Førskolelærerutdanningen

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR Førskolelærerutdanningen Bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 2003 Omfang: Heltidsstudium 3 år Deltidsstudium 4 år 180 studiepoeng Bachelorgrad Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

2 Innholdsfortegnelse STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET...3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*...5 ORGANISERING, ARBEIDS OG UNDERVISNINGSFORMER...6 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS...13 VURDERINGSFORMER...14 PENSUM /LITTERATURLISTE...16 EMNEBESKRIVELSE...17 Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe Søkere som ønsker vitnemål som førskolelærer b. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå Grunnutdanning b. Grad Bachelorgrad; Kan enten tas som 3 årig heltidsstudium eller 4 årig deltidsstudium Mål for studiet a) Studiet kvalifiserer for: (samfunnsmessig relevans) Førskolelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen og det første året i grunnskolen. Studiet er samtidig yrkesrettet og praksisnært og tar utgangspunkt i førskolelærerens arbeidsområde, gjeldende lovverk og planverk for virksomheten. Studiet skal oppmuntre til studentaktive læringsformer og fremstå som et pedagogisk læringsverksted. Utdanningen skal bidra til at studenten kan delta aktivt i debatten om utviklingen av gode barnehager for alle barn i dagens og morgendagens samfunn. Studiet skal også gi kvalifisering innen følgende områder: Norge som del av det globale samfunn; Studentene må utvikle kunnskap om situasjonen for to og flerspråklige barn, om møtet mellom kulturer mer allment, og må kunne samarbeide med foreldre/foresatte fra ulike kulturer. Det internasjonale perspektivet skal være integrert i alle fag og studieenheter. Informasjons og kommunikasjonsteknologi; Studentene skal kunne bruke teknologien til læring og kommunikasjon, men de skal også kunne reflektere kritisk omkring bruken av den. Kunstneriske uttrykksformer; Studentene skal utvikle kompetanse til å gå aktivt inn i kulturelle aktiviteter, skapende virksomhet og legge til rette for opplevelser og kreative uttrykksformer sammen med barn. Forbrukersamfunnet og medieindustrien; Gjennom kritisk drøfting av forbrukersamfunnet og utfordringene fra medieindustrien, skal studentene lære hvordan de kan presentere for førskolebarn alternative perspektiver, holdninger og verdier. Likeverdig opplæring; Kompetanseutvikling knyttet til tilrettelegging for barns individuelle behov skal være en del av alle fag i førskolelærerutdanningen. Sosiale utfordringer; Førskolelærerutdanningen skal forberede studentene på å møte barn og foreldre i ulike livssituasjoner. Utdanningen skal gi opplæring i relasjonsskapende arbeid, konfliktløsing og forebygging av mobbing, vold og rasisme. Likestilling; Studentene skal ha innsikt i kjønnssosialiseringen og være bevisst likestilling mellom kjønn. De skal kunne trekke konsekvenser av dette i den pedagogiske planleggingen og det metodiske opplegget. Studieplan 3

4 b) Hvilken kompetanse vil studiet gi Kunnskapsmål: Studentene skal utvikle faglig kompetanse: kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. Studentene skal utvikle kunnskap og innsikt i barns utvikling og livsvilkår. Studentene skal også utvikle didaktisk kompetanse: evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre likeverdig opplæring for barn, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. Studentene skal utvikle teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne observere og delta i barns aktiviteter. Ferdighetsmål: Studentene skal utvikle sosial kompetanse: innsikt i en helhetlig læringsforståelse, der omsorg, lek og læring er naturlige elementer. Studentene skal utvikle forståelse for betydningen av læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere. Studentene skal utvikle kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Studentene skal også utvikle endrings og utviklingskompetanse: evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. Holdningsmål: Studentene skal utvikle yrkesetisk kompetanse: evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer. Studieplan 4

5 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a) Emner * Se egne emnebeskrivelser (Emne: den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i studieprogram) Jf Bachelorforskrift 2) Førskolelærerstudiet gis i to varianter avhengig av søkning 1. Breddestudiet; som gis både som heltids og deltidsstudie 2. Linjestudiet Variantene er nærmere beskrevet nedenfor. Breddestudiet/Deltidsstudiet Obligatoriske hovedemner: Pedagogikk: 45 studiepoeng Norsk: 15 studiepoeng Matematikk: 10 studiepoeng Samfunnsfag: 15 studiepoeng Kristendoms, religions og livssynskunnskaper: 10 studiepoeng Musikk: 10 studiepoeng Drama: 10 studiepoeng Forming: 10 studiepoeng Fysisk fostring og naturfag med miljølære: 25 studiepoeng Praksisopplæring integrert i studieenhetene: 20 uker Valgbare hovedemner: Utefag: 30 studiepoeng Forming: 30 studiepoeng Musikk: 30 studiepoeng Drama: 30 studiepoeng Interkulturelle studier: 30 studiepoeng Ledelse: 30 studiepoeng Linjestudiet Obligatoriske hovedemner: Pedagogikk: 45 studiepoeng Norsk: 15 studiepoeng Matematikk: 10 studiepoeng Samfunnsfag: 10 studiepoeng Kristendoms, religions og livssynskunnskaper: 10 studiepoeng Musikk/Drama/Forming: 10 studiepoeng Fysisk fostring og naturfag med miljølære: 10 studiepoeng Praksisopplæring integrert i studieenhetene: 20 uker Valgbare hovedemner 2. studieår: Forming: 10 studiepoeng Musikk: 10 studiepoeng Drama: 10 studiepoeng Interkulturelle studier: 10 studiepoeng Valgbare hovedemner 3. studieår: Forming: 60 studiepoeng Musikk: 60 studiepoeng Drama: 60 studiepoeng Interkulturelle studier: 60 studiepoeng Ledelse: 60 studiepoeng b) Progresjon Førskolelærerutdanning er en treårig profesjonsutdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen kan gis som et breddestudium eller et linjestudium i henhold til Rammeplanens krav. Breddestudiet omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar del på 30 studiepoeng. Linjestudiet omfatter en obligatorisk del på 110 studiepoeng og en valgbar del på 70 studiepoeng. Førskolelærerutdanning tilbys også som et fireårig deltidsstudium på 180 studiepoeng. Deltidsstudiet omfatter de samme fagene som i breddestudiet, det vil si en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar del på 30 studiepoeng. Studieplan 5

