Fagutvikling av personell i den offentlege tannhelsetenesta. Avslutning. sfj.no

Transkript

1 Fagutvikling av personell i den offentlege tannhelsetenesta Avslutning sfj.no

2 Innhold Føreord... 3 Kartlegging og tilråding... 3 Gjennomførte tiltak 03 og Spørjeundersøking... 4 Avslutning... 5 Spørjeundersøking med kommentarar... 7

3 3 Føreord Tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane har med økonomisk stønad frå Helsedirektoratet gjennomført prosjektet «Fagutvikling av personell i den offentlege tannhelsetenesta». Prosjektet starta i 0, og vart avslutta i 05. Stønaden frå Helsedirektoratet er gitt i tråd med tilskotsordninga «Anna utviklingsarbeid i tannhelsetenesta», som har til formål å auke kompetansen i tannhelsetenesta, innhente kunnskap om tannhelsa i befolkninga, betre kvaliteten i tannhelsetenesta, sikre ei effektiv ressursutnytting i tannhelsetenesta samt støtte tiltak som kan bidra til betre rekruttering og stabilitet i tannhelsetenesta. Målet for prosjektet har vore å auke kompetansen og betre kvaliteten i tannhelsetenesta når det gjeld pleietrengande pasientar og brukarar med særskilte behov. Prosjektet omfattar interne rutinar, samarbeidsrutinar, undervisning og fag. Målgruppa har vore tannhelsepersonale ved offentlege tannklinikar i Sogn og Fjordane. Kartlegging og tilråding Prosjektgruppa innhenta informasjon ved hjelp av ei spørjeundersøking blant dei tilsette i tannhelsetenesta i 0. Med bakgrunn i resultata frå kartleggingsundersøkinga sendte prosjektgruppa tilråding til Direktør for tannhelsetenesta om å rette fokus mot interne rutinar og samarbeidsrutinar i tannhelsetenesta, tilbakemelding, undervisning og fagkunnskap. Direktør for tannhelsetenesta ba prosjektgruppa og anna administrativt personale om å arbeide vidare med prosjektet i tråd med anbefalingane. Gjennomførte tiltak 03 og 04 Interne rutinar og samarbeidsrutinar Prosjektgruppa utarbeidde mal for møteinnkalling, sakliste og referat i forbindelse med samarbeidet med kommunen/pleie- og omsorgssektoren. Hausten 03 heldt prosjektgruppa opplæring i dei interne rutinane for dei tilsette på tannklinikkane i fylket fordelt på 6 grupper. I 04 vart nytt tilbakemeldingsskjema lagt inn i journalprogrammet Opus. Skjemaet kan gi individuelt tilpassa instruksjonar for tannstell til pasientar som har vore til undersøking/behandling på tannklinikken til pleiar ved institusjon. Skjemaet vert lagra i den elektroniske journalen til pasienten, og kan også brukast til andre prioriterte grupper enn gruppe C.

4 4 Eige skjema med tilbod om undervisning til pleie- og omsorgssektoren skal sendast saman med møteinnkalling til samarbeidsmøte. Skjemaet skal fyllast ut og returnerast til tannklinikken som dokumentasjon på at tilbodet er gitt. Prosjektgruppa har utarbeidd PowerPoint-presentasjonar til bruk i undervisning av pleie- og omsorgspersonell. Desse ligg tilgjengeleg for dei tilsette i tannhelsetenesta på intranett. Film om munn- og tannstell, produsert i samarbeid med medielinja på Mo og Jølster Vidaregåande skule, har blitt sendt til dei offentlege tannklinikkane i fylket. Denne skal også vera ei støtte i undervisning av pleie- og omsorgspersonell. Liknande undervisningsopplegg har vore brukt på sjukepleiestudiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og i prosjektet "Telemedisin Sogn og Fjordane". Prosjekt "Framtidas lokalsjukehus Samarbeid om telemedisinske løysingar mellom sjukehus og kommunar i Nordfjord" Delprosjekt under «Telemedisin Sogn og Fjordane». I desse prosjekta har ein mellom anna fokus på å få på plass rutinar for undervisning mellom sjukehus og sjukeheimar og internt mellom sjukeheimar og andre institusjonar i kommunane. Informasjon til klinikkleiarar i riktig bruk av Opus/korrekt journalføring, og internopplæring innan temaet vart utført på tannklinikkane i 9 grupper i mai 04. Klinikksjefen har ansvar for å vidareformidle tiltaka og sikre at arbeidet blir gjennomført på tannklinikkane. Fagkunnskap Prosjektgruppa leigde inn eksterne førelesarar til personalsamlingar i 03 og 04. Førelesinga «Infeksjonsførebyggande behandling ved særleg medisinske tilstandar (innslagspunkt 4)» vart gjennomført 3. mai 03. «Pasientfotografering i praksis» vart gjennomført 4. juni 04. Og «Pasientar som har utfordringar knytt til rus, LAR og psykiatri» var gjennomført 5.juni 04. Spørjeundersøking I 0 utarbeidde prosjektgruppa ein spørjeundersøking i QuestBack som vart sendt til dei tilsette i tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane fylkeskommune. I 05 sendte vi ut spørjeundersøkinga på nytt. Vi sendte undersøkinga til dei av dei 7 tilsette som leverte svar i 0, som framleis er tilsett i DOT Sogn og Fjordane. Den nye spørjeundersøkinga fekk 33 svar, av 64 deltakarar. Dette gav ein svarprosent på 5. Spørjeundersøkingane som vart sendt ut til dei tilsette i tannhelsetenesta hadde låg svarprosent. Det er då vanskeleg å få eit reelt bilete av situasjonen, men ein kan anta at undersøkinga gav eit bilete av situasjonen i tenesta. Tannhelsetenesta vart vurdert

