Nærmiljøprosjektet i Tønsberg kommune, rapportering til HSN,
|
|
- Ingvild Slettebakk
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nærmiljøprosjektet i Tønsberg kommune, rapportering til HSN, Hva har dere gjort? Beskrivelse av metoden, målgruppen, tema, samarbeid i organisering og gjennomføring osv. Tønsberg kommune har i hovedsak i prosjektet benyttet seg av metoden riskorydding utført i samarbeid med nærmiljøutvalg. Beskrivelse av metoden: risikorydding Tønsberg kommune har valgt risikorydding som metode for kartlegging av faktorer som betraktes som positive og negative nærmiljøkvaliteter av innbyggerne i og/eller brukerne av nærmiljøet. Risikorydding består av flere metoder for skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Metoden innen risikorydding som Tønsberg kommune fant fordelaktig som del av nærmiljøprosjektet var trygghetsvandringer (i det følgende vil riskorydding være ensbetydende med trygghetsvandringer og omvendt), altså i utgangspunktet vandringer i et nærmiljø der ulykkes- og risikofaktorer blir kartlagt (for altså eventuelt senere å bli håndtert). Gjennom et arbeidsmøte med kommunens prosjektgruppe, nærmiljøutvalgene (velforeningene) og Skadeforebyggende forum 27. august 2016 ble risikorydding som metode presentert og videre utviklet og tilpasset de aktuelle nærmiljøene og tilpasset nærmiljøprosjektet i Tønsberg kommune. Målgruppen Tønsberg kommune har valgt nærmiljøutvalg som hovedmålgruppe til innbyggermedvirkning i nærmiljøprosjektet. Dette innebærer at Tønsberg kommune hovedsakelig forholder seg til gitte nærmiljøutvalg som representerer innbyggerne i gitte nærmiljøer. Det understrekes at disse nærmiljøutvalgene ikke har eller skal ha noen formelle oppgaver overfor kommuneadministrasjonen, eller mot kommunens politiske nivå, utover å være deltagere i nærmiljøprosjektet. De valgte nærmiljøene i Tønsberg kommune er Sem, Stangsåsen og Tønsberg sentrum. De tre områdene er valgt fordi disse, i sosioøkonomisk forstand, representerer ulike typer nærmiljøer. Som utgangspunkt for opprettelse av nærmiljøutvalg valgte Tønsberg kommune å basere seg på eksisterende organiserte grupper i nærmiljøene, nærmere bestemt velforeninger. Det er ulikt engasjement og ulik aktivitet i de ulike velforeningene i Tønsberg kommune, men velforeningene i de valgte områdene kunne vise til en viss aktivitet og et ønske om å delta i prosjektet. Det vil selvsagt kunne problematiseres hvorvidt en velforening sikrer representativitet overfor det lokalsamfunnet det representere, noe vi vil komme tilbake til i punkt 3. For å fremme slik representativitet ble velforeningene oppfordret til å inkludere en bred sammensetning i gjennomføring av metoden også fra miljøer og interessenter som eventuelt måtte stå utenfor velforeningene. Tema Risikorydding og trygghetsvandringer som metode er altså i utgangspunktet utviklet som metoder i skade- og ulykkesforebyggende arbeid. På arbeidsmøtet 27. august og i senere arbeid med metoden risikorydding ble det klart at det var ønskelig at metoden ble tilpasset slik at den i størst mulig grad kunne bidra til kartlegging av alle faktorer som viser til nærmiljøkvaliteter. En sentral del av nærmiljøkvaliteter vil selvsagt være risikofaktorer i nærmiljøet, men nærmiljøkvaliteter i et bredere folkehelseperspektiv vil også være mye mer enn dette som eksempelvis kartlegging av trivsel/mangel på trivsel, trygghet, rom for sosial aktivitet/møteplasser og rom for fysisk aktivitet.
