemiljø, taktilitet og tilgjengelighet. Vi utvikler også nye måter for taktile løsninger på skiltene, og vi har blant annet laget taktile foto som vil bli testet ut på en brukergruppe for erfaringskunnskap. Vi samarbeider tett med vår leverandør av skilt som har bred kompetanse og lang erfaring på produktutvikling av universelt utformet skilt. Nettverk for universell utforming Seksjon for kulturminnevern er representert i det nyopprettede administrative nettverket for universell utforming i fylkeskommunen. Vi deltar også på KS sin nettverkssamling med tema universell utforming for kommuner og fylkeskommuner. Bildene viser ulike former for taktile og tilrettelagte skilt. Foto: Hanne Huseby, Akershus fylkeskommune. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 25

26 Taktilt skilt ved et av helleristningsfeltene ved Dalbo i Bærum. Foto: Hanne Huseby, Akershus fylkeskommune. Videre ønsker vi å kartlegge universelt tilrettelagte kulturminner i fylket i samarbeid med seksjon for idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse. Denne kartleggingen kan gi oss mulighet til å forbedre allerede skiltede områder og knytte dem sammen med friluftslivsområder, i tillegg til at det kan være en metode for å forbedre fremtidige prosjekter med fokus på universell utforming. KULMIN I 2017 ble det satt ned en arbeidsgruppe i seksjon for kulturminnevern for å starte opp prosjektet KUL- MIN. Gruppen vil føre det videre som en linjeoppgave i formidlingsarbeidet. Hvordan brukes Kulmin? Kulmin er et tillegg til informasjonsskilt, men fungerer også godt som en selvstendig nettside. På skiltene kan man skanne en QR-kode med mobilen og bli sendt rett til den aktuelle filmen ved kulturminnet man er ved. Via mobiltelefon og nettbrett blir kulturminner presentert gjennom historiefortelling. Kulmin som produkt er ikke teknologisk avansert. Det nyskapende aspektet ligger i hvordan kulturminner blir formidlet. Teknologien er kun verktøyet, målet er å formidle et innhold som fanger interessen, skaper engasjement og nysgjerrighet. Konseptet er laget ut fra et behov om universell design, og både filmene og nettsiden er tilpasset med lyd og tekst, og oversettelse til engelsk og eventuelt andre språk. Løsningen er åpen for alle og kan dermed også brukes i undervisning eller andre formidlingssammenhenger. Filmene kan også brukes på andre nettsider som ut.no, kartprogrammer som kulturminnesøk, eller på hjemmesidene våre. Filmene er laget som en «legokloss» som kan puttes inn i ulike nettsider og kan slik berike flere sider. I 2017 lagde vi en pilot-film som omhandlet Son og utgravningen som ble uført av arkeologisk feltenhet der i Utgravningen avdekket mye nye kunnskap om Sons handelskontakter med Europa. Vi planlegger å bruke midler som er satt av i vårt budsjett til skilting og formidling til å lage flere filmer de neste årene. I filmen «Verden kom sjøveien til Son», fortelles historien om tettstedet Son i Vestby, og om de internasjonale handelsforbindelsene opp til Collage er laget av Hanne Huseby, Akershus fylkeskommune. Hva er Kulmin? Kulmin.no er en nettside med korte filmer som formidler kulturminner, hvor fokus er den gode historien, utviklet av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kulturarven gjøres levende og dramatisk gjennom lyd, video, tekst og bilder i fortellinger som er basert på kulturhistorisk og arkeologisk faktamateriale. Historiene formidles gjennom dramatisering, humor og andre fortellergrep. Hver film er på rundt tre minutter. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

27 LAYOUT/PRODUKSJON Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen OPPLAG 50 eksemplarer UTGITT Mars 2018 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 27

28 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf: E-post: BESØKSADRESSE Schweigaards gate 4 Galleriet Oslo