Sakskart til møte i yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i yrkesopplæringsnemnda Møtested: Oslo kommune, utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato: Tid: 13:00 NB: Det skal være fellesmøte med Oslo kommune først med oppstart kl

2 2

3 Saksliste Saksnr PS 7/18 PS 8/18 PS 9/18 PS 10/18 Tittel Læreplasser - samarbeid med lokalt næringsliv. Oppfølging av verbalvedtak i FT-sak 119/17 Yrkesfagløftet - orientering om status Tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid, utredning Rådgiverkompetanse i videregående opplæring PS 11/18 Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2017 PS 12/18 Orientering om årets søkemønster - Justering av opplæringstilbudet for NOT 4/18 Lærlingundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen NOT 5/18 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 2. februar til 27. mars

4 4

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 37/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Yrkesopplæringsnemnda Læreplasser - samarbeid med lokalt næringsliv. Oppfølging av verbalvedtak i FT-sak 119/17 Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommunes samarbeid med lokalt arbeidsliv forsterkes i samsvar med målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser ( ) og målene i strategiplanen for yrkesfagløftet. 2. Samarbeidet forsterkes og videreutvikles gjennom å: etablere og utvikle lokale nettverk og lokale handlingsplaner for å skaffe flere læreplasser og øke antallet elever som har overgang til lærebedrift samarbeide særskilt med bedrifter og opplæringskontor i utvalgte bransjer og fag forsterke nettverkssamarbeid og samarbeid med bedrifter i yrkesfaglig fordypning gjennom bruk av lærlingkoordinatorer ved videregående skoler følge opp samarbeidet med kommunene tilby yrkesfaglærere kurs som skal gi økt kunnskap om opplæring i bedrift og gjøre dem bedre rustet til å veilede elever i yrkesfaglig fordypning støtte skoleprosjekter som bruker samhandling med lokalt næringsliv og kommuner i arbeidet med å rekruttere flere elever til yrkesfag og søkere til læreplass sammen med bransjer gi tilbud til ungdomsskoleelever som skal øke interessen for yrkesfag Om saken Bakgrunn Under behandlingen av sak 119/17 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan vedtok fylkestinget i verbalvedtak 17: 17. Læreplasser samarbeid med lokalt næringsliv Strategiplan for yrkesfagløftet for Akershus fylkeskommune ble vedtatt av fylkestinget Den ivaretar målsetningen i den nye samfunnskontrakten, og danner grunnlag for prioriteringer i arbeidet om å nå nasjonale mål og føringer for yrkesfag. I 2016 signerte partene i arbeidslivet og staten en ny samfunnskontrakt, med mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Kontakten med nåværende og potensielle nye lærebedrifter forsterkes med mål om etablering av flere læreplasser. 5

6 Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med lokalt næringsliv, herunder forpliktende partnerskapsavtaler / læreplassavtaler med bedrifter og det offentlige. Fylkeskommunen bes i den forbindelse vurdere hvordan Akershus eventuelt kan benytte elementer fra Rogalandsmodellen. Tidligere saker om styrking av samarbeidet med arbeids-/næringslivet Også under behandling av flere tidligere politiske saker har fylkestinget etterspurt styrking av samarbeid med næringslivet. I FT-sak 106/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan vedtok fylkestinget følgende verbalforslag: 3. Det legges frem en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall lærlingplasser. Fylkesrådmannen fulgte opp dette verbalvedtaket, samt to oversendelsesforslag, i FT-sak 32/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - oppfølging av verbalforslag og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13. Verbalvedtaket og oversendelsesforslagene ble sett i sammenheng med samfunnskontrakten for flere læreplasser , og saksframlegget redegjorde for hovedinnholdet i samfunnskontrakten og hvordan fylkeskommunen ønsket å følge opp sine forpliktelser i kontrakten. Fylkesrådmannen varslet framlegg av tre politiske saker høsten I sak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP i junimøtet 2014 vedtok fylkestinget: 11. Det legges frem en sak om hvordan antall lærlinger i Akershus kan økes både i private bedrifter og hos offentlige aktører. I den forbindelse vurderes også opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Saken skal belyse muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter at læretiden er fullført. I septembermøtet 2014 ble følgende saker lagt fram for fylkestinget, der de to første setningene i vedtaket i FT-sak 48/14 ble innlemmet i sak 69/14: FT-sak 69/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser, FT-sak 70/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene og FT-sak 71/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter. FT-sak 69/14 beskrev fylkeskommunens tiltaksplan for å styrke samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen med formål å øke antallet læreplasser. Dette ble sett i sammenheng med de vedtatte oversendelsesforslagene 4 og 5 i FT-sak 106/13 om å øke antallet lærlinger/læreplasser i kommunene og i egne virksomheter, og som ble behandlet i FT-sakene 70/14 og 71/14. I FT-sak 69/14 ble følgende vedtatt: 1. Det tas initiativ overfor kommunene til også å vedta en lærlingeklausul 2. Fylkesrådmannen bes legge frem en ny sak om hvordan det skal skaffes flere læreplasser innenfor næringslivet i regionen. Erfaringene fra fylkesutvalgets studietur til Rogaland, og særlig Rogaland fylkeskommunes suksess med å skaffe læreplasser, legges til grunn for en sammenlikning av hvilke tiltak og arbeidsmetoder som kan overføres til Akershus fylkeskommune. I FT-sak 70/14 ble følgende vedtatt: 1. Akershus fylkeskommune skal arbeide for å motivere kommunene i Akershus til å opprette minimum 100 nye kommunale lærlingeplasser innen utgangen av år Resultatene av arbeidet rapporteres årlig i årsmeldingen. 6

7 2. Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget får en oversikt over hva kommuner med høy måloppnåelse på inntak og oppfølging av lærlinger gjør bedre i forhold til de kommunene som ikke gjør det. 3. Saken tas for øvrig til orientering. I FT-sak 71/14 ble følgende vedtatt: 1. Akershus fylkeskommune har som mål å ha minimum 70 lærlingeplasser i egne virksomheter innen utgangen av år 2015, og minimum 100 lærlingeplasser innen utgangen av år Resultatene av arbeidet rapporteres årlig i årsmeldingen. 2. Tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i fylkeskommunale virksomheter må også gjelde hel- og deleide selskaper. 3. Saken tas for øvrig til orientering. Yrkesfagløftet i Akershus Vedtakene i FT-sak 69/14 initierte yrkesfagløftet i Akershus: I FT-sak 106/14 Yrkesfagløftet - oppfølging av vedtak i FT-sak 69/14, ble det nedsatt en arbeidsgruppe i avdeling for videregående opplæring (AVO) og en referansegruppe med deltakere fra yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalg for utdanning og kompetanse, en rektor fra en av de videregående skolene, en representant fra kommunene samt en elev-/lærlingrepresentant. Fylkesrådmannen viste i saken til samfunnskontrakten og til forutgående politiske saker og bestillinger. Han understreket ønsket om å samordne og koordinere alle tiltak og satsinger innen fagopplæringen i en egen strategiplan for yrkesfagløftet. Arbeidsgruppen fikk i oppgave å utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet, som skulle legges fram for fylkestinget høsten De fikk også i oppgave å planlegge en studietur til Rogaland fylkeskommune for arbeids- og referansegruppen. Sak 103/15 Strategiplan for yrkesfagløftet ble lagt fram og vedtatt i fylkestinget i desember Vurderinger Arbeid med å styrke samarbeidet med lokalt næringsliv og kommunene Når fylkestinget igjen uttrykker et ønske om å styrke samarbeidet med næringslivet og å vurdere elementer fra rogalandsmodellen, vil fylkesrådmannen peke på de ovennevnte politiske sakene og vedtakene, og til yrkesfagløftet i Akershus. Det vises til saken Yrkesfagløftet orientering om status, som omhandler tiltakene og resultatene så langt av satsingen, og som legges fram i samme møter som foreliggende saksframlegg. Det vises særlig til tiltakene som skal bidra til å styrke samarbeidet med lokalt arbeids- og næringsliv, inkludert kommunene og opplæringskontorene. I foreliggende sak ønsker fylkesrådmannen kort å omtale arbeidet som gjøres og som planlegges for å styrke arbeidet med arbeidslivet, det vil si både lokalt næringsliv og kommuner. Brev fra kunnskapsministeren til landets fylkesordførere og ordføreren i Oslo i 2016 og 2017 I brev av 7. juni 2016 viste kunnskapsministeren til at partene gjennom samfunnskontrakten av 14. mars 2016 har forpliktet seg til å bidra til at det etablereres lokale nettverk som skal arbeide for å skaffe flere læreplasser og jobbe direkte med å rekruttere flere lærebedrifter. Ministeren oppfordret fylkeskommunene til å ta initiativ til etablering av slike nettverk, og selv bestemme hvordan de skal organiseres og hvem som skal delta. Videre uttrykte ministeren at organisasjonene som har underskrevet samfunnskontrakten bør inviteres med og at arbeidet bør bygge på det samarbeidet som allerede er etablert, for eksempel gjennom yrkesopplæringsnemndene. Det lokale nettverket skal lage konkrete planer for arbeidet som skal gjøres, mens utdanningsmyndighetene skal se til at det utarbeides elektroniske verktøy under utdanning.no som kan brukes av fylkeskommunene og nettverkene for å finne fram til relevante bedrifter. 7

8 I kunnskapsministerens brev av 10. oktober 2017 understreket han betydningen av det lokale arbeidet med å skaffe flere læreplasser og at dette må prioriteres høyt i årene som kommer. Brevet viste også til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for å øke antall læreplasser, og til Stortingets behandling av rapporten. Kunnskapsministeren ba i brevet om en tilbakemelding fra fylkene på deres arbeid med å skaffe flere lærebedrifter og læreplasser, en beskrivelse av fylkeskommunens mål og hvordan den har valgt å legge opp arbeidet framover. Lokale nettverk og handlingsplaner for oppfølging av samfunnskontrakten i Akershus Yrkesopplæringsnemnda ble i januar 2017 invitert til å komme med innspill i saken Oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser i Akershus fylkeskommune. Nemnda ble blant annet bedt om å uttale seg om hvilke bransjer eller fag innsatsen bør rettes mot for å skaffe læreplasser på kort og lang sikt. Innspillene har blitt tatt hensyn til i det videre arbeidet med lokale handlingsplaner. I fylkeskommunens svar til kunnskapsministeren beskrives arbeidet med strategiplanen for yrkesfagløftet, som ivaretar samfunnskontraktens mål og hensikt, foruten de lokale handlingsplanene for oppfølging av samfunnskontrakten. I de lokale handlingsplanene er innsatsen særlig spisset mot bedrifter innen elektrofag og IKT-servicefaget, der det de siste årene har vært størst utfordringer med å få et tilstrekkelig antall læreplasser. De lokale handlingsplanene er utarbeidet i et samarbeid mellom de tre regionale veiledningssentrene i Akershus og AVO. Veiledningssentrene iverksetter tiltak i tråd med handlingsplanene sammen med allerede etablerte nettverk i Akershus. De lokale handlingsplanene har tre hovedsatsinger: 1. Markedsføring og profilering 2. Styrke samarbeid med den videregående skolen 3. Etablering av nettverk for elektrobransjen Hver hovedsatsing har felles tiltak som gjøres likt i alle regionene, og i tillegg utvikles lokale tiltak tilpasset regionens næringsstruktur og behov. De lokale handlingsplanene og resultatene fra den spissede innsatsen skal evalueres i oktober Etablerte og planlagte nettverk Akershus fylkeskommune etablerte i 2015 et samarbeid mellom skole og arbeidsliv gjennom opprettelsen av et nettverk innen bygg- og anleggsteknikk, formalisert i en samarbeidsavtale i januar 2016 mellom fylkeskommunen og fire opplæringskontorer. Avtalen har som formål å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, lette overgangen til læreplass, øke rekrutteringen til flere av lærefagene samt søkningen til bygg- og anleggsteknikk i Akershus. Den garanterer læreplass for Vg2-elever etter gitte kriterier. Samarbeidet er ment å gi et mer helhetlig og forutsigbart løp for elever og lærlinger, og gjelder fra Vg1 til elevene er ute i bedrift som lærlinger. En del av nettverkssamarbeidet skjer gjennom lærlingkoordinatorene, det vil si lærere som har fått avsatt tid til å følge opp elevene i bedrift i samarbeid med opplæringskontorene. De første fire lærlingkoordinatorene var i bygg- og anleggsteknikk ved Skedsmo, Vestby, Eidsvoll og Nesbru vgs. Akershus fylkeskommune utvidet prosjektet samarbeid skole-arbeidsliv med en tilsvarende samarbeidsavtale innen service og samferdsel og med fire lærlingkoordinatorer ved Mailand, Drømtorp og Bleiker vgs. Høsten 2017 etablerte fylkeskommunen et liknende nettverk innen helse- og oppvekstfag ved fem nye skoler, med en yrkesfaglærer i 20-prosentstilling som lærlingkoordinatorer ved hver skole. Koordinatorene vil være et bindeledd mellom skolene og kommunene, og satsingen skal ses i sammenheng med fylkeskommunens dugnad for å skaffe flere læreplasser i kommunene (se under). 8

9 Lærlingkoordinatorene er ved Nannestad, Strømmen, Bjørkelangen, Ås og Rud vgs. Til sammen er det 13 lærlingkoordinatorer ved 12 videregående skoler. Akershus fylkeskommune tok ved årsskiftet initiativ til et tettere samarbeid med elektrobransjen og har hatt møte med flere opplæringskontor, inkludert opplæringskontor med IKT-servicefaget. Læreplasser i kommunene Fylkestinget vedtok i 2014 at Akershus fylkeskommune skal arbeide for å motivere kommunene i Akershus til å opprette minimum 100 nye kommunale læreplasser innen utgangen av 2016 (FT-sak 70/14). Som ledd i dette arbeidet gjennomførte Akershus fylkeskommune skoleåret en «kommunal læreplassdugnad», hvor administrasjonen besøkte alle de 22 kommunene i fylket. Hovedformålet med besøkene var å belyse hvilke muligheter kommunene har til å opprette flere læreplasser innenfor eksisterende og nye tjenesteområder, der det vil være behov for fagarbeidere. HU-UTD-sak 7/17 Rapport fra kommunebesøkene orienterte om kommunebesøkene. Fylkeskommunen vil følge opp utviklingen med første målepunkt høsten 2018, der det vil bli lagt fram en orienteringssak for yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalg for utdanning og kompetanse. For å styrke fylkeskommunens samarbeid med kommunene, inviterer AVO årlig alle kommunene til en samling med relevante temaer knyttet til inntak og oppfølging av lærlinger. Skolenes samarbeid med lokalt næringsliv yrkesfaglig fordypning (YFF) Alle våre videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram har samarbeid med lokalt arbeids-/næringsliv. Samarbeidet kan være formalisert som intensjonsavtaler eller partnerskapsavtaler, som læreplassavtaler eller andre avtaler knyttet til faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Yrkesfaglig fordypning er kanskje den viktigste rekrutteringskanalen til lærebedrift. Gjennom opplæring i bedrift i dette faget, kan elevene få vist seg fram og få mulighet til seinere å tegne lærekontrakt med bedriften. I 2016 kom ny forskrift for yrkesfaglig fordypning (tidligere prosjekt til fordypning, PTF). I den nye forskriften legges det sterkere vekt på samarbeid med og involvering fra lokale bedrifter, særlig når det gjelder utarbeiding av lokale planer. Forskriften krever at skolen tar initiativ til å samarbeide med opplæringsansvarlig i bedriften om å utarbeide lokale læreplaner når yrkesfaglig fordypning brukes til opplæring i bedrift. Forskriften sier at «yrkesfaglig fordypning skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet, og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag.» Akershus fylkeskommune har utarbeidet en egen veileder, Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning, som er ment som en hjelp til de videregående skolene i arbeidet med faget. Her understrekes betydningen av at skolene etablerer et forpliktende samarbeid med opplæringskontor og lokale lærebedrifter. Skolene oppfordres til å bruke Finn lærebedrift på utdanning.no som et verktøy for å finne potensielle lærebedrifter til bruk i YFF og i arbeidet med å skaffe flere læreplasser. Yrkesfaglærere får økt kompetanse om opplæring i bedrift For å øke sannsynligheten for at YFF utnyttes best mulig som en «bro til læreplass» skal fylkeskommunen holde halvdagskurs for alle yrkesfaglærerne. Det vil bli lagt vekt på hvordan læreren best mulig kan forberede og veilede elever som skal ut i YFF. Kurset skal gi lærerne økt kunnskap om opplæring i bedrift og hvordan bedrifter kan bli godkjente lærebedrifter. Kurset tar utgangspunkt i Kvalitetsplakaten, som gjelder både for opplæringen i skole og bedrift. Finn lærebedrift blir presentert på kurset, i tillegg til brosjyren Bli lærebedrift, som Akershus fylkeskommune har utarbeidet, og som skal hjelpe skolene i arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter. Lokale skoleprosjekter 9

10 De videregående skolene har mye samarbeid med kommuner, lokalt næringsliv, opplæringskontorer og bedrifter. Noen eksempler er utprøving av vekslingsmodell i helse- og oppvekstfag på Romerike og tilbud om YSK-/TAF-løp ved skoler i alle tre regioner. Alle slike tilbud forutsetter et tett og godt organisert samarbeid med kommuner og lokalt arbeidsliv. Et annet eksempel er tre videregående skoler på Romerike og i Follo som nylig har gått sammen om et prosjekt for å bidra til å nå strategiplanen for yrkesfagløftets hovedmål og delmål. Formålet er å utvikle en modell som sikrer god rekruttering til yrkesfag, en relevant opplæring i skole og en sikker og god overgang til opplæring i bedrift. En forutsetning for dette er at det etableres et systematisk samarbeid med utvalgte bedrifter og opplæringskontor, i tillegg til samarbeid mellom skolene. Byggenæringen har et stort behov for arbeidskraft i framtiden og ser det som viktig å rekruttere flere ungdom til næringen. I tråd med målene i yrkesfagløftet samarbeider AVO med Skedsmo vgs. og Opplæringskontoret for tømrerfag om å arrangere en sommerskole for elever som skal begynne i 9. klasse, kalt Sommerbyggskolen. Skedsmo, Nittedal, Rælingen og Lørenskog kommuner er også samarbeidspartnere i prosjektet. På denne sommerskolen får ungdom bygge gapahuk, snekre verktøykasse, mure og kjøre anleggsmaskin. Det er planlagt at elevene skal inviteres tilbake til byggfagavdelingen på 9. trinn. På 10. trinn inviteres elevene på byggeplassbesøk og møter med bedrifter/bransjen. Sommerbyggskolen gjennomføres i 2018 ved Skedsmo vgs. i uke 32, og er gratis for deltakerne. Tiltaket vil evalueres høsten Rogalandsmodellen Fylkestingsvedtaket i sak 119/17 ber fylkeskommunen om å vurdere hvordan Akershus eventuelt kan benytte elementer fra rogalandsmodellen. Begrepet rogalandsmodellen benyttes på flere områder, blant annet omtaler Rogaland det sett med seriøsitetsregler som er vedtatt i prosjekter der fylkeskommunen er byggherre, som «Rogalandsmodellen». Dette tilsvarer Akershus fylkeskommunes seriøsitetskrav slik disse er formulert i nye standard kontraktsvilkår i den nye anskaffelsesstrategien, jf. FT-sak 23/18 Ny anskaffelsesstrategi og seriøsitetskrav. Imidlertid er det mest nærliggende å tro at det her menes Rogaland fylkeskommunes dimensjonerings- og formidlingsarbeid, altså det tette samarbeidet mellom skoler, fagopplæringsavdelingen i fylket, faglige ledere i bedrifter og opplæringskontor som Rogaland har hatt i mange år, samt yrkesopplæringsnemndas rolle i dette arbeidet. Samarbeidet omfatter dimensjonering, der man har arbeidet for å få et riktig antall elevplasser hvert år i forhold til bedriftenes behov for lærlinger og fagarbeidere. Det har blant annet innebåret en «struping» av Vg3 påbygg-klasser og at søkere har blitt tilbudt læreplass også i andre lærefag (innen samme programområde) enn det de har søkt. Tur til Rogaland fylkeskommune og resultater av arbeidet med samfunnskontrakten I oktober 2015 hadde representanter fra yrkesopplæringsnemnda i Akershus, fylkestinget, AVO, en av våre videregående skoler og elev- og lærlingombudet et dialogmøte med fagopplæringsadministrasjonen og leder for yrkesopplæringsnemnda i Rogaland fylkeskommune for å dele erfaringer og lære av hverandres praksis. Hovedtemaet var rekruttering, formidling og oppfølging innen fag- og yrkesopplæringen. På møtet ble akershusrepresentantene informert om konjunkturendringenes konsekvenser for dimensjoneringen i Rogaland. Representanter fra et tverrfaglig opplæringskontor var også til stede. Rogaland fylkeskommune hadde på det tidspunktet begynt å merke virkningene av den økonomiske nedgangen i oljenæringen og uttrykte tydelig at deres modell ikke nødvendigvis kunne demme opp for denne når det gjaldt formidling av lærlinger. Som følge av den økonomiske nedgangen, har Rogaland de siste årene ikke klart å skaffe nok læreplasser til sine søkere til læreplass og har heller ikke nådd målene i samfunnskontrakten om å øke antall læreplasser med 20 prosent fra utgangen av 2011 til utgangen av Tallet på lærekontrakter i 2016 var det laveste siden 2010 (Årsoversikt Rogaland, Fagopplæring i Rogaland). Rogalandsmodellen er dermed sårbar for konjunktursvingninger. Indikatorrapportene, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet for å følge opp resultatene av arbeidet med samfunnskontrakten, viser også denne nedgangen. Rapporten for 2018 viser at søkningen nasjonalt til læreplass har økt med 17 prosent i perioden I Rogaland har det derimot 10

11 vært en stor nedgang i søkningen de siste to-tre årene. Indikatorrapporten 2017 viste at Rogaland hadde den største nedgangen i antallet nye lærekontrakter, med 11 prosent. Størst økning i antall lærekontrakter hadde Oslo og Akershus. Indikatorrapporten 2018 viste at kun ett fylke, Rogaland, har hatt nedgang i antall nye lærekontrakter i perioden , med 6 prosent færre kontrakter. Rogaland har også hatt en nedgang i prosentandelen søkere som har fått lærekontrakt, fra 82 prosent i 2011 til 73 prosent i I Akershus økte formidlingsprosenten fra 68 til 72 prosent i samme periode. Tallene gjelder alle søkere og godkjente kontrakter. Søkere med ungdomsrett får i større grad lærekontrakt enn søkere med andre rettsstatuser i begge fylker. Også når det gjelder antallet lærebedrifter med lærling har det vært en økning totalt i landet. Mellom 2013 og 2016 var oppgangen på 10 prosent, økende til 15 prosent i perioden Økningen gjelder samtlige fylker, men Rogaland har, sammen med Telemark, hatt minst relativ økning med tre prosent flere lærebedrifter med lærling i , og fem prosent i Imidlertid viser Indikatorrapporten for 2018 at Rogaland nå igjen har den største andelen av søkere som får læreplass; 78 prosent av søkerne får lærekontrakt, mot 72 prosent nasjonalt. Tallene viser altså at Rogaland, til tross for nedgangen, har en høy andel søkere som formidles til læreplass, inkludert søkere med ungdomsrett. Dimensjoneringsmodeller og den nye fylkeskommunen Viken Strategiplanen for yrkesfagløftets formål er «å øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse.» Framskrivinger av framtidige kompetansebehov er viktig for dimensjoneringen av opplæringstilbudet. Det er imidlertid en utfordring å skaffe gode data for framskrivinger i et tilstrekkelig langsiktig perspektiv, samt sikre en dimensjonering som kan møte etterspørselen etter kompetanse. Dimensjonering etter arbeidslivets behov for kompetanse kan også være vanskelig å gjennomføre i praksis, da det ikke er gitt at disse samsvarer med elevenes ønsker. Fylkesrådmannen mener det ikke er hensiktsmessig i foreliggende sak å vurdere hvordan Akershus fylkeskommune eventuelt kan benytte elementer fra rogalandsmodellen. Det vises i denne sammenheng til de ni administrative gruppene som er opprettet i forbindelse med etableringen av fylkeskommunen Viken, hvorav én skal jobbe med området «kompetanse», hvilket også omfatter videregående opplæring i skole og bedrift. Det ville være å forskuttere denne gruppens arbeid å foreslå en dimensjoneringsmodell for Akershus uten å ta hensyn til sammenslåingen av fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus Både inntaksordninger og dimensjonering av opplæringstilbudet i den nye fylkeskommunen Viken vil bli gjenstand for vurderinger i gruppen og behandles i en politisk sak i Oslo, 3. april 2018 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen Utrykte vedlegg: Lenke til afk.no og veilederen Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning: usskolen/yrkesfaglig-fordypning/ 11

12 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 38/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Yrkesopplæringsnemnda Yrkesfagløftet - orientering om status Forslag til vedtak 1 Akershus fylkeskommune vil videreutvikle egne tiltak for kvalifiseringsmodeller i tillegg til modell 1 og 2, og legger fram en evaluering av alle kvalifiseringsmodellene våren Utover dette tas saken til orientering. Om saken Strategiplan for yrkesfagløftet ble vedtatt desember Se I strategiplanen peker fylkesdirektøren på fem hovedmål: 1 Øke interessen for yrkesfag 2 Øke andelen elever som søker yrkesfag 3 Øke andel elever med overgang til læreplass 4 Helhet i det 13-årige løpet 5 Kvalitet sikring og kvalitet oppfølging I tillegg er det 20 delmål. Fylkesdirektøren for videregående opplæring har satt i gang tiltak utfra de målene som er satt. Tiltakene kan også deles inn i tre hovedgrupper. Saken deles inn i kapittel etter dette. 1. Å få flere ungdommer til å begynne på vg1 i et yrkesfaglig utdanningsprogram. (hovedmål 1 og 2) 2. Opplæringa i yrkesfaglig utdanningsprogram i skole fremstår som attraktiv og relevant for elever og bedrifter, og flere søker læreplass. (hovedmål 3 og 4) 3. Sikre at opplæringa i bedrift er av høy kvalitet. (hovedmål 4 og 5) 12

13 I tillegg omtales vedtak 14 i FT-sak 119/17 Kvalifiseringsmodeller yrkesfag i kapittel 4. Saken omtaler yrkesfagløftet, status på det som er gjort, planer framover og en vurdering/ evaluering. Vedlagt til saken er Rapport på tiltak i yrkesfagløftet. Denne rapporten går gjennom hvert enkelt tiltak, mål for tiltaket, status, evaluering/vurdering og vegen videre. Vurderinger Sammendrag Akershus fylkeskommune har fra 2016 arbeidet med yrkesfagløftet med mål om å øke antall fagarbeidere for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. I denne perioden har det blitt satt i gang tiltak innenfor hvert av de fem hovedmålene. Ved å spre kunnskap skal vi få flere som søker yrkesfag og flere som går over til læretid og tar fag-/svennebrev. Til yrkesfagløftet ble det bevilget 15,5 millioner kroner i 2016 og 11,8 millioner kroner i Disse midlene er fordelt på ulike tiltak. Akershus fylkeskommune samarbeider godt med arbeidslivet og arbeidslivets parter om å utdanne gode fagarbeidere. Søking til yrkesfaglige program har i 2018 økt med 2,3 prosent. Det var også en økning i Dette er en positiv utvikling, men det er foreløpig for tidlig å stadfeste som en trend. Søking til læreplass er stabil fra 2017 til 2018, men hadde en økning på 50 fra 2016 til Det er vanskelig å si om hvert enkelt tiltak gjør at vi får flere søkere, men det at samfunnet generelt og fylkeskommunen spesielt har så sterkt fokus på yrkesfagene, gjør at oppmerksomheten og kunnskapen om yrkesfagene har økt. Fylkesdirektøren har til nå ikke bestilt evaluering fra eksterne forskingsmiljøer for å undersøke effekten av alle tiltakene, men avdeling for videregående opplæring (AVO) har evaluert en del av dem og vil vurdere effekten av alle over tid. 1. Å få flere ungdommer til å begynne på Vg1 i et yrkesfaglig utdanningsprogram Strategiplanen er bakgrunnen for de rekrutteringstiltak som er satt i gang. Veiledningssentrene i hver region har det primære ansvaret for å jobbe med ungdomsskolene for informasjon om den videregående opplæringa. I deres informasjonsarbeid er kunnskap om yrkesfagene og mulighetene ved å ta yrkesfag, prioritert. Ungdomsskoleelever i tiende trinn får tilbud om å hospitere på en videregående skole to dager. I Folloregionen må elevene velge yrkesfag på en av de to dagene. Fylkesdirektøren for videregående opplæring har i tillegg satt i gang en rekke tiltak for å spre kunnskap om yrkesfagene. Forskning viser at testing av yrke og gode rollemodeller, er tiltak som kan virke (Møller og Vagle 2013). Derfor vil det startes opp blant annet sommerskole og rollemodellteam. Sommerskole i byggfag skal starte opp sommeren Ungdom fra niende trinn får tilbud om fire dagers sommerskole der de vil få en smakebit av byggfag. Det vil være bygging av gapahuk, muring av teglstein, snekring av verktøykasse og kjøring av anleggsmaskin. Elevene vil bli invitert tilbake til bygg og anleggslinjen både våren i niende trinn og høsten i tiende trinn. Gjennom rollemodellteamet vil unge fagarbeidere/lærlinger komme til ungdomsskolen for å presentere sine yrker. Ungdomsskolene kan bestille rollemodellteamet for niende trinn på våren 13

14 og tiende trinn på høsten. Det skal startes opp et prøveprosjekt våren 2018 på to ungdomsskoler i hver region, og fortsette høsten Rollemodellteamet skal også ha kjønnsfokus, - jenter i typiske guttefag og gutter i typiske jentefag vil bli med i teamet. I strategiplanen for yrkesfagløftet er det et delmål om at flere jenter søker yrkesfag og lære og at det skal bli en jevnere kjønnsbalanse i yrkesfagene. Akershus fylkeskommune deltar i et nordisk likestillingsprosjekt der målet er å samle og dele kunnskap om situasjonen for de som har valgt utradisjonelt som er ute i læretid. Her deltar Åland/Finland, Sverige og Island. Prosjektet er støttet av Nordisk råd. I Akershus fylkeskommune er det satt ned en prosjektgruppe som både skal jobbe med det nordiske prosjektet og sette i gang tiltak i Akershus for å oppnå målet. Forskning viser at noe av det som påvirker ungdoms yrkes- og utdanningsvalg er test av yrke, rollemodeller og nettverk. Prosjektgruppen er i gang med rollemodellteamet, og jobber videre med nettverk for elever som har valgt utradisjonelt. Akershus fylkeskommune markedsfører også yrkesfagene gjennom sosiale medier. I forkant av søkefristen til videregående utdanning ble det lansert fire filmer om yrkesfag. Filmene er vist til sammen ganger. I 2017 ble det lansert to filmer. Disse ble vist til sammen ganger. «Drømmejobben» er en facebookside der vi legger ut artikler om yrkesfag. I tillegg er #mittyrkesfag på Instagram en side der elever, lærere og andre kan poste bilder fra sine fag er yrkesfagenes år. Det er en omdømmekampanje på nett og i sosiale medier. Den skal synliggjøre aktiviteter knyttet til yrkesopplæring og arbeidslivet. Det er World skills som er ansvarlige for dette og Akershus fylkeskommune samarbeider med World skills. Akershus fylkeskommune skal sammen med World Skills Norway og Oslo kommune arrangere Yrkes-NM og utdanningstorg på Hellerudsletta i oktober Formålet er å gi ungdom et godt grunnlag for å velge utdanningsvei, og det legges spesiell vekt på å vise frem yrkesfagene gjennom yrkeskonkurranser på et høyt faglig nivå. Akershus fylkeskommune arrangerer skolefylkesmesterskap (skole-fm) i yrkesfag på skolene. Akershus fylkeskommune var med i forprosjektet sammen med World Skills i skoleåret Prosjektet skal utvikle skolekonkurranse som metode i undervisningen. Det arrangeres skolekonkurranser og fylkesmesterskap. Vinneren av skole-fm får delta i skole-nm for elever på Vg1 og Vg2. Konkurransene gjennomføres individuelt eller lagvis, på egen skole eller mot andre skoler i fylket eller regionen. Skolekonkurransene skal være et samarbeid mellom skoler og næringsliv. 2. Opplæringa i yrkesfaglig utdanningsprogram i skole fremstår som attraktiv og relevant for elever og bedrifter, og flere søker læreplass. (hovedmål 3 og 4) For at elevene skal søke læreplass er det viktig at elevene kjenner til muligheten med fagbrev, at de vet at de kan få læreplass, at de kjenner til de yrkene de kan søke læreplass i, og at bedriftene er attraktive. Den beste kanalen for å få elever til å bli kjent med yrkene og søke læreplass, er faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Her blir elevene kjent med faget gjennom utplassering i bedrift, en til to dager per uke. Når elevene mestrer oppgavene og trives, er det større sannsynlighet for at de søker læreplass etter Vg2. For å sikre attraktiv og relevant opplæring, er det etablert fagråd. Akershus fylkeskommune etablerte våren 2016 fagråd for utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon (TIP) og service og samferdsel (SS). Fagråd skal være en møtearena der kvaliteten i dagens videregående opplæring i yrkesfag er diskusjonstema, og der man kan drøfte og utvikle gode og relevante 14

15 tiltak for å forbedre kvaliteten i opplæringa. I fagrådene skal det velges representanter fra lærlinger, elever, skoler, bedrifter, skoleeier og prøvenemnder. De tre sakene som AVO opplever har vært mest nyttige, er: arbeidet med og utviklingen av «kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift», hvordan øke svarprosenten på Lærebedrifts- og Lærlingundersøkelsen og hvordan øke antall lærlinger med kontrakt i et opplæringskontor. Muligheten til å påvirke kvaliteten på opplæringa er også trukket frem. Fagrådene anbefaler videreføring. Fagrådene er vurdert/ evaluert av AVO og bestemt videreført fram til Se også tiltaksrapporten. Samarbeid skoleeier, skole og arbeidsliv er et tiltak som er startet opp i bygg- og anlegg (BA), service og samferdsel (SS) og helse- og oppvekst (HO). For elektro (EL) skal det startes opp våren Det er tilsatt lærlingekoordinatorer på skolene som er ansvarlige for å følge opp elevene fra skole og ut i bedrift. De vil også hjelpe til med å formidle læreplass, herav søkning til læreplass og forberedelse til intervju, og følge opp elevene i overgangsfasen. Lærlingkoordinatorene er også ute og besøker lærlingene. I bygg- og anlegg og service- og samferdsel er det læreplassgaranti etter visse kriterier. AVO har også gjennomført «Kommunal læreplassdugnad i Akershus: Vil du være med så heng på» I løpet av skoleåret besøkte AVO samtlige kommuner i Akershus. Hovedmålet var å motivere kommunene til å opprette læreplasser på både kort og lang sikt innenfor tjenesteområder hvor det er behov for fagarbeidere. Sluttrapporten fra kommunebesøkene i skoleåret om «kommunal læreplassdugnad» i Akershus ble behandlet medio oktober 2017 i yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Tilbakemeldingene fra nemnds- og utvalgsmedlemmene var positive. For å gjøre opplæringa av lærlinger bedre har AVO jevnlig kurs for instruktører og et eget kurs for vurdering. Det er også laget en film for instruktører: AVO besøker alle opplæringskontor en gang i året. Det er utarbeidet et skjema for oppfølging, der blant annet læreplasser er et sentralt tema. I tillegg gjennomgås utvalgte tema fra Lærlingundersøkelsen, med spesielt fokus på trivsel. Det nasjonale FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) ble avsluttet i utgangen av Den videre satsingen på yrkesretting og forsterket relevans i bred forstand vil bli konsentrert om kompetanseheving av mellomledere til å veilede lærere til å gi god og relevant opplæring for elevene. UDIR gir tilskudd til dette, men det enkelte fylke har selv det faglige ansvar for å gjennomføre kompetansehevingen. På en del av skolene i Akershus samarbeider felles- og programfaglærerne om tverrfaglige prosjekt med kompetansemål fra både felles- og programfagene. Erfaringene med dette er positive og bidrar både til økt samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere og mer yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg for elevene. Jessheim videregående skole har for eksempel ett felles undervisningsopplegg i matematikk og produksjon i Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP), «Verktøykasse». Prosjektet skal gi kompetanse i matematikkomgjøringer, målinger, areal, volum og prosentregning og i Vg1 TIP tekniske ferdigheter, nøyaktighet, selvstendighet, samarbeidsevne og kommunikasjon inngår i produksjonsarbeid. 15

16 3. Sikre at opplæringa i bedrift er av høy kvalitet. (hovedmål 4 og 5) For å kvalitetssikre opplæringa i bedrift brukes Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen som ett av flere datagrunnlag. Utdanningsdirektoratet gjennomfører hvert år Lærlingundersøkelse og Lærebedriftsundersøkelse. Resultatene fra Lærlingundersøkelsen publiseres på Utdanningsdirektoratets side skoleporten.no og brukes aktivt ved besøk hos opplæringskontor, på instruktørkurs og i det daglige arbeidet med oppfølging av læreforhold. En utfordring er lav svarprosent. Det vises til sak FT-sak 117/17 Styrking av ordningen med opplæringsevaluering av lærlinger - oppfølging av verbalvedtak i FT 116/16 og sak om Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen og som legges fram i samme møter som foreliggende saksframlegg. AVO bruker det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæring. Det vises til sak 2013/ Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. AVO har utviklet kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift, kjennetegn på god praksis og kvalitet i opplæringa. Kvalitetsplakaten skal bidra til å gi en best mulig opplæring til lærlingene og lærekandidatene, -og beregnet på både skoler og bedrifter i Akershus. Kvalitetsplakaten har to hovedområder: lærlingens kompetanse og opplæringa. Hvert hovedområde er delt opp i kvalitetsområder med tilhørende kjennetegn på kvalitet. Fagrådene i Akershus fylkeskommune har kvalitetssikret plakaten. Gjennomgang av kvalitetsplakaten er obligatorisk på instruktørkurs. 4.Kvalifiseringsmodeller yrkesfag Det vises til FT-sak 119/17, Årsbudsjett og ØP: "14. Kvalifiseringsmodeller yrkesfag. Akershus fylkeskommune utvider utprøvingen av ulike kvalifiseringsmodeller for elever i yrkesfaglige studieprogram. Det legges frem en sak om dette med plan for evaluering og hvordan vellykkede modeller kan implementeres i opplæringen." Da kvalifiseringsmodeller er en del av yrkesfagløftet, omtales vedtaket i denne saken. Fra 2014 til 2016 mottok Akershus fylkeskommune tilskudd fra utdanningsdirektoratet for å prøve ut kvalifiseringstiltak. Kvalifiseringstiltakene gjelder for elever som står i fare for å falle fra Vg2 yrkesfag, ikke få læreplass eller som ikke har faglige forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Det er i denne sammenheng relevant med modell 1 og 2. Modell 1, «Veien til læreplass», er korte kurs på 20 timer som elevene skal gjennomføre. Modell 2, «Læreplasskurs», har lengre varighet, fra én til tre måneder. FAFO har evaluert modellene i en egen rapport, Evaluering av kvalifiseringsmodeller i og etter Vg2 yrkesfag og i Vg3 påbygg (FAFO-rapport 2016:37) Denne rapporten gjelder for hele landet, ikke Akershus spesielt. Etter 2016 har Akershus fylkeskommune fortsatt med læreplasskurs, modell 2. Modell 1 ivaretas av veiledningssentrene gjennom deres systematiske arbeid på skolene. Utover dette får elever som mangler fag tilbud om intensivkurs, eksamensrettede kurs og sommerkurs ved en del av fylkeskommunens videregående skoler. Akershus fylkeskommune jobber kontinuerlig med egne kvalifiseringsmodeller: Veiledningssentrene skal bistå skolen med å planlegge for og formidle enkeltelever til alternative/tilpassede løp, bistå videregående skoler med praktisk jobbsøkingskurs som en del av faget YFF og bistå i formidlingsarbeidet. De skal også bistå skolene med å rekruttere plasser til hospitering for elever i bedrift, praksisplasser til bruk i faget yrkesfaglig fordypning, og læreplasser til lærlinger og lærekandidater. 16

17 Evaluering: Her vil en hensiktsmessig evaluering være å utarbeide en spørreundersøkelse til veiledningssentrene og skolene om effekten av formidlingstiltakene. Fylkeskommunen plikter å tilby Vg3 i skole (fagopplæring i skole) dersom elever med ungdomsrett som har søkt læreplass, ikke har fått det innen 1.september. I Vg3 i skole er eleven ute i praksis, og skolen og eleven jobber med å få læreplasser for elevene. De som ikke får læreplass, skal gå opp til fag- /svenneprøve på skolen ved utgangen av Vg3. Det er en skole i hver region som er ansvarlig for å tilby alternativ Vg3 i skole for elever som ikke får læreplass: Bleiker, Vestby, Skedsmo, og Jessheim vgs. Evaluering: Her vil en hensiktsmessig evaluering være å undersøke hvor mange av elevene som begynner i Vg3 i skole som får læreplass underveis i dette løpet. Videre er det relevant å undersøke hvor mange av elevene som går opp til fag- / svenneprøve i Vg3 i skole som består. I samarbeidet mellom skole, skoleeier og arbeidsliv er ett av tiltakene å tilsette lærlingekoordinatorer, se kapittel 2. Flere lærlingekoordinatorer kan være hensiktsmessig for å bidra til at elevene er bedre kvalifisert til å gå ut i læra. Lærlingekoordinatorene skal bistå elevene når de søker læreplass og de skal forberede elevene til intervju. I dag er det lærlingekoordinatorer på bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel og helse- og oppvekstfag på utvalgte skoler. Det kan vurderes å utvide til flere skoler og flere utdanningsprogram. Samarbeid skole og arbeidsliv innen elektro skal starte våren Evaluering: Lærlingundersøkelsen vil kunne indikere om elevene er bedre forberedt til arbeidslivet enn tidligere, og hvordan de opplevde overgangen fra skole til læreplass. AVO bistår opplæringskontor faglig og administrativt med krevende/komplekse læreforhold. Det kan bidra til at kontorene er mer fleksible til å ta inn lærlinger med mangler i fag fra skolen. Evaluering: Evaluering vil gjennomføres ved at fylkesdirektøren for utdanning i sine årlige møte med det enkelte opplæringskontor ser spesielt på om det har blitt flere læreplasser for elever med mangler i fag eller andre utfordringer som kan gjøre læreforholdet utfordrende. Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune videreutvikler egne tiltak i tillegg til modell 1 og 2, og legger fram en evaluering av alle kvalifiseringsmodellene våren Saksbehandler: Gunvor Eldegard Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Rapport yrkesfagløftet 17

18 1 Rapport Yrkesfagløftet Strategiplan for yrkesfagløftet ble vedtatt desember Se også I strategiplanen peker fylkesdirektøren på fem hovedmål: 1 Øke interessen for yrkesfag 2 Øke andelen elever som søker yrkesfag 3 Øke andel elever med overgang til læreplass 4 Helhet i det 13-årige løpet 5 Kvalitet sikring og kvalitet oppfølging I tillegg inneholder planen 20 underliggende delmål Fylkesdirektøren for utdanning har satt i gang tiltak utfra de målene som er satt. Denne rapporten omhandler alle pågående tiltak, mål for tiltaket, hvordan oppnå målet, status på tiltaket, evaluering og videre planer per mars

19 2 Mål og delmål: 19

20 3 Tiltak nummer 1 Mål 1.2, 1.3, 1.4, 2.1 Tiltak: Yrkesfaglærere, yrkesfagelever og bransjer deltar i rådgivings- og informasjonsarbeid på ungdomstrinnet i samarbeid med Karrieretjenesten ved veiledningssentra.» Status: På Romerike og i Asker & Bærum blir det hvert år arrangert utdanningstorg for ungdomsskoleelever med foresatte. Region Romerike inviterer alle 10. trinns-foresatte og elever til dette torget, mens Asker & Bærum i noen år også har invitert regionens 9. trinns elever til torget. Her presenterer man alle utdanningsprogrammene i den videregående strukturen. På Romerike har skolene i tillegg fått tildelt sin egen, lille standplass hvor de kan informere om sine programtilbud. Opplæringskontorene og bransjene stiller med spesialutstyr som f.eks. kjøretøysimulator for bl.a. store kjøretøy. I region Follo er karrieretjenesten på Veiledningssenteret ute på ungdomsskolene på dagtid. I faget Utdanningsvalg presenterer man strukturen i videregående opplæring med vekt på yrkesfagdelen av de 13 forskjellige utdanningsprogrammene. Senere har de samme veilederne egne informasjonsmøter med foreldre/foresatte hvor temaet sammenfattes med det som elevene tidligere har jobbet med på skolen. Alle fylkeskommunens videregående skoler arrangerer åpne dager for ungdomsskoleelevene, foresatte og andre interesserte. Dette er som regel kveldsarrangement som blir annonsert på skolenes hjemmesider, fylkeskommunens hjemmeside og i lokalpressen. I tillegg hospiterer mange ungdomsskoleelever ute på skolene i de forskjellige utdanningsprogrammene i kortere perioder. Evaluering Løpende evaluering. Videre planer: I 2018 skal Akershus fylkeskommune arrangere yrkes-nm med utdanningstorg. Dette vil da erstatte de regionale utdanningstorga. 20

21 4 Tiltak nummer 2 Mål 1.2, 1.3, 1.4,2.1, 3.2 Tiltak: Rollemodellteam av unge fagarbeidere som drar rundt på ungdomsskolen for å informere om yrkesfag og sine valg. «Ungdom lærer ungdom» Rollemodellteamet skal også ha kjønnsfokus. Det vises til tiltak 14 og delmål 3.2 Status: Her er skal unge fagarbeidere eller lærlinger reise rundt på ungdomskolene for å informere om yrkesfag og sine yrker. Teamet skal også ha fokus på kjønnsbalanse. Rollemodellene vil få opplæring og hjelp til å lage presentasjon. Det blir testet ut en pilot i hver region våren 2018 for 9.klasse. Fra høsten 2018 vil det bli utvidet for 10.klasse. Ungdomsskolene får tilbud om å få besøk av et «rollemodellteam». Evaluering Ikke startet Videre planer: Oppstart pilot våren 2018 for 9.klasse Starte fra høsten 2018 for 10. klasse 21

22 5 Tiltak nummer 3 Mål 1.2, 1.3, 1.4, 2.1 Tiltak: Yrkes-NM 2018 og utdanningstorg oktober 2018 Status: Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og World Skills skal samarbeide om arrangementet. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune er ansvarlig for utdanningstorget. Her vil alle utdanningsprogram bli presentert og de yrkesfaglige programma vil stå i sammenheng med tilhørende konkurransefag. Elevene skal få mulighet til å teste ut ulike fag og yrker på utdanningstorget. «Try a skill». Evaluering Blir evaluert november Videre planer: Arrangement er på X-meeting point på Hellerudsletta 23. til 25. oktober Fra 2019 vil vi gå tilbake til regional karriereveiledning. 22

23 6 Tiltak nummer 4 Mål1.2, 1.3, 1.4, 2.1 Tiltak: Utvikle skolekonkurranse som metode i undervisningen. Skolekonkurranser skal inspirere og motivere ungdommer til å etterstrebe yrkeskompetanse i verdensklasse. Skolekonkurranser, fylkesmesterskap(skole-fm) og deltagelse i skole-nm er for elever på vg1 og vg2. Konkurransene gjennomføres som individuelle konkurranser eller lagkonkurranser, på egen skole eller mot andre skoler i fylket eller regionen. Fylkesmestrene representerer Akershus under skole-nm. Skolen og lokalt næringsliv samarbeider om konkurransene. Status: Akershus fylkeskommune deltok i et forprosjekt skoleåret sammen med Oslo, Nordland, og opplæringskontoret for mekaniske fag. World skills Norge var hovedansvarlig for forprosjektet. Målet for prosjektet var å utvikle skolekonkurranse som metode for læring, bedre samarbeid mellom skole og næringsliv og bedre omdømme for yrkesfagene. Akershus fylkeskommune har valgt å gå videre med konkurransene og har i år 22 fylkesmesterskap på 6 videregående skoler. Skole-NM 2018 gjennomføres i april og Akershus deltar i 21 konkurranseområder. Skole- NM blir i 2018 arrangert i Hedmark fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Telemark fylkeskommune og Håndverkskulen på Dovre. Det jobbes med å videreutvikle skolekonkurransene. I 2018 er det startet opp tverrfaglige konkurranseoppgaver for elever på vg1 og virtuelt norgesmesterskap i sveising. I tillegg kan elever fra vg1 delta i de ordinære skolekonkurransene. Det første skole-nm ble arrangert i Akershus fylkeskommune deltok i 16 konkurranseområder og oppnådde fire gull- og to sølvmedaljer. Evaluering Det legges opp til en intern administrativ evaluering i løpet av Videre planer En videreføring av skolekonkurranser er avhengig av konklusjonene i overnevnte evaluering. 23

24 7 Tiltak nummer 5 Mål 1.2, 2.1 Tiltak: Regional yrkesfaglig rekruttering Sørumsand /Vestby/ Bjørkelangen vgs. har som mål å utvikle en modell for yrkesfagopplæring som sikrer god rekruttering, relevant opplæring i videregående skole og en god og sikker overgang til bedrift. Gjennom et tydelig samarbeid på tvers av skolene og ett tett samarbeid med bransjene og utvalgte bedrifter er det et mål at flere elever velger yrkesfag, at flere fullfører og består og at arbeidslivet sikres rekruttering av nok og relevant kompetanse med yrkesfag. Prosjektet tar utgangspunkt i Strategiplanen for Yrkesfagløftet i Akershus fylkeskommune sine hovedmål. Dette prosjektet vil ha tre overordnede målsettinger; 1) Yrkesfaglig utdanning er godt kjent bland elever, foresatte og ansatte i grunnskolen, og vurderes til å være en fornuftig og spennende utdanningsvei. 2) Opplæringa på skolene kjennetegnes av et nært samarbeid med arbeidslivet der undervisningen sikrer relevans for elevene og at elevens kompetanse er relevant for arbeidslivet. Skolen har faste strukturer for yrkesfaglig fordypning. 3) Opplæring i bedrift har en tydelig beskrivelse som sikrer kvalitet og sikrer at elevene kan fullføre sin opplæring som lærling. Status: Prosjektet er godkjent på bakgrunn av søknad til avdeling for videregående opplæring (AVO), og er i oppstartsfasen. Evaluering Prosjektet evalueres opp mot mål og måloppnåelse en gang i året. Videre planer: Prosjektperioden er fra januar 2018 til desember

25 8 Tiltak nummer 6 Mål 1.2 Tiltak: Sommerskole i byggfag For å øke interessen og å få bedre kjennskap til byggfag vil Skedsmo videregående skole, avdeling for videregående opplæring (AVO) og opplæringskontoret for tømrerfag arrangere sommerskole i samarbeid med Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Nittedal kommune. Ungdom som skal begynne på 9. trinn får prøve ut ulike byggfag igjennom praktiske øvinger. Bransjen deltar med instruktører. Elevene på sommerskolen blir invitert tilbake både i 9. og 10. trinn. Her får ungdom prøve å bygge gapahuk, snekre verktøykasse, mure og kjøre anleggsmaskin. Status: Gjennomføres på Skedsmo videregående skole i uke 32, 2018 (mandag 6/8 torsdag 10/8). Det er 30 plasser. Invitasjon er sendt ut og påmeldingsfrist er 15.juni. Evaluering Tiltaket blir delvis evaluert høsten 2018 og fullstendig evaluert i løpet av Videre planer: Dersom evalueringen er positiv, er dette et tiltak som kan overføres til andre fag og andre regioner. AVO avventer evalueringen høsten 2018 før eventuelle nye kurs planlegges. 25

26 9 Tiltak nummer 7 Mål 3.3, 4.3 Tiltak: Styrking av samarbeidet med opplæringskontorene. Status: Alle opplæringskontor som er aktive og godkjente i Akershus skal fra høsten 2017 inviteres til oppfølgingsmøte minst en gang i året. Noen ganger finner møtene sted ute hos kontorene og andre ganger holdes de i fylkeskommunens lokaler. Det utarbeides prioriteringslister og kontorene blir kontaktet god tid i forveien. Det er utarbeidet en rutine for besøkene og oppfølgingen hvor hovedpunktene i samtalene er nedfelt. Ett av punktene i rutinen er «Opplæringskontorets rolle i arbeidet med å få flere selvstendige bedrifter til å melde seg inn i opplæringskontor». Et annet fast tema er hva som rører seg i bransjen og hvordan det ligger an med læreplasser i forhold til søkere og hvor mange lærlinger de ønsker ved neste formidling. I noen fag er det flere plasser enn det er søkere og da diskuteres også dette. Løsningen for en del av disse fagene kan være voksne lærlinger. I en del fag er det flere søkere enn plasser. Enkelte opplæringskontorer jobber aktivt for å skaffe nye medlemsbedrifter, mens andre ikke ønsker å øke antallet lærlinger i kontoret. Inntrykket er at de fleste kontorene i populære fag mener at de formidler de søkerne som er kvalifisert. Et viktig punkt i samtalene er gjennomgang av utvalgte tema fra Lærlingundersøkelsen. Trivsel blir spesielt tatt opp da dette er viktig for å få til god opplæring og det gir faget et godt rykte som vil stimulere til god søkning. Et annet punkt som alltid tas opp er hvordan lærlingene vurderer opplæringa de har fått i videregående skole. AVO har i samarbeid med opplæringskontoret for service og samferdsel bidratt med midler og administrativ hjelp for å kunne etablere 10 lærlingplasser i yrkessjåførfaget. Dette har gitt gode resultater og et faglig utviklende samarbeid innen yrkessjåførfaget og logistikkfaget. AVO bistår opplæringskontor faglig og administrativt med krevende/komplekse læreforhold for å bidra til at kontorene er mer fleksible når det gjelder å ta inn lærlinger med mangler i fag fra skolen. Våren 2018 vil det bli etablert et nytt opplæringskontor i samarbeid med en større elektrokjede. Evaluering Rutinen for oppfølging av opplæringskontor vurderes årlig for eventuelle justeringer. Videre planer: Fortsatt tett samarbeid med opplæringskontor. 26