6 c) Studier i utlandet og beskrivelse av hvor i studiet dette inngår I henhold til Rammeplan for førskolelærerutdanning skal vår institusjon legge til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen i utlandet. Det være seg deler av utdanningens obligatoriske emner, deler av valgbare emner eller utdanningens praksisopplæring. Integrering av studier eller praksisopplæring i utlandet kan skje på følgende måter: Hele eller deler av valgbare emner i heltidsutdanningens tredje år og deltidsutdanningens fjerde år, kan bestå av studier i utlandet. Forutsetningen er at det foreligger en forhåndsgodkjenning fra vår institusjon, basert på kriteriene i Rammeplanen. Praksisopplæringen kan omfatte praksisopphold ved barnehager i utlandet. Forutsetningen er at oppholdet forhåndsgodkjennes av vår institusjon i samsvar med kravene til praksisopplæring i Rammeplanen og vår institusjons plan for praksis. Dersom deler av den obligatoriske delen av førskolelærerutdanningen skal foregå i utlandet, må det være som ledd i et organisert samarbeid mellom vår institusjon og en lærerutdanningsinstitusjon i utlandet. Innhold og organisering må tilfredsstille kravene i Rammeplanen for førskolelærerutdanning i Norge. d) Emner som tilbys utenlandske studenter Førskolelærerutdanningen tilbys danske og svenske studenter. Studiet har pr. i dag ingen emner eller valgbare emner der undervisningen foregår på engelsk. e) Internasjonalt aspekt For å styrke studentenes språklige og flerkulturelle kompetanse, skal utdanningen i henhold til Rammeplanen legge til rette for at studentene i de enkelte delene av utdanningen får et internasjonalt perspektiv på studiefag og førskolelæreres arbeidsområde. Organisering, arbeids og undervisningsformer a. Beskrivelse av hvordan studiet er organisert (blokker, tverrfaglige prosjekt etc) og hvilke arbeids og undervisningsformer som inngår Organisering og progresjon i studieløpet; heltid og deltid BREDDESTUDIUM HELTID 3.år 60stp. 2.år 60stp. 1.år 60stp. Interkulturelt studium 1 Emnebasert 30stp. (valg) Pedagogikk 10stp. Pedagogikk 15stp. Ledelse 1 Emnebasert 30stp. (valg) Samfunnsfag 15stp. Norsk 15stp Utefag Emnebasert 30stp. (valg) Forming, musikk eller drama Emnebasert 30stp.(valg) Fysisk fostring Forming og naturfag m. 10stp. miljølære totalt 25stp. Matematikk 10stp. Drama 10stp. Pedagogikk 20stp. KRL 10stp. Musikk 10stp. Praksis 2 uker fordypning 3 uker barnehage Praksis 6 uker i barnehage Praksis: 6 uker i barnehage 3 uker i skole LINJESTUDIUM HELTID 3.år 60stp. Interkulturelt studium Emnelbasert 60stp (valg) Ledelse Emnebasert 60 stp (valg) Forming + K&H 2 Emnebasert 60stp. (valg) Musikk Emnebasert 60stp. (valg) Drama Emnebasert 60stp. (valg) Praksis: 5 uker Studieplan 6

7 2.år 60stp. 1.år 60stp. Interkulturelt studium 10stp. (valg) Pedagogikk 15stp. Pedagogikk 10stp.+ 20stp. Norsk 15stp. Fysisk fostring Samfunnsfag Naturfag m. 10stp miljølære 10stp. Matematikk 10stp. Forming, musikk og drama 10stp. Forming, musikk eller drama 10stp. (valg) KRL 10stp. Praksis 6 uker i barnehage Praksis 6 uker i barnehage 3 uker i skole BREDDESTUDIUM DELTID 4.år 30stp. 3.år 50stp. 2.år 50stp. Interkulturelt studium Emnebasert 30stp (valg) Pedagogikk 15stp Pedagogikk 15stp Ledelse Emnebasert 30stp (valg) Norsk 15stp Utefag Emnebasert 30stp (valg) Matematikk 10stp Fysisk fostring Naturfag med totalt miljølære 25 stp Forming, musikk eller drama Emnebasert 30stp (valg) Musikk 10stp KRL 10 stp Praksis 4 uker fordypning Praksis 3 uker i barnehage + 3 uker utviklingsarbeid i praksis + 3 uker i skole Praksis 3 uker i barnehage 1.år 50stp. Pedagogikk 15stp Samfunnsfag 15stp Forming 10stp Drama 10stp. Praksis: 4 uker i barnehage Organisering av deltidsstudiet Studiet organiseres i henhold til de retningslinjer som gis i Rammeplan for førskolelærerutdanning og i henhold til emne og studieplaner for førskolelærerutdanningen. Studiet skal følge førskolelærerutdanningens breddestudiums pensum og tematiske innhold. Studiet går over 4 år, med ca ukesamlinger pr. år (kan variere). Måten studiet er organisert gjør det mulig for studentene å være i jobb under studietiden, erfaringer tilsier en deltidsstilling. Studiesamlinger i deltidsstudiet Studiet organiseres med ca studiesamlinger de tre første studieårene og ca studiesamlinger det fjerde studieåret. Hver studiesamling går vanligvis over 5 ukedager. Studiesamlingene blir lagt til Høgskolen i Østfold, primært avdeling for lærerutdanning. Det kan også legges studiesamlinger til andre avdelinger ved høgskolen. Mellom hver studiesamling organiseres studentene i basisgrupper. Tidspunkt for studiesamlingene får studentene informasjon om i løpet av vårsemesteret før nytt studieår. Organisering av trinnet Heltidsstudiet: I de to første studieårene, møter lærerne med undervisningsansvar i trinnet regelmessig til trinnmøter sammen med studentrepresentanter for å planlegge og evaluere arbeidet. Trinnleder har ansvar for å kalle inn til møter og lede møtene. Studieplan 7