5 5 som ei eining og ein vurderte ikkje dei ulike stillingane kvar for seg. Resultat Prosjektgruppa har i løpet av tre år arbeidd mot å sikre god kvalitet i tannhelsetilbodet til pasientar i dei prioriterte gruppene C og C. Prosjektgruppa har arrangert førelesingar om aktuelle tema i løpet av prosjektperioden for å auke fagkunnskapane blant dei tilsette i tannhelsetenesta. Utvikling i samfunnet gjev eit kontinuerleg læringsbehov, og dei tilsette er lærevillige og interesserte i å halde seg fagleg oppdaterte. Det er gjort endringar i dei interne rutinane i forbindelse med kommunikasjon mellom tannhelsetenesta og kommunen. Det har vore sett ekstra fokus på samtykkeerklæringar samt melding frå kommunane om endring i gruppene. Tilbakemeldingsskjemaet som tannhelsetenesta sender til kommunen/institusjonen kan no fyllast ut og lagrast i den elektroniske journalen til pasienten. Skjemaet oppfordrar kommunen til å ta kontakt med tannhelsetenesta dersom våre instruksar ikkje kan gjennomførast. Det er utarbeidd mal for møteinnkalling, sakliste og referat. Eige skjema for tilbod om undervisning skal fyllast ut av kommunen. Det er også utarbeidd ein film om tannstell samt PowerPoint presentasjonar som tannhelsetenesta kan bruke i undervisningssamanheng. Dette for å sikre eit godt tilbod til alle kommunar i fylket. Prosjektgruppa håpar arbeidet vårt lettar arbeidsmengden til tannklinikkane som skal halde undervisning for tilsette i pleie- og omsorgssektoren, og at samarbeidet med kommunen vert ryddig, uniformt for heile fylket og held god kvalitet. Vi håpar fokuset på samarbeid mellom tannhelsetenesta og pleie- og omsorgstenesta har ført til betring også i samarbeid med andre instansar i kommunane og på slik måte gir eit løft i folkehelsearbeidet retta mot innbyggjarande i Sogn og Fjordane. Avslutning Tannhelsetenesta samarbeider med kommunen om å nå dei prioriterte gruppene. Det er per no inga kontroll over kvaliteten til dette samarbeidet. Det er mange pasientar i dei prioriterte gruppene med svært samansette behandlingsbehov. Det kan vere utfordrande for dei tilsette som skal handtere desse gruppene, og tilbodet dei får vil vere personavhengig frå tannklinikk til tannklinikk. Leiinga i tannhelsetenesta bør vere merksam på kunnskapsbehovet blant tilsette i tannhelsetenesta når det gjeld faglege utfordingar, samt utfordringar i samarbeidet med kommunane. Leiinga i tannhelsetenesta bør legge til rette for at dei tilsette i tannhelsetenesta har god

6 6 kompetanse og oppdatert fagkunnskap i forhold til faglege utfordringar i dei ulike prioriterte gruppene. Anbefaling frå prosjektgruppa Systematisk opplæring av tilsette Prosjektgruppa meiner leiinga i tannhelsetenesta må systematisere opplæringa av dei tilsette for å sikre og vedlikehalde eit høgt kunnskapsnivå. Internkontroll Prosedyrar for samarbeidsmøte, sakliste, referat, informasjon og undervisning er utarbeidd, men det er ikkje utarbeidd rutinar for å kontrollere at prosedyrane vert følgt. Prosjektgruppa anbefaler at tannhelsetenesta utarbeider internkontroll for å sikre likeverd i kvalitet. Prosedyrar for samarbeid med kommunane må vere del av internkontroll for å sikre oppfølging på dei ulike tannklinikkane. Prosjektgruppa, 05 Britt Sønnesyn Grete Olin Nesvåg Engan Elisabeth Halsne Hilde Tolo Mo