27 10 Tiltak nummer 8 Mål 3 Tiltak: Rekruttering av nye lærebedrifter Status: I arbeidet med samfunnskontrakten har Akershus en spisset innsats mot å rekruttere nye lærebedrifter innen elektrofag og IKT-servicefag. Veiledningssentrene har det daglige ansvaret for å rekruttere nye lærebedrifter. Det er utarbeidet en brosjyre «Bli lærebedrift» som brukes til informasjon til nye bedrifter. Brosjyren er sendt ut til alle videregående skoler med yrkesfag, sånn at yrkesfaglig fordypningslærere kan bidra i rekrutteringsarbeidet. Evaluering Tiltaket evalueres høsten Videre planer: Kontinuerlig arbeid som spisses mot de bransjene der det til enhver tid er mangel på læreplasser. 27

28 11 Tiltak nummer 9 Mål 3.3 Tiltak: Kampanje for flere læreplasser for elektroelever Status: På bakgrunn av at mange elever fra Vg2 elektro ikke får læreplass vil AVO satse på å styrke samarbeidet med bransjen. AVO vil starte en samarbeid mellom skoleeier, skole og arbeidsliv. Det er gjennomført formøte med opplæringskontor for elektro, veiledningssenter og AVO. Her skal opplæringskontor, veiledningssenter, bransjen og AVO møtes fast for samarbeid om opplæringa og flere læreplasser. Tiltaket er en del av fylkeskommunens satsing for å oppfylle Samfunnskontrakten, og ses i sammenheng med tiltak 8 og 10. Evaluering Ikke startet Videre planar: Oppstart våren

29 12 Tiltak nummer 10 Mål 3.3 Tiltak: Samarbeid mellom skoleeier, skole og arbeidsliv Samarbeid skoleeier, skole og arbeidsliv er et tiltak som er startet opp i bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel og helse- og oppvekstfag. Det er til sammen tilsatt 13 lærlingkoordinatorer ved 12 skoler hver i 20% stilling- som er ansvarlige for å følge opp elevene fra skole og ut i bedrift. De vil også hjelpe til med å rekruttere lærebedrifter, formidle læreplass, herav søkning til læreplass og forberedelse til intervju, og følge opp elevene i overgangsfasen. Lærlingkoordinatorene er også ute og besøker lærlingene. I bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel er det læreplassgaranti etter visse kriterier. Innen elektrofag skal det startes samarbeid skole arbeidsliv våren 2018 med fokus på å rekruttere flere lærebedrifter innen utdanningsprogrammet, (se tiltak 9). Status: Pågår Evaluering Tiltaket evalueres våren 2019 Videre planer: Avventer evaluering. 29

30 13 Tiltak nummer 11 Mål 1,2,3,4,5 Tiltak: Grenseløs VADH Interregionalt Prosjekt Dette er et interregionalt prosjekt der Akershus fylkeskommune er prosjekteier på norsk side. Deltakende fylker/len er Dalarna (S), Värmland (S), Akershus, Oslo og Hedmark. Hovedmålsettingen er å utvikle en samarbeidsstruktur for byggsektoren som sikrer framtidas kompetansebehov. Prosjektet har fire innsatsområder for å nå hovedmålsettingen: 1. Rekruttering 2. Samarbeid skole- arbeidsliv 3. Livslang læring 4. Mobilitet (over grensen) Status: Dette er et treårig prosjekt som startet juni 2015 og er ferdig juni Evaluering Det skal skrives sluttrapport juni Videre planer: Prosjektet blir avsluttet i juni 2018, men avhengig av sluttrapporten kan det være aktuelt å videreføre ulike tiltak fra prosjektet. 30

31 14 Tiltak nummer 12 Mål 3.4 Tiltak: Flere lærlinger i kommunene AVO har gjennomført «Kommunal læreplassdugnad i Akershus: Vil du være med så heng på». I løpet av skoleåret besøkte AVO samtlige kommuner i Akershus. Hovedmålet var å motivere kommunene til å opprette læreplasser på både kort og lang sikt innenfor tjenesteområder hvor det er behov for fagarbeidere. Sluttrapporten fra kommunebesøkene i skoleåret om «kommunal læreplassdugnad i Akershus» ble behandlet medio oktober 2017 i yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Tilbakemeldingene fra nemnds- og utvalgsmedlemmene var positive. AFK følger med i utviklingen i antall læreplasser med utgangspunkt i tallet som ble oppgitt da den enkelte kommune fikk besøk og følger opp temaer og problemstillinger som ble belyst under besøkene på de årlige kommunesamlingene. Status: Prosjektet er gjennomført. Evaluering Rapporten er lagt fram som orienteringssak for YON og hovedutvalg for utdanning uke 42/2017. Videre planer: Ved den årlige kommunekonferansen blir dette fulgt opp. Neste konferanse er i mai Veiledningssentrene vil ha hovedansvaret for videre oppfølging. Lærlingkoordinatorene får også en rolle i dette. Utviklingen i kommunale læreplasser blir tema i de videre årlige samlingene med kommunene. 31

32 15 Tiltak nummer 13 Mål 1,2,3,4,5 Tiltak: Fagråd For å sikre attraktiv og relevant opplæring, er det etablert fagråd. Akershus fylkeskommune etablerte våren 2016 fagråd for utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon (TIP) og service og samferdsel (SS). Fagråd skal være en møtearena der kvaliteten i dagens videregående opplæring i yrkesfag er diskusjonstema, og der man kan drøfte og utvikle gode og relevante tiltak for å forbedre kvaliteten i opplæringa. I fagrådene deltar representanter fra lærlinger, elever, yrkesfaglærere, rektorer, bedrifter, skoleeier og prøvenemnder. De tre sakene som AVO opplever har vært mest nyttige, er: arbeidet med og utviklingen av kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift, hvordan øke svarprosenten på Lærebedrifts- og Lærlingundersøkelsen og hvordan øke antall lærlinger med kontrakt i et opplæringskontor. Status: Fagråd for TIP og SS ble etablert våren 2016 og videreføres frem til Evaluering Fagrådene ble evaluert internt i AVO januar Videre planar: Tiltaket videreføres frem til 2020 og evalueres på nytt etter dette. 32

33 16 Tiltak nummer 14 Mål 1,2,3 og 3.2 Tiltak: Nordisk likestillingsprosjekt Status: I strategiplanen for yrkesfagløftet er det et delmål om at flere jenter søker yrkesfag og lære og at det skal bli en jevnere kjønnsbalanse i yrkesfagene. Akershus fylkeskommune deltar i et nordisk likestillingsprosjekt der målet er å samle og dele kunnskap om situasjonen for de som har valgt utradisjonelt som er ute i læretid. Her deltar Åland/Finland, Sverige og Island. Prosjektet er støttet av Nordisk råd. I Akershus fylkeskommune er det satt ned en prosjektgruppe som både skal jobbe med det nordiske prosjektet og sette i gang tiltak i Akershus for å oppnå målet. Forsking viser at noe av det som påvirker ungdoms yrkes- og utdanningsvalg er test av yrke, rollemodeller og nettverk. Prosjektgruppa er i gang med rollemodellteamet, og jobber videre med nettverk for elever som har valgt utradisjonelt. Evaluering Det nordiske prosjektet skal rapportere våren Videre planer: Rollemodellteam skal startes opp med en pilot våren Se tiltak 2. Prosjektgruppa jobber videre med nettverk for jenter og gutter som har valgt utradisjonelt. 33

34 17 Tiltak nummer 15 Mål 4 Tiltak: Relevant opplæring (sees også i sammenheng med tiltak 16) Status: Det nasjonale FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) ble avsluttet i utgangen av Den videre satsingen på yrkesretting og forsterket relevans i bred forstand vil bli konsentrert om kompetanseheving av mellomledere til å veilede lærere til å gi god og relevant opplæring for elevene. UDIR gir tilskudd til dette, men det enkelte fylke har selv det faglige ansvar for å gjennomføre kompetansehevingen. Evaluering UDIR har evaluert det statlige FYR-prosjektet. Denne kan leses her: Akershus fylkeskommune har sendt inn «Skoleeiers sluttrapportering av FYR-satsingen » til utdanningsdirektoratet. Et funn er at når det gjelder tall fra elevundersøkelsen og karakterstatistikken scorer Akershus fylkeskommune etter FYR-prosjektet bedre enn landsgjennomsnittet på flere av indikatorene. FYR-prosjektet kan ha bidratt til dette. Det planlegges en ny evaluering i Videre planer: FYR videreføres i bred forstand og konsentreres om kompetanseheving av mellomledere til å veilede lærere til å gi god og relevant opplæring for elevene. Det planlegges et samarbeid med Østfold og Buskerud om videre satsing på FYR som en del av forberedelsene til region Viken. 34

35 18 Tiltak nummer 16 Mål 4 Tiltak: Yrkesfaglærere deltar i undervisningen til fellesfaglærere (sees også i sammenheng med tiltak 15) Status: På en del av skolene i Akershus samarbeider felles- og programfaglærerne om tverrfaglige prosjekt med kompetansemål fra både felles- og programfagene. Erfaringene med dette er positive og bidrar både til økt samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere og mer yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg for elevene. Jessheim videregående skole har for eksempel ett felles undervisningsopplegg i matematikk og produksjon i Vg1 TIP, «Verktøykasse». Prosjektet skal gi kompetanse i matematikk og i 1 Tip. Matematikk: omgjøringer, målinger, areal, volum og prosentregning. 1TIP: tekniske ferdigheter, nøyaktighet, selvstendighet, samarbeidsevne og kommunikasjon inngår i produksjonsarbeid. Evaluering Sluttrapporteringen fra FYR-prosjektet i Akershus viser at de skolene som har kommet lengst med yrkesrettet og relevant opplæring er skoler hvor det er utstrakt grad av samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere. Det planlegges en ny evaluering i Videre planer I forbindelse med fagfornyelsen ligger det klare føringer om at tverrfaglige temaer skal integreres i alle fag. Akershus fylkeskommune vil følge opp dette og tilrettelegge for mer og bedre samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere. 35

36 19 Tiltak nummer 17 Mål 4, 5 Tiltak: Statlige kurs for yrkesfaglærere, yrkesfaglærerløftet Status: Det er inngått en avtale mellom Akershus fylkeskommune og OsloMet (høgskolen i Oslo og Akershus) om to studier i 2018: Pedagogisk veiledning for yrkesfaglærere for inntil 30 deltakere og anvendelse av ny teknologi i yrkesfag for inntil 13 deltakere. Deltakere til tilbudene kan motta støtte fra utdanningsdirektoratet til å studere, gjennom enten vikar- eller stipendordning, eller stimuleringsordning for etterutdanning. Evaluering Tiltaket er ikke evaluert da det p.t. ikke er startet. Videre planer Tilbudet gjelder for studieåret 2018/

37 20 Tiltak nummer 18 Mål: 3, 4.6 Tiltak Styrking av instruktøropplæring Instruktøropplæringa styrkes ved at det tilbys grunnleggende kurs til bransjer som i liten grad deltar på ordinære kurs. Det prioriteres kontakt med de bransjene som har mange lærlinger og ikke får tilbud om instruktøropplæring fra opplæringskontor. Overordnet del verdier og prinsipper, er tatt inn i grunnleggende kurs. Den erstatter generell del som var en fast del av kurset. Betydningen av en god relasjon til lærlingen er et tema som blir mer vektlagt på kursene. For at lærlingenes læringsutbytte skal bli større er det et ønske at instruktørenes relasjonskompetanse styrkes. Status: Kursene for 2018 er i gang. Det gjennomføres egne kurs for helse og oppvekstfagene og det tilbys egne kurs for instruktører innen sikkerhetsfaget. AVO setter også opp kurs på forespørsel fra bransjer og opplæringskontor. Evaluering Kursene evalueres fortløpende og minimum hvert halvår. Tilbakemelding fra kursdeltakere og funn i Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen er grunnlag for endringer. Skriftlig tilbakemelding i etterkant av kurset: Størsteparten av kursdeltakerne er fornøyd med informasjonen de får på kurset og med at det er variasjon mellom informasjon, forelesning, gruppearbeid og samarbeidslæring. Tilbakemeldingen gjør at vi fortsetter med denne variasjonen. Funn i Lærlingundersøkelsen viser at det er mange lærlinger som ikke får den halvårlige vurderingen de har krav på etter opplæringsloven. Derfor er det i kursene et forsterket fokus på halvårsvurdering og halvårssamtalen. Akershus fylkeskommune har utarbeidet et skjema for gjennomføring av halvårsvurderingen og halvårssamtalen som gjennomgås på kursene. Videre planer: På oppdrag fra UDIR er Høgskolen i Innlandet i gang med å utvikle et nettbasert kompetansetilbud i vurdering som er skreddersydd for fagopplæringa. Satsingen inngår i Yrkesfaglærerløftet, og skal være klart til bruk høsten Det skal lages nettkurs for instruktører og faglige ledere i lærebedrifter og prøvenemnder. 37

38 21 Tiltak nummer 19 Mål 3,4 Tiltak: Film til instruktører AVO har laget en film som heter oppfølging av lærlinger i bedrift. Filmen følger en instruktør fra mottak av lærlingen til avlagt fagprøve. Temaer som filmen belyser er: mottak av lærlinger, internplan, veiledning og vurderingssamtale, lærlingsamlinger, lærlingundersøkelsen, minifagprøve og fagprøven. Status: Filmen er ferdig og ligger tilgjengelig på Youtube. Filmen blir brukt på instruktøropplæringa og skal sendes ut til alle lærebedrifter og opplæringskontorer i Akershus. Filmen kan sees her: Evaluering Tiltaket sees i sammenheng med evalueringen av tiltak 18. Videre planer Sikre at flest mulig instruktører og lærebedrifter ser filmen gjennom treffsikker distribusjon. 38

39 22 Tiltak nummer 20 Mål 2,3,4 Tiltak: Hospiteringsordningen (en del av det nasjonale yrkesfaglærerløftet) Programfaglærere, fellesfaglærere, instruktører og faglige ledere hospiterer på hverandres arenaer med målsetting om å: styrke samarbeid skole arbeidsliv øke antall lærlingplasser gjennom YFF øke andelen fullført og bestått styrke profesjonsutviklingen av lærere og instruktører med gjøre opplæringa mer relevant Status: I 2017 var det totalt 141 hospitanter i Akershus fylkeskommune: Programfaglærere 71 Instruktører 25 Fellesfaglærere 45 Evaluering Dette er en statlig finansiert ordning og det rapporteres årlig til Utdanningsdirektoratet. Videre planer Få flere instruktører til å hospitere i skole for å bidra men like viktig: Få et relevant utbytte som gjør dem til (enda) bedre instruktører for ungdommene når de kommer ut i bedrift som lærlinger. 39

40 23 Tiltak nummer 21 Mål 2,3,4.1, 4.5 Tiltak: Yrkesfaglærere får økt kompetanse om opplæring i bedrift For å sikre at faget yrkesfaglig fordypning (YFF) utnyttes best mulig som «broen til læreplass», arrangeres halvdagskurs for yrkesfaglærerne ved hver skole. Kurset skal gjøre at læreren er best mulig i stand til å forberede og veilede elever som skal ut i YFF og elever som skal over i læretid. Hovedtemaer i kurset er: Retningslinjer for YFF Finnlærebdrift.no Hvordan bli lærebedrift Opplæring i bedrift Overgang til bedrift/kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift Status: Kurs er under utarbeidelse og det gjennomføres en pilot ved Skedsmo vgs i mai Evaluering: Tiltaket evalueres i løpet av Videre planar: Veiledningssentrene skal holde kursene. 40

41 24 Tiltak nummer 22 Mål 5 Tiltak: Øke svarprosenten på Lærebedriftsundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen Status: Akershus fylkeskommune har jobbet med opplæringskontorene, veiledningssentrene og direkte kontakt med lærlinger for å «pushe» på at de gjennomfører Lærling- og lærebedriftsundersøkelsen. Svarprosenten på Lærlingundersøkelsen økte fra 39% i 2016 til 44% i Lærebedriftsundersøkelsen hadde en svarprosent på 34%. Evaluering Tiltakene evalueres før planlegging starter for Videre planer Fylkesrådmannen orienterer om resultatene våren Se sak om Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen og som legges fram i samme møter som foreliggende saksframlegg. 41

42 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 39/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Yrkesopplæringsnemnda Tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid, utredning Forslag til vedtak Fylkestinget tar saken til orientering. Om saken Fylkestinget vedtok i sak 22/16. Evaluering av oppfølgingstjenesten i Akershus: 2. Fylkesadministrasjonen utreder muligheten for nye tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid i egne skoler og arbeidsmarkedsbedrifter deleid av Akershus fylkeskommune. Denne saken gir en kort utredning av arbeidet med å etablere nye tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid. Dette arbeidet har blitt forsterket i de senere år. Siden vedtaket i 2016 har fylkeskommunen videreført arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. De siste årene har akershusskolen arbeidet mest med forebygging av frafall. Bevisstheten rundt tilbakeføring har gitt grunnlag for satsingen kullansvar. Hovedmålet er et bedre samarbeid rundt og tilbud til de som sliter med å komme tilbake i opplæring. I denne forbindelse er det etablert fire knutepunktskoler som skal ha et særlig ansvar for å arbeide med tilbakeføring av ungdom i sin region. De fire videregående skolene er Jessheim, Skedsmo, Bleiker og Vestby. Disse skolen skal i samarbeid med oppfølgingstjenesten, fagopplæringen og NAV opparbeide seg relevant kompetanse som skal tilbakeføre ungdommen til skole eller relevant arbeidspraksis. Konkret innebærer dette at knutepunktskolene har ansvar for å ta inn ungdom gjennom hele skoleåret, avklar opplæringsbehov og form for oppfølging. Dette vil øke mulighetene slik at ungdommen kommer i kompetansegivende opplæring. Videre må ungdommen følges opp til de har fullført og bestått (enten vitnemål/fagbrev eller grunnkompetanse), slik at de er forberedt for videre 42

43 utdanning eller arbeid. Denne sammenhengende oppfølgingen krever tett samarbeid med egne og eksterne aktører. For skoleåret 2017/2018 er det fram til årsskifte registret 70 kullansvarselever. De fleste er ungdom som er kommet tilbake til skole leseverksted, intensivkurs, hospitering for å ta manglende eksamener. Noen er kommet inn i klasser som heltidselever. Noen av ungdommene er stoppet på vei ut av skolen og fått andre alternativer. Eksempelvis mer praksis, tetter oppfølging sammen med andre instanser som helse/bup. Satsingen på kullansvar for er finansiert av egne midler med tilskudd på 1,4 mill. kr fra Kunnskapsdepartementet. Samtidig med kullansvarssatsingen har alle de videregående skolens mulighet til å bruke attføringsbedriftene som samarbeidsarena. I sak 183 til fylkesutvalget 2017, Attføringsbedriftene i Akershus eierskap og konsekvenser av nye godkjenningsregler fra NAV, ble det blant annet orientert om samarbeid med de videregående skolene i Akershus. Saksframlegg gir eksempler på ulik grad av samarbeid med de videregående skolene. Orbit Arena: «Bedriften samarbeider med videregående skoler i området, særlig Jessheim videregående skole om kompetanseheving gjennom teori og praksis. Har inntil nylig tatt imot lærekandidater.» Follo Futura A/S: «Mottar elever fra Vestby og Ås videregående skole som har behov for særskilt tilrettelegging og tilpasning.» Arba Inkludering AS: «I følge bedriften har det tidligere vært et tett samarbeid med en rekke av de videregående skolene vedr praksis for elever på tilrettelagte opplæringsløp (i produksjonsavdelingen VTA). Dette samarbeidet er ikke videreført siden de videregående skolene ikke lenger har ønsket å kjøpe for denne tjenesten.» Norasondegruppen AS: Samarbeid med opplæringskontorene om fagopplæring og fagbrev, ellers mest samarbeid med kommunene. Oversikten viser at arbeidsmarkedsbedriftene blir brukt, men i ulik grad av de videregående skolene. Vurderinger Tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid er en del av kullansvarssatsingen. Kullansvar gir skolene økt fokus og ansvar på at all ungdom bør få tilbud om dokumenterbar kompetanse. Skal Akershus fylkeskommune lykkes i dette arbeidet, er det de videregående skolene som pedagogiske institusjoner som må utvikles. Samarbeid med «hjelpere» som oppfølgingstjenesten, NAV og blant andre arbeidsmarkedsbedriftene er viktig for å lykkes. For den enkelte ungdom er det viktig med helhetlig innsats på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer. Skolene er faglig og organisatorisk ansvarlig for satsningen. Derfor må de også stå fritt til å vurdere bruk av arbeidsmarkedsbedrifter som opplæringsarena. Føringer i dette arbeidet er behovene til den enkelte elev. Ansvar for oppfølging av opplæring for alle elever bør ligge i de videregående skolene. 43

44 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Morten Ellingsen Vedlegg som ikke følger saken 44

45 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 40/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Yrkesopplæringsnemnda Rådgiverkompetanse i videregående opplæring Innstilling Arbeidet med å styrke rådgivningskompetansen til rådgivere og karriereveiledere ved fylkets videregående skoler videreføres. Sammendrag Saksframlegget inneholder en kortfattet utredning av hvilken kompetanse dagens rådgivere og karriereveiledere ved fylkets videregående skole besitter. Videre inneholder saksframlegget forslag til tiltak som kan gi rådgivere og karriereveiledere relevant og nødvendig rådgiverutdanning. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger: I fylkestinget 19. desember 2016 Sak 116/16 og verbalforslag 17 ba politikerne om en sak hvor det gjøres rede for hvilken kompetanse fylkets rådgivere har. I tillegg må saken vise hvordan fylket vil jobbe fremover for å gi alle rådgiverne relevant og nødvendig rådgiverutdanning. Problemstillinger og alternativer: Akershus fylkeskommune har i sine kompetansekrav til rådgivere og karriereveiledere ved de videregående skolene, gitt føringer om at minst 60 studiepoeng videreutdanning i karriereveiledning og/eller rådgivning er et minstekrav for å kunne tiltre disse stillingene. Undersøkelser foretatt viser at alle våre rådgivere og karriereveiledere innehar minimum 60 studiepoengs videreutdanning innenfor fagfeltet karriereveiledning/rådgivning. Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) nå Oslo Storbyuniversitet har i flere år tilbudt slike etterutdanninger for denne målgruppen. Dette har rådgiverne og karriereveilederne benyttet seg av. Både Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Drammen og Høgskolen Innlandet, campus Lillehammer tilbyr mastergrader i rådgivning/karriereveiledning. Mange av disse fagpersonene 45

46 har påbegynt eller er i ferd med å avslutte, mastergrad i karriereveiledning eller rådgivning. Dette bidrar til økt kompetanse og nødvendig videreutdanning for denne gruppen. Kompetanse for kvalitet har i flere år vært et kjernebegrep ved fylkets videregående skoler. Alle videregående skoler som prioriterer rådgivere og karriereveiledere i sine lokale kompetanseplaner, blir godkjent til videreutdanning av Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring. Deretter videresendes disse ønskene til Utdanningsdirektoratet (UDIR) som fatter den endelige avgjørelsen. Direktoratet avsetter årlig flere millioner kroner til slik videreutdanning. På bakgrunn av disse tiltakene oppfyller Akershus fylkeskommune sitt ansvar ved å tilby den enkelte ansatte nødvendig kompetanse for å kunne utføre rådgiver- og karriereveiledningsoppgaver både i skole og samfunn. Fylkesrådmannens anbefalinger: Arbeidet med å styrke rådgivningskompetansen til rådgivere og karriereveiledere ved fylkets videregående skoler videreføres. Oslo, 20. mars 2018 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øyvind Hanssen 46

47 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/18 Fylkesting Fylkesutvalg /18 Administrasjonsutvalget /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Hovedutvalg for samferdsel /18 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 11/18 Yrkesopplæringsnemnda /18 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3/18 Eldrerådet /18 Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2017 Forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte regnskapet for 2017 i henhold til «Årsregnskap Tallregnskap med noter». 2. Fylkestinget tar den framlagte «Årsrapport for Akershus fylkeskommune 2017» til orientering. 3. Det regnskapsmessige overskuddet i driftsregnskapet på kr disponeres slik: Gjenbevilgninger av mindreforbruk Inndekning av merforbruk Sum gjenbevilgninger netto på programområder 1-7 = Merforbruk som dekkes inn i Budsjettert beløp, ikke overført AFK eiendom FKF i Overføringer til investeringsregnskapet Avsettes disposisjonsfond Sum (regnskapsmessig overskudd) =

48 Om saken Regler for behandlingen av årsregnskapet er gitt i 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Av regelverket framgår det at fylkesutvalget skal innstille i regnskapssaken. Til denne behandlingen skal fylkesrevisors beretning og kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget foreligge. Årsrapporten og regnskapet for 2017 omfatter dokumenter i henhold til liste over vedlegg til slutt i saken. Vurderinger Driftsregnskapet De fleste av vedtatte mål og forventet status innenfor utviklingsområder i 2017 ble nådd. Det vises til kapitlet «Mål, måloppnåelse og nøkkeltall» i årsrapporten, som gir en fullstendig resultatrapportering for programområdene. For 2017 ble det et positivt netto driftsresultat for fylkeskommunen på 336,9 mill. kr, som utgjør 4,2 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 146,9 mill. kr, som i det alt vesentlige skyldes mindreforbruk på programområdene (48,8 mill. kr), merinntekter fra skatt og rammetilskudd (76,6 mill. kr) og lavere overføring fra drift til investeringsregnskapet (25,3 mill. kr). Det vises for øvrig til utførlig redegjørelse i årsrapporten. Det regnskapsmessige overskuddet foreslås fordelt som spesifisert i forslag til vedtak, pkt. 3. Gjenbevilgning av mindreforbruk Fylkeskommunen har i mange år hatt et regelverk hvor virksomheter som oppfyller sine driftsplaner får overført besparelser til neste år. Virksomheter som har overskridelser må dekke dette inn neste år, men kan gis mulighet for inndekking over to år hvis overskridelsen utgjør over 2 prosent av netto driftsbudsjett. Det er også anledning til å overføre reserveposter og bevilgninger av prosjektkarakter dersom besparelse skyldes at prosjektets framdriftsplan ikke følger budsjettåret, noe som ofte vil være tilfelle. Det har vært vanlig praksis at overskridelser på anslagsposter (eks. lærlingtilskudd og gjesteelever) ikke skal dekkes inn neste år. Av dette følger at besparelser på slike poster heller ikke overføres. Fylkeskommunen kan imidlertid ikke overføre besparelser og samtidig ha et regnskapsmessig underskudd. Denne ordningen har fungert godt gjennom mange år. Den har hindret «panikkartet» bruk av midler på slutten av året, har gitt skolene mulighet til å planlegge i et skoleårsperspektiv og virksomhetene mulighet til å spare opp midler til f.eks. større anskaffelser. Ordningen har gitt virksomhetene forutsigbarhet med hensyn til de økonomiske rammene. Det er viktig at denne forutsigbarheten beholdes så langt som mulig, og at en ikke kutter i besparelsene, med mindre dette er helt nødvendig pga. fylkeskommunens økonomiske situasjon. Kutt og endringer i budsjettet bør derfor skje i forbindelse med økonomiplanen eller i revideringen av økonomiplanen. Gjenbevilgningene på 93,5 mill. kr er i det alt vesentlige knyttet til besparelser på programområdene, som i henhold til gjeldende regelverk overføres til neste år (2018). Inndekning av merforbruk utgjør i alt 23,4 mill. kr, hovedsakelig knyttet til videregående skoler (13 mill. kr) og fylkesveier (8,9 mill. kr). Videre har fire videregående skoler fått godkjent inndekning av merforbruk over to år. Totalt utgjør inndekningen i 2019 for disse skolene 5,3 48

49 mill. kr. Overskridelser som ikke dekkes inn i 2018 består hovedsakelig av anslagsposter som lærlingtilskudd og gjesteelever. Innenfor kultur, frivillighet og folkehelse er det et mindreforbruk på 14,2 mill. kr innenfor «Regional kulturutvikling» og «Kulturformidling og produksjon», hvorav 7,8 mill. kr overføres til ,3 mill. kr av overskuddet som er vedtatt driftsfinansiering av investeringer, er ikke påløpt i Dette framkommer som en del av regnskapsoverskuddet, og foreslås reservert til finansiering av reinvesteringer/rebudsjetteringer som forutsatt i I tillegg foreslås en overføring på 0,2 mill. kr til AFK eiendom FKF. Dette gjelder et budsjettert beløp som ikke ble overført som forutsatt i 2017, og gjelder utredning av bruk av solceller i fylkeskommunale bygg. Av regnskapsoverskuddet vil det etter dette være 56,6 mill. kr fritt disponibelt. Dette beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet er på samme måte som driftsregnskapet ettårig i forhold til budsjettbevilgninger. Dette betyr at ubrukte bevilgninger til investeringer og finansiering av disse skal reguleres ned og rebudsjetteres året etter. Bruken av bompengene følger imidlertid statlig regelverk, dvs. at ubrukte midler overføres automatisk fra ett år til neste. Når det gjelder de fylkeskommunale midlene ble det i budsjettet for 2018 lagt inn et anslag med hensyn til behovet for rebudsjetteringer fra 2017 for å finansiere investeringsaktiviteten i Avvik i forhold til dette anslaget blir behandlet i egen sak i fylkestinget «Rebudsjetteringer av investeringer». Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget godkjenner regnskapet og tar årsrapporten til orientering. Fylkesrådmannen vil følge opp punkter som påpekes i Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet. Oslo, Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsregnskap Tallregnskap med noter 2 Årsrapport Brev fra fylkesrevisor i Østfold og Akershus 4 Fylkesrevisors redegjørelse 5 Revisjonsberetning Ettersendes når det foreligger: Kontrollutvalgsak: «Kontrollutvalgets uttalelse om Akershus fylkeskommunes årsregnskap for 2017» (kontrollutvalget behandler regnskapet ) Vedlegg som ikke følger saken Oversikt over inndekning av overskridelser og tilbakeføring av besparelser (gjenbevilgninger og inndekning av merforbruk) 49

50 Oversikt over driftsregnskapsresultatet 2017 for virksomheter på programområde 2 Utdanning og kompetanse 50

51 RAPPORT Årsregnskap 2017 Tallregnskap med noter

52 Om dokumentet: Tittel: Årsregnskap 2017 Type dokument: Regnskapsdokument Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Odd Arne Fagerheim Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: 2017/ Se flere dokumenter på 52

53 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 2 av 90 Innhold 1 Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften... 4 Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet... 4 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften... 8 Økonomisk oversikt, drift... 8 Økonomisk oversikt, investering... 9 Balanse Beskrivelse av regnskapsprinsipper Temaer med særlig interesse i Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital Note nr 2 Ytelser til ledende personer Note nr 3 Pensjon Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Note nr 7 Renter og sikring Note nr 8 Garantiansvar Note nr 9 Andre vesentlige forpliktelser Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Note nr 12 Kapitalkonto Note nr 13 Mellomværende med fylkeskommunale foretak Note nr 14 Overføringer til og fra 27-samarbeid Note nr 15 Tannhelsetjenestens næringsdel Note nr 16 Regionalt forskningsfond Driftsregnskap per underkapittel Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Vedlegg 1 Årsregnskap for AFK Eiendom FKF Vedlegg 2 Årsregnskap for Akershus Kollektiv Terminaler FKF 53

54 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 3 av 90 Årsregnskap 2017 Regnskapet for Akershus fylkeskommune er avlagt i tråd med Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommunen og fylkeskommuner, samt lov om kommuner og fylkeskommuner 48 Årsregnskapet og årsberetningen. Årsregnskapet er ført i overenstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Dette dokumentet må sees i sammenheng med årsrapport 2017 til fylkestinget samt revisjonsberetning fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon. I tillegg til årsregnskaps for Akershus fylkeskommune inneholder dette dokumentet årsregnskap fra AFK Eiendom FKF og Akershus Kollektiv Terminaler FKF. Årsregnskap for de to fylkeskommunale foretakene er avlagt i tråd med Forskrift om budsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale/fylkeskommunale foretak. Akershus fylkeskommunes driftsregnskap legges frem med et positivt netto driftsresultat på 337 millioner kroner. Etter interne finanstransaksjoner er regnskapsmessig mindreforbruk på 147 millioner kroner, noe som er en økning på åtte millioner kroner fra Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Knut Thiblin Odd Arne Fagerheim leder enhet regnskap Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 54

55 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 4 av 90 1 Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A viser inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål. Videre vises renteutgifter, avdrag på fylkeskommunens innlån, avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål og overføring til finansering av årets investeringer. Regnskapsskjema 1A viser også dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk og anvendelse av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk. Nettoen av postene i regnskapsskjema 1A betegnes «Til fordeling drift» og angir det beløp som står til disposisjon for drift av tjenesteområdene i Akershus fylkeskommune. Regnskaps- og budsjetteknisk er dette løst ved at alle inntekter, innbetalinger, utgifter og utbetalinger som tilhører regnskapsskjema 1A er ført på programområde 9 (alle ansvar og underkapitler som begynner med siffer 9 ). Tall i kroner Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Mva-kompensasjon fra investeringer Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Formålet med regnskapsskjema 1A og 1B er å vise hvilke ressurser fylkeskommunen hadde tilgjengelig i regnskapsåret (tilgang av midler) og hvordan de er anvendt (bruk av midler), i forhold til planlagt tilgang og bruk av midler i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed først og fremst styringsoppgaven (bevilgningskontroll). 55

56 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 5 av 90 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B viser alle regnskapsførte og budsjetterte inntekter og utgifter på programområdene 1 til 8. Dette viser hvordan linjen «Sum fordelt til drift» i regnskapsskjema 1A fordeler seg mellom fylkeskommunens forskjellige programområder. Tall i 1000 kr Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 PROGRAMOMRÅDE Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Sum fordelt fra skjema 1A Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A viser det samlede finansieringsbehovet i regnskapsåret fordelt på de ulike typer utgifter (investeringer i anleggsmidler og kjøp av aksjer og andeler), utbetalinger (utlån og forskutteringer og avdrag på lån) og avsetninger, samt årets samlede finansiering fordelt på de ulike typer finansieringskilder. Alle overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet skal fremgå av regnskapsskjema 2A. Dette gjelder også overføringer gjennomført av underordnet organ i medhold av delegert myndighet som i driftsregnskapet føres i regnskapsskjema 1B. Regnskapsskjema 2A gir en overordnet fremstilling av fylkeskommunens regnskapsførte og budsjetterte investeringsutgifter, og hvordan investeringsutgiftene er finansiert. 56

57 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 6 av 90 Tall i kroner Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Formålet med regnskapsskjema 2A og 2B er dermed å vise hvilke ressurser Akershus fylkeskommune hadde tilgjengelig i regnskapsåret til investeringer (tilgang av midler/finansiering) og hvordan de er anvendt (bruk av midler/finansieringsbehov), holdt opp mot planlagte investeringsutgifter og finansiering i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed prioriteringsoppgaven og gir grunnlag for bevilgningskontroll (styringsoppgaven). Låneopptak for 2017 ble som følge av vedtak i rapport for 2. tertial, vesentlig lavere enn opprinnelig budsjettert. Dette som følge av tidsforskyvninger av investeringsutgifter fra 2017 til Opprinnelig budsjettert låneopptak til finansiering av investeringer hos AFK og AFK eiendom på 390 mill kr, ble redusert til 118,2 mill kr, resterende finansiering av investeringene blir som budsjettert i form av egenkapital. AFK eiendom skal iht budsjett ha overført 172 mill kr til finansiering av investeringer. Det kan ikke overføres mer i finansiering i form av lånemidler enn det som fylkeskommunen faktisk har tatt opp til formålet. Som følge av dette blir det beløpet som AFK eiendom FKF skal ha overført til finansiering av investeringer i 2017, både lånemidler og egenkapitalmidler. Budsjett for egenkapitalmidler finnes på samme måte som lånemidler i investeringsregnskapet, men overføring av egenkapitalmidler må føres på et annet ansvar budsjettmessig. Denne budsjettreguleringen ble ved en feil ikke oppdaget i sak om 2. tertialrapport. Dette er forklaringen på at det vises et avvik på 53,8 mill kr på ansvar 092* utlån til foretaket og et negativt avvik på ansvar 080* på netto 36,2 mill kr. Budsjett for samlet overføring av finansiering til foretaket er budsjettert med 172 mill kr på ansvar 092* «Utlån til AFK eiendom FKF», mens faktisk opptatte lån i 2017 er 118,2 mill kr. Det framkommer derfor en differanse på 53,76 mill kr, fordi resterende finansiering overføres i form av egenkapitalmidler på et annet ansvar ansvar 080*. Ved regnskapsavslutningen viste det seg i tillegg at foretaket ikke har behov for hele finansieringen/egenkapitalsummen i 2017 på grunn av lavere investeringsutgifter (17,6 mill kr) enn revidert budsjett, slik at differansen på ansvar 080* beløper seg til 36,2 mill kr (fratrukket 17,6 mill kr mill kr). 57

58 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 7 av 90 Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2B gir oversikt over hvordan linjen Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A fordeler seg mellom de forskjellige programområdene i fylkeskommunen. Regnskapsskjema 2B spesifiserer investeringer i anleggsmidler på samme måte som fylkestingets budsjett (budsjettskjema 2B) var spesifisert. Det er investeringsutgifter som skal henføres til skjema 2B. All finansiering skal fremgå av skjema 2A. Tall i 1000 kroner Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2017 budsjett 2017 budsjett Investering Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Frie inntekter/finans/avsetninger Sum Bygg og Utstyr Programområde 0 har følgende fordeling i programkategorier: Tall i 1000 kroner Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2017 budsjett 2017 budsjett A Investeringer sentraladm B Investeringer opplæring C Investering folkehelse, kultur, næring D Investering felles E Investering samferdsel F Finansiering av investering og avsetninger Sum Bygg Investeringene både i anlegg og utstyr er spesifisert per prosjekt i slutten av dokumentet. 58

59 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 8 av 90 2 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften Økonomisk oversikt, drift Tall i 1000 kr Driftsinntekter: Note Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

60 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 9 av 90 Økonomisk oversikt, investering Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer /tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov DEKKET SLIK: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Økonomiske oversikter omfatter alle transaksjoner som er knyttet til hhv driftsaktivitetene og investeringsaktivitetene, samt hvordan disse er finansiert. De økonomiske oversiktene er artsinndelt - de viser den økonomiske aktiviteten i fylkeskommunen i regnskapsåret fordelt på utgifts- og inntektstyper. Økonomiske oversikter gir dermed først og fremst et bilde av en økonomiske situasjonen og ivaretar finansieringsoppgaven. Økonomiske oversikter gir dermed grunnlag for analyse av kommunens samlede økonomi. 60

61 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 10 av 90 Balanse Tall i 1000 kr Note Saldo UB Saldo IB Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner 0 0 Kasse/bank/post Sum eiendeler Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp investering 0 0 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekreditt 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum EK og gjeld Memoriakonti Memoriakonto 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Balanseregnskapet viser status for Akershus fylkeskommunes balanseførte eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Eiendelene er inndelt i anleggsmidler og omløpsmidler. Tilsvarende skilles det mellom langsiktige og kortsiktige forpliktelser på gjeldssiden. Balanseført egenkapital tilsvarer forskjellen mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld og er inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen viser egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Egenkapitalens fondsdel representerer økonomiske midler avsatt i drifts- og investeringsregnskapet, samt regnskapsmessig mer- /mindreforbruk i driftsregnskapet og udekket/udisponert i investeringsregnskapet. 61

62 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 11 av 90 3 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av bevilgningsregnskapet. Bevilgningsregnskapet består av driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Anslåtte beløp er fastsatt på bakgrunn av et beste estimat, ut i fra de prinsippene som gjelder for slike beregninger nedfelt i rammeverket for god kommunal regnskapsskikk. Fylkeskommunen følger KRS nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover den normale standard man kan forvente i dag, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Alle eiendeler som er aktivert i leide lokaler er avskrevet over 10 år. Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Fylkeskommunen følger reglene i lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet følges reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift. I henhold til fylkeskommunens delegasjonsreglement settes det en begrensning for virksomhetene på automatisk overføring av ubrukte budsjettmidler (mindreforbruk) fra et år til annet på 3 prosent av nettobudsjettet. Ved overføring av midler ut over 3 prosent må det framlegges en tiltaks- og fremdriftsplan. Dersom slik plan ikke framlegges kan midler som overstiger 3 prosent inndras. Virksomhetene må selv dekke underskudd innen utløpet av det andre året etter regnskapsåret. 62

63 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 12 av 90 4 Temaer med særlig interesse i OPS Nye Jessheim videregående skole er det første offentlig-privat samarbeidsprosjektet (OPS) til Akershus fylkeskommune og det største OPS-byggeprosjektet i landet. Skolen ble tatt i brukt høsten OPS-kontrakten er aktivert som en langsiktig leieavtale med verdi på 805 millioner kroner, se beskrivelse til note 4 varige driftsmidler. OPS-kontrakten med Skulebygg AS ble i utgangspunktet betraktet som en operasjonell leieavtale som skulle føres i driftsregnskapet. Dette var basert på Skatt Østs vurdering av at det forelå en reell leiekontrakt mellom fylkeskommunen og OPS-selskapet og at avtalen ikke var å betrakte som et kredittkjøp. Fylkesrevisjonen påpekte imidlertid at skattekontoret ikke vurderte om dette var en finansiell eller operasjonell leasingavtale, og at avtalen skulle bokføres som en finansiell leieavtale i tråd med Kommunal regnskapsstandard nr. 8 Leieavtaler. En finansiell leieavtale skal oppføres som anleggsmiddel i balansen og vurderes til anskaffelseskost. Den totale leieforpliktelsen anses som langsiktig gjeld og den finansielle leien bokføres som renter og avdrag. Disse endrede forutsetningene ble først endelig klarlagt i oktober 2017 og ble ikke innarbeidet i tertialrapporten til fylkestinget. Det ble følgelig ikke vedtatt noen regulering av budsjettet i forhold til disse endrede forutsetningene. - Betingelser Justeringsrett Justeringsmodellen kan igjen inndeles i justeringsrett og justeringsforpliktelser. Betingelser for å kunne få refundert mva er at eiendomsretten til det som bygges overføres til kommune eller fylkeskommune når det er ferdig bygd. Ved en justeringsrettsavtale skal 1/10 av merverdiavgiften kreves hvert år i 10 år fra og med 6. termin det året justeringsoppstillingen er ferdigstilt. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om justeringsrett: År Avtalepart Vegstrekning Beløp Utbetalt utbyggere 2017 Utbetalt utbyggere tidligere år 2014 JM Norge AS Fv 204 Miljøgata Heggedal Tandberg Eiendom AS Fv 204 Miljøgata Heggedal Lauhaugmoen Infratruktur AS FV 22 Rundkjøring 0 Felt Z1 AS Felt W1 AS Lahaugmoen AS Bergmoen AS FV 469 Rundkjøring Frogn kommune FV 156 Dalsbakken - Gjennakrysset Ski kommune FV 28 GSV Ski - Kråkstad

64 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 13 av 90 - Anleggsbidragsmodellen AFK kan i hht FT-sak 89/14 inngå avtale om utbygging av fylkesvei eller annet privat anlegg som innebærer at en tredjepart yter et «anleggsbidrag». Det vil si dekker alle utgifter ved anlegget overfor AFK som byggherre. Prosjekter i henhold til anleggs-bidragsmodellen blir ikke gjennomført til fortrengsel for prosjekter som er prioritert av fylkestinget. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om bruk av anleggsbidragsmodell: År Avtalepart Vegstrekning Formål 2016 GC Sykehus AS FV 174 nytt kryss, samt Nytt sykehus for bussholdeplass og undergang hjerte- og lungesyke 2016 Jessheim FV 454x FV459 Rundkjøring og Boligprosjekt Stadion Bolig AS utbedringer - Justeringsforpliktelser Overføring av justeringsforpliktelse til Akershus fylkeskommune innebærer at fylkeskommunene ved overtakelse av et anlegg overtar tidligere eiers latente forpliktelse til å måtte tilbakebetale tidligere fradragsført merverdiavgift dersom bruken av anlegget endres i forhold til det opprinnelige avgiftspliktige/kompensasjonsberettigede formålet. Plikt til å tilbake betale merverdiavgift til staten gjelder i 10 år etter tidspunkt for overdragelse. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om justeringsplikt: År overtakelse Avtalepart Vegstrekning Fradragsført mva ved ansk VATS AS FV 159 Rundkjøring Støperiveien Bulk Langhus I AS FV 32 Rundkjøring Assurdiagonalen/Vevelstadveien Gjelleråsen Prosjekt AS FV 22 Gjelleråsen Rundkjøring Asak Skolebygg AS FV 382 Busslomme Eias Eiendom AS Kryss FV 155 Osloveien Hellerudsletta Eiendom AS Felt Z AS FV 22 x FV 358 Rundkjøring -Felt V AS Felt W2 AS Rykkin Nærsenter AS FV 160 x FV 502 Trafikkøy Støvnervegen 1 AS Fv 179 GSV Kiwi Nordkisa Drengsrudbekken Eiendom AS FV 203 Gangkulvert og busslomme Dæhlie Handelseiendom AS FV 527 GSV Nannestad kommune Lahaugmoen Eiendomsinvest AS Felt W1 AS FV 380 Bråtenveien x Lahaugmoveien 2017 Lahaugmoveien 81 AS Felt Z AS Sum

65 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 14 av 90 5 Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital FRA BALANSEN: Kapittel Saldo UB Saldo IB Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital balansen FRA DRIFT OG INVESTERING: Anskaffelse av midler Art/Konto Sum Inntekter driftsdel ( , , Inntekter investeringsdel ( , , Innbetaling ved eksterne finansieringstransaks Sum anskaffelse Anvendelse av midler Art/Konto Sum Utgifter driftsdel ( , ) Utgifter investeringsdel ( , ) Avskrivninger Utbetaling ved eksterne finansieringstransaks Sum anvendelse Anskaffelse - anvendelse Kapittel Saldo IB Saldo UB Endring mem.konti ubrukte lånemidler Avstemming mellom regnskapene 0 Note nr 2 Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse inkl pensjonsavtale, elkom og fri avis Fylkesrådmann Fylkesordfører Fylkesvaraordfører

66 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 15 av 90 Note nr 3 Pensjon Fylkeskommunens pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK) mens øvrige ansatte er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). AIPK tilbyr kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter med kommunal/fylkeskommunal tilknytning deltakelse i pensjonskassen og er gitt konsesjon av Finanstilsynet for slik virksomhet. - Akershus interkommunale pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad AIPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonkostnad,inkl. adm. ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til utgift ( 13-1 nr d og 13-4 nr a evnt b) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Balanse Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,50 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % 66

67 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 16 av 90 - Statens pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad SPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til inntekt ( 13-1 nr d og 13-4 nr a evnt b) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Balanse Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.)( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Basert på aktuell status for lærere i SPK ,00 % 4,20 % 2,97 % 2,97 % Forutsetninger for frivillig avgang Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år) Aldersgruppen år 4,5 % Aldersgruppen år 2 % 62 år 50 % Aldersgruppen 55 og oppover 1 % Premieavvik er differansen mellom netto pensjonskostnad som aktuaren beregner og innbetalt premie. Premieavvik oppstått fra og med 2014 blir fordelt (amortisert) over 7 år ( : 10 år, tidligere: 15 år). I ØP er det vedtatt at positive og negative premieavvik og amortisering av disse skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsfond. Årets avsetning til "Fond til dekning av premieavvik" utgjør 77,7 mill. kr inkludert tilleggsavsetninger. Det er samtidig benyttet 77,7 mill. kr fra samme fond til dekning av årets negative premieavvik og utgifter til amortisering av pensjonsutgifter. Totalt sett har premieavvik ingen innvirkning på regnskapsmessig mindreforbruk. 67

68 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 17 av 90 Fylkestinget har i 2017 avsatt 62 millioner kroner til styrking av Fond til dekning av premieavvik. 10 millioner kr ble avsatt i opprinnelig budsjettvedtak for 2017 og 52 mill. kroner i innspart reguleringspremie i fylkestingsak 95/2017. Dette gjør at fondets saldo er tilnærmet lik akkumulert premieavvik. Premieavvik skal amortiseres over 1 eller 7 år. Dersom fylkeskommunen ønsker å endre amortiseringsperiode til 1 år, vil hele årets premieavvik som inntektsføres mot kortsiktig fordring kommer tilbake som en utgift neste år, i stedet for å avsettes til fond og fordeles over 7 år. Ved endring av praksis kan tidligere års akkumulerte premieavvik fortsettes amortisert over gjenværende 7/10/15 års-periode. Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr er 344,2 mill. Inkludert arbeidsgiveravgift er beløpet 392,7 mill. Saldo på «Fond til dekning av premieavvik» er pr på 391,4 mill. Det er fortsatt en liten underdekning på fondet. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene ikke ble avsatt til fondet da det ble opprettet i Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Varige driftsmidler er fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv. Driftsmiddelet må minimum ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan ihht regnskapsforskriften 8. 68

69 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 18 av 90 Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Avskrivn. plan 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrives ikke Eiendeler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Aktivert 2017 i anleggsmodul Anskaff.kost avgang Bokført verdi anskaffelse Akk. avskrivn Akk.avskr. avgang Avskrivninger Bokført verdi akk. Avskrivn Tilgang inventar/utstyr 2017 ikke registrert i anleggsregisteret Tilgang bygg/anlegg 2017 ikke registrert i anleggsregisteret Sum midlertidig aktivert for og i 2017: Avskrivningsplan for påkostninger/rehabilitering av leide lokaler er satt til 10 år som et gjennomsnitt av de ulike leieavtalene. Investeringer i leide lokaler utført av AFK Eiendom FKF er aktivert i balansen til AFK i 2017 med kr Det er aktivert en langsiktig leieavtale (Jessheim OPS) i gruppe 4 i I henhold til FT-sak 66/08 og tilbud datert fra Veidekke AS er totale prosjektkostnader er kr (eks. mva.). Årlig finansiell leie utgjør kr (eks. mva.) i 25 år. Den totale leieforpliktelsen anses som langsiktig gjeld og bokføres som henholdsvis renteutgift og avdragsutgift etter alminnelige regler. I henhold til God Kommunal Regnskapsskikk nr.8 er det anskaffelseskostnad som skal føres i balansen og avskrives. Anskaffelseskostnad for finansielle leieavtaler er nåverdien av leiebetalingene. Denne er beregnet til kr på grunnlag av implisitt rente i leieavtalen på 6,4 prosent. Dette beløpet skal avskrives over 40 år. Årets avskrivning for 69

70 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 19 av 90 Jessheim OPS er 0 kroner, første avskrivning blir i Balanseført verdi pr er kr Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Balansekonto Selskapets navn Endring 2017 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere / merknader Innovasjon Norge, eierinnskudd Kjeller Innovasjon AS (tidligere Campus Kjeller A/S) Akershus interkommunale pensjonskasse, kjernekapital ,58 % Stat og andre fylkeskommuner aksjer 11,87 % Siva selskapet for industrivekst 23,87 % Statoil Technology Invest AS 21,26 % Forsvarets Forskningsinstitutt 11,81 % Institutt for Energiteknikk 10,48 % Andre 20,7 % Endring i året gjelder kjernekapital Oslotech AS B-aksjer 0,09 % Oslo kommune 10,99 SIVA 30,49 % Universitetet i Oslo 33,3 % Andre 25,2 % Viken Filmsenter AS aksjer 20 % Oslo kommune 20% Buskerud fylkeskommune 20% Vestfold fylkeskommune 20% Østfold fylkeskommune 20 % Oslo kommune ble medeier i A/S Vaterland Bussterminal A-aksjer 78,46 % Oslo kommune Holding AS 21,54 % OrbitArena AS aksjer 16,91 % Eidsvoll kommune 25,87 % Nannestad kommune 12,17% Ullensaker kommune 26,37 % 70

71 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 20 av 90 DNB 10,14 % Andre 8,54 % A/L Biblioteksentralen andeler Fjellinjen AS B-aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Galleri Akershus A/S aksjer 100 % Follo Futura AS Det er foretatt en konsernfusjon i Follo Futura AS. Fylkes eierandel i dette selskapet er overført til Follo Futura Holding AS, hvor fylket har opprettholdt samme eierandel. Den regnskapsmessige behandlingen av fusjonen blir korrigert i Follo Futura Holding AS aksjer 13,89 % Ås kommune 14,71 % Oppegård kommune 17,33 % Ski kommune 23,89 % Vestby kommune 11,65 % Enebakk kommune 6,10 % Frogn kommune 12,22 % Andre 0,21 % Arba Inkludering AS aksjer 16.66% Bærum kommune 71,54 % Asker kommune 11,80 % Norasondegruppen A/S aksjer 25,16 % Skedsmo kommune 20,19 % Lørenskog kommune 14,37 % Nittedal kommune 10,17 % Andre 30,12 % Akershus Energi AS Ruter AS Aksjekapital Overkurs i selskapet ( ) aksjer 100 % 480 aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Overkursen utgjør pr mill 71

72 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 21 av Nesoddparken AS aksjer 12,05 % Norvik, Harald Johan 10,84% Løes Eiendommer AS 6,02% Andre 71,09 % Glommen skog SA Akershus Teknologifond AS aksjer 57,42 % Campus Kjeller AS 36,95 SIVA 5,63% Faktisk aksjekapital for fylket pr er kroner, dette vil bli justert i regnskapet i AskersHus AS ,70 % Asker Kommune 15,7% Asker Næringspark 26,1% Private aksjonærer 42,5% Vegfinans AS ,29 % Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold, Østfold fylkeskommuner og Buskerud fylkeskommune Holding AS. Alle eier 14,29 % hver Oplandske Dampskipselskap AS Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS ,94 % Gjøvik kommune 6,9 %, AS Selvaag Invest 4,7% Gjert Wilhelmsen 3,76 % Andre 83,72% ,33 % Østfold,Vestfold,Buskerud og Telemark fylkeskommuner 20,83% hver. Oppland fylkeskommune 8,33 % Leira bussanlegg AS % Aksjeselskapet er under oppløsning Kjul bussanlegg AS % Aksjeselskapet er under oppløsning Sum aksjer og andeler