8 Deltidsstudiet: I forkant av hver studiesamling i løpet av de tre første studieårene møter lærerne med undervisningsansvar på trinnet til trinnmøter for å planlegge og evaluere arbeidet. Koordinator/trinnledere for de tre trinnene i deltidsstudiet har ansvaret for å kalle inn til møter, lede møtene og sørge for informasjon til studentene. Organisering av studentgruppa Studentene er organisert i basisgrupper på 5 7 studenter. Basisgruppa er den sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid. Hensikten er å sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og trening for framtidig samarbeid i barnehagen. I hvert studieår får basisgruppa tildelt en fast veileder. Arbeid i basisgruppa er planfestet knyttet til arbeidskrav i de ulike emnene men bør også benyttes som studiegrupper etter eget initiativ. I noen emner settes 2 3 basisgrupper sammen til storbasisgrupper. Dette er særlig aktuelt i praktiske emner som forming, musikk, drama og fysisk fostring. I emner der det er variasjon mellom studentaktive læringsformer og forelesninger, deles trinnet opp i seminargrupper som består av studenter. Dette kan være aktuelt i norsk, KRL, pedagogikk og matematikk. Trinngrupper består av hele kullet og er særlig aktuelt når det gis forelesninger i teoriemner. Arbeids og undervisningsformer Førskolelærerutdanningen skal ha fokus på at studentene får erfaring med yrkesrelevante arbeids og undervisningsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer skal integrere fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at det oppnås helhet og sammenheng i studiet. I heltidsstudiets to første år og deltidsstudiets tre første år vil mye av innholdet bli organisert i fler og tverrfaglige blokker og/eller temaer. Hensikten er å synliggjøre relasjonen mellom fag og målgruppe, samt å aktivisere studentene og å stimulere til økende refleksjon. Undervisningen veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet. Studentene skal arbeide aktivt gjennom studiet med arbeidsoppgaver i de ulike emnene innen de frister som blir oppgitt. Lærerne har ansvar for at det gis tilbakemelding og at arbeidene blir evaluert innen frister som blir oppgitt. Skolen tilbyr kurs i studieteknikk. Det er et mål at årsplaner, timeplaner, arbeidsmåter og oversikt over oppgaver som skal utføres blir klart og oversiktlig presentert for studentene i starten av studieåret. Samtidig skal studentene kunne påvirke studieløpet, gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre og til lærere og være medaktører i undervisnings og læringsprosesser. Planene for studieåret må derfor være fleksible nok til å kunne endres som resultat av et slikt samspill. Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene utvikler faglig kompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse b. Presisering bruk av bibliotek Biblioteket organiserer og bidrar til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av utviklingsarbeidet. Studieplan 8

9 bruk av IKT Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæring og i fritid i tråd med forventningene til en IKT basert utdannings og yrkesvirkelighet. Det blir gitt opplæring i noen programvarer som studentene i noen tilfelle bør ta i bruk i studiet og i andre tilfelle må ta i bruk. Av og til er opplæringen integrert i den undervisningen som gis innen de ulike studieemner. Andre ganger blir det gitt kurs utenom emnene som del av prosjektperioder. Studentene skal utvikle ferdigheter innen følgende: Dokumentbehandling i Word Filbehandling Lese og sende E post Bruke bibliotektjenesten Bibsys Bruke presentasjonsprogrammet PowerPoint Bruke Excel regneark Kunne enkel bildebehandling i Paint Shop Pro Bruke Internett som informasjonskilde Lage egne nettsider med FrontPage Bruke Blackboard som læringsplattform egenaktivitet Førskolelærerutdanningen er et krevende, heltids profesjonsstudium som innebærer at studentene må ta aktivt ansvar for egen læring. Studentene må søke konstruktivt samarbeid med medstudenter og lærere, bidra aktivt til et godt læringsmiljø og være konstruktive i organiserte og uorganiserte læringssituasjoner. Studentene må gjennomføre et jevnt studiearbeid knyttet til for og etterarbeid relatert til undervisning, obligatoriske oppgaver som fremgår av emnebeskrivelsene. Studentene har ansvar for å forberede seg til undervisningen som gis og skaffe seg informasjon som gjøres tilgjengelig. Studentene må daglig sjekke e post og informasjonssider på Internett. obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet Det er obligatorisk deltakelse i gruppeaktiviteter når de er knyttet til arbeidskrav i emnene og på veiledningsmøter med basisgruppenes veiledere. annet: Informasjon Hvert trinn har egne nettsider der semesterplanen og annen informasjon legges ut. Trinnleder har ansvar for å legge ut og oppdatere sidene. Lærerne på trinnet har ansvar for å melde fra til trinnlederen om den informasjonen som skal legges ut. Politiattest I henhold til forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning fastsatt i kongelig resolusjon av 16. mars 2001, skal alle studenter levere politiattest innen 15. september det året studiet starter. Tuberkulinkontroll (forskrift om tuberkulosekontroll av 20. oktober 1996 fra Sosial og helsedepartementet) Ingen studenter kan gå ut i praksis før dokumentasjon av avlagt tuberkulinprøve er foretatt. Dokumentasjonen skal leveres innen 15. september ved studiestart. (Prøven skal ikke være eldre enn tre måneder). c) Arbeidskrav Emnene i førskolelærerutdanningen omfatter både vilkår for framstilling til eksamen i form av obligatoriske oppgaver som må utføres, og ulike vurderingsformer knyttet til eksamen i de enkelte emnene. Studieplan 9

10 Arbeidskrav i breddestudiet, heltid 1. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 15 stp Praksisforberedelse Bestått barnehagepraksis Godkjent praksisrapport fra barnehage Godkjent fagtekst i gruppe Norsk 15 stp Deltakelse i obligatorisk undervisning Godkjent arbeidsoppgaver Matematikk 10 stp Godkjent mappearbeid Drama 10 stp Godkjent deltakelse i verkstedsarbeid Godkjent skriftlig mappearbeid Godkjent analyse av barneteaterforestilling Musikk 10 stp Godkjent studiedeltaking Oppgaver i musikkmetodikk Praksisforberedelse Bestått skolepraksis Godkjent barnehageutveksling Deltakelse i obligatorisk undervisning Godkjent arbeidsoppgaver Godkjent mappe med egne tekster Godkjent mappearbeid Godkjent skriftlig mappearbeid Godkjent analyse av barneteaterforestilling (minst to i løpet av året) Godkjent studiedeltaking Godkjent prøve i musikkteori Godkjent praktisk ferdighetsprøve i sang Oppgaver i musikkmetodikk Praksis Praksis i barnehage: 6 uker Praksis i skole: 3 uker 2. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 10 stp 1 basisgruppeframlegg Godkjent barnehageutveksling 1 individuell fagtekst 1 tverrfaglig opplegg Samfunnsfag 15 stp Høy deltakelse på timeplanlagt undervisning Høy deltakelse på timeplanlagt undervisning Fysisk fostring og Naturfag med miljølære 25 stp Forming 10 stp Praksis Godkjent 1 obligatorisk oppgave Se emnebeskrivelse 10 stp Se emnebeskrivelse 15 stp Deltakelse i verkstedtimene Innlevering av oppgaver til arbeidsmappa Praksis i barnehage: 6 uker Godkjent 1 obligatorisk oppgave Se emnebeskrivelse 10 stp Se emnebeskrivelse 15 stp Deltakelse i verkstedtimene Innlevering av oppgaver til arbeidsmappa 3. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 20 stp Praksisforberedelse Godkjent fagtekst i basisgruppe Godkjent individuell fagtekst Godkjent muntlig Bestått barnehagepraksis Godkjent praksisrapport fra barnehage Godkjent barnehageutveksling basisgruppeframlegg KRL 10 stp Godkjent basisgruppearbeid/prosjekt Godkjent basisgruppearbeid/prosjekt Utefag 30 stp (valg) Godkjent deltakelse på ekskursjoner Godkjent mappe Forming 30 stp (valg) Innlevering av tre praktiske oppgaver Godkjent fagdidaktisk oppgave Ekskursjoner Studietur (høst eller vår) Individuell passeringsprøve Godkjent deltakelse på ekskursjoner Godkjent mappe Bestått fordypningspraksis Innlevering av to praktiske oppgaver Bestått fordypningspraksis Godkjent rapport fra fordypningspraksis Ekskursjoner Innlevering av fordypningsarbeid Studieplan 10