2 Samarbeid i organisering og gjennomføring Nasjonal og regional prosjektansvar: Nærmiljøprosjektet er initiert og finansiert av Helsedirektoratet. Vestfold fylkeskommune har rapporteringsansvar overfor direktoratet. Regionalt har fylkeskommunen det koordinerende prosjektansvaret og ansvar for å tilrettelegge for kompetanseutvikling for kommunenes prosjektgrupper og forberedelse av møter i prosjektets styringsgruppe. Den kommunale styringsgruppa: Det er nedsatt en styringsgruppe for nærmiljøprosjektet i Tønsberg kommune ledet av kommunaldirektør for oppvekst, kultur og folkehelse. Styringsgruppas ansvar er å ta strategiske valg og sikre framdriften i prosjektet. Den operative prosjektgruppa: Den kontinuerlige framdriften i gjennomføringen av prosjektet er den kommunale prosjektgruppas ansvar. Den operative prosjektgruppa har en tverrsektoriell sammensetning og blitt ledet av rådgiver fra virksomheten kultur, idrett og folkehelse. Medlemmene i prosjektgruppa har representert følgende sektorer: kommuneutvikling, rådmannens stab, barn og unge, kommunikasjonsavdelingen, helse og omsorg, bydrift og kultur, idrett og folkehelse. Nærmiljøutvalgene: Nærmiljøutvalgene har som nevnt blitt dannet med utgangspunkt i de lokale velforeningen. Nærmiljøutvalgene har ansvar for å gjennomføre metoden riskorydding. Prosjektgruppa har i større eller mindre grad samarbeidet med nærmiljøutvalgene om gjennomføring av metoden. Samarbeid eksternt og internt: Tønsberg kommune mener Vestfold fylkeskommune har fulgt opp de regionale ansvarsområdene på en god måte, og samarbeidet mellom Tønsberg kommune og fylkeskommunen har fungert svært bra. Den kommunale styringsgruppa har vært viktig for å forankre prosjektet i den administrative ledelsen i kommunen samt å legge strategier for prosjektet som skal sikre prosjektets måloppnåelse. For øvrig har ikke styringsgruppa vært operativt delaktig i den kontinuerlige framdriften i prosjektet. Prosjektgruppas tverrsektorielle sammensetning er etter vår erfaring avgjørende for å sikre prosjektet måloppnåelse. De ulike sektorene har i ulik grad bidratt til prosjektet gjennom prosjektgruppa. Prosjektleder har også spesielt prioritert og vært opptatt av å dra veksler på og samarbeide med de sektorene som i størst mulig grad kan bidra til oppfyllelse av måloppnåelsen. Dette gjelder særlig for: 1) Kommuneutvikling (planavdeling), 2) Bydrift, 3) Kommunikasjonsavdelingen og 4) Kultur, idrett og folkehelse. 1) Kommuneutvikling har vært sentral ettersom avdelingen har god og utbredt erfaring med medvirkningsmetoder - også spesielt i et av de aktuelle nærmiljøene (Sem). Kommuneutvikling besitter også et eget bredt kunnskapsgrunnlag, også spesifikt for et av nærmiljøene (Sem) og har dessuten et bredt kontaktnett ved slike medvirkningsprosesser. Et slikt utbredt samarbeid mellom prosjektleder/prosjektet som helhet og kommuneutvikling betyr også at prosjektleder og prosjektet som helhet i større grad involveres i kommuneutviklings egne prosjekter som kan ses i sammenheng med nærmiljøprosjektet som altså dreier seg om kartlegging og utvikling av gode nærmiljøkvaliteter. Senere i prosjektet vil selvsagt også kommuneutvikling med planavdelingen være sentral i arbeidet
3 med å implementere metoden risikorydding og det kunnskapsgrunnlag den gir i kommunale planer og styringsdokumenter. 2) Bydrift har deltatt særlig aktivt i prosjektarbeidet, blant annet som observatør i gjennomføring av metoden riskorydding. Bydrift som kommunal virksomhet har blant annet ansvar for drift og vedlikehold av kommunale uteområder og for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. På bakgrunn av ansvarsområdene har derfor bydrift vært i stand til å håndtere mange av funnene som dukket opp gjennom risikoryddingen. Dette gjelder både tilfeller av skade- og ulykkesrisiko, men også mindre tiltak for å tilrettelegge for trivsel gjennom opparbeiding av sosiale møteplasser og tilrettelegging for ulike aktiviteter. 3) Kommunikasjonsavdelingen har vært viktig for å formidle prosjektet ut til offentligheten. Dette har hovedsakelig foregått gjennom sosiale medier. Kommunikasjonsavdelingen har også god erfaring med brukerkontakt som har vært viktig kompetanse inn i medvirkningsprosessen. 