73 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 22 av 90 Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Obligasjons og sertifikatlån Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/rent e-bindingstid (år) 2) Obligasjons og sertifikatlån No SEB 1,47 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,34 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,32 % ,8 % 25 % 0 % 0, KBN 1,17 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,21 % ,5 % 25 % 0 % 0, KBN 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,1 Sum lån (flytende rente) 1,30 % ,0 % 0,2 Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 3,7 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,7 % 25 % 0 % 4,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/202 3,11 % ,7 % 25 % 0 % 4,7 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,7 % 25 % 0 % 7,7 Sum rentederivater (fast rente) 2,86 % ,6 % 5,2 Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 0,87 % ,4 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 0,87 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/202 0,87 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 0,87 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (flytende rente): 0,87 % ,6 % 50,00 % Sum obligasjons- og sertifikatlån 1,79 % ,0 % Dur = 3 år Dur = 0,5 år 1,5 Lån Saldo SEB NO Danske Bank NO Swedbank NO Swedbank NO Sum ihendehaverobligasjonslån KBN KBN Finansielle leieavtaler, Jessheim OPS Lån til kommuner Sum andre lån

74 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 23 av 90 Avdrag (tall i kr) Budsjett 2017 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Betalte avdrag Konsern (AFK inkl AFK eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag - minus baner (Fornebu/Kolsåsbanen), jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Tabellen avdrag omfatter budsjetterte og regnskapsførte avdrag i bevilgningsregnskapet. Sum avdrag AFK inkluderer avdrag på finansielle leasingavtaler (6 843), avdrag forskutteringer (19 994) og avdrag på justeringsrettavtaler. Betalte avdrag av ordinær lånegjeld er om lag 36 mill kr høyere enn avdragsminstegrensen. Dette skyldes delvis at Akershus fylkeskommune har noe kortere nedbetalingstid på lån enn minstekravet og delvis at investeringsproduksjon og dermed låneopptak er blitt lavere enn opprinnelig budsjettert, mens budsjetterte avdrag ikke er blitt redusert. Investeringer i Kolsås- og Fornebubanen er aktivert i AFK sin balanse, og er trukket ut av grunnlaget for beregning av minste lovlige avdrag, da disse er fullfinansiert av Oslopakke 3- midler og AFK ikke beregner lån og avdrag for finansiering. Avdrag i investeringsregnskapet Tilbakebetalte forskutteringsgjeld er avdragsført i investeringsregnskapet, og utgjør totalt ca. 20 millioner kr. Avdragene på forskutteringsgjeld er tilbakebetaling av rentefrie langsiktige lån. KRS nr. 3 angir i kapittelet «Anbefaling», punkt 3 at avdrag ut over minimumsavdrag også føres i driftsregnskapet med mindre det er budsjettert i investeringsbudsjettet. Avdrag på forskutteringsgjeld er budsjettert og utgiftsført i investeringsregnskapet. Note nr 7 Renter og sikring Sikringsdokumentasjon Sikringsavtaler knyttet til fylkeskommunens låneportefølje (jfr note 6), er inngått i tråd med mål og rammer i vedtatt finansreglement (vedtatt i FT-sak 117/16). Begrunnelser for inngåtte sikringsavtaler rapporteres i tertialrapporter, og det utarbeides særskilte notater før avtaleinngåelser, der begrunnelser for å inngå sikringsavtaler er kommentert grundigere. Her er markedssituasjon, prognoser og vurderinger på det aktuelle tidspunkt kommentert. Finansreglement Sikringsinstrumentene er forankret i pkt 7.5 i finansreglementet; «Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå, gitt et 74

75 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 24 av 90 overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall Andelen lån som forfaller (hovedstolsforfall) og må refinansieres innen 12 måneder, skal ikke utgjøre mer enn 35 prosent av gjeldsporteføljen. b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet brutto rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 0,5 og 3 Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Fylkeskommunen kan ta i bruk følgende rentesikringsinstrumenter: Rentebytteavtaler (renteswapper) Fremtidige renteavtaler (FRA)» Rentebytteavtaler er benyttet etter beste skjønn iht. finansreglementets målsetting: «Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.» Bruk av sikringsinstrumenter (rentebytteavtaler) knyttet til låneporteføljen, oppfyller kravene til kontantstrømsikring iht. Kommunal regnskapsstandard nr. 11. Det gjøres ikke endringer i avtalevilkår og avtalene løper til forfall. KRS pkt 3.5 Sikring «Regnskapsmessig sikring forutsetter at det foreligger en økonomisk sikring. Det skal foreligge en intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen. Kravet til sikringseffektivitet innebærer at sikringen skal motvirke endringen i virkelig verdi eller kontantstrømmen fra sikringsobjektet Kontantstrømsikring reduserer virkninger av endringer i kontantstrømmen fra sikringsobjektet. Ved sikring av rente vil sikring av flytende rente til fast rente være kontantstrømsikring. Fylkeskommunen benytter seg av kontantstrømsikring som en sikring mot svingninger i kontantstrømmer/renteutgifter som skyldes markedsmessig risiko, og som kan påvirke driftsresultatet. Stor lånegjeld gjør det viktigere å redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store / uønskede utslag i renteutgiftene. Det henvises til note 6 når det gjelder varigheten av sikringsinstrumentene. Det foreligger pr sikringsavtaler for 730 mill. kr av en lånegjeld pr på mill. kr. To sikringsavtaler på til sammen 450 mill. kr forfalt i På bakgrunn av økende lånegjeld og lave lange renter, som ble karakterisert å være på historiske 75

76 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 25 av 90 unntaksnivåer, ble det i desember 2015 tatt opp en ny rentesikringsavtale på 200 mill. kr. Denne løper til september Det er tidligere inngått avtaler med lengre rentebinding grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. To avtaler inngått i 2012 utløper i mars og september 2022, og en inngått i 2011 utløper i september Porteføljesikring Iht. Regnskapsstandard 11, vedlegg A pkt. 3.5; «kan sikringsrelasjoner etableres ikke bare for en enkelt eiendel, gjeld eller transaksjon, men også for en portefølje av slike. For sikring av renter knyttet til kommunens låneportefølje stilles det mindre strenge krav til likeartede risikokarakteristika enn for andre porteføljer. Hele eller deler av kommunens renter knyttet til låneporteføljen kan utpekes som sikringsobjekt ved rentesikring, selv om de har ulike rentefastsettingsmekanismer (eks pt lån, nibor-baserte lån og sertifikatlån), dersom øvrige kriterier for porteføljesikring er oppfylt.» «Ved kontantstrømsikring for en portefølje er det av praktiske årsaker ikke noe krav om sammenfall i løpetid på sikringsdokument og sikringsobjekt. Dette innebærer at fremtidige kontantstrømmer knyttet til eksisterende låneopptak og svært sannsynlige refinansieringer av disse kan sikres, men ikke fremtidige kontantstrømmer knyttet til fremtidige låneopptak.» Akershus fylkeskommune har ved utgangen av 2017 sikret 24,5 % av gjeldsporteføljen, fordelt på 4 rentebytteavtaler som samlet utgjør kr Gjennomsnittsrenten for rentebytteavtalene er 2,86 %, og har forfall i 2021, 2022 og Rentebytteavtalene har lengre løpetid enn obligasjonslånene (FRN-lånene) som sikres. I de årlige vedtak om opptak av lån følger at løpetiden skal være 30 år. Lån som tas opp og normalt løper fra 1-5 år, refinansieres løpende iht. vedtatt løpetid. Hensikten med opptak av FRN-lån er at disse er svært omsettelige i markedet, og det søkes på denne måten å redusere refinansieringsrisiko og renterisiko ved å spre tidspunkt for forfall og renteregulering Note nr 8 Garantiansvar Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Med virkning fra har Kommunalog regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr er gitt ved simpel kausjon. 76

77 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 26 av 90 Gitt overfor - Navn Lånenr/ ISIN nr Vedtatt garantiramme Garantiansvar pr Garantiansvar pr Utløper dato Solliakollektivet FT-sak 08/ Kommunalbanken Akeshus Energi (tidl Nyseth Steggje Kraft) FT-sak 4/91) DNB Kontofører Diverse lån RV2 Kongsvingervegen AS FT-sak 32/03 2) Kommunalbanken Kommunalbanken E6 Gardermoen - Moelv AS FT-sak 10/11 3) Kommunalbanken 50 % garantert Kommunalbanken 50 % garantert Kommunalbanken 50 % garantert Kommunalbanken 50 % garantert Kommunal Landspensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse DNB (Kassekreditt 50% av ) FT-sak 10/17) mdr etter første trekk E6 Gardermoen - Moelv AS FT-sak 45/16 8) KLP Kommunalbanken Ruter AS FT-sak 39/09 5) Kommunalbanken E16 Sollihøgda FT-sak 11/11 6) DNB (Letter of comfort) år etter ferdigstillelse SUM GARANTIANSVAR ) I FU-sak 35/01 ble det foretatt debitorskifte ved at Nyset-Steggje Kraft AS lån ble overført til Akershus Energi AS. AFKs garanti er opprettholdt med ny pant i Akershus Kraft AS sine anlegg. 2) I FT-sak 32/03 ble det vedtatt å stille en fylkeskommunal garanti på inntil 260 mill. kr for de lån bompengeselskapet RV 2 Kongsvingerveien AS tar opp. Hedmark fylkeskommune har stilt en tilsvarende garanti. I FT-sak 66/09 ble det vedtatt omgjøring av simpel garanti og ny garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet RV 2 Kongsvingervegen AS på tilsammen 900 mill. kr, for parsell 1 og 2 (inkl. omgjøring av garanti ved simpel kausjon på 260 mill. kr vedtatt i sak 32/03). Garantien gjelder i 15 år. Hedmark fylkeskommune har stilt tilsvarende garanti i sak 62/09. I brev av har KRD godkjent at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak på inntil 900 mill. kr. Garantitiden settes til 15 år. 3) Fylkestinget vedtok i sak 10/11 at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bompengeselskapet E6 Gardermoen- Moelv AS på til sammen mill. kroner til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen (inkludert mill. kroner vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir mill. kroner i Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. 77

78 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 27 av 90 I FT-sak 05/07 Delvis bompengefinansiering av E6 Gardermoen-Kolomoen vedtok fylkestinget å stille garanti for lån på 550 mill. (2006) kr for bompengeselskapet E6 Gardermoen-Moelv AS. Hedmark fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantibeløp. I FT-sak 13/09 Bompengeselskapet E6 Gardermoen Moelv AS. Garanti for låneopptak vedtok fylkestinget å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet E6 Gardermoen-Moelv AS på tilsammen mill. kr for prosjektets fase 1 og 2. Garantien gjelder i 15 år fra prosjektet ferdigstilles i Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti, slik at maksimalt låneopptak blir mill. kr. I FT-sak 13/09 er garantien foreslått omgjort til garanti ved selvskyldnerkausjon, jfr endring av "Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier" 2 - (KL 51 nr 1). Fylkestinget i Akershus fattet følgende vedtak i møte , sak 10/11 «E6 Gardermoen Kolomoen. Finansiering fase 3 Minnesund Labbdalen N»: Fylkestinget vedtar at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bomselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS» på til sammen mill. kr til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen (inkl mill. kr vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir mill. kr i Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. Kommunal- og regionaldepartementet godkjente vedtaket i brev av ) Fylkestinget vedtok i sak 39/09 å garantere ved selvskyldnerkausjon for 104,6 mill. kr av lån til RUTER AS på 125,7 mill. kr. Garantien gjelder lån til delvis finansiering av elektronisk billetteringssystem. Oslo kommune garanterer for de resterende 21,1 mill. kr av dette lånet. KRD har i brev av godkjent fylkeskommunal selvskyldnergaranti på inntil 104,6 mill kr. 6) Fylkestinget vedtok i sak 11/11 "Bompengefinansiering av Rv 15 fra Bjørum i Akershus til Skaret i Buskerud. Etablering av bompengeselskap" å danne bompengeselskapet "E16 Sollihøgda AS" sammen med Buskerud fylkeskommune. Akershus fylkeskommunes eierandel utgjør 75 prosent og Buskerud fylkeskommunes eierandel er 25 prosent. Selskapet skal etablere og administrere en ordning med trafikantbetaling samt foreta de nødvendige låneopptak for å sikre fullfinansiering av en firefelts veg. Det tas sikte på anleggsstart i Det nye selskapet gis fylkeskommunale garantier til å forskuttere et lånebeløp på inntil 24 millioner kroner, hvorav Akershus fylkeskommune får et garantiansvar på 18 millioner kroner i henhold til fylkeskommunens eierandel i bompengeselskapet. Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. 7) Akershus fylkeskommune vedtok den sak 10/11 å garantere med selvskyldnergaranti for gjeld inntil ,- kroner opptatt av bompengeselskapet Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS til delfinansiering og av vegutbyggingen av E6 Gardermoen Kolomoen. Garantien dekker 50% av bompengeselskapets forventede gjeld. Garantistillelsen er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet i brev av Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS har valgt å etablere en kortsiktig kassekreditt i DNB Bank ASA, Stor kr til restfinansiering av vegutbyggingen. 8) Akershus fylkeskommune gjennom Fylkestinget vedtok i sak 45/16 den å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bompengeselskapet «E6 Gardermoen-Moelv» begrenset oppad til 3,4 mrd. kr. Det fremgår videre at garantien gjelder gjennom innkrevingsperioden på 15 år. Innkrevingsperioden kan i særskilte tilfelle forlenges med inntil fem år. I tillegg skal garantien gjelde inntil to år, jf. garantiforskriftenes 3. Samlet garantitid blir, inkludert byggeperioden, på inntil 26 år fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner. 78

79 Note nr. 9 Andre vesentlige forpliktelser Det er aktivert en langsiktig leieavtale (Jessheim OPS) i gruppe 4 i I henhold til FT-sak 66/08 og tilbud datert fra Veidekke AS er totale prosjektkostnader er kr (eks. mva.). Årlig finansiell leie utgjør kr (eks. mva.) i 25 år. Den totale leieforpliktelsen anses som langsiktig gjeld og bokføres som henholdsvis renteutgift og avdragsutgift etter alminnelige regler. - Forskutteringer av fylkesveier Prosj.nr Forskut-tert Refusjon AFK av Rv/Fv. nr. Prosjekt 1000-kr senest Sum Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli a Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne b Ullensaker Ringvegen Jessheim kommune Fv 459 sentrum c Ullensaker Tverrveg Jessheim kommune sentrum etappe 1 og 2 d Ullensaker Tverrveg Jessheim kommune sentrum etappe Skedsmo kommune Fv Sørum kommune Fv 172 Enebakk kommune Fv Statsbygg Fv Frogn kommune Fv 156 Vedtatte forskotteringsbeløp Refundert Refundert Rest å refundere pr Gjenstående refusjoner pr Forslag: Planlagt refundert Bokførte forskutt beløp igangsatte/ ferdigstilte Bokførte fordringer på igangsatte/ ferdigstilte prosjekter Omlegging av Bråteveien på Strømmen e GSV Sørumsand- Monsrudvegen f GSV Stranden skole - Kåterudveien g Meierikrysset, Campus Ås h GSV Dalsbakken - Glennekrysset j SUM: Se merknad 79

80 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 29 av 90 a) FU 150/07, FT 100/12. Ikke igangsatt. Vedtatt som rv-forskottering i 2007 og fvforskottering i Forutsatt bygget i regi av privat utbygger. Ligger som binding etter 2021 i HP Privat utbygger b) FT , FT 100/12. Vedtatt som rv-forskottering. Bygget i kommunal regi i % refundert i 2014 i HP Sørum kommune er byggherre c) FT 28/10, FT 100/12. Oppstart høst Ferdig Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK.. Statens vegvesen er byggherre. d) FT 28/10, FU 25/12, FT 100/12. FT 28/10. FU 12/11, FU 25/12, FT 100/12. Oppstart høst Ferdig Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK. Ullensaker kommune er byggherre. e) FU 20/12, FT 100/12.Kommunal forskottering. 1/3 av kostnaden på fylkeskommunen. Ferdig Byggherre Statens vegvesen. f) FT 40/12, FT 100/12 FT 9/16.Kostnadsdelingsprosjekt hvor kommunen skal forskuttere 50% av parsell 1 og 100% av parsell 2. Byggherre Statens vegvesen. g) FT 115/13, FT Prosjektet ble ferdigstilt i 2015.Byggherre er Statens vegvesen h) FT 52/14. Kostnadsdeling 50/50 mellom Statsbygg og AFK. Byggherre er Statsbygg i) FT 27/15. Vedtatt beløp 11,8 mill. kr + inntil 10% kostnadsøkning = 12,98 mill. kr. Kostnadsoverskridelser utover 10% dekkes av Frogn kommune.. Byggherre er Frogn kommune Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Aktiva klasse Aktiva Anskaffelseskost Markedsverdi Årets resultatførte verdiendring Bokført verdi pr Pengemarkedsfond Eika Pengemarkedsfond Pluss fond likviditet Pengemarkedsfond Odin Likviditet Sum Anskaffelseskost viser hva som ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. 80

81 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 30 av 90 Markedsverdi for Eika, Pluss og Odin sine pengemarkedsfond viser virkelig verdi pr og er hentet fra mottatte årsoppgaver. Årets resultatførte verdiendring er renteinntekter og realiserte og urealiserte gevinster i Bokført verdi viser verdien av beholdningen pr Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser urealisert avkastning. Pengemarkedsfondene er verdiregulert pr Fylkeskommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i fylkeskommunens finansreglement. Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Oversikt over inngående og utgående balanse for fond: Fond i balansen Inngående beholdning Utgående beholdning Endring Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Endring i balansen

82 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 31 av 90 Oversikt over samlede avsetninger og bruk av avsetninger per fondstype og hvordan avsetninger og bruk er fordelt mellom budsjett- og regnskapsskjema 1A og 1B: 1A - D riftsregnskapet (fylkestingets egne dispo sisjo ner) R egnskap 2017 R egulert budsjet t 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Avsetning bundne driftsfond Bruk av bundne drifts fond Sum 1A B - D riftsregnskapet (delegert myndigh R egnskap R egulert Opprinnelig Sent rale styringso rganer: Avsetning Bruk Utdanning o g ko mpetanse: Avsetning Bruk P lan, næring o g miljø : Avsetning Bruk T annhelse: Avsetning Bruk Kult ur, frivillighet o g fo lkehelse: Avsetning Bruk Samferdsel o g transpo rt: Avsetning Bruk Sekto ruavhengige utg/ innt: Avsetning Bruk Sum 1B Sum bevegelse i drif t sregnskapet ( 1A + 1B ) Investeringsregnskapet R egnskap R egulert Opprinnelig Avsetning Bruk av disposisjonsfond (drift) Bruk av øvrige fond Sum bevegelse i invest eringsregnskapet Endring drift/ invest ering

83 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 32 av 90 Spesifikasjon av disposisjoner etter delegert myndighet NDSOVERSIKT Inngående beholdning Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 B u d Opprinnelig s budsjett 2017 Utgående beholdning posisjonsfond: oldning i balansen etning disposisjonsfond k av disposisjonsfond i drifts k av disposjsjonsfond i inves ndne investerngsfond: oldning i balansen etning ubundne investerings k av ubundne investeringsfo dne driftsfond: oldning i balansen etning bundne driftsfond k av bundne driftsfond k av bundne driftsfond i inve dne investeringsfond: oldning i balansen etning bundne investeringsfo k av bundne investeringsfon Bundne driftsfond Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål. Fylkeskommunen kan derfor ikke bruke disse midlene til andre formål enn de som ligger som forutsetninger til bruken. Avsetninger til bundet driftsfond blir som hovedregel bokført i forbindelse med årsoppgjøret og tilbakeført som bruk av bundet fond neste regnskapsår. For enkelte bundne driftsfond tilbakeføres ikke avsetningene før midlene er brukt. Inngående saldo og bruk av bundet fond i 2017 for disse fondene vises nederst i tabellen. Spesifikasjon av bundet driftsfond vises i det følgende. PO / BUNDET DELSUMMER U.KAP NAVN UNDERKAPITTEL PROSJEKT NAVN ANSVAR / PROSJEKT FOND PR. U.KAP PO1 SENTRALE STYRINGSORGANER 0 0 Alle underkapitler Ingen avsetninger 0 0 PO2 UTDANNING OG KOMPETANSE Asker vgs Prosjekt D Den naturlige skolesekken

84 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 33 av Prosjekt H Erasmus NDLA-Redaksjon Lærerspesialist Kompetanse for kvalitet Holmen vgs Kompetanse for kvalitet Hospitering Bleiker vgs Prosjekt J definert pr. ukap IKO FYR Kompetanse for kvalitet Hospitering Dønski vgs Ny Giv overgangsprosjekt Den naturlige skolesekken Kompetanse for kvalitet Eikeli vgs Kompetanse for kvalitet Nadderud vgs Erasmus Akershus Teacher Mobility Kompetanse for kvalitet Nesbru vgs Forsterket vg 3 påbygg Den naturlige skolesekken Lærerspesialist Hospitering

85 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 34 av Rosenvilde vgs IKO Kompetanse for kvalitet Hospitering Rud vgs Prosjekt B definert pr. ukap Prosjekt C definert pr. ukap Prosjekt H definert pr. ukap Prosjekt I definert pr. ukap Lærerspesialist Hospitering Kompetanse for kvalitet Jobbsjansen - IMDI Stabekk vgs IKO Kompetanse for kvalitet Valler vgs Kompetanse for kvalitet IKO Sandvika vgs Komeptanse for kvalitet Hospiteriing Drømtorp vgs Forsterket vg 3 påbygg Tett på vg2 yrkesfagene Den naturlige skolesekken Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeider Hospitering

86 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 35 av Ny Giv overgangsprosjekt Kompetanse for kvalitet Nesodden vgs Prosjekt P definert pr. ukap Prosjekt Q definert pr. ukap Prosjekt R definert pr. ukap Lærerspesialist Hospitering IKO Kompetanse for kvalitet Roald Amundsen vgs Internasjonalisering Kompetanse for kvalitet Ski vgs Prosjekt C definert pr. ukap Prosjekt E definert pr. ukap Ungt entreprenørskap IKO Kompetanse for kvalitet Vestby vgs Prosjekt B definert pr. ukap Lektor2-ordningen Faglig oppdatering av yrkesfaglærere Hospitering Ås vgs Ungt entreprenørskap Lærerspesialist

87 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 36 av Faglig oppdatering av yrkesfaglærere Kompetanseheving rådgivere/kontaktlærere Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Kompetanse for kvalitet Frogn vgs Tett på vg2 yrkesfagene Ungt entreprenørskap Lærerspesialist Kompetanse for kvalitet Bjørkelangen vgs Forsterket vg 3 påbygg Forsøk med vekslingsmodellen Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Bjertnes vgs Tett på vg2 yrkesfagene Samarbeid med eksterne aktører Lærekandidat Hospitering Utprøving av modeller for kvalifisering av elever Kompetanse for kvalitet Sørumsand vgs Hospitering Kompetanse for kvalitet

88 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 37 av Lillestrøm vgs Erasmus Akershus Teacher Mobility Den naturlige skolesekken Lektor2-ordningen Kompetanse for kvalitet Elevorganisasjon Lørenskog vgs Hospitering Jobbsjansen - IMDI Skedsmo vgs Lærerspesialist Hospitering Kompetanse for kvalitet Strømmen vgs Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeid Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Kjelle vgs Hospitering Rælingen vgs Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Kompetanse for kvalitet Hvam vgs Prosjekt A definert pr. ukap Prosjekt I definert pr. ukap Prosjekt L definert pr. ukap Prosjekt M definert pr. ukap

89 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 38 av Ungt entrepenørskap Kompetanse for kvalitet Fagskole Eidsvoll vgs Lektor2-ordningen Hospitering Kompetanse for kvalitet Jessheim vgs Kompetanse for kvalitet Ungdomstrinn i utvikling Nes vgs IKO Kompetanse for kvalitet Lektor2-ordningen Hospitering Nannestad vgs Prosjekt K Forsterket vg3 påbygg IKO Kompetanse for kvalitet Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeider Hospitering Mailand vgs Prosjekt D definert pr. ukap Prosjekt M definert pr. ukap Forsterket vg3 påbygg Erasmus Akershus Teacher Mobility

90 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 39 av Prosjekt O definert pr. ukap Prosjekt P definert pr. ukap Lærerspesialist Service og samferdsel løftet - Mailand Hospitering IKO Kompetanse for kvalitet Fagskoler Fagskoler Opplæring i kriminalomsorgen Felles - opplæring innenfor kriminalomsorgen Felles - opplæring innenfor kriminalomsorgen Felles - opplæring innenfor kriminalomsorgen Rud vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Jessheim vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Erasmus Nordplus-prosjektet Veiledningssenteret Asker og Bærum Karrieretjenesten Lokal kompetanseheving Veiledningssenteret Follo Karrieretjenesten

91 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 40 av Fagnettverk Veiledningssenteret Romerike Karrieretjenesten Kompetanse for kvalitet Administrasjon fagopplæring Læreplasskurs Skolekonkurranser Hospitering Forsøks- og utviklingsprosjekter Forsterket vg3 påbygg Erasmus Akershus Teacher Mobility Erasmus+ ansattmobilitet Matchsi Erasmus+ ansattmobilitet, TELM Erasmus+ MAT IKO Kvalitetsforum Prosjektdrift Vokal FYR Karrieretjenesten Utviklingsveiledere IKO-forskning Erasmus+ 3A Vurderingskonferanse

92 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 41 av Kompetanseutvikling Lærerspesialist Faglig oppdatering av yrkesfaglærere Kompetanse for kvalitet Utgifter til studier Fagnettverk Veiledning av nye lærere Lokal kompetanseheving Læringsledelse og IKT PO3 PLAN, NÆRING OG MILJØ Innovasjon Engasjement Regional Plan The bioeconomy region FORREGION Statlige midler til næringsutvikling Statlige midler til næringsutvikling Miljø Vannforvaltning Forvaltning vilt / innlandsfisk PO4 TANNHELSE Reserver tannhelse Reserver tannhelse PO5 KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Idrett Regional utvikling - idrett Friluftsliv Turskiltprosjektet

93 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 42 av 90 Kartlegging og verdivurdering Kulturminnevern Statlige tilskuddsmidler - fredete bygninger Kulturformidling og produksjon Bibliotektjeneste Ullersmo Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken FilmLab Norge Ung film - aktiviteter PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT Utvikling av transportsystemet FoU - samferdsel, KS FoU - samferdsel, Bufdir FoU - samferdsel, Bufdir PO8 SEKTORUAVHENGIGE UTGIFTER / INNTEKTER Diverse sektoruavhengige utg / innt Engangskostnader regionreform PO 1-7 TOTALT PROGRAMOMRÅDER 1-7 INVESTERINGER PO / BUNDET DELSUMMER U.KAP NAVN UNDERKAPITTEL PROSJEKT NAVN ANSVAR FOND PR. U.KAP 93

94 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 43 av Jessheim vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Skedsmo vgs - landslinje Flyfag landslinjer PO 1-7 TOTALT PROGRAMOMRÅDER ØVRIGE AVSETN. TIL BUNDNE DRIFTSFOND 316 Regionalt forskningsfond Regionalt forskningsfond Spillemidler Spillemidler - bygg og anlegg Spillemidler - adm.nærmiljøanlegg Kulturbygg Livssynsnøytrale seremonirom Skedsmo vgs Minnefond Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet Oslo Vognsselskap AS Renter av utlån PO 1-7 TOTALT PROGRAMOMRÅDER

95 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 44 av 90 Regionalt forskningsfond Inngående saldo Bruk av fond Spillemidler Inngående saldo Bruk av fond Kulturbygg Inngående saldo Bruk av fond Livssynsnøytrale seremonirom Inngående saldo Bruk av fond Akerhusfondet Inngående saldo Bruk av fond Skedsmo vgs minnefond Inngående saldo Bruk av fond Østlandssamarbeidet Inngående saldo Infrastrukturfond vedlikehold Inngående saldo Fremmings legat Inngående saldo Plansamardeidet Oslo/Akershus SUM BUNDNE DRIFTSFOND PR Inngående saldo

96 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 45 av 90 - Investeringsfond Beløp Avsetning Kollektivtrafikkanlegg, bompenger feilaktig rekv. Fra Fjellinjen ,00 Jessheim vgs fengselsunderv, øremerkede midler fra Staten ,00 Skedsmo vgs landslinje ,00 Oslo Vognselskap, avdrag (FT-sak 78/12) ,00 Bruk Backe-gruppen ,00 GC-sykehus AS ,00 Jessheim vgs fengselsunderv, øremerkede midler fra Staten ,00 96

97 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 46 av 90 Note nr 12 Kapitalkonto Kommunens balanseførte egenkapital er ifølge regnskapsforskriftens oppstillingsplan inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen har en helt spesiell funksjon i kommuneregnskapet. Saldoen viser hovedsakelig kommunens samlede egenfinansiering av anleggsmidler. Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler, hvor ubrukte lånemidler er andelen av langsiktig gjeld som ikke er regnskapsført som inntekt i investeringsregnskapet. Kapitalkontoen viser dermed egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Endringer i egenkapitalens kapitalkonto oppstår som hovedregel ved endringer i balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld i regnskapsperioden. Investeringer i anleggsmidler øker på anskaffelsestidspunktet kommunens balanseførte verdi av anleggsmidler og kapitalkonto. Senere endringer i balanseført verdi av disse anleggsmidlene vil vanligvis redusere kapitalkontoen. Reversering av tidligere nedskrivninger og økning i pensjonsmidler vil øke kapitalkontoen. Kapitalkonto reduseres ikke på opptakstidspunktet for langsiktig gjeld, men først når lånemidlene regnskapsføres som inntekt i investeringsregnskapet for å finansiere årets investeringer. Senere endringer i balanseført verdi av den langsiktige gjelden føres mot kapitalkonto. Senere endringer vil vanligvis øke kommunens kapitalkonto Debetposteringer i året: Kreditpostering er i året: Balanse (kapital) Avskriving av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom, anlegg, samferdsel Avskrivninger av utstyr, maskiner og Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler transportmidler Korrigering av midlertidig aktivering av utstyr Kjøp av aksjer og andeler Korrigering av midlertidig aktivering av fast eiendom og anlegg Utlån AFK Eiendom FKF Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avdrag på eksterne lån Mottatte avdrag på utlån AFK Eiendom FKF Avdrag på lån - finansiell leasing Mottatte avdrag på utlån andre Avdrag på forskutteringsprosjekter Bruk av midler fra eksterne lån Korrigering justeringsrettavtaler Balanse (Kapital) Endring pensjonsforpliktelser Endring skyldig arb.g.avg av netto pensjonsforpliktelse Sum

98 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 47 av 90 Note nr 13 Mellomværende med fylkeskommunale foretak Fylkeskommunens samlede fordringer på egen fylkeskommun Herav fordring på: - AFK Eiendo xx Akershus Kollektiv Terminaler FKF Fylkeskommunens samlede gjeld til fylkeskommunale foretak Herav kortsiktig gjeld - AFK Eiendom FKF Akershus Kollektiv Terminaler FKF Fylkeskommunens samlede langsiktig gjeld til ulike låneinstit Herav langsik tig gjeld på vegne av fylk esk ommunale foretak Utlån AFK Eiendom FKF Det er en differanse på kroner i mellomværende mellom Akershus fylkeskommune og eiendomsforetaket. Fylkeskommunen har ført kroner for mye som fordring mot eiendomsforetaket. Dette blir korrigert i Note nr 14 Overføringer til og fra 27-samarbeid - Akershus og Østfold fylkesrevisjon IS Akershus og Østfold fylkesrevisjon IS (fylkesrevisjonen) ble etablert i 2002 etter vedtak i fylkestingene i Akershus og Østfold, som en felles fylkeskommunal revisjon for disse fylkeskommunene. Fylkesrevisjonen er et interfylkeskommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Styret er virksomhetens øverste organ og det er vedtatt egne vedtekter. Fylkesrevisjonen utfører revisjon og andre nærliggende tjenester for fylkeskommunene og deres tilhørende virksomheter som fremgår av kommuneloven, forskrift om revisjon, forskrift om kontrollutvalg og andre bestemmelser. Fylkesrevisjonen har 11 ansatte. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg og avdelingskontoret er i Oslo Tilskudd revisjon Lønn- og andre utgifter revisjon Totale utgifter Tilbakeført overskudd fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon for året før

99 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 48 av 90 Netto utgifter Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat IS (AØKS) AØKS IS er et interfylkeskommunalt samarbeid som ivaretar sekretariatsfunksjonen og bistår kontrollutvalgene i Akershus og Østfold fylkeskommuner i deres arbeid Tilskudd til AØKS Tilbakeført overskudd fra AØKS for året før Netto utgifter

100 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 49 av 90 - Tunet IS Med hjemmel i kommuneloven 27, etablerte Akershus fylkeskommune i samarbeid med Ullensaker kommune Tunet IS i AFK og Ullensaker leier i fellesskap Tunet IS av Gardermoen Invest AS. Daglig drift foregår i regi av kultur. Akershusmuseet er største aktør på Tunet. Størstedelen av bygningsmassen disponeres av Stiftelsen Museene i Akershus MIA (tidligere Akershusmuseet) til museumsformål mot vederlag. Resten av bygningsmassen leies ut som kontorlokaler. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet sak 33/13 Organisering av Tunet/Sør-Gardermoen i sitt møte 6. mai Saken ble utsatt, på grunn av behov for juridiske vurderinger rundt avtaleinngåelsen, samt behov for avklaring rundt eventuell forlengning av eksisterende leieforhold. Driftsregnskap Regnskap 2017 Budsjett 2017 Driftsinntekter herav overføring fra Ullensaker kommune Driftsutgifter Netto driftsresultat Netto utgift

101 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 50 av 90 Note nr 15 Tannhelsetjenestens næringsdel Iht. forskrift av til tannhelsetjenesteloven er det fra krav til føring av adskilte regnskaper i 5. Begrunnelsen for dette er at det må trekkes opp et klarere skille mellom den lovpålagte og den kommersielle delen av fylkeskommunens tannhelsevirksomhet slik at det ikke forekommer ulovlig subsidiering av voksenbehandlingen noe som er ulovlig etter EØS-reglene om statsstøtte. Inntektene fra betalende pasienter må derfor dekke alle utgiftene og gi en rimelig fortjeneste. Akershus fylkeskommune tilbyr i dag tannhelsetjenester til voksne mot betaling i områder med konkurranse fra private tjenesteytere. Nedenfor vises en resultatoppstilling som skiller denne aktiviteten fra ordinær offentlig tjenesteyting. Næringsdelen av tannhelsetjenesten hadde et overskudd på kroner i Regnskap 2017 Voksne betalende Offentlig tannhelse 6 Salgsinntekter Ref/Overf. m/krav til motyte DI Inntekter/eks. finans Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjø p av tjenester, erstatter Overfø ringer DU Utgift er/eks. finans DR Netto drift/inv. resultat Finansinnt./fin.transaksjoner FI Finansinntekter Finansutg/Finansieringstrans FU Finansutgifter FR Netto finansresultat Resultat

102 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 51 av 90 Note nr 16 Regionalt forskningsfond Driftsregnskapet for regionalt forskningsfond -hovedstaden Regnskap 2017 Regnskap 2016 Driftsinntekter Sykelønnsrefusjon 0 0 Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) 0 0 Andre statlige overføringer Renteinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Fast lønn Styrehonorar Skattepliktig del av kjøregodtgjørelse Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning Arbeidsgiveravgift Utg. og godtgj. for reiser, diett, bil, oppgavepl Transportutgifter og drift av egne transportmidler Matvarer Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l PC-utstyr Konsulenttjenester Overføringer til staten Merverdiavgift, generell kompensasjonsordning Overføringer til fylkeskommuner Overføringer til kommuner Overføringer til andre (private) Sum driftsutgifter Driftsresultat Til / fra bundne fond Avsetninger til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Sum finansielle transaksjoner (til og fra fond)

103 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 52 av 90 Balanseregnskapet for regionalt forskningsfond hovedstaden Utgående balanse 2017 Utgående balanse 2016 Bundet fond, ordinære fondsmidler herav ikke disponerte midler herav disponert ikke utbetalt Bundet fond, 15%-potten herav ikke disponerte midler herav disponert ikke utbetalt Sum innestående på bundet fond Bankkonto i DNB (RFF ho Driftsregnskap per underkapittel I det følgende gis en spesifikasjon av driftsregnskapet per underkapittel på hovedpostnivå. Spesifikasjonen gir derfor regnskaps- og budsjettinformasjon på virksomhetsnivå. Sentrale styringsorganer Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Politisk styring Utg Innt Netto Administrasjon Utg Innt Netto

104 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 53 av Administrasjonslokaler Utg Innt Netto Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto Kontrollorganer Utg Innt Netto Bygge- og innkjøpsvirksomheten Utg Innt Netto Lønn og regnskap Utg Innt Netto Reserver po 1 Utg Innt Netto

105 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 54 av 90 Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Videregående skoler til fordeling Utg Innt Netto Asker vgs Utg Innt Netto Holmen vgs Utg Innt Netto Bleiker vgs Utg Innt

106 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 55 av 90 Netto Dønski vgs Utg Innt Netto Eikeli vgs Utg Innt Netto Nadderud vgs Utg Innt Netto Nesbru vgs Utg Innt Netto Rosenvilde vgs Utg Innt Netto Rud vgs Utg Innt Netto

107 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 56 av Stabekk vgs Utg Innt Netto Valler vgs Utg Innt Netto Sandvika vgs Utg Innt Netto Drømtorp vgs Utg Innt Netto Nesodden vgs Utg Innt Netto Roald Amundsen vgs Utg Innt Netto

108 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 57 av Ski vgs Utg Innt Netto Vestby vgs Utg Innt Netto Ås vgs Utg Innt Netto Frogn vgs Utg Innt Netto Bjørkelangen vgs Utg Innt Netto Bjertnes vgs Utg Innt Netto Sørumsand vgs Utg

109 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 58 av 90 Innt Netto Lillestrøm vgs Utg Innt Netto Lørenskog vgs Utg Innt Netto Skedsmo vgs Utg Innt Netto Strømmen vgs Utg Innt Netto Kjelle vgs Utg Innt Netto Rælingen vgs Utg Innt

110 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 59 av 90 Netto Hvam vgs Utg Innt Netto Eidsvoll vgs Utg Innt Netto Jessheim vgs Utg Innt Netto Mork vgs (utgått) Utg Innt Netto Nes vgs Utg Innt Netto Nannestad vgs Utg Innt Netto

111 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 60 av Mailand vgs Utg Innt Netto Skedsmo landslinje Utg Innt Netto Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Vedlikehold - bygg & innkjøp Utg Innt Netto Gjesteelever Utg Innt Netto Skoleskyss Utg Innt Netto

112 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 61 av Fagskoler Utg Innt Netto Voksenopplæring Utg Innt Netto Eksamenskontor Utg Innt Netto Opplæring i kriminalomsorgen Utg Innt Netto Rud vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Jessheim vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto

113 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 62 av Follo folkehøgskole Utg Innt Netto Romerike folkehøgskole Utg Innt Netto Bråten/Lurud Utg Innt Netto Østbytunet/AHUS Utg Innt Netto Veiledningssenteret Asker og Bærum Utg Innt Netto Veiledningssenteret Follo Utg Innt Netto

114 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 63 av Veiledningssenteret Romerike Utg Innt Netto Administrasjon fagopplæring Utg Innt Netto Forsøks- og utviklingsprosj Utg Innt Netto Kompetanseutvikling Utg Innt Netto Ikt opplæring Utg Innt Netto Andre formål Utg Innt

115 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 64 av 90 Netto Reserver po 2 Utg Innt Netto Solberg Utg Innt Netto Sunnaas Utg Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Tannhelsetjenesten Utg Innt

116 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 65 av 90 Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Entreprenørskap Utg Innt Netto Innovasjon Utg Innt Netto Internasjonal profilering Utg Innt Netto Reiseliv Utg Innt Netto Innsatsmidler næring og nyskaping Utg Innt

117 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 66 av 90 Netto Statlige midler til næringsutvikling Utg Innt Netto Regionalt forskningsfond Utg Innt Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Fylkesplanlegging (utgått) Utg Innt Netto Innsatsmidler kulturminnevern (utgått) Utg Innt Netto Regionalt samarbeid Utg

118 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 67 av 90 Innt Netto Samordningsoppgaver (utgått) Utg Innt Netto Internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto Overordnet fylkesplanlegging Utg Innt Netto kultur.akershus Utg Innt Netto Tilskudd Akershus teater (fra 2008) Utg Innt Netto

119 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 68 av Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Div. konverterte saldi Utg Innt Netto Miljø Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tannhelse Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Tannhelsetjenesten Utg Innt

120 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 69 av 90 Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Folkehelseprosjekter Utg Innt Netto Idrett Utg Innt Netto Tilskudd kulturorganisasjoner Utg

121 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 70 av 90 Innt Netto Tilskudd frivillige organisasjoner Utg Innt Netto Utviklingsprosj. Barn/Unge/Idrett Utg Innt Netto Friluftsliv Utg Innt Netto Samordningsoppgaver Utg Innt Netto Innsatsmidler folkehelse Utg Innt Netto

122 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 71 av Kulturminnevern Utg Innt Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Regional kulturutvikling Utg Innt Netto Kulturvern Utg Innt Netto Kulturformidling og produksjon Utg Innt Netto Spillemidler - bygg og anlegg m.m. Utg Innt Netto

123 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 72 av Akershusfondet Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Samferdsel og transport Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Transportløyver og beredskap Utg Innt Netto Samferdselsprosjekter Utg Innt Netto Transport for funksjonshemmede Utg Innt

124 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 73 av 90 Netto Areal- og transportplanlegging Utg Innt Netto Utvikling av transportsystemet Utg Innt Netto Finansiering/org. samferdsel Utg Innt Netto Sektorreserve - samferdsel Utg Innt Netto Fylkesplanlegging mv. Utg Innt Netto Tilskudd Ruter Utg

125 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 74 av 90 Innt Netto Vaterland bussterminal Utg Innt Netto Akershus Kollektivterminaler Utg Innt Netto Kollektivtrafikk - eksternt finansiert Utg Innt Netto TT-transport Utg Innt Netto Arbeids- og utd.reiser Utg Innt Netto

126 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 75 av Fylkesveier - tilskudd, planl. Utg Innt Netto Fylkesveier vedlikehold Utg Innt Netto Fylkesveier drift Utg Innt Netto Justeringsrett Utg Innt Netto Tilskudd til andres investeringer Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto

127 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 76 av 90 Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Regionreform Utg Innt Netto Div. sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Reguleringspremie Utg Innt Netto Korrigering pensjon Utg Netto Premieavvik Utg Innt Netto

128 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 77 av Amortisering av premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Fylkesskatt Utg Innt Netto Rammetilskudd Utg Innt Netto

129 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 78 av Mva.refusjon Utg Innt Netto Renter mv. Utg Innt Netto Avdrag Utg Innt Netto Utbytte og eieruttak Utg Innt Netto Tidligere års mer/mindreforbruk Utg Innt Netto Ubundne avsetninger Utg Innt Netto

130 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 79 av Avskrivninger Utg Innt Netto Likviditetsreserve Utg Netto Overføringer til investeringsregnskapet Utg Innt Netto Årets regnskapsmessige mer/mindre-forbruk Utg Innt Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto

131 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 80 av 90 7 Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Prosjekt / underkapittel Galleriet ombygging/tilpasninger og møbler og inventar Regnskap Rev.budsj (1000) 2017 (1000) Oppr.budsj (1000) Regnskap 2016 (1000) etg. ombygging - Galleriet etg. ombygging - Galleriet etg. ombygging - Galleriet etg. ombygging - Galleriet Sykkeparkering Galleriet - bygn.m.tilpasninger Reserve invest utdanning Omstrukturer opplæringstilbud Tomteervervelse Programmering utdanning Vestby vgs - Naturfagsrom utstyr og inventar Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og kantine Drømtorp vgs - løst utstyr og inventar Ås vgs - inventar ombygging bygg G for vg2 frisør Roald Amundsen vgs, arealutvidelse og ombygging Dønski vgs - oppgradering natirfagsrom - løst utstyr og inventar Nesbru vgs - Ombygging resepsjon og administrasjonsareal - inventardel

132 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 81 av Bleiker auditorium inventar og utstyr Valler vgs - arealgjenomgang vrimleområder og spesialrom Valler vgs - Deling kontor og tiltak naturfagsavd - utstyr og inventar Sørumsand vgs ombygging for elevtallsutvidelse - utstyr og inventar Rælingen vgs - Kjemilaboratorium - inventar Lørenskog vgs - nytt tilbygg Lillestrøm vg nybygg auditorium,bibl.,teorirom Jessheim vg, ny skole - OPS Investering vgs. - utd.dir Tannhelse - investeringsreserve Ås tannklinikk - nye lokaler Elektronisk bildebehandlingssystem Bjørkelangen tannklinikk nye lokaler Jessheim tannklinikk, ombygging Nesbru tannklinikk - utvidelse Tannhelsedistr. investeringer Kollektivterminaler Fornebu hurtigbåtbrygge Fornebubanen (midler AFK disponerer) Signal- og sikringsanlegg for T-bane Bussanlegg Leira Fornebubane etat (Oslo kommune) Kolsåsbanen

133 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 82 av Fornebubanen Kollektivtrafikkanlegg Strekningsvise tiltak, nye vegprosjekter Løkkåstunnelen Rv RV154 Nordbyveien Ny tverrveg Jessheim Fv 380 Omlegging Bråteveien Fv Garderveien: Støvin-Fetsund Fv 169 Fjellsrud-Stensrud Nye fylkesveganlegg B Mindre utbedrlinger LHL Gardermoen Forsterkninger veger og bruer B Fv 459 Ringveg Jessheim Utbetaling av investeringsbidrag Gang- og sykkelveier Hampenga-Buskerud Rv 165 GSV Fv115 GSV Hjellebøl-Løken Rv 152 G/S-veg Sentralkrysset-Nybo Rv 167 G/S-veg Løvhaugen-Guiveien Sykkelby Akershus fylkesveg GSV Fylkesveg FV 120 Bråtesletta - Ask Fv 380 Nordnes vei - fv

134 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 83 av Fv 167 Marie Lillesethsvei - Røyken grense Fv 152 Trolldalen - Klomm Fv 168 Griniveien, Eiksveien - Oslo Fv 427 GSV Muragutua (Ask-Kulsr.) Fv 502 Bårlidalen Fv 120 GSV Kåterudveien Strande Fv 527 GSV Åsvegen Fv 175 GSV Haga st-munkerud Sykkelveginspeksjoner (Trafikk) FV 177 Odalsveien FV. 156 GSV Dalsbakken - Glennekrysset Fv. 120 Nordbyveien - Nordby skole Fv. 156 Røerveien: Torget-Fjord Fv. 171 GSV Sørumsand - Monsrudv Fv 2 Kolåsveien, Son Fv 503 Finstadveien: Skyttseter- Kvennvegen Fv 35 Nordbyveien: Oppegårdveien- Vestveien (Ski) Fv 279 Lundveien/Nerdrumveien: Sandgata-Nerdrum Stasjon - Hovinåsveien Fv Haga Stasjon - Auli Fv Hvamsmovegen: Neskollen - Hvam/Tomteråsen Fv 120 Nedre Rælingsveg: Heknersletta-Tveitertørje-Grinitiaie

135 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 84 av Fv. 156 og Fv. 107 Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelveier B Utbetaling av investeringsbidrag Avtaler om justeringsforpliktelse Gang- og sykkelveier AFK Trafikksikkerhetstiltak TS-revisjoner Asker og Bærum Aksjon skoleveg tilskudd Fv. 152 Meierikrysset, Campus Ås fv. 454 Trondheimsvegen/fv Ringvegen (Jessheim Stadion Bolig AS, Backegruppen) Trafikksikkerhetstiltak B Avtaler om justeringsforpliktelse Trafikksikkerhetstiltak AFK Miljø- og servicetiltak Diverse miljø og service Miljøgate Bjørkelangen Miljø- og servicetiltak B Kollektivtrafikktiltak Busslommer med mer AS/BÆ Fv Heggedal knutepunkt Fv120 Skedsmokorset-Åsenhagen Nesoddtangen terminal Div. kollektiv

136 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 85 av Framkommelighetstiltak FAB Årnes stasjon Trafikantinformasjon inkl sanntids Innfartsparkering Blaker, Lierfos Ski knutepunkt Holdeplassoppgradering (UU) Trafi FV 152 Busslommer Ås vgs Innfartsparkering Måna - Frogn vgs Fv. 152 Busslommer Myrvoll Fv. 152 Busslommer Ski sykehus Innfartsparkering langs busslinjene i Akershus Kollektivtrafikktiltak B Prosjekt 077 Store kollektivtiltak Snarøyveien Byggeplan Fornebubanen Akershus Store kollektivtiltak B Avtaler om justeringsforpliktelse Kollektivtrafikktiltak AFK Planlegging Planlegging fylkesveger Budsjett Planlegging B B371 Planlegging - ikke lokale vegtiltak Oslopakke 3 adm.kostnader m.v Bompenger til planlegging av lokaler

137 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 86 av KVU Lørenskog Rute Planlegging - ikke lokale vegtiltak Grunnerverv fv. 454 Trondheimsvegen/fv Ringvegen (Jessheim Stadion Bolig AS, Backegruppen) Grunnerverv B JM Norge Miljøgata Heggedal Rundkjøring Fv22 Bråteveien Fv. 204 Heggedal Asker, avtale om justeringsrett Rundkjøring fv Bragesveien Fv. Dalsbakken Glennakrysset Fv. 28 GSV Ski-Kråkstad Justeringsrett for private utbyggere LHL Gardermoen fv. 454 Trondheimsvegen/fv Ringvegen (Jessheim Stadion Bolig AS, Backegruppen) Anleggsbidragsprosjekter Bussanlegg Leira Bussanlegg Utlån Felles ukap prog.omr Sum investeringer anlegg

138 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 87 av 90 8 Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Prosjekt / underkapittel Regnskap 2017 (1000) Rev.budsj (1000) Oppr.budsj (1000) Regnskap 2016 (1000) Investering utstyr PO IT infrastruktur - Drift Oppgradering av lokale datanettverk Integrasjonsnav Nytt skoleadministrativt system Administrasjon Investering utstyr PO Holmen vgs Investering utstyr PO Bleiker vgs Investering utstyr PO Dønski vgs Investering utstyr PO Eikeli vgs Investering utstyr PO Nesbru vgs Investering utstyr PO Rosenvilde vgs Investering utstyr PO Rud vgs

139 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 88 av Investering utstyr PO Stabekk vgs Investering utstyr PO Drømtorp vgs Investering utstyr PO Vestby vgs Investering utstyr PO Investering utstyr PO Ås vgs Investering utstyr PO Bjørkelangen vgs Investering utstyr PO Oppgradering kantine Bjertnes vgs Bjertnes vgs Investering utstyr PO Sørumsand vgs Investering utstyr PO Lørenskog vgs Investering utstyr PO Investering utstyr PO Skedsmo vgs Investering utstyr PO Strømmen vgs Investering utstyr PO

140 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 89 av Kjelle vgs Investering utstyr PO Hvam vgs Investering utstyr PO Eidsvoll vgs Investering utstyr PO Jessheim vgs Investering utstyr PO Nes vgs Nytt skoleadministrativt system Mailand vgs Investering utstyr PO Skedsmo landslinje Nytt skoleadministrativt system Sentrale avsetninger opplæring Investering utstyr PO Rud vgs - fengselsunderv Investering utstyr PO Jessheim vgs - fengselsunderv Investering utstyr PO Romerike folkehøgskole Nytt skoleadministrativt system Talevarsling

141 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 90 av Ikt opplæring Investering utstyr PO4 tannhelse Tannhelsetjenesten Sum utstyr

142 142

143 !" # $!" # %!!" ### ### #!" "& ' ()))*%+,* (%))%+ (%))%+ )()(-(+ '"'. $ ### # ## % ## &' ('!)'(* &' ('!'(* ## ## # # # + "& '"' *+( )*()%+ )*()%+ )*))+%) /0012 ())+,* *),+ *),+ -)%)+().," # "&' )%+) *+ *+ *,%)*+)% "'.,)! # # () ) # # # # "&'"' %,),-%(+- %)%+ %)%+ *(*,(+- "$'# %,-)+)* %%+ %%+ -*---%-+ -( # # 012 -*(,%(+( + +,%,)+% '#. )(!! # ## (' "&!",-*,)+-,*+ + )%%)**+% (. )(!! (' # "& *,)+,*+ + )%%)*%+ 3243/0 # # 3243/0 143

144 %!" #!" $!!! "! #! $ %& % "!& ''(()** +$) +$) *','+,)$ -.% '%!! % ()*+), )*-!"! " " ()*)-)*-!! """!!!!&!. ('*(',*$)+' **'*) *) $('',('()$.!!. $$(('*)(, $**'*) +$) '+*'+$)$ /"% ()*)!!.,%/--%%0!""!"!"" # &%!!!&." (*'+') (*'*) ) $+('+) / 0 $'+,+) ) +$) '(*$$)$ 12% %, "1 "" "! "" *!! %%&%! %&% %&% *!!!&. $'+,+) ) +$) '+'()*, -3&&.!4 ) ) ) ) -3&&.!4 ) ) ) (+$+') 144

145 )*+'!"# $%"&## ' $%"&## (!" #,#-$.! / 0( /42 ( )56 $"! % & & & & ' & & (" % & & ' ' % & & & & )!"! '" & # & %#- 4(/0233 1((2 3 2 ( (0 *''' & & & $" & %- / 0( ((13 332(0 7"#87"# ( 1/2 +!',' '-,"- ' '. " ''-*,"!' /#0 #000!,"',,"' -#000/,"/'' - ' ' '!'."'/'!-1',, #000/'',!! -$"' '!!! '!'!," -," ",' -- '!!!!!- $"'' ' ',"!20&,"!'#02 '!- ''''!'' ''!&-3 " ' /,/'/' 4 "! " " '56,"''!, 5'"6-145

146 !" #$%$& #'##&# ()!" %#%& $'$&%!" ##!$%$ *!" #&' #%##$#&$' +,) -, #& $#''#&# &" ' ' () "" %) #*" () #*" ' + "%) ' ' +"%) # #! ' ', ", #, +-.! '%''& %$& " ' ' -".. ' ' /"- +-.! $#%&# #'%&! ' ' ## ' ' */.! #&' #%##$#&$' /",+/- / %). /" ' ' 146