11 Musikk 1 Se egen studieplan Se egen studieplan 30 stp (valg) Drama 30 stp (valg) Se egen studieplan Se egen studieplan Interkulturelt studium 1 30 stp (valg) Deltakelse på studietur til England Deltakelse på obligatoriske ekskursjoner Bestått fordypningspraksis Deltakelse på obligatoriske ekskursjoner Ledelse 1 30 stp (valg) Praksis Godkjent obligatorisk arbeid Refleksjonslogg Studentevaluering av logger i gruppe Innlevering av individuell fagtekst Godkjent obligatorisk arbeid Bestått fordypningspraksis Refleksjonslogg Studentevaluering av logger i gruppe Innlevering av individuell fagtekst Praksis i barnehage: 5 uker derav 2 uker fordypningspraksis Arbeidskrav i linjestudiet 1. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 15 stp Praksisforberedelse Bestått barnehagepraksis Godkjent praksisrapport fra barnehage Godkjent fagtekst i gruppe Norsk 15 stp Deltakelse i obligatorisk undervisning Godkjent arbeidsoppgaver Godkjent mappe med egne tekster Matematikk 10 stp Godkjent mappearbeid Forming, musikk, drama 10 stp I høst eller vårsemesteret; Deltakelse i verkstedstimene Dokumentasjon av aktivitet i samarbeidsoppgaver Obligatorisk oppgave Praksisforberedelse Bestått skolepraksis Godkjent barnehageutveksling Deltakelse i obligatorisk undervisning Godkjent arbeidsoppgaver Godkjent mappe med egne tekster Godkjent mappearbeid KRL 10 stp Godkjent basisgruppearbeid/prosjekt Godkjent basisgruppearbeid/prosjekt Individuell passeringsprøve Praksis Praksis i barnehage: 6 uker Praksis i skole: 3 uker 2. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 10 stp 1 tverrfaglig opplegg 1 basisgruppeframlegg 1 individuell fagtekst Godkjent barnehageutveksling Pedagogikk 20 stp Praksisforberedelse Godkjent fagtekst i basisgruppe Godkjent individuell fagtekst Bestått barnehagepraksis Godkjent praksisrapport fra barnehage Godkjent barnehageutveksling Godkjent muntlig basisgruppeframlegg Musikk 10 stp (valg) Drama 10 stp (valg) Interkulturelt studium 10 stp (valg) Godkjent studiedeltaking Oppgaver i musikkmetodikk Godkjent deltakelse i verkstedsarbeid Godkjent skriftlig mappearbeid Godkjent analyse av barneteaterforestilling Godkjent prosjektarbeid Deltakelse på studietur og feltarbeid Godkjent studiedeltaking Godkjent prøve i musikkteori Godkjent praktisk ferdighetsprøve i sang Oppgaver i musikkmetodikk Godkjent skriftlig mappearbeid Godkjent analyse av barneteaterforestilling (minst to i løpet av året) Godkjent prosjektarbeid Deltakelse på feltarbeid Studieplan 11

12 Forming 10 stp (valg) Samfunnsfag 10 stp Fysisk fostring og Naturfag med miljølære 10 stp Praksis Deltakelse i verkstedtimene Innlevering av oppgaver til arbeidsmappa Høy deltakelse på timeplanlagt undervisning Godkjent 1 obligatorisk oppgave Se emnebeskrivelse Praksis i barnehage: 6 uker Deltakelse i verkstedtimene Innlevering av oppgaver til arbeidsmappa Høy deltakelse på timeplanlagt undervisning Godkjent 1 obligatorisk oppgave Se emnebeskrivelse 3. ÅR FAG HØST VÅR Interkulturelt Se egen studieplan Se egen studieplan studium stp (valg) Ledelse Se egen studieplan Se egen studieplan 60 stp (valg) Forming / K&H 2 Se egen studieplan Se egen studieplan 60 stp (valg) Musikk Se egen studieplan Se egen studieplan 60 stp (valg) Drama Se egen studieplan Se egen studieplan 60 stp (valg) Praksis Praksis i barnehage: 5 uker derav 2 uker fordypningspraksis Arbeidskrav i breddestudiet deltid 1. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 15 stp Se emnebeskrivelse Se emnebeskrivelse Samfunnsfag 15 stp Høy deltakelse på timeplanlagt undervisning Høy deltakelse på timeplanlagt undervisning Forming 10 stp Drama 10 stp Praksis Godkjent 1 obligatorisk oppgave Deltakelse i verkstedtimene Innlevering av oppgaver til arbeidsmappa Godkjent deltakelse i verkstedsarbeid Godkjent skriftlig mappearbeid Godkjent analyse av barneteaterforestilling Praksis i barnehage: 4 uker Godkjent 1 obligatorisk oppgave Deltakelse i verkstedtimene Innlevering av oppgaver til arbeidsmappa Godkjent skriftlig mappearbeid Godkjent analyse av barneteaterforestilling (minst to i løpet av året) 2. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 15 stp Se emnebeskrivelse Se emnebeskrivelse Fysisk fostring og Se emnebeskrivelser Se emnebeskrivelser naturfag 25 stp KRL 10 stp Godkjent basisgruppearbeid/prosjekt Godkjent basisgruppearbeid/prosjekt Individuell passeringsprøve Praksis Praksis i barnehage: 3 uker Studieplan 12