4) Virksomhet for kultur, idrett og folkehelse har hatt prosjektlederansvar for nærmiljøprosjektet. I tillegg til det har virksomheten for øvrig vært en viktig samarbeidspart i prosjektet og ytt viktig kompetanse innen fagområdene kultur og idrett. Samarbeidet tverrsektorielt i kommunen har fungert godt. Dette skyldes etter vår mening at det tverrsektorielle samarbeidsklimaet i Tønsberg kommune allerede, av prosjektledelsen, oppfattes som godt og som en viktig formell og uformell faktor i kommunens strategiske arbeid. I tillegg har kommunens folkehelserådgiver de senere år lagt ned en betydelig innsats i å løfte kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid. Dette har også beredt grunnen for og muliggjort et godt klima for samarbeid på tvers av sektorer. Samarbeidet mellom kommunens prosjektleder/prosjektgruppe og nærmiljøutvalgene har av prosjektleder hovedsakelig vært oppfattet som vellykket, men også bestått av noen utfordringer. Samarbeidet med to av nærmiljøutvalgene, Sem og Stangsåsen, har fungert bra. Begge disse nærmiljøutvalgene har hatt god dialog med kommunens prosjektledelse underveis og deltatt på prosjektmøter/arbeidsmøter. Begge har arbeidet selvstendig med metoden, riskorydding, men nærmiljøutvalget på Stangsåsen har i noe større grad enn nærmiljøutvalget på Sem vært autonome i gjennomføringen av metoden. I begge tilfeller har kommunens prosjektgruppe fulgt opp risikoryddingene ved å selv gjennomføre en etterfølgende vandring sammen med representant fra nærmiljøutvalgene og med utgangspunkt i nærmiljøutvalgenes referat fra risikoryddingen. Begge nærmiljøutvalgene har dessuten deltatt i arbeidsmøte etter risikoryddingen der aktuelle tiltaksforslag fra risikoryddingen ble systematisert og rangert etter behovsprioritering. Samarbeidet med det siste nærmiljøutvalget, Tønsberg sentrum, har ikke fungert optimalt. Nærmiljøutvalget har basert seg på Sørbyen velforening, og representanter for velforeningen har deltatt på prosjektmøter og arbeidsmøter. Det viste seg imidlertid etter en tid at det var vanskelig å bidra til å skape en interesse og et engasjement for gjennomføring av metoden risikorydding internt i nærmiljøutvalget. Kommunens prosjektgruppe har derfor spilt en mer koordinerende rolle i gjennomføringen av metoden i sentrum enn i øvrige nærmiljøer i prosjektet. Prosjektgruppa inviterte til risikoryddingen og deltok selv på denne. Dessverre var det kun én representant fra nærmiljøutvalget som deltok på denne og den kan derfor ikke ses på som særlig representativ for nærmiljøets innbyggere. Likevel førte gjennomføring av
4 metoden til at en del risikofaktorer i nærmiljøet ble håndtert av bydrift i etterkant av vandringen. 2. Hvilke erfaringer har dere fra planlegging og gjennomføringen av metoden: Erfaringene med gjennomføringen av metoden har hovedsakelig vært positive i den forstand at vi mener metoden gjennom innbyggermedvirkning har gitt Tønsberg kommune et godt kunnskapsgrunnlag for nærmiljøkvaliteter i de aktuelle nærmiljøene. Som nevnt under punkt 1 er erfaringene særlig positive i gjennomføringen av metoden i to av tre nærmiljøer. Hva har fungert godt? Hovedsakelig har både utforming og tilpasning av metoden, dialog internt i prosjektgruppa, med fylkeskommunen og med nærmiljøutvalgene fungert godt. Som nevnt oppfatter prosjektleder at det er et eksisterende godt tverrsektorielt samarbeidsklima i Tønsberg kommune. Nye tverrsektorielle prosjekter, slik som nærmiljøprosjektet, er derfor ikke avhengig av at det må bygges opp et nytt tverrsektorielt samarbeidsnettverk for å oppnå en tilfredsstillende og god samarbeidseffekt. Metoden risikorydding fungerte i all hovedsak godt. Den var enkel å organisere og ga konkrete og umiddelbare innspill som i mange tilfeller kunne håndteres nærmest der og da eller, spesielt med hjelp av bydrift, i løpet av relativt kort tid. Når metoden gjennomføres med god representativitet i lokalmiljøet, som vi oppfatter at den ble i to av tre tilfeller, gir den også et godt resultat i den forstand at undersøkelsen innebærer reliabilitet. I de tilfellene der vi oppfattet at nærmiljøutvalgene ble enige om tydelige avklaringer om metodens innhold i forkant av risikoryddingen, slikt som avklaring vedrørende trasé for risikoryddingen og om form for risikoryddingen, altså at det dreier seg om konsentrert observasjon av nærmiljøkvaliteter og i og for seg ikke om en ordinær spasertur i nærmiljøet, oppfatter vi at metoden fungerte bra. En vellykket vandring forutsetter også at funnene registreres/referatføres og gjøres tilgjengelig for deltakerne slik at man til slutt kan se at egne innspill har blitt tatt med. Hva har fungert mindre godt? Hos velforeningen, Sørbyen velforening, der prosjektgruppa observerte en viss mangel på eierskap, engasjement og interesse for prosjektet, opplevde prosjektgruppa at gjennomføring av metoden ikke fungerte særlig bra. Årsak til at dette skyldes åpenbart ikke kun manglende engasjement og interesse fra nærmiljøutvalgets side. Vi ser i ettertid at også prosjektgruppas oppfølging av nærmiljøutvalget burde vært bedre. Prosjektgruppa har tilbudt seg å oppsøke nærmiljøutvalget for å gi ytterligere informasjon om prosjektet for derigjennom å kunne forsøke å skape interesse for dette, men slike møter kom ikke i stand. Samarbeidet med nærmiljøutvalgene har for øvrig stort sett vært positivt, men det er også en utfordring knyttet til å gi forståelse for kommunale prosesser og at sike prosesser har en viss tidshorisont. Samtidig erkjenner prosjektledelsen at man gjerne skulle hatt økonomisk mulighet til over noe kortere tid kunne løfte fram og ferdigstille noen av forslagene til tiltak som har kommet gjennom medvirkningsprosessen. Oppsummert er det etter vår oppfatning visse faktorer som er avgjørende for en positiv medvirkningsprosess og et godt kunnskapsgrunnlag har forutsatt: 1. Et engasjert lokalmiljø og et engasjert nærmiljøutvalg (velforening) som utgangspunkt
5 2. Tverrsektoriell forankring i kommunen og tverrsektoriell operativ deltakelse i prosjektet 3. Avklaring av innhold i metoden risikorydding, altså konkret eksempelvis hva det spesifikt ses etter og hvilken trasé som skal følges 4. God kommunikasjon/forståelse internt i kommune, internt i nærmiljøutvalg og mellom kommune og nærmiljøutvalg 5. Realistiske forventninger til prosjektet og medvirkningsprosessen fra nærmiljøutvalg og kommune 6. Eierskap til prosjektet både tverrsektorielt i kommunen og i nærmiljøutvalg 7. Opplevelse av at prosjektet har hensiktsmessighet og relevans for nærmiljøet 8. Tydelig kobling til planarbeid og samarbeid med planavdeling 3. Hvordan kan tilsvarende metode gjennomføres neste gang for at det evt. skal fungere bedre? Ville dere valgt andre metoder for innbyggermedvirkning? I tilfelle hvorfor det? Til formålet, altså kartlegging av nærmiljøkvaliteter gjennom innbyggermedvirkning, mener vi metoden risikorydding er hensiktsmessig. Som vist under punkt 1 og 2 har spesielt denne medvirkningsprosessen i to av tre nærmiljøer gitt Tønsberg kommune verdifulle innspill og relevante resultater. Ved sammenlignbare medvirkningsprosesser ved senere anledninger vil risikorydding dermed være en relevant medvirkningsmetode. Som nevnt under punkt 2 er også metoden relativt enkel å organisere og gjennomføre, og den gir umiddelbare og konkrete innspill til et konkret område man ønsker mer kunnskap om. Riskorydding er en metode som er fleksibel og lett lar seg tilpasse til ulike formål, slik at man i større grad sikres svar på de spørsmål man måtte ønske å vite mer om. Risikorydding kan fungere godt som en metode for borettslag i et begrenset område og kan altså også fungere godt utført av nærmiljøutvalg i større områder. Den kan fungere både i kommunal regi gjennomført av kommunale etater for å gi et kunnskapsgrunnlag på bakgrunn av spesifikke spørsmål, eller i privat regi. Sikre representativitet og adgang for alle: I større kommunale medvirkningsprosesser vil det være avgjørende å sørge for at alle interessenter til saken det ønskes opplyst nærmere om får mulighet til å uttale seg om den. Det vil derfor måtte vurderes fra sak til sak hvorvidt risikorydding som metode til medvirkning er tilstrekkelig eller om denne bør utvides eller erstattes med andre medvirkningsprosesser. I saker som behandles etter plan- og bygningsloven vil selvsagt en bredere og mer formell medvirkningsprosess være nødvendig. I kommunale medvirkningsprosesser vil det alltid også være et sentralt punkt å sikre representativitet i metoden, altså at den gruppen som gjennomfører metoden i størst mulig grad representerer de faktiske innbyggerne og/eller brukerne av området. I vårt tilfelle har nærmiljøutvalgene mer eller mindre vært autonome i egen utforming og slik sett selv hatt ansvar for å sikre en bred representasjon i nærmiljøet. Kommunens prosjektgruppe har imidlertid oppfordret til en slik bred representasjon. Det vil nok likevel være ytterligere hensiktsmessig å enten utvide innholdet og representasjonen i selve metoden riskorydding og/eller tilføre ytterligere medvirkningsmetoder til den aktuelle kartleggingen ved senere bruk av metoden.
