Dirigentnettverk NMF Sør 2017

Transkript

1 Dirigentnettverk NMF Sør 2017 HANS OFFERDAL PDF av Keynote-presentasjon og noen ekstra eksempler (72 s.) Mandag 13. november Onsdag 15. november

2 Omarrangering Tilrettelegging av musikk for din besetning HANS OFFERDAL Copyright Hans Offerdal 2016 Fig. 2, 8, 9, 10, x, y, z Copyright Norsk Noteservice 1

3 Å tilrettelegge et arrangement eller en komposisjon for den besetningen du har - spesielt med tanke på det musikalske nivå dine musikanter besitter. Gjøre de tilpasningene som kreves for at korpset skal kunne spille stykket. Hvor store forandringer som må til, kommer helt an på korpset, besetning og nivå. 2

4 Mindre justeringer (skifte av stemme eller enkel transponering) Forenkle en stemme (rytmisk/melodisk) Fordele en slagverksstemme (sysselsetting/ mestring) Gi utfordringer til de mest erfarne musikantene Skrive om hele eller deler av arrangementet 3

5 Skrive om hele eller deler av arrangementet: Trekke ut de viktigste elemetene i partituret og tilpasse dem musikantenes nivå ut fra de mulighetene som ligger i ditt korps. Hvem spiller melodi? Hvem spiller bass? Hvem spiller akkompagnement og andre viktige motstemmer? Hva av dette kan du få til i ditt korps? Hvis du ikke kan få med alt, hva skal du velge? 4

6 Kunnskap innen: Harmonilære (akkordlære/besifring) Instrumentkunnskap Instrumentasjon (orkestrering) Transponering Rollefordeling Arrangeringsteknikker Osv... 5

7 Jo mer du kan lære deg av fagdisipliner, jo bedre stilt er du til å tilpasse arrangementer for ditt korps! Ingen kjenner korpset ditt bedre enn deg som dirigent! Se hele tiden mulighetene i de musikantene du har, ikke begrensningene! 6

8 Omarrangering: Noen prinsipper om pedagogisk sats Fleksibelt partitur (Flex 4) Fire scenarier og deres utfordringer Noen tips til arrangering Oppgaver 7

9 Pedagogisk sats Noen prinsipper 1

10 Sterke hensyn til musikantenes nivå og besetningens begrensninger og muligheter. Hensyn avhenger av vanskelighetsgrad (innøvingstid). En spillbar sats tilpasset nivå, men samtidig gi utfordringer (ikke bli kjedelig). Et ideal - fører med seg flere kompromisser. Som komponist eller arrangør ikke være for kresen når det gjelder spesifike teknikker, hele tiden la hensynet til utøverne komme i første rekke. Vil alltid eksistere rammer for hva man kan skrive og hva man ikke kan skrive (jfr. Stravinsky, Tveit). 2

11 Instrumentenes omfang Instrumentkunnskap Melodi Rytme Samspill Tempo Dynamikk og artikulasjon Sysselsetting Anvendelig instrumentasjon Harmonikk og stemmeføring Noen prinsipper: 3

12 Instrumentenes omfang Vær forsiktig i ytterregistrene - de fleste blåseinstrumenter er vanskelige å traktere i sitt ytterregister (noen unntak). Det beste leie (register) for et instrument er i de fleste tilfeller det som lar seg notere på selve notesystemet (flere unntak). Jfr. "Best register is the cash register" CP Lag din egen liste over omfangene musikantene dine behersker. Notér samtidig det omfang du ønsker de skal beherske. Noen ganger kan du notere alternativ oktav: 4

13 Fig. 1 - Eksempel på alternativ oktav Den alternative oktaven kan noteres med små notehoder. 5

14 Instrumentkunnskap Lær deg så mye som mulig om de mest brukte instrumentene. Ta gjerne noen spilletimer, det vil gi deg en verdifull referanse. Få tak i en grepstabell og lær deg å spille en skala. Hvilke tonearter ligger godt tilrette for instrumentet? Hva er vanskelig og hva er enkelt? Ikke glem slagverk: Få en instruktør til å vise deg grunnleggende stemming av trommer, hvilke køller og stikker som hører til de forskjelige instrumentene, og litt om spilleteknikk. Les partiturer og instrumentasjonslærebøker. Se hvordan det noteres og lytt på hvordan det klinger (innspilling/konsert). 7