13 3. ÅR FAG HØST VÅR Pedagogikk 15 stp Se emnebeskrivelse Se emnebeskrivelse Deltakelse i obligatorisk undervisning Deltakelse i obligatorisk undervisning Norsk 15 stp Godkjent arbeidsoppgaver Godkjent arbeidsoppgaver Godkjent mappe med egne tekster Matematikk 10 stp Godkjent mappearbeid Musikk 10 stp Godkjent studiedeltaking Oppgaver i musikkmetodikk Godkjent mappearbeid Godkjent studiedeltaking Godkjent prøve i musikkteori Godkjent praktisk ferdighetsprøve i sang Oppgaver i musikkmetodikk Praksis Praksis i skole: 3 uker Praksis i barnehage: 3 uker + 3 uker utviklingsarbeid i praksis *Plassering av skole og barnehagepraksis kan variere 4. ÅR FAG HØST VÅR Interkulturelt studium 1 30 stp (valg) Deltakelse på studietur til England Deltakelse på obligatoriske ekskursjoner Bestått fordypningspraksis Deltakelse på obligatoriske ekskursjoner Ledelse 1 30 stp (valg) Utefag 30 stp (valg) Godkjent obligatorisk arbeid Refleksjonslogg Studentevaluering av logger i gruppe Innlevering av individuell fagtekst Godkjent deltakelse på ekskursjoner Godkjent mappe Forming 30 stp (valg) Innlevering av tre praktiske oppgaver Godkjent fagdidaktisk oppgave Ekskursjoner Studietur (høst eller vår) Godkjent obligatorisk arbeid Bestått fordypningspraksis Refleksjonslogg Studentevaluering av logger i gruppe Innlevering av individuell fagtekst Godkjent deltakelse på ekskursjoner Godkjent mappe Bestått fordypningspraksis Innlevering av to praktiske oppgaver Bestått fordypningspraksis Godkjent rapport fra fordypningspraksis Ekskursjoner Innlevering av fordypningsarbeid Musikk 1 Se egen studieplan Se egen studieplan 30 stp (valg) Drama 30 stp (valg) Se egen studieplan Se egen studieplan Praksis Praksis i barnehage: 4 uker fordypningspraksis Forholdet mellom teori og praksis a) Forholdet mellom teori og praksis (forholdet mellom komponentene) Formålet med praksisopplæring i førskolelærerutdanningen er å forberede studenten til arbeid som førskolelærer. Samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlag for utvikling av den yrkeskompetanse studenten skal tilegne seg. Praksis skal være en integrert del av de ulike emnene i studiet. Studentene bør ha mulighet for kontakt med praksisfeltet i mange sammenhenger i studiet, ikke bare i de obligatoriske praksisperiodene. Praksis er en viktig del av fagstudiene, og faglærers involvering er viktig for et godt utbytte. Læringen som foregår på høgskolen og i barnehagen betraktes som likeverdig. Det er likevel ikke lik læring som skjer på de to ulike læringsarenaene. Teorikunnskap hjelper til å forstå og oppdage sammenhenger i praksis og gir begreper å reflektere over. I praksisperioden vil fokus for læring være knyttet til de handlinger studenten selv utfører og de iakttakelser og observasjoner studenten gjør. Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helheten og yrkesretting i utdanningen, og det har en Studieplan 13

14 særlig kopling til praksisopplæringen. Studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer må inkludere praksiserfaringer, fag og didaktikk, slik at en oppnår helhet og sammenheng i utdanningen. Praksisfeltet skal også brukes i fagstudiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Studentene skal kunne drøfte praksiserfaringer og aktuelle problemstillinger fra fagstudiet med representanter for fagene og for praksisfeltet. Arbeid med målområder innen de ulike emnene i studiet skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaringer, studentens eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon. For nærmere beskrivelse av praksis, se egen emnebeskrivelse for praksis. b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert Organisering av praksisopplæringen Praksisopplæringen organiseres slik at viktige prinsipp som kontinuitet, sammenheng og progresjon blir ivaretatt. Praksisopplæringen har et omfang på 20 uker fordelt over 3 år for heltidsutdanningen og 4 år for deltidsutdanningen. Heltidsutdanning: 1.studieår: 6 uker i barnehage 1.studieår: 3 uker i grunnskolens 1.trinn 2.studieår: 6 uker i barnehage 3.studieår: 5 uker i barnehage, hvor av 2 uker er knyttet til emnet som er valgt som fordypning Deltidsutdanning: 1.studieår: 4 uker i barnehage 2.studieår: 3 uker i barnehage 3.studieår: 3 uker praksis i barnehage + 3 uker utviklingsarbeid knyttet til praksisplassen 3.studieår: 3 uker i grunnskolens 1.trinn 4.studieår: 4 uker praksis knyttet til fordypningsfag Praksis må være bestått for at studenten kan ta eksamen i faget pedagogikk. Praksis fra ett år må være bestått før studenten starter påfølgende praksis. Grenseløse uker : er et prosjektopplegg der alle heltidsstudentene på 1., 2. og 3. trinn deltar i en barnehageutvekslingsperiode med varighet på to uker. Opplegget er et ledd i utdanningens partnerskapsavtale med praksisfeltet. Opplegget arrangeres hvert år, men kan avlyses dersom uforutsette problemer gjør at det blir vanskelig å gjennomføre. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) Vurderingsformene skal legges opp slik at studentene: opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målet, innholdet og arbeidsformene i studiet møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag får veiledning og støtte til læring og personlig utvikling Førskolelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet: 1. Studentene får tilbakemelding om egen utvikling underveis i studieløpet. I emneplanene beskrives arbeidskrav og hvordan tilbakemelding skal gis. Emnene i studiet avsluttes med eksamen. 2. Utdanningssamtalen som danner grunnlaget for studentens utdanningsplan gjennomføres årlig av studentens basisgruppeveileder. På den måten får studenten veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang. Studieplan 14