147 !"# $# 147

148 !"#$%&$'"( )*) ++,-. /-! "# $ "# % & $! & & & /- ++,,-. /- '!! "# '! $ "# '% & $! & & & /-, ++!, "#$%&$'"( ( )%) *, "#$%&$'"(,---- ('(( 148

149 ()" *+",-( "*,./, )"*(00/ 1"",-(,,,"#$! " #! " $!% "&& '( & )! && & #(!(!&*&*& "& "&!(+,&"&,&"% "& "& )!(+,&*&,&"- "& "&!! "& "& " /!&*&* & " "&& $0%&*&* " & #$#%&'$ & && 2! 3!*4 1! 3"( #4(!!( +#5)6.%0!!(0!!(!4!!!(70!!(0 0!4* )!!!!(%%!*)!!&%+!.+&&"&8&8&.* 149

150 )!!.%/!&&%!"# $ $! $$ $$ %& $$ $ $$$ "#!$ ' (! %&))&! *) )+!!&& &!,-. -&* 0( $ $ $ %&$$ $ " #" # $! 1! $+ + $ + 0& $+ + $+ 2)& & %& $! ' ' ((")""' * 0&! + $+ $+! + $ + $ + 0&)& )& %& * ())+' * 0&! &&)& &)& &)& + $+ $+ 0&)& )& %& *,(+)' -,((")""' ' 150

151 ! "#!$ +!, -. /! '"# $! "# $!! %&!!!!! ()$) %%&'(')*!!!!!!!!!!! $&"&!!! ($" *+(!!! "# $!!!,$$)!!! "# $!!! $&&!!!!!!! -"&!!! ')!!!.$)$!!.$).#// $)$!!.#// $)$ %! "!$ %%(*)''!!!! 151

152 !"#$!%& ' ' ( ) *+,&*-. )*-.- /

153 !!" #$" %& '!#$#" ( &#&! && "#$ # %#$# && "#$##$#!' '&!! &&'!!!!!!! )* ++ ( )*"*"* +,+$ +*(-. $%!%. # "$ # + (. $.. %$/$.$$$%*(-0$%...%. $%1 *$#)*"*"* *(- $ *(-2% #.$ + 0% %%$$%$ $%# 3.$$$%*(-$$4. $$% +. + $% ( $)*"*"*'% #$$ $.$% &'!!! 153

154 !"! #$% &'$& )* #$++,' #$% ++&./ $0 ()* +"(! +!,! #$%%&%'!!!"" "!(!"" (!("! --(!!"!!!!" -"!" """ $-&-&'&---# 1' ()*.!"(! +!,! -(" /%-&%%%$&.+ )!!"! /%$$$#&%'# 2/2 '0+3+3 $'% ++ $'/ 3 20& 0*1(!0!+!!!)!"!!0!1."0 (-(!" -(""" (("" ''$-2%2& 4+ +$ 1' ()* --(!!" """" #//$$%2' 154

155 3. +!"!)! + "! -"""" /$%% +$+ #$/50 #$/0 ()* +"(! +!,! (-(( """ """ -#/--#'$ '/ +0 #.+()* (!( -&&-#/-2.+!"! $$//2## )'/ 0 $'$+,$ $/ $'$+ +3$ $/ $'0 1'/+ +$&'0 1'.+.! )! (-"""!-(( ""( (-(( -!("!( /$#/$-#&'$!"!)!.""!.! )! &&//$#/- 155

156 !!!"!" # # $!!%!!! & '!!!! " #!#" $ %$ $ %$&' (( () "*+(,! -!)(+!"++,+- + +!+ ( -!,*((,*-),+-,-"+) --)!,)"), '( )(*(+* + )*)+*( )*)+*(, -& -+) +) +), -& -+) -+) +), -& #+#))** #+#))** #+#))** (- - -(+#( -#( -#()+(# -#)++(#, -( -*&# -*&# -*&#, -( ()* ()* ()*./$ 0, ##) *&)()* +#(( +#+ *&)&#(+&) +)(&#+) *()* 12( -*&# -+)++ -++(* -&# -+#)(( -++* %$&' + () +* ", -!- ("!*!,,! +! +",( -!"!!(*,+*)"!+* --!,-* "*, '( ', 0-&, +-& '%&, /(, /(%" /0 (( ()1%2 () /$ () + ()13%2 () 3, -#+& (& -+(( -*#&)# $ (& 4 )+&+ ()()+( 156

157 ! " #$ %&" " '"! (()!"#$%&'&"(')!*!(%&"$%!)#'(#'&!&% &)!! &+(,%)% -./ * ((& " + # 157

158 158

159 !"!!!"#! #!" $%# # "! $ "" "! %&'&(&') "!" %&'&&')!" "* ""! ""!! + %"#" %#!$ &''()'*&+','!%#! %%!#! ), "!! " -.'((!" " $%% ),(! /' '( ( "* 0 ( %$" $!%!"# $%$.' "* ""! ""!! *''()'*&+',' %!#%$! $!"!#! ( (' " " '&!* --!#!!#! '!*! 1 (' '& " " -!#!!#!!" *./,01*(.1(*)&/ *./,01*(.1*)&/ 159

160 !"# "! "#$$ "$ %& $" " %&'(& ) &'* + %&'&*&'* "!' & "," & '"$ $ && ( " -) %&'&!. )"/**""0! "#" +++ #" & $'"# () $ *+,,+-., ") 1')") & " )" '/'* #*0 '! " ' & ""#" "#" "#" ' +++ & ''''# %/&0 %/&0 "$ 160

161 '()%! "# $!! % "# $!! &! "! # *!+", -./0 1& '23 $ % & '# '! #4!+ 5/.11 5/1& ( $ $ '# ' #4+ 5-1/0 51& 6!76! /&1 161

162 !" #$$ ##%! &'!" #(#%( #% "#!$$ %# &' "('( )!" %## $%#%% *+',+ ($### %#((# )# * * +, ## ', $-# * +, $-# *. #', * *.#', $ $ " * * / # / $ + *, -! (((( ( 01 1$'!# * * %#.", *, -! (% ($( " * *!$$ * ).-! %## $%#%%." +*., 2 ', 2# 162

163 !" # $! 163

164 ! "#$%&'( )*)!++,-. /-!""# $!""# % &$ & && /-!++,,-. /- '!"# ' $!"# '% &$ & && /-,!++ ", #$%&'( ( )%) *!,! #$%&'(, ----! 0 164

165 +, )-./+(,!"! # $ % &!! '(!%!! ) " "" %% $((** (+,, &!! )(+,*, -.!! /** "! "! ""!! #0&** "!%!%%!!"!#$%"!! "!%! & '()* 1 2 ) ( 2 2 %"2 3 ( %"2 $ " 7& & *9(&( &&( &( 7& && ( (*4(&( & *$$5( 0("*)**"<"* 4( &5(6 7(( /(( & #&89' %% *:"; 165

166 -!!.'/!(('!" #! $"!$ #!!! %! $"!$! # &!! # &!$!!! "# $ $ %! &$ & %&' %(' ) * #!! " $"$ "$" '! (+! '!!! '( %! )$*,*,&%,)-.%/)0 ' #!!! #! "$" "$" '+!!! +!!! '( + $*,&.1)%),&.-%,)-.%/)0 ' #!!! '+!!!!!!!!!!! +!! '+! '+!!! +!!! '( + ), $* 166

167 ! "#!$ %%&&'!" # $ %!" # &'#' #% % &# ()& ***!" # +##'!" # #% %, % ' -#'#. -#' -!// -!// #'# #'# )###'.. (! "!$ ** *. *. 167

168 !" "! "!#$ $!$! " "!#! %&' # ( "!! $!# $ " "! ($ ')($ * ( +!, "!-&',. ( "!/$..$ 0!1 $! $ 2$+ 34. $344!$$! ) 51 1 $ " $! "" 168

169 !"#!$% %"% & "#"!'!!! %% "#$ # %#$# "#$##$# &&!&&!!! '&!!! () * ( )"*+"+ # $% (!& # &!!! ) ##$,-!!!! ( $)."*+"+ #$$ $ -$%'' ) #/&!!!!!.-- $% 0 -%$$%& &.1 "#- (-#!&$%$--#!&#)"*-,.$$%$2...$#-!&!&' 3 $.-$%!&4-#$)$ -$#

170 !"#$!%&!"" # $% ""& ' ""! '## ( #' '()* '*+ $,-.!&,! )*+ '()/ '*+ " /*( -#$,&--$ +,-, *+. + ""-/. +*+-0,. 0)1'0*( 01/ 0 " 1"" 2& '() ',.-%&"% 170

171 !"#$$ % &!"#$$ ' ($$ # ) %'! " #$ % #$ % &'() ** *+,-+., *-.,!,!/!+ /-!+"..- -, %'* *+)*&% *+)*&% %'*, - './ %'* "&*') ")'''+ "%'*&& "%+0) "%+%& 1 %'* "&* "&* &'()! *+ "*+/, --., /. "+/ -/"! *"/,.!* %'*!#5#6378##3 ** *+0&1 *+ 2' *+! *+03&1 2 3 ' ' ' ' # 24 &4 *+ *+ 4 ' ' 4 ' ' 5 * ' 171

172 !"# $%&'()*)%+*,$-$+()%'($,&*+&*)$)(!! ).+/(,( "#$$% %# &&! 172

173 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

174 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Om dokumentet: Tittel: Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Type dokument: Årsrapport Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Fylkesadministrasjonen Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Fylkestinget Dato vedtatt: Saksnummer: FT-sak 30/2018 ISBN nr: Trykk: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se web-versjon av dokumentet på Akershus fylkeskommune har i 2017 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi har bærekraftig utvikling som mål og bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Alt dette har kostet over 8 milliarder kroner. Vårt fylke har den største befolkningsveksten i landet og vi planlegger for framtiden. Årsrapport og regnskap for 2017 består av to deler, årsrapporten, som inneholder en fullstendig resultatrapportering for programområdene, og årsregnskapet 2017 med noter. Årsrapporten behandles i fylkestinget. I tillegg sendes detaljert tallregnskap med kommentarer til fylkestingets og kontrollutvalgets medlemmer. God lesing! 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 174

175 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Innhold Del 1 Akershus i vekst Fylkesordføreren har ordet Fylkestinget Dette mener politikerne Framtidsutsikter Viken fylkeskommune fra Akershus i vekst Det grønne fylket Kunnskapsfylket Transportfylket Kulturfylket Aktivt liv i fylket Næringsutvikling i fylket Tannhelse i fylket Fylkeskommunens økonomi og finansiering Del 2 Mål og helhetlig styring Fylkesrådmannen har ordet Hendelser i Mål, måloppnåelse og nøkkeltall Vår visjon, våre verdier og hovedmål Hva pengene gikk til Nøkkeltall for Mål og måloppnåelse Likestilling, lønn og arbeidstid Nøkkeltall ansatte Lederstillinger Gjennomsnittslønn og likelønn Deltidsarbeid Mangfold Norskopplæring Slik er fylkeskommunen organisert Helhetlig styring og ledelse Utvikling av helhetlig styring Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Helse, miljø og sikkerhet Informasjonssikkerhet Eierstyring i fylkeskommunen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 175

176 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 10.7 Kontinuerlig forbedring Kart over virksomheter og fylkesveier Del 3 Resultater og aktiviteter Det grønne fylket Klimabudsjett og bærekraftrapport med klimaregnskap Bærekraftig utvikling krever helhetlig planlegging Akershus er ledende på elektrifisering av veitransporten Fortsatt satsing på grønn omlegging og innovasjon Plusshus i videregående skole Mot bærekraftig ressursforvaltning i Akershus Kunnskapsfylket Utdanning og kompetanse i KOSTRA-tallene viser noe økning i utgiftsnivå pr. elev Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå Alle skal lære mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø Transportfylket Veksten i kollektivtrafikken fortsetter Skoleskyss Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) Innfartsparkering som en del av kollektivtransporten Drosjetilbudet Utvikling av fylkesveinettet Vi tetter hull og forsterker veiene Vi tilrettelegger for gående og syklende i Akershus Trafikksikkerhet Kulturfylket Målrettet kulturutvikling Kulturminner som ressurs for utvikling Utøvere i Den kulturelle skolesekken Aktivt liv i fylket Aktivitetsløftet Næringsutvikling i fylket Positiv næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskaping Regionalt innovasjonsprogram FORREGION Etablerertjenesten i Akershus Høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap Regionalt forskningsfond Hovedstaden Tannhelse i fylket Mange innbyggere får tilbud om tannhelsetjenester AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 176

177 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18.2 Tannhelsen hos barn og ungdom er god Regionale forskjeller i tannhelsen Høy andel under tilsyn i de prioriterte gruppene Høy andel undersøkt og behandlet Tannhelse og barnevern Folkehelsearbeid KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient Del 4 Økonomisk analyse Fordeling av utgifter på tjenesteområder Totalt for alle tjenesteområder Finansielle nøkkeltall og handlingsplanmål Positivt driftsresultat Positivt netto driftsresultat og regnskapsmessig overskudd Fylkeskommunens inntekter i Fylkeskommunens driftsutgifter i Finansutgifter og finansinntekter Pensjon og premieavvik Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Frie fond Realøkning på tjenesteområdene Regnskapsresultat og realendringer Investeringer på 1,7 milliarder Investeringer i anleggsmidler Høyere investeringsaktivitet Investeringsregnskap Egenfinansieringsandel i Investeringer på programområdene Balanseverdier på 20 milliarder Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Gjeld og likviditet Overordnet formål Låneopptak Finansreglementets rammer for gjeldsforvaltningen Gjeldsportefølje pr. desember Markedskommentar Finansreglementets rammer for likviditetsforvaltningen Likviditet og plasseringer Revisjonsberetning Noter AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 177

178 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabeller og figurer Tabeller Tabell 1 Nøkkeltall tjenesteyting Tabell 2 Antall ansatte Tabell 3 Lederstillinger kvinner og menn Tabell 4 Gjennomsnittslønn Tabell 5 Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Tabell 6 Deltidsansatte Tabell 7 Akershus fylkeskommunes eierinteresser Tabell 8 Nøkkeltall om energibruk fra AFK eiendom FKF Tabell 9 Klimagassutslipp fra videregående skoler Tabell 10 Saltforbruk Tabell 11 Nøkkeltall videregående opplæring Tabell 12 Nøkkeltall opplæring i bedrift Tabell 13 Resultater videregående opplæring Tabell 14 Resultater opplæring i bedrift Tabell 15 Elevenes gjennomsnittlige fravær Tabell 16 Nøkkeltall kollektivtransport Tabell 17 Markedsandeler Tabell 18 Drosjesentraler og løyver Tabell 19 Nøkkeltall for veisektoren Tabell 20 Dekkefornyelse Tabell 21 Nøkkeltall fylkesbibliotek Tabell 22 Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken Tabell 23 Utøvere i Den kulturelle skolesekken Tabell 24 Ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Akershus Tabell 25 Tilskudd til kulturorganisasjoner Tabell 26 Tannhelseresultater for ulike aldersgrupper Tabell 27 Nøkkeltall tannhelse - dekningsgrad Tabell 28 Undersøkt/behandlet siste 5 år andel i prosent Tabell 29 Handlingsregler for finansielle nøkkeltall Tabell 30 Nøkkeltall og sannsynlig handlingsrom Tabell 31 Driftsregnskap Tabell 32 Overskudd i regnskapet Tabell 33 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Tabell 34 Driftsutgifter i et 10-års perspektiv Tabell 35 Spesifisering av finansposter Tabell 36 Pensjon og premieavvik Tabell 37 Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Tabell 38 Regnskap og realendringer Tabell 39 Investeringer i anleggsmidler Tabell 40 Investeringsregnskap Tabell 41 Finansieringskilder Tabell 42 Investeringer i samferdsel, fylkeskommunale midler AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 178

179 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 43 Investeringer i samferdsel, Oslopakke 3-midler Tabell 44 Investeringer i skoler, utvalgte prosjekter Tabell 45 Investeringer i tannhelse, utvalgte prosjekter Tabell 46 Balanse pr Tabell 47 Arbeidskapital Tabell 48 Korrigert egenkapital Tabell 49 Gjeldsbelastning Tabell 50 Krav i gjeldende finansreglement - gjeld Tabell 51 Markedsrente og betingelser i porteføljen pr. tertial Tabell 52 Gjeldsportefølje pr. desember Tabell 53 Krav i gjeldende finansreglement - likviditet Tabell 54 Likviditetsportefølje pr. tertial Tabell 55 Likviditetsportefølje pr. type finansobjekt Tabell 56 Stresstest for renteøkning Figurer Figur 1 Befolkningsprognose fordelt på alder Figur 2 Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Figur 3 Fordeling av driftsutgifter Figur 4 Organisasjonskart Figur 5 Kart over virksomheter og fylkesveier Figur 6 Klimautslipp i Akershus Figur 7 Årshjul skoleoppfølging Figur 8 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev Figur 9 Andel som har fullført og bestått Figur 10 Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Figur 11 Karakterutvikling i Vg1 skoleåret Figur 12 Elevundersøkelsen Figur 13 Lærlingundersøkelsen Figur 14 Elevundersøkelsen - mobbing Figur 15 Lærlingundersøkelsen - mobbing Figur 16 Trafikkutvikling i akershus Figur 17 Arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor Figur 18 Innovasjonsevne i europeiske regioner Figur 19 Prosentandel 5-åringer uten hull i tennene Figur 20 Antall tenner med hull hos 12-åringer Figur 21 Tannhelsedata for 12 åringer Figur 22 Antall tenner med hull hos 18-åringer Figur 23 Tannhelsedata for 18-åringer Figur 24 SIC-indeks for 15- og 18-åringer Figur 25 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn Figur 26 Fordeling av driftsutgifter på tjenesteområder Figur 27 Fordeling av driftsutgifter sentrale styringsorganer Figur 28 Fordeling av driftsutgifter, videregående skoler og annet Figur 29 Fordeling av driftsutgifter, utdanning videregående skoler Figur 30 Fordeling av driftsutgifter, utdanning ekskl. videregående skoler Figur 31 Fordeling av driftsutgifter plan, næring og miljø AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 179

180 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 32 Fordeling av driftsutgifter tannhelse Figur 33 Fordeling av driftsutgifter kultur, frivillighet og folkehelse Figur 34 Fordeling av driftsutgifter samferdsel og transport Figur 35 Netto resultatgrad Figur 36 Fordeling av samlede inntekter i Figur 37 Fordeling av driftsutgifter i Figur 38 Rente og avdragsbelastning Figur 39 Investeringer siste 5 år Figur 40 Langsiktig gjeld AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 180

181 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 1 Akershus i vekst Fra 2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud. Den framtidige Viken fylkeskommune har pr. 1. januar 2018 nesten 1,2 millioner innbyggere. Befolkningen i Akershus fortsetter å vokse mer enn for landet samlet og i 2030 vil innbyggertallet være ca Sammenslåingen og veksten gir utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester. Det er nødvendig å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bygging av nye skoler og utvikling av transportløsninger. Regionreformen skal styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 181

182 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 1 Fylkesordføreren har ordet 2017 markerte et vendepunkt for fylkeskommunene. I juni vedtok Stortinget at det skal bli 11 fylker i Norge. Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner skal sammen danne Viken fylkeskommune fra 1. januar I desember 2017 hadde vi det første møtet i fellesnemnda, og vi er nå godt i gang med å bygge Viken fylkeskommune. Vi skal bruke tiden godt fram til 2020 for å gjøre Viken fylkeskommune til en god tjenesteleverandør for befolkningen og en viktig samfunnsutvikler. Akershus er en attraktiv og dynamisk region. Befolkningsveksten i Akershus fortsetter og er den største av alle fylker. Det krever langsiktig og samordnet planlegging for å legge til rette for miljøvennlige transportløsninger, gode bomiljøer, utbygging av videregående skoler, næringsutvikling og nyskaping, kultur, idrett og friluftsliv og forvaltning av kulturminner. Gjennom de siste årene har vi utviklet regionale langsiktige planer som skal legge føringer for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Kollektivtrafikken har hatt sterk vekst over flere år, og i 2017 var det en økning i Akershus på 5,3 prosent. Satsingen på kollektivtransport demper veksten i biltrafikken, gir bedre miljø og fornøyde kunder. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet i kollektivtrafikken, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig. I 2017 utarbeidet Akershus fylkeskommune sin første bærekraftrapport. Den utgjør et første skritt i arbeidet med å følge klimapolitiske mål. Bærekraftrapportens klimaregnskap viser status for klimagassutslippene for fylkeskommunens ansvars- og tjenesteområder, og for vårt arbeid med å redusere utslipp. Vi tenker langsiktig og planlegger for en videregående opplæring som møter framtidens kompetansebehov og skal møte behovet for økt antall elevplasser. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består. Her er vi ledende nasjonalt; i skoleåret fullførte og bestod 86,5 prosent av elevene. Vi skal bidra til et rikt og mangfoldig kulturliv i fylket, der vi blant annet har innsats på talentutvikling, publikumsutvikling og kulturnæring. Et eksempel på det er bevilgningen i 2017 til etablering av et nytt fast dansekompani med utspring i Akershus. Akershus fylkeskommune leverer viktige tjenester til befolkningen og er en aktiv samfunnsutvikler. Det tar vi med videre, når vi sammen med Buskerud og Østfold bygger Viken fylkeskommune. Oslo 31. mars 2018 Anette Solli Fylkesordfører (H) 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 182

183 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 2 Fylkestinget Fylkestinget har 43 medlemmer som velges for en periode på fire år, jf. oversikt over medlemmene for perioden Fordelingen på politiske partier er som følger: Høyre (H) Arbeiderpartiet (Ap) Fremskrittspartiet (FrP) Venstre (V) Miljøpartiet De Grønne (MDG) Senterpartiet (Sp) Kristelig Folkeparti (KrF) Sosialistisk Venstreparti (SV) 14 medlemmer 14 medlemmer 5 medlemmer 3 medlemmer 3 medlemmer 2 medlemmer 1 medlem 1 medlem 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 183

184 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 3 Dette mener politikerne Gruppelederne gir her sine tanker om det politiske arbeidet i 2017, kommenterer viktige saker, oppnådde resultater og utfordringer framover. Helt først i årsrapporten kan du lese fylkesordførerens kommentar. Gunnar Melgaard (H) Den største og viktigste beslutningen foretok Stortinget i 2017; beslutningen om å slå sammen fylkene Østfold, Buskerud og Akershus til et nytt fylke med navnet Viken fra Etter politisk bestilling er det utarbeidet en bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Rapporten har fokus på klima. Målet med rapporten har vært å gi en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer knyttet til å redusere klimagassutslippene i Akershus. Dokumentet vil også være et godt grunnlag for kommunene til å utarbeide sine lokale bærekraftrapporter. Det har vært og er et stort fokus på kollektivtilbudet i Akershus. Det er gledelig å konstatere at vi fortsatt har betydelig vekst i antall reisende med buss, tog og båt. Akershus har sammen med Oslo gitt Ruter de økonomiske rammene som er nødvendig for å ta unna økningen av antall reisende og til å bygge ut kollektivtilbudet. Tonje Brenna (Ap) 2017 var et spennende år å være politiker i Akershus fylkeskommune, men også et krevende et. Fylkestinget i Akershus sa ved flere anledninger nei til å slå oss sammen med Buskerud og Østfold. Det samme gjorde fylkestingene i de to andre fylkene. Likevel valgte storting og regjering å ikke lytte til oss, og valgte å slå oss sammen mot vår vilje. Det fikk den konsekvens at en god del tid og ressurser i 2017 gikk med til å arbeide med en sammenslåing ingen egentlig ønsket. Samtidig gir det muligheter å arbeide med denne type forandringer, og som politikere skal vi gjøre vårt beste for at endringene skal komme innbyggere og ansatte til gode. Jeg håper og tror at det nye fylket vil kunne tilby god videregående opplæring, nok læreplasser, kollektivtrafikk som gjør det enklere for folk å reise til og fra jobb, og et variert og spennende kulturliv. For å nevne noe. På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke for et krevende politisk år! Vi ser fram til fortsettelsen. Vibeke Limi (FrP) Grønt lys i Akershus: Det meste går godt i Akershus. Vi skårer høyt på alt vi blir målt på. Vi planlegger og forutser kommende utfordringer. Flere elever og nye skoler er et av dem. Dette er riktignok noe som følger oss inn i Viken, men ny skolebruksplan er vedtatt og vi forstår omfanget. Vi tror at en forskyvning av skoletiden ville kunne gi bedre resultater for elevene. Mye tyder på det, men motstanden er stor, selv om dette foreløpig bare er et prøveprosjekt. Kollektivtrafikken er virkelig på rett spor og FrP sørger for at veiene vedlikeholdes ved å tilføre mer enn fylkesrådmannen legger opp til. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 184

185 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Solveig Schytz (V) Akershus har fortsatt stor befolkningsvekst og det preger all politikk i Akershus. Vi har Norges beste videregående skole og det ønsker vi å fortsette med. Veksten i kollektivtrafikken og satsingen på bygging av gang- og sykkelveier og innfartsparkering fortsatte i Vi vil legge til rette for at det skal være enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. I 2017 har vi fått på plass en bærekraftrapport, klimaregnskap og grunnlag for klimabudsjett for Akershus. Dette er nybrottsarbeid som blir viktig grunnlag for klima- og miljøpolitikken i årene som kommer er også året da regionreformen ble vedtatt og vi endelig kom i gang med de formelle prosessene for å slå sammen Akershus, Østfold og Buskerud til Viken fylkeskommune. I Viken fylkeskommune skaper vi noe helt nytt. Det gleder jeg meg til å få være med på! Øyvind Solum (MDG) MDG har engasjert seg i en rekke saker, som kamp for å utfase gummigranulat på kunstgressbaner via #metoo til arbeid for å få fylkeskommunen til å unngå selskaper registrert i skatteparadiser ble likevel preget av at storfylket Viken ble vedtatt, på tross av at det er usikkert om sammenslåingen løser flere problemer enn den skaper. MDG var ikke mot en regionreform i seg selv, men vi stemte mot denne varianten. Nå som Stortinget har vedtatt at det skal skje ønsker vi likevel å bidra så godt vi kan til at Viken blir best mulig. Viken blir en betydelig offentlig aktør, som kan bli avgjørende for om Norge skal nå klima- og miljømål, og viktige mål for sosial ansvarlighet, bærekraft og velferd. Vi vil arbeide for å skape et grønt foregangsfylke til glede for innbyggerne, og slik at Viken spiller en mest mulig konstruktiv rolle nasjonalt. Morten Vollset (Sp) Befolkningsveksten har også i 2017 preget de politiske prioriteringene. Det trengs flere lærere, utvidelse av eksisterende og planlegging av nye videregående skoler. I tillegg reiser stadig flere med kollektivtransport og vi har som mål å få bussene fossilfrie. Der er hydrogen en del av løsningen. Akershus er landets matkornkammer. Derfor må vi også prioritere å ta vare på matjorda. I september 2017 var det stortingsvalg og det nye Stortinget bekreftet at Akershus, Østfold og Buskerud tvangssammenslås. Selv om vi i Sp var imot dette må vi respektere stortingsflertallet og arbeide konstruktivt for at det skal bli best mulig. Fokus må være på innbyggerne - at de skal få gode fylkeskommunale tjenester. Det blir to interessante år fram til nye Viken fylkeskommune er på plass. Lars Salvesen (KrF) Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70 prosent av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70 prosent i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 185

186 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Gjermund Skaar (SV) Mye sto og falt på stortingsvalget i For Akershus fylkeskommune så var det vinn eller forsvinn. Resultatet var at den mørkeblå regjeringen fortsetter og Akershus skal forsvinne. Når vi runder av 2019 slås Akershus sammen med Østfold og Buskerud og blir det nye fylket Viken. Dermed sto politikken i 2017 både om sammenslåing og valgkamp, i tillegg til all politikken fylket behandler og jobber med ellers. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 186

187 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4 Framtidsutsikter 4.1 Viken fylkeskommune fra 2020 Fra opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud. Den framtidige Viken fylkeskommune har pr nesten 1,2 millioner innbyggere. Forberedelsene for å etablere den nye fylkeskommunen startet i slutten av 2017 under ledelse av fellesnemnda. Det er vedtatt at den nye fylkeskommunen skal styres etter en parlamentarisk modell. I februar 2018 ble det foreslått en rekke nye oppgaver til fylkeskommunene fra av et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen. Hvilke nye oppgaver fylkeskommunene faktisk får skal vedtas av Stortinget. Regionreformen skal styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester. Regionreformen gir en mulighet for å samle og legge oppgaver som bør ses i sammenheng regionalt til ett folkevalgt organ og en administrasjon. Hvilket fremtidsbilde som kan tegnes for Viken vil avhenge av økonomiske og andre virkemidler og hvilke oppgaver Stortinget vedtar å legge til regionene. I det følgende beskrives derfor fremtidsbildet for Akershus basert på de planer som er vedtatt og de utviklingstrekk som er kjent. 4.2 Akershus i vekst Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester. Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr er det innbyggere i Akershus, en økning på fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent. Befolkningen i Oslo økte med 1,0 prosent i 2017, dvs. at Oslo- og Akershusregionen hadde en befolkningsøkning på ca personer. Akershus, Østfold og Buskerud, som blir den nye Viken fylkeskommune fra , fikk en befolkningsvekst på 1,2 prosent i ca personer. Østfold hadde en vekst på 0,9 prosent og Buskerud 0,7 prosent. Fylkeskommunen oppdaterte sin befolkningsprognose høsten Befolkningen er forventet å øke fra ca pr til ca i 2030, dvs. med ca. 27 prosent eller ca nye innbyggere. Prognosene fra 2016 anslo at befolkningsveksten i Akershus ville være 3,6 prosent i perioden , mens den faktiske befolkningsveksten ble 3,3 prosent. Vår prognose ligger derfor noe høyere enn faktisk befolkningsutvikling så langt. Fylkeskommunen vil utarbeide ny prognose i Figuren under viser at prognosen fra 2016 tilsier at det vil bli vekst i alle aldersgrupper, men det er eldrebefolkningen som vil vokse mest relativt sett. 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 187

188 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 1 Befolkningsprognose fordelt på alder Kilde: Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Mer informasjon finnes på Akershusstatistikk. Netto innflytting gir det største bidraget til befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet er relativt stabilt. I årene fra var netto innvandring den viktigste årsaken til befolkningsøkningen i Akershus, i all hovedsak drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land. Fra 2011 har netto innvandring gått ned, og fra 2015 har innenlandsk flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsøkningen i fylket. Den innenlandske nettoflyttingen skjer i hovedsak fra Oslo til Akershus. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 188

189 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 2 Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Det forutsettes en langsiktig og samordnet satsing fra alle aktørene som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging, og samhandling med næringslivet. I 2017 kan vi konstatere at planen innarbeides i kommuneplanene, er premissgiver for samferdselsprioriteringer og bærebjelken i byutviklingsavtalen mellom staten, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som ble vedtatt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 189

190 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4.3 Det grønne fylket Befolkningsveksten må skje slik at gode bomiljøer utvikles uten at Akershus-naturen og kulturlandskapet forringes, og slik at klimaavtrykket reduseres ned mot et lavutslippsnivå. Regional plan for areal og transport gir føringer for hvordan byer og tettsteder i fylket skal utvikles og transportløsninger samordnes, slik at natur og ressurser bevares. Målet er å redusere fylkets klimautslipp til det halve av 1991-nivået innen Økt transportbehov skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette kan skje ved endret arealbruk og riktig utvikling av infrastruktur. Det er også viktig med tilrettelegging av kollektivtilbudet. Lykkes fylkeskommunens sykkelstrategi vil sykkelandelen øke fra dagens 4,9 prosent til 8 prosent i Rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk har høy prioritet. I sum vil dette i stor grad redusere fylkets klimautslipp, ettersom transportsektoren alene står for rundt 80 prosent av utslippene i Akershus. Fylkeskommunen bidrar i betydelig grad til at Osloregionen er ledende på batterielektrisk og hydrogenelektrisk transport. Målet er at fylkets innbyggere og en betydelig del av næringslivet innen 2025 skal ha et attraktivt og utslipps- eller fossilfritt alternativ til fossildrevne kjøretøy, i form av kjøretøy med elektrisitet, hydrogen eller biogass som drivstoff. 4.4 Kunnskapsfylket Flest mulig elever i Akershus skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring med elevplasser i skoleåret Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller. I perioden vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca nye elevplasser. Utbyggingen av Rud videregående skole prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 190

191 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en struktur som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel og endringsdyktig. 4.5 Transportfylket Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel. I Samferdselsplan for Akershus er det vedtatt strategier for fylkeskommunens samferdselspolitikk de neste 10 årene. Kollektivsystemet skal utvikles i samsvar med vedtatte prinsipper i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det skal utvikles løsninger for fylkesveier og kollektivknutepunkt i byer og tettsteder, der kollektivtransport, fotgjengere og syklister prioriteres. Det vil også være viktig å utvikle innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel for å gjøre kollektivsystemet tilgjengelig for flest mulig, samt å bygge ut gang- og sykkelveinettet. Det vil bli viktig å arbeide for avklaring og gjennomføring av de store kollektivprosjektene som er under utredning, planlegging og bygging: Fornebubanen, ny metrotunnel gjennom Oslo og baneløsning for Nedre Romerike, samt Follobanen, som er et statlig ansvar. Gjennomføring av kort- og langsiktige bussframkommelighetstiltak på de viktigste riks- og fylkesveiene inn mot og gjennom Oslo og de regionale byene i Akershus vil også være viktig. Økonomiplan for og Handlingsprogram for samferdsel i Akershus for gir viktige rammer for de neste fire årene. Revidert avtale om Oslopakke 3, framforhandlet i 2016, innebærer bl.a. fire års forlengelse av bompengeinnkrevingen i dagens bompengesnitt, fram til 2036, og innføring av økte miljø- og tidsdifferensierte takster. Avtalen skal gi i underkant av 74 milliarder 2016-kroner til tiltak i Oslo og Akershus i perioden. I juni 2017 ble det framforhandlet en tilleggsavtale som fastsetter takster og prinsipper for nye bomsnitt, som etter planen skal etableres pr Innføringen av nytt takstsystem skal sikre nødvendige inntekter og samtidig bidra til at personbiltransporten i Oslo og Akershus ikke øker. I februar 2017 vedtok fylkestinget framforhandlet bymiljøavtale mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og staten, hvor det viktigste tiltaket er 50 prosent statlig finansiering av Fornebubanen. Bymiljøavtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i klimaforliket om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet). Oslopakke 3 skal være en del av bymiljøavtalen. I juni 2017 ble det framforhandlet en byutviklingsavtale mellom de samme partene, med fokus på arealutvikling og oppfølging av regional plan for areal og transport. I 2018 skal disse avtalene etter planen reforhandles og slås sammen til en felles byvekstavtale. 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 191

192 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det er utfordrende å planlegge framtidens transportløsninger. Teknologisk utvikling byr på stadig nye løsninger, og noen utfordringer, for den samlede transportavviklingen. Førerløse biler er realisert og nye former for bildeling vokser fram. Det meste av billetter og bestillinger skjer på nettet og via mobilen. Ser man disse trendene i sammenheng kan det dannes et bilde av en framtid der transportløsningene er individuelt tilpasset den enkeltes behov, samtidig som kollektive reisemidler er det foretrukne valget. 4.6 Kulturfylket Fylkestinget har vedtatt Kulturplan for Akershus Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger (samling av bedrifter for å skape innovasjon og nyetableringer). Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal ivaretas i et fylke i sterk vekst, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Å integrere og bruke kulturminnene og kulturmiljøene i arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen er en av de sentrale målsettingene for fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. 4.7 Aktivt liv i fylket Akershus har et høyt utdannings- og inntektsnivå, og scorer svært godt på alle parametere om helsetilstand sammenlignet med andre fylker. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene i Akershus, noe som gir behov for tiltak for å utjevne forskjellene. Selv om vi trener mer enn før er imidlertid den samlede aktiviteten synkende fordi vi har et så stillesittende hverdagsliv. Både dagens og framtidens folkehelseutfordringer i Akershus er og forventes å være krevende. «Helse i alt vi gjør» vil ha avgjørende betydning for videreutvikling av levende og inkluderende lokalsamfunn med et mangfoldig kulturliv, og en fysisk aktiv befolkning. Fylkeskommunen skal derfor fortsette å være en pådriver i folkehelsearbeidet, og arbeidet vil være integrert i alle deler av fylkeskommunens virksomheter. Fylkeskommunen ønsker også å bidra til et trendskifte, hvor økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv blir en større del av hverdagen til innbyggerne. Det er et mål at barn/unge bør være i fysisk aktivitet minst en time om dagen og voksne/eldre bør være i moderat aktivitet i minst 2,5 timer i uken, i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger. Andelen aktiv forflytning med sykkel i daglige reiser er svært lav. Det er også et mål å øke den aktive forflytningen med sykkel som transportform. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 192

193 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4.8 Næringsutvikling i fylket Akershus hadde arbeidsplasser pr. 4. kvartal Offentlig, sosial og privat tjenesteyting, varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet er de største hovednæringene i Akershus. Ulike indikatorer for næringsutvikling, slik som arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer og lønnsomhet samlet sett, viser at Akershus har vært blant de mest attraktive næringsfylkene de siste ti årene. Den nyeste analysen om veksten i antall nye arbeidsplasser i næringslivet viser at veksten i Akershus fortsatt er klart sterkere enn i resten av landet. Akershus har den sterkeste veksten av alle fylkene de siste ti årene. Veksten i 2016 var på 2 prosent. Akershusnæringslivets andel av landets verdiskaping har holdt seg stabil siden Tall fra 2017 vil ikke foreligge før mot slutten av Arbeidslivet i Akershus er i endring. Tall fra arbeidskraftsundersøkelse (AKU) om yrker i 2017 viste at antallet arbeidsplasser innen kontor-, salgs- og serviceyrker gikk ned med fra 2011 til Antallet arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning økte med i samme femårsperiode. Fra 2011 til 2017 økte antallet arbeidsplasser i Akershus samlet med ca Statistikken over lønnstakere viser at det har vært en del nedgang i antall arbeidsplasser i bemanningsforetak, varehandelsbedrifter og olje- og gassrelatert tjenesteyting. I 2017 var det til sammen sysselsatte som var bosatt i Akershus. To av fem sysselsatte som er bosatt i Akershus hadde arbeidsplassen sin utenfor fylket. De aller fleste av disse pendlet til Oslo personer som bodde i andre fylker pendlet til Akershus. Det forventes at den omfattende pendlingen over fylkesgrenser vil vedvare eller øke. Tall fra Forskningsrådet viser at næringslivet i Akershus de siste årene har hatt en sterk vekst i aktiviteten innenfor forskning og utvikling (FoU). Det er kun næringslivet i Oslo som forsker mer. Oslo og Akershus sine største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi- og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet. Oslo og Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune, og i tett dialog med regionale samarbeidspartnere, utarbeidet Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus. Planen gir føringer for hvordan næringslivets internasjonale konkurranseevne kan styrkes i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer, næringslivet og det offentlige. 4.9 Tannhelse i fylket Det er god tannhelse blant barn og unge i Akershus, men også på dette området er det store variasjoner mellom kommunene. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av innbyggere mottar tannhelsetjenester. Befolkningsveksten fører til at antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn øker, og gir behov for å utvide kapasiteten ved klinikkene. 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 193

194 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4.10 Fylkeskommunens økonomi og finansiering Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover. Målet om reduserte klimagassutslipp gir dessuten behov for kapasitet i kollektivtrafikken ut over det befolkningsveksten skulle tilsi. For å løse finansieringsutfordringene på samferdselsområdet vil det være nødvendig med bidrag fra mange finansieringskilder - statlige bidrag, bompenger, økte billettpriser og grunneierbidrag. Hvordan de statlige rammebetingelsene vil bli i Viken fylkeskommune etter 2020 er en ukjent faktor som vil ha økonomiske konsekvenser. Fylkeskommunen tilføres også nye oppgaver som skal finansieres. Det er imidlertid uklart hvilke oppgaver dette blir før Stortinget har fattet vedtak. Det vil uansett være nødvendig å vektlegge økonomisk handlefrihet. Dette betyr at driften må være nøktern, og det må avsettes tilstrekkelig egenkapital til å finansiere investeringene slik at lånegjelden ikke blir unødvendig stor. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 194

195 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 2 Mål og helhetlig styring Årsrapporten redegjør bredt for vår måloppnåelse. I 2017 hadde fylkeskommunen 4750 ansatte - fordelt på fylkesadministrasjonen, videregående skoler, tannklinikker og veiledningssentra. En så omfattende virksomhet forutsetter helhetlig styring og ledelse, fungerende internkontroll, effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål, etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer, god personalpolitikk samt tydelig ekstern og intern kommunikasjon. 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 195

196 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 5 Fylkesrådmannen har ordet Høsten 2017 startet forberedelsene for å etablere Viken fylkeskommune i samarbeid med Buskerud og Østfold fylkeskommuner. Fellesnemnda som skal lede arbeidet ble valgt, og det ble vedtatt at den nye fylkeskommunen skal styres etter en parlamentarisk modell. Ekspertutvalget som ble nedsatt av regjeringen har foreslått en rekke nye oppgaver til fylkeskommunene. Forslaget skal behandles av Stortinget i juni Det er viktig at vi i Akershus benytter muligheten den nye fylkeskommunen gir til å gi innbyggerne bedre tjenester, styrke kompetansemiljøene, ta ut effektivitetsgevinster og kunne få tilført nye og interessante oppgaver. I Norge ble befolkningsveksten i 2017 svakere enn på mange år, men i Akershus fortsetter den sterke befolkningsveksten med nesten innbyggere, som også i 2017 var mest av alle fylkene medregnet Oslo. Vekst er positivt og vitner om en region i utvikling, men gir også økt press på arealer og tjenester. Både Akershus og nye Viken fra 2020 vil ha store investeringsbehov, som ikke bare kan finansieres med lån. Nøkternhet i driften er derfor nødvendig. De økonomiske resultatene i 2017 er gode. Netto driftsresultatet på 337 mill. kr utgjør 4,2 prosent av driftsinntektene. Dette er over anbefalt nivå på 4 prosent og en forbedring i forhold til Skatteinntektene i 2017 viser en betydelig økning i forhold til opprinnelig budsjett. Dette skyldes imidlertid tekniske forhold i skattesystemet og er ikke en varig effekt. Regnskapsoverskuddet er på 147 mill. kr. Målet er at trafikkveksten i fylket skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det var vekst i kollektivtrafikken på 5,3 prosent i Busstilbudet i regionen er styrket, og det ble innført et nytt trafikant-betalingssystem i bomringen fra oktober. Selv om veksten i 2017 har vært svært god, viser utviklingen i markedsandeler en nedgang. Økte tilskudd til drift og investeringer i kollektivtrafikken er en viktig forutsetning for å lykkes, men vel så viktig er det at arealutvikling, framkommelighetstiltak, bilrestriktive tiltak og infrastrukturutvikling ses i sammenheng med kollektivtrafikken. Tilbudsforbedringer alene er ikke nok for å nå målene. I Akershusskolen er vi i ferd med å nærme oss målet om at 87 prosent skal fullføre og bestå innen Resultatet i skoleåret var 86,5 prosent. Dette er et resultat av langsiktig og systematisk satsing på bl.a. kompetanseheving for lærere, oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet, tettere oppfølging av enkeltskoler og utdanningsprogram, lederopplæring o.a. Gjennom Yrkesfagløftet iverksettes tiltak for å øke andelen elever som får yrkeskompetanse. I 2017 la fylkeskommunen fram sin første bærekraftrapport med vekt på klima. Rapporten gir en nyttig oversikt over klimagassutslipp fra fylkeskommunens virksomheter og tiltak for å redusere utslippene. Disse klimagassutslippene utgjør 3,7 prosent av utslippene i fylket. Akershus fylkeskommune har en rolle som samfunnsutvikler. For å lykkes med å redusere klimagassutslipp er det nødvendig at flere aktører koordinerer sin innsats. De regionale planene er i en slik sammenheng av stor betydning. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger viktige premisser for samfunnsutviklingen og krever utstrakt samarbeid for å bli gjennomført. Våren 2018 skal regional plan for klima og energi vedtas. Her vil langsiktige mål og strategier for den regionale klima- og energipolitikken i Akershus utformes. 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 196

197 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Sist men ikke minst; en takk rettes til fylkeskommunens nesten medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd i Oslo 31. mars 2018 Tron Bamrud Fylkesrådmann 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 197

198 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 6 Hendelser i 2017 I det følgende presenteres et utvalg hendelser og aktiviteter for Akershus fylkeskommune i Ny læreplassgaranti på plass Akershus fylkeskommune og opplæringskontorer innen bygg- og anleggsteknikk signerte 23. januar ny samarbeidsavtale om læreplassgaranti. Ny tannklinikk på Ås åpnet Fylkesordfører Anette Solli stod for den offisielle åpningen av en ny og topp moderne tannklinikk på Ås 26. januar. Klinikken har ti behandlingsrom og gir tilbud til befolkningen i Vestby, Frogn og Ås. Styrket båttilbud på Nesodden Fra 2. april ble det flere avganger på Nesoddbåten. Nesoddbåtene er Norges mest trafikkerte passasjersamband, med over passasjerer ukentlig. Sykkelhotell i Sandvika åpnet Det nye sykkelhotellet ved Sandvika stasjon ble åpnet 6. mars. Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel og Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, var blant dem som stod for åpningen. Nytt forskningssenter åpnet på Kjeller 20. mars åpnet et nytt forskningssenter for utslippsfri transport. Forskningssenteret skal utvikle teknologi for bruk av hydrogen og batterier til transport på vei, bane og sjø. Akershus fylkeskommune er blant partnerne. 375 deltok på fag- og svennebrevutdeling Rekordmange lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøve i Akershus i Av disse var 925 lærlinger. 375 av disse deltok på utdelingen av fag- og svennebrev i Oslo Kongressenter 14. mars. Vant fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget Emilie Ylven Westgaard og Juni Sannerhaugen fra Nannestad videregående skole gikk seirende ut i fylkesmesterskapet i helsefagarbeider. Konkurransen ble arrangert på Drømtorp videregående skole i Ski 30. april. 127 millioner til idrett og friluftsliv Akershus ble tildelt 127,7 mill. kr i spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Akershus ble det fylket i landet som får mest spillemidler, for tredje år på rad. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 198

199 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Medaljefangst under Skole-NM for yrkesfagelevene Med fire gull og to sølvmedaljer kunne elever fra Akershus juble høyt under Skole-NM i yrkesfag. Akershus stilte med 17 deltagere totalt under Skole-NM, som gikk av stabelen april. Åpnet gang- og sykkelvei i Rælingen 22. mai var det offisiell åpning av den nye gang- og sykkelveien langs fylkesvei 120 mellom Nordbyveien og Nordby skole i Rælingen. Solveig Schytz, leder av hovedutvalget for samferdsel og ordfører Øivind Sand åpnet veien, sammen med barna på Nordby skole. Nytt elev-, lærling- og mobbeombud i Akershus fylkeskommune Janne-Marie Myrås ble ansatt som nytt elev-, lærling- og mobbeombud i Akershus fylkeskommune, sammen med Andreas Nilsson. Dermed er det to ombud som arbeider mot mobbing og annen uønsket adferd i skolen, samt bistår elever og lærlinger som trenger råd og veiledning. Trafikksikker kommune Asker, Bærum og Rælingen ble i 2017 sertifisert som Trafikksikker kommune. Akershus fylkeskommune ved Fylkets trafikksikkerhetsutvalg har som et viktig satsingsområde å få flere Akershuskommuner med i denne sertifiseringsordningen. Viken fylkeskommune vedtatt 8. juni vedtok Stortinget at Buskerud, Akershus og Østfold fylkeskommuner blir Viken fylkeskommune fra 1. januar Fylkestingene i de tre fylkene hadde 20. oktober et første felles fylkesting. 8. desember hadde fellesnemnda sitt første møte. Fellesnemnda er satt sammen av 34 politikere fra de tre fylkene, og ledes av fylkesordfører Anette Solli, med Ole Haabeth og Roger Ryberg, fylkesordførere i Østfold og Buskerud som nestledere. Fellesnemnda skal forberede sammenslåingsprosessen og arbeidet med etableringen av det nye fylket fram mot 1. januar Akershusprisen 2017 gikk til Hjelpende Hender Akershusprisen 2017 gikk til Hjelpende Hender, en frivillig organisasjon som bistår folk som har behov for hjelp i hverdagen. Fylkesordfører Anette Solli, sammen med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, delte ut prisen 6. juni. Gang- og sykkelvei i Nes åpnet 23.mai ble den nye gang- og sykkelveien langs fylkesvei 175 mellom Haga stasjon og Munkerudteiet åpnet. Solveig Schytz, leder av hovedutvalget for samferdsel og ordfører i Nes, Grete Sjøli stod for åpningen. 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 199

200 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Oslopakke 3: Enighet om endringer i bompengesystemet Partene i Oslopakke 3-samarbeidet ble 13. juni enige om endringer i bompengesystemet i tråd med Oslopakke 3-avtalen fra juni Dette sikrer finansiering av de store samferdselsprosjektene i Oslo og Akershus. Endringene ble gjort for et mer rettferdig bompengesystem, et bidrag til bedre luft, bedre framkommelighet og reduksjoner i klimagassutslipp. Til topps i fylkeskonkurranse Klasse 7d på Nesoddtangen skole fikk overraskende besøk av fylkesordfører Anette Solli 9. juni. Hun overrakte klassen førstepremien i fylkeskonkurransen Aktive barn, tryggere skolevei. Undervisningspris til Valler-lektor Fysikklærer Robert Pehrson, ved Valler videregående skole, mottok Norsk Fysikk selskaps undervisningspris i fysikk Rosenvilde videregående skole feiret 100-års jubileum Rosenvilde videregående skole feiret sitt 100 års jubileum 15. september. Rektor Terje Bentzen hadde alt klart for en minneverdig feiring. Signerte byutviklingsavtale 29. september signerte statsråd Jan Tore Sanner, byrådsleder Raymond Johansen og fylkesordfører Anette Solli den første byutviklingsavtalen mellom staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Avtalen skal sørge for samordnet utbygging av boliger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Bedre busstilbud på Nedre Romerike Fra oktober styrket Ruter busstilbudet på Nedre Romerike med flere busser og hyppigere avganger. Det er særlig tilbudet fra Lørenskog til Oslo som fikk flere avganger. Nye Jessheim videregående skole åpnet 10. oktober ble nye Jessheim videregående skole offisielt åpnet, med plass til elever og 240 ansatte. Fylkesordfører Anette Solli gratulerte elever og ansatte ved skolen med en ny og fantastisk flott skolebygning. Les mer på Åpnet vei i Eidsvoll Finstadvegen i Eidsvoll er blitt tryggere for fotgjengere og syklister. Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel i Akershus fylkeskommune, foretok den offisielle åpningen 24. oktober, ledsaget av ordfører John-Erik Vika og representanter fra Statens vegvesen og entreprenørene. 28 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 200

201 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Åpning av nytt tilbygg på Lørenskog vgs 17. oktober ble det nye tilbygget på Lørenskog videregående skole offisielt åpnet av fylkesvaraordfører Lars Salvesen. Ny hydrogenstasjon på Høvik 15. desember ble ny hydrogenstasjon på Høvik i Bærum åpnet. Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel i Akershus Fylkeskommune, sto for den offisielle åpningen av hydrogenstasjonen. Kick-off for et grønt samarbeid Fossilfritt drivstoff, nye innovative måter å utnytte tre-ressurser og diskusjoner rundt finansieringsutfordringen var temaene som ble satt i fokus under Kick-off 14. desember for Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region». Fylkesvaraordfører Lars Salvesen åpnet konferansen på Vitenparken på Campus Ås. Hvordan vil vi at det norske kulturlivet skal se ut om 20 år? Det var temaet på innspillseminar for ny kulturmelding, i regi av Akershus fylkeskommune. 100 deltakere fra ulike deler av kulturlivet i Akershus deltok på seminaret på Jessheim videregående skole 30. desember. Økonomiplanen vedtatt Investeringer i videregående opplæring, fylkesveier og tannhelse prioriteres i fylkeskommunens økonomiplan Fylkestinget vedtok årsbudsjett og økonomiplan 18. desember. 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 201

202 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 7 Mål, måloppnåelse og nøkkeltall 7.1 Vår visjon, våre verdier og hovedmål Vår visjon, våre verdier og hovedmål utgjør et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet for å ivareta fylkeskommunens mange oppgaver. Visjon: Ledende og levende Verdier: Profesjonalitet, respekt, åpenhet Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Våre verdier motiverer oss til innsats og gode prestasjoner. De veileder oss i hvordan vi driver virksomheten og samarbeider internt og eksternt Verdier Profesjonalitet Vi er bevisst vår rolle og oppgave i samfunnet Vi opptrer saklig, redelig og i tråd med lover og regler Vi baserer våre handlinger på kunnskap og kompetanse Vi deler og samarbeider for å oppnå best mulig resultat Profesjonalitet sikrer forutsigbarhet og likebehandling Respekt Vi verdsetter mangfold og viser gjensidig respekt for hverandre Vi møter alle med tydelighet og medmenneskelighet Vi har integritet og opptrer sannferdig i vårt virke Åpenhet Vi gir korrekt og nødvendig informasjon til alle Vi er lyttende og åpne for dialog Vi kommuniserer presist og forståelig og er raske i våre tilbakemeldinger Vanskelige spørsmål og etiske problemstillinger møtes åpent og direkte 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 202

203 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Våre åtte hovedmål for perioden Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester 7.2 Hva pengene gikk til Figur 3 Fordeling av driftsutgifter *) Tall for 2016 i parentes Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes størstedelen på utdanning og kompetanse (videregående opplæring). Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med utdanning og kompetanse 83,9 prosent av fylkeskommunens totale driftsutgifter. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 203