15 Melodi Hva bør du tenke på når du skriver en melodi? Trinnvis er enklere enn sprangvis (jfr. sang). Begrense antall tonehøyder slik at grepene ikke skifter for fort (tonegjentagelse/rep. av figur). Vanskelig kan (bør) avbalanseres med noe enkelt. Alle stemmer er en melodi - bruk din musikalitet! Blåseinstrumenter trenger luft. En stemme klinger bedre hvis den er utformet med naturlig frasering og gode muligheter til å puste. 8

16 Rytme Barn griper med øret! Hjelper med en tydelig puls å hekte seg på. Lange noteverdier og lange pauser kan være vanskelig. 16-deler kan forenkles til 8-deler og 8-deler til 4-deler (jfr. fig.) Litt vanskelige figurer kan fungere fint hvis de repeteres. Et repeterende rytmisk mønster (isorytmikk) kan ha stor hensikt (fig. 2) 9

17 Fig. - Eksempel på forenkling fra 16-deler til 8-deler og tilsvarende 8-deler til 4-deler - Kontraster i artikulasjon kan unyttes f.eks. mellom forskjellige instrumentgrupper 10

18 Fig. 2 - Eksempel på isorytmisk melodi (første delfrase) 11

19 Fig. 3 - Eksempel på etterslag Etterslag er vanskelig å spille. Kan utelates helt på et enkelt nivå (spilles av slagverk). Kan brytes opp med andre figurer slik at eneren blir tydelig. 13

20 Samspill Kombinasjon av flere rytmemønstre er vanskelig og kombinasjon av flere melodiske linjer med selvstendig rytmikk er vanskelig. En klar og tydelig follefordeling gjør det enklere. Det er en fordel om alle i samme instrumentgruppe spiller like rytmefigurer, da er man flere om oppgaven. Det bør være en tydelig hørbar (og ikke minst følt) rytmisk puls. 15

21 Tempo Det er vanskelig å spille fort. Det er vanskelig å spille sakte. Graderinger av tempo (accel./rit.) er vanskelig. Kanskje må man spille i det tempo musikantene bestemmer, det tempo som fungerer? Noen figurer klarer de kanskje bare i ett bestemt tempo? Som komponist og arrangør bør du ikke la tempoet være for avgjørende for resultatet. 16

22 Harmonikk og stemmeføring Hvis stemmen er utformet logisk og tilpasset musikantens instrument og nivå, kan selv kompliserte klanger være mulig. Trinnvis eller diatonisk (innen skalaen) er å anbefale. Stemmen må henge sammen på det rytmiske plan - igjen, bruk din musikalitet, syng stemmen! Løse fortegn er ok. Kan begrenses til noen få tonehøyder eller til repeterende mønstre. 17

23 Dynamikk og artikulasjon Dynamikk er et viktig og helt sentralt musikalsk element. Viktig å bruke det som er av dynamiske virkemidler: pp - ff, crescendo, diminuendo, fortepiano (fp) Artikulasjon er like viktig. Legg vekt på bruk av kontraster f.eks. staccato - legato Som komponist eller arrangør skal du alltid sørge for at notasjonen er klar og tydelig når det gjelder dynamikk og artikulasjon, selv om du skriver på et enkelt nivå. 18

24 Sysselsetting Det er mer moro å spille enn å ikke spille. Ikke skriv mer enn 8 takter sammenhengende pause (som et utgangspunkt). Variasjon er viktig, alle bør ikke spille hele tiden. Klangen blir fort monoton (jfr. små ensembler). En repeterende figur kan gjøre seg bedre hvis den gis en form hvor den oppleves som en større figur. Dette vil også utvikle periodefølelse. En takt som repeteres flere ganger kan f.eks. formes som to takter eller fire takter med repetisjon (jfr. slagverk): 19