15 3. Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om samtale med studieleder eller trinnleder. 4. Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav (minst fire ganger i studieåret). 5. Studenten får tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen. Det skjer både i form av veiledning underveis i praksisperioden og med vurderingsrapport fra praksisbarnehagen/skolen. 2. Sluttvurdering a) Bruk av arbeidskrav Lærer som er ansvarlig for undervisningen i et emne utarbeider en oversikt over godkjente og ikke godkjente arbeidskrav for hver student senest to uker før evalueringsperioden starter. På bakgrunn av den listen registrerer studieadministrasjonen informasjonen. Studenter som ikke oppfyller arbeidskrav, får skriftlig melding fra emneansvarlige lærer om at de ikke får fremstille seg til aktuelle eksamen, og meldes av eksamen. Arbeidskrav står beskrevet i de ulike emnebeskrivelsene. Oppmeldingsfrister: Studenter som følger normert studieløp og som innfrir arbeidskrav, blir automatisk oppmeldt til eksamen. Studenter som skal opp til ny/utsatt eksamen eller som ikke følger normert studieløp, må selv sørge for å melde seg opp til eksamen. Oppmeldingsfristene er 1. oktober og 1. mars. b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer Vurderingsformene skal legges opp slik at studentene opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målet, innholdet og arbeidsmåtene i studiet ser sammenheng mellom teori og praksis og mellom fag Førskolelærerutdanningen ved HiØ har følgende vurderingsformer knyttet til emnene: Emner Pedagogikk (45 stp) Norsk (15 stp) Matematikk (10 stp) Samfunnsfag (10/15 stp) KRL (10 stp) Musikk (10 stp) Drama (10 stp) Forming (10 stp) Vurderingsform breddestudiet heltid Emne 1: 1. st.år: individuell fagtekst Emne 2: 2. st.år: muntlig eksamen i basisgruppe Emne 3: 3. st.år: fagtekst 1. st.år: skriftlig individuell eksamen 1. st.år: skriftlig individuell eksamen 2. st.år: skriftlig individuell eksamen 3. st.år: skriftlig individuell hjemmeeksamen 1. st. år: gruppeprøve i musikkmetodikk med individuell karakter 1. st.år: gruppeforestilling med etterfølgende samtale 2. st.år: presentasjonsmappe Vurderingsform linjestudiet heltid Emne 1: 1. st.år: individuell fagtekst Emne 2: 2. st.år: muntlig eksamen i basisgruppe Emne 3: 2. st.år: fagtekst 1. st.år: skriftlig individuell eksamen 1. st.år: skriftlig individuell eksamen 2. st.år: skriftlig individuell eksamen 1. st.år: skriftlig individuell hjemmeeksamen 2. st.år: gruppeprøve i musikkmetodikk med individuell karakter 2. st.år: gruppeforestilling med etterfølgende samtale 2. st.år: presentasjonsmappe Vurderingsform breddestudiet deltid Se emnebeskrivelser for emne 1, 2 og 3 3. st.år: skriftlig individuell eksamen 3. st.år: skriftlig individuell eksamen 1. st.år: skriftlig individuell eksamen 2. st.år: skriftlig individuell hjemmeeksamen 3. st.år: gruppeprøve i musikkmetodikk med individuell karakter 1. st.år: gruppeforestilling med etterfølgende samtale 1. st.år: presentasjonsmappe Studieplan 15

16 Fysisk fostring og naturfag med miljølære (10/25 stp) 2. st.år: emne 1:prosjekt emne 2:individuell skriftlig prøve Drama/Forming/Musikk (10 stp) Interkulturelle studier (10 stp) Forming 30 stp (valg) 30 stp: se egen emnebeskrivelse Musikk 30/60 stp (valg) Emnegruppe 1 og 2 Drama 30/60 stp (valg) Interkulturelle studier 30/60 stp (valg) Emnegruppe 1 og 2 Ledelse 30 stp (valg) Emnegruppe 1 Utefag 30 stp (valg) Emnegruppe 1 (30 stp): se egen emnebeskrivelse Emnegruppe 1 (30 stp): se egen emnebeskrivelse Emnegruppe 1: se egen emnebeskrivelse Se egen emnebeskrivelse 2. st.år: prosjekt 2. st.år: emne 1:prosjekt emne 2:individuell skriftlig prøve 1 st.år: prosjekt 2. st.år: individuell fagtekst Emnegruppe 1 og 2 (60 stp): se egen studieplan Emnegruppe 1 og 2 (60 stp): se egen studieplan Vurderingsformene beskrives ytterligere i emnebeskrivelsene og studieplanene. 30 stp: se egen emnebeskrivelse Emnegruppe 1 (30 stp): se egen emnebeskrivelse Emnegruppe 1 (30 stp): se egen emnebeskrivelse Emnegruppe 1 (30 stp): se egen emnebeskrivelse Se egen emnebeskrivelse c) Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet Hver emnebeskrivelse gir en beskrivelse av emnets obligatoriske oppgaver og en oversikt over hvor i emnet oppgavene er plassert. d) Karaktersystem Bestått/ ikke bestått eller A F Karaktersystemet i førskolelærerutdanningen er en gradert karakterskala med bokstavkarakterene A F i de fleste emner der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. I enkelte emner brukes karaktersystemet bestått/ikke bestått. Pensum /litteraturliste a) Pensum/lærestoff (minimum tema/omfang/referanselitteratur) I hver emnebeskrivelse foreligger det en liste over emnets pensumlitteratur. Studieplan 16

17 Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LF10 Samfunnsfag, Emnet inngår i SAM 1 10 studiepoeng (linje) førskolelærerutdanningens obligatoriske del 4. Forkunnskaper Emnet forutsetter ingen særskilte forkunnskaper utover generell studiekompetanse eller realkompetanse 5. Tid I linjestudiet, heltid, gis det undervisning i emnet i høst og vårsemester, 2. studieår. 6. Mål Emnet bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fra april Mål og innhold i linjestudiets 10 studiepoengskurs overlapper i stor grad med breddestudiets 15 studiepoengskurs, men er av mindre omfang. Kunnskapsmål: Samfunnsvitenskapelige begreper og tenkemåte og relevant lovverk Familie og barndom i samfunnsfaglig perspektiv Organisasjonsteori, organisasjonskultur og barnehagens plass i det politiskadministrative systemet Førskolelærerollen Ferdighetsmål: Bruk av samfunnsfaglige begreper og tilnærmingsmåter i barnehagens praktiske hverdag Kompetanse i ledelse og i samarbeid med barnehagens nærmeste samarbeidspartnere Formidling av samfunnsfaglige temaer Holdningsmål: Respekt for foreldre og barns forutsetninger og bakgrunn Ha et reflektert forhold til begrepene likestilling, sosial ulikhet og velferdsstat Ha et bevisst forhold til at samfunnsvitenskapelige begreper og tenkemåte er en viktig forutsetning for praktisk handlingskompetanse i barnehagen 7. Innhold/oppbygging Delemner: Innsikt i samfunnsvitenskapelige begreper og tenkemåter Familie og barndom i samfunnsfaglig perspektiv Kunnskaper om organisasjonsteori og organisasjonskultur Innsikt i førskolelærerollen som profesjon Kjennskap til aktuelt lovverk for førskolelærere 8. Organisering, undervisnings og læringsformer Den enkelte student har selv ansvaret for å oppnå læringsresultater. Arbeidsformene er varierte og består av forelesninger, gruppedrøftinger, individuelt arbeid, gruppearbeid og selvstudier. Studieplan 17

18 9. Praksis Studentene må gjennomføre den praksis som ligger til det ordinære studieforløpet i førskolelærerutdanningen. 10. Arbeidskrav Undervisningen er en del av pensum. Gjennomføring av studiet krever derfor høy deltakelse på timeplanlagt undervisning. En forutsetning for å framstille seg til eksamen er at to obligatoriske arbeidsoppgaver må innleveres og godkjennes av faglærer, en i høstsemestret og en i vårsemestret. Den ene av arbeidsoppgavene skal være individuell og den andre skal være en gruppeoppgave. 11. Sluttvurdering Eksamen på linjestudiet består av en skriftlig individuell prøve på 4 timer. Hjelpemidler er ikke tillatt. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Graderte karakter etter karakterskalaen A F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. 12. Litteratur / pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. Pensum er på ca. 700 sider. Studieplan 18