204 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 7.3 Nøkkeltall for 2017 Tabell 1 Nøkkeltall tjenesteyting Nøkkeltall for fylkeskommunens tjenesteyting Utdanning Tannhelse Elever i videregående skoler Antall personer under tilsyn i prioriterte grupper Antall videregående skoler 34 Antall behandlede pasienter i Andel fullført og bestått i skoleåret ,5 % Andel under tilsyn av barn og ungdom 1-18 år 95,8 Antall utdanningsprogrammer 13 Andel 5-åringer med kariesfrie tenner 80,8 % Løpende lærekontrakter pr Antall ordinære tannklinikker 22 Antall beståtte fag- og svenneprøver Kultur Utførte arkeologiske registreringsprosjekter 99 Samferdsel Antall forestillinger / tiltak i Den kulturelle skolesekken Fylkesveier km Utlån fra bokbussen Antall påstigende passasjerer regionbuss 58,7 mill. Totalutlån e-bøker i Akershus Antall påstigende passasjerer båt 3,7 mill. Antall påstigende passasjerer tog i Akershus 30,5 mill. Miljøfokus Antall drosjeløyver 639 Andel videregående skoler med alternativ oppvarming 2) 95 % Antall reserveløyver 94 Antall brukere med TT-transport pr Organisasjon Antall elever med skoleskyss 1) Antall ansatte i Akershus fylkeskommune Kjønnsfordeling, andel kvinner 62 % 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler i Akershus som fylkeskommunen har ansvar for 2) Med alternativ oppvarming menes fjernvarme, flisfyring og grunnvarme 7.4 Mål og måloppnåelse I det følgende gis rapport på måloppnåelse i forhold til Akershus fylkeskommunes åtte hovedmål og utviklingsområder i tilknytning til målene. Måloppnåelse og resultater utdypes nærmere i delen «Resultater og aktiviteter» Utdanning og kompetanse Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. Status pr Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og lærlingundersøkelsene at de blir mobbet. Måloppnåelse 2017 Andel elever på Vg1 som rapporterer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere er økt fra 3,5 til 3,9 prosent i Andelen lærlinger som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, har gått opp fra 3,2 prosent i , til 4,0 prosent i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 204

205 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Flere elever rapporterer i elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever. Måloppnåelse 2017 Det er like mange som rapporterer at de har en positiv relasjon til lærere og medelever i som i Status pr Radikalisering eller voldelig ekstremisme aksepteres ikke ved de videregående skolene. Måloppnåelse 2017 I rapport fra skolene høsten 2017 framgår ikke radikalisering eller voldelig ekstremisme som et aktuelt problem ved våre skoler. Skolene arbeider aktivt og systematisk med forebyggende tiltak for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Status pr Planlegging av nye videregående skoler i Ski sentrum og på Fornebu er igangsatt. Måloppnåelse 2017 Ski går i henhold til framdriftsplanen. Fornebu er utsatt og skal ferdigstilles tidligst Tomt er ikke avklart ennå. Hovedmål 2: Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområde 2.1: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Status pr I tillegg til de videregående skolene bruker også alle kommunene i Akershus IKO-modellen eller tilsvarende systemer for å kvalifisere elever til å gå videre i opplæringsløpet og for arbeidslivet. Måloppnåelse 2017 Anslagsvis av kommunene i Akershus bruker IKO-modellen eller lignende systemer. De videregående skolene ble som en del av et forskningsprosjekt spurt høsten 2017 om deres oppfatning av hvor viktig IKO-modellen er for å forebygge frafall. Tilbakemeldingene var overveiende positive. Status pr Andelen elever som fullfører og består er økt fra 85,4 prosent i 2016 til 86,8 prosent. Måloppnåelse ,5 prosent av elevene fullførte og besto skoleåret AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 205

206 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 86,6 prosent i 2016 til 88 prosent. Måloppnåelse ,3 prosent av elevene i de studieforberedende utdanningsprogrammene fullførte og besto skoleåret Status pr Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent i 2016 til 84 prosent. Måloppnåelse ,6 prosent av elevene i de yrkesfaglige utdannings-programmene fullførte og besto skoleåret Status pr Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 69,7 prosent i 2016 til 71 prosent. Måloppnåelse ,8 prosent av elevene i Vg3 påbygg fullførte og besto skoleåret Status pr Andel som tegner lærekontrakt av elever fra Vg2 yrkesfag (ikke medregnet MK) øker fra 32 prosent i 2015 til 40 prosent. Måloppnåelse prosent av elevene fra Vg2 yrkesfag har tegnet lærekontrakt høsten Status pr Andel søkere til læreplass som formidles har økt fra 75 prosent i 2016 til 77 prosent i Måloppnåelse ,8 prosent av søkerne med ungdomsrett var formidlet til læreplass pr Status pr Andel lærlinger som består fag-/svenneprøve har økt fra 94 prosent i 2016 til 95 prosent. Måloppnåelse 2017 Foreløpige tall viser at 89,9 prosent av lærlingene besto fag-/svenneprøven i Status pr Flere elever opplever relevans i opplæringen. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 206

207 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 På en skala fra 1 til 5 er snittet 3,6 på at elevene opplever relevans i opplæringen i Det er samme snittet som tidligere år. Utviklingsområde 2.2: Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Status pr Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etter- og videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner. Måloppnåelse 2017 Alle skoler leverte egen kompetanseplan. Flere av fagnettverkene utarbeidet søknader til skoleeier om kompetansebehov og -tilbud knyttet til relevant faglig oppdatering. Skoleeier fikk godkjent vel 90 av sine 141 søknader til videreutdanning i forbindelse med Kompetanse for kvalitet av Utdanningsdirektoratet. 24 søknader om stipend til kvalifisering/rekruttering av lærere ble også innvilget. Samtidig deltok 65 yrkesfaglærere i kombinert etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Status pr Minst 600 faglige ledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak. Måloppnåelse veiledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak. Det er også holdt kurs for YFF- lærere om lærlinger i bedrift. Status pr Flere lærebedrifter melder i bedriftsundersøkelsen at de er fornøyd med oppfølgingen de får fra Akershus fylkeskommune. Måloppnåelse prosent av faglige ledere i selvstendige bedrifter utrykker at de er nokså fornøyd eller svært fornøyd med oppfølgingen de får fra fylkeskommunen. Samtidig utrykker 14 prosent at de ikke får noen oppfølging. Status pr Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater opplever å få god faglig oppfølging øker fra 3,9 (snitt ) til 4,0. Måloppnåelse 2017 Lærlinger som opplever å få god faglig veiledning har gått opp fra 3,8 i til 3,9 i Hvis alle skulle rapportere om god oppfølging, skulle skåren vært AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 207

208 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater er godt forberedt til læretiden øker fra 3,6 (snitt ) til 3,8. Måloppnåelse 2017 Lærlinger som opplever at de er godt forberedt til læretiden er 3,6 både i og Status pr Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,4 (snitt høsten 2014) til 4,0. Måloppnåelse 2017 I elevundersøkelsen er snittet for indikatoren vurdering for læring 3,5 i Status pr Flere elever får tilrettelagt opplæring gjennom ordinær organisering framfor i egne grupper. Måloppnåelse 2017 Fortrinnsinntak og individuelt inntak er flyttet fra de videregående skolene til avdeling for videregående opplæring (AVO). Det betyr at inntaksvedtakene fattes av AVO. Tilbudsstrukturen på tilrettelagt-avdelingene på skolene vil bli endret, og endelig avgjørelse rundt dette er ikke tatt på rapporteringstidspunktet Plan, næring og miljø Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Konkretisere og prioritere regionalt planarbeid for å utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer og private og offentlige organisasjoner. Status pr De regionale planene med handlingsprogram vedtatt i regional planstrategi utvikles og følges opp i et tett samarbeid med stat, fylke og kommune. Måloppnåelse 2017 Regional planstrategi ble vedtatt i desember 2016 og ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i februar AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 208

209 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 2: Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområde 2.1: Samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Bidra i arbeidet med regional plan for utdanning og kompetanse sett opp mot næringslivets behov. Status pr Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling igangsettes. Måloppnåelse 2017 Forslag til planprogram sendt på høring etter politisk behandling i oktober Det tas sikte på behandling av planprogrammet i fylkestinget i februar Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Internasjonalt ledende innen bruk av fossilfrie drivstoff. Status pr Akershus beholder sin internasjonalt ledende posisjon innen elektro-mobilitet; fylket har størst andel utslippsfri transport i Norge, og antall hydrogenstasjoner er økt til 7. Måloppnåelse 2017 Avvik. 5 stasjoner i Akershus. Innsatsen endret til stasjonsdrift pga. Enovas stasjonsprogram Støtte til ladeinfrastruktur som planlagt. Utviklingsområde 3.2: Klimastatistikk, lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Status pr Regional plan for klima og energi er vedtatt. Fylkeskommunal klimastatistikk styrker grunnlaget for målrettet klimasatsing i Akershus. Måloppnåelse 2017 Justert framdrift vedtatt i hovedutvalg for plan, næring og miljø Tidsramme for regional plan forlenget til juni 2018, for å sikre god kommunal forankring. Utviklingsområde 3.3: Mindre miljø-/samfunnsbelastning av massehåndtering ved å sikre areal for uttak og mottak av masser, og økt gjenbruk. Status pr Arbeidsgruppe for oppfølging av regional plan for masseforvaltning er etablert; veileder og kartgrunnlag er utarbeidet. Måloppnåelse 2017 Avvik. Framdriften er noe forsinket. I 2017 er formidling og pilotprosjekter prioritert. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 209

210 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 3.4: Sikre god forvaltning av vann-, vilt- og fiskeressursene. Status pr Nytt datasystem for vannforvaltningen er iverksatt; ny, regional fiskebestemmelse og Interreg-prosjektet Ren kystlinje er integrert i vannforvaltningen. Måloppnåelse 2017 Avvik. Nytt datasystem er iverksatt. Regional fiskebestemmelse forsinket i påvente av statlig godkjenning. Integrering av Ren kystlinje er i prosess. Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen i Oslo og Akershus med fokus på by og tettstedsutvikling. Status pr Oppfølging av regional plan for ATP i samarbeid med kommune og stat. Regional plan for handel, service og senterstruktur er vedtatt. Handlingsprogrammet til RP-ATP er under oppfølging sammen med Oslo, kommunene og relevante aktører. Måloppnåelse 2017 Framdriften for Regional plan for handel, service og senterstruktur er noe forskjøvet pga. utsatt politisk behandling av høringsforslaget. Forventes vedtatt i løpet av 1. tertial Utviklingsområde 5.2: Stimulere by- og tettstedsutviklingen i fylket. Status pr Økt deltakelse fra kommuner i by- og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og i by og tettstedsforumet «Urban idé». Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Seminarrekke er under utrulling. Tre samlinger gjennomført under «Urban idé»: «Sentrumsutvikling med stedskvalitet», «Områdeutvikling» og «Urbanisering og støy». Alle med over 110 deltakere. Status pr I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Måloppnåelse 2017 Tall pr bearbeides og publiseres i Akershusstatistikken for mars AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 210

211 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 6 Akershus fylkeskommune skal bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Utviklingsområde 6.1: Økt innovasjon og nyskaping i Akershus og Oslo med det mål å bli blant de internasjonalt ledende regionene i verden. Status pr Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping. Handlingsplan er utarbeidet og tiltak igangsatt i samarbeid med ulike partnere innenfor områdene: 1) Nettverks- og klyngeutvikling 2) Entreprenørskap og vekstbedrifter 3) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4) Tidligfasefinansiering 5) Kommersialisering av forskningsresultater Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Handlingsprogram 2017 vedtatt av fylkestinget Tiltak er igangsatt innenfor innsatsområdene. Status pr Det er etablert et politisk samarbeidsråd, kommunenettverk og en partnerskapsarena. I tillegg er det etablert fem felles møteplasser/arenaer på innsatsområdene i regional plan. Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Fire møteplasser/arenaer er etablert. En er under etablering. Politisk samarbeidsråd, kommunenettverk og partnerskapsarena er etablert. Status pr Det er etablert en partnerskapsarena (rådgivende næringspolitisk samarbeidsforum). Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Partnerskapsarena er etablert. Utviklingsområde 6.2: Utnytte regionens sterke vekst og innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor på områder hvor fylket har særskilte fortrinn. Status pr Det er etablert et forpliktende organisert samarbeid mellom de sentrale innovasjonsaktørene både på Nedre Romerike og Asker/Bærum tilsvarende samarbeidsplattformen i Follo. Måloppnåelse 2017 Samarbeidet mellom de sentrale innovasjonsaktørene på Nedre Romerike og Asker/Bærum er styrket gjennom ulike samarbeidsprosjekter støttet av fylkeskommunen. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 211

212 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 6.3: Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Status pr Modell, innhold og organisering av etablerertjenesten er avklart og delregionale avtaler om drift av etablerertjenesten er inngått. Måloppnåelse 2017 Sak om organisering og innretning av etablerertjenesten behandlet i fylkestinget i september Delregionale avtaler om drift av etablerertjenesten skal inngås i løpet av februar Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområde 7.1: Folkehelse skal være en integrert del av all regional planlegging. Status pr Fulgt opp i pågående regionale planprosesser. Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Er fulgt opp Tannhelse Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. Status pr Til sammen 4 forebyggende folkehelseprosjekter for barn og ungdom er under gjennomføring i Nes, Asker, Nittedal og Ås kommuner. Måloppnåelse 2017 Utjevning av sosiale helseforskjeller er tidkrevende og for Askers del ses en positiv utvikling for aldersgruppen 3-åringer. Prosjektet i Asker avsluttes i Nittedal-prosjektet omhandlet snusbruk og resultatene viste at det var svært få som benyttet snus i aldersgruppen år. Ås kommune har en bedring i tannhelseresultater for 5-åringer og 18-åringer, men ingen endring for 12-åringer. For Nes kommune viser tallene at det fortsatt er behov for innsats på det forebyggende tannhelseområdet. 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 212

213 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 1.2: Gi et individrettet og godt tannhelsetjenestetilbud til de som har størst behov. Status pr Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være 85 prosent eller høyere. (2016 = 79,6 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 80,6 prosent. Målet er ikke nådd. (variasjon i kommuner fra 55,6-88,9 prosent) Status pr SIC-indeks 1) 12 åringer med gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 2,3 eller mindre. (2016 = 2,3) Måloppnåelse 2017 Resultat: 2,3. Målet er nådd. Status pr Prosentandel 12 åringer uten hull er større enn 65 prosent. (2016 = 62,6 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 62,8 prosent. Målet er ikke nådd. (variasjon i kommuner fra 57,0 til 73,7 prosent) Status pr Prosentandel 18 åringer uten hull er større enn 26 prosent. (2016 = 27,7 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 30,6 prosent. Målet er nådd. Status pr Andelen av gruppe B (psykisk funksjonshemmede) undersøkt/behandlet siste tre år er på samme nivå som året før (2016 = 96 prosent), dvs. > 90 prosent. Måloppnåelse 2017 Resultat: 97,8 prosent. Målet er nådd. Utviklingsområde 1.3: Gi et godt tjenestetilbud til pasienter i institusjon (gruppe C1) 2) og til personer med kommunale pleie- og omsorgstjenester (gruppe C2) 3). Status pr Andel under tilsyn gruppe C1 2) > 95 prosent. (2016 = 89,3 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 93,2 prosent. Målet er ikke nådd, men resultatene er bedre enn året før. 41 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 213

214 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Andel under tilsyn gruppe C2 3) > 86 prosent. (2016 = 86 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 85,6 prosent. Målet anses nådd. Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Levere kostnadseffektive tjenester. Status pr Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er < kr. (2016 = kr) Måloppnåelse 2017 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er kr. 1) SIC indeks = Signifikant karies indeks. Indikatoren angir alvorligheten av behandlingskrevende hull i gruppen av barn/ungdom (f.eks. 12-åringer) som har høyest forekomst av behandlingskrevende hull 2) C1 = Eldre og uføre i institusjon 3) C2 = Personer i hjemmesykepleie Kultur, frivillighet og folkehelse Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Status pr Mer fokuserte virkemidler innenfor kunst- og kulturfeltet, deriblant tilskudd, kompetanseutvikling og møteplasser. Måloppnåelse 2017 Gjennomgående god leveranse på kulturplanens handlingsplan for Tydeligere retning og mer fokusert virkemiddelbruk, blant annet gjennom etablering av to nye tilskuddsordninger. 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 214

215 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 1.2: Akershus fylkeskommune skal stimulere til utviklende og bærekraftige samarbeid. Status pr Akershus kulturforum fungerer som plattform for implementering av mål og strategier i kulturplanen, og forpliktende samarbeid utvikles her. Måloppnåelse 2017 Akershus kulturforum er utvidet med nye aktører, og det er opprettet et nytt undernettverk for publikumsutvikling. Det er etablert et nytt arbeidsutvalg bestående av kulturansvarlige i fire kommuner. Utviklingsområde 1.3: Relasjon, relevans og resonans skal være sentrale begreper for fylkeskommunens arbeid med publikum og publikumsutvikling. Status pr Det er igangsatt en rekke konkrete tiltak innenfor publikumsutvikling. Relasjon, relevans og resonans er førende begreper for fylkeskommunens satsing på unge. Måloppnåelse 2017 Det er etablert et eget nettverk for publikumsutvikling som har vært delaktig i utformingen av den nye tilskuddsordningen for PU. I forlengelse av dette er det igangsatt et arbeid med å opprette et ungdomspanel for Akershus, hvor Akershus fylkeskommune og samarbeidspartnere kan teste ut tiltak direkte overfor målgruppen. Utviklingsområde 1.4: Fysisk aktive og inkluderende - hele livet. Status pr Støttet tilretteleggingstiltak for kart, skilting og aktivitetsanlegg som motiverer til fysisk aktivitet. Måloppnåelse 2017 Utført gjennom tildeling av aktivitetsløftmidler, spillemidler, statlige friluftslivsmidler og turskiltprosjektet. Utviklingsområde 1.5: Regionale anlegg og rekreasjonsområder - i og på tvers av kommuner. Status pr prosent økning i spillemidler, jf Nye kriterier for fordeling og nytt anleggsutvalg for Akershus sørger for bedre regional anleggsutvikling. Måloppnåelse 2017 Økning fra 114 mill. kr til 127 mill. kr i tildeling fra staten fra 2016 til 2017 (12 prosent). Nye kriterier følges opp i rulleringen av handlingsprogrammet til Aktivitetsløftet. 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 215

216 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 1.6: Innovative og kreative - i møte med framtiden. Status pr Etablert arenaer for dialog/samarbeid mellom forskning, næring, offentlige og frivillige aktører. Måloppnåelse 2017 Flere konferanser med dette temaet ble avholdt i 2017, bl.a. med Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU. Følges opp i videre rullering av Aktivitetsløftet. Utviklingsområde 1.7: Løfte fram frivillig sektor som et satsingsområde i forhold til samfunnsutviklingen. Status pr Dokumentet «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er fulgt opp. Måloppnåelse 2017 Fulgt opp i årlige samarbeidsmøter med paraplyorganisasjonene, kommunebesøk, innspillskonferanse, samt rulleringer av planer. Utviklingsområde 1.8: Sikre rammebetingelsene for frivillig sektor. Status pr Partnerskapsavtalene vurdert som virkemiddel i dialog med frivillig sektor. Måloppnåelse 2017 Evaluering av partnerskapsavtalene utsettes til 2018 og koordineres med regionreformarbeidet. Utviklingsområde 1.9: Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten. Status pr Informasjon og kompetanseutvikling gjennom kurs/konferanser m.m. er styrket. Måloppnåelse 2017 Egen frivillighetskonferanse er avholdt i juni samt flere andre konferanser som omhandler dette tema. Utviklingsområde 1.10: Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet. Status pr Innarbeidet Akershus Bygningsvernsenter som ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 216

217 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 Dette arbeidet er i rute. Utviklingsområde 1.11: Støtte og underbygge kommunalt folkehelsearbeid, og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. Status pr Statistikk er utarbeidet og tilgjengeliggjort. Etablerte partnerskapsavtaler er videreført. Tverrsektoriell samhandling og kompetansedeling er styrket. Gitt utviklingsmidler til, og fulgt opp gode folkehelseprosjekter som bidrar positivt til utjevning. Måloppnåelse 2017 Utarbeidelse med eget kunnskapshefte om Akershus-ungdommen er godt i gang. Utviklingsmidler er utbetalt. Kommunene følges opp gjennom kommunebesøkene. Utviklingsområde 1.12: Folkehelse. Status pr Igangsatt arbeidet med nytt strategisk dokument for folkehelse. Måloppnåelse 2017 Folkehelsestrategien er organisert gjennom ny prosessorganisering «Implementering av folkehelse i AFK». Sak besluttet i toppledergruppen juni. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Aktive forflytninger - på sykkel og til fots. Status pr Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2017 er gjennomført. En oppdatert tiltaksplan for 2018 er vedtatt. Måloppnåelse 2017 Godt i gang med ny organisering fra prosjekt til linje med egen koordineringsgruppe og koordinator. Tiltaksplan er vedtatt i handlingsprogram for samferdsel og Aktivitetsløftet. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 217

218 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i byog tettstedsutviklingen. Status pr Det er etablert en festivalordning som bidrar til økt deltakelse og en positiv by- og tettstedsutvikling. Måloppnåelse 2017 Dette har vært et førende prinsipp for flere av tiltakene i handlingsplanen. Særlig ivaretatt i etableringen av en tilskuddsordning for festivaler og gjennom tverrfaglige bidrag til Skolestrukturprosjektet og «Urban idé». Utviklingsområde 5.2: Nærhet til aktivitetsarenaer - i byer og tettsteder. Status pr Bidratt til økt kunnskap og sikring av nærfriluftslivsområder, økt kunnskap om helsefremmende tettstedsutvikling samt støttet aktivitets- og mobilitetsfremmende tiltak i byer og tettsteder. Måloppnåelse 2017 Er fulgt opp gjennom tre konferanser samt gjennom oppfølging av handlingsprogrammet til Aktivitetsløftet. Utviklingsområde 5.3: Bruke kulturarven som ressurs i by- og tettstedsutviklingen. Status pr Etablert god oversikt over kulturminneverdiene i vekstområdene, i samarbeid med kommunene. Måloppnåelse 2017 I rute. Godt samarbeid med kommunene, men graden av måloppnåelse er avhengig av kommunenes prioriteringer. Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområde 7.1: Utviklingsområder som for hovedmål 1. Status pr Status pr som for hovedmål 1. Måloppnåelse 2017 Fulgt opp gjennom støtteordninger, informasjonsarbeid og samarbeid med kommunene. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 218

219 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 7.2: Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling. Status pr Gjennomført tilretteleggings-, skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre, og gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi. Måloppnåelse 2017 I rute, og dette inngår i vår formidlingsstrategi. Utviklingsområde 7.3: Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk. Status pr Samarbeidet med Akershusmuseet om oppfølging av museumspolitikken. Måloppnåelse 2017 Lagt om noe, og vil inngå som en del av museumspolitikken i regional plan for kulturminner. Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Følge opp fylkeskommunens rolle som regional kulturminnemyndighet. Status pr Levert innspill og uttalelser til kommunale planer og byggesaker, dispensasjonsvedtak for fredete bygg/anlegg og arkeologiske registreringer med høy kvalitet og innenfor tidsfristene. Måloppnåelse 2017 Pågår hele tiden Samferdsel og transport Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. Status pr Det er bygget 3,7 km gang- og sykkelvei innenfor 4 km fra skoler. Måloppnåelse 2017 Det ble bygget 0,75 km i 2017 på strekningen langs fv. 502 Bårlidalen. Flere skoleveiprosjekter ble åpnet i årsskiftet 2016/2017 og ble rapportert som ferdigstilt i 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 219

220 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune årsrapporten for Dette gjelder bl.a. fv. 175 Haga stasjon - Munkerudteiet (Nes) (1,3 km), fv. 178 Algarheimsveien (0,3 km i Jessheim) og fv. 120 Nordbyveien - Nordby skole (Rælingen) (1,2 km). Status pr Det er bygget 3,7 km gang- og sykkelvei totalt langs fylkesvei. Måloppnåelse 2017 Det ble bygget 0,75 km i 2017 på strekningen langs fv. 502 Bårlidalen. Flere skoleveiprosjekter ble åpnet i årsskiftet 2016/2017 og ble rapportert som ferdigstilt i årsrapporten for Dette gjelder bl.a. fv. 175 Haga stasjon - Munkerudteiet (Nes) (1,3 km), fv. 178 Algarheimsveien (0,3 km i Jessheim) og fv. 120 Nordbyveien - Nordby skole (Rælingen) (1,2 km). Status pr Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra Måloppnåelse 2017 For sesongen har det vært en reduksjon på om lag 31 prosent. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. Status pr prosent vekst i kollektivtrafikken. Måloppnåelse 2017 Resultatet er 5,4 prosent vekst i kollektivtrafikken. Utviklingsområde 3.2: Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport. Status pr Gøteborg-Oslo samarbeidet for å styrke jernbaneforbindelsen mot Sverige er videreført. Måloppnåelse 2017 Gøteborg-Oslo samarbeidet er videreført med jevnlige møter. I Stortingets behandling av Nasjonal transportplan ble det bedt om at «det gjennomføres en KVU/åtgärdsvalsstudie for grensekryssende gods i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter» på jernbanestrekningen sør for Halden. Akershus fylkeskommune har meldt seg inn i String-samarbeidet for å styrke arbeidet med utviklingen av jernbanen mot Europa. 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 220

221 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 3.3: Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensning. Status pr Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra Andelen busser med lavutslipp har økt i Måloppnåelse 2017 Andel fornybar energi benyttet av regionbuss var 40 prosent i Dette er samme andel som i Ruter har ikke tall for andel busser med lavutslipp. Status pr Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene er gjennomført. Måloppnåelse 2017 Det er nå tre målestasjoner i Akershus (Bærum, Lillestrøm og Lørenskog). I november ble det satt opp ny målestasjon på rv. 159 i Lørenskog. Status pr Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål. Måloppnåelse 2017 Nasjonale mål for NO2 og PM10 er overholdt på målestasjonene i Bærum og Lillestrøm. Ettersom målestasjonen på Lørenskog ikke har målt ett år, kan det ikke rapporteres på nasjonale mål som årsmiddel. Siden riksveinettet oftest har en større trafikkbelastning enn fylkesveinettet kan vi anta at belastningen og forurensningen fra fylkesveinettet er noe mindre, men at det følger samme trend med noe lavere luftforurensning. Det vil si at vi på fylkesveier kan anta at det ikke har vært noen overskridelser av nasjonale mål i Hovedmål 4 Akershus fylkeskommune skal sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Utviklingsområde 4.1: Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle. Status pr Utarbeidet måltall for oppnåelse av minimumstilbudet av kollektivtransport i Akershus. Etablert framdriftsplan for bestillingstransport i alle områder med lavt trafikkgrunnlag. Måloppnåelse 2017 Sak behandlet i fylkestinget Ruter skal levere plan som viser framdrift på kort og lang sikt. Ny sak legges fram våren Status pr holdeplasser oppgradert til universell utforming i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 221

222 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse holdeplasser er oppgradert til universell utforming. I tillegg er det om lag 15 holdeplasser som er oppgradert via driftskontraktene med oppgradert kantstein og dekke. Status pr Etablert et strukturert samarbeid mellom fylkeskommunens transportaktører for universell utforming av hele reisekjeden. Måloppnåelse 2017 Fylkeskommunen jobber med en strategi for å sikre god tilgjengelighet gjennom hele reisekjeden, sammen med Ruter, AKT og Statens vegvesen. Strategien skal legges fram for politisk behandling i løpet av høsten Utviklingsområde 4.2: Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet. Status pr km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. Måloppnåelse 2017 I 2017 ble det forsterket ca. 6,5 km vei. Avviket skyldes at SVV har brukt tilgjengelige midler på driftsbudsjettet til forsterkninger i 2017 siden driftsmidler ikke automatisk overføres til Status pr Standarden på veielementer forbedret ved forsterkningsprogrammet. Måloppnåelse 2017 Er forbedret. I forsterkningsprosjektene utbedres primært veioverbygningen og dreneringen. I tillegg vurderes behov og mulighet for å utvide bredden på veien, skifte ut eller etablere stikkrenner og kummer. Rekkverk og kantstein/busslommer på strekningen blir også satt på nytt. Farlige sidehinder fjernes der dette kan gjøres med enkle midler. Status pr Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 10 km av fylkesveinettet i Måloppnåelse 2017 Det er utført tiltak etter sikkerhetsinspeksjon på ca. 14,7 km av fylkesveinettet i Status pr Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2017 er lavere enn i Måloppnåelse 2017 Antall drepte i Akershus hittil i år er 10 personer, hvorav 7 på fylkesveier, 1 på riksvei og 2 på kommunalveinettet. Antall hardt skadde totalt i Akershus er 60 (foreløpig tall, endelige tall er klare i mai). 50 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 222

223 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). Måloppnåelse ,5 km fylkesvei er asfaltert i Utviklingsområde 4.3: Legge til rette for et drosjetilbud som sikrer trygg og forutsigbar transport når folk trenger det. Drosjetilbudet må ses i sammenheng med kollektivtilbudet. Status pr Løyveantallet i regionene er vurdert. Måloppnåelse 2017 ESA kom våren 2017 med uttalelse om at den norske løyvereguleringen på flere punkter strider mot etableringsretten. Regjeringen vil i løpet av høsten 2018 sende ut på høring forslag til mulig fjerning av behovsprøvingen og tilknytningsplikt til sentral mv. Utviklingsområde 4.4: Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser. Status pr Alle transportetater og aktører er kjent med eksisterende beredskapsplaner for de ulike kritiske punkter som framkom under ROS analysen. Sikre at kommunene i Akershus kjenner til Statens vegvesen og Ruters beredskapsplaner. Opprette kontaktpersoner og kommunikasjonslinjer. Måloppnåelse 2017 Møter med alle kommunene i Akershus er avholdt sammen med Ruter og Statens vegvesen. Varslingslister inngår i beredskapsplanene. Før øvrig er arbeidet i rute. Utviklingsområde 4.5: Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. Status pr Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 160 plasser for bil og 480 plasser for sykkel. Måloppnåelse 2017 I 2017 ble det ferdigstilt 630 innfartsparkeringsplasser for sykkel og 26 biloppstillingsplasser. 51 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 223

224 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. Status pr Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig. Måloppnåelse 2017 Forhandlinger om grunneierbidrag pågår. Byggherreorganisering er etablert og kontrakt med rådgivende ingeniør er inngått. Reguleringsplanen for Lysaker stasjon ble vedtatt i Reguleringsplanen på Oslo-siden ble godkjent overlevert for videre behandling i Denne vil ikke bli sluttbehandlet før etter årsskiftet 2017/18, men dette skal ikke forsinke det videre arbeidet med forprosjektet. Beslutningsgrunnlag for vedtak om bygging forventes ferdigstilt ved årsskiftet 2018/19. Status pr Ferdig KVU/KS1 om kollektivtransport for Nedre Romerike. Måloppnåelse 2017 Utredningen er overlevert til Akershus fylkeskommune innen fristen. Fylkesutvalget fikk en orientering om utredningen Akershus fylkeskommune har bedt om uttalelser til konseptvalgutredningen om kollektivtransport på Nedre Romerike (offentlig høring). Frist for høringssvar var Det er gjennomført KS1 samtidig med høring. KS1-rapport er ferdigstilt og vil følge saken. Akershus fylkeskommune antar politisk behandling våren Status pr Bidra i kommunenes by- og tettstedsarbeider som en oppfølging av regional ATP. Måloppnåelse 2017 AFK bidrar aktivt i møter med kommunene og deltar fast med kommunene i planforum, hvor kommunene tar opp areal- og transportsaker. Det er igangsatt en prosess for å se på finansiering og ansvar knyttet til fylkesveier i områder der det skjer byutvikling Sentrale styringsorganer Hovedmål 8: Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Videreutvikle en helhetlig styringsmodell og god intern kontroll. Status pr Risikostyring er tatt i bruk som et strategisk verktøy i helhetlig styring, både i fylkesadministrasjonen og i virksomhetene. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 224

225 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 I 2017 er risikostyring tatt i bruk som en integrert del av fylkeskommunens helhetlige styring. Overordnet risikovurdering er gjennomført i fylkesadministrasjonen og på virksomhetsnivå. Det er vurdert, prioritert og iverksatt risikoreduserende tiltak for å sikre måloppnåelse på sentrale områder. Status pr Eierstrategiene er utarbeidet og tatt i bruk for selskaper hvor fylkeskommunen har eierinteresser. Måloppnåelse 2017 I løpet av 2017 kom vi et langt stykke på vei med å få på plass eierstrategier i de selskapene vi har vesentlige eierandeler i. Vi er ikke helt i mål med Nordasondegruppen AS og Orbit Arena AS. Når det gjelder Norasondegruppen AS er vedtakene som er gjort i de ulike kommuner og fylkesutvalg ikke helt sammenfallende. Saken til Norasondegruppen AS var oppe på nytt på eierseminar og følgende vedtak ble gjort: Eierne ønsker å jobbe videre med eierstrategien til selskapet og saken tas opp på generalforsamlingen i Orbit Arena AS gjorde vedtak der de sier at eierne vil arbeide videre med eierstrategi og legge denne fram for generalforsamlingen i AskerHus AS som AFK kjøpte seg inn i 2017 har påbegynt arbeidet med å lage sin eierstrategi. Status pr Sikre godt beslutningsgrunnlag og bidra til gode prosesser i arbeidet med regionreformen. Måloppnåelse 2017 Det er tatt i bruk en ny mal for ledernotat som skal brukes i alle typer saker for å gi beslutningstaker et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg er det utarbeidet rutiner for arkivering av beslutningen og grunnlag for beslutning, slik at dette er gjenfinnbart. Status pr Prosjektmetodikk basert på DIFIs prosjektveiviser er implementert, og porteføljestyring tatt i bruk for digitaliseringsprosjekter. Måloppnåelse 2017 Prosjektveiviseren.no er innført i Akershus fylkeskommune. Det er gjennomført opplæring i prosjektveiviseren og i prosjekteierstyring. Porteføljestyring er tatt i bruk for digitaliseringsprosjekter. Det er etablert et porteføljeråd som foreslår prioritering av digitaliseringsinitiativ basert på objektive prioriteringskriterier der bedre brukeropplevelser er utgangpunkt. Det er også utformet rutiner for arkivering, noe som forenkler gjenfinning og gjenbruk av erfaringer i nye prosjekter. Det er fortsatt utfordringer i forhold til forankring, som er mer krevende enn forutsatt. Status pr Kontinuerlig forbedringsmetodikk, som f.eks. LEAN, er tatt i bruk for prioriterte enheter i fylkeskommunen. 53 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 225

226 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 Ekstern gjennomgang av avdeling KFF er gjennomført og sak om dette lagt fram for fylkestinget. Videre er det gjennomført en intern gjennomgang av avdeling Samferdsel for å styrke dialogen og samarbeidet med Statens vegvesen Region Øst, Ruter AS og Jernbaneverket. Status pr Fylkeskommunens målstyringssystem er gjennomgått og forbedret. Måloppnåelse 2017 Arbeid med utarbeidelse av forbedret målstyringssystem sees i sammenheng med arbeid knyttet til regionreformen. Forslag til måltabeller legges fram i økonomiplan Forbedringer knyttet til aktivitetsplan er innført, og arbeid med bedre sammenheng mellom økonomiplan og regional planprosess er iverksatt. Utviklingsområde 8.2: Videreutvikling av organisasjonen gjennom digitalisering og nye arbeidsmetoder. Status pr Tilrettelagt og effektivisert arbeidsrutiner i forhold til de mulighetene oppgraderingen av lønns-, personal- og økonomisystemet gir. Måloppnåelse 2017 Ressursforvaltning på web (RPW) er tatt i bruk i hele AFK. Alle rutiner knyttet til nyansettelser, endring av stilling og opphør i Agresso er endret og implementert. Organisasjonsstruktur er bygget inn i løsningen og tatt i bruk i RPW. HR-rapporter er utsatt til Automatisk brukeradministrasjon er implementert ved at det går automatisk melding til IT ved nyansettelser/ved endring av arbeidssted og opphør, som igjen genererer brukerident og epost/utmelding av fellessystem. Overføring av brukerident fra IT til Agresso kommer i Status pr Sak/arkiv: Arbeidsprosessene har blitt gjennomgått og dokumentasjonsforpliktelser har blitt identifisert. Nye og forbedrede rutiner er tatt i bruk for de enheter som bruker elektronisk sak-/arkivløsning. Måloppnåelse 2017 Prosjekt god dokumentasjonspraksis er igangsatt. Status pr Digital dialog er primær kommunikasjonsform med innbyggere og næringsliv er tilrettelagt, gjennom KS svar ut for sikker digital forsendelse og elektroniske skjema for inngående meldinger fra eksterne brukere. Måloppnåelse 2017 Arbeidet er igangsatt. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 226

227 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 8.3: Styrke AFKs rolle som arbeidsgiver. Status pr Del 2 av lederutviklingsprogrammet er gjennomført. Måloppnåelse 2017 Gjennomført for 1/3 av alle ledere i AFK. Resterende er i samråd med AVO utsatt til Status pr Seniorpolitikken er revidert og implementert. Måloppnåelse 2017 Revidert seniorpolitikk er vedtatt i administrasjonsutvalget og implementert. Status pr Ny etisk veileder er implementert. Måloppnåelse 2017 Etisk veileder er implementert. Status pr Nytt arbeidsreglement er implementert. Måloppnåelse 2017 Gjennomført. Status pr HMS/IA tiltak er iverksatt for å nå målsettingen om redusert sykefravær og økt avgangsalder. Måloppnåelse 2017 Opplæring av alle ledere med personalansvar i arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt er gjennomført. 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 227

228 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 8 Likestilling, lønn og arbeidstid 8.1 Nøkkeltall ansatte Ved slutten av 2017 hadde Akershus fylkeskommune ansatte og årsverk, som er en nedgang på 115 ansatte og 110,5 årsverk fra året før. Andelen kvinner i 2017 var på 62 prosent, som er det samme som i Tabell 2 Antall ansatte Ansatte pr Virksomheter Antall Antall Kjønnsfordeling personer årsverk *) Antall kvinner Antall menn Fylkesadministrasjonen , Fylkesrevisjonen 5 5,0 3 2 Fylkeskommunale skoler , hvorav pedagogisk personale , hvorav ikke-pedagogisk personale , Veiledningssentra 92 87, Tannhelsetjenesten , Totalt , *) Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer. Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i videregående skole kommer også av at enkelte lærere underviser i fag med lavt timeantall og at ikke-pedagogiske stillinger følger skoleåret med mer fri/ferie. 8.2 Lederstillinger Det er overvekt av kvinner både i toppledersjiktet og i mellomledersjiktet i fylkeskommunen. Siden 2016 har kvinneandelen økt med 2,2 prosent blant toppledere og 0,9 prosent blant mellomlederne, altså tilnærmet uendret fra året før. Begge ledersjiktene er innenfor 40/60-fordeling mellom kjønnene. Tabell 3 Lederstillinger kvinner og menn Lederstillinger - fordeling kvinner og menn Ledere Kvinner Menn Totalt Prosent kvinner Prosent menn Virksomhetsledere, rektorer og ledere i fylkesadministrasjonen Overtannleger, assisterende rektorer og avdelingsledere i skolen ,7 % 46,3 % ,7 % 41,3 % 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 228

229 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 8.3 Gjennomsnittslønn og likelønn Kvinners andel av menns gjennomsnittslønn totalt i fylkeskommunen er 96,7 prosent, en økning på 0,7% fra året før. Fylkeskommunen har et kontinuerlig fokus på likelønn i sine lønnsoppgjør, og er opptatt av å gi riktig lønn ved tilsetting. Tabell 4 Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn menn Gjennomsnittslønn kvinner Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn 96,7 96,0 96,0 96,1 95,8 Tabell 5 Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Antall Antall Antall Prosent av Prosent av Prosent av Lønnskategori (kr) kvinner menn totalt alle kvinner alle menn alle < ,5 5,2 6, ,5 17,3 21, ,0 47,1 42, ,3 21,4 22, ,3 6,5 5, > ,4 2,4 1,8 Sum ,0 100,0 100,0 8.4 Deltidsarbeid 28,5 prosent av fylkeskommunens ansatte jobber deltid. Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 30 prosent og kommunesektoren totalt 51 prosent (KS Arbeidsgivermonitor 2017). Den gjennomsnittlige tilsettingsprosenten har gått ned med 0,2 prosent fra 2017 til 90,3 prosent. De aller fleste deltidsstillinger har bakgrunn i rettighetsbaserte muligheter til redusert stilling (delvis permisjon, omsorg, delvis AFP eller delvis ufør), og dette genererer også mindre deltidsstillinger og vikariater som må dekkes opp. Noe skyldes også små fag og ikke-pedagogisk ansatte i skolen som har normal arbeidsuke, men som følger skoleferiene. 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 229

230 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 6 Deltidsansatte Deltidsansatte Antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent alle ansatte Antall ansatte på deltid Andel deltid av antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent blant deltidsansatte Alle , ,5 % 66,2 Kvinner , ,8 % 68,7 Menn , ,6 % 60,0 8.5 Mangfold Bedre rekrutteringsprosesser, intervjuordning og positiv særbehandling skal fremme mangfold blant ledere og medarbeidere i Akershus fylkeskommune. Rekrutteringskurs avholdes flere ganger årlig for ledere, andre som jobber med tilsetting og tillitsvalgte. Det er innført strukturert intervju og testing for stillinger på alle nivåer i fylkeskommunen for å sikre størst mulig grad av objektiv vurdering og forhindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, redusert funksjonsevne mv. Det er innført en intervjuordning for alle fylkeskommunens virksomheter der minst en kvalifisert søker med ikke-vestlig opprinnelse innkalles til intervju på ledige stillinger. Ordningen er ikke evaluert ennå. For arbeidspraksis-kandidater har Akershus fylkeskommune nå igangsatt en prøveordning (ut 2018) der vi benytter positiv særbehandling, jf. Diskriminerings- og likestillingsloven. Der arbeidsgiver ønsker det kan kandidaten tilbys fast tilsetting etter tiltaksperioden dersom det er en ledig stilling og kandidaten er kvalifisert. Om disse forutsetningene er til stede vil ikke stillingen lyses ut. 8.6 Norskopplæring Skoleåret gjennomførte fylkeskommunen norskopplæring til 20 renholdere, og ønsker å utvide tilbudet til også å gjelde tannhelsesekretærer, evt. andre grupper. Den opplæringen som er gjennomført er evaluert og har ført til bedre kommunikasjon og økt deltakelse og involvering på arbeidsplassen. 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 230

231 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 9 Slik er fylkeskommunen organisert I tillegg til det politiske nivået består Akershus fylkeskommune av en fylkesadministrasjon, 42 virksomheter og to fylkeskommunale foretak. Fylkesrådmannen er den øverste administrative lederen i fylkeskommunen. Fylkesadministrasjonen består av seks avdelinger og to staber. Les mer om organisering og organisasjonskart. Figur 4 Organisasjonskart 59 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 231

232 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 10 Helhetlig styring og ledelse 10.1 Utvikling av helhetlig styring De viktigste styringssignalene gis i økonomiplanen og strategidokumenter innenfor ulike områder. Styring av virksomhetene foretas gjennom tildelingsbrev til virksomhetene. I tillegg inngås det leveranseavtaler med Statens vegvesen Region øst og med Ruter AS. Avdelingene i fylkesadministrasjonen følges opp gjennom lederavtaler og aktivitetsplaner. Virksomhetene følges opp gjennom lederdialog og styringsdialog. Grunnlag for dialog hentes fra ulike undersøkelser, rapporteringer og evalueringer som allerede finnes. I 2017 er risikostyring tatt i bruk som en integrert del av fylkeskommunens helhetlige styring. Overordnet risikovurdering er gjennomført i fylkesadministrasjonen og på virksomhetsnivå. Det er vurdert, prioritert og iverksatt risikoreduserende tiltak for å sikre måloppnåelse på sentrale områder. Som et ledd i god styring, benytter Akershus fylkeskommune ulike rammeverk for å sikre forsvarlig intern kontroll. De ulike rammeverkene sees i sammenheng, og felles metodikk for de ulike områdene benyttes så langt de passer innenfor de fire områdene: Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Helse, miljø og sikkerhet Informasjonssikkerhet 10.2 Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Akershus fylkeskommune har i 2017 tilpasset aktivitetsplanene slik at de er bedre tilpasset økonomiplanens måltabeller. På denne måten sikres det bedre struktur mellom innsats og resultat og mer oversiktlig rapportering om måloppnåelse. Porteføljestyring er tatt i bruk for å prioritere digitaliseringsprosjekter som gjennomføres på riktig måte og hvor realisering av gevinst og/eller nytteverdi kan følges opp. Akershus fylkeskommune har i 2017 videreført arbeidet med å tilby flere og bedre digitale tjenester for interne og eksterne brukere. Ett eksempel på en slik tjeneste er anskaffelse av en e-handelsløsning som sikrer mer effektiv bestilling, korrekt pris på rammeavtaleprodukter og automatisering av enkelte oppgaver. Det er også utarbeidet en ny digitaliseringsstrategi for Akershus fylkeskommune med fokus på å øke den digitale modenheten, både internt og eksternt. Strategien ble behandlet på møte i fylkestinget i mars Akershus fylkeskommune har i 2017 utarbeidet ny HR strategi for perioden med fokus på utvikling og kompetanse for at fylkeskommunen skal nå sine mål. HR strategien skal legge til rette for å skape trygghet og mestringsfølelse for medarbeidere samtidig som fylkeskommunen er godt forberedt for å møte omstillings- og endringsprosesser som digitalisering og regionreform gir. 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 232

233 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 10.3 Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Etter at Arkivverket gjennomførte sitt tilsyn med Akershus fylkeskommunes arkiver i slutten av 2016, er prosjekt «god dokumentasjonspraksis» igangsatt for å sikre forsvarlig dokumentasjonspraksis og løpende forbedring av arbeidsprosesser. Prosjektet videreføres i 2018 og alle avdelinger og virksomheter skal være gjennomgått i løpet av året. Som en følge av denne gjennomgangen blir nye og forbedrede rutiner utviklet og tatt i bruk. AFK har iverksatt tiltak for å løse de seks påleggene som Arkivverket ga fylkeskommunen primo Arkivorganiseringen og -ansvaret er utredet og nødvendige endringer vedtatt og implementert fra Styringsdokumentasjonen vil bli ferdigstilt primo Det er iverksatt tiltak for å avvikle fylkeskommunens etterslep på kvalitetssikring av journalføring. Fylkesadministrasjonens etterslep er avviklet, mens det arbeides med tiltak for avvikling av etterslepet på videregående skoler. Fylkeskommunen har i 2017 hatt anbudsrunde for å finne en leverandør som kan oppbevare AFKs bortsettingsarkiver i henhold til kravene fra arkivverket. Avtale vil bli inngått primo 2018 og avviket lukkes. Arkivplanarbeidet er iverksatt. Arbeidet med utarbeidelse og godkjenning av kassasjons- og bevaringsbestemmelser er under planlegging. Kartlegging og utredning av langtidsbevaring av fagsystemer er gjennomført. Arbeidet med prioritering av langtidslagring etter sårbarhet er iverksatt. Fylkeskommunens etiske veileder ble revidert og ferdigstilt i Det ble avholdt en rekke «verksteder» for de ulike ledergruppene gjennom våren 2017, slik at disse kunne ta implementering av veilederen videre i egen enhet. Veilederen synliggjør bl.a. den ansattes rett til å ta opp, eller varsle om kritikkverdige forhold. Dette er i samsvar med norsk lovgivning og Akershus fylkeskommunes interne varslingsrutiner. De varslingssakene som har vært i løpet av 2016, er blitt håndtert i linjen Helse, miljø og sikkerhet Beredskap I 2016 ble det utpekt sikkerhets- og beredskapskoordinatorer ved alle virksomhetene som skal være kontaktpunkt for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylkeskommunen. Arbeidet koordineres av en egen sikkerhets- og beredskapsansvarlig i fylkesadministrasjonen. Det er i 2017 utarbeidet nye retningslinjer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Informasjon om rutiner, veiledninger og rapportering etter hendelser er godt tilrettelagt på ansattportalen. Arbeidet med implementering av varslings- og krisehåndteringssystemet BcomeSafe er videreført i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 233

234 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv Akershus fylkeskommune har vært en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA) siden Vi er i vår fjerde avtaleperiode som går fra 2014 til Et av våre satsingsområder i perioden er rettet mot unge som står utenfor arbeidslivet. I hver virksomhet skal det i perioden opprettes minst en arbeidstreningsplass spesielt rettet mot unge med behov for arbeidsrettet bistand. Det ble i 2017 opprettet 58 arbeidstreningsplasser i fylkeskommunen. For arbeidspraksis-kandidater har Akershus fylkeskommune nå igangsatt en prøveordning (ut 2018) der vi benytter positiv særbehandling, jf. diskriminerings- og likestillingsloven. Det er en forutsetning at dersom det etter tiltaksperioden er en ledig stilling og kandidaten er kvalifisert, kan kandidaten ansettes uten å lyse ut stillingen. Bakgrunnen for ikke å lyse ut stillingen, er at vi vil tilby personer, som ellers ville stått utenfor arbeidslivet, muligheten til å komme inn i fast stilling. Fylkeskommunen har som mål å redusere sykefraværet til 5 prosent innen Sykefraværet for 2017 er på 5,4 prosent, som er en nedgang fra 5,7 prosent i Nedgangen i sykefraværet tilsvarer en reduksjon på sykedager, noe som utgjør en «besparelse» på 12,8 mill. kr sammenlignet med året før. Det har i avtaleperioden vært satt i gang en rekke tiltak for å redusere fraværet i virksomhetene våre, bl.a. opplæring for alle ledere med personalansvar. Systematisk arbeid over tid viser seg å ha effekt, og Akershus fylkeskommune vil opprettholde denne satsingen i årene fremover. Arbeidet er av langsiktig karakter. Fokus på kultur og holdninger og partssammensatt arbeid er vesentlig for at vi skal lykkes. Målet er 10 prosent reduksjon i fravær i alle virksomhetene i perioden Informasjonssikkerhet Akershus fylkeskommune jobber målrettet med å sikre tilstrekkelig og god informasjonssikkerhet basert på retningslinjene som ble vedtatt i Det har i 2017 vært gjennomført kurs og samlinger med alle virksomhetene for å sikre etterlevelse av regelverket. I forbindelse med at ny personvernlovgivning trer i kraft fra , er det gjennomført forberedelsesarbeid gjennom kurs og kompetanseheving for å møte de nye utfordringene for enkelte sentrale aktører i fylkeskommunen Eierstyring i fylkeskommunen I løpet av 2017 kom vi et langt stykke på vei med etablering av eierstrategier i de selskapene vi har vesentlige eierandeler i. Vi er ikke helt i mål med Norasondegruppen AS og Orbit Arena AS. Når det gjelder Norasondegruppen AS er vedtakene som er gjort i de ulike kommuner og fylkesutvalget ikke helt sammenfallende. Saken til Norasondegruppen AS var oppe på nytt, på eierseminar og følgende vedtak ble gjort: Eierne ønsker å jobbe videre med eierstrategien til selskapet, og saken tas opp på generalforsamlingen i Orbit Arena AS gjorde et vedtak der de sier at eierne vil arbeide videre med eierstrategi og legge denne fram for generalforsamlingen i mai AskersHus AS som AFK kjøpte seg inn i 2017 har påbegynt arbeidet med å lage sin eierstrategi. 62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 234

235 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har eierinteresser i følgende virksomheter: Tabell 7 Akershus fylkeskommunes eierinteresser Akershus fylkeskommunes eierinteresser Aksjeselskap Interkommunale selskap Akershus Energi AS Vigo IKS Akershus Teknologifond AS Arba Inkludering AS Fylkeskommunale foretak AskersHus AS Fjellinjen AS AFK eiendom FKF Follo Futura AS Akershus KollektivTerminaler FKF Follo Futura Holding AS Galleri Akershus AS Samarbeid etter kommunelovens 27 Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Kjeller Innovasjon AS Akershus og Østfold fylkesrevisjon Nesoddparken AS Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Norasondegruppen AS Tunet IS OrbitArena AS Oslotech AS I tillegg deltar fylkeskommunen i Ruter AS Vaterland Bussterminal AS Stiftelsen Akershusmuseet Vegfinans AS Stiftelsen Akershus Teater Viken Filmsenter AS Akershus interkommunale pensjonskasse Innovasjon Norge 10.7 Kontinuerlig forbedring Ledelse og medarbeiderskap Målet med lederutviklingsprogrammet er å utvikle en felles ledelseskultur med best mulig effektiv og god ledelse. Lederutviklingsprogrammet for alle ledere i fylkeskommunen (med personal- og budsjettansvar) ble videreført i To oppfølgingsmoduler med 50 deltakere ble gjennomført. Det er foretatt en ekstern gjennomgang av avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse i 2017 med fokus på god ressursstyring og god måloppnåelse. Videre er det gjennomført en intern gjennomgang av avdeling Samferdsel for å styrke dialogen og samarbeidet med Statens vegvesen Region Øst, Ruter AS og Jernbaneverket Profesjonelle rekrutteringsprosesser Generelt sett er det et godt søkergrunnlag både til lærerstillinger og til de fleste andre stillinger i fylkeskommunen. Akershus fylkeskommune har profesjonalisert sine rekrutteringsprosesser de siste årene for både å sikre godt kandidattilfang og at vi tilsetter den best kvalifiserte søkeren. Hensikten i en tilsettingssak er i alminnelighet å finne fram til den søkeren som etter en helhetsvurdering anses som best kvalifisert for stillingen. Ved kvalifikasjonsvurderingen må det tas utgangspunkt i de 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 235