25 Fig. 4 - Eksempel på repeterende mønstre 20

26 For en dirigent kan det være utfordrende å sysselsette slagverkere (jfr. Månemannen). Få hjelp av instruktør. Perkusjon 1 - skriv slik at det viktigste dekkes av denne stemmen. S.D. (notehalser opp) og B.D. (notehalser ned). Denne kan enkelt da også spilles av to, eller flere, slagverkere (jfr. Fig. x) Perkusjon 2 - denne deles på samme måte. Perkusjon 3 - brukes ofte til melodisk slagverk. Viktig ved sysselsetting. I tillegg til at stykket skal fungere musikalsk er det viktig at musikanten blir sett og hørt og opplever å spille en viktig rolle. Alle trenger å være litt i forgrunnen, få bekreftelse og føle mestring. 21

27 Fig. - Eksempel på deling av slagverksstemme 22

28 Anvendelig instrumentasjon Instrumenteringen bør være så anvendelig at viktige roller er dekket selv om ikke alle er tilstede (jfr. små besetninger, endring av besetning, utgivelse). Som komponist eller arrangør, vær forsiktig med å legge viktige roller i bare ett instrument eller én instrumentgruppe. Om ikke alle spiller, kan du skrive stikknoter i ulike instrumenter slik at det finnes alternative doblinger for viktige stemmer. (CP) Du skriver det du helst vil høre, deretter må du sørge for at alt er dekket. Trolig må du gjøre stadige kompromisser... 23

29 Flex 4 1

30 Hva er Flex 4? Den enkleste typen fleksibelt partitur. Baserer seg på kun fire stemmer som kan brukes med alternativ instrumentasjon. Partituret består av en firstemmig sats hvor hver enkelt stemme skal kunne spilles av flere forskjellige stemmer. 2

31 Fig. 5 - Eksempel på oppsett for Flex 4 3

32 Fig. 6 Samlet omfang (natura) til Part 1 - Må finne felles omfang for de aktuelle instrumentene i hver enkelt av de fire stemmene. I eksempelet over vises dette for Part 1. - Først noteres praktisk klingende omfang (natura) for hvert av instrumentene. Fra det avleder du det klingende omfang som alle instrumentene kan spille. - I praksis vil fløyte ligge oktaven over de andre i Part 1 og tuba ligge oktaven under de andre i Part 4. 4

33 Fig. x - Pianoskisse Flex 4 5

34 Fig. y - Partitureksempel Flex 4 7

35 Samme prinsipp følges for Part 2-4. Når det gjelder praktisk omfang, tar du utgangspunkt i dine musikanter. Part 2 bør skrives under klarinettens registerskifte (til notert enstrøken Bb / Ab natura). Et Flex 4-partitur er et C-partitur som viser instrumentene der de klinger (natura). Når du skriver ut stemmer, må de selvfølgelig transponeres slik at de kan spilles på de enkelte instrumenter. Er også mulig å skrive et transponert Flex 4-partitur. 9

36 En stor fordel er at du kan skrive firstemmige satser som kan brukes av flere forskjellige besetninger. I en pedagogisk sammenheng med stadig vekslende besetninger, kan det ha stor hensikt. Fleksibelt til en viss grad også vertikalt (jfr. Ten sx., Bt., Tpt.). Begrensningene ligger i at du ikke kan variere noe mellom instrumentgruppene, derfor blir partituret som regel noe overlesset. Dirigenten må "forme" arrangementet ved å bestemme hvor enkelte grupper kan ta pause for å skape variasjon i klangen. 10

37 Fire scenarier 1

38 Fire scenarier: Nødvendig og balansert besetning - erfarne musikanter Nødvendig og balansert besetning - ikke så erfarne musikanter Utilstrekkelig besetning - erfarne musikanter Utilstrekkelig besetning - ikke så erfarne musikanter 2

39 (1) Nødvendig og balansert besetning - erfarne musikanter I utgangspunktet en uproblematisk situasjon. Bruk tiden på å finne interessant og varierende notemateriale som utfordrer både enkeltmusikantene og gruppene. La f.eks. alle gruppene få én solid utfordring i løpet av sesongen. 3

