Oppvarmingsrutiner på en skolekorpsøvelse for korps med tilnærmet janitsjarbesetning

Transkript

1 Oppvarmingsrutiner på en skolekorpsøvelse for korps med tilnærmet janitsjarbesetning Iver Vatvedt, musikkonsulent NMF Øst Starten på en øvelse er muligens den viktigste delen av hele øvelsen. Her er det viktig å komme godt i gang, skru på hodet, og få i gang kroppen. Denne delen er til for å ha fullt fokus på basisferdigheter som pust, klang, teknikk, intonasjon, dynamikk, ansats, skalaspill, holdning osv. Det er avgjørende at dirigenten er bevisst arbeidet med denne delen av øvelsen og har en metodikk og et opplegg som treffer. For å få utbytte må dirigenten stille diagnose og fokusere på enkelte elementer. Her ligger det selvsagt en stor utfordring når gruppa består av åringer med store forskjeller i modnings og instrumentalt nivå. Min erfaring er at det kan være lurt å gjøre dette både ved hjelp av gehør og notebasert materiale. Under finner du noen tips som jeg håper kan være til nytte. GEHØRBASERT Det er viktig at starten av en øvelse er gjenkjennelig for musikantene. Starten kan gjerne være med noen lange toner som musikantene kan godt, og som klinger godt. I stedet for å si hva tonen heter kan dirigenten gjerne synge tone nr. en, slik at alle må finne denne på gehøret. I starten kan dette virke uvant, men etter hvert vil man merke stor framgang på dette. Videre kan man bevege seg rundt denne tonen, fortsatt bare lange toner med fin klang. Her er det enkelt å legge inn fokus på f. eks pust. Faktisk kan alle puste, man trenger egentlig ikke å overfokusere på dette, bare utvikle det man allerede kan. Sitte/stå riktig samt aktivere mageområde kan ofte være nok til å forbedre pusten. Når man jobber med finn tonen bør man ha som mål å komme gjennom et visst antall dur/moll skalaer og enkle sanger i løpet av en bestemt periode. Hvor mange skalaer og hvor lang periode er selvsagt avhengig av nivå og innsats.

2 NOTEBASERT Alle korps må ha et eller flere notesett som berører arbeid med basisferdigheter. Disse bør brukes i starten av alle øvelser. Det er veldig viktig at dette er tilpasset korpsets nivå, slik at man får tid til å arbeide med det man skal. Selv foretrekker jeg opplegg som tar for seg de forskjellige basisferdigheter i korte enkeltøvelser. Et eksempel er CONCERT BAND CLINIC av Paul Yoder som gjør nettopp dette. Et veldig nyttig og ikke så avansert opplegg som man også har nytte av å øve på hjemme. Et annet viktig poeng er at slagverk er involvert i alle øvelsene, noe som er en forutsetning. Samme komponist har og et tilsvarende, men litt mer avansert opplegg i SYMPHONIC BAND CLINIC som også går grundigere til verks harmonisk. Et tredje vel utarbeidet opplegg er 3D BAND BOOK, a three dimensional approach to a better band av James Ployar og George Zepp. Som tittelen hentyder består dette av tre deler: stemming og intonasjon, arbeid med tonearter og arbeid med rytmikk. Heftet er mye brukt, men egner seg best til gode skolekorps og amatørkorps. Utover de oppleggene som er nevnt finnes det selvsagt en rekke andre: PUST - Acht Klangstudies, Henk van Ljinshooten - 8 Adagios, Henk van Ljinshooten - Daily Drills for band, Paul Yoder - Symphonic Warm-Ups, Claude Smith - First Concepts Warm-Ups, Larry Nord - Concert Band Clinic, Robert Smith - Rehearsal Fundamentals, Andrew Balent I forhold til skolekorps er ikke dette noe man bør overfokusere på. Alle kan puste. Åndedrettsystemet fungerer lettere hvis man har god holdning, sitter riktig, holder instrumentet riktig, er avspent og ikke jobber mot naturen. Det handler også om å aktivisere mageregionen. Støtte er mottrykk. Ved innpust kan man bruke bilder som f.eks å lukte på en blomst. At man spiller med varm luft. Ikke stans trykket, kjør klangen fram, spill gjennom tonene. KLANG Vi vil alltid at musikantene spiller med sin fineste klang. For å få dette til er det viktig at man hele tiden utvikler basisferdigheter. Det er korpsets klang vi jobber med, og den skal alltid være balansert. Ingen grupper eller enkeltmusikanter skal skille seg i ut. Her må det betones at det er klang vi snakker om, og ikke dynamikk.