236 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. Kravene som stilles må være i samsvar med kvalifikasjonsprinsippet i det offentlige, diskrimineringsreglene og eventuelle kvalifikasjonskrav i særlovgivning eller tariffavtale. De sentrale momentene det skal vurderes på er utdanning, praksis og personlig skikkethet. Rekrutteringskurs avholdes flere ganger årlig for ledere, og andre som jobber med tilsetting og tillitsvalgte. Det er innført bruk av strukturert intervju og testing for stillinger på alle nivå i fylkeskommunen, dette for å sikre størst mulig grad av objektiv vurdering. Dette gjennomføres for alle stillinger i fylkesadministrasjonen og for virksomhetsledere. Case, prøveforelesning, prøveundervisning o.l. blir også brukt for å finne fram til best egnet kandidat Informasjon og kommunikasjon Akershus fylkeskommune har som mål å ha en aktiv og brukervennlig kommunikasjon. Overordnet kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune ble vedtatt i fylkestinget i 2016 og legges til grunn for kommunikasjonsplaner og kommunikasjonsarbeidet generelt. Strategien er et felles styringsverktøy for å bidra til god dialog og samhandling mellom fylkeskommunen, samarbeidspartnere, brukere og publikum. Fylkeskommunens nettsted en viktig informasjonskanal for våre mange og ulike målgrupper. I 2017 har det blitt gjennomført redesign og oppgraderinger av nettsiden, samt oppfølging av ansattportalen. Fylkeskommunens bruk av sosiale medier har også vært et satsingsområde, og det legges stor vekt på åpenhet og god service i kontakten med pressen. I 2017 ble det arrangert kurs i mediehåndtering for nye virksomhetsledere Universell utforming Akershus fylkeskommune har i 2017 vurdert hvordan et koordinert og helhetlig tjenestetilbud til fylkeskommunens innbyggere som er tilpasset ulike funksjonsevner og livsfaser skal ivaretas. Akershus fylkeskommune bruker betydelige beløp til investeringer og drift hvert eneste år, både innenfor skoler, veier, samferdsel, kultur og undervisningstjenester. Som et ledd i å styrke arbeidet med universell utforming ble det i 2017 opprettet koordineringsfunksjon, en administrativ nettverksgruppe og en landingsside på fylkeskommunens nettsider. Videre ble det startet opp et arbeid med en strategi for universell utforming i kollektivtransporten i samarbeid med Ruter AS, Akershus KollektivTerminaler og Statens Vegvesen, samt gjennomført en kartlegging av tilgjengeligheten i utvalgte friluftsområder i kommunene i Akershus i samarbeid med Oslofjorden Friluftsråd og kommunene. Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å ta i bruk omgivelser, informasjon og tjenester ved hjelp av godt utformede hovedløsninger. Målet med tiltakene startet i 2017 er at universell utforming skal være en naturlig del av avdelingenes arbeid for bedre å ta hensyn til innbyggernes ulike behov og legge til rette for økt og likeverdig samfunnsdeltakelse for alle. 64 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 236

237 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 11 Kart over virksomheter og fylkesveier Kart over våre virksomheter og fylkesveier finnes i vår kartløsning. Figur 5 Kart over virksomheter og fylkesveier Kilde: Interaktivt kart, Akershus fylkeskommune 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 237

238 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 3 Resultater og aktiviteter Akershus fylkeskommune har bærekraftig utvikling som mål og vil stimulere til utviklingen av gode bomiljøer og utslippsfri transport. I 2017 la fylkeskommunen fram sin første bærekraftrapport med vekt på klima. Den systematiske satsingen på elevenes læring fortsetter. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i til 86,5 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Vi har gode resultater også innenfor tannhelse. Veksten i kollektivtrafikken fortsetter, og i 2017 var veksten på 5,3 prosent. Det viser at satsingen på kollektivtransport gir resultater. 66 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 238

239 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 12 Det grønne fylket Fylkeskommunen nedlegger betydelig innsats for å bidra til utvikling av attraktive byer og tettsteder og gode naturmiljøer i et Akershus i rask vekst. Fylkeskommunen har bærekraftig utvikling som mål, og vil stimulere utviklingen av gode bomiljøer og utslippsfri transport, og samtidig sikre ren natur med biologisk mangfold intakt. Dette kan fylkeskommunen gjøre som regional planlegger og utvikler, og som eier av Ruter AS, fylkesveiene, Akershus Energi AS, videregående skoler og kulturinstitusjoner. Akershus har betydelige utslipp fra transport. Det vil kreve stor innsats å utvikle et lavutslippssamfunn. Figuren under illustrerer utslippsutviklingen gjennom de siste 25 årene. Figur 6 Klimautslipp i Akershus Kilde: Civitas Målet er å redusere fylkets klimagassutslipp til 50 prosent av 1991-nivået innen Dette vil kreve redusert transportbehov og transportløsninger med lave veitrafikkutslipp. Samtidig reduseres lokal luftforurensning som ved ugunstige værforhold kan være helseskadelig. Viktige fylkeskommunale virkemidler er areal- og transportplanlegging og tilrettelegging for kollektivbruk, sykkel og gange, samt tiltak for å bidra til utfasing av bensin og diesel. 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 239

240 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 12.1 Klimabudsjett og bærekraftrapport med klimaregnskap Akershus fylkeskommune la for første gang fram en bærekraftrapport for fylkeskommunen i Målet var å gi en oversikt over status og utfordringer for å redusere klimagassutslippene i Akershus. Bærekraftrapporten bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for 2016 og omfatter fylkesveier, kollektivtransport, fylkeskommunale bygg og annen fylkeskommunal virksomhet. I tillegg omtales fylkeskommunens øvrige innsats for å redusere klimagassutslipp i Akershus. Bærekraftrapporten består av tre dokumenter: Bærekraftrapporten, som gir en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer for å redusere klimagassutslippene i Akershus. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016, som gjør rede for utslipp av klimagasser forårsaket av fylkeskommunens aktivitet, og presenterer den totale påvirkningen som CO2- ekvivalenter. Kunnskapsgrunnlaget for et klimabudsjett, som beskriver mulige tiltak for reduksjon av klimagasser, et klimabudsjett for de foreslåtte tiltakene, og et utslippsscenario som viser hvordan fylkeskommunens utslipp kan reduseres fra 2016 til Klimaregnskapet og kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett ble utarbeidet av konsulentselskapet CEMAsys.com. Fylkeskommunen har valgt å gå stegvis fram ved rapportering av bærekraft for fylkeskommunal virksomhet, og denne første bærekraftrapporten fokuserer på klima. Etter hvert vil den omfatte miljøområdet generelt. Det rapporteres for fylkeskommunen som organisasjon og tjenesteleverandør, avgrenset til drift og investeringer og dokumenterte klimagassutslipp fra disse områdene. I tillegg gir rapporten en oversikt over aktiviteter og tiltak som er igangsatt eller planlagt, og som forventes å resultere i reduserte utslipp av klimagasser på sikt. Fylkeskommunens totale klimagassutslipp var ca tonn CO2-ekvivalenter i Kollektivtransport og investeringer, i hovedsak vei, står for de største utslippene, med henholdsvis tonn og tonn CO2-ekvivalenter. Fylkeskommunens utslipp utgjorde ca. 3,7 prosent av de totale klimautslippene fra Akershus i Akershus fylkeskommune har en viktig rolle som samfunnsutvikler. For å lykkes med å redusere klimagassutslipp er det nødvendig med koordinert innsats fra flere aktører. De regionale planene er i denne sammenheng av stor betydning. Våren 2018 skal regional plan for klima og energi vedtas. Her vil langsiktige mål og strategier for den regionale klima- og energipolitikken i Akershus utformes. Klimabudsjettene framover vil avhenge av vedtatte klimamål i denne planen Bærekraftig utvikling krever helhetlig planlegging Regionale planer peker ut strategisk retning, mobiliserer viktige aktører og trygger samordning for å nå felles mål for samfunnsutviklingen. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP- ATP) legges til grunn for kommunenes arealplanlegging og samferdselsmyndighetenes prioriteringer. Den skal stimulere til utvikling av byer og tettsteder rundt kollektivknutepunkt og til koordinerte transportløsninger. Den skal også bidra til å ivareta grøntarealer, naturområder og kulturlandskap, og til redusert omlegging av jordbruksareal. Planen har mål om at prosent av veksten av boliger, arbeidsplasser og handel/service i Akershus kanaliseres til «prioriterte vekstområder» som er seks regionale byer og 22 tettsteder. Høsten 2017 ble det inngått en 68 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 240

241 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune byutviklingsavtale mellom staten, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som styrker forpliktelsene i RP-ATP. Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus er til høring våren 2018 med sikte på endelig vedtak i juni i Planen bygger opp under målene om å styrke tettstedene og konkretisere målene i RP-ATP. Også regional plan for masseforvaltning i Akershus understøtter areal- og transportplanen, ved å bidra til langsiktig tilgang på byggeråstoff, hensiktsmessige arealer for massemottak/mellomlagring og økt gjenbruk. Det er igangsatt arbeid med en kommunal veileder. I 2017 og 2018 får kommuner bistand til å kvalitetssikre planbeskrivelser og reguleringsbestemmelser relatert til masseforvaltning. Regional plan for klima og energi er til høring våren 2018 med sikte på endelig vedtak i juni. Handlingsprogram for samferdsel i Akershus understøtter RP-ATP ved å styrke kollektivtransporten, tilrettelegge for innfartsparkering og ved investeringer i, og drift av, fylkesveier og gang- og sykkelveier. I 2017 ble kollektivtilbudet styrket, bl.a. med bedre båttilbud Oslo- Nesodden i tillegg til at det ble vedtatt elektrifisert. Videre ble bompengesystemet justert. I tråd med Ruter-strategien Fossilfri 2020 arbeides det for fossilfri buss- og båttransport innen Det er igangsatt arbeid for å vurdere krav om utslippsfri drosjetrafikk i Akershus. Fylkeskommunens sykkelstrategi skal bidra til å øke sykkelandelen fra 3,5 til 8 prosent. I 2017 ble den integrert i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og i planens handlingsprogram for Det ble gjennomført 37 tiltak, bl.a. realisering av flere gang- og sykkelveier, sykkelhoteller og annen innfartsparkering for sykkel; dessuten motiverings- og informasjonstiltak sammen med kommuner og frivillige organisasjoner Akershus er ledende på elektrifisering av veitransporten Fylkeskommunen har fra 1990-tallet vært en pådriver for å senke klimagassutslipp fra transport. Innen utgangen av 2025 er målet at fylkets innbyggere og mest mulig av varetransporten skal ha batteri- og hydrogenelektriske kjøretøyer som attraktive, utslippsfrie alternativer. Osloregionen har fortsatt høyest elbil-tetthet i Europa, og Akershus er fortsatt fylket med flest elbiler, i underkant av ved årsskiftet. I 2017 bevilget fylkeskommunen ca. 4,2 mill. kr til 455 ladepunkter for normal- og hurtiglading. Fylkeskommunen bidrar til at Osloregionen holder posisjonen som en ledende region for utslippsfri transport, dels ved å støtte ladeinfrastruktur og hydrogenelektrisk transport, dels ved samarbeid med nordeuropeiske regioner om infrastrukturutvikling. I 2017 deltok fylkeskommunen i fem Interreg-prosjekter for omlegging til fossilfri transport, dessuten i EU-samarbeidet Regions and Cities under Horizon 2020, og i HyER (the European Association for Hydrogen, fuel cells and Electro-mobility in European Regions). Fylkeskommunen er partner i Interreg-prosjektet Scandria2Act. Prosjektet skal fremme smidig og minst mulig miljøskadelig transport og øke samhandling og konkurranseevne til deltakerregionene i Sverige, Finland, Danmark og Tyskland. Fylkeskommunen leder en arbeidspakke for å fremme distribusjon og bruk av alternative drivstoff, og utarbeidet i 2017 en statusrapport for infrastruktur og kjøretøy i den nordlige delen av Scandria-korridoren, samt en oversikt over dagens insentiver. Fylkestinget behandlet i april 2017 rullering av hydrogenstrategi for Oslo og Akershus og vedtok samtidig nytt handlingsprogram for perioden Programmet vektlegger støtte til 69 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 241

242 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune drift av infrastruktur og kjøretøyutvikling. Fylkeskommunen tok i 2016 initiativ til et hydrogennettverk for kommunal sektor, som har hatt god oppslutning i I 2017 ble det åpnet en ny hydrogenstasjon på Høvik i Bærum. Enova lanserte sitt nasjonale program for hydrogenstasjoner der tre stasjoner i hovedstadsområdet fikk støtte, to i Akershus og en i Oslo. Med de to stasjonene vil Akershus ha tilstrekkelig infrastruktur for første fase i utviklingen av hydrogenbasert transport. I tillegg til elektrisitet og hydrogen er biogass et viktig drivstoff i overgang til lavutslippssamfunnet. Biogass kan produseres i Akershus fra ulike avfallsfraksjoner. Fylkeskommunen samarbeider med Oslo, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark i prosjektet Biogass Oslofjord for bedre å utnytte regional produksjon av gjødsel, slam og organisk avfall. Prosjektet publiserte to rapporter i Den ene viser at biogass produsert i regionen overoppfyller EUs bærekraftkriterier. Brukt som drivstoff reduseres transportens klimagassutslipp med 90 prosent eller mer. Den andre rapporten viser at biogassproduksjon vil gi en verdiskaping på om lag 2 mill. kr og 1,7 årsverk pr. GWh (million kilowattimer), i tillegg til vesentlig utslippsreduksjon Fortsatt satsing på grønn omlegging og innovasjon Globale miljøutfordringer krever produkter og tjenester med mindre miljøpåvirkninger. Viktig er innovasjon for smartere materialbruk og omlegging til fornybar energi. Fylkeskommunen støtter slike innovasjonsprosjekter samt klyngeutvikling på Kjeller og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). En viktig samarbeidspartner er klyngenettverket OREEC, Oslo Renewable Energy and Environment Cluster, som drifter Solenergiklyngen, et Arena-prosjekt. I 2017 startet MoZEES som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), med fylkeskommunen som partner. Temaet er utslippsfri transport. Også Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region» støttes av fylkeskommunen; dessuten klyngen Subsea Valley som bl.a. dekker Akershus og Buskerud. Klyngen har fra 2017 status som «Norwegian Centre of Expertise» innen energiteknologi Plusshus i videregående skole Høsten 2017 vedtok fylkestinget ombygging av Eikeli videregående skole og nytt tilbygg som blir fylkeskommunens første plusshus. I tillegg til klimaeffektive bygningstiltak som trekonstruksjoner og «lavkarbon-betong», installeres solceller og batteripakker for lagring av strøm. Strømoverskuddet vil gå til skolens eldre bygningsdel eller selges. Byggeprosjektet har mål om å halvere skolens klimagassutslipp. Dette skal dokumenteres ved bruk av miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM-Nor. 70 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 242

243 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Energibruken gikk ned 2017 Samlet energibruk for fylkeskommunens eide skoler og nye Jessheim vgs (offentlig-privat samarbeid, OPS) var ca. 55,8 GWh (millioner kilowattimer) i Dette er en nedgang på 1,5 prosent fra 2016, korrigert for arealendringer og variasjon i utetemperatur. Energibruk pr. kvadratmeter oppvarmet areal er nå nede i 136 kwh. Tabell 8 Nøkkeltall om energibruk fra AFK eiendom FKF Nøkkeltall fra AFK eiendom FKF Endring Samlet energibruk i fylkeskommunalt eide skolebygg 55,8 mill. kwh 57,2 mill. kwh -2,4 % Temperaturkorrigert energibruk, samlet 59,6 mill. kwh 60,5 mill. kwh -1,5 % Temperaturkorrigert energibruk, pr. kvadratmeter 136,0 kwh 138,7 kwh -1,9 % Tabellen over viser energibruk, temperaturkorrigert energibruk og energibruk pr. oppvarmet kvadratmeter. For å sammenligne årlig energibruk korrigeres det for arealendringer og årlig variasjon i utetemperatur Energisparekontrakter gir uttelling fra 2018 Energisparekontrakt (EPC, Energy Performance Contracting) er en avtale mellom byggherre og entreprenør om garantert energibruk-reduksjon over garantiperioden, hvor innsparingen kan brukes til å finansiere tiltakene. Høsten 2015 ble energispare-potensialet vurdert for Hvam og Nes videregående skoler. Entreprenøren garanterer årlig energireduksjon på 2,67 GWh. Dette tilsvarer 43 prosent energirereduksjon for Hvam og 53 prosent for Nes. Tiltakspakkene er avtalt ferdigstilt i februar Utfasing av fossilt brensel nesten i mål Investeringene for omlegging til fossilfri energibruk i fylkeskommunens videregående skoler, er nå i sluttfasen. Ved utgangen av 2017 har ingen skoler fossilt brensel som primær varmekilde. De siste skolene med fossil olje som spisslast på kalde dager, Bjertnes videregående skole og Romerike folkehøgskole, planlegges lagt om fra Lavere klimagassutslipp fra bygningsmassen Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk på fylkets videregående skoler lå i 2017 på 678 tonn CO2-ekvivalenter, eller 1,5 kg pr. kvadratmeter oppvarmet areal. Dette er en nedgang på 10 tonn fra 2016 og 70 tonn fra 2015, se tabell. Tabell 9 Klimagassutslipp fra videregående skoler Klimagassutslipp fra videregående skoler, CO 2 ekvivalenter Endring Endring Elektrisitet 269 tonn 275 tonn 277 tonn -2,2% -2,9% Fjernvarme 261 tonn 262 tonn 229 tonn -0,4% 14,0 % Fossil fyringsolje 147 tonn 151 tonn 242 tonn -2,6% -39,3% Utslipp totalt 678 tonn 688 tonn 748 tonn -1,5% -9,4% Utslipp totalt pr. m 2 oppvarmet areal 1,5 kg 1,6 kg 1,8 kg -6,3% -16,7% 71 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 243

244 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune I tabellen er det benyttet samme utslippsfaktorer som i fylkeskommunens klimagassregnskap for Utslipp fra bioenergi (flis, pellets, bio-olje) regnes som klimanøytralt Mot bærekraftig ressursforvaltning i Akershus Friluftslivsområder verdsettes Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen i Akershus, hvor et bredt spekter av naturlandskap med ulike kvaliteter er ivaretatt. Utviklingsprosjektet kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus pågår fra 2015 til og med Prosjektet gir oversikt over egnede og verdifulle områder for friluftsliv. Det gjennomføres i kommunene, men ledes av fylkeskommunen. Fra 2017 er alle Akershus-kommunene med i samarbeidet. Ti kommuner er nå i sluttfasen, ni er i gjennomføringsfasen, de resterende tre er i oppstartsfasen. Gjennomføringen følger framdriftsplanen Fylkeskommunen forvalter høstbare arter av vilt og fisk Fylkeskommunen er myndighet for høstbare arter av vilt og innlandsfisk, samt for akvakultur. I 2016 startet arbeidet med regional kultiveringsbestemmelse for innlandsfisk, som vil samordne vannforvaltning og forvaltning av fiskeressursene. Ved positiv tilbakemelding fra staten tas det sikte på at bestemmelsen kan tre i kraft i Også i 2017 ble det gitt støtte til kalking av vann og vassdrag i regi av Fylkesmannen Innsats for god vannforvaltning og mot plastforurensning Regional plan for vannforvaltning er rullert og under gjennomføring. Den skal bidra til at alle typer vann har god miljøtilstand i 2021, også vannforekomster med moderat eller dårlig tilstand. Vannforekomster med utsatt frist skal nå målet i Fylkeskommunen er prosessmyndighet for fem vannområder og deltar i åtte av de elleve vannområdene med areal i fylket. Plastforurensning er et økende problem. Derfor deltar fylkeskommunen fra 2016 i Ren kystlinje, et treårig nordisk prosjekt for å redusere forurensning av plastsøppel og mikroplast. Et prioritert område er forurensning av mikroplast fra kunstgressbaner og veier, og dessuten utslipp som følger overløpsvannet fra kloakkledninger. Prosjektet har i 2017 publisert en rapport om kunstgressbaner, som vil bli fulgt opp med en konferanse i Fylkeskommunen vil følge opp med en oversikt over tilstand og bruk av kunstgressbaner for å unngå spredning av gummigranulat. I denne sammenheng vil fylkeskommunen be om at det settes miljøkrav til kunstgressbaner når «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» revideres i Miljøtiltak langs fylkesveiene videreføres Alle veiprosjekter har krav om en ytre miljøplan (YM-plan) med mål, vurdering av miljøvirkninger og opplegg for kvalitetskontroll. Hensyn til ytre miljø skal inngå i alle plandokumenter, inkludert kvalitets-, regulerings- og byggeplan. I planleggingen prøver man å unngå løsninger som kan gi negative konsekvenser for naturmangfold, vassdrag og landskapsbildet/nærområder samt kulturminner. I gjennomføringsfasen skal man unngå/begrense inngrep som kan skade verdifulle naturelementer. Rensedammer er et aktuelt, avbøtende tiltak for anlegg som må legges nær vassdrag, og for veidrift som fører til vannforurensning (som vaskevann fra tunneler). I de fleste prosjekter inngår støytiltak. Normalt har nye veier noe større frihetsgrad enn prosjekter knyttet til eksisterende vei. 72 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 244

245 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen har mål om å redusere veisalting og øke bruken av sandstrødde vinterveier. Veisalting skal bedre trafikksikkerheten, men er kilde til forurensning av grunn og vassdrag. Saltbruken varierer i Akershus avhengig av nedbør, luftfuktighet og temperaturvekslinger. Fra 2010 til 2017 er saltmengden redusert med ca. 35 prosent. Værforhold har ført til noe høyere saltforbruk de siste vintrene, se tabell. Driftskontraktene har krav om redusert salting ved bruk av vegvesenets SaltSMART-program. Vinterpersonell får opplæring i SaltSMART. Tabell 10 Saltforbruk Saltforbruk 2016/ / / / /13 Saltforbruk i tonn Endring fra forrige sesong -31 % 1 % 21 % -15 % 7 % Luftkvaliteten overvåkes God luftkvalitet er viktig for et godt livsmiljø. Nasjonale grenseverdier er fastsatt i forurensningsforskriften. Det er tre faste målestasjoner i Akershus, ved E18 i Bærum, Vigernes skole i Lillestrøm og på riksvei 159 i Lørenskog. Lørenskog-stasjonen ble etablert høsten Nasjonale mål for nitrogenoksid (NO2) og skadelig svevestøv (PM10) er i 2017 overholdt i Bærum og Lillestrøm. Målingene i Lørenskog har pågått for kort tid til at det kan rapporteres på nasjonale mål. 73 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 245

246 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 13 Kunnskapsfylket 13.1 Utdanning og kompetanse i Oversikt over utdanningsvirksomheter Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen elever og ca lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrifter i Akershus og samarbeidet med 62 opplæringskontor som har medlemsbedrifter. I tillegg samarbeider fylkeskommunen med 598 selvstendige bedrifter. Det er ett veiledningssenter i hver av de tre regionene i Akershus. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten. Karrieretjenesten ved sentrene arbeider generelt på systemnivå overfor grunnskoler og videregående skoler. I tillegg tilbyr de individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Sentrene har også ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring og oppfølging av lærlinger. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring til ungdom som bor i barneverns- og helseinstitusjoner. I tillegg gir fylkeskommunen opplæring til innsatte på Ila og Ullersmo fengsler. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elevplasser hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2017 var det 344 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskoletilbyderne. I tillegg fikk seks private fagskoletilbydere fylkeskommunalt tilskudd. Disse har tilsammen 228 studenter. Tilbudene gis i samarbeid med offentlig sektor og næringsliv Antall elever og lærlinger Oppfyllingsgraden i skolene var på 94,8 prosent, og 65 prosent av elevene gikk på studieforberedende utdanningsprogram skoleåret Tabell 11 Nøkkeltall videregående opplæring Nøkkeltall videregående opplæring (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 94,8 93,2 94,1 92,9 94,0 Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn % 93,6 94,1 93,2 94,1 93,4 Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 (%) 2) 65 / / / / / 43 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Fra skoleåret blir utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon regnet som et studieforberedende utdanningsprogram. Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert. 74 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 246

247 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det kom to nye studieforberedende utdanningsprogram og et nytt yrkesrettet utdanningsløp i tilbudsstrukturen fra skoleåret Utdanningsprogrammet studiespesialisering med formgiving er erstattet med utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur. Medier og kommunikasjon er gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram. Det innebærer at elevene får studiekompetanse etter endt løp. Mediedesign er en ny yrkesfaglig variant av utdanningsprogrammet design og håndverk. Dette løpet tilsvarer den tidligere yrkesfaglige varianten av medier og kommunikasjon. Utdanningsnivået i Akershus er generelt høyt, men varierer mellom regionene. I Asker og Bærum har 51 prosent av befolkningen høyere utdanning, i Follo 38 prosent og på Romerike er det 28 prosent. Denne forskjellen gjenspeiler seg også i elevenes valg av utdanningsprogram. Mens 78 prosent i Asker og Bærum går i studieforberedende utdanningsprogram, er andelen 62 prosent i Follo og 57 prosent på Romerike. Akershus fylkeskommune har ansvaret for lærlingordningen og samarbeidet i 2017 med opplæringsbedrifter i 112 ulike lærefag. Fylkeskommunen yter tilskudd og tilbyr kompetanseheving til lærebedriftene som en del av lærlingordningen. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrift i Akershus. I løpet av 2017 ble det inngått lærekontrakter med ungdom fra Akershus, og 591 akershusungdommer fikk læreplass i et annet fylke. Fylkeskommunen godkjente 399 lærekontrakter med ungdommer fra andre fylker (gjestelærlinger). Tabell 12 Nøkkeltall opplæring i bedrift Nøkkeltall opplæring i bedrift ) Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift )Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus 2) Foreløpige tall Oppfølging av virksomhetene De viktigste styringsverktøyene innenfor videregående opplæring er økonomiplan, plan for videregående opplæring og tildelingsbrevet til virksomhetene. Tildelingsbrevet konkretiserer økonomiplanens forventninger til virksomhetene innenfor aktuelle områder. I plan for videregående opplæring, følges dette opp i tre strategiske hovedmål: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser I 2017 ble det gjennomført lederdialog med alle virksomhetene. I tillegg følger regiondirektørene kontinuerlig opp virksomhetene for å bidra til gode resultater gjennom bedre prosess- og strukturkvalitet, samt stimulere til kontinuerlig utvikling og forbedring. Oppfølgingen er systematisert i et årshjul for virksomhetsoppfølging. 75 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 247

248 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 7 Årshjul skoleoppfølging 76 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 248

249 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Den gode akershusopplæringen Skoleeier har utviklet et rammeverk for god kvalitet i opplæringen: Kvalitetskjennetegn på skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse Forventninger om pedagogisk ledelse i oppfølging av praksis En aktiv skoleeierrolle som er tydelig på hva som forventes av skolene og som gir god og systematisk faglig og pedagogisk støtte Dette er et langsiktig utviklingsarbeid, og områder som profesjonalisering og pedagogisk ledelse er viktige. Yrkesfagløftet har vært et viktig satsingsområde for oss i Akershus fylkeskommune, og det er utarbeidet en rullerende tiltaksplan, som synliggjør de prioriterte tiltakene og innsatsene vi jobber med. Fylkeskommunen har jobbet med å utarbeide et godt datagrunnlag om situasjonen i fag- og yrkesfagopplæringen, herunder arbeidslivets behov, for å kunne drive et målrettet kvalitetsutviklingsarbeid. Flere av tiltakene kommer fra tiltaksoversikten for yrkesfagløftet og noen nye er satt inn der det var behov for å spisse innsatsen. En viktig del har vært å kvalitetssikre tiltaksplanen opp imot annet planverk som økonomiplan og plan for videregående opplæring. Det har også blitt engasjert en prosjektleder for yrkesfagløftet i perioden Felles nasjonalt tilsyn i 2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennomfører i perioden et felles nasjonalt tilsyn med skoler og skoleeiere. Temaet for tilsynet er «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen», og er delt inn i tre hovedområder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) Skolebasert vurdering Formålet med tilsynet er blant annet å bidra til at alle elever får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Fylkesmannen kontrollerer om fylkeskommunen, som skoleeier, oppfyller pliktene som er pålagt i opplæringsloven med forskrifter, og at skolene følger kravene slik at elevenes rettssikkerhet ivaretas. Siden våren 2015 er det gjennomført tilsyn ved seks av fylkeskommunes videregående skoler innenfor de ulike områdene. I forbindelse med tilsyn ved en av skolene høsten 2016 ble det samtidig ført tilsyn med skoleeiers forsvarlige system på området «forvaltningskompetanse» (avgjørelser om særskilt tilrettelegging). Sammen med virksomhetene følger fylkesdirektør for videregående opplæring opp tilsynene og setter inn tiltak ved behov, for eksempel gjennom nye eller endrede rutiner, kompetanseheving, samt informasjon og drøfting i felles forum. Fylkesmannen har opplyst at felles nasjonalt tilsyn vil videreføres ytterligere et år Tilsyn - elever med behov for særskilt tilrettelegging Høsten 2017 varslet Fylkesmannen i Oslo og Akershus tilsyn med Akershus fylkeskommune. Tema for tilsynet: «Inntak av og opplæring for elever med behov for særskilt tilrettelegging i videregående opplæring». Sammen med fire utvalgte skoler på Romerike oversendte fylkesdirektøren for videregående opplæring dokumentasjon Fylkesmannen etterspurte. Foreløpig tilsynsrapport forelå i desember 2017, og den konkluderer med at Akershus fylkeskommune må 77 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 249

250 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune jobbe videre med organisering av spesialundervisning. Fylkesdirektøren hadde ingen innsigelser til den foreløpige rapporten KOSTRA-tallene viser noe økning i utgiftsnivå pr. elev For å beskrive ressursbruken ved å drive videregående opplæring kan vi benytte et nøkkeltall i KOSTRA som kalles «Korrigerte brutto driftsutgifter videregående opplæring pr. elev». Dette viser brutto driftsutgifter til videregående opplæring fratrukket utgifter til fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring etter opplæringsloven. Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Alle de fire fylkene viser økning i utgiftsnivået fra foregående år. Landsgjennomsnittet viser også økning. Akershus viser en økning på kr pr. elev fra 2016 til Utgiftene ligger kr under landsgjennomsnittet og lå i 2017 på kr Landsgjennomsnittet i 2017 ligger på kr Figur 8 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev 13.3 Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå Beste resultat siden 1994 på fullført og bestått Det er viktig at flest mulig av elevene og lærlingene våre fullfører og består videregående opplæring. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i til 86,5 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Andelen som har sluttet i løpet av skoleåret har imidlertid gått noe opp. Det var 2,8 prosent som sluttet i løpet av skoleåret. Det er få elever som oppnår yrkeskompetanse. En av utfordringene er at for mange elever velger videregående trinn 3 (Vg3) påbygg til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfaglige 78 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 250

251 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune utdanningsprogram. Dette er et år med mye teori og i var det bare 67,3 prosent som fullførte og besto. Dette er en nedgang fra forrige skoleår hvor 70,2 prosent fullførte og besto. Tabell 13 Resultater videregående opplæring Resultater videregående opplæring Andel fullført og bestått videregående opplæring (%) 86,5 86,0 84,8 85,0 83,6 - Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram 89,3 88,8 87,5 88,1 87,2 - Fullført og bestått yrkesfaglige utdanningsprogram 83,6 83,5 83,3 82,8 80,8 - Fullført og bestått påbygging til generell studiekompetanse 67,3 70,2 65,5 66,5 66,5 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 2,8 2,7 2,7 3,1 3,3 Forskjellene mellom trinnene i andelen som fullfører og består er stor. Andelen elever på Vg1 som fullførte og bestod var relativt høy med 88,6 prosent. På Vg2 var det 87,3 prosent mens det på Vg3 kun var 83,4 prosent som fullførte og besto. I akershusskolen har vi et mål om 87 prosent fullført og bestått innen I skoleåret fullførte og besto 86,5 prosent av elevene. I de studieforberedende programmene var prosenten 89,3 og i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 83,6. Som figuren viser er det de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som fram til har bidratt mest til økningen i fullført og bestått. Framgangen på yrkesfag har nå jevnet seg ut. Figur 9 Andel som har fullført og bestått 79 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 251

252 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Den positive resultatutviklingen i fullført og bestått knytter seg til langsiktig satsing. Hovedtiltakene i 2017 var: Etterutdanningskurs og kompetanseheving for lærere og skoleledere innrettet mot enda bedre klasseromspraksis. Innsatsen mot utvikling av pedagogisk lederkompetanse har vært intensivert gjennom lederutviklingsprogram og prosessveiledning av ledergruppene ved enkeltskoler. Tiltak rettet inn mot bestemte utdanningsprogram og overganger. I 2017 videreførte våre skoler som tilbyr Vg3 påbygging satsingen på styrkingstiltak for elever som står i fare for å slutte, får stryk eller ikke vurdering i fag. I overgangen videregående trinn 2 (Vg2) til læreplass ble det arrangert læreplasskurs for søkere som stod uten læreplass. Alle våre videregående skoler har praktisert IKO-modellen siden høsten Det innebærer Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet. Mye tyder også på at lærernes holdninger endres som følge av IKO-arbeidet. De tar i større grad ansvar for og grep om utviklingen til elever som er IKO-identifiserte og får mange av dem på rett kjøl igjen. Tiltak som er nevnt ovenfor som styrkingen på Vg3 påbygging er et godt eksempel på at IKO-arbeidet også gir direkte effekt på fullført og bestått. Tettere på og profesjonalitet i alle ledd. Etablering av regiondirektørordning, lederopplæring og kompetanseheving av lærerne har bidratt til dette. Vi har kullansvarsskoler i alle regioner; Jessheim, Skedsmo, Vestby og Bleiker videregående skoler. Disse har et særskilt ansvar for hele kullet i sin region, inkl. å bidra sammen med NAV og oppfølgingstjenesten for å finne gode løsninger for ungdommen Rektornettverk Fylkeskommunen har innen området «Vurdering for læring» en ordning med lærende nettverk for rektorene. Formålet med rektornettverkene er å styrke god vurderingspraksis på egen skole, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Nettverksarbeidet har sitt utspring fra den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Rektornettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis med læring som mål profesjonsfelleskap og kollektiv læring. Ordningen ble senest evaluert høsten Det er fem rektornettverk i dag, og alle skolene deltar Resultater fag- og svenneprøver Fag- og svenneprøve er sluttvurderingen for lærlinger. Det ble gjennomført fag- og svenneprøver for lærlinger i Akershus i Flest prøver ble avlagt i utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Tilsammen besto lærlinger fag-svenneprøven, 735 fikk bestått, 280 bestått meget godt, mens 112 ble vurdert til ikke bestått. 90,1 prosent fikk dermed sluttkompetanse som fagarbeider, mens 9,9 prosent strøk til prøven. Det er en nedgang i andelen ikke bestått på 0,4 prosentpoeng fra 2016 hvor 10,3 prosent strøk til prøven. 211 lærlinger avbrøt læreforholdet. 80 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 252

253 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 14 Resultater opplæring i bedrift Resultater opplæring i bedrift 2017 *) Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring *) Foreløpige tall Fravær Skoleåret innførte sentrale utdanningsmyndigheter nye regler rundt fravær i videregående skole. Dette innebærer at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i fag, normalt ikke vil få standpunktkarakter i faget. Intensjonen med fraværsgrenen var å øke elevenes tilstedeværelse og redusere «skulk». Tabell 15 Elevenes gjennomsnittlige fravær Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 5,6 8,1 8,8 8,8 9,2 Timer 17,8 23,8 26,0 26,5 31,0 Totalt fravær i prosent 5,1 7,1 7,7 7,8 8,5 Elevfraværet i akershusskolen har for skoleåret blitt redusert med 28 prosent sammenlignet med forrige skoleår. Dette følger en synkende tendens de seneste skoleårene, men for dette skoleåret var det en vesentlig reduksjon i elevenes fravær i timer (-25 prosent) og dager (- 31 prosent). Elevene dokumenterte også mer enn 50 prosent av fraværet, som betyr at eleven også var flinkere til å fortelle skolen hvorfor de var borte. Skolene har videreført og styrket sitt systematiske arbeid med fraværsoppfølging, via kontaktlærers rutiner for oppfølging av fravær og bruk av IKO-modellen hvor elever med høyt fravær blir identifisert, kartlagt og fulgt tett opp. Samarbeid med andre aktører, som helse, er også viktig for å øke elevnærværet Samarbeid med kommunene Den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling har hatt som mål å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer tilpasset, praktisk og relevant. I hvert fylke er det ansatt utviklingsveiledere som skal bistå og veilede de kommunale skoleeierne med dette I Akershus har fylkeskommunen også arbeidsgiveransvaret for utviklingsveilederne og stilt kontorplasser til disposisjon. Dette for å skape økt sammenheng i det 13-årige løpet. Ungdomstrinn i utvikling ble avsluttet som prosjekt Andre viktige samarbeidsarenaer mellom fylkeskommunen og kommunene er: Samarbeid om faget Utdanningsvalg. Elevene i 9. og 10. trinn ved alle fylkets ungdomsskoler tilbys praksiskurs i utdanningsvalg - fra 2 til 6 dager fordelt på begge trinn. 81 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 253

254 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Årlige rådgiverkonferanser (inntakskonferansen) er blitt arrangert i alle regioner, spesielt i 2017 med fokus på yrkesfagløftet. Det arrangeres jevnlige nettverksdager mellom rådgivere i grunnskolene og karriereveiledere i den videregående opplæringen i alle regioner. Dette er en viktig arena for nettverksbygging og kompetanseheving Formidling til læreplass Antallet elever på Vg2 yrkesfag har vært relativt stabilt. I 2008 var det elever i Vg2 yrkesfag, mens det i 2017 var elever. Andelen av disse elevene som har søkt seg til lære er økt fra 38 til 46 prosent. Det vil si at antall Vg2-elever som søker seg til lære har økt fra 944 elever i 2008 til elever i Figur 10 Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Pr hadde 89,8 prosent av søkerne med ungdomsrett fått læreplass. Formidling til læreplass er en prosess som går gjennom hele året. Ved utgangen av 2017 hadde 90,9 prosent av søkerne fra 2017 fått læreplass. Alle gjenstående kvalifiserte søkere med ungdomsrett har fått tilbud om Vg3 fagopplæring i skole Forsterket formidling Overgangen mellom de ulike nivåene i opplæringen kan være kritisk, ikke minst gjelder det overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og Vg3 hvor mange elever faller fra. Det at ungdom ikke får læreplass og/eller fordi de stryker i ett eller flere fag er hovedårsaken til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Alle søkere til læreplass i Akershus fylkeskommune som står uten læreplass får tilbud om læreplasskurs og kvalifiseringskurs. Disse tiltakene følger søkerne tettere opp i formidlingsperioden. Søkere som var uten plass før sommeren fikk tilbud om å delta på praktisk jobbsøkerkurs. De som fortsatt sto uten læreplass ved skolestart fikk tilbud om læreplasskurs. I dette systematiserte arbeidet med formidling og arbeid for å «tette faglige hull» hos elevene, har det vært fokus på arbeidstrening og målrettet søking på læreplass, samt fullføring av fag. 82 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 254

255 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune De som fremdeles står uten læreplass etter endt læreplasskurs får, på lik linje med andre uformidlede som ikke har fått læreplass, tilbud om alternativ (yrkesfaglig) Vg3 i skole. Både læreplasskurs og alternativ Vg3 i skole holdes på Bleiker, Vestby, Jessheim og Skedsmo videregående skoler. Det understrekes at målet hele tiden er å få elevene over i ordinær læreplass, og konvertere kontrakter til lærekontrakter. Antallet som mottar alternativ Vg3 i skole endres derfor løpende Kommunale læreplasser Et viktig tiltak i yrkesfagløftet i Akershus er å øke antallet læreplasser. Det var et mål at kommunene skal etablere 50 nye lærlingplasser i Avdeling for videregående opplæring startet høsten 2016 med å besøke hver enkelt kommune. I tillegg til læringsansvarlig og ansvarlig for HR/Personal i kommunen deltar ofte også ordfører, rådmann og kommunaldirektør for oppvekst og utdanning på møtene. Formålet er: Å motivere kommunene til å opprette flere og nye læreplasser. Hjelpe kommunene med å skaffe nok kvalifiserte søkere. Fylkeskommunen tilbyr også instruktøropplæring til de som har ansvar for å veilede lærlingene. Responsen fra kommunene på disse samarbeidsmøtene har vært meget positiv. Målet med at alle kommunene skal ha fått besøk i løpet av skoleåret er nådd. Ved utgangen av 2016 var det 321 lærekontrakter i kommunene, som er utgangspunktet for satsingen. Avdeling for videregående opplæring følger opp måltallene til kommunene høsten Tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv I arbeidet med yrkesfagløftet har Akershus fylkeskommune etablert et forsøksprosjekt med fagråd i to utdanningsprogram, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel. Fagrådet er en møtearena for representanter fra lærlinger, elever, skoler, bedrifter, skoleeier og prøvenemnder. Formålet med fagråd er å utvikle relevante kvalitetsforbedrende tiltak i fag- og yrkesopplæringen. Evalueringen av forsøksprosjektet startet i desember Prosjektet «Samarbeid skole-arbeidsliv» innen bygg- og anleggsteknikk er videreført, og vi har utvidet med tilsvarende prosjekt i utdanningsprogrammene service og samferdsel og helse- og oppvekstfag. Formålet er å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv ved å lette overgangen fra skole til læreplass for elevene, å øke rekrutteringen til flere lærefag innen utdanningsprogrammet og øke søkningen til utdanningsprogrammene. Opplæringskontorene gir i denne samarbeidsavtalen læreplassgaranti til elever som er kvalifisert til å få en læreplass i utvalgte fag innen bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel. Hospiteringsordningen hvor faglærere og instruktører hospiterer hos hverandre, bl.a. for å styrke samarbeidet mellom skole og lokalt arbeidsliv er gjennomført med over 100 ulike hospitanter. 83 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 255

256 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 13.4 Alle skal lære mer Kompetanse for kvalitet For at elever og lærlinger skal lære mer, er kompetanseheving for skoleledere, lærere og instruktører/veiledere et sentralt innsatsområde. Høsten 2017 gjennomførte rundt 45 nye mellomledere i akershusskolen en opplæring basert på elementer fra den tidligere ekstensive mellomlederopplæringen i pedagogisk ledelse. Ledergruppeutviklingsprogram for ledergruppene på de videregående skolene i Akershus ble videreført i Ledergruppene deltar på fire dagssamlinger med temaene relasjonsbygging, elevsentrert skoleledelse, analysekompetanse og endringsledelse. Tolv mellomledere startet videreutdanning på «Rektorskolen» under den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». I 2017 startet 90 lærere fra de videregående skolene i Akershus videreutdanning gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Utdanningen gir studiepoeng og økt formalkompetanse og dekkes gjennom frikjøp/stipend. 24 midlertidige tilsatte/tilsatt på vilkår fikk tildelt statlig kvalifiseringsstipend for å gjennomføre studier i praktisk-pedagogisk utdanning eller yrkesfaglærerutdanningen. Samtidig deltok 65 yrkesfaglærere i kombinert etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere ved Høgskolen i Oslo og Akershus med studier i veiledning og relasjonskompetanse. Våren 2017 deltok om lag 70 lærere i norsk, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving og deres ledere i tilrettelagt etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Høsten 2017 deltok om lag 35 yrkesfaglærere og deres ledere på samme type etterutdanning. Det nasjonale FYR-prosjektet (Fellesfag-Yrkesretting-Relevans) ble avsluttet ved utgangen av Den videre satsingen vil konsentrere seg om kompetanseutvikling for mellomledere til å lede utviklingsprosesser generelt og det tverrfaglige samarbeidet om læring, yrkesretting og relevans ved egen skole spesielt. Fagnettverk innen de ulike programområdene og fellesfagene på tvers av skolene gjennomførte i 2017 én heldagssamling for alle lærerne i de videregående skolene. Temaene her var relevans i fagene og vurdering for læring. I tillegg legger nettverkene til rette for kortere kurs knyttet til relevant faglig oppdatering for lærerne. Rund 40 ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste gjennomførte i 2017 etterutdanning innen temaene veiledning og rådgivning, og organisasjonsutvikling og endring, delfinansiert gjennom den statlige strategi for etter- og videreutdanning av pedagogisk psykologisk tjeneste. I 2017 deltok i alt 590 personer på kurs for instruktører og veiledere i bedrift. Rundt halvparten gjennomførte et grunnleggende 2-dagers kurs der det gis en innføring i hva som sikrer god kvalitet i fagopplæringen. Øvrige instruktører og faglige ledere deltok på et 1-dags påbyggingskurs knyttet til «vurdering i bedrift» eller andre aktuelle emner. 84 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 256

257 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Karakterer varierer mellom utdanningsprogram Det er viktig for fylkeskommunen å følge med på elevenes karakterutvikling. Figuren viser at det er ulik karakterutvikling på de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skoleåret Ved de fem studieforberedende utdanningsprogrammene gikk gjennomsnittskarakteren til elevene ned fra grunnskolen til videregående skole. Ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte gjennomsnittskarakteren. Samtidig ser vi at elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogram har høyere karaktersnitt enn elevene som søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. Figur 11 Karakterutvikling i Vg1 skoleåret I april 2017 kom rapporten «Skolebidragsindikatorer i videregående skole - Indikatorer for skolers bidrag til fullføring, gjennomføring og gjennomsnittskarakterer for skoleåret og kullet som begynte i videregående skole høsten 2012». Den er utarbeidet av NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette var andre året denne typen rapport ble laget, og vil for framtiden bli utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Indikatorene i rapporten er beregnet for tre resultatmål: Gjennomføring/forventet gjennomføring Fullføring/forventet fullføring Justerte gjennomsnittskarakterer På dette grunnlag prøver man å måle den enkelte skoles bidrag til elevenes og lærlingenes læringsutbytte og progresjon i utdanningsløpet. Det er tatt høyde for ulikheter i elevens bakgrunn. Gjennom denne rapporten får skoleeiere og skoleledere presentert et tallmateriale som gir kunnskap om skolens bidrag til elevenes resultater når elevgrunnlaget er tatt hensyn til. 85 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 257

258 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Eksamen for elever og privatister I Akershus fylkeskommune var elever og privatister meldt opp til eksamen skoleåret Av disse var privatisteksamener. Antall privatisteksamener økte med ca. 500 oppmeldinger fra forrige skoleår. Eksamensoppmeldingene fordelte seg med eksamener på høsten og eksamener på våren. Det ble satt eksamenskarakterer. Av disse fikk 5,8 prosent strykkarakter oppmeldte kandidater møtte ikke til eksamen. Her er det stor forskjell på elever og privatister. Mens 2,2 prosent av elevene ikke møtte til eksamen, var det 22,2 prosent av privatistene som ikke møtte. Det var en høyere andel som ikke møtte til muntlig enn til skriftlig eksamen. Våren 2017 ble 84 prosent av skriftlige eksamener levert digitalt. Dette var en økning fra 75 prosent året før. Det er et mål at flest mulig av skriftlig eksamen skal leveres digitalt Alternative læringsarenaer Forsering av fag Akershus fylkeskommune legger til rette for at noen elever kan få opplæring på et høyere nivå enn hva de går på. Ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående, og elever på videregående skole kan ta fag på universitet/høyskoler. De fleste av disse elevene forserer fagene matematikk og engelsk. I forserte 260 elever fag fra grunnskolen til videregående opplæring. Noen elever forserer i flere fag, og disse elevene tok 270 fag, primært innen matematikk og engelsk. 15 elever i akershusskolen startet på forseringstilbudet som tilbys i matematikk ved Universitetet i Oslo høsten De som fullfører får jevnt over gode resultater. Mulighet for å ta deler av opplæringen i utlandet Skolene gjennomfører internasjonale samarbeidsprosjekter i alle 13 utdanningsprogram. Det er ulike former for samarbeid, bl.a. gjensidige elevutvekslinger med skoler i utlandet, utplasseringer for elever i yrkesfag, studieturer med fokus på fremmedspråk og ulike former for prosjektsamarbeid. Tre skoler administrerer årsopphold i utlandet for elever i studieforberedende, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Akershus fylkeskommune fikk for tredje gang innvilget søknad om ansattmobilitet gjennom EUs utdanningsprogram (Erasmus+). 33 lærere fra 11 skoler får midler til studieopphold i Europa gjennom kurs, jobbskygging/hospitering i perioden skoler mottok også lærerassistenter i 2017 gjennom Erasmus+ programmet. 60 lærlinger i 19 forskjellige fag har blitt formidlet til Belgia, England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Polen, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. 51 utplasseringer varte i gjennomsnitt 13 uker. 9 lærlinger benyttet det nye tilbudet med 6 ukers utplassering. Alle utplasseringene omfattet både språkkurs og arbeidspraksis i bedrift og ble finansiert gjennom Erasmus+. 86 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 258

259 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Vekslingsmodellen Akershus fylkeskommune deltar i den nasjonale utprøvingen av vekslingsmodellen i perioden I vekslingsmodellen skjer opplæringen både i skole og bedrift, og programfagene foregår hovedsakelig i bedrift. Bjørkelangen videregående skole har i samarbeid med Aurskog- Høland, Fet og Sørum kommune utviklet en vekslingsmodell innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utprøvingen blei avsluttet i september, og av de ti som ble meldt opp til fagprøve fikk fire lærlinger bestått og seks lærlinger bestått meget godt på fagprøven. Utprøvingen nådde sine målsettinger som er to-delt. For det første å få økt rekruttering til fagopplæring innen helse- og oppvekstfagene. For det andre å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bedrift. Sluttrapport for utprøvingen blei levert til Utdanningsdirektoratet i oktober Lærekandidatordningen Lærekandidatordningen innebærer et grunnkompetanseløp der lærekandidaten tegner en opplæringskontrakt og får opplæring i bedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fageller svenneprøve. Det ble inngått 60 nye opplæringskontrakter i Ved utgangen av året var det 116 løpende opplæringskontrakter. 24 akershuskandidater hadde løpende kontrakt i Østfold, Oslo, Buskerud, Hedmark, Aust-Agder, Nordland eller Oppland. De fleste lærekandidatene i Akershus har tegnet kontrakt innen utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag og bygg- og anleggsteknikk. Fordelt på lærefag tegnes det flest opplæringskontrakter i salgsfaget, institusjonskokkfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. En NIFU-undersøkelse viste i 2014 at over 70 prosent av lærekandidatene i Akershus var i jobb ett til tre år etter bestått kompetanseprøve, mot kun 45 prosent av elevene i tilrettelagt opplæring som avsluttet grunnkompetanseløpet i skolen. På bakgrunn av disse funnene og mangeårig satsing på lærekandidatordningen, vil Akershus fylkeskommune tilrettelegge for at enda flere elever med grunnkompetanse som mål for opplæringen, får avslutte opplæringen i bedrift som lærekandidat. I strategiplanen for yrkesfagløftet er ett av delmålene at flere elever med behov for grunnkompetanseløp går inn i lærekandidatordningen. Skole på byggeplass Skole på byggeplass er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Veidekke entreprenør AS. Målgruppen er ungdom mellom 18 og 25 år, som har droppet ut av skolen og står utenfor arbeidslivet. Skoleåret startet 16 elever. 9 av disse fortsatte i lære etter endt skoleår. To ungdommer som var i siste halvdel av læretiden sin har tatt opp igjen fag som de hadde stryk i og bestått. Disse er da klar til å melde seg opp til fagprøven når de er ferdig med læretiden. Skoleåret startet 15 elever i ordningen Skole på byggeplass. Ved utgangen av 2017 var 14 ungdommer fortsatt i tilbudet. De som manglet matematikk, naturfag og programfag/tverrfaglig eksamen fra Vg1 har til sammen fullført 50 privatisteksamener. Alle er nå ute i en 10 ukers praksisperioder der de tar yrkesfaglig fordypning. 87 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 259

260 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 13.5 Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø Alle elever og lærlinger i Akershus skal ha et læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. Vi skal jobbe systematisk og kontinuerlig for å forebyggende uønsket adferd og for å sikre alle elever og lærlinger et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø. Satsning på skolehelsetjenesten og miljøarbeidere ved samtlige videregående skoler i Akershus er viktig tiltak for å aktivt forebygge frafall i videregående opplæring. Satsingene skal styrke og følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev. I tillegg bidrar både skolehelsetjenesten og miljøarbeidere til å forebygge frafall og til å styrke elevenes psykiske helse ved å være et lavterskeltilbud for ungdom, der ungdom er og når de trenger det Elev- og lærlingundersøkelsen Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig elev- og lærlingundersøkelsene for å kartlegge elevenes og lærlingenes trivsel og læringsmiljø. Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på Vg1. Svarprosenten på de videregående skolene i Akershus høsten 2017 var 87,8 prosent. Lærlingundersøkelsen skal også gjennomføres årlig. Undersøkelsen sendes til de som har vært mer enn 11 måneder i lære, og svarprosenten høsten 2017 var 44 prosent. Svaralternativene i undersøkelsene er presentert på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativt og 5 er mest positivt. Indikatorene i undersøkelsene som blir presentert her blir gjengitt som et snitt på disse skalaene. Figur 12 Elevundersøkelsen Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Resultatene fra elevundersøkelsen høsten 2017 viser at for alle indikatorene er skåren lik eller høyere enn foregående år. Særlig Læringskultur og Vurdering for læring har hatt en positiv utvikling det siste året. 88 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 260

261 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 13 Lærlingundersøkelsen Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Oppfattede muligheter (som går på om lærlingen tror det blir lett å få jobb etter endt læretid) og skolen som forberedelse (som går på hvordan skolen forberedte eleven på læretiden) holder seg på samme nivå som de to foregående undersøkelsene. Noen færre lærlinger sier at de ikke har halvårssamtaler i bedriften sammenlignet med forrige år, men det er fortsatt et flertall som mener at denne lovpålagte samtalen ikke gjennomføres i henhold til regelverket. Samtalen er ment å være et forum som skal gi lærlingene mulighet til vise hva og hvordan han/hun skal lære i faget Læringsmiljø Akershus fylkeskommune har siden 2008 styrket skolehelsetjenesten ved samtlige videregående skoler i fylket. Økt tilgang på helsesøstre ved 33 av 34 videregående skoler er et viktig forebyggende tiltak i skolens arbeid med å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Totalt har elevene ved 26 av 34 videregående skoler skolehelsetjeneste med åpen dør, minimum fire dager pr. uke. Samtlige skoler, bortsett fra Kjelle og Holmen videregående skoler, har tilbud om skolehelsetjeneste minimum tre dager pr. uke. Tilbakemeldinger fra helsesøster og fylkeselevrådet viser at elevene benytter tjenesten aktivt. Miljøarbeidere har en viktig rolle inn mot skolenes arbeid knyttet til fravær og frafall, samt i skolens forebyggende arbeid knyttet til elevenes helse, trivsel og læringsmiljø. Samtlige skoler i Akershus har tilsatt miljøarbeider i hel stilling. Satsingen som ble etablert i 2015, følges opp av administrasjonen ved at det gjennomføres kompetansegivende nettverkssamlinger for miljøarbeidere to ganger i året. På samlingene behandles bl.a. tema vedrørende system og lovforståelse knyttet til kapittel 9A i opplæringsloven. I tillegg belyses relevante problemstillinger for samtlige skoler som f.eks. økt relasjonskompetanse, forebygging av frafall, mobbing, kriminalitet og rus. På en skala fra 1 til 5, svarer 4,1 at de har en positiv relasjon til lærer og medelever i elevundersøkelsen høsten Dette er samme snitt som høsten AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 261