40 (2) Nødvendig og balansert besetning - ikke så erfarne musikanter Stort potensiale i solid besetning. Utfordringen blir om nødvendig å forenkle stemmer for enkeltmusikanter eller instrumentgrupper. Rytmisk og/eller melodisk forenkling. 4

41 Noen ganger kan du forenkle ved å bruke samme rytme som originalstemmen, men med færre tonehøyder. Dette gir færre grep og blir derfor enklere å spille. Analysér akkordene og finn ut hvilke alternative toner stemmen kan spille. Finn frem til fellestoner mellom akkordene. Det kan hende den alternative stemmen kan klare seg med bare noen få tonehøyder (jfr. Band Parade, fig.) 5

42 Fig. z - Eksempel på forenklet stemme (fellestoner) 6

43 Vanskelige rytmer kan forenkles. Prøv deg frem og finn den rytmen musikanten klarer å spille som er mest lik den originale - eller du kan skrive en mye enklere rytme basert på den originale. En musikalsk figur kan alltid sies å ha toner som er mindre viktige enn andre, dermed kan du utelate noen toner og likevel beholde den musikalske meningen. Hva du skal gjøre må vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil alltid være et tolkningsspørsmål, men ved reduksjon av den originale figuren, kommer du frem til nye og enklere figurer som likevel passer med den originale. 8

44 Fig. 7 - Eksempel på forenklinger av en figur - Ikke glem at barn griper musikk intuitivt med øret. Blir det for stor rytmisk forskjell på det de skal spille og det de hører, blir det vanskelig. Dette er grunnen til at en forenklet stemme med mange helnoter ofte er mislykket. Den forenklede stemmen bør være så rytmisk lik den originale som mulig. 9

45 (3) Utilstrekkelig besetning - erfarne musikanter Her mangler du instrumenter, har ujevn fordeling av instrumenter, eller kanskje altfor mange i én gruppe. Se alltid mulighetene i den besetningen du har, ikke begrensningene. Et stort potensiale i musikanter med erfaring. Løsningen består i å tilpasse rollefordelingen: Hvem spiller melodi? Hvem spiller basslinje? Hvem kan spille motstemmer og akkompagnerende stemmer? 11

46 Inndeling i sjikt (roller) kan tildels sammenliknes med teater: Forgrunn - karakterer, dialog/monolog Mellomgrunn - rekvisitter Bakgrunn - kulisser 12

47 En musikalsk sats Forgrunn - melodi Mellomgrunn - motstemmer, akkompag. Bakgrunn - basslinje Vi prioriterer alltid: forgrunn, deretter bakgrunn, deretter mellomgrunn. 13

48 I utgangspunktet kan alle instrumenter spille melodi og alle instrumenter kan ha en akkompagnerende rolle. Mange kan også spille basstemme: Tuba, trombone, euphonium/baryton, barytonsax., tenorsax., bassklarinett (fagott, el.bass, keyboard). I rett sammenheng vil også klarinett, horn og altsax., kunne fungere som bassinstrumenter hvis du mangler nevnte instrumenter. Klarinett og altsax., vil ikke kunne erstatte en basslinje slik den ville blitt spilt av et bassinstrument, men kan i sitt dypere register skape virkningen av en basslinje (jfr. kontekst - fløyter, klarinetter, én altsax., én trompet, én slagverk). 14

49 Prinsipper for klanglig balanse er høyst varierende, men i hovedsak er messinginstrumenter og saksofoner dominerende i klangen i forhold til resten av treblåserne (nivå på den enkelte musikant påvirker). I ett tilfelle kan du oppleve at en enkelt tenorsaksofon kan bære basstemmen til et korps på 15 musikanter. I et annet tilfelle kan du oppdage at en gruppe på ni saksofoner nesten drukner i et større korps. For mange musikanter på samme instrument trenger ikke være et problem. Fordel rollene og husk at alle ikke trenger å spille hele tiden. Erfarne musikanter skjønner viktigheten av pauser. 15