3 TEKNIKK I denne forbindelse menes fingrene. Dette kan løses blant annet gjennom skalaspill som bør inngå i musikantens daglige øvelser. Det er viktig at man har et system, og at skala spill er en del av det notebaserte opplegget man har. Arbeid med treklanger følger naturlig i forhold til skala øving. Det er viktig at man alltid spiller med god klang i alle registre, at man øver i et tempo man får til, legato og stakkato osv. INTONASJON Intonasjon er et viktig og omfattende tema. Med riktig metodikk kan man arbeide med dette helt fra starten. Jo bedre basisferdigheter, jo lettere er det å få god intonasjon. Instrumentkunnskap er viktig, spesielt for dirigenten som må vite om problemområder på alle instrumenter. Musikanter som lytter aktivt spiller renere enn musikanter som lytter passivt. De fleste hører nemlig at noe er galt, men er ikke bevisste på hva det er. Her har dirigenten en avgjørende rolle. Jeg har ikke tro på dirigenter som forteller musikantene hva som er galt, men som lar de prøve seg fram selv. Stemmemaskin er en god ting brukt med måte, men det er gehøret vi ønsker å utvikle når vi jobber med intonasjon. Viktig at man hele tiden spiller med store ører og har på renhetsinnstinktet. Stemmetonen skal alltid spilles med volum, det er et viktig utgangspunkt. Man bør også synge stemmetonen. Etter hvert som instrumentkunnskapen øker lærer man seg å kompensere for vanskelige toner, lærer seg å rette seg inn i forskjellig dynamikk, og blande seg i klangen. DYNAMIKK Dette er et stort tema som man alltid må ha fokus på. Alle øvelser må spilles med forskjellig dynamikk. Viktig å presse grensene uten at det går utover klang og intonasjon. Et godt utgangspunkt er å finne sitt svakeste og sterkeste nivå og jobbe derifra. Crescendo og decrescendo må man også ha et bevisst forhold til. Å gjøre crescendo betyr jo å øke styrken gradvis, og tilsvarende for decrescendo. Her dukker det om en del spørsmål som dirigenten må ha kunnskap om: Hva skjer med intonasjonen i de forskjellige instrumenter når man gjør cresc? Hva skjer med intonasjonen når man gjør decresc? Hvordan utfører man cresc/decresc? Hva skjer med instrumentet i p? I ff?

4 ANSATS/ARTIKULASJON Dette er knyttet opp til det enkelte instrument, og må læres av instrumentallæreren. Som dirigent kan man likevel jobbe med tydelighet på dette område. Apparatet må være klart før man setter an en tone. For ensemblet er det meget viktig med god artikulasjon, og at man behersker forskjellig type artikulasjon. Man kan også oppleve, spesielt i skolekorps, at klangen blir dårligere når man spiller korte toner. Min erfaring er at man glemmer luft bruk, og fokuserer for mye på tunga. Korte toner er jo en lang tone som er delt opp. Hertil kommer artikulasjon i forhold til korte toner, lange toner, markerte toner sfz osv. Tunga må ikke sperre for luften. SKALASPILL Skala øving er avgjørende. Helst bør man øver skalaer daglig. Mange dirigenter starter dagen men en Bb-dur natura, noe som er helt greit, men man må alltid utvide skala repertoaret. Skalaer kan selvsagt øves både med og uten noter. I tilknytning til hver skala bør det det være skala øvelser/etyde med noter. Fokus skal være på at man ikke spiller fortere enn man klarer, variasjon i dynamikk, god klang, legato/ansats osv. Legg sjela i skala øvingen. HOLDNING For å utvikle basisferdighetene må man ha riktig holdning. Det vil si sitte/stå riktig, holde instrumentet riktig. Med dette menes rett og slett at man sitter/står og holder instrumentet på en slik måte at det ikke er til hinder for utvikling. HVA MED EN KORAL? En oppvarmings økt bør alltid inneholde koralspill. Her kan man sette sammen de forskjellige basisferdighetene. Naturlig og jobbe med musikken retning, frasering og balanse her. En god dirigent trenger ikke å bruke mange ord i dette arbeidet. Er hun tydelig vil musikantene lett skjønne hva hun mener. Uansett hvilket nivå man er på må koralene være godt arrangert, klinge godt og være gode å spille. Koralboka skrevet ut for korps er ikke noe godt alternativ i så henseende. I arbeid med koraler må dirigenten variere tempo, dynamikk og frasering. Dette gjøres ikke ved hjelp av ord, men ved hjelp av god dirigering. De øyeblikkene hvor dette fungerer, hvor beskjeder fra pinnen når musikantene, vil jeg karakterisere som magiske.

5 For å utvikle pusten kan man spille koralen på følgende måter: 1. Spill så mange noter du kan, med så fin klang du kan, før du puster. 2. Når du må puste, unngå å ta den på et naturlig/åpenbart sted. 3. Unngå å puste på samme sted som sidemann. IKKE BARE KORALER Alle korps bør ha minst et stykke på programmet hvor man har tid til å jobbe med basisferdigheter. Det finnes flere gode og enkle arrangementer på blant annet barokksatser. VIDERE UTVIKLING Uansett hva man spiller så er det viktig med fokus på basisferdighetene. Målet må være at det er et naturlig fokus på dette i alt man foretar seg. Lykke til!