262 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Lavterskeltilbud vedrørende psykisk helse og rus Det er opprettet lavterskeltilbud ved alle regioner i Akershus, for å ivareta ungdom med særlige utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Lavterskeltilbudet skal gi en skjermet opplæring på videregående nivå. Lavterskeltilbudene administreres for regionene henholdsvis ved Lillestrøm, Nesbru og Ski videregående skoler. Opplæringen skjer i små grupper. Fylkesrådmannen har beregnet aktiviteten til å utgjøre 3,5 årsverk, med en årlig kostnadsramme på 2,5 mill. kr når tilbudene er i full drift Mobbing Akershus fylkeskommune har nulltoleranse for mobbing. Imidlertid har andelen som sier de er blitt mobbet 2-3 ganger i uken eller oftere gått opp de siste årene. Figur 14 Elevundersøkelsen - mobbing Utdanningsdirektoratet har endret spørsmålet om mobbing i elevundersøkelsen i gjennomføringen høsten Utdanningsdirektoratet forventet derfor en økning i mobbeandelen mellom og Figur 15 Lærlingundersøkelsen - mobbing 90 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 262

263 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble opprettet i 2012 av fylkestinget og fungerer som et rådgivende organ for fylkesadministrasjon og politikere, samtidig som det er et fellesorgan for elevrådene. Rådet er sammensatt av elever fra de videregående skolene og seks representanter for lærlingene, til sammen 46 representanter. Fylkeselevrådet vedtok i 2017 bl.a. å jobbe med å styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet, å bedre kollektivtilbudet, å styrke læretiden og å forbedre fraværsgrensen. 91 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 263

264 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 14 Transportfylket 14.1 Veksten i kollektivtrafikken fortsetter Ruter AS har ansvaret for kollektivtrafikken i Akershus og Oslo på vegne av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Ruter kan vise til totalt 371 millioner reiser i Oslo og Akershus i I Akershus har det vært en vekst i antall påstigninger på 5,3 prosent i Dette er en vesentlig økning og kan ses i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen ved ruteendringer i januar og april, samt ruteendring og innføring av nytt trafikant-betalingssystem i bomringen fra oktober. Ca. 59 millioner reiser ble foretatt med regionbuss i Akershus. Dette tilsvarer en vekst på 9 prosent fra I tillegg ble nesten 4 millioner reiser foretatt med båt og ca. 30 millioner reiser ble foretatt med tog. Dette utgjorde totalt 93 millioner reiser i Akershus i Selv om veksten i 2017 har vært svært god, viser utviklingen i markedsandeler en nedgang. Økte tilskudd til drift og investeringer i kollektivtrafikken er en viktig forutsetning for å lykkes, men vel så viktig er det at arealutvikling, fremkommelighetstiltak, bilrestriktive tiltak og infrastrukturutvikling ses i sammenheng med kollektivtrafikken. Tilbudsforbedringer alene er ikke nok for å nå målene. Tabell 16 Nøkkeltall kollektivtransport Nøkkeltall kollektivtransport Påstigende passasjerer regionbuss i Akershus (mill.) 58,7 53,8 49,1 48,6 48,0 Påstigende passasjerer båt i Akershus (mill.) 3,7 3,8 3,7 3,5 3,4 Påstigende passasjerer tog i Akershus (mill.) 30,5 30,7 30,4 28,0 26,2 Sum kollektivreiser (mill.) 92,9 88,3 83,2 80,1 77,6 Kollektivtrafikkens markedsandel (%) Vognkilometer for bussruter (mill.) Drosjeløyver (antall) Reserveløyver (antall) Brukere med TT-transport pr (antall) Elever med skoleskyss (antall) 1) Ferdigstilte gang- og sykkelveier langs fylkesvei (km) 2) 0,8 7,2 11,4 6,3 2,1 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler som fylkeskommunen har ansvar for. 2) Omfatter også fortausløsninger. Gang- og sykkelveiene innrapporteres det året hele strekningen er ferdigstilt, slik at tallet representerer ikke nødvendigvis ressursinnsatsen det aktuelle året. Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 77 prosent siden Biltrafikken i Akershus har i samme periode økt med 12 prosent, og befolkningen med 19 prosent. Figuren illustrerer relativ utvikling i befolkning, biltrafikk, passasjerer på kollektivtransport (regionbuss, båt, tog og flytog) samt vognkilometer fra år 2000 til Vognkilometer er summen av antall kilometer kjørt i rute. 92 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 264

265 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 16 Trafikkutvikling i akershus Kilde: Ruter AS Indeksår 2007 = 100. Grunnen til at kurve for «Passasjerer kollektivtransport» er stiplet mellom år 2011 og 2012 er at NSB endret sin metode for beregning av trafikktall fra og med Historiske tall vil ikke bli justert. Rapporterte trafikktall for 2012 for NSB ble da justert fra 21,7 millioner til 24,4 millioner påstigninger. Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken i Oslo og Akershus samlet var på 36 prosent i Dette var en nedgang på ett prosentpoeng fra I Akershus var andelen på 23 prosent, noe som også tilsvarer en nedgang ett prosentpoeng. Det har vært en nedgang i Follo, på Øvre Romerike og i Asker og Bærum. På Nedre Romerike var det ingen endring i markedsandelen. Nedgangen i markedsandelen for kollektivtrafikk har sammenheng med økt bilbruk, men det er vanskelig å stadfeste akkurat hva som forårsaker økningen. Tabell 17 Markedsandeler Markedsandeler (%) Markedsandel totalt Markedsandel Oslo Markedsandel Akershus Markedsandel Follo Markedsandel Asker og Bærum Markedsandel Nedre Romerike Markedsandel Øvre Romerike Kilde: Ruter AS 93 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 265

266 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det er statistisk usikkerhet knyttet til både markedsandelene og øvrig statistikk. Figurene og tabellene er basert på ulike datakilder, og man kan derfor ikke sammenligne tabellen over markedsandeler med figuren som viser trafikkutviklingen Kundene er tilfredse med kollektivtilbudet 60 prosent av innbyggerne i Akershus var fornøyd eller meget fornøyd med kollektivtilbudet i Resultatet viser en økning fra 58 prosent i Tilfredshet med siste reise måles også. I Akershus var kundetilfredsheten om bord på 98 prosent i 2017, mot 99 prosent i Infrastrukturen utvikles I februar 2017 vedtok fylkestinget bymiljøavtalen mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og staten. Gjennom denne avtalen forplikter staten seg til å bidra med 50 prosent finansiering til Fornebubanen. Bymiljøavtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i klimaforliket om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet). Oslopakke 3 inngår i bymiljøavtalen. Reguleringsplan for Fornebubanen i Bærum, fra Fornebu senter til Lysaker, ble vedtatt i Reguleringsplanen for Lysaker stasjon ble vedtatt i Reguleringsplanen på Oslo-siden ble godkjent overlevert for videre behandling i Denne vil ikke bli sluttbehandlet før etter årsskiftet 2017/18, men dette vil ikke forsinke det videre arbeidet med forprosjektet. Avtalen som regulerer samarbeidet mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ble politisk behandlet og vedtatt i Oslo kommune i I henhold til avtalen påtar Oslo kommune seg å være byggherre for det videre arbeidet. Oslo kommune opprettet en særskilt Fornebubaneetat til dette formålet ved årsskifte 2016/17, og arbeidet med forprosjektet ble påbegynt i regi av innleid personell fra Sporveien. Ny etatsdirektør tiltrådde i juni. Arbeidet med forprosjektet skjer i henhold til fremdriftsplanen for prosjektet og er planlagt ferdigstilt til sommeren Ruter fikk i 2016 oppdrag om å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for kollektivbetjening på Nedre Romerike. Utredningen vurderer ulike konsepter for kollektivbetjening for området som er definert som «særlig innsatsområde for økt by og næringsutvikling på Nedre Romerike» i regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus. Utredningen ble overlevert fra Ruter til Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune sendte konseptvalgutredningen på høring med frist for høringssvar i desember Parallelt med høringen er KVU en underlagt en ekstern kvalitetssikring (KS1) som også ble ferdigstilt i løpet av Konseptvalgutredningen vil etter planen bli lagt fram for politisk behandling våren Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvar for skyss av ca grunnskoleelever og ca elever i videregående skole. Akershus er det fylket i landet med flest skyssberettigede elever. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Fylkeskommunens totale kostnad til skoleskyss utgjorde i 2017 ca. 330 mill. kr, inkludert spesialskyss med minibuss/drosje hvor det både transporteres elever med nedsatt funksjonsevne og elever som mangler et ordinært kollektivtilbud. 94 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 266

267 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 14.3 Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) TT-ordningen skal bidra til at funksjonshemmede som bor i Akershus har et transporttilbud. Ordningen hadde brukere pr. desember 2017, med en totalkostnad på 52,9 mill. kr. Ordningen er en drosjebasert individuell dør-til-dør-tjeneste og er en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt gruppe med forskjellige funksjonsnedsettelser og ulike behov for transport. Ca. 60 prosent av TT-brukerne i Akershus er 75 år eller eldre. Behovet for TT-transport påvirkes derfor av vekst i eldrebefolkningen Innfartsparkering som en del av kollektivtransporten Akershus fylkeskommune samarbeider med Jernbaneverket, Ruter, Sporveien, Oslo kommune og Statens vegvesen om utbygging av innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel i Akershus. En felles strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo ble vedtatt av fylkestinget i Akershus fylkeskommune har det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet. I 2017 ble det ferdigstilt 630 plasser for sykkel og 26 biloppstillingsplasser. Våren 2017 ble to sykkelhotell i henholdsvis Sandvika og Lillestrøm ferdigstilt, som vil gi en betraktelig økning i tilgjengelige sykkelplasser ved to viktige knutepunkt Drosjetilbudet I Akershus var det i 2017 totalt 639 drosjeløyver og 94 reserveløyver. Samtlige løyvehavere har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, og fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. I 2017 behandlet fylkeskommunen ca. 600 søknader om drosjeløyve inkludert ansiennitetsberegning mv. Tabell 18 Drosjesentraler og løyver Drosjesentral og antall løyver Ordinære løyver 2017 Reserveløyver 2017 Ordinære løyver 2016 Reserveløyver 2016 Asker og Bærum Taxi Teletaxi Asker og Bærum (0-TAXI) Ski Taxi Follo Taxi Nedre Romerike Taxi Taxi 3 Romerike Aurskog-Høland og Sørum Taxi Øvre Romerike Taxi Totalt i Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 267

268 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 14.6 Utvikling av fylkesveinettet Akershus fylkeskommune har ansvar for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av km fylkesvei. Statens vegvesen Region øst er veiadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesveisaker og utfører oppgavene. Tabellen under viser nøkkeltall for veisektoren i Akershus. Tabell 19 Nøkkeltall for veisektoren Nøkkeltall samferdsel Fylkesveier (km) 1825,2 1826,0 1825,1 1819,7 1816,0 Gang og sykkelveier langs fylkesvei (km) *) 261,7 252,3 242,1 234,6 226,0 Riksveier (km) 429,2 429,2 426,2 416,6 413,0 Gang og sykkelveier langs europaveier og riksveier (km) 71,4 69,9 71,7 69,7 68,0 Km fylkesvei med grusdekke 78,5 79,0 79,0 n/a n/a Antall omkomne i trafikken Antall skadde fotgjengere og syklister *) Tallene er fra Norsk vegdatabank og har etterslep i registreringen i forhold til hva som faktisk er bygget i Vi tetter hull og forsterker veiene Det rutinemessige drifts- og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved drifts- og vedlikeholdskontrakter med private entreprenører. Entreprenøren har ansvar for utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt å dokumentere resultatene. Større vedlikeholdstiltak bestilles som tilleggsarbeider i driftskontraktene, som egne kontrakter eller eventuelt via rammeavtaler. Av totalt 461,3 mill. kr i regnskapsførte drifts- og vedlikeholdsmidler gikk 244,7 mill. kr til driftskontrakter. Dekkelegging utgjør den største andelen av vedlikeholdsbudsjettet. Tabell 20 Dekkefornyelse Km dekkefornyelse Asfaltert km fylkesvei 189,6 135,9 167,9 183,1 168,0 Asfaltert km gangvei 19,8 17,6 7,5 4,8 12,5 Akershus har som andre fylker utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Ved overtakelsen av tidligere riksveier i 2010 ble fylkeskommunen den største veieieren i Akershus. I Handlingsprogram for samferdsel i Akershus omtales innhenting av etterslep på fylkesveiene. Det er noen ganger vanskelig å skille mellom ordinært vedlikehold og investeringer som også bidrar til etterslepsinnhenting. Vedlikeholdsetterslepet er kartlagt, og det arbeides kontinuerlig med å finne de beste løsningene for å bedre standarden på fylkesveiene. Akershus fylkeskommune har bevilget betydelige midler de siste årene til innhenting av etterslep og Statens vegvesen har en strategi for hvilken type etterslep det er mest kritisk å få utbedret først. Dekkelegging, rekkverksutbedring og forsterkning er prioritert hittil. I tillegg jobbes det med planer for større rehabiliteringstiltak på tunneler og bruer. Vegvesenet har utarbeidet en modell for å beregne hvor mye av etterslepet som er innhentet. Statens vegvesen 96 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 268

269 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune anslår at om lag 26 prosent av vedlikeholdsetterslepet i Akershus er innhentet i perioden fra 2010 til og med Tall for 2017 foreligger ikke før i juni Vi tilrettelegger for gående og syklende i Akershus Ett prosjekt, 750 meter fortau på fylkesvei. 502 Bårlidalen i Eidsvoll kommune, ble ferdigstilt i Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2017, med fullføring i 2018 og Innhenting av vedlikeholdsetterslepet på gang- og sykkelveiene har vært et prioritert område i Det ble i 2017 reasfaltert 19,8 km gang- og sykkelvei i Akershus, noe som er 2 km mer enn i Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus er viktige tiltak for å oppnå bedre sikkerhet og framkommelighet for skoleelevene og andre trafikantgrupper som ferdes til fots eller på sykkel. Rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» ble oppdatert i Med utgangspunkt i denne er det utarbeidet en plan for hvordan skoleveiene med høyest prioritet kan trygges i løpet av 10 år. Ved utgangen av 2017 er 50 av strekningene i skoleveirapporten fra 2012 bygget eller prioritert i handlingsprogrammet for for fylkesvei. Andelene som syklet og gikk var på henholdsvis 4 prosent og 16 prosent i Disse andelene har vært relativt stabile de siste 10 årene, men gangeandelen hadde en «topp» i 2011 på 19 prosent. Siden 2011 har kollektivandelen økt noe, samtidig som gangeandelen ble redusert. Dette er likevel marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes statistiske avvik og ulike forhold som påvirket resultatene på de dagene målingene ble gjort Trafikksikkerhet Fylkeskommunen arbeider for at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Handlingsplan for trafikksikkerhet er en del av dette arbeidet. Planen som ble vedtatt i 2014 gjelder for perioden Planen omhandler hvilke målgrupper og tiltak det bør settes fokus på i kommende planperiode. Viktige områder er barn og ungdom, voksne (menn er overrepresentert i ulykker), eldre bilførere, syklister og rusproblematikk. Et bilde av ulykkessituasjonen på veinettet i Akershus blir også presentert i planen. Trafikksikkerhetstiltak i 2017 var bl.a. knyttet til holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom, tilskudd til kommunene for anskaffelser av sykkelpakker, støtte til skoletiltak gjennom «Aktive barn - tryggere skoleveg», skilting, sikring av gangfelt eller andre trafikkfeller, samt vegetasjonsrydding (vilttiltak). Fylkeskommunen gir i tillegg tilskudd til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skolevei». En omfattende del av trafikksikkerhetsarbeidet skjer i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk. Arbeidet med å sertifisere «Trafikksikker kommune» er også godt i gang. I 2017 ble det sertifisert 4 nye kommuner slik at det nå er totalt 5 kommuner som er godkjent. På fylkesveinettet gjennomføres strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. I 2017 ble det gjort tiltak på om lag 14,7 km av fylkesveinettet etter inspeksjon. 10 personer omkom i veitrafikken i Akershus i Av disse omkom syv personer på fylkesvei. Det var to fotgjengere og én syklist blant de omkomne. Dette var en nedgang fra tolv personer som omkom i Tallene for hardt skadde vil ikke være klare før i mai 2018, men foreløpige tall som foreligger ved årsskiftet viser 60 hardt skadde i 2017 mot 58 i På grunn av relativt små tall med stor variasjon for antall drepte i Akershus, er det vanskelig å si noe om en utviklingstrend. 97 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 269

270 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 15 Kulturfylket 15.1 Målrettet kulturutvikling Kulturplan for Akershus ble vedtatt og har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven og styrke kunst- og kulturlivet i Akershus. Satsingsområdene skal prege utviklingen i planperioden og skal gjennomføres på alle sektområder, herunder bibliotek, film, musikk, scenekunst og visuell kunst: 1. Et inkluderende kulturliv 2. Barn og unge 3. Talentutvikling 4. Kulturnæringer I forlengelsen av kulturplanens målsettinger knyttet til et inkluderende kulturliv og kulturnæringer har det i 2017 blitt opprettet et nettverk for publikumsutvikling. Nettverket har som mål å styrke kompetansen innen publikumsutvikling for å skape økt deltakelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv. Nettverket er etablert i samarbeid med Norsk publikumsutvikling og har så langt bidratt til utvikling av en ny tilskuddsordning som ble lyst ut i Av totalt 17 søknader har seks regionale aktører fått tilskudd og midlene har blitt gitt til prosjekter og tiltak rettet mot målgruppen unge, nærmere bestemt mellom 16 og 30 år. I 2017 bidro fylkeskommunen med tilskudd til økt satsing på talenter innen dans og musikk med videreutvikling av de to talentutviklingsprogrammene DanseFOT og Follopiloten. Fokuset har vært å regionalisere tilbudene, slik at unge utøvere fra hele fylket skal kunne ta del i disse talentutviklingsprogrammene. DanseFOT-programmet er utvidet med en fylkesdekkende klasse med deltakere fra åtte kommuner. I tillegg til danseundervisningen, har talentene vært med på å utvikle en danseproduksjon sammen med profesjonelle dansere og koreografer. Produksjonen ble vist på Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum Kulturhus høsten Follopiloten har med tilskudd fra Akershus fylkeskommune gått fra å være en pilot til et fast tiltak, og omfatter mange aktiviteter der talentutvikling og musikkformidling står i sentrum. Disse aktivitetene utvikles i nært samarbeid med Norges musikkhøgskole. I 2017 ble det lagt fram forslag til ny samarbeidsavtale. Alle kulturskolene i Akershus, videregående skoler, (Rud, Ski, Lillestrøm og Jessheim) Follo og Romerike folkehøyskoler og Akershus fylkeskommune er invitert som formelle samarbeidspartnere. Avtalen vil gjelde fra Fylkesbiblioteket har i løpet av 2017 gjennomført en rekke utviklingstiltak for og i samarbeid med bibliotekene i Akershus. I 2017 har fylkesbiblioteket sammen med bibliotekene i Nannestad, Eidsvoll og Ullensaker jobbet sammen om å gjennomføre prosjektet «Tankerekka», ungdomsstyrt debatt i biblioteket. Målet for prosjektet har vært å utvikle et attraktivt programtilbud som retter seg mot unge og derigjennom skape økt bibliotek- og samfunnsdeltakelse hos målgruppa. I samarbeid med seks bibliotek på Romerike har fylkesbiblioteket gjennomført prosjektet «Språkkafeer i Romeriksbibliotekene». Målet har vært å etablere og styrke hverdagsintegrering og uformell språkopplæring med bibliotekene som en naturlig møteplass og arena. 98 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 270

271 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkesbiblioteket har vært koordinator for den digitale lesekampanjen «Sommerles», hvor målet har vært å få barn og unge fra 1. til 7. trinn til å lese så mye som mulig gjennom sommerferien. Kampanjen fikk stor oppslutning og rundt barn deltok. Tabell 21 Nøkkeltall fylkesbibliotek Nøkkeltall fylkesbibliotek Antall møter, kurs, seminarer Antall deltakere på møter, kurs, seminarer Utlån bibliotekbussen Utlån annet (inkl. Ullersmo) Utlån klassesett Utlån e-bøker (totalutlån i Akershus) Den kulturelle skolesekken (Dks) har i 2017 arbeidet kontinuerlig med å utvikle programmering og publikumsarbeid knyttet til kunst- og kulturproduksjonene til grunnskoler og videregående skoler, slik at tilbudet i større grad gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i skolen og samfunnet for øvrig. Samarbeidet i kommunenettverket har avdekket at mange kommuner ønsker å jobbe tettere med fylkeskommunen tidlig i prosessen når det planlegges nye produksjoner. Kommunekontaktene har fått tilbud om å delta i faglige råd, og i 2018 vil det jobbes med flere prosjekter som jobber spesielt for å imøtekomme dette behovet. I samarbeid med Ung Kultur Møtes (UKM) og Kulturskolerådet har det i 2017 blitt utarbeidet en felles samarbeidsavtale. Avtalen presiserer at partene ønsker å samarbeide med kommunene om å skape og videreutvikle lokale samhandlingsstrukturer mellom kulturaktører som jobber for barn og unge i Akershus, samtidig som særpreget i de tre ordningene beholdes. Det er et mål at Dks, UKM og kulturskolene beriker hverandre og benytter hverandres spisskompetanse. Akershus fylkeskommune er gjennom Dks-ordningen en betydelig arbeidsgiver for kunstnere, og har i løpet av 2017 oppjustert honorarsatsene i tråd med lønnsveksten de to siste årene. Økningen var på 4,9 prosent og er en midlertidig overgangsløsning fram til Kommunenes sentralforbund (KS) kan ta et forhandlingsansvar. Etterspørselen av produksjoner for elever med særskilte behov er økende. Fra 2015 og fram til nå har tilbudet blitt doblet, fra 55 bestillinger i 2015 til 109 bestillinger for inneværende skoleår ( ). 99 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 271

272 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 22 Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken, 2017 Grunnskole Videregående skole Grunnskole Videregående skole Musikk: Film: Produksjoner 29 2 Antall produksjoner 18 9 Konserter Arrangementer Publikum Publikum Visuell kunst: Kulturarv: Antall produksjoner 22 7 Antall produksjoner 14 6 Antall utstillingsdager Arrangementer Antall deltakende barn Publikum Scenekunst: Litteratur: Antall produksjoner 10 7 Antall produksjoner Forestillinger Arrangementer Publikum Publikum Samproduksjoner: Produksjoner 1 2 Arrangementer 4 30 Publikum Mediefabrikken har i 2017 gjennomført aktiviteter både på lokale, regionale, nasjonale og internasjonale arenaer. For den yngste målgruppen var det ny rekord i antall filmer i konkurranseprogrammet under Amandus-festivalen på Lillehammer, den viktigste nasjonale festivalen for unge filmskapere. Alle som resultat av verksteder i den videregående skolen, og gjennom en mentorordning for filmskapere i samme aldersgruppe. Våren 2017 ble det arrangert 11 verksteder i videregående skoler i Viken-regionen. Hovedvekten av skolene var fra Akershus og samlet sett nådde verkstedene om lag 300 elever. I samarbeid med Viken filmsenter AS har Mediefabrikken gjennomført tredje runde av det regionale talentutviklingsprogrammet Viken Akademiet, og for andre år på rad har det blitt satt i gang et regiprogram for jenter. De to satsingene resulterte i 15 kortfilmer. Det har også blitt tildelt produksjonstilskudd til en rekke unge filmskapere gjennom Viken Ung-stipendet. I løpet av året har Mediefabrikken som prosjektleder og faglig ansvarlig for FilmLab Norge, avsluttet den første runden av talentutviklingsprogrammet, og satt i gang den neste. Programmet har foreløpig resultert i fire kortfilmer som nå er på vei ut til festivaler over hele verden. Med støtte fra Talent Norge og Nordisk Film Fonden er det fra kull to satt i gang et forskningsprosjekt i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For andre år på rad sto Mediefabrikken i juni som arrangør av et pitcheforum for talentfulle filmskapere fra Nord-Europa, i samarbeid med det europeiske nettverket «Screen Talent Europe» og Kortfilmfestivalen. Mediefabrikken samarbeidet også med Filmbasen i Stockholm om utviklingsprogrammet Webisodes: Å skape en kortserie, hvor regissører, manusforfattere og produsenter fra Sverige og Norge utviklet prosjekter innenfor serieformatet. 100 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 272

273 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune I 2017 har det blitt gjort et omfattende arbeid med å organisere en kunstforvaltning for all kunst i Akershus fylkeskommunes eie, og det har foregått en kunstregistrering som fortsetter i Kunstforvaltningen handler om å ivareta allerede eksisterende kunst, og nye rutiner og retningslinjer iverksettes fra Retningslinjene for nye kunstprosjekter ble justert i forbindelse med sak om kunstforvaltning. For alle nye byggeprosjekter avsettes en prosent av kostnadene til ny kunst. I 2017 ble nye Jessheim videregående skole ferdigstilt. Eksisterende kunst ble remontert og i tillegg ble det investert i ny kunst, til sammen 12 verk av kunstnerne Hilde Hauan Johnsen, Laila Kongevold og Bjørn Kowalski Hansen Kulturminner som ressurs for utvikling Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Å bruke kulturminner og kulturmiljøer som en del av samfunnsutviklingen har vært kjernen i vårt arbeid som regional kulturminnemyndighet. Vi har arbeidet for å ivareta viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i et fylke i sterk vekst, i vår oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og i vårt løpende samarbeid med kommunene, staten, museene, frivilligheten, næringslivet og eierne. Det å integrere kulturminnene i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen har stått sentralt. Dette vil også være hovedtemaer i arbeidet med rullering av regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, som ble igangsatt i Arkeologisk feltenhet har i 2017 gjennomført 99 arkeologiske registreringer. I 35 av prosjektene ble det funnet «nye» ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner. Funnprosenten ligger på ca. 35 prosent og til sammen ble det funnet 82 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Gjennom satsingen «kulturminnekommunen» har vi fortsatt vår møteserie med folkevalgte med ansvar for kulturminner. Akershus bygningsvernsenter er nå etablert som et fast kompetansesenter ved Museene i Akershus (MiA), for håndverkere, kommuner og eiere, og oppnår gode resultater. Videre er fylkeskommunens tilskudd til Grinimuseet benyttet av MiA til oppbyggingen av et moderne og museumsfaglig solid formidling av denne viktige delen av vår historie. I tråd med formidlingsstrategien for kulturminnevernet er det gjennomført skiltings- og tilretteleggingsprosjekter, sammen med kommuner, eiere og frivilligheten, og arbeidet med Pilegrimsleden gir gode resultater i form av stadig flere brukere. 101 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 273

274 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 15.3 Utøvere i Den kulturelle skolesekken Akershus fylkeskommune er en stor arbeidsgiver for kunstnere og utøvere i regionen og vi ønsker at våre utøvere i Dks også skal speile mangfoldet i befolkningen for øvrig. Tabell 23 Utøvere i Den kulturelle skolesekken Utøvere i Dks 2017 fordelt på kjønn, bosted og flerkulturell bakgrunn Fagfelt Antall utøvere Kvinner Menn Bor i Akershus Bor utenfor Akershus Med flerkulturell bakgrunn Scenekunst Visuell kunst Musikk Litteratur Kulturarv Film Totalt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 274

275 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 16 Aktivt liv i fylket 16.1 Aktivitetsløftet «Aktivitetsløftet» - Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus ble vedtatt i 2016 med et 4-årig handlingsprogram. I 2017 ble dette handlingsprogrammet iverksatt for første gang. I regi av handlingsprogrammet ble det igangsatt og gjennomført mer enn 50 ulike tiltak. Planen og handlingsprogrammet har bidratt til et mer forpliktende samarbeid, om aktivitet og naturopplevelser og utvikling av gode og riktige anlegg, i og på tvers av kommuner. Opprettelsen av regionalt råd for anlegg og aktiviteter har vært et viktig verktøy i dette arbeidet. Handlingsprogrammet har vært organisert under fem utviklingsområder: 1. Innovative og kreative - i møte med framtiden 2. Aktive og inkluderende - hele livet 3. Aktive forflytninger - på sykkel og til fots 4. Regionale anlegg og rekreasjonsområder - i og på tvers av kommuner 5. Nærhet til aktivitetsarenaer - i byer og tettsteder Følgende mål for økonomiplanperioden er innarbeidet i planens handlingsprogram: 1. Bidra til økt verdiskapning, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. Stimulere til et mangfoldig idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 3. Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Stimulere til økt gange og sykling I 2017 ble sykkelstrategien for Akershus implementert inn i handlingsprogrammet til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv I regi av handlingsprogrammet ble det gjennomført 37 tiltak i tråd med fem utvalgte strategier. Dette er bl.a. realisering av en rekke gang og sykkelveier, samt støtte og realisering av innfartsparkeringer for sykkel og sykkelhoteller. Det er iverksatt en rekke ulike motivasjons og informasjonstiltak i samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner. Etter etablering av bl.a. egen sykkelgarasje ble Akershus fylkeskommune hedret med bronsesertifisering som sykkelvennlig bedrift av Syklistenes Landsforening Legge til rette for idretts- og friluftsaktiviteter for befolkningen I regi av folkehelsearbeidet ble et flerårig samarbeid mellom flere kommuner og fylkeskommunen rundt helsefremmende tettstedsutvikling igangsatt, for å utvikle gode vilkår for fysisk aktivitet og friluftsliv i byer og tettsteder. Utviklingsprosjektet kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus fra 2015 til 2018 fikk økt oppslutning i 2017, og alle kommunene er nå med i dette viktige samarbeidet. Prosjektet sikrer oversikt over egnede og verdifulle arealer for friluftsliv. Ti kommuner er i sluttfasen i prosjektet, ni kommuner er i gjennomføringsfasen og de resterende tre kommunene er i oppstartsfasen. Gjennomføringen av prosjektet følger framdriften. I 2017 ble det fattet vedtak om etablering om fire nye statlig sikrede friluftsområder i fylket; Mjøstråkk i Eidsvoll, Møllerenga i Ski, Heia i Fet og Bjerketun i Bærum. Kommunene har ansvar for forvaltning og drift av disse områdene. 103 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 275

276 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Intensjonen med å etablere statlige sikrede friluftsområder er at de skal bidra til økt friluftslivsaktivitet. I forbindelse med dette har Akershus arrangert tre seminarer for kommunene i I 2017 har vi hatt særlig fokus på universell utforming i friluftsområder. I samarbeid med Oslofjorden Friluftsråd og kommunene har vi gjennomført kartlegging av universell utforming i utvalgte friluftsområder. I løpet av året er det gitt støtte til en rekke friluftslivstiltak til både aktiviteter og tilrettelegging over hele Akershus. Tiltak i nærmiljø, byer og tettsteder ble prioritert. I samfinansiering med Gjensidigestiftelsen ble Turskiltprosjektet videreført, og enda flere turstier i Akershus er blitt merket Fordeling av spillemidler i Akershus 2017 I 2017 hadde fylkeskommunen gleden av å kunne fordele 127,7 mill. kr i spillemidler til 116 idretts og aktivitetsanlegg i Akershus, hvorav 9 var anlegg for friluftsliv. Dette var en økning på 10 mill. kr i forhold til Statlige spillemidler til kommunale kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet fordeles etter søknader fra kommuner, lag og foreninger. Akershus fylkeskommune tildelte i 2017 midlene slik: Tabell 24 Ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Akershus Ordinære idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Region Tildelt sum Godkjent søknadssum Region Tildelt sum Godkjent søknadssum Asker/Bærum Asker/Bærum Nedre Romerike Nedre Romerike Øvre Romerike Øvre Romerike Follo Follo Sum Sum Stimulere til aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid Fylkeskommunens nye utfordringsnotat «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» har bidratt til å ta inn nye dimensjoner i fylkeskommunens oppfølging av den nye frivilligheten og ny frivillig organisering, som i stadig større grad etablerer seg utover tradisjonelle frivillige organisasjoner. I 2017 støttet fylkeskommunen frivilligheten med mer enn 25 mill. kr til både drift, utvikling og aktiviteter. Av dette var om lag 23 mill. kr tilskudd til frivillige organisasjoner. 104 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 276

277 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 25 Tilskudd til kulturorganisasjoner Tilskudd til kulturorganisasjoner (Tall i kr) Budsjett 2018 Budsjett 2017 Budsjett 2016 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Tilskudd Akershus idrettskrets (AIK) Tilskudd idrettsmidler - særkretser Tilskudd friluftsorganisasjoner Idrett og friluftsliv Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner Tilskudd barne- og ungdomsråd (ABUR) Tilskudd voksenopplæringsorganisasjoner / studiearbeid Tilskudd ungdom og fritid Tilskudd fellesorganisasjoner voksenopplæring (VOFO) Barn og ungdom Akershus Musikkråd Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Akershus Fylkeshusflidslag Regionalt kompetansesenter LLH avd. Oslo/Akershus *) Dissimilis Tilskudd diverse organisasjoner Sum *) LLH = Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 105 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 277

278 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 17 Næringsutvikling i fylket 17.1 Positiv næringsutvikling Akershus er fortsatt er et attraktivt næringsfylke, ifølge Telemarksforskings regionale analyse for fylket i Ulike indikatorer for næringsutvikling i årene (arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer, lønnsomhet) plasserer næringslivet i Akershus blant de beste fylkene i Norge. Antall arbeidsplasser i Akershus øker fortsatt raskt. Veksten i antall arbeidsplasser er klart sterkere i Akershus enn i resten av landet både i næringslivet og i offentlig sektor. Arbeidsplassveksten i offentlig sektor var større i 2016 enn i privat sektor i Akershus, og større enn i landet ellers. Figur 17 Arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor 134,9 Kilde: SSBs tabell Fra og med 2015 bygger statistikken i figuren på nye datakilder. For 4. kvartal 2015 ligger antall sysselsatte i alt lavere enn Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). Tidligere år var totaltallet i disse to statistikkene samordnet, og viste dermed samme antall sysselsatte. For Akershus innebærer dette at sysselsettingen i privat sektor er økt med sysselsatte, og sysselsettingen i offentlig sektor er økt med sysselsatte utover det som framgår av SSBs tabell. Den samme tallmessige oppjusteringen er gjort både i 2015 og De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet er gode i Akershus, som følge av en gunstig bransjesammensetning og høy befolkningsvekst. Veksten i næringslivet i Akershus er enda høyere enn forventet. I følge Telemarksforskings regionale analyser har Akershus hatt den høyeste næringsattraktiviteten av alle fylkene de siste ti årene. 106 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 278

279 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Akershus har relativt mange nyetableringer med en høy andel innovative bedrifter. Foretakene med den høyeste innovasjonsgraden er fortsatt lokalisert i Asker og Bærum, mens innovasjonsklimaet i næringslivet fortsatte å være svakest i Follo. Regional Innovation Scoreboard (RIS) er EUs indeks for innovasjon og nyskaping og gir et godt grunnlag for å sammenligne seg med andre regioner. RIS 2017 viser at Oslo og Akershus er blant de 10 prosent av europeiske regioner med høyest innovasjonsevne. Regionen har i 2017 tatt steget fra å klassifiseres som en innovasjonsfølger til å være innovasjonsledende. Regionen er på nivå med Helsinki, men avstanden opp til København og Stockholm er fortsatt stor. Figur 18 Innovasjonsevne i europeiske regioner Kart: EU Regional Innovation Scoreboard Regional plan for innovasjon og nyskaping Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus ble vedtatt av fylkestinget i juni Handlingsprogram er utarbeidet og tiltak er igangsatt innenfor alle innsatsområdene i 2017: 1. Nettverks- og klyngeutvikling 2. Entreprenørskap og vekstbedrifter 3. Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4. Tidligfasefinansiering 5. Kommersialisering av forskningsresultater Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA utgjør det regionale partnerskapet og spiller en sentral rolle i arbeidet med den regionale planen. Partene inngikk i 2016 en samarbeidsavtale som forplikter institusjonene til å bidra til utviklingen av de 107 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 279

280 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune regionale innovasjonssystemene, og sammen bidra med innovasjonsperspektiver i de regionale utviklingsprosessene. Samarbeidet i det regionale partnerskapet har blitt ytterligere styrket i 2017 gjennom jevnlige kontaktmøter og koordinering av virkemidler og innsats. I 2017 ble det etablert et politisk samarbeidsråd, kommunenettverk og en partnerskapsarena. I tillegg er det etablert møteplasser/arenaer på fire av fem innsatsområder i den regionale planen. Møteplass/arena for innsatsområdet «Entreprenørskap og vekstbedrifter» er under etablering. Fylkeskommunens ressurser innen næringsutvikling blir i all hovedsak disponert til prosjekter og programmer som skal bidra til å nå fylkeskommunens næringspolitiske hovedmål om et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Fylkeskommunen fortsatte sin sterke satsing på næringsutvikling ved kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og i vestregionen i Fylkeskommunen støttet tiltak for å styrke samhandlingen innen og mellom kunnskapsmiljøene Regionalt innovasjonsprogram Det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus inngår som ett av flere tiltak i handlingsprogrammet for den regionale planen og ble gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Programmet lyses ut som en årlig tilskuddsordning for samarbeidsprosjekter som bygger opp om felles næringspolitiske målsettinger for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, som er fastsatt i den regionale planen for innovasjon og nyskaping og i fylkeskommunens økonomiplan. Programmet omfattet til sammen 24 samarbeidsprosjekter innenfor den regionale planens innsatsområder. Ressursinnsatsen fra fylkeskommunen var på ca. 9 mill. kr. Dette utløste totalt ca. 34 mill. kr fra bidragsytere og samarbeidspartnere i prosjektene FORREGION Fylkeskommunen samarbeider med Oslo kommune i Forskningsrådets program for regional innovasjon (FORREGION). Innsatsen rettes mot helse/medtech, solenergi, mat og læringsteknologi. FORREGION er en videreføring av VRI-programmet, men nå med fokus på å mobilisere bedrifter til FoU-basert innovasjon ved å bistå bedriftene til å søke midler i regionalt, nasjonalt og internasjonalt virkemiddelsystem. Fire kompetansemeglere jobber med dette, og resultatene i oppstartsåret har vært svært gode. Programmet har finansiert 13 bedriftsprosjekter hvor bedrift samarbeider med forskningsinstitusjon. Som en direkte følge av satsingen er det sendt 11 søknader til skattefunn, to søknader til Horizon 2020, tre søknader til Forskningsrådet og to søknader til regionale forskningsfond Etablerertjenesten i Akershus Den desentraliserte etablerertjenesten i Akershus ble evaluert i Innhold og organisering av etablerertjenesten ble behandlet av fylkestinget i september De regionale bykommunene Ullensaker, Skedsmo, Ski, Ås, Asker og Bærum har tatt på seg ansvaret for etablerertjenesten i sine delregioner fra Fylkestinget har sluttet seg til en ny modell. Målsettingen er at etablerertjenesten skal bidra til større samhandling og bli et sterkere redskap for næringsutvikling tilpasset mulighetene og utfordringene i de enkelte delregionene. Det skal være økt fokus på potensielle vekstbedrifter og involvering av etablert næringsliv. 108 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 280

281 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 17.6 Høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap Fylkeskommunen fortsatte satsingen innenfor ungt entreprenørskap i Særlig ved NMBU ble det gjennomført ulike entreprenørskapstiltak med støtte fra fylkeskommunen. Til sammen 430 studenter var involvert i aktiviteter innenfor ungt entreprenørskap i Akershus. Akershus er fortsatt det fylket i landet med størst totalaktivitet innenfor ungt entreprenørskap Regionalt forskningsfond Hovedstaden Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har et felles regionalt forskningsfond (RFFH). På grunn av den store tildelingen av midler til prosjekter i 2014, har fondet ikke hatt utlysninger av midler til hovedprosjekt i 2017, men hatt fire søknadsfrister for forprosjekter/kvalifiseringsstøtte med total ramme på prosjektene på 1 mill. kr. Fondet har hatt 20 aktive hovedprosjekter i 2017 som har fått tilskudd tidligere år. Disse prosjektene har blitt fulgt opp gjennom året med status, resultater og økonomirapportering. Styrets strategi er fortsatt å stimulere til prosjekter der offentlig sektors behov og utfordringer er driver for innovasjonsprosjekter i samarbeid med bedrifter og forskningsmiljøer. Fondet ga tilskudd på til sammen 7,1 mill. kr i 2017 fordelt på 16 forprosjekter. Totalt kom det inn 37 søknader i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 281

282 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18 Tannhelse i fylket 18.1 Mange innbyggere får tilbud om tannhelsetjenester Tannhelsetjenesten i Akershus driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper. Målsetningen er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å opprettholde en god munnhelse gjennom hele livet av innbyggerne i Akershus hadde i 2017 rettigheter til behandling i tannhelsetjenesten og av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Dette utgjør om lag en fjerdedel av alle innbyggere i Akershus. Det ble i 2017 behandlet i alt pasienter i de prioriterte gruppene og dette er på samme nivå som året før. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe behandling av voksne betalende personer. 464 innsatte er undersøkt/behandlet ved fengslene. Det er gitt tilbud om tannbehandling i narkose på Akershus universitetssykehus til 340 personer. Tannhelsetjenesten er organisert i fire tannhelsedistrikter (regioner) med 22 ordinære klinikker. I tillegg disponeres klinikk på Ahus, Ullersmo og Ila fengsler samt fire sykehjem. Alle nye klinikker, og klinikker som rehabiliteres tilfredsstiller krav til universell utforming Tannhelsen hos barn og ungdom er god Hovedinntrykket er at tannhelsesituasjonen i Akershus fortsatt er god og tannhelseresultatene i hovedsak er på nivå med året før. I Akershus er litt over 80 prosent av 5-åringer uten hull, og det er litt under landsgjennomsnittet. I sammenlignbare fylker varierer resultatene mellom 73 og 81 prosent. Oslo har den laveste andelen av hullfrie 5-åringer og Buskerud den høyeste andelen. I et nasjonalt perspektiv er resultatene for Akershus for 12- og 18-åringer blant de beste i landet. For 12- og 18-åringene benyttes antall tenner med hull som en indikator på tannhelsestatus. Blant 12-åringer var gjennomsnittlig antall tenner med hull 0,9. Dette er liten økning fra året før på 0,8. 18-åringene hadde i gjennomsnitt 2,8 tenner med hull, som er en markant nedgang fra året før som var på 3,1 tenner med hull. Tabell 26 Tannhelseresultater for ulike aldersgrupper Tannhelseresultater 2017 for ulike aldersgrupper Akershus Østfold Oslo Buskerud Vestfold Landet 5-åringer, andel undersøkt helt uten hull 80,8 81,0 72,7 81,3 80,1 81,3 12-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 0,9 18-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 2,8 3,2 3,0 3,1 3,8 3,4 I tillegg hadde 63 prosent av 12-åringene ingen hull i 2017, som er samme nivå som året før, og over 30 prosent av 18-åringene har aldri hatt hull i tennene, som er en bedring fra året før. 110 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 282

283 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18.3 Regionale forskjeller i tannhelsen Det er generelt god tannhelse i Akershus, men det er forskjeller i tannhelse mellom kommunene for alle de rapporterte årsgruppene. Målet for 5-åringer var at 85 prosent skulle være uten hull, og det målet er ikke nådd for fylket som helhet. Vestby, Fet og Bærum kommuner hadde et resultat på nivå med eller over måltallet. Når det gjelder tannhelsedistriktene er de beste resultatene for 5- åringer i Follo. For 12-åringer var de beste resultatene på Nedre Romerike. Figur 19 Prosentandel 5-åringer uten hull i tennene Figur 20 Antall tenner med hull hos 12-åringer Akershus hadde som året før, en SIC-indeksen for 12-åringer på 2,3. Indeksen forteller om gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov i den gruppen som representerer en tredjedel av aldersgruppen som har dårligst tannhelse (høyest behov for behandling). Når det gjelder andelen av 12-åringer med størst problemer, dvs. med flere enn 4 tenner med hull (%DMFT>4) viser indikator store regionale forskjeller, og de største problemene finnes i kommunene Hurdal og 111 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 283

284 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Nes. Kommunene Fet, Lørenskog, Rælingen og Oppegård har de beste tannhelseresultatene blant 12-åringer - målt ved hjelp av alle indikatorer. Figur 21 Tannhelsedata for 12 åringer 18-åringer i Akershus hadde gjennomsnittlig 2,8 tenner med hull i 2017, og dette er en bedring fra året før. Asker og Bærum tannhelsedistrikt har fortsatt best resultat i Akershus, med 2,5 tenner med hull. Kommunene i Follo hadde i gjennomsnitt 2,6 tenner med hull. På Romerike var det gjennomsnittlig 2,9 og 3,6 tenner med hull på henholdsvis Nedre og Øvre Romerike. Øvre Romerike var eneste distrikt som ikke hadde en bedring fra året før. Figur 22 Antall tenner med hull hos 18-åringer Andelen av 18-åringer med store problemer, dvs. med 10 eller flere tenner med hull (%DMFT>10), utgjorde i gjennomsnitt 5,0 prosent og er et bedre resultat enn året før. Det er også her store 112 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 284

285 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune forskjeller mellom kommunene. I Frogn er andelen på 1,0 prosent, mens i Rælingen, Enebakk og Hurdal har over 10 prosent av 18-åringene mer enn 10 tenner med hull. Figur 23 Tannhelsedata for 18-åringer 18.4 Høy andel under tilsyn i de prioriterte gruppene Tannhelseloven definerer hvilke befolkningsgrupper eller personer som skal få gratis tannbehandling. De som er prioriterte settes i ulike grupper. Det var totalt personer i prioriterte grupper i Akershus i 2017 og av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Dette er ca færre enn i Andelen under tilsyn eller dekningsgrad har vært stabil de siste årene. 95 prosent av barn og ungdom 1-18 år og om lag 70 prosent av ungdom er under tilsyn i Akershus. Vi har også 95 prosent dekning for psykisk utviklingshemmede over 18 år, viser tall fra KOSTRA. Tabell 27 Nøkkeltall tannhelse - dekningsgrad Gruppe Nøkkeltall tannhelse - dekningsgrad Akershus Landet Personer under tilsyn (%) *) A Barn og ungdom 1-18 år 95,8 95,6 95,6 96,4 95,2 98,6 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 96,1 97,0 95,7 94,2 95,1 94,0 C1 Eldre og uføre i institusjon 77,3 80,0 77,6 75,3 71,4 76,5 C2 Personer i hjemmesykepleie 23,5 24,2 24,5 24,8 23,7 31,4 D Ungdom år 63,4 82,2 80,2 73,0 67,1 77,7 *) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging Når det gjelder dekningsgraden for gruppene C1 og C2, personer i institusjoner og i hjemmesykepleie, er tallene i KOSTRA hentet fra IPLOS registeret. For begge grupper er persongrunnlaget fra IPLOS høyere enn de tall tannhelsetjenesten har hentet fra eget pasientdataregister. For gruppe C1 inneholder IPLOS alle inn- og utskrivinger av personer i institusjoner. Det er ikke alle i denne gruppen som omfattes av tannhelsetjenestens tilbud. 113 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 285

286 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tilsvarende gjelder for gruppe C2. I denne gruppen er det et stort antall personer som ikke har rettigheter etter tannhelseloven, og i tillegg er det mange i gruppen som ønsker å benytte egen tannlege i stedet for tannhelsetjenestens tilbud. Tannhelsetjenesten opererer derfor i økonomiplanen med mer presise mål for disse gruppene. Våre egne registreringer for gruppe C1 og C2 viser at 93,2 prosent av personene i gruppe C1 og 85,6 prosent av personene i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn. Målene i økonomiplan 2017 er nådd for C2, men ikke for C1. Likevel er resultatene for C1 noe bedre enn for Høy andel undersøkt og behandlet Akershus fylkeskommune har i tillegg kvalitetsindikatorer som har som mål å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet, og omfatter 12- og 18-åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren viser også indirekte hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop-out). Tallene for 2017 for Akershus viser en høy dekningsgrad og lavt frafall, og målene er nådd. Tabell 28 Undersøkt/behandlet siste 5 år andel i prosent Undersøkt/behandlet siste 5 år, andel i % åringer åringer Gruppe B - psykisk utviklingshemmede Tannhelse og barnevern Helsepersonell har en individuell plikt til å varsle når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Tannhelsetjenesten er den eneste helseinstans som har regelmessig kontakt med barn og unge gjennom hele oppveksten. Offentlig ansatt tannhelsepersonell har en spesiell kompetanse og erfaring når det gjelder å behandle barn og unge og er i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt. I 2017 ble det sendt 71 varsler fra tannhelsetjenesten til foresatte om at det ble vurdert å kontakte barnevernet og 54 bekymringsmeldinger ble sendt til barnevernet. Det ble sendt flere bekymringsmeldinger på Nedre Romerike, enn de tre øvrige distriktene til sammen. Det ble sendt ut bare fire bekymringsmeldinger i Follo, og fem i Asker og Bærum, som var de distriktene med færrest Folkehelsearbeid Tannhelsetjenesten arbeider for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og det er et mål å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom livet. For å oppnå dette samarbeider tannhelsetjenesten med en rekke ulike aktører i kommunene. Tannhelsetjenesten har et forpliktende samarbeid med pleie- og omsorgstjenestene og helsestasjonstjenestene i alle kommuner. I tillegg er det samarbeid med barnehager, skoler, asylmottak, institusjoner, barnevernstjenester, kommunal rusomsorg og folkehelsekoordinatorene i kommunene. Kosthold, 114 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 286

287 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale områder. Tannhelsen i befolkningen er jevnt over svært god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse. Bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Indeksen varierte mye for 15- og 18-åringer i kommuner i Akershus i De beste resultatene for 18-åringer finnes i kommunene Frogn, Fet og Vestby. Enebakk og Hurdal har de største tannhelsemessige utfordringene i dette årskullet. Når det gjelder 15-åringene, er det kommunene Fet og Gjerdrum som har de beste resultatene, mens størst utfordring er i kommunene Enebakk, Nannestad og Hurdal. Figur 24 SIC-indeks for 15- og 18-åringer 115 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 287

288 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18.8 KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient Akershus er et av de fylkene som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjeneste regnet i forhold til prioriterte grupper. Dette viser tall fra KOSTRA. Figur 25 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn *) Øst-Norge i KOSTRA omfatter fylkene Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal ligge under kr Akershus lå i 2017 på kr 1 515, og en anser dette som om at målet er nådd. KOSTRA-tall for 2017 viser at Akershus har et lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen. Snittet for Øst-Norge ligger på kr Når det gjelder andre fylkeskommuner så er det bare Oslo som ligger lavere enn Akershus og bruker kr Landsgjennomsnittet viser en kostnad pr. prioritet person under tilsyn på kr AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 288

289 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 4 Økonomisk analyse Akershus fylkeskommune hadde et positivt driftsresultat også i Fylkeskommunens netto resultatgrad er på 4,1 prosent i 2017, som er litt under landsgjennomsnittet på 4,3 prosent. Høy realvekst i frie inntekter fra skatt og rammetilskudd de siste årene, kombinert med lav realvekst i driftsutgifter, har bidratt til gode driftsresultater. Bruttoinvesteringer inkl. investeringer hos foretaket AFK eiendom FKF er på ca. 1,7 milliarder kroner, herav 535 mill. kr innenfor samferdsel og 1060 mill. kr innenfor utdanning. 117 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 289

290 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 19 Fordeling av utgifter på tjenesteområder 19.1 Totalt for alle tjenesteområder (Alle kakediagrammene inngår i ett interaktivt diagram på nettsiden for årsrapporten) Figur 26 Fordeling av driftsutgifter på tjenesteområder Sentrale styringsorganer Figur 27 Fordeling av driftsutgifter sentrale styringsorganer Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 5,0 prosent 118 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 290

291 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utdanning og kompetanse Figur 28 Fordeling av driftsutgifter, videregående skoler og annet Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 56,4 prosent Figur 29 Fordeling av driftsutgifter, utdanning videregående skoler Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 46,5 prosent 119 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 291

292 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 30 Fordeling av driftsutgifter, utdanning ekskl. videregående skoler Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 9,9 prosent Plan, næring og miljø Figur 31 Fordeling av driftsutgifter plan, næring og miljø Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 2,0 prosent 120 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 292

293 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tannhelse Figur 32 Fordeling av driftsutgifter tannhelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 3,1 prosent Kultur, frivillighet og folkehelse Figur 33 Fordeling av driftsutgifter kultur, frivillighet og folkehelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 6,0 prosent 121 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 293

294 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Samferdsel og transport Figur 34 Fordeling av driftsutgifter samferdsel og transport Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 27,5 prosent 122 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 294