50 Har du for mange slagverkere? Store muligheter ikke minst innen dynamikk. Lær slagverkerne styrken i å spille svakt - men la dem samtidig få spille virkelig sterkt der det passer (jfr. Placebo). Ofte er det for mange slagverkere til groovebaserte stykker. Kubjelle og tamburin kan bli kjedelig å spille i lengden. Løsningen kan være å fordele trommesettstemmen på flere slagverkere: 16

51 Èn slagverker kan spille basstromme, en annen skarptromme, og en tredje hi-hat (kan fungere fint også hvis stemmen er for vanskelig). Har du flere slagverkere, kan enkelte figurer forsterkes i håndperkusjon. En annen løsning er at én spiller trommesett mens de andre dobler på B.D., S.D. eller håndperkusjon. I stykker som ikke er trommesett-baserte, kan enkeltfigurer i slagverk deles mellom flere instrumenter. Bruk forenklingsprinsippet vi allerede har sett på, selv om det her kun er snakk om rytme. Da kan du fordele figuren mellom instrumentene eller fremheve det rytmiske på nye måter. 17

52 Ikke glem melodisk slagverk. Klokkespill - kan fint spille fløytestemmen (med eller uten fløyter). Gjør forenklinger om nødvendig. Xylofon - passer bedre til hurtige figurer enn klokkespill. Pauker - hvis det ikke er egen stemme kan du lage en stemme med utgangspunkt i tubastemmen. Paukene spiller som regel basstoner. Velg de viktigste tonene i tuba og se hva du kan få til avhengig av antall og størrelse på paukene. I mye musikk vil du klare deg med to toner (grunntonene i Tonika og Dominant, trinn I og V i skalaen). 18

53 (4) Utilstrekkelig besetning - ikke så erfarne musikanter Ofte er utfordringen en kombinasjon av musikanter med varierende erfaring, og en varierende besetning. Forenkling av en stemme og tilpasse rollefordeling er høyst aktuelt her (under scenario 2 og 3). Den krevende her er å skape en musikalsk kontekst som musikantene (barna) opplever som meningsfull, fordi de må skape den selv. Hvordan kan du som dirigent hjelpe dem med det? 19

54 Du må finne musikk de klarer å spille. Men hva klarer de å spille? Det må du som dirigent finne ut av. Lær musikantene dine godt å kjenne. Finn deres styrker og svakheter. Finn ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Prøv mye musikk. Gjennomspillinger som ikke fungerer er ikke et nederlag, men et skritt i riktig retning. 20

55 Det er ofte musikanter som er mer erfarne enn de andre. Utnytt dette ved å gi dem ledende stemmer, og la de andre henge seg på. F.eks. kan klarinett og baryton (hvis tuba mangler) bidra med en tostemt ramme: Klarinett spiller melodi, baryton spiller bass, da har du en ramme de andre kan forholde seg til. Ikke avhengig av instrumentgrupper. Har du f.eks. to flinke musikanter på baryton, la den ene spille melodi og den andre basstemmen. Som dirigent kan du også hjelpe til med eget instrument. 21

56 Det er viktigere at hver enkelt stemme er spillbar for musikantene, enn at detaljer i instrumentasjon, dobling av akkordtoner og andre satstekniske aspekter er helt i orden (jfr. tersløs akkord). Vi må ha melodi, deretter bass, deretter akkompagnerende stemmer (i den rekkefølgen). Ikke minst må vi ha rytme! Hvorfor ikke velge en melodi med sterk rytmisk karakter? I noen tilfeller kan vi klare oss med at alle blåsere spiller melodien. Litt slagverk i tillegg så har vi enkelt skapt en musikalsk kontekst som barn (og publikum) kan oppleve som meningsfull. Det mest avgjørende for å få korpset til å låte, er at musikantene mestrer det som spilles. Øker mestringsgleden, gir det sterke ringvirkninger musikalsk og sosialt. Et godt utgangspunkt for et voksende korps. 22

