Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang.

Transkript

1 Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang

2 Hvem skal ut?

3 pen peke ku penn

4

5 12. jun

6 Hvem skal ut? Denne oppgaven viser oss mye av det matematikk handler om: mange ulike måter å tenke på, lekende og utforskende alle barna er aktive og tenker videre finne sammenhenger og underliggende strukturer utvikle begrepssystemer som henger sammen nytt som læres henger sammen med tidligere erfaringer og kunnskap resonnere, argumentere og forklare lytte til andre, kommunisere og stille spørsmål tenke dypt og kreativt Skemp, 1976 Boaler, 2016

7 HELHET Rammeplanen (august 2017) Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig 4lnærming 4l barnas utvikling. Personalet skal arbeide tverrfaglig og helhetlig ( ). Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen (september 2017) Skolen skal stø?e elevenes danning og bidra 4l at de utvikler helhetlig kompetanse. St. Meld 28 Fag, fordypning, forståelse ( ) Det er godt dokumentert at det er behov for å legge bedre 4l re?e for elevenes ( ) helhetlige forståelse.

8 Seks fundamentale matematiske aktiviteter Design former og figurer, mønstre, kunst og arkitektur Romforståelse finne frem, orientere seg i omgivelser, plassering Tallforståelse Tall, telling og antall, sammenhenger i tall og mellom tall, tallsystem Størrelser Sammenligning og måling av lengde, høyde, vekt, tid, areal, volum Lek og spill rollespill, gjemsel, terningspill, puslespill, fantasilek, følge regler, tenke «smart» Forklaring og argumentasjon barn tenker, resonnerer, argumenterer, oppdager sammenhenger Alan Bishop, 1988

9 Rammeplanen: - undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter - leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på LK06: - kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka ( ) - gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar ( )

10 Sammenheng Rammeplanen Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger ( ) Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger ( ) Oppleve sammenheng mellom barnehagen og skolen St. Meld 28 Fag, fordypning, forståelse Gjennom dybdelæring utvikler elevene en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag ( ) Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger ( )

11 HELT LIKT NOE LIKT FORSKJELLIG

12 Bildet er hentet fra:

13 Jeg har se* en kamel i dag

14 Trøndelag Areal: ,69 km 2 Befolkning: Belgia Areal: km² Befolkning:

15 Begreper Rammeplanen Barnehagen skal bidra til at barna utvikler forståelse for ( ) begreper ( ) videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Overordnet del Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå begreper ( ) St. Meld 28 Fag, fordypning, forståelse Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag.

16 Muntlig språk SI DET «En hund er et dyr på fire bein som sier vovvov.» Enaktiv / sanseerfaringer / konkreter GJØRE DET Ikonisk /bilder/ modeller/tegninger TEGNE DET Symbolsk SKRIVE DET E:er ide fra J. Bruner (1966)

17 Muntlig språk SI DET En trekant har tre hjørner. Enaktiv / sanseerfaringer / konkreter GJØRE DET Ikonisk / bilder / modeller / tegninger TEGNE DET r ABC Symbolsk SKRIVE DET

18 Muntlig språk SI DET «Tre er én flere enn to.» Enaktiv / sanseerfaringer / konkreter GJØRE DET 3 2 = = = 2 Ikonisk / bilder / modeller / tegninger TEGNE DET Symbolsk SKRIVE DET

19

20 6 * 6 = 36 3 * 12 =?

21 Filmer kny;et :l matema:kk i uterommet for barnehage: h;ps:// kfilmer Rammeplanen Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser Overordnet del Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, este:ske u;rykksformer og prak:ske ak:viteter.

22 Noen forskningsbaserte metoder som fremmer dybdelæring Oppmuntre til utforskning, til å stille spørsmål og til å forklare Stimulere elevenes motivasjon Bruke sammensatte og varierte representasjoner både når det gjelder begreper og oppgaver Engasjere elevene i utfordrende oppgaver og problemstillinger. Støttende og tilpasset veiledning.

23 Hvordan arbeide med matematikk i barnehagen? VARIERT tverrfaglig og helhetlig, planlagte og spontane MEDVIRKNING berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer personalet skal oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av LEK og GLEDE lekende og utforskende, matematikkglede bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon

24 U"orske, oppdage, løse problemer barna kan u(orske og oppdage ( ) ved selv å være krea6ve og skapende personalet skal s6mulere og stø:e barnas evne og utholdenhet i problemløsing. St. Meld. 28 Gjennom dybdelæring ( ) greier elevene å anvende det de har lært 6l å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. Overordnet del av læreplanen Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og krea6ve evner 6l å finne løsninger på både prak6ske og teore6ske problemer.

25 Nå skal vi finne ut hvem du beundrer mest! 1. Kygo 2. Donald Trump 3. Erna Solberg 4. Ronaldo 5. Mor Theresa 6. Herman Friele 7. Anne Hj. Nakken 8. Pippi Langstrømpe 9. Kim Kardashian 10.Lars Vaular Fremgangsmåte: 1. Tenk på et tall mellom 1 og Multipliser tallet med 9 3. Finn tverrsummen (legg sammen sifrene i svaret du fikk) 4. Trekk fra 2 5. Hva ble resultatet??

