Status nærmiljøpilotene våren Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene

Transkript

1 Status nærmiljøpilotene våren 2013 Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene

2 Hvorfor intervjurunde? Hyggelige prosjektledere Én standard for alle, lettere å sammenligne Tilpasning til hvert enkelt prosjekt Oppfølgingsspørsmål og oppklaringer der og da Letter rapporteringsbyrden for prosjektene?

3 Hvem ble intervjuet?

4 Tromsø: prosjektleder (+ observatør fra Husbanken) Bodø: ny og gammel prosjektleder Kristiansand: prosjektleder Lillesand: prosjektleder/fagansvarlig og representant for Vest-Agder fylkeskommune Rana: prosjektleder og representant for Rana kommune (Bydrift) Skien: prosjektleder og representant for Skien kommune (Grenland landbrukskontor) Oslo: prosjektleder og to representanter for Oslo kommune, bydel Alna Den norske turistforening (DNT): folkehelsesjef

5 ..og hva lærte vi?

6 Forarbeid og organisering Kartlegging og verdsetting med Miljødirektoratets verktøy gjennomført to steder Undersøkelser knyttet til bruk av områder gjennomført i forkant av to av prosjektene Skjønnsmessige vurderinger og råd og erfaringer fra andre uansett viktig Ulike organisasjonsmodeller, men kommune og/eller friluftsråd eier og driver alle prosjektene Avveininger mellom tidsbruk knyttet til formell prosjektorganisasjon og konkrete tiltak i prosjektet Personlige egenskaper uansett viktig!

7 Forankring og samarbeid Sentrale forankringspunkter og samarbeidsparter: Kommunen (politisk og administrativt), tverrsektorielt Befolkningen/brukere og andre med interesser i områdene (organisasjoner, vel, foreninger) Staten Hvorfor samarbeid? Flere synspunkter gir bedre resultat Gjensidig påvirkning og læring Større tyngde

8 Suksessfaktorer for samarbeid Felles interesser og god kjemi

9 Brukerinvolvering (Potensielle) brukere involvert i alle prosjektene, men stor variasjon i form og omfang Mest aktuelt i planleggingsfase og aktivitetsstimulering Sentrale spørsmål: Bred involvering kontra spesifikke grupper og representanter Tidsbruk Effektmåling og betydning for bruk

10 Lite aktive Definert som målgruppe i nærmiljøsatsingen Alle prosjektene rettet mot målgruppen, men ulikt fokus og forskjellige metoder «bare» fysisk tilrettelegging tilpasset fysisk tilrettelegging stimuleringstiltak rettet mot utvalgte grupper Lite dokumentasjon foreligger, men observasjon og inntrykk viktig her økt bruk av områdene de fleste steder

11 Virkemidler Økonomi Fysisk tilrettelegging koster mest Offentlige midler hovedinntektskilde Kommune Fylkeskommune Stat Stiftelser og legat Stort sett forutsigbarhet i økonomien Utfordring knyttet til drift og vedlikehold for mange Media Mediedekning viktig del av prosjektene Ulikt hvor mye ressurser som brukes på aktivt arbeid overfor media Snøball som ruller av seg selv Takknemlig tema positive nyheter fra lokalsamfunnet Hovedsakelig dekning i lokalpresse (aviser)

12 Erfaringsutveksling Alle prosjektene opplever en forventning og deling av erfaring og kunnskap fra arbeidet Samlinger positivt, ulikt hvor mye kontakt prosjektene har seg imellom utenom Bruk av kompetanse og erfaringer internt i kommunene varierer Stor overføringsverdi på mange felt, men få konkrete planer for spredning av kunnskap fra kommunenes side

13 Dokumentasjon/telling/evaluering Dokumentasjon er ønskelig, men vanskelig og ressurskrevende å fremskaffe Masterprosjekt tilknyttet et prosjekt Digitale målinger i områdene noen steder Inntrykk og observasjoner gjort av prosjektledere og andre involverte kan si oss mye, selv om det ikke er vitenskapelig dokumentasjon Ingen av prosjektene gjenstand for egen, ekstern evaluering Ressurser tid og penger Verdi? Ikke krav utenfra

14 Arealer tilgang og tilrettelegging Fullstendig oversikt over statlig sikrede friluftslivsområder i prosjektene mangler Tilgang til arealer er av betydning for fremdrift i prosjektene, og har vært del av vurderingen ved valg av områder flere steder Kommunalt eie og regulert til friluftslivsformål ønskelig, men mange har områder som eies av andre enn kommunen Særlig krevende der det må utarbeides avtale om bruk som del av eller i tilknytning til prosjektet

15 Suksesser og utfordringer Viktigste suksessfaktorer i prosjektene: Enkeltpersoners engasjement og velfungerende samarbeid Grundig forarbeid, god forankring, tverrpolitisk enighet Synlige resultater tidlig Utfordringer: Tidkrevende prosesser og mangel på synlige resultater Sikre økonomi til neste trinn Effektive metoder for å nå inaktive

16 Miljødirektoratets rolle Sette bynært friluftsliv på dagsorden, bidra til at det prioriteres i kommunene og fylkeskommunene Bindeledd til andre prosjekter og personer med erfaringer og kunnskap Nærmiljøsatsingen døråpner til resten av direktoratet samt departementet og andre statlige aktører Økonomisk støtte