6 4. Annet Trygge lokalsamfunn: Tønsberg kommune inngikk høsten 2016 intensjonsavtale med Skadeforebyggende forum om utvikling av Tønsberg som Trygt lokalsamfunn. I januar 2017 vedtok den kommunale styringsgruppa i Trygge lokalsamfunn Trygghetsprofil for kommunen og sendte denne til Skadeforebyggende forum og søkte dermed om sertifisering som Trygt lokalsamfunn. Et av innsatsområde i Tønsberg kommunes arbeid med Trygge lokalsamfunn er risikorydding slik den gjennomføres gjennom nærmiljøprosjektet. Den 15. november 2017 vil det finne sted en Site Visit i Tønsberg i forbindelse med sertifiseringsprosessen mot et trygt lokalsamfunn. På oppfordring av sertifisørene har vi her planlagt å avlegge Sem et besøk for å treffe aktører, kommunale og private, som har deltatt i metoden riskorydding på Sem. Trygge lokalsamfunns hovedfokus ligger i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Et viktig poeng ved å trekke nærmiljøprosjektet og riskorydding inn i Trygge lokalsamfunn å tydeliggjøre at Tønsberg kommune tar brukermedvirkning på alvor og at brukerne skal ha innflytelse i kommunale prosesser. Det er altså ikke slik at en medvirkningsprosess som er del av Trygge lokalsamfunn utelukkende vil måtte dreie seg om faktorer knyttet til ulykker og skader. Som vi har sett vil ofte skade- og ulykkesforebyggende og i det hel tatt følt eller mangel på følt trygghet være sentrale funn i slike risikoryddinger. Forskningsetikk: Vi tar på alvor de eventuelle forskningsetiske problemstillingene som kan dukke opp ved kartlegging av nærmiljøkvaliteter. Vi anser imidlertid at slike problemstillinger i mindre grad vil ramme metoden risikorydding. Deltakelse i nærmiljøutvalgene og i metoden risikorydding har vært frivillig. Det har blitt gitt god informasjon om hva metoden og medvirkningsprosessen skal benyttes til. Det har blitt laget referater fra risikoryddingen og fra prosjektmøter og arbeidsmøter som har blitt tilgjengeliggjort for alle. Det har ikke blitt tatt lydopptak av deltakere i metoden. Det har blitt tatt enkelte bilder av personer under risikoryddingen, men disse har ikke blitt offentliggjort uten deltakernes samtykke. Noen av bildene har riktig nok blitt offentliggjort i faglige presentasjoner, men på disse bildene er ansiktene skjult slik at identifisering vil være vanskelig. Vi anser derfor at prosjektet ikke har måttet håndtere personsensitiv informasjon og mener at prosjektet i et forskningsetisk perspektiv har blitt ført forsvarlig.
Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune
Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg
HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen
DetaljerLarvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.
Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven
DetaljerAndebu kommune - fra intensjonsavtale til status som «Trygt lokalsamfunn»
Andebu kommune - fra intensjonsavtale til status som «Trygt lokalsamfunn» Andebu kommune ble kjent med Trygge lokalsamfunn modellen gjennom Vestfold fylkeskommune, nabokommuner og Skadeforebyggende forum.
DetaljerSammen for tryggere samfunn
Sammen for tryggere samfunn Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til samarbeid! Sikkerhetskonferansen i regi av Bad, park og idrett, Bergen, 2.-3. nov 2016 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende
DetaljerProsjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral
Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerForeløpige funn fra evalueringen av Nærmiljøprosjektet i Buskerudkommunene Catherine Lorentzen & Ingun Stang, 2019
Foreløpige funn fra evalueringen av Nærmiljøprosjektet i Buskerudkommunene Catherine Lorentzen & Ingun Stang, 2019 12.01.2019 Evaluering Nærmiljøprosjektet 1 Mål for prosjektet Hovedmål: å utvikle gode
Detaljer29.01.2014 2013/8749-4
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for
DetaljerProsjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg
Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan
DetaljerKommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016
Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016 Halden kommune Innhold 1 Innledning... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 4 3 Utredningsbehov... 4 4 Mål og hensikter med planen... 5 5 Planprosessen...