7 7 Spørjeundersøking med kommentarar Fagleg kompetanse innan pasientar med særskilte behov Ved å samanlikne resultata i spørjeundersøkinga der dei tilsette vurderer sin eigen kompetanse kan ein sjå at dei tilsette meiner dei har betre kompetanse på området enn i 0. Majoriteten av respondentane svarar at dei har noko kompetanse eller god kompetanse på området. Likevel er dei tilsette interesserte i å lære meir om denne pasientgruppa. 4. Vurder din eigen faglege kompetanse innan pasientar med særskilte behov (t.d. pleietrengande, psykiatri, rusmisbrukarar og liknande) på ein skala frå % 55.6% 36.4% 7.8%.5% 4.% Vurder din eigen faglege kompetanse innan pasientar med særskilte behov (t.d. pleietrengande, psykiatri, rusmisbrukarar og liknande) på ein skala frå -5. Ingen kompetanse Liten kompetanse 3 Noko kompetanse 4 God kompetanse 5 Svært god kompetanse 5. Kunne du tenke deg å lære meir om pasientgruppa med særskilte behov (t.d. pleietrengande, psykiatri, rusmisbrukarar og liknande)? % 84.3% 7 5 Kunne du tenke deg å lære meir om pasientgruppa med særskilte behov (t.d. pleietrengande, psykiatri, rusmisbrukarar og liknande)? 3 6.% % 3 0.

8 8 Interne rutinar Det er framleis mange som ikkje er trygg på dei interne rutinane. 7 % svarer nei eller veit ikkje på spørsmålet om ein er trygg på dei interne rutinane som samarbeidsavtalen krev. Prosjektgruppa har utarbeidd mal for samarbeidsmøte, møteinnkalling og referat, samt hatt opplæring i journalføring. Det er lagt vekt på kommunikasjon mellom tannhelsetenesta og kommunen ved bruk at samtykkeerklæring og tilbakemeldingsskjema. Klinikkleiar har ansvar for at alle på tannklinikken er informert om dei interne rutinane. Dei aller fleste endrar fyrst krets og tannhelsegruppe i personalia når samtykkeerklæring er motteken. Dei fleste ynskjer ikkje å lære meir om å skrive referat frå samarbeidsmøter. Prosjektgruppa har utført gruppesamlingar, og laga mal for samarbeidsmøte, innkalling og referat. 6. Kjenner du deg trygg på dei interne rutinane slik samarbeidsavtalane krev? % 65.3% 5 Kjenner du deg trygg på dei interne rutinane slik samarbeidsavtalane krev? 3 0.8% 8.% 3.9% 9.% 3 6. Får du god nok informasjon om kva desse samarbeidsmøta inneheld? % % 5 Får du god nok informasjon om kva desse samarbeidsmøta inneheld? % 9.% 4.7% 3

9 9 0. Kva tid endrar du krets og tannhelsegruppe i personalia til pasienten? % 80.3% 5 Kva tid endrar du krets og tannhelsegruppe i personalia til pasienten? 3 9.9% 7. 6.% % 3 4 Når pasienten eller følgje opplyser om at dei tilhøyrer prioritert gruppe Når samtykkeerklæring er motteken 3 Har aldri endra dette under personalia 4 Anna: 48. Ynskjer du å lære meir om å skrive referat frå samarbeidsmøter? 6.% 4.7% Skrive referat frå samarbeidsmøter 83.9% 58.3% Ynskjer å lære meir om 0 Ynskjer IKKJE å lære meir om Tilbakemeldingsskjema Tilbakemeldingsskjemaet i Opus er forandra som ein del av prosjektet. Dei tilsette i tannhelsetenesta er no i mykje større grad nøgd med tilbakemeldingsskjemaet enn tidlegare då dei fleste tykkjer skjemaet gir god nok informasjon til institusjonen. Det nye skjemaet vert brukt til andre grupper enn gruppe C i litt større grad enn det tidlegare skjemaet, noko som er nyttig i forhold til andre prioriterte grupper enn C og C.

10 0 Framleis er det for få som meiner at institusjonen gjer noko med/tek på alvor tilbakemeldinga me gjev om munnhelsa til pasienten. Tannhelsetenesta må følgje opp tilbakemeldingane våre og sikre at pasienten får den oppfølginga som er naudsynt av pleiepersonell. Ved at me viser interesse og følgjer opp tilbakemeldingane våre vil det i mykje større grad krevje at pleiepersonellet tek tilbakemeldingane på alvor og gjer noko med det. Dersom det etter betra tilbakemelding og oppfølging frå tannhelsetenesta si side ikkje vert ein tydeleg betring, må ein ta problemet opp med institusjonen og/eller leiing. Dersom ein ikkje kjem til einighet er det naturleg at klinikkleiar tek opp situasjonen med leiinga i kommunen. 8. Brukar du den nye dokumentmalen som tilbakemelding for andre pasientgrupper enn gr C? % 8.6% % 6.3% 4.3% Brukar du den nye dokumentmalen som tilbakemelding for andre pasientgrupper enn gr C? 3 9. Meiner du at dokumentmalen gjev god nok tilbakemelding til institusjonen? % 5.8%.% 3.% 3 35.% Meiner du at dokumentmalen gjev god nok tilbakemelding til institusjonen?

11 . Meiner du institusjonen gjer noko med /tek på alvor tilbakemeldinga du gir om munnhelsa til pasienten? % Meiner du institusjonen gjer noko med /tek på alvor tilbakemeldinga du gir om munnhelsa til pasienten? 36.% 37.7% 3 7.3%.7%.% 9.% % Alltid Stort sett 3 Av og til 4 Skjeldan 5 Aldri 6 Veit ikkje Samarbeid med kommunen på institusjonsnivå Samla sett opplever respondentane til spørjeundersøkinga samarbeidet med kommunen på institusjonsnivå framleis som godt. Ein må ta med i vurderinga at den andre spørjeundersøkinga har færre respondentar enn den første noko som kan gi eit litt feil bilete av situasjonen. Pleie- og omsorgstenesta har fleire respondentar som svarer dei har svært godt samarbeid og fleire som svarar dårleg samarbeid når ein samanliknar dei to spørjeundersøkingane. Pasientane i gruppe C er ei stor og omfattande gruppe å ta seg av både for tannehelsetenesta og pleie- og omsorgstenesta. Det har vore mykje fokus på forbetring av samarbeidet med pleie- og omsorgstenesta, men det er framleis behov for å oppretthalde fokus på tett kontakt og forbetre samarbeidet med pleie- og omsorgstenesta i kommunane. Tenesta for psykisk utviklingshemma scorar høgare på den siste undersøkinga noko som er gledeleg. Spørjeundersøkinga har vist at fleire av dei tilsette i tannhelsetenesta brukar tilbakemeldingsskjemaet for andre grupper enn gruppe C, så det er mogeleg at det har vore ein medverkande årsak til det betra samarbeidet. Helsestasjon og skulehelsetenesta og gruppa rus har jamt over likt resultat i begge spørjeundersøkingane.

12 4. Pleie- og omsorgstenesta.9%.% 4.4% 5.% % 9.4%.% Pleie- og omsorgstenesta % 6 3.4% 0 Svært godt Godt 3 Verken godt eller dårleg 4 Dårleg 5 Svært dårleg Veit ikkje 3. Tenesta for psykisk utviklingshemma.% 8.% 43.8% 48.5% % 8.8% 9.7% Tenesta for psykisk utviklingshemma % 8.% 0 Svært godt Godt 3 Verken godt eller dårleg 4 Dårleg 5 Svært dårleg Veit ikkje

13 3. Helsestasjon og skulehelsetenesta 3.3% 9.4% % % 8.8% 9.4% 6.% 0 Helsestasjon og skulehelsetenesta Svært godt Godt 3 Verken godt eller dårleg 4 Dårleg 5 Svært dårleg Veit ikkje 5. Rus 8.8% 3.4% 37.5% 49.3% % % 3.3% Rus % 4.9% 0 Svært godt Godt 3 Verken godt eller dårleg 4 Dårleg 5 Svært dårleg Veit ikkje

14 4 Informasjon frå kommunen Tannhelsetenesta får no i større grad beskjed frå kommunen om nye pasientar, pasientar som har flytta/endra gruppe og pasientar som har gått bort. Prosjektgruppa har hatt fokus på at dette skal vere tema på samarbeidsmøte, og ein kan anta at det har vorte gitt tydelegare informasjon om dette no. Det er svært gledeleg å sjå at samarbeidet med kommunen har betra seg på dette feltet. Tannhelsetenesta er heilt avhengig av at denne kommunikasjonskanalen fungerer for å nå dei prioriterte gruppene. 8. Pasientar som har flytta/endra gruppe 7.4% 40.6% 46.9% 59.4% Pasientar som har flytta/endra gruppe 3.5% 3.% 0 9. Nye pasientar 48.5% 7.9% % Nye pasientar 3 3.% 7.6% 0