57 Arrangeringstips 1

58 Hvis noe skal låte kraftfullt med få instrumenter er unison dobling den mest effektive løsningen. I praksis vil dobling i oktaver fungere tilsvarende. La den dominerende gruppa definere akkordene (f.eks. sxs eller brass), det klinger ofte best. La dem spille fullstendige akkorder, mens de andre gruppene trenger ikke spille akkorder, kun melodi eller basslinje. Hvis du ikke har en dominerende gruppe, kan du lage en med blandet instrumentasjon (f.eks. tenorsx., tbn., euph.). Det er uansett ofte bra å få frem de viktigste akkordtonene i melodi og bass. Skriv derfor bassen med tanke på hvilke toner som er i melodien. 2

59 Fig. 8 - Melodi og bass 3

60 Tostemt sats kan klinge fint for et lite korps, men kan bære preg av å klinge litt tørt. Ters- og sekstkoplinger gir harmonisk klang på en effektiv og enkel måte, ved å legge til en stemme under melodien i ters- eller sekstavstand. Du kan variere mellom ters og sekst. Velg det som best får frem akkorden og som gir en best mulig motstemme i seg selv. Neste eksempel viser kopling av sekst og ters (decim): 5

61 Fig. 9 - Eksempel på ters/sekst-kopling 6

62 Der melodien ligger i ro eller har pause, er det fint å fylle ut med bevegelse i en motstemme. I enkle satser, som i partier holder seg tydelig innenfor én toneart, kan du klare deg fint med toneartens skalatoner. Neste eksempel viser en overstemme (mellomgrunn) skrevet etter samme isorytmiske prinsipp som melodien (forgrunn), og hvor tubastemmen (bakgrunn) har den utfyllende rollen når melodien ligger rolig. Legg merke til kontraster i artikulasjon. 8

63 Fig Eksempel på motstemme og utfyllende rolle i bass 9

64 Variasjon i instrumenteringen og klangkontraster er et viktig musikalsk virkemiddel (jfr. pause for tpts./fls.) Skriv for den besetningen du har og skriv det de klarer å spille, det låter alltid best! Husk at du ikke skriver for et instrument, men for personen som spiller det instrumentet! 11

65 Noen relevante bøker: Sigvald Tveit - Harmonilære fra en ny innfallsvinkel Bjørn Kruse - Bruksmusikkarrangering Audun Molde - Akkordboka Frank Erickson - Arranging for the Concert Band William Russo - Composing for the Jazz Orchestra Samuel Adler - The Study of Orchestration 12

66 HANS OFFERDAL Relevante bøker i arrangering: Samuel Adler!! The Study of Orchestration Samuel Z. Solomon! How to Write for Percussion Bjørn Kruse!!! Bruksmusikkarrangering!!!! Jazzteori Sigvald Tveit!! Harmonilære fra en ny innfallsvinkel (første del - arr.) Hawley Ades!! Choral Arranging (kor) Frank Erickson!! Arranging for the Concert Band (korps) Michael G. Cunningham! Concert Band Arranging in Six Lessons (korps) William Russo!! Composing for the Jazz Orchestra!!!! Jazz Composition and Orchestration!!!! Composing Music Ted Pease & Ken Pullig! Modern Jazz Voicings - Arr. for Small / Medium Ensembles John Cacavas!! Music Arranging and Orchestration Nelson Riddle!! Arranged by (storband og forskjellige ensembler) Henry Mancini!! Sounds and Scores (storband og forskjellige ensembler) Gordon Delamont!! flere bøker om arrangering... Rayburn Wright!! Inside the Score (storband) Audun Molde!! Akkordboka (arr./harmonilære med vekt på poplåter) Ron Gorow!!! Hearing and Writing Music (hørelære og notasjon) Gardner Read!! Music Notation - a manual of modern practice Kurt Stone!!! Music Notation in the Twentieth Century

67 Første 8 takter av Grand Old Flag (Trad.) Eksempel på utfordrende stemme - HANS OFFERDAL &b b 4 2 (Utfordrende stemme) q = > Ÿ ~~~~~~~~~~~~.. œ œ œ nœ œ œ œ œ œ nœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ f 4 2 & bb? b b4 2 (Melodi) B. œ œ œ œ œ œ.. > œ œ J > œ œ œ.. f Œ œ œ j œ j œ j œ j œ j œ j œ j œ j œ œ œ œ œ œ œ mf. & bb œ nœ œ œ œ œ... œ œ bœ nœ œ # œ œ œ œ œ œ œ >.. œ œ œ F F7 B & bb œ œ œ. j > œ > œ œ œ ? b b œ j œ j œœœ j œœœ j œ j œ j œ j œ j œ. œ œ œ... œ œ œ œ... >

68 HANS OFFERDAL OMFANG - SKOLEKORPS Omfang og erfaring på instrumentene varierer veldig i skolekorps, fra ferske musikanter til de med mer eller mye erfaring. Det som her er satt opp er kun veiledende. Flute Oboe Bassoon & & NOTERT: KLINGENDE: w w w w IKKE TRANSPONERENDE IKKE TRANSPONERENDE? w IKKE TRANSPONERENDE bw Fløyta er svak i enstrøken oktav, og det er vanskelig å spille under enstrøken F. Erfarne fløytister kommer fint opp til trestrøken F og G, men uerfarne fløytister sliter i trestrøken oktav. Obo og Fagott er ikke veldig vanlig i norske skolekorps. Fagotten blir fort tynn i klangen oppover systemet. Som bassinstrument fungerer den best som vist her. Clarinet in Bb & w w w w Klarinettister med mye erfaring kan komme høyt, men det blir ofte tynt og urent over systemet. Clarinet in Bb Bass Clarinet in Bb & & w w bw w? w w bw w I skolekorps bør det være en stemme som ligger under registerskiftet (notert Bb - H) for de med minst erfaring. Det tar som regel 2-3 år før man behersker overgang mellom registrene. Dette er kanskje det mest effektive omfang for Bass Clarinet i skolekorps, selv om den har et like stort notert omfang som vanlig Clarinet in Bb. Alto Sax. Tenor Sax. & & w w w w w w w? Topp- og bunnregisteret er krevende på saksofon. bw Litt enklere å spille i dybden på Tenor enn Alt. Baritone Sax. er mest effektiv i bunnregisteret. Baritone Sax. & w w? w bw Trumpet in Bb Horn in F Horn in Eb Trombone Euphonium Tuba & & & bw bw bw? IKKE TRANSPONERENDE w? IKKE TRANSPONERENDE & bw w w w w w bw bw bw w w w Du bør kjenne litt til trompetisten(e) før du skriver høyere enn dette (spør dirigent). Har de spilt en stund spiller de høyere toner, gjerne opp til tostrøken G, men hvor fleksibelt varierer veldig. Alternativt kan du skrive dobling i oktaver på toner over tostrøken D, slik at det likevel er mulig å spille stemmen for de som ikke behersker de høye tonene. Vær obs på at i brassband noteres trombonen som et transponerende instrument, slik som Bass Clarinet og Tenor Sax. (i G-nøkkel en stor none over der den klinger). De med mer erfaring spiller gjerne opp til F. De ferske har liten virkning i høyden. eller: bw Noteres ofte som transponerende instrument i G-nøkkel (som her). I norske skolekorps kalles dette instrumentet Baryton og har et mindre omfang enn Euphonium (fire ventiler) i praksis lik som Tenor Trombone.? w IKKE TRANSPONERENDE Tuba kan også noteres som et transponerende instrument. Hvis Tuba in Eb (ofte i skolekorps) transponerer den likt som Baritone Sax., dvs. noters en oktav pluss en stor sekst høyere enn den klinger. bw Hvis Tuba in Bb noteres den en stor none pluss en oktav høyere enn den klinger. Standard i brassband. w Timpani Percussion 1 Percussion 2? / / Som alltid gjelder det å være forsiktig på relativt høye eller dype toner. Det er f.eks. lettere å treffe en høy tone hvis man beveger seg trinnvis, enn om man springer. Det samme gjelder dynamikk. Man har som regel mindre kontroll i ytterregistrene av instrumentet (eller det omfanget man behersker). Percussion 3 &

69 HANS OFFERDAL All registers - Concert Pitch 1 Fl. b & Flex 4 Ob. Cl. 1 Alto. 1 Tpt. 1 b b Oppsett er ment som et utgangspunkt, det finnes flere alternativer, f.eks.: kan Cl., Altosx., og Hn. i Part 3, spille 8va i partier (avhengig av satsen) som vil gi Part 3 dypere omfang for de andre instrumentene. Det er mulig å ha en Flute 2 (8va). Topptonen i Part 2 avhenger av hornist, men kan uansett ikke gå over klarinettens klingende Ab (hvis den skal ligge under registerskiftet. Alle omfang er veiledende og avhenger av musikantene dine. b bœ e be bœ Fl., Ob. 2 & Cl. 2 Alto. 2 Tpt. 1 Hn. 1 b b b bœ œ 3? Cl. 3 b Alto. 3 b Ten. 1 Hn. 2 b Tbn. 1 b Euph./Bt. 1 b œ bœ 4? Bsn. b B.Cl. Ten. 2 b Bari. Sx. b b Tbn. 2 b Euph./Bt. 2 b Tba. b bœ b e œ e Tba., Bsn. Perc. 1 Perc. 2 S.D. / Q q B.D. / Qq (Opt.) Perc. 3 - Mallets (kan ha eget notesystem - eller hvis den dobler Fl., kun stemme)

70 HANS OFFERDAL Forenkling (1) Concert Pitch: 3 & bb b4 E B E B E œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ - Beholde samme rytme - Hensyn til instrumentene - Hensyn til nivå (omfang / tonehøyder) &b b b (Cl. - under registerskifte) œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ 2 &b b b4 3 œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ 3 &b b b4 3 œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ &b b b œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ &b b b œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ & bb b œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ &b b b4 3 7 Hvorfor er denne bedre enn 6? œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ &b b b œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ 4 3 & bb b E B E B E œ? 3 b b b 4 œ œ

71 Utfordring - øvelse HANS OFFERDAL B G 7 C 7 F7 B F7 B & bb 4 œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ &b b 4 Akkordbrytninger innenfor en oktav (øvelse) œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ &b b 4 Enkel motstemme med noen akkordfremmede toner (gj. / dr.) œ œ œ J œ œ œ J œ œ œ œ j œ œ œ œ œ Œ &b b 4 Litt vanskeligere motstemme œ œ œ J œ œ œ œ œ œ œ œ œ j œ œ œ œ œ œ Œ œ &b b 4 Mer aktiv motstemme m/ flere akkordfremmede toner œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ & bb 4 œ j œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œj œ œ œ œ œ œ j œ Œ œ Motstemme - melodi - bass œ œ œ? b b 4 Œ Om mulig er hensikten å få enten fullstendige treklanger (hvis septim-akk.: grunntone, ters og septim, kvint kan fint utelates) eller to grunntoner og ters. Betont taktslag (el. der akkorden defineres) er viktigst. 3- og 6-par. med melodi er fint. Hensynet til utøverne (omfang/nivå) må alltid styre. B G 7 C 7 F7 B F7 B & bb 4 Œ? b b4 Œ

72 Fordele slagverk (trommesett) HANS OFFERDAL / Rock/Pop q = œ œ œj œ œ œj œ œ œj œ œ œj / / 4 4 Hi-hat Snare Drum Œ œ Œ œ Œ œ Œ œ - Groove fordeles over tre musikanter (forenkling / sysselsetting) - B.D. kan ligge m/ to klubber / 4 Bass Drum œ œ j œ œ j œ œ j œ œ j / / 4 4 Tambourine (w/ stick) Œ œ Œ œ œ Œ œ Œ œ œ Wood Block œ œ Œ œ œ J œ œ Œ œ œ J - Diverse håndperkusjon kan legges til for å fremheve grooven (sysselsette de resterende slagverkerne) alt etter hva man har av instrumenter og slagverkere (jfr. rollefordeling og variasjon av perioder). / / 4 4 Cowbell Ó Œ œ Ó Œ œ Bongos (Conga/Tom) œ œ œ Œ Œ œ j œ œ œ Œ Œ œ j / 4 Sus. Cym (Crash/A2) Ó Œ > l.v. / 4 Shaker œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