Detaljer. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven
. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand 30.10.2014 Torstein Kiil Regionalavdelingen,
DetaljerNærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Plankonferansen 2016 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Karasjok, 26.oktober 2016 Britt Somby 1 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Hvordan kartlegge og identifisere nærmiljøkvaliteter
DetaljerRegional plan for folkehelse i Nordland
Regional plan for folkehelse i Nordland 2017-2025 17.november 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Planprosess Melding om oppstart av planarbeid 25. April 2016 Planprogram Fastsatt
Detaljer«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)
«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET 2019-2029 (HØRINGSUTKAST) Strategi for Frivillighet 2019-2029 Ullensaker kommune Innledning Frivillighet Norge beskriver
DetaljerPLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 PLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyret 28/9-05 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HVORFOR MEDVIRKNING FRA INNBYGGERNE?...
DetaljerOppsummering av tidlig samfunnsdialog - grunnlag for videre arbeid
Saksnr.: 2018/13 Løpenr.: 1684/2018 Klassering: 034 Saksbehandler: Espen Nedland Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. P6 - Samfunnsutviklerrollen i Viken fylkeskommune 07.12.2018
DetaljerLarvik kommune NÆRMILJØUTVALG. Planlegging og gjennomføring av Nærmiljøutvalg
Larvik kommune NÆRMILJØUTVALG Planlegging og gjennomføring av Nærmiljøutvalg Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål og intensjon... 3 2 HVA ER NÆRMILJØUTVALG?... 4 2.1 Et fast utvalg nedsatt i et
DetaljerDialogprosessen 2015-2019
Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet
DetaljerLokalsamfunnsmodellen Kort historikk:
Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro, 1992. Agenda ble 21 videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom
DetaljerSamfunnsmål og strategier
Samfunnsmål og strategier 7 Sammensetningen av samfunnsmål og strategier skal bidra til en innsats på områder som er avgjørende for å møte folkehelse utfordringene i Vestfold. Dette er en plan som forutsetter
DetaljerMed frivilligheten på laget erfaringer fra Vikna kommune
27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap
DetaljerLarvik kommune. Prosjekt Nærmiljø. Kartlegging og utviklingsarbeid om «nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Larvik kommune Prosjekt Nærmiljø Kartlegging og utviklingsarbeid om «nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Lill Tove Skoglund 11.05.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 BAKGRUNN... 2 1.2 MÅL OG
DetaljerTilsagnom tilskuddtil prosjektet"nærmiljøog lokalsamfunnsomfremmer folkehelse"- 2016
FINNMÅRKKU FYLKKAGIELDA FINNMARK Sentraladministrasjonen FYLKESKOMMUNE Guovddifghålddahus Tana kommune Rådhusveien 3 9845 TANA Vår dato: 10.02.2016 Arkivkode: --- Gradering: Vår ref: 201502910-10 Deres
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerPlanstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel
Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
Detaljer1. Strategisk forankring. Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014.
Prosjekt 04/14 Saupstad nærmiljøutvalg OPPSTART: 1.5.2014 1 Prosjektnavn: Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014. Prosjekt
DetaljerPLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN
Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerStrategi for forankring og kommunikasjon
Strategi for forankring og kommunikasjon Omstilling og nyskaping i Fyresdal «Gjer draumen levande gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar» Kommunikasjonsstrategi for Omstillingsprogrammet
DetaljerProsjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..
Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...
DetaljerPresentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll
Presentasjon programsamling for områdeløft 19.06.2013 Katrine M. Woll Programbeskrivelse for områdeløft Programbeskrivelsen er Styringsdokument i Husbanken Styringsdokument mellom Husbanken og kommunene
DetaljerNærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Vår dato: 21.10.2015 Vår ref: 201502910-1 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Britt Hjørdis Somby Telefon: +4778963056 Britt.Hjordis.Somby@ffk.no Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering.