19 Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LFSAM Samfunnsfag, Emnet inngår i FX 2 15 studiepoeng (bredde) førskolelærerutdanningens obligatoriske del 4. Forkunnskaper Emnet forutsetter ingen særskilte forkunnskaper utover generell studiekompetanse eller realkompetanse 5. Tid I breddestudiet, heltid, gis det undervisning i emnet i høst og vårsemester, 2. studieår. I deltidsstudiet gis det undervisning i emnet i høst og vårsemester, 1. studieår. 6. Mål Emnet bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fra april Mål og innhold i linjestudiets 10 studiepoengskurs overlapper i stor grad med breddestudiets 15 poengskurs, men er av mindre omfang. Kunnskapsmål: Samfunnsvitenskapelige begreper og tenkemåte og relevant lovverk Familie og barndom i samfunnsfaglig perspektiv Organisasjonsteori, organisasjonskultur og barnehagens plass i det politiskadministrative systemet Førskolelærerollen Ferdighetsmål: Bruk av samfunnsfaglige begreper og tilnærmingsmåter i barnehagens praktiske hverdag Kompetanse i ledelse og i samarbeid med barnehagens nærmeste samarbeidspartnere Formidling av samfunnsfaglige temaer Holdningsmål: Respekt for foreldre og barns forutsetninger og bakgrunn Ha et reflektert forhold til begrepene likestilling, sosial ulikhet og velferdsstat Ha et bevisst forhold til at samfunnsvitenskapelige begreper og tenkemåte er en viktig forutsetning for praktisk handlingskompetanse i barnehagen 7. Innhold/oppbygging Delemner: Innsikt i samfunnsvitenskapelige begreper og tenkemåter Familie og barndom i samfunnsfaglig perspektiv Kunnskaper om organisasjonsteori og organisasjonskultur Innsikt i førskolelærerollen som profesjon Kjennskap til aktuelt lovverk for førskolelærere Studieplan 19

20 8. Organisering, undervisnings og læringsformer Den enkelte student har selv ansvaret for å oppnå læringsresultater. Arbeidsformene er varierte og består av forelesninger, gruppedrøftinger, individuelt arbeid, gruppearbeid og selvstudier. 9. Praksis Studentene må gjennomføre den praksis som ligger til det ordinære studieforløpet i førskolelærerutdanningen. 10. Arbeidskrav Undervisningen er en del av pensum. Gjennomføring av studiet krever derfor høy deltakelse på timeplanlagt undervisning. En forutsetning for å framstille seg til eksamen er at to obligatoriske arbeidsoppgaver må innleveres og godkjennes av faglærer, en i høstsemestret og en i vårsemestret. Den ene av arbeidsoppgavene skal være individuell og den andre skal være en gruppeoppgave. 11. Vurdering Eksamen på breddestudiet består av en skriftlig individuell prøve på 6 timer. Hjelpemidler er ikke tillatt. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Gradert karakter etter karakterskalaen A F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. 12. Litteratur / pensum Sataøen, Svein Ole, og Hyrve, Geir: Samfunnsfag i førskolelærerutdanningen, 2.utgave. Tano 1997 (300 s.) Pensumliste vil foreligge ved studiestart. Pensum er på ca sider. Studieplan 20

21 Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LF15 PTP1 2 Pedagogikk. Emne 1: Barn og barndom i barnehage og skole, 15 studiepoeng Emnet inngår i førskolelærerutdanningen og er obligatorisk 4. Forkunnskaper Studiet forutsetter ingen spesielle forkunnskaper utover generell studiekompetanse og realkompetanse. 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Det gis undervisning i emnet i høst og vårsemesteret, 1. studieår, i heltids og deltidsstudiet. 6. Mål (kunnskaps, ferdighets og holdningsmål) Målene knyttes til de fem kompetanseområdene i Rammeplan for førskolelærerutdanning. Studentene skal utvikle nødvendig: Faglig kompetanse: Kunnskap om barn og barndom, pedagogisk arbeid med 1 6 åringer, lovverk om barnehage og skole, kommunikasjon og samspill med barn og voksne. Didaktisk kompetanse: pedagogisk planlegging, gjennomføring og evaluering av eget arbeid. Refleksjon over innhold og arbeidsmåter i studiet og i yrkesfeltet, og legge til rette for utviklings og læringsprosesser for egen del og i forhold til barn Sosial kompetanse: mestre arbeid i basisgruppe, i praksis og i klassesituasjonen, veiledning Yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringer i yrket Endrings og utviklingskompetanse: Innsikt i og bevissthet om egen rolle i læringsprosessen Profesjonskunnskap o Barnhagen o Førskolelærerollen o Praksisforberedelse Barnekultur lek og læring o Psykologi o Barns virksomhet o Kommunikasjon og samspill Sosialisering o Kjønnsroller o Flerkulturelt arbeid o Jevnaldrende Småskoleped. o Yrkesrollen o Læring 7. Innhold/oppbygging 8. Organisering, undervisnings og læringsformer Studentene arbeider med emne 1 på ulike måter. Studentaktive arbeidsformer; selvstudier, basisgruppearbeid, prosjektarbeid, barnehageutveksling og praksis er grunnleggende arbeidsformer i studiet. I tillegg gis lærerledet undervisning. IKT er et viktig læringsverktøy. Det forventes at studentene kan bruke biblioteket og kjenner dets tilbud. Biblioteket tilbyr opplæring. 9. Praksis I heltidsstudiets bredde og linjestudium kan emne 1 knyttes til praksisperioden i barnehage i høstsemesteret og praksisperioden i 1. trinn grunnskole i vårsemesteret, 1. studieår. I deltidsstudiet kan emnet knyttes til praksisperioden i barnehage i høstsemesteret og praksisperioden i 1. trinn grunnskole i vårsemesteret, 1. studieår. Studieplan 21

