«Traumer og smerteuttrykk» Sylvi Ramsli Fiskerstrand Psykologspesialist RVTS Vest og Kronstad DPS

Transkript

1

2 /watch?v=jfq6-ns65ry «Traumer og smerteuttrykk» Sylvi Ramsli Fiskerstrand Psykologspesialist RVTS Vest og Kronstad DPS

3

4 I was profoundly influenced by the neuroscience research that began to revolutionize our way of understanding trauma and by Bessel`s belief that «the body keeps the score». We began then to see trauma-related disorders not as disorders of events but as disorders of the body, brain, and nervous system. The nevrobiological lens also resulted in another paradigm shift: if the brain and body are inherently adaptive, then the legacy of trauma responses must also reflect an attempt at adaptation, rather then evidence of pathology.

5 Through that nevrobiological lens, what appears clinically as stuckness and resistance, untreatable diagnosis, or characterdisorder behavior simply represent how an individual`s mind and body adapted to a dangerous world in which the only «protection» was the very same caretaker who endangered him or her. Each symptom was an ingenious solution by the body to create some semblance of safety for the developing child or endangered adult. The trauma-related issues which the client presents for help, I now believe, are in truth a «red badge of courage» that tell the story of what happened even more eloquently than the events each individual consciously remembers». Janina Fisher, i forordet til «Healing the fragmented selves of trauma survivors», 2017

6 Traumeopplevelser setter dype spor. Traume = sår eller skade Overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer trussel/fare, og igangsetter kroppens overlevelsesreaksjoner Fravær av trygghet, omsorg og imøtekommelse av behov oppvekstmiljø som hindrer barns utvikling

7 Tilknytning og affektregulering «Omsorgspersonen er en psykobiologisk regulator av et uferdig nervesystem i rask vekst» Spedbarnet fødes med begrensede evner til selvregulering, og er helt avhengig av omsorgspersonenes ytre regulering av følelsestilstander og behov Gjennom følelsesmessig inntoning modnes barnets kapasitet etter hvert til selv å kunne organisere sine psykiske strukturer, og regulere sin affekttilstand Allan N. Schore, f. 1943

8 Fare/trussel og affektregulering Overveldende hendelser som vold og overgrep aktiverer kroppens medfødte overlevelsesstrategier, og sensitiviserer nervesystemet mot oppdagelse av fare Minner lagres som sansekvaliteter i hjernens fryktsenter «The body keeps the score» Når minner trigges bringes personen gang på gang ut i dysregulert affekt og automatiserte overlevelsesreaksjoner

9 Fight, flight, freeze Aktivt forsvar Intense følelser, panikk, angst, tankekjør Vi kan tåle følelsene våre, tenke klart og forholde oss sosialt til andre D. Siegel,1999 Feign death, shut down, total submission Passivt forsvar Nummenhet, nedstemthet, håpløshet, tomhet

10 Smerteuttrykk Uttrykk for overveldende og intense følelser med bakgrunn i traumeerfaringer både over og under toleransevinduet Forsøk på å håndtere/regulere vanskelige følelser, og dempe ubehag og minner ønske om kontroll Kommunikasjon av det å ha det vondt når smerten ikke har ord RVTS Sør, 2015

11 Tilknytning og mentalisering «Gjennom tilknytningsrelasjonen utvikler barnet gradvis fornemmelsen av å ha et eget selv som kan oppfatte egne og andres følelser og uttrykke dem på et symbolsk nivå gjennom tale og handling» Dette skjer ved at omsorgspersonen speiler og regulerer barnets følelsesuttrykk uten at barnets følelser smitter (markering) Slik blir barnet sensitivt overfor egne indre tilstander, og klarer å skille mellom indre og ytre virkelighet Peter Fonagy, f. 1952

12 Traumer og grunnleggende antakelser Traumeopplevelser splintrer våre grunnleggende antakelser om: At verden er trygg og forutsigbar At vi har egenverdi og kan påvirke det som skjer At andre mennesker er gode og til å stole på Når traumerelaterte skjemaer utvikles tidlig i oppveksten, filtreres og organiseres nye hendelser ut ifra skadede «core beliefs» «Shattered assumptions» Janoff-Bulman (1992)

13 Fragmentering av selvet «Omsorgspersonen som svikter, påfører barnet fysisk og psykisk smerte, krenker det seksuelt og avviser det, kan være den samme som barnet er avhengig av for å overleve. Barnet må derfor finne ut hvordan det kan bevare tilknytningen til overgriper og holde fast ved de gode følelsene som måtte være der. Samtidig er det umulig for barnet å klare å søke til en person som oppleves som farlig. Det at mor eller far er farlig, forvirrende eller sint, må derfor splittes vekk.» Kirsten Benum, i boken «Dissosiasjon og relasjonstraumer» (2006)

14 The Trinity of Trauma: Ignorance, Fragility and Control Nijenhuis, 2015 Fokus på daglig fungering, ignorerer indre konflikter Skadet og sårbar, redd lite barn Kontroll, sint, straffende, likner overgriper

15 Hva gjør smerteuttrykk med oss hjelpere? Det gjør noe med oss å være i kontakt med andres smerte Vi kan bli redde redde for suicid og alvorlig selvskading, redde for å bli utsatt for vold eller trakassering, redde for kriminelle handlinger, redde for at verden går i stykker Vi kan bli sinte sinte pga hvordan vi blir behandlet, sinte på mennesker som gjør andre vondt, sinte på systemer som svikter Vi kan bli triste og motløse triste over andres skjebne og lidelser, motløse fordi veien til bedring føles lang å gå, motløse fordi vi ikke strekker til

16 To motoverføringstendenser når en hjelper blir følelsesmessig overveldet Tilbaketrekning når vi distanserer oss fra ubehag eller overveldende følelser ved f.eks. å bagatellisere, benekte eller klandre den andre for å være vanskelig - når egne reaksjoner står i veien for å forstå smerteuttrykk Overinvolvering når vi mister grenser og svinger følelsesmessig med den andre, og blir sårbar og labil. Kan føre til at vi blir redde, og setter i gang overdrevne sikringstiltak Lindy & Wilson, 1994 «Countertransference in the treatment of PTSD»

17

18 Å møte andres smerte Det handler om å våge Det handler om å se det bakenforliggende, hva er symptomer og atferd et uttrykk for? Det handler om å være godt nok regulerte selv være bevisst grensene for eget toleransevindu Det handler om å være der ch?v=-jp4ffvfxo0