Årsplan. Musikk Trinn 7. Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Halvdel av klassen. Kunne høre om toner går opp eller ned

Transkript

1 Årsplan Musikk Trinn 7 Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Halvdel av klassen Musisere Kunne høre om toner går opp eller ned Beherske enkelt melodispill eter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement Her kan man bruke piano, sang eller andre instrumenter. Lærer gir elevene en tone og dereter en tl. Elevene skal da svare om den andre tonen gikk opp eller ned ut i fra den første. Eter hvert må de lyte ut fere toner. (hvilken vei de går). fremføring Rytme Kunne ulike noteverdier: helnote, halvnote, fjerdedelsnote og 8- delsnote. Kunne lage rytmiske sammensetninger av notene. Lærer og elever lager sammen, alene, i grupper ulike sammensetninger av noteverdiene. Dereter skal de klappes men man teller med en fast rytme. Eterpå får elevene lapper de skal lage/skrive rytmer på. Hver rytmebolk må ha tl sammen verdi 4 4- delsnoter. Her er det fnt å bruke brøk. Lærer plukker eterpå ut tlfeldige lapper, klapper den og elevene skal gjete hvem sin det var og hvilke noter som var brukt Perioden avslutes med en test som lærer lager, som repeterer det viktgste fra perioden om begrep, rytme, og om toner går opp eller ned. Lyte, gehørr Kunne fnne melodi med xcylofon ved å lyte eter tonene. De skal og kunne dete Elevene får først utdelt kun tre toner de får bruke. De skal kunne lyte ut melodi lærer lager. Eter hvert får de alle der de skal forsøke i gruppe å lyte ut melodien tl kjente sanger.

2 39 Samspill Improvisere med stemme og instrumenter i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre. 40 Dans Utrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans 41 Hrsterie 42 Komponering med digitale verktry Improvisere med stemme og instrumenter i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre. med rytme på lår eller på tromme. Kunne spille sammen i gruppe med ulike klasseromsinstrumenter. Kunne vise følelser gjennom bevegelser. Kunne lage dans med utgangspunkt i miming. Kunne lage komposisjoner ved bruk av looper av rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre. De skal og prøve å lage musikk med fere toner samtdig (harmonisk) og med tromming som akkompagnement. Elevene, sammen med lærer, går ned på musikkrommet og henter klasseromsinstrumenter. Disse tar de med seg opp i tårnet, lager en ring med stoler, tar alle instrumentene i midten og seter seg på stolene. Lærer velger ut instrumenter tl elevene, viser dem en rytme, melodi de skal gjøre om igjen hele tden. Dereter gir lærer ut neste instrument med en bruksanvisning osv. Instrumentene leveres t. Bevegelsesforming. Arbeid med mimikk, miming. Lage dans ut i fra miming. Gå ned, med lærer, på musikkrommet og henter klasseromsinstrumenter opp tl tårnet. Gå i grupper og lage egne komposisjoner med rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre. Fremføring/produkt presentasjon for de lærer. Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. Vite hva eksperimentell musikk er og kunne bruke instrumenter og gjenstander rundt seg Eksperimentell musikk. Kunstmusikk Lyd tl bilde/flm Lydopptak

3 tl å komponere eksperimentell musikk, for dereter å kunne gjøre lydopptak. stomp Kunne lage musikk/lyd tl bilde/flm Rytme, kompisisjon og dans Delta i framføring av sang, spill og dans der egen komponert musikk og dans inngår Folkemusikk Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk Kunne komponere musikk med datamaskin som hjelpemiddel. Kunne sete sammen ulike deler de har jobbet med tl en Vite hva folkemusikk er. Kunne vite likheter og forskjeller mellom norsk og samisk folkemusikk. (htp:// gmusikk) Nå skal elevene lage looper med rytme og melodi. Dete skal de lage dans tl, eller bruke dans fra «dans med miming». (Lærer skal prøve å legge tl rete for at elevene skal kunne ta vare på arbeid fra emnene rytme, komposisjon og dans, for å ta de fram og fete sammen nå. Viking-musikk bruke som inspirasjon Samefolkets sang: [10] Gresk folkemusikk Zorba Tid:3.57 Norsk folkemusikk. Kråkevisa og Hvem kan segla forutan vind (denne kan godt læres og synges ferstemt) Lyt og diskuter kjennetegn, likhet og ulikhet. Fremføring. Dete skal vere utgangspunkt for vurdering Kunne likhet og forskjell mellom gresk og afrikansk