22 10. Arbeidskrav Praksisforberedelse Bestått barnehagepraksis (individuelt arbeid) Godkjennes av øvingslærer med evalueringsskjema (høst) Godkjent individuell praksisrapport fra barnehage. Godkjennes av faglærer med skriftlig tilbakemelding (høst) Bestått småskolepraksis (individuelt arbeid) Godkjennes av øvingslærer med skriftlig tilbakemelding (vår) Fagtekst i basisgruppe. Godkjennes av faglærer med muntlig tilbakemelding (høst) Barnehageutveksling. Godkjennes av faglærer (vår) I etterkant av skolepraksis vil det bli gjennomført et tverrfaglig prosjekt som er knyttet til skolepraksis. Dette skal godkjennes av basisgruppeveileder (vår) 11. Vurdering Individuell fagtekst. Intern og ekstern sensur. Fagteksten skrives i løpet av vårsemesteret. Innleveringsfrist fremkommer i semesterplan. Karakterskala fra A F, der A er beste karakter, E er laveste ståkarakter og F er stryk. Studenter som stryker, må skrive ny fagtekst. 12. Litteratur / pensum Med forbehold om endringer Askland L. Og Sataøen S.O. (2000): Å høyre til Utviklingpsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk Bae B.(1996) : Det interessante i det alminnelige en artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk Forum Kap. 8, 9, 10,11 Birkeland, L. (1998): Pedagogiske erobringer om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum Eide,B.J og Winger,N.(2003): Fra barns synsvinkel. Cappelen Akademisk Forlag Frønes, I. (2002) De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. s og s ) Oslo: Gyldendal Kibsgaard, S., Husby, O. (2002): Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. Kap. 2,3,4. Oslo: Universitetsforlaget Knutsdotter Olofsson, B. (1993) Lek for livet. Saltrød: Forsythia Oslo: Tano Aschehoug Mørk. O. (red.): Jeg kjenner ikke han på norsk, jeg En artikkelsamling Opplandske Bokforlag 2003 Nordin Hultmann, E. (2004) Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Pedagogisk Forum Rasmussen, T. (1996): Orden og kaos. Stokke: Forsythia Røys, H. (2000) Sammensatt landskap. Grunnbok i pedagogisk arbeid. Oslo: NKS Forlaget Skram D.(2002): Dei nye pedagogane. Om leik, læring og lærarrollen på småskulesteget. Oslo: Det Norske Samlaget. Solheim (2004) Temaarbeid i småskolen. Hefte (under utarbeiding) L 97. Det som gjelder småskolen og den generelle delen. Studieplan 22

23 Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LF10 PTP2 2 Pedagogikk. Emne 2: Småbarnspedagogikk, 10 studiepoeng Emnet inngår i førskolelærerutdanningen og er obligatorisk 4. Forkunnskaper Det forutsettes at studentene har gjennomført og bestått emne 1; Barn og barndom i barnehage og skole. 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) I breddestudiet gis emnet i høstsemesteret, 2. studieår, i linjestudiet i vårsemesteret 2. studieår. I deltidsstudiet gis emnet i høst og vårsemesteret, 2. studieår. 6. Mål (kunnskaps, ferdighets og holdningsmål) Målene knyttes til de fem kompetanseområdene i Rammeplan for førskolelærerutdanning; Studentene skal utvikle nødvendig: Faglig kompetanse: kunnskaper om 0 3 åringers væremåte og deres relasjoner til andre. Kunnskaper om samfunnets tilrettelegging for småbarnas barndom. Didaktisk kompetanse: kunnskaper og ferdigheter i å legge til rette for småbarns utvikling og læring i barnehagen. Sosial kompetanse: evne til å se, tolke og forstå småbarnas signaler Yrkesetisk kompetanse: respekt for småbarns integritet, refleksjon over egen definisjonsmakt i forhold til 0 3 åringer Endrings og utviklingskompetanse: Innsikt i og bevissthet om egen rolle i læringsprosessen, inkludert en analytisk og kritisk tilnærming til lærestoffet 7. Innhold/oppbygging Emne 2 består av to delemner: 1. Småbarna i barnehagen 2. Små barns barndom i Norge 8. Organisering, undervisnings og læringsformer Studentene arbeider med emne 2 på ulike måter. Studentaktive arbeidsformer; selvstudier, basisgruppearbeid, prosjektarbeid, barnehageutveksling, barnehagestudier, og praksis er grunnleggende arbeidsformer i studiet. I tillegg gis lærerledet undervisning. IKT er et viktig læringsverktøy. 9. Praksis I heltidsstudiet knyttes emne 2 til praksisperioden i breddestudiet, 2. studieår. I linjestudiet er det ingen praksis knyttet til emnet. I deltidsstudiet kan emnet knyttes til praksisperioden i høstsemesteret, 2. studieår. 10. Arbeidskrav Delemne 1: Individuell fagtekst. Godkjennes av faglærer med skriftlig tilbakemelding (høst) Delemne 2: Basisgruppefremlegg. Godkjennes av faglærer, med muntlig tilbakemelding Et tverrfaglig opplegg Studieplan 23

24 11. Vurdering Muntlig eksamen i basisgruppe. Eksaminasjonen varer i 45 minutter, og tar utgangspunkt i godkjent basisgruppearbeid. Ekstern sensur. Gruppa gis en samlet, gradert karakter. Karakterskala fra A F, der A er beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. 12. Litteratur / pensum Med forbehold om endringer Abrahamsen, G., Mørkeseth, E.I. (2001) Samspill og læring i familiebarnehagen Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 2 Abrahamsen, G.(2002): Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! I Barnehagefolk, nr. 1/2002 Alvestad, T. (red.) : utfordringer og muligheter i barnehagen Oslo: Pedagogisk forum. S Barnehagefolk (4/1998) Leken og de minste. (s. 8 73) Oslo: Pedagogisk Forum Brodin, M., Hylander, I (1997) Å bli seg selv. Daniel Sterns teori i barnehagens hverdag. Oslo: Pedagogisk Forum Haugen, S., Løkken, G., Røthle, M. (2005) Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Johansson, E (2002) Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk Forum Haugen, S. (1998) Omsorg og pedagogikk. Oslo: Det norske samlaget. Kap. 4, 5 Løkken, G (1996) Når små barn møtes. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Os, E (2004) Under tre? Mener dere under tre? Under tre? Hio rapport nr 6 (utvalgte deler) Sandvik, N (2000) Når munterhet rommer livets alvor. Halden: Høgskolen i Østfold. Kap Sandvik, N (2002) Å gjøre seg tydelig for seg selv og andre. Om småbarns avgrensnings og selvhevdelsesstrategier I: Barn, nr. 1/02. Trondheim: Norsk senter for barneforskning Singer,E (2001) The logic of young children s (nonverbal) behavior. Innlegg på konferansen Quality in Early Childhood Education i Amsterdam Öman, M (2002) Å håndtere det vanskelige. I Barnehagefolk, nr. 1/2002 BFD ( ) St.prp. nr. 53 Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre BFD ( ) St.melding nr. 43 Om evaluering av kontantstøtten Studieplan 24