15 5 0. Pasientar som har gått bort 8.% 39.4% 57.6% 65.% Paientar som har gått bort % 0 Undervisning 66,7 % har heldt undervisning for pleiepersonalet, men berre 45,5 % kan tenke seg å vere med å halde undervisning. Det vil i alle høve vere fleire som må halde undervising sjølv om dei kanskje ikkje føler seg egna til det eller ynskjer å utføre slikt arbeid. Det er færre av dei tilsette som ynskjer opplæring innan undervisning no enn ved den første undersøkinga. Prosjektgruppa har laga undervisningsopplegg med Power Point-presentasjonar og film som er tilgjengeleg for dei tilsette, noko som kan ha vore med på at dei tilsette no ikkje kjenner behov for opplæring innan dette feltet. Arbeidet med dette var ikkje klart før utsending av spørjeundersøkinga, men prosjektgruppa har fått tilbakemeldingar frå tilsette om at kvaliteten på arbeidet er godt, noko som kanskje fører til at dei tilsette ynskjer å halde undervisning med dei nye hjelpemidlane dei har til rådighet.. Har du vore med på/ heldt undervisning for pleiepersonale? % 5 5.9% 47.% Har du vore med på/ heldt undervisning for pleiepersonale? %

16 6 3. Kunne du tenkt deg å vere med å halde undervisning for pleiepersonale? % 35.5% 54.5% 64.5% Kunne du tenkt deg å vere med å halde undervisning for pleiepersonale? 3 4. Kjenner du deg trygg i ein undervisningssituasjon? % 7.4% 5 Kjenner du deg trygg i ein undervisningssituasjon? 3 5.7%.7% 4.5% 3.9% 5. Føler du at du har den fagkompetansen som er naudsynt til å undervise/lære opp pleiepersonale? % 5.% 39.% 30.3% 9.% 3 8.7% Føler du at du har den fagkompetansen som e naudsynt til å undervise/lære opp pleiepersonale?

17 7 6. Føler du at du har den pedagogiske kompetansen som trengst for å undervise/lære opp pleiepersonale? % 50.7% 45.5% 7.5%.% 3.7% Føler du at du har den pedagogiske kompetansen som trengst for å undervise/lær opp pleiepersonale? 47. Ynskjer du å lære meir om undervisning av pleiepersonale? 39.4% 65.% Undervisning av pleiepersonale 60.6% 34.8% 0 Ynskjer å lære meir om Ynskjer IKKJE å lære meir om Kurs for tilsette i tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane Utvikling i samfunnet og fagfeltet utløyser kontinuerleg læringsbehov. Spørjeundersøkinga fekk fleire kommentarar om at det var ynskjeleg med meir opplæring, uansett om ein sjølv meiner ein har god kompetanse på området. Det viser at dei tilsette i tannhelsetenesta er interessert i å halde seg oppdatert og ynskjer ny kunnskap og repetisjon av viktige fagfelt. Spørjeundersøkinga viser at dei tilsette ynskjer opplæring i form av førelesingar, eventuelt i grupper. Prosjektgruppa har dei siste åra arrangert førelesingar ved personalsamlingar med eksterne førelesarar.

18 8 Respondentane til den nye spørjeundersøkinga ynskjer å lære meir om diagnostisering og behandlingsplanlegging i pasientgruppene prioritert etter denne lista:. Eldre og langtidssjuke (85, %). Psykiatri og rus (77,8 %) 3. Psykisk utviklingshemma (69 %) 4. Born/unge (57, %) Dei ulike fagområda føreslått av prosjektgruppa vert prioritert slik i 05:. Farmakologi, medisinering (85, %). Kreft (80,6 %) 3. Kommunikasjon med pasientar med særskilte behov (80 %) 4. Livsstilsjukdommar (78,6 %) 5. Psykiatri (78,6 %) 6. Hjarte- og karsjukdom (77,8 %) 7. Rus (77,8 %) 8. Immunsupprimerte (7,4 %) 9. Generell sjukdomslære (66,7 %) 0.Geriatri (64 %).Ergonomi (løfteteknikk o.l.) (63 %).Lungesjukdom (45,8 %)

19 Tannhelsetenesta Fylkeshuset Askedalen, 6863 Leikanger Telefon: E-post: Framside foto: Sogn og Fjordane fylkeskommune/ Birthe Johanne F. Finstad