26 1 * 9 = 9 2 * 9 = 18 3 * 9 = 27 4 * 9 = 36 5 * 9 = 45 6 * 9 = 54 7 * 9 = 63 8 * 9 = 72 9 * 9 = * 9 =

27 Hvorfor bør vi samtale i matema0kk? Barna skal utvikle muntlige ferdigheter i matema3kk Stø6er dypere resonnement hos barna Stø6er språkutvikling Stø6er utvikling av sosiale ferdigheter Kan avdekke misoppfatninger Gir den voksne innblikk i hva barna forstår og hva de ikke forstår Stø6er robust læring Barn som arbeider med realfag i barnehagen øker sine språkferdigheter (Sarama et al., 2012)

28 Hvem snakker mest? Hvilke spørsmål stilles? Hvilken hensikt har disse spørsmålene? Hvem svarer på spørsmålene? Hvordan brukes barnas svar? Hvor lang tid får barna til å tenke? Hva kan barna tolke at matematikk er ut fra disse spørsmålene?

29 Eksempler på åpne spørsmål Hva skjer hvis? Hva prøver du å finne ut? Har du sett noe slikt før? La oss tenke sammen litt på dette Hvordan vet du det? Hvordan kan vi sjekke at det stemmer? Hva er likt/ulikt? Hva handlet denne om? Hva kan vi gjøre hvis/når? Noen som har en annen ide? Finnes det en annen måte? På hvor mange ulike måter kan vi gjøre det? Hvordan kan vi finne ut det?, Hva fant du ut nå? Er det alltid slik?, Jeg lurer på?

30 Kvikkbilder med 1. klasse

31 Kvikkbilde med 1. klasse

32 Kvikkbilder, flere eksempler.

33 Utforskende/rike oppgaver: Lav inngangsterskel Potensial for utvidelse til dem som trenger og krever mer Tilbyr barna å stille egne spørsmål Åpent for å bruke ulike metoder og ulike svar (ulikt startpunkt, ulikt utfall) Involverer barna i å teste, bevise, forklare, reflektere og tolke Oppmuntrer kreativitet og fantasifull bruk av kunnskap Oppmuntrer samarbeid og diskusjon Oppmuntrer barna til å utvikle selvsikkerhet og selvstendighet i tillegg til å tenke kritisk. «Hva hvis? Hva hvis ikke?» 12. jun

34 Hva kan du si om disse?

35 Griser og kyllinger h"ps://

36 Røverro'a Prøve, feile og justere Jobbe systematisk Sammenligne og sortere i grupper Pare Visualisere

37

38

39 Antall, rom og form handler også om å s4lle spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger. Overordnet del av læreplanen Evnen 4l å s4lle spørsmål, u=orske og eksperimentere er et premiss for utviklingen av dyp faglig kunnskap.

40 Spørsmål fra elevene, 2. trinn Kvifor tok ho fram 5 boksar når ho ikkje hadde bruk for dei? Kvifor vart jenta så glad? Kor mange drikkeflasker er det i kvar boks? Kor mange er det :l saman? Kor mange vert det :l kvar? Hvorfor bygde Anne et tårn med boksene? Hvorfor fikk barna Capri Sonne? Hva er Capri Sonne laget av? Er Capri Sonne sunt? Er det nok Capri Sonne :l oss?

41 Capri Sonne ett eksempel Er det nok til oss? Hvor mange pakker? Hvor mange poser? Hvor mange elever? Skal lærerne få? Hva med de to posene som allerede er borte? Hva med elevene som er borte? Hvordan finne svar? Hvordan begrunne og vise?

42 Elevarbeid

43

44 SFO: Matematikk på løkka J Matema&kkord som hverdagsspråk Variasjon, berike og utvide undervisning og lærebok Flere representasjoner i begrepsutviklingen, flere sammenhenger Matema&kk relevant og meningsfylt i hverdagen Resonnere, begrunne, argumentere trygt Andre rammer gir muligheter

45 Kompetanse Kompetanse er å -legne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter -l å mestre u7ordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og forutse=er evne -l refleksjon og kri-sk tenkning. St. Meld 28

46 Matema&sk kompetanse Figuren er hentet fra Kilpatrick, Swafford & Findell (2001, s. 117). Målet for opplæringen er at barn skal utvikle matematisk kompetanse som består av fem komponenter: 1. Begrepsmessig forståelse Bygge opp innhold til begreper og se sammenhengen mellom begrepene 2. Beregning Uføre prosedyrer effektivt, nøyaktig og fleksibelt 3. Anvendelse Gjenkjenne at problemstillingen kan løses matematisk og utvikle strategier for å løse problemer 4. Resonnering Forklare og begrunne hva du har gjort for å løse problemet 5. Engasjement Se på matematikk som nyttig og verdifullt, som noe du kan gjøre

47 argumentere og reflektere erfaringer mestring kommunisere tverrfaglighet undre seg og s9lle spørsmål forståelse u;orskertrang begreper utfordringer skape engasjement sammenhenger krea9vitet helhet utvikle seg og lære nysgjerrighet glede variasjon løse problemer mening

48 Barns perspek*v på overgangen barnehage - skole 21&categoryID=20730

49 Samarbeid barnehage - skole Hvilket matema+sk innhold og hvilke arbeidsmåter i barnehagen gir barna erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som et godt grunnlag og mo+vasjon for å begynne på skolen? Hvordan kan skolen ivareta og bygge videre på styrker i barnehagens matema+ske arbeid for at barna skal oppleve en sammenheng? Hvordan henger barnehagens og skolens styringsdokumenter sammen når det gjelder matema+kk? Hva kan barnehage og skole lære av hverandres praksis? Hvordan kan de best stø>e hverandre?

50 50

51 Ta gjerne kontakt på: