«E6 Kolomoen Arnkvern»

Transkript

1 «E6 Kolomoen Arnkvern» Byggeplan BetonmastHæhre prosj.nr: TEKNISK NOTAT Utarbeidet av: Dok.nr /Tema: NO-PL-11 Tittel: i Hamar. Mindre reguleringsendringer ved Sælid bru og Vienkrysset. Dato: Fra: Til: Iver Reistad Hamar kommune Rev. Dato Beskrivelse Sign. BetonmastHæhre Anlegg AS Postboks Sandvika Org. nr.: NO MVA Tlf: Fax:

2 Side 2 av 23 Innhold 1 Bakgrunn Nye flomberegninger Beskrivelse av planendringene Justerte høyder på vegen Justert linje for gang og sykkelveg gjennom krysset Justert linje for gangveg mellom busslommen langs fv. 222 og busslommen langs påkjøringsrampen Justert driftsveg og adkomst i nord-øst Parkeringsområde mellom avkjøringsrampe og Flagstadelva Bruer og kulverter i kryssområdet Justert brulengde for Sælid bru (K ) Behov for erosjonssikring langs Flagstadelva Støyskjerming Konsekvenser av endringen Landskapsbilde Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturressurser Støy og luftforurensing Trafikksikkerhet Illustrasjoner modellbilder Vedlegg... 23

3 Side 3 av 23 1 Bakgrunn BetonmastHæhre er i gang med bygging av E6-parsellen Kolomoen Arnkvern. Prosjektet bygges som en totalentreprise og BetonmastHæhre har dermed også ansvaret for byggeprosjektering av anlegget. I forbindelse med denne prosjekteringen er det avdekket at flomberegningene for Flagstadelva som ble gjort i forbindelse med reguleringsplanarbeidet er feil. Det er nå gjort nye flomberegninger som viser at det behov for en justering av deler av reguleringsplanen for E6 Kåterud- Arnkvern, vedtatt Det er vår vurdering at dette er endringer som "i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder", jfr. plan og bygningslovens 12-14, andre ledd. Vi ber derfor om at planendringen gjennomføres med en administrativ behandling. Etter avtale med Hamar kommune legges endringene fram gjennom dette notatet. For å unngå dobbeltarbeid og eventuelle misforståelser, og for å fange opp eventuelle justeringer som følge av behandlingen er det avtalt med Hamar kommune at justering av plankart og eventuelle endringer i planbestemmelser innarbeides samlet i etterkant av behandlingen. Det er derfor ikke utarbeidet fullstendig revidert plankart nå, men endringene er illustrert med kartskisser med eksisterende reguleringsplan som bakgrunn. I notatet redegjøres det for de endringsbehovene som er avdekket: Begrunnelse for endringen Beskrivelse av endringen. Suppleres med kartskisse eller illustrasjon som viser endringens omfang, og eventuelle forslag til plassering av justerte formålsgrenser. Konsekvenser av endringen. Kort omtale av eventuelle endrede konsekvenser for landskapsbilde, naturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturressurser, vannmiljø, støy og luftforurensing.

4 Side 4 av 23 2 Nye flomberegninger Flomberegning utført i regi av Statens vegvesen (Asplan Viak) i 2014 konkluderer med at ved en 200- års flom har Flagstadelva en vannføring på 134 m 3 /s ved Vien. Konklusjonen var videre at regulert E6 ikke vil bli oversvømt ved 200-års flom. Klimafaktor var ikke hensyntatt i beregningene. Gjeldende reguleringsplan er utarbeidet og vedtatt med disse forutsetningene. Figur 1: Bilde tatt på Vien Den 23. mai 2016 nådde vårflommen kanten på E6. Det ble foretatt målinger av vannføringen denne dagen som viste en vannføring på 76 m 3 /s. Vårflommen ble ikke oppfattet som unormalt stor, men høyden på vannet tilsvarte det flomnivået de opprinnelige flomberegningene hadde beskrevet som en 200-års flom. Basert på dette har Nye Veier og BetonmastHæhre utført nye analyser. De nye analysene viser at beregningene fra 2014 var feil, og grovt underestimerte flommen i Flagstadelva. Beregningene som nå

5 Side 5 av 23 er gjennomført samsvarer med flombildet fra mai 2016 og viser at den planlagte E6-linja nær oversvømmes ved en vannføring på 76 m 3 /s og at returperioden for denne hendelsen er ca. hvert 7. år. På bakgrunn av dette besluttet Nye Veier å utføre ny flomanalyse og nye vannlinjeberegninger for strekningen Arnkvern Disen. I de nye beregningene ble det også lagt til grunn en klimafaktor på 1,2 i henhold til NVEs anbefalinger. Flomberegningene er dokumenter i en egen rapport (Flomberegning Flagstadvassdraget, Multiconsult 26. januar 2018/ 03). Det ble etablert en nedbørs-avløpsmodell som viser en betydelig større vannføring enn i de opprinnelige beregningene til Asplan Viak. Tabell 1 Vannføring i Flagstadelva ved Vien og Arnkvern ved ulike gjentaksintervall (T) Dimensjonerende vannføring ved en 200-årsflom inklusive klimapåslag (200k) er beregnet til 274 m 3 /s ved Vien, altså tilnærmet det dobbelte av resultatet fra Asplan Viaks beregning. Basert på disse flomberegningene er det gjort nye vannlinjeberegninger for å vurdere hvilke flomnivå disse vannmengdene vil gi i terrenget. (E6 Flagstadelva hydraulisk modellering, DHI ) Vannlinjeberegningene viser at E6 vil være oversvømt ved 134 m 3 /s som Asplan Viak hadde beregnet 200-årsflommen til. Figur 2: Flomutbredelse ved utvalgte vannføringer med vannstand i Mjøsa m Ved den korrigerte 200-årsflommen på 274 m 3 /s må E6 gjennom Vien heves med inntil 1,5 m over regulert høyde (og over eksisterende E6) over en lengde på ca m for å være flomsikker.

6 Side 6 av 23 Størst behov for heving vil være i kryssområdet på Vien, under eksisterende gang- og sykkelvegbru. Det er gjort vurderinger av samvirkning mellom flom i Flagstadelva og flom i Mjøsa. Disse viser at ved Vien har Mjøsflommen ingen innflytelse på vannstanden, så det er flommen i Flagstadelva som er dimensjonerende. I de samme modellberegningene ble det også vurdert hvilke effekter bruene lenger ned i Flagstadelva vil ha på oppstuving av vann. Ved en 200-års flom vil det bli oppstuving av vann både ved Sælid bru, Disen bru og jernbanebrua (Rørosbanen). Det er vurdert om endring av vanngjennomløpet ved Sælid og Disen bruer vil ha effekt på flomnivået. Begge bruene omfattes av E6-prosjektet. Vurderingene viser likevel at en endring av Disen bru har liten virkning, siden jernbanebrua fortsatt vil gi oppstuving i det samme området. Det foreslås derfor ingen endringer i elveløpet gjennom Disen. Hvis Sælid bru bygges med for lite vanngjennomløp vil vannstanden under brua i en flomsituasjon bli for høy til å tilfredsstille kravene om "fribord" under brua i en situasjon med stor flom. Det er nødvendig at det er noe fri høyde under brua, slik at en størst mulig grad unngår at drivved og annet som dras med av flommen skal skade brua. Sælid bru må forlenges med 10 m (til 51 m) for å tilfredsstille kravet om fri høyde under brua i flomsituasjonen.

7 Side 7 av 23 3 Beskrivelse av planendringene De nye flomberegningene fører til at det må foretas endringer i vegprosjektet for å tilfredsstille kravene til at vegen skal kunne trafikkeres ved en 200-årsflom (inkl. klimapåslag). Det er vurdert å bygge flomvoll langs Flagstadelva for å sikre E6 mot flommen, men analysene viser at en slik voll ikke kan bygges slik at den hindrer vannet å flomme inn over E6 i de relativ flate landskapet. Dermed er heving av veglinja den valgte løsningen for å kunne gi tilfredsstillende sikkerhet. Endringene av høyder (kap. 3.1) og endringene av bruer og konstruksjoner (3.4) kan gjøres innenfor det vegarealet som er avsatt i reguleringsplanen og krever ingen endring av plankartet, men endringene får betydning for den tekniske detaljplanen som også er en del av reguleringsplanmaterialet. Nye tekniske tegninger følger som vedlegg til dette notatet. Endringen som beskrives for gang- og sykkelvegtraseen (kap. 3.2), og behovet for erosjonssikring langs Flagstadelva (kap. 3.8) innebærer en endring av reguleringsplankartet. Nye støytiltak (kap. 3.9) foreslås også innarbeidet i plankartet. I forbindelse med dette arbeidet er det også avdekket noen mindre justeringsbehov og mangler ved reguleringsplanen som delvis er uavhengig av flomberegningene, men som likevel tas med i endringsforslaget (kap. 3.3, 3.4 og 3.5). I det følgende er de forslåtte endringene nærmere beskrevet. 3.1 Justerte høyder på vegen E6 Med de nye flomverdiene blir det nødvendig å heve vegen med inntil 1,5 meter over regulert høyde. Linja må heves på en strekning på ca meter. Det reviderte lengdeprofilet er vist på vedlagte tegninger (C001_Vien og C002_Vien). Hevingen vil bli størst rett nord for gang- og sykkelvegbrua i Vien-krysset. Rett under gang- og sykkelvegbrua vil hevingen være 1,3 m fra regulert løsning. Figur 3: Utsnitt av lengdeprofil for E6 gjennom Vienkrysset. Høyden på regulert veg i blått, og nytt forslag i rødt. Bruene som er tegnet inn er eksisterende bruer som må rives. De nordvendte rampene i krysset må også heves tilsvarende. Rundkjøringene kan i hovedsak beholdes i samme høyde, men må justeres noe. Endringen innebærer ingen behov for endring av reguleringsplankartet. Plassering av rundkjøring og ramper vil bli der de ligger i dag, for å kunne gjenbruke mest mulig.

8 Side 8 av 23 Fv. 222 Fv. 222 over E6 må heves tilsvarende som E6. Endringen i høyde skjer inne i kryssområdet, mellom de to rundkjøringene, og påvirker ikke fylkesvegen utenom krysset. Endringen innebærer ingen behov for endring av reguleringsplankartet. Figur 4: Lengdeprofil for fv. 222 over E6 Gang og sykkelveg over E6 Som følge av hevingen av E6 må toppunktet på gang- og sykkelvegen også heves. Det innebærer at linja blir brattere enn vegnormalens krav til gang- og sykkelveger. Figur 5: Lengdeprofil for gang- og sykkelvegen over E6 I følge kravene i vegnormalene kan gang og sykkelveger ha en stigning på 7 % på strekninger under 100 meters lengde. Den justerte linja vil få maksimal stigning på ca. 10 %. Det er vurdert at det ikke er mulig å etablere gang- og sykkelvegen med de kravene vegnormalen viser innenfor kryssområdet på Vien. Det vil derfor bli søkt om fravik fra Statens vegvesens regelverk for denne stigningen. 3.2 Justert linje for gang og sykkelveg gjennom krysset I dag ligger gang- og sykkelvegen gjennom krysset i en egen trase som går under de nordvendte rampene og over E6 på en egen bru. I reguleringsplanen er kryssingspunktene under rampene beholdt, men gang og sykkelvegen er lagt inntil kjørebrua med en påhengt "hylle" på kjørebrua. Siden gang og sykkelvegen har et annet lengdeprofil enn kjørevegen er dette en svært komplisert løsning. Sammen med behovet for heving av linjene ser en det ikke mulig å bygge løsningen på denne måten. En har derfor valgt å legge opp til en trasé for gang- og sykkelvegen som følger dagens linje,

9 Side 9 av 23 og bygge ny gang- og sykkelvegbru. Endringen er illustrert i figuren under og på vedlagte reguleringsplankart. Linja fra reguleringsplanen er markert med røde kryss. Figur 6: Gang og sykkelvegen gjennom krysset reguleres i samme trasé som dagens gang og sykkelveg. Røde kryss markerer hvor reguleringsplanens trasé var lagt 3.3 Justert linje for gangveg mellom busslommen langs fv. 222 og busslommen langs påkjøringsrampen Som følge av at eksisterende gang- og sykkelvegkulvert under påkjøringsrampen skal bevares, vil ny gangveg mellom ny busslommene langs fv. 222 og busslommen langs påkjøringsrampen få en annen linjeføring enn regulert, se figur 7. Istedenfor å ligge oppå ny kulvert i plan med påkjøringsrampen, vil den gå ned til gang- og sykkelvegen før den går opp til busslommen. Stigningen fra gang- og sykkelveg opp til busslommen blir ca. 9,6 %, over en lengde på 35 m. Det vil derfor bli søkt om fravik fra Statens vegvesens regelverk for denne stigningen.

10 Side 10 av 23 Justert GSveg til busslomme Justert driftsveg Manglende adkomst innarbeidet Figur 7: Gangveg opp til busslomme, justert driftsveg og innarbeidet adkomst nord-øst for krysset 3.4 Justert driftsveg og adkomst i nord-øst I forbindelse med prosjekteringen har en sett at driftsvegen som er vist nørd-øst for Vienkrysset med fordel kan gis en bedre føring inn mot fv Dette forslås innarbeidet i planen, se figur 7 over. Reguleringsplanen viser en parkeringsplass o_vp3 nord-øst for krysset, men viser ingen adkomst til denne plassen. Adkomsten ligger der i dag, så det antas at den er uteglemt i reguleringsplanen og derfor bør innarbeides. 3.5 Parkeringsområde mellom avkjøringsrampe og Flagstadelva. Som en følge av at vi ønsker å gjenbruke eksisterende kulvert på østsiden, samt mest mulig av eksisterende fv. 222, må vi beholde eksisterende plassering på rundkjøringene og rampene. Det resulterte i at plassen mellom avkjøringsrampen og Flagstadelva blir for liten til parkering med driftsveg utenfor. Vi ønsker å legge driftsvegen gjennom parkeringsplassen for å få plass uten å risikere å fylle ut i Flagstadelva.

11 Side 11 av 23 Driftsveg legges gjennom p-plass Figur 8: Driftsvegen legges gjennom parkeringsområdet for å unngå fylling i Flagstadelva 3.6 Bruer og kulverter i kryssområdet Som følge av endringene i veg-geometri må bruene over E6 og undergangen for gang- og sykkelvegen på vestsida av krysset endres i forhold til det som ble vist i teknisk detaljplan som fulgte reguleringsplanen. Tegninger for de nye løsningene følger vedlagt, tegningsnummer er angitt i overskriftene. Bru for fv. 222 over E6 (K ) Kjørevegbrua har samme hovedutforming som i reguleringsplanen, men geometrien er tilpasset de nye høydene. Som omtalt over er gang- og sykkelbanen fjernet fra kjørebrua. Figur 9: Bru for fv. 222 over E6

12 Side 12 av 23 Gang- og sykkelvegbru over E6 (K ) Gang- og sykkelvegbrua legges i samme trase som dagens. Også denne må bygges ny for å få tilfredsstillende høyde. Utformingen av brua vil bli som vist på tegningen under. Figur 10: Bru for gang- og sykkelveg over E6 Gang- og sykkelvegkulvert under vestre avkjøringsrampe (K ) Endringen i føring for gang- og sykkelvegen innebærer at den krysser rampene på samme sted som i dag. På østsida av E6 kan eksisterende undergang beholdes, på vestsida må det bygges ny undergang for å oppnå tilfredsstillende høyder for gang- og sykkelvegen. Figur 11: Undergang for gang- og sykkelveg under vestre avkjøringsrampe tverrsnitt 3.7 Justert brulengde for Sælid bru (K ) Flomanalysen viser et behov for økning av lengden på Sælid bru, med større flomløp. Det er nødvendig at det er noe fri høyde under brua, slik at en størst mulig grad unngår at drivved og annet som dras med av flommen ikke skal skade brua. Sælid bru må forlenges med 10 m (til 51 m) for å tilfredsstille kravet om fri høyde under brua i flomsituasjonen. Endringen innebærer ingen endring i elveløpet ved normal vannføring, men åpner for større vannmengder i en flomsituasjon. Løsningen innebærer også at det blir god plass til passasje under brua, og at muligheten for å krysse E6 med skiløype kan ivaretas under Sælid bru, som forutsatt i reguleringsbestemmelsenes pkt og omtalt i planbeskrivelsen til opprinnelig reguleringsplan (kap. 5.3).

13 Side 13 av 23 Figur 12: Undergang for gang og sykkelveg under vestre avkjøringsrampe tverrsnitt 3.8 Behov for erosjonssikring langs Flagstadelva I forbindelse med de nye flomberegningene er det gjort en vurdering av behovet for å sikre E6 mot erosjon fra Flagstadelva. Behovet for erosjonssikring er avhengig av steinstørrelsen og kvalitet på den fyllingen som er under dagens E6, og dette kan bare avdekkes i forbindelse med anleggsarbeidene. Dette har medført at det er behov for noe utvidet tilgang til elvebredden i anleggsfasen sammenlignet med forutsetningene i reguleringsplanen. På to steder krever dette en utvidelse av anleggsbeltet (bestemmelsesområde anlegg og riggområde). Figur 11 under viser nødvendig utvidelse av bestemmelsesområdet for anlegg og riggområder. Figur 13: Behov for utvidelses av anleggsbelte for å kunne gjennomføre erosjonssikring sør-øst for krysset. Utvidet anleggsbelte er markert med rødt

14 Side 14 av 23 Figur 14: Behov for utvidelses av anleggsbelte for å kunne gjennomføre erosjonssikring, nord for Vienkrysset. Utvidet anleggsbelte er markert med rødt Etter at erosjonssikringen er gjennomført tilpasses elvebredden til opprinnelig situasjon, og det tilrettelegges for naturlig revegetering langs elva. Det vil ikke bli behov for utvidelse av det permanente vegarealet. En nærmere beskrivelse av metodikken ved undersøkelse og gjennomføring av erosjonssikring er vist i figur 12 under. Figur 15: Prinsipp for erosjonssikring 3.9 Støyskjerming Siden reguleringsplanen ble vedtatt er det besluttet at E6 skal tilrettelegges for 110 km/t i stedet for 100 km/t som var forutsatt i reguleringsplanen. Nye trafikkprognoser viser også noe høyere trafikktall enn det en forventet da reguleringsplanen ble utarbeidet. Disse forholdene vil normalt føre til 1-2 db høyere støynivå langs vegen enn det som ble beregnet i reguleringsplanfasen. Siden veglinja for E6 er hevet er det risiko for at det også fører til at støysituasjonen langs vegen blir endret. Det er derfor gjennomført nye støyberegninger langs den strekningen der vegen blir hevet.

15 Side 15 av 23 Beregningene viser at uten nye støytiltak vil støynivået øke sammenlignet med beregningene som ble gjort i forbindelse med reguleringsplanen. Økningen skyldes en kombinasjon av økt trafikk, fart og den endrede høyden på vegen. Det er derfor foreslått å utvide støyskjermingstiltakene på strekningen. Det innarbeides ny støyskjerm/voll langs vestsida av E6 og støyskjerm langs vestsida av fv. 84 mot rundkjøringa i krysset. Figur 16: Nye støyskjermer og voller er vist med røde sikksakk-striper på vestsida av E6 og fv. 84 Det er beregnet støy for 165 boliger som hadde støynivå over 55 db i støyberegningene fra reguleringsplanen. Beregningsresultatet for den nye situasjonen med foreslått støyskjerming gir som resultat at 124 av disse får lavere eller samme støynivå sammenlignet med reguleringsplanens beregninger. 23 av disse får redusert støynivået ved fasaden til under 55 db som er grensen for at det skal vurderes lokale støytiltak. De resterende 41 boligene får noe høyere støynivå i de nye beregningene de aller fleste en økning på 1 db, som anses å ligge innenfor beregningenes usikkerhet. Alle disse husene lå over 55 db i reguleringsplanen og vil uansett få tilbud om lokale støyskjermingstiltak. Reguleringsplanen viser at det skal foretas lokale støytiltak for de boligene som har et støynivå over 55 db. 23 boliger som tidligere hadde et beregnet støynivå på 55 db eller høyere vil få redusert støynivået til under 55 db. Selv med de skjermingstiltakene som er innarbeidet langs vegen vil det altså fortsatt bli behov for lokale støytiltak for de fleste boligene. Det er en forutsetning at de lokale støytiltakene vil gi tilfredsstillende innendørs støynivå og uteplass med tilfredsstillende støynivå. Støytiltakene vil altså kompensere for endringen i hastighet, trafikk og hevet veglinje for de fleste boligene, men noen boliger vil ikke får nytte av tiltakene. Samlet sett er støykonsekvensene redusert sammenlignet med reguleringsplan-situasjonen. Vedlagt følger støysonekart for de nye beregningene, samt en tabelloversikt over beregnet utendørs støynivå ved fasadene for de boligene det er beregnet støy for. Tabellen viser også støynivået som var beregnet i reguleringsplanen.

16 Side 16 av 23 4 Konsekvenser av endringen 4.1 Landskapsbilde E6 utgjør allerede i dag en stor barriere i landskapet, og en utvidelse til fire felt vil øke denne barrieren. I tillegg anlegges vegrekkverk, viltgjerder og støyskjermer som gjør veglinjene til mer markerte linjer i det åpne landskapsbildet. Hevingen av veglinja gjennom Vienkrysset vil i liten grad påvirke denne effekten, men de nye støytiltakene vil forsterke barrierevirkningen. Bakerst i rapporten er det gjengitt noen modellbilder som viser noen oversiktsbilder, og utsikt fra noen standpunkt langs vegen. De nye bruene vil i stor grad ha samme form og dimensjon som dagens bruer og gir liten endring i landskapsvirkningen av vegen. 4.2 Naturmiljø Endringen åpner for et lite inngrep i Flagstadelva i anleggsperioden. Plan for ytre miljø stiller krav til anleggsarbeidene som må følges også her. Blant annet vil det være aktuelt å gjøre arbeidene i perioder med liten vannføring, og å gjøre tiltak for å begrense avrenning og slam fra arbeidsområdet. Det vurderes at merbelastningen på elva som følge av arbeidet med erosjonssikring vil være liten. 4.3 Nærmiljø og friluftsliv Framkommelighet og tilgjengelighet bevares som i dag. Ganglinjer ivaretas på samme måte. Muligheter for skiløype under Sælid bru blir ivaretatt og noe enklere når brua forlenges. Støy påvirker nærmiljøet. I hovedsak blir støynivået redusert langs linja, men for noen eiendommer blir det noe økt støynivå. Dette forutsettes kompensert med lokale støytiltak, se omtale om støy lenger ned. 4.4 Kulturmiljø Reguleringsendringen berører ingen nye områder ut over de tidligere regulerte. Det blir ingen endring i konsekvenser for kulturmiljøet. 4.5 Naturressurser Ingen nye arealer blir berørt, og det blir ingen nye beslag av dyrka mark eller andre naturressurser. 4.6 Støy og luftforurensing Det vises til kapittel 3.9, med omtale av støytiltak. Der støyskjermingen langs vegen ikke er tilstrekkelig til å senke støynivået ved fasaden til under 55 db, skal det vurderes lokale støytiltak ved den enkelte boligen. I reguleringsplanen var det forutsatt lokale støytiltak på ca. 165 boliger på denne strekningen. De nye beregningene viser at med de nye støytiltakene blir antallet redusert til 142. Det er ingen nye boliger som får behov for lokale støytiltak. Endringen innebærer samlet en forbedring i støybildet sammenlignet med reguleringsplanens beregninger. For noen boliger vil støynivået øke noe, for de fleste av disse er økningen marginal og innenfor beregningenes usikkerhet. Alle disse boligene ligger i gul sone fra før og vil få tilbud om lokale støytiltak.

17 Side 17 av 23 De forslåtte endringene i prosjektet vil ikke ha betydning for utslipp til luft, hverken i anleggsfasen eller når vegen er ferdig. 4.7 Trafikksikkerhet De nye løsningene innebærer ingen endring i vegsystemet. Stigning på gang og sykkelvegbrua over E6 blir noe større enn ønskelig. Det anses ikke å påvirke sikkerheten for brukerne. Reguleringsplanen viste en løsning for gangveg over E6 som var lite egnet, med gangvegen hengt på kjørvegbrua, men senket i forhold til vegbanen. Dette ville gitt problemer bl.a. ved brøyting, som kunne gitt negativ effekt på bruk og sikkerhet om vinteren. Med den forslåtte løsningen unngås dette. Samlet sett anses det at forslaget ikke innebærer noen endring i trafikksikkerheten.

18 Side 18 av 23 5 Illustrasjoner modellbilder Figur 17: Oversiktsbilde sett fra sør Figur 18: Oversiktsbilde sett fra nord

19 Side 19 av 23 Figur 19: Oversiktsbilde sett fra nord-øst Figur 20: Oversiktsbilde sett fra sør-vest

20 Side 20 av 23 Figur 21: Sett fra Narmovegen 36 mot E6. Personen i det øverste bildet illustrerer standpunktet

21 Side 21 av 23 Figur 22: Sett fra Vienvegen 20 mot E6. Personen i det øverste bildet illustrerer standpunktet

22 Side 22 av 23 Figur 23: Sett fra Vienvegen 28 mot E6. Personen i det øverste bildet illustrerer standpunktet

23 Side 23 av 23 6 Vedlegg Flomberegning Flagstadvassdraget, Multiconsult 26. januar 2018/ 03 E6 Flagstadelva hydraulisk modellering, DHI C001_Vien C002_Vien Reg.plan kart Hamar-3-skissert endring Reg.plan kart Hamar-4-skissert endring K Sælid bru nordgående oversikt K Sælid bru sørgående oversikt K Vien GS-bru Oversikt K Vien bru Oversikt K Vien undergang rampe vest Oversikt Reguleringsendring Vien Støysonekart vest Reguleringsendring Vien Støysonekart øst Fasade endring regplan Vien oversikt over støynivå ved fasader