4 47 Kunstmusikk Ole Bull og Edvard Grieg (Romantkken) Komponistene utrykker at de er grepet av storheten i naturen Gi utrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i folkemusikk. (rytme) Kunne utrykke hva de føler, opplever når de hører ulik type musikk. Kunne kjennetegn på hovedepoker, spesielt ut i fra melodi, klang, rytme og dynamikk. I ensomme stunde Seterjentens søndag Morgenstemning Åses død Hvilke opplevelser/ bilde i hodet får de når de hører de forskjellige komposisjonene? Hva er typiske for de forskjellige epokene? Hvordan forandrer musikken seg? Hvordan er det med rytme, melodi, klang og dynamikk i stlartene? Kunstmusikk Vivaldi og Bachø (Barokken) Særtrekk: Terassedynami kk: Musikken skifer bråt fra sterk tl svakt. Svært jevn rytme, det føles som om musikken aldri stopper Gi utrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i Kunne utrykke hva de føler, opplever når de hører ulik type musikk. Kunne kjennetegn på hovedepoker, spesielt ut i fra melodi, klang, rytme og dynamikk. Hvilke opplevelser/ bilde i hodet får de når de hører de forskjellige komposisjonene? Hva er typiske for de forskjellige epokene? Hvordan forandrer musikken seg? Hvordan er det med rytme, melodi, klang og dynamikk i stlartene? Våren. Bilder fra Østold Air. Viser forskjellige naturbilder Renessansen Thomas Morley: "Now is the month of maying"

5 Flerstemt sang Vikingtden 50 Musikkens mange sider Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk utrykk og en kommersiell vare. Vite hva det betyr at musikk er kunstnerisk utrykk Vite hva det betyr at musikk er en kommersiell vare. Viking-musikk Assosiere over begrepet «musikk». Samtale om musikkens ulike sider. 51 Musikken i endring Juleferie 1-5 Musisere Ny halvdel av klassen Gi utrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tdene. Beherske enkelt melodispill eter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement Kunne ordlegge seg for å få frem meninger, vurderinger av musikk. De bør nå oppfordres tl å bruke ulike musikkbegrep aktvt. Kunne høre om toner går opp eller ned Her er det fnt å dra frem mye av det de har lært i år, slik at man inn i dete får en fn oppsummering av året. Man kan og dra frem hvordan musikken påvirker kroppen vår. (eks. hvorfor det er letere å trene med musikk med lave basstoner) Her kan man bruke piano, sang eller andre instrumenter. Lærer gir elevene en tone og dereter en tl. Elevene skal da svare om den andre tonen gikk opp eller ned ut i fra den første. Eter hvert må de lyte ut fere toner. (hvilken vei de går). Samtale - fremføring Rytme Kunne ulike noteverdier: helnote, halvnote, fjerdedelsnote og 8- Lærer og elever lager sammen, alene, i grupper ulike sammensetninger av noteverdiene. Dereter skal de klappes men man teller med en fast rytme. Eterpå får Perioden avslutes med en test som lærer lager, som repeterer det

6 delsnote. Kunne lage rytmiske sammensetninger av notene. elevene lapper de skal lage/skrive rytmer på. Hver rytmebolk må ha tl sammen verdi 4 4- delsnoter. Her er det fnt å bruke brøk. Lærer plukker eterpå ut tlfeldige lapper, klapper den og elevene skal gjete hvem sin det var og hvilke noter som var brukt viktgste fra perioden om begrep, rytme, og om toner går opp eller ned. Lyte, gehørr 6-7 Samspill Improvisere med stemme og instrumenter i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre. 8-9 Dans Utrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans Kunne fnne melodi med xcylofon ved å lyte eter tonene. De skal og kunne dete med rytme på lår eller på tromme. Kunne spille sammen i gruppe med ulike klasseromsinstrumenter. Kunne vise følelser gjennom bevegelser. Kunne lage dans med utgangspunkt i miming. Elevene får først utdelt kun tre toner de får bruke. De skal kunne lyte ut melodi lærer lager. Eter hvert får de alle der de skal forsøke i gruppe å lyte ut melodien tl kjente sanger. De skal og prøve å lage musikk med fere toner samtdig (harmonisk) og med tromming som akkompagnement. Elevene, sammen med lærer, går ned på musikkrommet og henter klasseromsinstrumenter. Disse tar de med seg opp i tårnet, lager en ring med stoler, tar alle instrumentene i midten og seter seg på stolene. Lærer velger ut instrumenter tl elevene, viser dem en rytme, melodi de skal gjøre om igjen hele tden. Dereter gir lærer ut neste instrument med en bruksanvisning osv. Instrumentene leveres t. Bevegelsesforming. Arbeid med mimikk, miming. Lage dans ut i fra miming.

7 10-11 Komponering med digitale verktry Improvisere med stemme og instrumenter i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre. Kunne lage komposisjoner ved bruk av looper av rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre. Gå ned, med lærer, på musikkrommet og henter klasseromsinstrumenter opp tl tårnet. Gå i grupper og lage egne komposisjoner med rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre. Fremføring/produkt presentasjon for de lærer. Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. Vite hva eksperimentell musikk er og kunne bruke instrumenter og gjenstander rundt seg tl å komponere eksperimentell musikk, for dereter å kunne gjøre lydopptak. Eksperimentell musikk. Kunstmusikk Lyd tl bilde/flm Lydopptak stomp Kunne lage musikk/lyd tl bilde/flm. 12 Påskeferie 13 Vinterferie Rytme, kompisisjon og dans Delta i framføring av sang, spill og dans der egen komponert musikk og dans inngår. Kunne komponere musikk med datamaskin som hjelpemiddel. Kunne sete sammen ulike deler de har jobbet med tl en (htp:// gmusikk) Nå skal elevene lage looper med rytme og melodi. Dete skal de lage dans tl, eller bruke dans fra «dans med miming». (Lærer skal prøve å legge tl rete for at elevene skal kunne ta vare på arbeid fra Fremføring. Dete skal vere utgangspunkt for vurdering

8 16-18 Folkemusikk Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk Vite hva folkemusikk er. Kunne vite likheter og forskjeller mellom norsk og samisk folkemusikk. emnene rytme, komposisjon og dans, for å ta de fram og fete sammen nå. Viking-musikk bruke som inspirasjon Samefolkets sang: [10] Gresk folkemusikk Zorba Tid:3.57 Norsk folkemusikk. Kråkevisa og Hvem kan segla forutan vind (denne kan godt læres og synges ferstemt) Lyt og diskuter kjennetegn, likhet og ulikhet Kunstmusikk Vivaldi og Bachø (Barokken) Særtrekk: Terassedynami kk: Musikken skifer bråt fra sterk tl svakt. Svært jevn rytme, det føles som om musikken aldri stopper Gi utrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i Kunne likhet og forskjell mellom gresk og afrikansk folkemusikk. (rytme) Kunne utrykke hva de føler, opplever når de hører ulik type musikk. Kunne kjennetegn på hovedepoker, spesielt ut i fra melodi, klang, rytme og dynamikk. Hvilke opplevelser/ bilde i hodet får de når de hører de forskjellige komposisjonene? Hva er typiske for de forskjellige epokene? Hvordan forandrer musikken seg? Hvordan er det med rytme, melodi, klang og dynamikk i stlartene? Våren. Bilder fra Østold Air. Viser forskjellige naturbilder

9 Renessansen Thomas Morley: "Now is the month of maying" Flerstemt sang Vikingtden Kunstmusikk Ole Bull og Edvard Grieg (Romantkken) Komponistene utrykker at de er grepet av storheten i naturen Gi utrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i Kunne utrykke hva de føler, opplever når de hører ulik type musikk. Kunne kjennetegn på hovedepoker, spesielt ut i fra melodi, klang, rytme og dynamikk. Viking-musikk I ensomme stunde Seterjentens søndag Morgenstemning Åses død Hvilke opplevelser/ bilde i hodet får de når de hører de forskjellige komposisjonene? Hva er typiske for de forskjellige epokene? Hvordan forandrer musikken seg? Hvordan er det med rytme, melodi, klang og dynamikk i stlartene? 23 Musikkens mange sider Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk utrykk og en kommersiell vare. Vite hva det betyr at musikk er kunstnerisk utrykk Vite hva det betyr at musikk er en kommersiell vare. Assosiere over begrepet «musikk». Samtale om musikkens ulike sider. 24 Musikken i endring Gi utrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tdene. Kunne ordlegge seg for å få frem meninger, vurderinger av musikk. De bør nå oppfordres tl å bruke ulike musikkbegrep aktvt. Her er det fnt å dra frem mye av det de har lært i år, slik at man inn i dete får en fn oppsummering av året. Man kan og dra frem hvordan musikken påvirker kroppen vår. (eks. hvorfor det er letere å trene med musikk med lave Samtale -

10 basstoner)