Klage på tillatelse til bygging av landbruksveg Forlengelse av Vestbyseterveien - Øvre Eiker kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2017/6885 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Olav Granheim Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: Klage på tillatelse til bygging av landbruksveg Forlengelse av Vestbyseterveien - Øvre Eiker kommune Klagene tas ikke til følge. Vedtak Fylkesmannen stadfester Øvre Eiker kommunens vedtak av 31. oktober 2017, med følgende presisering av tidligere gitte vilkår: Vegen bygges så skånsomt som mulig i terrenget. Skjæringer og fyllinger skal jamnes til. Det skal plastres i områder hvor vegen er eksponert for innsyn. Dette gjelder særlig massetaket ved Vestre Svartåsen. Etablerte krysningspunkt for sti og løype skal ivaretas. Det skal etableres bom rett etter snuplassen sør for Øvre Blygåttjern. Motorisert ferdsel innenfor bommen skal kun være tilknyttet drift og vedlikehold av eiendommene. Registrert klengekjuke, 200 m sør-sørøst for Øvre Blygåttjern, skal ivaretas ved omlegging av vegtraséen på motsatt side av forsenkningen. Ved passering av myra rett nord for Øvre Blygåttjern og Øvre Blygåttjern skal det bevares en urørt sone mot myra og vannet. Dersom det under arbeidet framkommer indikasjoner på automatisk fredede kulturminner, må arbeide straks stanses og utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8 annet ledd. Frist for oppstart av tiltaket er Frist for ferdigstilling av tiltaket er Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Vedtaket er hjemlet i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier 4-1, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Det vises til oversendelse 2. november 2017 av klagesak etter landbruksveiforskriften. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Fylkesmannen har gjennomført befaring av området. Befaringen hadde som intensjon å vurdere omsøkt linjeføring med eventuell alternativ linjeføring. Side 2 av 8 Bakgrunn og saksopplysninger Ole Christian Lie søkte om å anlegge veg fra Vestbysetra til Vestre Myresetra på Holtefjell, kalt Vestbyseterveiens forlengelse. Vegen er omkring 2360 meter, medregnet snuplass. Vegen er planlagt bygd i vegklasse 3. Vegen er å betrakte som en landbruksveg, da hovedformålet med vegen er skogbruk. I søknaden er det oppgitt at nytten av vegen vil ha 100 % skogbruksinteresse. Anlegget skal betjene et totalareal på 6000 daa, med et produktivt skogareal på 3000 daa. Rådmannens forslag til vedtak i saken innebar bygging av skogsbilveg fram til planlagt snuplass rett sør for Øvre Blygåttjern. I saksfremstillingen ble det angitt at adkomst videre inn mot Vestre Myresetra kunne bygges som traktorveg. Rådmannens forslag til vedtak med tilhørende traktorvegbygging, vil sammenlignet med søkers ønske om bygging av skogsbilveg i hele vegens lengde, gi samme mulighet for utnyttelse av skogressursene i området. Kommunestyret i Øvre Eiker fattet slikt vedtak etter landbruksveiforskriften (sak 117/17): Med hjemmel i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier 3-2 og 3-3. fattes følgende vedtak: Veien godkjennes bygd som beskrevet i søknaden. Veien bygges så skånsomt som mulig og skjæring/fylling jamnes til ved anleggs slutt. Dette gjelder særlig massetaket ved Vestre Svartåsen. Den rødlistede arten Sprikeskjegg ved Øvre Blygåttjern, klengekjuke, rosenkjuke, gubbeskjegg må kartlegges og må forsøkes ivaretatt. Ved passering av myra før Øvre Blygåttjern og Øvre Blygåttjern må det bevares en kantsone mot myra/vannet. Dersom det under arbeidet framkommer indikasjoner på automatisk fredede kulturminner, må arbeide straks stanses og utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminneloven 8 annet ledd. Frist for oppstart av tiltaket er Frist for ferdigstilling av tiltaket er Vedtaket ble påklaget av Naturvernforbundet i Buskerud i brev av I klagen er det blant annet anført at vegsaken ikke kan behandles etter landbruksvegforskriften. Bakgrunnen for dette er etter Naturvernforbundets mening at vegen har liten nytteverdi for skogbruket. Det blir også stilt spørsmål ved lønnsomheten til anlegget. Dette med bakgrunn i rådmannens saksframstilling for politisk behandling. Videre anfører klager at: Veien er planlagt inn i hjertet av Holtefjell, ett av distriktets mest verdifulle friluftsområder, en historisk identitetsmarkør som følge av områdets betydning for hjemmestyrkene under krigen og som ett av de siste større, sammenhengende villmarksområdene i skog. Klager henviser også til naturmangfoldlovens 9 med sitt «føre-var-prinsipp», og mener at hele vegens dekningsområde må kartlegges med tanke på naturmangfold. Dette med bakgrunn i funn av truede arter som ikke tidligere er registrert i Artskart. Klager anser at det med stor sannsynligheten er flere uregistrerte biologiske verdier i området.

3 Avslutningsvis ber klager myndighetene snarest om igangsetting av et arbeid som skal motivere skogeierne i området for en frivillig-vern-løsning. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Side 3 av 8 Klagen ble behandlet av kommunestyret i Øvre Eiker (sak 145/17). Kommunestyret opprettholdt sitt vedtak og oversender saken til Fylkesmannen for endelig behandling. Fylkesmannens vurdering Spørsmålet om vegbygging i Holtefjell er en sak med mange og til dels motstridende interesser og hensyn. Interessekonflikten kan oppsummeres gjennom de klassiske skillelinjene; bruk eller vern av skogressursene. Gjennom høringsprosessen i forkant av kommunens behandling av saken kom denne interessekonflikten tydelig frem. Fylkesmannen er fra overordnet myndighet pålagt å avveie motstridende interesser i forhold til arealforvaltning. Fylkesmannen skal blant annet bidra inn i arbeidet med skogvern, herunder følge opp arbeidet med frivillig vern av skog (jf. tildelingsbrev fra KLD). Fylkesmannen skal samtidig arbeide for videreutvikling av en hensiktsmessig infrastruktur for økt verdiskaping i skog- og trenæringen. Dette innbefatter både ombygging av eksisterende skogsveger og utbygging av nye veger (jf. tildelingsbrev fra LMD). Fylkesmannens oppgave vil dermed være å avveie fordeler og ulemper av et tiltak opp mot de interessekonflikter saken berører. I denne saken skal vurderinger og avveininger gjøres i henhold til naturmangfoldloven og skogloven med særforskriften for planlegging og godkjenning av landbruksveger. Naturmangfoldloven legger til grunn at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette innebærer at loven inneholder regler om ulike former for vern av natur, samt alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk av natur. De alminnelige bestemmelsene om bærekraftig bruk sier hvordan dette skal skje i de enkelte beslutningene, og utgjør en felles retningslinje for hvordan naturmangfold skal beskrives og vurderes på tvers av lovverk. Naturmangfoldloven gjelder sammen med sektorregelverket i vurderingen av saken, men den enkelte beslutning hjemles i sektorregelverket. Formålet med forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveger skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av vegframføringen. Behandling etter landbruksveiforskriften I klagen blir det hevdet at vegsaken ikke skal behandles etter landbruksvegforskriften. Dette begrunnes med at vegen har liten nytteverdi for skogbruket. Kommunen skriver i sin saksfremstilling at hovedformålet med vegen er å bedre adkomsten til tømmerressursene i området. Det foretas ingen vurdering fra kommunen om annet lovverk skulle benyttes i forhold til behandlingen av søknaden. Kommunen har behandlet søknaden etter landbruksvegforskriften. Søknad om bygging av landbruksveg skal behandles etter Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. Formålet med forskriften er å sikre at planlegging og bygging

4 Side 4 av 8 av landbruksveger skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av vegframføringen. En landbruksveg defineres i landbruksvegforskriften som en veg som skal tjene jordbruks- og skogbruksdrift, samt gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Dette forutsettes at over 50 % av interessene i vegen skal være knyttet til landbruksvirksomheten for at søknaden skal behandles etter forskriften. Fylkesmannen finner i likhet med kommunen at hovedformålet med vegen er landbruksvirksomhet og at saken derfor skal behandles etter landbruksvegforskriften. Formålet med veien er 100 % knyttet til drift av skog- og utmarksressurser på de aktuelle eiendommene. Fylkesmannen kan ikke se at det er forhold i saken som gir grunnlag for å sette til side kommunens vurdering av anvendt regelverk (lov-/forskriftsverk) for behandling av søknaden. Lønnsomhetsvurdering Klager stiller også spørsmål ved lønnsomheten til anlegget. Dette med bakgrunn i rådmannens saksframstilling for politisk behandling. I rådmannens saksframstilling står blant annet: «Med utgangspunkt i de oppgitte kostnadene og tømmermengdene kan veien anslås til å koste kr 150 pr kubikkmeter tømmer. Når nettoverdien (brutto driftskostnader og skogfond) pr avvirket kubikkmeter de siste årene har ligget mellom kr 150 og kr 200, blir det en lav lønnsomhet i prosjektet forutsatt tilnærmet samme tømmerpris i framtida.» Fylkesmannen vil bemerke at det ikke er krav om lønnsomhet i et vegprosjekt for å kunne få tillatelse. Det er opp til søker å vurdere forhold omkring investeringskostnader kontra forventet avkastning over tid. Det vil alltid være økonomiske usikkerhetsfaktorer i denne sammenheng. Pr dato er gjennomsnittlig virkespris vesentlig høyere enn det kommunen la til grunn i sin lønnsomhetsvurdering av prosjektet. Videre anfører klager at: «Veien er planlagt inn i hjertet av Holtefjell, ett av distriktets mest verdifulle friluftsområder, en historisk identitetsmarkør som følge av områdets betydning for hjemmestyrkene under krigen og som ett av de siste større, sammenhengende villmarksområdene i skog.» Fylkesmannen er innforstått med de kulturelle og sosiologiske forhold klager anfører. Status for Holtefjell i dag er at det kan drives næringsmessig utnyttelse av skogressursene innenfor de krav og hensyn som lov- og forskriftsverk og sertifiseringsordninger angir. «Føre-var-prinsipp» Klager henviser også til naturmangfoldlovens 9 med sitt «føre-var-prinsipp», og mener at hele vegens dekningsområde må kartlegges med tanke på naturmangfold. Dette med bakgrunn i funn av truede arter som ikke er registrert i Artskart. Fylkesmannen vil bemerke at det kun er den fysiske vegtraséen som skal undersøkes i forhold til søknaden om vegbygging. Nedslagsfeltet til et veganlegg må ivaretas i forbindelse med en eventuell hogst i området. Fylkesmannen vil også bemerke at Holtefjell er blant de arealene i Buskerud som har flest registreringer/undersøkelser i forhold til biologiske verdier. Området er kartlagt og undersøkt flere ganger i forbindelse med vurdering av barskogvern. Det har i tillegg blitt gjennomført MiS-kartlegging i forbindelse med skogtakst i området. Da Holtefjell er et attraktivt område for rekreasjon og friluftsliv er det i tillegg mange registrerte enkeltobservasjoner relatert til biologiske verdier i området.

5 Side 5 av 8 Fylkesmannen er kjent med ny lokalisering av registrert tiurleik i området Tiuråsen. Nytt leikområde ble påvist forsommeren Det sentrale leikområdet er nå registrert øst for omsøkte trasé i området sørøst for Tiuråsen. Fylkesmannen anser kunnskapsgrunnlaget (jf. naturmangfoldloven 8) knyttet opp mot naturmangfoldet som meget godt i området. Etter Fylkesmannens vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og et eventuelt tiltaks påvirkning på dette. Føre-var-prinsippet får dermed ikke anvendelse i saken, jf. naturmangfoldloven 9. Vern Det blir fra klager angitt at myndighetene snarest må igangsette et arbeid som skal motivere skogeierne i området for en løsning med «frivillig vern» for skogarealene som berøres av vegsøknaden. Basert på dagens praksis i forbindelse med vern av skog må skogeier være interessert i en vurdering av skogarealet med tanke på frivillig vern. Fylkesmannen er kjent med at det har vært og er dialog omkring muligheter for frivillig vern, men aktuelle grunneier har til nå ikke ønsket å gå videre med utredning av dette alternativet. Fylkesmannen ser det ikke som aktuelt å utsette behandlingen av klagesaken i påvente av en eventuell verneprosess i området. Registrerte rødlistearter Etter at søknad om forlengelse av Vestbyseterveien var kjent har klager leid inn fagbiolog til supplerende kartlegging av biologiske verdier i området hvor vegen er planlagt. I nær tilknytning til den planlagte traséen er det gjort to funn av klengskjuke (VU) ( og ), ett funn av sprikeskjegg (NT) ( ), og to funn av gubbeskjegg (NT) ( ). Alle funn er oppgitt til å ha en koordinatpresisjon på 5 m. I siste utgave av Norsk rødliste for arter er klengekjuke kategorisert som VU (sårbar), dette innebærer at den blir vurdert som truet (laveste nivå innenfor begrepet «truet») i rødlistesammenheng. Arter kategorisert som NT (nær truet) har ikke samme status i forhold til ivaretakelse som de som faller inn under begrepet truet. For nyregistreringene foretatt i området, forholder Fylkesmannen seg kun til arter vurdert som truet (dvs. klengekjuke) i klagesaken. Forskrift om fredning av truede arter (2001) med endringer, angir de arter som er fredet i Norge. Klengekjuke er ikke fredet i henhold til forskrift om fredning av truede arter. Klengekjuke finnes i gammel naturskog av gran med mye læger, først og fremst på middels og god bonitet. Arten har et registrert tyngdepunkt i Buskerud og Telemark. Klengekjuke anses som middels godt kartlagt i Norge. Pr er det totalt i Buskerud 340 registrerte observasjoner av klengekjuke i Artskart. Dette utgjør 60 % av observasjonene i Norge. Fram til og med 2010 var det 104 observasjoner i Buskerud. For perioden 2011 til og med 2015 ble det registrert 124 nye observasjoner, mens det i 2016 og 2017 totalt er registrert 112 nye observasjoner av arten. Totalt for Holtefjell er det 11 registreringer av klengekjuke, ett funn fra 2016 og 10 funn fra Ved all form for hogst og ressursutnyttelse av skog, søkes det å minimalisere effekten på registrert og stedfestet biologisk mangfold (jf. lov-/forskriftsverk og sertifiseringsordning). På bakgrunn av topografi og terrengets beskaffenhet, samt befaring av området, vil det være gjennomførbart å foreta en omlegging av vegtraséen ved funnet av klengekjuke 200 m sørsørøst for Øvre Blygåttjern. Traséen kan her flyttes og legges på motsatt side av

6 Side 6 av 8 forsenkningen. Dette vil ivareta lokaliteten og ikke påvirke skogtilstanden rundt funnet. I forbindelse med omleggingen vil det ikke stilles krav til kantsone mellom forsenkning og veg på denne delen av traséen. Funnet av klengekjuke 140 m sør for Tiuråsen ligger i en forsenkning. Forsenkningen er det naturlige trasévalg for å få vegframføring mot Vestre Myresetra. En alternativ løsning vil måtte medføre vesentlige større og mer omfattende terrenginngrep i området. Fylkesmannen anser dermed at det ut fra et biologisk, skogfaglig og samfunnsøkonomisk perspektiv vil være best å ha en vegframføring