Detaljer-asker-kommune/innovasjon-iasker/innovasjonsprosjekter/askervelferdslab/
https://www.asker.kommune.no/om -asker-kommune/innovasjon-iasker/innovasjonsprosjekter/askervelferdslab/ Asker velferdslab et praktisk eksempel på innbyggerorienterte velferdstjenester 19. april 2018 Prosessen
DetaljerAvvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen
Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerNorwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad
Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål
DetaljerFagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare
Fagdag 20.04.2017 Husbanken - Bergen Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Utbyggings- og byomformingsområdene Hillevåg Forus øst . Utgangspunkt for prosjektet KMD lyste i 2016 ut storbytilskudd,
DetaljerFellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune
21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke
DetaljerSkadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte
Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Her vil anerkjente fagpersoner dele kunnskap og erfaring, og peke på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Du vil også møte skadeforebyggere
DetaljerInkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet
Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet Peggy Ranheim Sunndal kommune Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse 2015-2018 Tingvoll 31.januar 2019 Folkehelsekoordinator Peggy Ranheim,
DetaljerAktiv medvirkning i Nye Steinkjer kommune
Aktiv medvirkning i Nye Steinkjer kommune Karin Hovde, Tanya Skjønhaug, Linn Bylund 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALING FRA KUN RAPPORT 2019/1 Steinkjer og Verran kommune skal bli nye Steinkjer kommune. I forbindelse
DetaljerRegional plan og samarbeidsavtalene
Regional plan og samarbeidsavtalene Kari Hege Mortensen, leder Folkehelse 301116 Foto: Thor-Wiggo Skille Regional plan for folkehelse Planprosess Melding om oppstart av planarbeid 25. April 2016 Planprogram
DetaljerMOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
DetaljerRevisjon av kommuneplanens samfunnsdel
Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Refleksjoner midt i prosessen Kommuneplansamling 15. og 16.februar 2018 Et lite bakteppe Revisjon av kommuneplanens arealdel prioritert i forrige kommunestyreperiode.
DetaljerProsjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg
Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg 08.09.2015 INNHOLD Innledning... 2 Grunnverdier... 2 Fokus i prosessen... 2 Kommunikasjon og involvering... 3 Organisering... 3 Fremdrift... 4 Parallelle prosesser...
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta
HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon
Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan 2019-2023 Høringsversjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Føringer...
DetaljerOversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune
Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerMedvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen
Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen Kommunekonferansen 20.-21. november 2014, Refsnes Gods Moss Jan Erling Klausen NIBR/UiO Medvirkning generelt og i kommunereformen Medvirkning innenfor
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
Detaljer«Trygt lokalsamfunn 2017»
«Trygt lokalsamfunn 2017» Et prosessplan for kvalifisering av Tromsø kommune som et Trygt lokalsamfunn 2015-2017 RJ/SF-010615 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Tromsø kommune - Trygt lokalsamfunn
DetaljerSaksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: H01 &23 Arkivsaksnr.: 19/81
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: H01 &23 Arkivsaksnr.: 19/81 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.03.2019 Eldrerådet 05.03.2019 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerSAMLET SAKSFREMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFREMSTILLING Arkivsak: 15/187 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/15 Planutvalg 12.03.2015 12/15 Kommunestyret 26.03.2015 OFFENTLIG ETTERSYN- FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2025
DetaljerModell og metode VERSJON 1.2 / J U N I
Modell og metode VERSJON 1.2 / J U N I 2016 www.tryggelokalsamfunn.no Vi lever våre liv i nærmiljø. Vi ønsker sikkerhet og vi søker trygghet også fra ulykker Personskader forebygges best lokalt, med utspring
DetaljerRISØR UTVIKLING OG VEKST RUV
RISØR KOMMUNE RISØR UTVIKLING OG VEKST RUV KOMMUNIKASJONSPLAN Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet RUV kommunikasjonsplan side 2 Innledning Kommunikasjonsplanen skal være
DetaljerLokal frivillighetsmelding
Bydel Nordre Aker Lokal frivillighetsmelding 2018-2022 Sammen skaper vi selvstendige, aktive og gode liv i Bydel Nordre Aker Foto: fra medvirkningsmøte 28.08.18 Louise Larsen Dahl 13.11.2018 Innholdsfortegnelse
DetaljerProsjektplan (P) P1.5 Lokaldemokrati
Prosjektplan (P) P1.5 Lokaldemokrati Prosjekteier; Fellesnemnda Prosjektleder; Merete Andrea Risan Behandlet av arbeidsgruppen; 15.02.18 Godkjennes Fellesnemnda; 08.03.18 1 1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR
DetaljerSluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017
Sluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017 Side 1 av 10 INNHOLD BAKGRUNN... 3 PROSJEKTET... 4 DEFINISJONER... 5 GRUNNLAG FOR Å ARBEIDE MED UTVIKLING AV FRIVILLIGHET... 6 VISJON... 7 FRA FRIVILLIGSENTRAL
DetaljerVi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om
BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige
DetaljerSamarbeidsavtalene om folkehelsearbeid
Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen
DetaljerFrivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid
Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige
DetaljerKommunikasjonsplan Nye NAV Molde
Delprosjekt: NAV - Nye Molde kommune Mandatet er gitt av: Prosjektrådmann Nye Molde kommune Arne Sverre Dahl og fylkesdirektør i NAV Stein Veland Versjon dato: godkjent av styringsgruppen 07.02.19 // PROSJEKTDOKUMENT
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING 2020-2024 Høringsutkast 10. august 2019 SAMMENDRAG Rana kommune presenterer med dette utkast av revidert planprogram for Kommunedelplan tilflytting,
DetaljerSEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen
Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging Kirkenes 5. september 2017 Prosjektleder John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning
DetaljerPlanprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET
Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende
DetaljerPROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke
PROSJEKTPLAN for folkehelse - Liv og lyst i lys og mørke 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid har som mål å bedre helse og
DetaljerDokumentet skal være et verktøy for ansatte i alle virksomheter i kommunen og legger føringer for kommunikasjon og informasjonsarbeid.