i området hvor funnet av klengekjuke er registrert. I henhold til naturmangfoldloven 11 skal det vurderes om tiltakshaver kan pålegges å dekke kostnader for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltaket og skadens karakter. Tiltakshaver skal ivareta registrert klengekjuke 200 m sør-sørøst for Øvre Blygåttjern gjennom omlegging av vegtraséen. Fylkesmannen vurderer det derimot som urimelig at tiltakshaver skal pålegges å endre trasevalg grunnet registrert klengekjuke i vegtraséen 140 m sør for Tiuråsen. En alternativ vegtrasé til vegens endepunkt vil medføre en merkostnad for tiltakshaver, samt økte belastningen på de generelle natur- og miljøkvalitetene i området. Fylkesmannen anser konsekvensene ved alternativ linjeføring som mer belastende for naturmangfoldet, enn tapet av en registrert lokalitet med klengekjuke i omsøkte vegtrasé. Interesse konflikt Fylkesmannen er pålagt å avveie motstridende interesser i forhold til arealforvaltning. Vern av skog og økt avvirkning av skog er eksempel på dette. I denne saken anser Fylkesmannen at interesser knyttet til økt utnytting av skogressursene er avgjørende. En tillatelse til vegbygging inn mot Vestre Myresetra vil gi økt tilgjengelighet til skogressursene i området. Etablering av en veg vil medføre økt skogbruksaktivitet (hogst) i området. I forbindelse med hogst, er skogeier forpliktet til å ivareta de kjente biologiske verdier som er påvist i området (jf. lov-/forskriftsverk og sertifiseringsordning). Dette vil for skogeierne tilknyttet den omsøkte vegen medføre restriksjoner i forhold til hogst og ressursutnyttelse av skogen i området. I henhold til naturmangfoldloven 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Dette innebærer at en eventuell vegbygging skal vurderes sammen med andre tidligere og fremtidige inngrep i samme område. Det har vært skogsdrift i området tidligere. Det finnes etablerte traktorveger og sleper i området. En eventuell bygging av skogsbilveg eller traktorveg vil isolert sett ha tilnærmet samme virkning/belastning på økosystemet i området. Etablering av skogsbilveg eller traktorveg vil ikke ha avgjørende innvirkning på økosystemet i området, selv om vegframføringen vil medføre at en kjent lokalitet med klengekjuke vil måtte utgå. En eventuell etablering av veg i området vil også medføre større sannsynlighet for økt hogstaktivitet i området. Sees virkningen/belastningen av hogst sammen med etableringen av en eventuell veg i området vil effekten på økosystemet påvirkes ytterligere. Fylkesmannen vil igjen vise til gjeldende lov- og forskriftsverk og sertifiseringsordninger som angir rammer som skal ivareta økosystemets funksjon over tid, også ved gjennomføring av hogster i området. Fylkesmannen anser at påvirkningen av et eventuelt vegprosjekt i området ikke vil være avgjørende for belastningen på økosystemet i området (jf. nml 10).

7 Side 7 av 8 Vilkår for tillatelsen Fylkesmannen vil angi nye og presisere enkelte av kommunens vilkår. Generelt skal veganlegget tilpasses terrengformasjonene, slik at vegen får et rolig og harmonisk preg i forhold til omgivelsene. Spesielt virker høye skjæringer og fyllinger og steinsprut etter fjellsprengning skjemmende i naturen. Der vegen legges nær bekker, elver, vann eller myrer skal en så langt det er mulig forsøke å gi plass til en kantsone med skog mellom vann eller myr og veg. Sidetak skal planeres ut og lukkes etter at arbeidet med veganlegget er avsluttet, slik at det faller naturlig sammen med veganlegget og omgivelsene. Sidetak skal begrenses til så få steder som mulig. Massetak som er anlagt i forbindelse med veganlegget, skal pyntes opp og sikres slik at det ikke er til fare for mennesker og dyr. Dersom massetaket ikke skal benyttes senere, skal det lukkes. Avfallsmasser (stubber, vekstjord, humus og torv): Løse stubber og avfall skal ikke benyttes i overbygningen, men kan bankes ned i fyllingsfoten, naturlige fordypninger eller lignende. Der det er lite løsmasser, må stubber lastes opp og transporteres til egnet deponi eller til steder der de kan graves ned. Dette skal gjøres slik at det ikke virker skjemmende, eller er til hinder ved bruk av vegen, eller svekker konstruksjonen. Vekstjord, humus og torv tas vare på til bruk under oppussing av anlegget (plastring av vegskråninger, vegskjæringer, massetak osv.). Ivaretas forhold nevnt om fyllinger, skjæringer, fjellsprengning, kantsone, sidetak, massetak og avfallsmasser vil veganlegget framstå som mer gjennomarbeidet og ferdigstilt. Alt dette er forhold som er med på å gi veganlegg visuelt forbedret inntrykk. Dette er spesielt viktige moment i forbindelse med vegbygging i Holtefjellområdet. Det vises til områdets betydning som verdifullt frilufts- og rekreasjonsområde. Ved anlegg av det planlagte masseuttaket ved Vestre Svartåsen vil det være viktig å begrense det visuelle inntrykket av massetaket. Inntrykket kan eventuelt dempes ved igjensetting av en kantsone som demper innsyn mot tiltaket. Massetaket skal også sikres, pyntes og lukkes når veganlegget er ferdigstilt. Dersom det planlegges å benytte mobilt knuseverk i massetaket, skal dette omsøkes i forhold til kravene i forurensningsforskriften kapittel 30. Den omsøkte traséen vil krysse en blåmerket tursti, samt andre mye brukte stier og løyper. Det er viktig at disse kryssingspunktene hensynstas ved i etablering av vegen. Ferdsel på etablerte stier og løyper skal ikke vanskeliggjøres ved etablering av en eventuell veg i området. Vilkår: Vegen bygges så skånsomt som mulig i terrenget. Skjæringer og fyllinger skal jamnes til. Det skal plastres i områder hvor vegen er eksponert for innsyn. Dette gjelder særlig massetaket ved Vestre Svartåsen. Etablerte krysningspunkt for sti og løype skal ivaretas. Det skal etableres bom rett etter snuplassen sør for Øvre Blygåttjern. Motorisert ferdsel innenfor bommen skal kun være tilknyttet drift og vedlikehold av eiendommene.

8 Side 8 av 8 Det er registrert rødlistearter i eller i nær tilknytning til den planlagte traséen for vegen. Registrerte arter som faller inn under begrepet truet søkes i størst mulig grad å bli ivaretatt ved etablering av en eventuell veg i området. Vilkår: Registrert klengekjuke, 200 m sør-sørøst for Øvre Blygåttjern, skal ivaretas ved omlegging av vegtraséen på motsatt side av forsenkningen. Veglinjen bør legges slik at den følger og understreker de store formene i landskapet. Den bør bygges opp med lange kurver som gir vegen et rolig og harmonisk preg. Ved plassering av veglinjen i terrenget bør en alltid passe på å legge vegen utenom kulturminner og biologisk viktige områder og om mulig i god avstand fra kantsoner mot vann, mye og annen sårbar natur. Vilkår: Ved passering av myra rett nord for Øvre Blygåttjern og Øvre Blygåttjern skal det bevares en urørt sone mot myra og vannet. Dersom det under arbeidet framkommer indikasjoner på automatisk fredede kulturminner, må arbeide straks stanses og utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8 annet ledd. Frist for oppstart av tiltaket er Frist for ferdigstilling av tiltaket er Naturmangfoldloven 12 pålegger forvaltningen å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet, samtidig som det skal tas utgangspunkt i den driftsmetoden, teknikken og lokaliseringen som gir de beste samfunnsmessige resultatene. Denne tilnærmingen er forankret i skogbruksloven med tilhørende forskrifter, jf. landbruksvegforskriftens mulighet til å stille vilkår om linjeføring, teknisk utforming og miljømessig tilpasning av vegen. Fylkesmannen anser at intensjonen med nml 12 er ivaretatt gjennom vilkår satt for tillatelse av tiltaket. Konklusjon Fylkesmannen finner etter dette at omsøkte vegtrasé omtalt som Vestbyseterveiens forlengelse kan tillates bygd når de angitte vilkår knyttet til tillatelsen ivaretas. Etter fullmakt Gunhild Dalaker Tuseth avdelingsdirektør Helge Nordby fagsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Naturvernforbundet i Buskerud Bråtan DRAMMEN Ole Christian Lie Bingsveien SKOTSELV