Innhold 1 Innledning... 1 2 Forankring... 2 2.1 Verdiforankring... 2 2.2 Forankring i enhetene... 2 3 Kommunikasjonsmål og prinsipper... 3 3.1 Åpen tilgjengelig troverdig medvirkning... 3 3.2 Målgrupper...
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerSakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013
Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)
DetaljerKommu nikasjo nsplan
Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4
DetaljerGroruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,
DetaljerPlanprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan
Planprogram Hovedplan trafikksikkerhet 2020-2024 Kommunedelplan Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Mandat, visjoner og mål... 3 2.1. Mandat...3 2.2. Visjon...3 2.3. Mål...3 3. Økonomi...4 4. Føringer...4
DetaljerSamhandle med lokalsamfunnet
Samhandle med lokalsamfunnet Folkevalgt lederskap av lokalsamfunnet Stille seg i spissen for den lokale utviklingen Men involvere innbyggerne Være åpen for nye løsninger i politikk, organisering og praksis
DetaljerRegional plan for folkehelse : Høringsforslag
Arkivsak-dok. 201607187-45 Arkivkode 121/F03 Saksbehandler Elin Anne Gunleiksrud Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede 2015-29.05.2018 15/18 2019 Vestfold eldreråd
Detaljer1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering
Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes
DetaljerMandal kommune. Brukerdialog i Mandal Alf Erik Andersen ordfører Vilhelm Lunde Holme rådgiver
Mandal kommune Brukerdialog i Mandal Alf Erik Andersen ordfører Vilhelm Lunde Holme rådgiver Mandal..soleklart! Norges sørligste by 15 600 innbyggere Ny kommune fra 2020 Mye på gang! Ny vei (E39) Fengsel
DetaljerHandlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité
Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Nordisk Ministerråd, København 2006 ISBN 92-893-1315-3
DetaljerErfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen Folkehelsekonferanse Hedmark Synnøve Riise Bøgeberg 09. juni 2017 Erfaringene
DetaljerTillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune
Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Janne Corneliussen, Byrådslederens kontor 6. juni, 2019 En av landets største organisasjoner, målt i ansatte og økonomi Stort spenn i oppgavetyper myndighetsutøvelse,
DetaljerREGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.
Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerRiktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning
Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse
DetaljerMelding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.
Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2016 68613/2016 2015/427 144 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 21.11.2016 Råd for funksjonshemmede 17.11.2016 Ruspolitisk
DetaljerNasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerNotat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.
Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser. Hva saken gjelder Utvalget Politisk organisering (P1) avleverte sin anbefaling til politisk organisering, herunder nærdemokratiske
DetaljerHandlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et
DetaljerProsjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012
Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 1. Bakgrunn for prosjektet Folkehelseforum i Telemark vedtok høsten 2008 at det skulle etableres et prosjekt i Telemark for å fremme fysisk aktivitet
DetaljerVedtatt av/i: xx.xx.xxx
Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerForfall meldes Kathinka Messel på tlf eller e-post til
Møteinnkalling Flerkulturelt råd 2015-2019 Dato: 29.05.2017 kl. 16:00 Sted: Bystyresalen Forfall meldes Kathinka Messel på tlf 982 66 789 eller e-post til kasa@sarpsborg.com Varamedlemmer inviteres til
DetaljerStatus nærmiljøpilotene våren 2013. Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene
Status nærmiljøpilotene våren 2013 Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene Hvorfor intervjurunde? Hyggelige prosjektledere Én standard for alle, lettere å sammenligne Tilpasning
DetaljerKompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:
Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober
DetaljerREGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN
Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens
DetaljerFYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse
FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske
Detaljer