295 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 20 Finansielle nøkkeltall og handlingsplanmål Akershus fylkeskommune vil ha økte drifts- og investeringsutgifter i årene framover knyttet til sterk befolkningsvekst, som øker behovet for overordnet økonomisk styring og handlingsrom for videreutvikling av tjenestetilbudet. I NOU 2016:4 Ny kommunelov foreslås en lovbestemmelse som løfter fram fylkestingets ansvar for å sikre fylkeskommunens handlefrihet i et langsiktig perspektiv. Det anbefales bl.a. å lovfeste at det skal fastsettes måltall for sentrale økonomiske størrelser som driftsresultat og gjeldsnivå mv. I økonomiplan er det i kapittel 3.3 «Finansielle nøkkeltall» definert «normer» for noen sentrale økonomiske nøkkeltall eller handlingsmål. Positive driftsresultater og/eller tilstrekkelig med fondsmidler og egenkapitalfinansiering av investeringer er sentrale nøkkeltall i forhold til en økonomisk bærekraftig utvikling. Fylkestinget har vedtatt følgende anbefalte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre økonomisk handlefrihet: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond (ekskl. fond til dekning av premieavvik, klima- og miljøfond og infrastrukturfond for samferdsel) skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva-kompensasjon). Det vises til en grundigere omtale av de finansielle nøkkeltallene videre i denne delen om økonomisk analyse. I tabellen under vises «norm» og årlige nøkkeltall for Akershus fylkeskommune inkl. AFK eiendom FKF i perioden Tabell 29 Handlingsregler for finansielle nøkkeltall Handlingsregler for finansielle nøkkeltall 1) Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat mål Økonomisk balanse - netto resultatgrad 2) 2,5 4,1 4,8 3,2 1,6 3,4 Økonomisk buffer - reservefond 2) 4,0 5,2 5,3 3,7 4,4 2,9 Egenfinansiering av investeringer 3) 25,0 21,0 29,1 19,0 15,0 50,4 1) Nøkkeltallene er inkl. AFK eiendom FKF 2) I forhold til brutto driftsinntekter korrigert for Oslopakke 3-midler 3) I forhold til brutto investeringer ekskl. mva-kompensasjon og finansiering Oslopakke 3-midler Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for å vise om tjenestenivået over tid står i forhold til driftsinntektene (økonomisk balanse). Nøkkeltallet viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. 123 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 295

296 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning har Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefalt at netto resultatgrad (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) bør utgjøre minimum 4 prosent. Korrigert netto resultatgrad som vist i tabellen over, korrigert for bundne fondsmidler og premieavvik, gir uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten. Fylkeskommunens korrigerte resultatgrad på 4,1 prosent i 2017 er lavere enn i 2016, men høyere enn tidligere år i perioden. Nivået på resultatet over tid er viktig for økonomisk handlingsrom og ligger i den siste 5-års perioden på gjennomsnittlig 3,4 prosent. Disponible midler på reservefond og vurderingen av nivået på dette, er også avhengig av om det oppnås tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat, som kan ivareta behovet for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Anbefalt nivå (KS) på frie fondsmidler varierer fra 3 til 10 prosent av driftsinntekter. Når det gjelder disponible fondsmidler (ekskl. fond reservert til dekning av premieavvik, klima- og miljøfond og infrastruktur samferdsel), ligger Akershus fylkeskommunes reservefond i perioden på gjennomsnittlig 4,3 prosent av driftsinntektene. Egenfinansiering av investeringer viser hvor stor del av investeringene som er finansiert med egenkapital, dvs. driftsmidler, bruk av fondsmidler eller salg av anleggsmidler. Gjeldsgraden vil være avhengig av nivået på egenfinansiering av investeringer. For å holde gjelden på bærekraftig nivå, er det anbefalt å ha et måltall for andel egenfinansiering. Det er viktigere for Akershus fylkeskommune å satse på å oppfylle normen om 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer enn å bygge opp reservefond utover dagens nivå. Egenfinansiering av investeringer har i perioden i gjennomsnitt ligget på ca. 27 prosent. Egenkapitalandelen er redusert i 2017, og det vises til økonomisk analyse og utdypende kommentarer i kapitlet «Balanseverdier på 20 milliarder». Basert på nøkkeltall i tabellen under har KS utarbeidet et anbefalt nivå for å vurdere det økonomiske handlingsrommet. Tabell 30 Nøkkeltall og sannsynlig handlingsrom Nøkkeltall *) og sannsynlig handlingsrom Svært Lite Moderat Større utsatt handlingsrom handlingsrom handlingsrom Korrigert netto driftsresultat < 0 [0 2,3] [2,3 4,0] > 4,0 Korrigert reserve/bufferfond <2 [2 5] [5 8] < 8 Lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) > 85 [75 85] [65 75] < 65 *) I prosent av brutto driftsinntekter Fylkeskommunens økonomiske utvikling har vært positiv de siste par årene, særlig ved at netto resultatgrad er bedret. Det er imidlertid viktig å trekke fram at resultatgraden i perioden er lavere (ca. 3,5 prosent i 2016 og 2017) når mindreutgifter på programområdene, som blir overført til bruk året etter, trekkes ut av driftsresultatet. Akershus har hatt svakere driftsresultater enn landsgjennomsnittet i perioden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 296

297 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Handlingsrommet kan karakteriseres å ligge fra moderat til større økonomisk handlefrihet. Dette skyldes særlig lav gjeldsbelastning over flere år på nivå rundt 40 prosent av driftsinntekter, som er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Egenfinansiering av investeringer har vært relativt høy, men fylkeskommunen har vært avhengig av utbytte fra Akershus Energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering. Fylkeskommunen har som konsekvens et større handlingsrom til å finansiere øvrige driftstiltak. Fondsmidler har økt, vesentlig på grunn av avsetninger fra regnskapsoverskudd, og det er avsatt midler reservert til dekning av premieavvik. 125 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 297

298 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 21 Positivt driftsresultat 21.1 Positivt netto driftsresultat og regnskapsmessig overskudd Akershus fylkeskommune har et netto driftsresultat på 336,9 mill. kr i 2017, og dette utgjør 4,2 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet viser et overskudd på 146,9 mill. kr. Tabell 31 Driftsregnskap Driftsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2017 budsjett 2017 budsjett 2017 avvik Skatt på inntekt og formue -4428,6-4278,0-4231,3 150,6-4219,9-3843,0 Rammetilskudd -1669,0-1743,0-1774,2-74,0-1704,7-1762,6 Andre driftsinntekter -2009,6-1959,1-1885,4 50,5-1869,7-1752,3 Sum driftsinntekter -8107,2-7980,1-7890,9 127,1-7794,3-7357,9 Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 3418,5 3465,3 3494,7 46,8 3351,9 3164,7 Avskrivninger 233,8 0,0 0,0-233,8 209,0 183,6 Andre driftsutgifter 4401,0 4469,2 4272,1 68,2 4242,4 4028,8 Sum driftsutgifter 8053,3 7934,5 7766,8-118,8 7803,3 7377,1 Brutto driftsresultat 1) -53,9-45,6-124,1 8,3 9,0 19,2 Sum finansinntekter -201,9-147,9-120,2 54,0-203,9-236,6 Sum finansutgifter 152,7 153,6 123,8 0,9 125,5 124,3 Resultat finanstransaksjoner -49,2 5,7 3,6 54,9-78,4-112,3 Motpost avskrivninger -233,8 0,0 0,0 233,8-209,0-183,6 Netto driftsresultat 2) -336,9-39,9-120,5 297,0-278,4-276,7 Sum bruk av avsetninger -521,3-384,0-144,8 137,3-657,6-462,3 Sum avsetninger 711,3 423,9 265,3-287,4 797,5 554,0 Netto interne avsetninger 190,0 39,9 120,5-150,1 139,9 91,7 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 3) -146,9 0,0 0,0 146,9-138,5-185,1 1) Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) I brutto driftsresultatet inngår avskrivninger på fylkeskommunens driftsmidler for året. Avskrivninger påvirker dermed brutto driftsresultatet, men blir "nullet ut", slik at netto driftsresultatet er upåvirket av denne kostnaden. Inntekter fra bundne fond trekkes også fra, fordi dette skal avsettes under netto avsetninger. Brutto driftsresultat minus avskrivninger = 179,9 mill. kr i ) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat - resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger). 3) Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk = netto driftsresultat netto interne avsetninger. 126 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 298

299 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Overskuddet på 146,9 mill. kr framkommer slik: Tabell 32 Overskudd i regnskapet Overskudd i regnskapet (tall i mill. kr) Beløp Mindreforbruk driftsutgifter på programområdene 48,8 Merinntekter skatt og rammetilskudd 76,6 Mindreforbruk investeringer / ligger i driftsresultat 25,3 Merinntekt renter / mindreinntekt rentekompensasjon -1,7 Diverse sektoruavhengige utgifter / inntekter -2,1 Sum 146,9 25,3 mill. kr av overskuddet som er vedtatt driftsfinansiering av investeringer, er ikke påløpt i Dette framkommer som en del av regnskapsoverskuddet, og foreslås reservert til finansiering av reinvesteringer/rebudsjetteringer som forutsatt i I henhold til delegasjonsreglement anbefales mindreforbruket på programområdene (72,4 mill. kr) i 2017 overført til bruk i 2018, og 56,6 mill. kr foreslås avsatt til disposisjonsfond Forbedret brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser et positivt resultat av driften på 53,9 mill. kr, som er et forbedret resultat sammenliknet med 2015 og Dette skyldes i hovedsak ekstraordinære store merinntekter fra skatt som følge av tilpasninger til skattereformen i 2017 (og 2016). Akershus fylkeskommunes brutto resultatgrad (brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) er på 0,7 prosent i 2017 (minus 0,1 prosent i 2016). Gjennomsnittet for fylkeskommunene ligger på 3 prosent i Fylkeskommunens brutto resultatgrad har stort sett vært negativ sett over tid. Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus Energi for å oppnå et positivt netto driftsresultat, og dermed kunne opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer. Utbyttet er vesentlig redusert de siste årene og er på 115 mill. kr i Positivt netto driftsresultat Netto resultatgrad for Akershus fylkeskommune (inkl. AFK eiendom FKF) er på 4,1 prosent i 2017, som er litt under gjennomsnittlig netto resultatgrad for fylkeskommunene på landsbasis på 4,3 prosent. Dette resultatet har også i perioden vært lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. For å få et netto driftsresultat som gjenspeiler fylkeskommunens reelle økonomiske handlefrihet må det korrigeres for midler fylkeskommunen ikke kan disponere fritt. Dette gjelder bundne fond og bompenger fra Oslopakke 3 (OP3-midler), som er øremerkede midler gitt av eksterne. Det gjelder også premieavvik som er vedtatt avsatt til fond. Det korrigerte netto driftsresultatet i 2017 på ca. 335 mill. kr er 39 mill. kr lavere enn i 2016, da det var på 374 mill. kr. Fylkeskommunens korrigerte netto resultatgrad er på 4,1 prosent i 2017, som er lavere enn i 2016 (4,8 prosent), men bedre enn gjennomsnittet for perioden Høy realvekst i frie inntekter fra skatt og rammetilskudd kombinert med lav realvekst i driftsutgifter, bidro til bedrede driftsresultater i 2015 og I 2017 er realveksten i driftsinntekter 1,7 prosent, som er 127 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 299

300 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune lavere enn gjennomsnittet på 2,5 prosent for årene før i 5-årsperioden. Realvekst i utgifter i 2017 på 1,8 prosent, var høyere enn gjennomsnittet på 1,5 prosent i denne perioden. Driftsutgifter er på samme måte korrigert for midler som dekkes «eksternt», og som ikke påvirker regnskapsresultatet. For fylkeskommunene samlet ligger korrigert netto driftsresultat på 4,1 prosent, som sammen med årene 2015 og 2016 er vesentlig sterkere enn tidligere år. Beregninger KS har gjort for kommunesektoren som helhet, tyder på at endringer i driftsresultatene langt på vei kan forklares av realveksten i frie inntekter. Figur 35 Netto resultatgrad 1) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter 2) Netto resultatgrad korrigert for mva-kompensasjon, premieavvik og bundne fond, og driftsinntekter korrigert for OP3-midler 3) Anbefalt nivå fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) på netto resultatgrad 128 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 300

301 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 21.2 Fylkeskommunens inntekter i 2017 Fylkeskommunens samlede inntekter var på ca mill. kr i 2017, som var en realvekst på 1,6 prosent fra Figur 36 Fordeling av samlede inntekter i 2017 *) Tall for 2016 i parentes Frie inntekter Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd er fylkeskommunens klart største inntektskilde, som utgjør 73,5 prosent av samlede inntekter i Frie inntekter var på mill. kr i 2017, som er en realvekst på 0,6 prosent fra Dette er en vesentlig lavere realvekst enn de to foregående år, på grunn av ekstraordinært høye skatteinntekter også i I 2017 ble Akershus fylkeskommunes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ca. 92 mill. kr høyere enn opprinnelig budsjettert og 76,6 mill. kr høyere enn revidert budsjett. Herav fikk Akershus fylkeskommune 9,1 mill. kr mer enn forutsatt som følge av en feilberegning av innbyggertilskuddet hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i I revidert nasjonalbudsjett (RNB) var anslaget fra statens side at skatteinntektene ville gå ned i 2017, bl.a. som følge av lavere lønnsvekst enn forutsatt. Selv om prognosen for Akershus fylkeskommune for 1. tertial kunne tyde på økte frie inntekter, ble ikke budsjettet oppjustert begrunnet med statens prognose. Skatteinntektene i Akershus fikk i 2017 en realvekst på 2,6 prosent, samt en nominell vekst på 4,9 prosent, som er 1,8 prosentpoeng høyere enn for fylkeskommunene samlet. Skatteinntektene for kommunesektoren ble vesentlig høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2017 og RNB 2017, som skyldes tilpasninger til skattereformen i 2017 (og i 2016). Merskatteveksten for 2017 vil i liten grad påvirke nivået på forventede skatteinntekter i 2018 og framover. 129 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 301

302 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Følgende tabell viser noen nøkkeltall med hensyn til de frie inntektene: Tabell 33 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 73,5 74,1 74,0 72,3 72,4 Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet (%) 80,2 80,4 77,1 77,5 78,7 Skatt og rammedekningsgrad (%) *) 77,6 78,9 77,3 74,8 77,2 Realvekst frie inntekter (%) 0,6 3,0 3,5 0,6 0,2 *) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd De siste tre årene har fylkeskommunens skatt- og rammedekningsgrad (korrigert for eksternt dekkede utgifter) ligget høyere (81-83 prosent) enn i perioden I beregningen av driftsutgifter er det trukket ut øremerkede midler dekket av eksterne og premieavvik som behandles via eget fond. Akershus fylkeskommune hadde i 2017 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger. Det utgjør som i 2015 og 2016 vel 80 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er høyere enn i perioden , på grunn av særskilt høy skatteinngang de tre siste årene Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra staten og andre overføringer utgjør ca mill. kr i 2017, dvs. 24,2 prosent av inntektene, som er 0,8 prosentpoeng høyere andel enn i Det er en realvekst på 5 prosent, som i det alt vesentlige skyldes økte midler knyttet til kollektivtrafikk (OP3-midler), økt refusjon fra AFK eiendom FKF og økning i tildelte spillemidler. Utbytte fra Akershus Energi som ble redusert med 21 mill. kr fra 2015 til 109 mill. kr i 2016, er økt med 6 mill. kr igjen, til 115 mill. kr i Andelen utgjør 1,4 prosent av driftsinntektene de to siste årene. 130 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 302

303 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 21.3 Fylkeskommunens driftsutgifter i 2017 Fylkeskommunens driftsutgifter (korrigert for avskrivninger, bruk/avsetninger av bundne fond og premieavvik) er på mill. kr, noe som er en realvekst på ca. 2 prosent fra Figur 37 Fordeling av driftsutgifter i 2017 *) Tall for 2016 i parentes 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger, pensjon og arbeidsgiveravgift til ansatte i fylkeskommunen. Lønninger til pedagogisk personale i de videregående skolene utgjør 2/3 av utgiftene. 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen: Driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen. Drift og vedlikehold av fylkesveiene og driftsutgifter i videregående skoler utgjør ca. 84 prosent av utgiftene. 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon: Utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer ved hjelp av egne ansatte, f.eks. tilskudd til Ruter AS, tilskudd til lærebedrifter, gjesteelever og fylkeskommunale foretak. 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. Mva-kompensasjon føres også på denne posten. Lønn og sosiale utgifter: Det er ingen realvekst fra 2016 til Fast lønn fikk en realvekst på 0,7 prosent, mens lønn til vikarer og ekstrahjelp gikk ned med 11,1 prosent og til overtid med 2,3 prosent. Pensjonsutgiftene har en realnedgang på i overkant av 5 prosent, som særlig skyldes at Statens pensjonskasse satte ned arbeidsgivers pensjonsprosent. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon har en realnedgang på 1,4 prosent fra 2016 til Den viktigste forklaringen er en realnedgang i driftsutgifter på de videregående skolene på 9,4 prosent. På øvrige programområder er det realøkning. De største postene er drift og vedlikehold av fylkesveiene som har en realøkning på 8,5 prosent. 131 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 303

304 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon har en realvekst på 1,2 prosent fra 2016 til Tilskuddet til Ruter inklusive bompenger og belønningsmidler fra staten har en realvekst på 0,8 prosent og utgjør mill. kr i Fylkeskommunens tilskudd på 851,8 mill. kr, ekskl. kjøp av skoleskysskort, har en realnedgang på 0,5 prosent, mens bompenger/belønningsmidler har en realøkning på 3,3 prosent. Utgiftene til lærlinger økte også i 2017 med 7,8 prosent reelt. Overføringene har en realvekst på 7,6 prosent fra 2016 til Økningen skyldes først og fremst at husleie til ny videregående skole på Jessheim i 2017 slår ut i regnskapet med 73,8 mill. kr. Utbetalingene av spillemidler går ned med 32 mill. kr i forhold til Driftsutgifter i et 10-års perspektiv Tabellen for driftsutgifter i et 10-års perspektiv viser at det har vært realvekst i fylkeskommunens utgifter hvert år unntatt 2013 og Tabellen viser driftsutgifter pr. hovedpost : Tabell 34 Driftsutgifter i et 10-års perspektiv Hovedpost 0 1 og 2 3 Driftsutgifter i et 10-års perspektiv 1) (pr. hovedpost i mill. kr) Lønn og sosiale utgifter (korrigert for premieavvik) Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon Overføringer og 9 Bruk / avsetning bundne fond Sum driftsutgifter (korrigert for premieavvik og bruk av bundne fond) Økning fra år til år (%) 4,4 3,3 2,8 6,9 3,3 6,0 21,4 5,5 10,2 10,4 Effekt av deflator (%) 2,3 2,6 2,9 3,0 3,6 3,5 3,9 3,4 3,9 6,4 Realendring (%) 2) 2,1 0,7-0,1 3,9-0,3 2,5 17,5 2,1 6,3 4,0 1) Tallene i denne tabellen er korrigert for avskrivninger, minus bruk / avsetning av bundne fond og premieavvik 2) Realendring er kun korrigert for pris- og lønnsvekst, ikke for funksjonsendringer. Den klart største av disse og som betyr noe vesentlig for realveksten er etableringen av AFK eiendom FKF fra Det ble da innført husleie med en kapitaldel som "blåser opp" utgifts- og inntektssiden. Dette forklarer sammen med overtagelse av veiansvar fra staten den svært store realendringen i Fram til 2008 var det svært stor vekst i antall elever. I perioden etter dette har veksten innenfor utdanning vært mer moderat, men det har vært økning i elevtallet hvert år. Satsing på IKT og kompetanseutvikling i skolen og innføring av gratis læremidler i videregående skole forklarer mye av realveksten i perioden Etter at kollektivselskapet Ruter AS ble etablert fra 2008 har det også vært årlig vekst i bevilgningene til kollektivtrafikk, finansiert både med fylkeskommunale midler og med bompenger og belønningsmidler fra staten. I 2011 ble det iverksatt ny pris- og sonestruktur med lavere billettpriser og høyere offentlig tilskudd, og i hele perioden har rutetilbudet innen kollektivtrafikken økt. 132 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 304

305 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune I 2010 overtok fylkeskommunene et betydelig veiansvar fra staten. Regnskapsmessig ga overføring av veiansvaret først utslag i 2011, hvor det var en svært stor realvekst i utgiftene. Fylkeskommunene overtok imidlertid ikke ansvaret for ansatte i Statens vegvesen. Som følge av dette gikk lønnsandelen av utgiftene ned fra ca. 55 prosent til 45 prosent fra Finansutgifter og finansinntekter Samlede finansutgifter knyttet til gjeldsporteføljen budsjetteres og regnskapsføres som brutto utgifter i fylkeskommunen og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. Tabell 35 Spesifisering av finansposter Spesifisering av finansposter Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett- (tall i mill. kr) avvik 2017 Renteinntekter plasseringer 1) -20,5-22,2-23,2-29,3-34,8 5,3 Renteinntekter AFK eiendom FKF 2) -1,7-1,5-2,2-3,0-3,0 0,2 Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -18,1-22,5-25,9-29,0-20,3-7,9 Utlån Galleriet AS 3) -3,2-3,4-5,4-6,7-6,7-0,1 Sum finansinntekter 5) -43,5-49,6-56,6-68,0-64,8-2,4 Renteutgifter 1) 82,8 70,3 61,5 73,8 85,4 0,5 Avdragsutgifter 6) 57,5 42,0 45,0 58,7 59,7 0,0 Avdragsutgifter - investeringsregnskap 6) 137,8 127,0 151,7 98,5 73,3-0,3 Rente- og avdragsutgifter AFK (inkl. AFK eiendom FKF) 278,1 239,3 258,1 231,0 218,4 0,3 Netto finansutgift (inkl. AFK eiendom FKF) 234,6 189,7 201,5 163,0 153,6-2,1 Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF 4) -46,6-50,8-51,5-66,2-69,7 0,0 Avdrag overført fra AFK eiendom FKF 4) -117,9-124,3-151,7-83,3-73,3 0,3 Rente- og avdragsutgifter AFK (ekskl. AFK eiendom FKF) 113,7 64,2 55,0 81,6 75,4 0,3 Netto finansutgift (ekskl. utbytte Akershus Energi AS) 71,9 16,1 0,5 16,6 13,5-1,8 Utbytte Akershus Energi AS -115,0-109,0-130,0-170,0-170,0 0,0 Netto finansinntekt (inkl. utbytte Akershus Energi AS) -43,1-92,9-129,5-153,4-156,5-1,8 1) Renteinntekter og renteutgifter er i tabellen korrigert for regnskapsteknisk bruttoføring av rentebytteavtaler, som "blåser opp" tallene på begge sider. 2) Renteinntekter ført i AFK eiendom FKF sitt regnskap 3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet 4) Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF (46,6 mill. kr) gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 5)Finansinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 3. 6)I tillegg til "ordinære" avdrag er det i 2017 ført 6,8 mill. kr på avdrag som gjelder finansiell leasing (Jessheim vgs) samt 20 mill. kr i investeringsregnskapet for tilbakebetaling vedrørende forskutterte veiprosjekter. Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld (inkl. AFK eiendom FKF) er i 2017 på 278,1 mill. kr. Dette er netto ca. 39 mill. kr høyere enn i 2016, som skyldes økte finanskostnader knyttet til Jessheim videregående skole med ca. 27 mill. kr, samt ca. 17 mill. kr i økte avdrag vedrørende tilbakebetaling forskutterte veiprosjekter. De «ordinære» finanskostnadene er ca. 6 mill. kr lavere, som i hovedsak skyldes noe lavere rentenivå i 2017 samt lavere volum på opptak av lån. Samlede 133 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 305

306 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune renteinntekter på 43,5 mill. kr ligger ca. 6 mill. kr lavere enn fjoråret. Dette skyldes lavere rentenivå for renteinntekter av både likviditet og rentekompensasjon. Netto finansutgifter for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) er som en konsekvens av dette ca.45 mill. kr høyere enn i 2016, og har i perioden økt med ca. 81 mill. kr. I perioden økte avdragsutgiftene med ca. 62 mill. kr, mens renteutgifter og renteinntekter gjennom perioden har blitt redusert, på tross av økt lånegjeld og økte inntekter fra rentekompensasjonsordning knyttet til samferdselsområdet. Dette skyldes i hovedsak et stadig lavere rentenivå i perioden. Netto økte renteutgifter i 2017 skyldes finanskostnader vedrørende Jessheim videregående skole. Årsresultatet for netto finansutgifter av lånegjeld og renteinntekter av likviditet har et negativt avvik på ca. 2 mill. kr i forhold til budsjett, som i hovedsak er et resultat av at det har oppstått en feil på 7,9 mill. kr ved innlegging av budsjettbeløp for inntekter fra rentekompensasjonsordningene, og at renteinntekter av likviditet ble 5,3 mill. kr høyere enn budsjettert. For nærmere kommentarer til finansforvaltningen vises til finansrapport i kapitlet «Gjeld på 3 milliarder». Figur 38 Rente og avdragsbelastning 1) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter 2) Avdragsprofil = avdrag i prosent av lånegjeld Rente- og avdragsbelastningen for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) ligger på 3,2 prosent i 2017, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene ligger på 5 prosent. Størrelsen på avdrag inkludert avdrag for tilbakebetaling av forskutteringer og for Jessheim videregående skole ført som finansielt leasing-prosjekt (annuitetslånprinsipp), ligger for Akershus fylkeskommune på 5 prosent i Avdragsutgifter for den ordinære lånegjelden alene (serielånprinsipp), ligger på 5,5 prosent i Gjennomsnittet for alle fylkeskommunene uten Oslo sin avdragsprofil i 2017 er på 4,1 prosent. Akershus fylkeskommune betaler avdrag utover lovpålagt minstegrense. 134 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 306

307 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune inkl. AFK eiendom FKF har en gjeldsbelastning på omlag 48 prosent av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2017 ligger på 79,1 prosent. Akershus fylkeskommune har i perioden hatt lav gjeldsbelastning sammenlignet med de andre fylkeskommunene. Egenkapitalen har vært relativt høy og andelen driftsinntekter som er bundet opp av finansutgifter har vært stabil. KS vurderer et gjeldsnivå på opp mot prosent av driftsinntektene som lite bærekraftig, men hva som er bærekraftig nivå er også avhengig av rentenivået og egen evne til å betjene gjeld. Økt gjeldsnivå for Akershus fylkeskommune vil uansett i sin tur redusere handlingsrommet på driftsbudsjettet Pensjon og premieavvik Tabell 36 Pensjon og premieavvik Pensjon Sum pensjonspremie til betaling, AIPK+SPK 353,4 350,0 393,3 410,8 Sum beregnet pensjonskostnad, AIPK+SPK 340,0 332,6 287,8 312,9 Sum premieavvik, AIPK+SPK 13,4 17,4 105,5 97,9 Reguleringspremie til AIPK 67,7 48,9 37,2 68,9 Dekket av fond i pensjonskasse 77,7-48,9-26,8 0,0 Belastet fylkeskommunens budsjett -10,0 0,0 10,4 68,9 Saldo premieavviksfond 391,4 391,3 421,7 332,1 Akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) 392,7 454,7 509,6 446,9 Underdekning -1,3-63,4-87,9-114,8 1) AIPK = Akershus Interkommunale Pensjonskasse 2) SPK = Statens pensjonskasse I 2002 ble det innført en regelverksendring for å jevne ut pensjonspremiene for kommune-norge. Bakgrunnen for forskriftsendringen var at man i årene så en vekst i pensjonspremiene, og at man så sterkere svingninger i premiene enn tidligere. Det var behov for en ordning for å håndtere svingningene, slik at man fikk en jevnere belastning av pensjon i kommunebudsjettene og -regnskapene. Nytt var også at man i balansen til enhver tid skal vise brutto pensjonsmidler og brutto pensjonsforpliktelser med motkonto kapitalkonto (en del av egenkapitalen). Til og med 2001 skulle drifts- og investeringsregnskapet belastes direkte for innbetalt pensjonspremie. Med de nye reglene for regnskapsføring utgiftsfører man en regnskapsmessig beregnet pensjonskostnad i stedet for faktisk innbetalt pensjonspremie. Da oppstod begrepet «premieavvik», som kort kan forklares som differansen mellom netto pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie. Den beregnede kostnaden vil normalt være forskjellig fra den innbetalte premien. For å sikre at det blir samsvar mellom regnskapsførte (beregnede) pensjonskostnader og innbetalte premier må fylkeskommunen også utgiftsføre differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (premieavviket). 135 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 307

308 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fra 2002 kunne Akershus fylkeskommune velge å fordele premieavviket mer jevnt over 15 år eller alternativt over ett år. Denne regelen viste seg imidlertid å være utilstrekkelig til å hindre at det akkumulerte premieavviket fortsatte å vokse. Derfor ble det med virkning fra og med 2011 innført en regel om 10 års amortiseringstid, og i 2015 ble den satt til sju år. Bakgrunnen for endringen i amortiseringstiden er en raskere kostnadsføring av oppstått premieavvik, slik at oppbyggingen av premieavvik i kommune-norge kunne reduseres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har dermed strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene (bl.a. langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente og avkastning). Dette har vært nødvendig for på lang sikt å kunne oppnå et bedre samsvar mellom nivået på de årlige innbetalte pensjonspremiene og nivået på de regnskapsmessig beregnede kostnadene. De innbetalte pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har ført til en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden Ved utgangen av 2017 var det akkumulerte netto premieavviket i Akershus fylkeskommune på 344 mill. kr. Dette vil belaste driftsregnskapet i flere år framover. Men Akershus fylkeskommune har hvert år satt av premieavviket til et fond, som inntektsføres i driftsregnskapet med samme beløp som det akkumulerte netto premieavviket reduseres. Det betyr at utgiftsføring av netto akkumulert premieavvik utlignes ved inntektsføring av premieavviksfondet Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn I 2017 er det utbetalt om lag 12 mill. kr fra oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. I alt er det utbetalt om lag 42 mill. kr. Disse utbetalingene er finansiert med ca. 29 mill. kr fra disposisjonsfondet og ca. 13 mill. kr fra samarbeidende kommuner. Ordningen ble lukket Det er i 2017 behandlet 63 saker. Pr gjenstår 19 saker å behandle i Akershus fylkeskommune regner med at oppreisningsordningen avvikles vår/sommer Det vil bli lagt fram en sluttrapport Frie fond Tabell 37 Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr Udisponerte midler (tall i mill. kr) Reservefond 379,5 369,3 246,3 271,5 180,8 Klima- og miljøfond 58,7 68,3 42,3 39,3 38,3 Pensjonspremiefond 39,5 26,8 26,8 0,0 19,0 Fond til dekning av premieavvik 391,4 391,3 421,8 332,1 262,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 160,2 159,1 136,0 104,8 73,3 Sum disposisjonsfond 1 029, ,8 873,2 747,7 573,5 Sum ubundet investeringsfond 21,8 0,0 0,0 28,1 18,6 136 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 308

309 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Disposisjonsfond inkl. reservefond, infrastrukturfond og klima- og miljøfond utgjør ca mill. kr ved utgangen av 2017, herav utgjør fond til dekning av premieavvik/pensjonspremie 431 mill. kr. Fra de øvrige disposisjonsfondene på 598 mill. kr er det vedtatt brukt netto ca. 152 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden Fra klima- og miljøfondet på ca. 59 mill. kr pr , er ca. 17 mill. kr udisponerte midler. I økonomiplan er det vedtatt avsetninger til klima- og miljøfond på i alt 40,5 mill. kr. Fondsreserver på reserve- og miljøfondet samt infrastrukturfondet til samferdselsformål, utgjør ca. 8 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Landsgjennomsnittlig ligger størrelsen på disposisjonsfond på 10 prosent av brutto driftsinntekter i Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert til inndekning av framtidige negative premieavvik. 137 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 309

310 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 22 Realøkning på tjenesteområdene 22.1 Regnskapsresultat og realendringer Tabell 38 Regnskap og realendringer PK/ PO Budsjett og regnskap (tall i mill. kr, inkl. interne overføringer) Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Budsjettavvik 2017 Forbruk i % Regnskap ) Realendr. i % ) 1A Politisk styring 27,0 29,5 29,5 2,5 91,6 25,2 5,0 1B Fylkesadministrasjonen og adm.lokaler 277,2 285,1 268,2 7,9 97,2 267,9 1,1 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 36,2 36,2 34,5 0,1 99,9 34,4 2,9 1D Kontrollorganer 7,3 7,4 7,4 0,1 98,5 7,0 0,9 PO 1 Sentrale styringsorganer 347,7 358,2 339,6 10,5 97,1 334,5 1,6 2A Videregående skoler 3 465, , ,6 8,0 99, ,4-0,7 2B Sentrale avsetninger opplæring 85,0 82,2 112,7-2,8 103,3-0,1-2,1 2C Gjesteelever 20,1 18,2 18,2-1,9 110,6 21,8-10,0 2E Opplæring i fengsler -0,0-0,0 0,0-0,0 57,4-0,5-94,5 2F Folkehøgskoler 27,7 28,4 26,7 0,7 97,6 26,7 1,5 2G Opplæring i sosial-medisinske institusjoner 18,5 19,0 17,9 0,5 97,4 24,0 7,1 2H Veiledningssentra 76,8 81,8 77,2 5,0 93,9 76,5-1,8 2I Fagopplæring 246,9 239,1 229,2-7,8 103,3 222,6 8,4 2J Forsøks-og utviklingsarbeid -6,2-7,4 41,9-1,1 84,5-12,2-50,2 2K IKT i opplæringen 21,0 22,4 23,5 1,4 93,7 21,4-4,2 2L Andre formål i opplæringen 22,1 20,6 28,9-1,5 107,1 20,3 6,1 2M Fagskoler 6,0 6,0 8,0 0,0 100,0 5,4 6,9 2N Voksenopplæring 0,7 0,7 1,5-0,1 110,2 0,4 95,8 2O Eksamen og dokumentasjon -0,9 3,8 8,6 4,7-23,6-0,9-6,3 PO 2 Utdanning og kompetanse 3 983, , ,8 5,1 99, ,8-0,1 3B Næring og nyskapning 24,4 26,8 20,3 2,4 91,0 19,3 23,3 3E Regionalt og internasjonalt samarbeid 7,9 14,9 12,0 7,0 52,9 8,9-13,2 3G Klima og miljø 2,8-7,4 2,2-10,3-38,0 2,7 3,5 3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 - PO 3 Plan, næring og miljø 35,1 34,3 34,5-0,8 102,4 30,9 11,0 4A Tannhelse 219,0 221,6 221,1 2,6 98,8 209,2 2,3 PO 4 Tannhelse 219,0 221,6 221,1 2,6 98,8 209,2 2,3 5A Kultur 65,4 79,6 67,9 14,2 82,2 56,7 12,7 5B Idrett og friluftsliv 8,0 11,5 9,6 3,5 69,4 7,4 4,9 5C Frivillighet 25,9 26,9 27,0 1,0 96,2 24,5 3,6 5D Kulturminnevern 32,9 36,6 33,3 3,7 89,8 31,5 2,2 5E Folkehelse 16,0 21,8 17,6 5,7 73,7 15,6 0,4 PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 148,2 176,4 155,4 28,2 84,0 135,7 6,8 7A Løyver, TT-transport og bane 51,3 51,4 51,4 0,1 99,8 47,7 5,0 7B Planlegging og utvikling 1,8 8,7 4,0 7,0 20,3 1,9-7,5 7C Kollektivtransport 977,5 979,2 988,4 1,8 99,8 957,0-0,2 7E Fylkesveier 461,3 455,6 445,4-5,7 101,2 426,4 5,7 PO 7 Samferdsel og transport 1 491, , ,3 3,2 99, ,0 1,8 Totalt programområder , , ,8 48,8 99, ,2 0,8 1) Regnskap 2016 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 2) Ved beregning av realendring fra 2016 til 2017 er det brukt en lønns- og prisvekst på 2,3 prosent. 138 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 310

311 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Regnskapet for 2017 viser en realøkning på 0,8 prosent i forhold til året før for tjenesteområdene totalt (programområdene 1-7). I det følgende redegjøres det for regnskapsresultatet hovedsakelig knyttet til de ulike programkategoriene innenfor hvert programområde (PO) PO1 Sentrale styringsorganer Fylkesadministrasjonen har en realøkning i netto utgifter på 1,6 prosent i forhold til Dette skyldes i hovedsak økning i husleie og AFP-utgifter. Programområdet har et mindreforbruk på 10,5 mill. kr som i hovedsak skyldes vakanser, besparelser i politiske utvalg og gjenstående midler på interne prosjekter som ikke er ferdig PO2 Utdanning og kompetanse I de videregående skolene er det 234 flere elever i 2017, men det er likevel en svak realnedgang på 0,7 prosent fra Dette kan forklares med at en større andel av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram, som har lavere utgifter pr. elev enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er på kr i Realutgiften pr. elev har blitt redusert med 1,4 prosent. Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 8,0 mill. kr i Av denne besparelsen utgjør om lag 4,3 mill. kr ubrukte budsjettmidler til prosjekter som ikke er fullt ut gjennomført i 2017 og som fortsetter i Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylkeskommuner/kommuner. Utgiftene er redusert med 1,7 mill. kr, dvs. en realnedgang på 10 prosent. Hovedårsaken til nedgangen er at det i 2016 var et inntektstap på 4 mill. kr som følge av manglende innbetaling fra Oslo kommune. Noe høyere aktivitetsnivå enn forutsatt gir et merforbruk på 1,9 mill. kr. i forhold til budsjett Fagopplæringen har økte utgifter på ca. 24 mill. kr, dvs. en realøkning på 8,4 prosent fra Dette skyldes i hovedsak økte tilskuddssatser til lærebedrifter og økt antall lærlinger. Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 7,8 mill. kr. Merforbruket skyldes økte tilskuddssatser og økt antall lærlinger. Forsøks- og utviklingsarbeid fikk en reduksjon i utgifter pga. redusert budsjettramme med 2,7 mill. kr og noe høyere ekstern finansiering enn i IKT i opplæringen fikk en reduksjon i utgifter på 0,4 mill. kr fra 2016, dvs. en realnedgang på 4,2 prosent. Nedgangen skyldes at noe færre elever har benyttet ordningen med kjøp av PC gjennom fylkeskommunen, samt reduserte utgifter til IKT-systemer og fellesløsninger. Fagskoler har en økning i utgifter på 0,5 mill. kr fra 2016 til 2017, dvs. en realøkning på 6,9 prosent. Dette skyldes økt aktivitet. Eksamen og dokumentasjon har et regnskapsmessig mindreforbruk på 4,7 mill. kr som skyldes høyere refusjonsinntekter enn budsjettert og noe lavere utgifter på grunn av endret eksamensopplegg for privatister. 139 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 311

312 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune PO3 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø har en realøkning i nettodriftsutgifter på 11,0 prosent, og et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett på 9,7 mill. kr. når det korrigeres for feilbudsjettering på utbetalinger fra miljøfondet på -10,5 mill. kr. Realøkningen skyldes hovedsakelig at flere større tiltak og prosjekter ble igangsatt på næring i Næring og nyskaping har en realøkning på 23,3 prosent. At det likevel er et mindreforbruk på 2,4 mill. kr kan forklares med store overføringer til Realøkningen skyldes at flere større tiltak og prosjekter, bl.a. knyttet til at Regional plan for innovasjon og nyskaping ble igangsatt i 2017, samt at handlingsplanen for internasjonal profilering og omdømmebygging var operativ hele året først i Regionalt og internasjonalt samarbeid har en realnedgang på 13,2 prosent. Realnedgangen skyldes i hovedsak at det ikke ble avholdt plantreff i For øvrig har arbeid med regionreform samt turnover blant nøkkelpersonell medført svakere realisering enn forventet. Budsjettavviket på 7,0 mill. kr må forstås delvis på basis av det samme, samt at arbeidet med regional plan for klima og energi har krevd flere ressurser enn forventet, noe som har ledet til svakere realisering på andre områder innenfor regional planlegging og samarbeid. Klima og miljø har en realøkning på 3,5 prosent. Dette skyldes økt aktivitet i forbindelse med arbeid med regional plan for klima og energi. Mindreforbruket er på 0,2 mill. kr. når vi korrigerer for feilbudsjettering på miljøfond på -10,5 mill. kr. Utbetalingene fra miljøfondet har økt fra 14,6 mill. kr i 2016 til 20,0 mill. kr i Bevilgningene knytter seg hovedsakelig til fylkeskommunens hydrogensatsing. Udisponerte midler på miljøfondet ved utgangen av 2017 er 17,0 mill. kr. Aktivitet som finansieres av miljøfondet vises ikke i netto driftsresultat PO4 Tannhelse Tannhelsetjenesten har netto driftsutgifter på 219,0 mill. kr i Dette er en realøkning på 2,3 prosent fra Det reviderte budsjettet er økt med ca. 0,5 mill. kr. som skyldes overføring av deler av mindreforbruk fra Størstedelen av mindreforbruket i 2016 ble ikke tilført tannhelsetjenesten, da det over flere år har vært vanskelig å finne tiltak for å benytte seg av slike midler. Regnskapet for 2017 viser en besparelse på 2,6 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Besparelsen skyldes hovedsakelig merinntekter på sykepengerefusjon og brukerbetaling, samt besparelser på lønnsbudsjettet. 140 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 312

313 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Programområdet har en realøkning på 6,8 prosent fra 2016 til Regnskapet viser et samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 28,2 mill. kr. Kultur har en realøkning i netto driftsutgifter på 12,7 prosent fra 2016 til Dette skyldes i vesentlig grad fylkestingets vedtak om økt satsing på gjennomføringen av den nye kulturplanen. Det er et mindreforbruk på 14,2 mill. kr. Av dette er ca. 8,6 mill. kr knyttet til tidligere avsatte midler til fyrtårnsatsingen, regionale kulturutviklingsmidler og midler til regional kultur musikk, hvorav 4,2 mill. kr overføres til 2018 for å følge opp nytt Akershus kunstsenter og tiltak i kulturplanens handlingsprogram. Det er også en besparelse på ca. 5,6 mill. kr relatert til mindreforbruk på fylkesbiblioteket og fylkeskommunale midler til prosjekter i Den kulturelle skolesekken. Herav foreslås at til sammen ca. 2,0 mill. kr overføres til bruk i Idrett og friluftsliv har en realøkning i netto driftsutgifter på 4,9 prosent fra 2016 til Dette henger bl.a. sammen med en omprioritering av budsjettmidler fra folkehelsekapitlet på 1,0 mill. kr. Mindreforbruket på ca. 3,5 mill. kr kan bl.a. relateres til et tilbakeholdt tilskudd til Nordre Øyeren naturinfosenter i påvente av vedtak i kommunene, samt midler til sykkelstrategiprosjektet og øremerkede tiltak til arbeidet med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse midlene overføres til i Frivillighet har en realøkning på 3,6 prosent i netto driftsutgifter, dvs. en liten økning fra Kulturminnevern har en realøkning på 2,2 prosent i netto driftsutgifter fra 2016 til Innenfor programkategorien overføres ca. 4,9 mill. kr fra bundet fond og 5,3 mill. kr fra disposisjonsfond knyttet til allerede gitte tilsagn og anordnede midler til arkeologien til bruk våren Folkehelse har en realøkning på 0,4 prosent i netto driftsutgifter fra 2016 til Av mindreforbruket på 5,7 mill. kr er 2,2 mill. kr øremerket satsing på program for folkehelsearbeid i kommunene, 0,5 mill. kr er ubrukte midler til partnerskapsarbeidet og 3,0 mill. kr er øremerkede midler til skolepsykolog. Det legges opp til at ubrukte midler overføres til bruk i Midlene til skolepsykolog legges budsjettmessig på programområde 2 Utdanning og kompetanse PO7 Samferdsel og transport Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 1,8 prosent. Regnskapet viser et samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 3,2 mill. kr. Løyver, TT-transport og bane har en realøkning i utgiftene på 5,0 prosent og merinntekter på 0,1 mill. kr som i sin helhet er knyttet til løyver for yrkestransport. I programkategorien inngår også billettprispåslag som omfatter inntekter fra et tidligere fylkestingsvedtak om påslag på kollektivbillettprisen i Akershus. Årets inntekter fra billettprispåslaget er 32,2 mill. kr, og midlene avsettes til infrastrukturfond for framtidig bruk. I tillegg avsettes mottatte renteinntekter på 1,8 mill. kr til et bundet infrastrukturfond. Renteinntektene er fra et utlån til Oslo Vognselskap AS til kjøp av vogner på Kolsåsbanen. Inntektene som avsettes til fond gir ikke utslag på nettoutgiftene på programkategorien. Planlegging og utvikling omfatter prosjekter innen areal- og transportplanlegging. Programkategorien hadde et mindreforbruk på 7,0 mill. kr i Årsak til mindreforbruket er forsinkede prosjekter og mer bruk av interne ressurser. 141 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 313

314 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det gjenstår også 16 mill. kr til avvikling av aksjeselskapene Leiraveien Bussanlegg AS og Kjul Bussanlegg AS. Midlene finansieres fra fond, og vil dermed ikke påvirke nettoutgiftene på programkategorien. Når det gjelder kollektivtransport viser de fylkeskommunale tilskuddene til Ruter og Akershus KollektivTerminaler på 977,5 mill. kr, en realnedgang på 0,2 prosent. I tillegg til fylkeskommunale midler på 947,2 mill. kr, mottar Ruter også bompenger fra Oslopakke 3 på 398 mill. kr og belønningsmidler fra staten på 67 mill. kr. Det samlede tilskuddet til Ruter er dermed på 1 412,2 mill. kr. Dette er en realøkning på 2,5 prosent fra Regnskapet for fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveier, samt trafikksikkerhetstiltak) viser at det samlet ble brukt 461,3 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus. Dette er et merforbruk på 5,7 mill. kr i forhold til budsjett. Det reelle merforbruket er på totalt 19 mill. kr, da det er utgiftsført 13,3 mill. kr i investeringsregnskapet, mens budsjettmidlene ligger på driftsbudsjettet. Merforbruket dekkes inn i Realøkningen sammenlignet med 2016 er på 5,7 prosent, og korrigert for bruk av midler fra fond, belønningsmidler og bompenger fra Oslopakke 3 er realøkningen på 5,8 prosent i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 314

315 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 23 Investeringer på 1,7 milliarder 23.1 Investeringer i anleggsmidler Bruttoinvesteringer (inkl. investeringer hos AFK eiendom FKF) er på mill. kr, herav 535 mill. kr innenfor samferdsel og mill. kr innenfor utdanning. Vesentlig økt investeringsvolum på utdanning i 2017, skyldes at ferdigstillelse av Jessheim videregående skole er utgiftsført med 805 mill. kr. Følgende tabell viser investeringer i anleggsmidler fordelt på Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF pr. tjenesteområde de siste 5 år. Eiendomsforetaket ble opprettet i Tabell 39 Investeringer i anleggsmidler Investeringer i anleggsmidler (tall i mill. kr) Akershus fylkeskommune (AFK) 1454,3 865,5 945,1 1035,9 1169,2 Sentrale styringsorganer 10,6 9,8 5,0 9,0 11,6 Utdanning og kompetanse 867,8 38,1 39,0 32,9 44,7 Tannhelse 5,2 6,5 7,5 3,9 12,6 Samferdsel *) 534,5 811,2 893,6 990, ,8 Diverse sektoruavhengige utgifter 36,2 0,0 0,0 0,0 4,5 AFK Eiendom FKF 198,6 269,9 252,0 264,2 234,3 Utdanning og kompetanse 192,4 254,5 235,8 262,2 225,1 Tannhelse 6,2 15,4 16,2 2,0 9,2 Sum AFK + AFK Eiendom FKF 1652,9 1135,5 1197,1 1300,1 1403,5 Sentrale styringsorganer 10,6 9,8 5,0 9,0 11,6 Utdanning og kompetanse 1060,2 292,6 274,8 295,1 269,8 Tannhelse 11,4 21,9 23,7 5,9 21,8 Samferdsel 534,5 811,2 893,6 990,1 1095,8 Kjøp aksjer og andeler / Diverse 36,2 0,0 0,0 0,0 4,5 *) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 172 mill. kr i Høyere investeringsaktivitet Samlede investeringer i anleggsmidler (ekskl. AFK eiendom FKF) utgjør brutto ca. 1,45 milliarder kr inkludert bompengefinansierte investeringer i fylkesveier. Dette er vesentlig høyere enn nivået de tre siste år på grunn av utgiftsføring av Jessheim videregående skole. Høyere investeringsnivå for øvrig i perioden skyldtes hovedsakelig at samferdselsinvesteringene var større. Investeringer innen utdanning og tannhelse hos AFK eiendom FKF har ligget på noenlunde stabilt nivå i samme periode, og er noe lavere i 2017 (198,6 mill. kr). Investeringer på samferdselsområdet er betydelig lavere i 2017 enn i 2016, som i stor grad skyldes oppsamling og opprydning knyttet til justeringsavtaler i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 315

316 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 23.3 Investeringsregnskap Følgende tabell viser oversikt over investeringer og finansiering av disse på tjenesteområdene for Akershus fylkeskommune (ekskl. investeringer hos AFK eiendom FKF): Tabell 40 Investeringsregnskap Investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2017 budsjett 2017 budsjett 2017 avvik Sentrale styringsorganer 10,6 21,7 15,3 11,1 9,8 5,0 Utdanning og kompetanse 867,8 60,4 292,4-807,4 38,1 39,0 Tannhelse 5,2 8,4 10,8 3,2 6,5 7,5 Samferdsel *) 534,5 471,9 990,8-62,6 811,2 893,6 Diverse sektoruavhengige utgifter 36,2 0,0 0,0-36,2 0,0 0,0 Investeringer i anleggsmidler 1454,3 562,4 1309,3-891,9 865,5 945,1 Utlån og forskutteringer 118,2 172,0 114,6 53,8 178,4 185,0 Kjøp av aksjer og andeler 120,9 121,0 5,5 0,1 57,5 5,8 Avdrag på lån 137,8 137,8 117,6 0,0 127,0 151,7 Dekning av tidligere års udekket 1,9 1,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetninger 36,8 29,8 8,0-7,0 29,0 12,8 Årets finansieringsbehov 1 869, , ,0-845, , ,4 Finansiering Bruk av lånemidler -924,0-118,2-390,0 805,8-278,4-516,8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -0,1-0,1 0,0 0,0-0,6-0,1 Tilskudd til investeringer -136,6-98,5 0,0 38,1 0,0-2,3 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -520,6-484,6-899,3 36,0-685,9-602,4 Andre inntekter -19,4 0,0-45,0 19,4-71,5-44,9 Sum ekstern finansiering -1600,7-701,4-1334,3 899,3-1036,4-1166,5 Overført fra driftsregnskapet -221,6-246,9-220,7-25,3-202,7-101,5 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av avsetninger -47,6-76,6 0,0-29,0-16,5-32,5 Sum finansiering -1869,9-1024,9-1555,0 845,0-1255,6-1300,4 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 1,8 0,0 *) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 172 mill. kr i 2017 Investeringsregnskapet for AFK (og AFK eiendom FKF) er gjort opp i balanse. Avvik i forhold til budsjett for investeringsutgifter på utdanning og på finansieringssiden «bruk av lånemidler», skyldes at føring av Jessheim videregående skole som OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid) ikke kom med i sak om budsjettjustering pr. 2. tertial i 2017 fordi det ikke var avklart hvordan dette skulle regnskapsføres. Finansiell leasing skal regnskapsmessig fremkomme som en investering med tilhørende aktivering og gjeld i balansen. Leieforpliktelsen er en langsiktig gjeldsforpliktelse, og investeringsutgiften (på 805 mill. kr) skal regnskapsteknisk finansieres ved bruk av lån. Kontantstrømmer er årlige leiebeløp i form av renter og avdrag som reduserer gjeldsforpliktelsen. 144 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 316

317 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Sentraladministrasjonen har et mindreforbruk på ca. 11 mill. kr som skyldes tidsforskyvninger knyttet til bygningsmessige investeringer i Galleriet og IKT-investeringer. Det er behov for å rebudsjettere ca. 9,5 mill. kr av midlene til På utdanning er det et positivt avvik i forhold til budsjett på 6,2 mill. kr (korrigert for utgiftsføring av Jessheim videregående skole), som gjelder bevilgninger til tungt utstyr, talevarslingsanlegg og nytt skoleadministrativt system. Dette vil bli foreslått rebudsjettert til Når det gjelder utstyr/inventar er det et merforbruk på totalt 6,9 mill. kr som skyldes at vedtatte midler ble benyttet i 2017 i stedet som forventet i Dette blir det tatt hensyn til i sak om rebudsjetteringer i Mindreforbruk på tannhelse på 3,2 mill. kr er i hovedsak rebudsjettert til Dette gjelder utstyr knyttet opp til røntgenskannere som er utsatt, samt elektronisk bildebehandlingssystem. På samferdselsområdet dekkes avvik i forhold til budsjett for investeringsutgifter av merinntekter på inntekt/finansieringssiden. Samlet sett foreligger det et reelt mindreforbruk på ca. 8 mill. kr på samferdselsområdet. Investeringsutgifter på 36,2 mill. kr på programområde 8 «Diverse sektoruavhengige utgifter», gjelder overføring av finansiering i form av egenkapital til AFK eiendom FKF. Vedtatt låneopptak ble vesentlig redusert (i forhold til opprinnelig budsjett) i 2017 som følge av tidsforskyvninger av investeringer fra 2017 til I tillegg til opptak av lån finansieres investeringsbudsjettet med vedtatt egenkapital overført fra driftsbudsjettet, samt mva-kompensasjon. Det ble tatt opp mindre finansiering i form av lån enn det som var vedtatt overført til finansiering av investeringer hos AFK eiendom FKF. Finansieringsbehovet hos AFK eiendom FKF, som var budsjettert til 172 mill. kr, ble i regnskap for 2017 på ca. 154 mill. kr. Differansen mellom faktisk låneopptak på 118,2 mill. kr, som er overført til foretaket (utlån), og regnskapsmessig behov for finansiering hos eiendomsforetaket på ca. 36 mill.kr, er overført som egenkapital. Når det gjelder kjøp av aksjer og andeler gjelder dette hovedsakelig kjøp av aksjer i bussanlegg i Leiraveien i Skedsmo og på Kjul i Nittedal for i alt 115,4 mill. kr. 5,5 mill. kr gjelder egenkapitalinnskudd i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Tilskudd til investeringer på 136,2 mill. kr er statlige overføringer til kollektivtrafikk (belønningsmidler) på 126,5 mill. kr, og salg av eiendom på 9,7 mill. kr i «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner» på 520,6 mill. kr omfatter inntekter på samferdselsområdet med ca. 312 mill. kr, som gjelder Oslopakke 3-midler og refusjoner fra kommuner/private. 125,9 mill. kr er mottatte avdrag fra AFK eiendom FKF og Oslo Vognselskap, og 82,8 mill. kr gjelder mva-refusjon knyttet til investeringer. Andre inntekter på 19,4 mill. kr er bl.a. investeringer knyttet til vann og avløp som Statens vegvesen har viderefakturert til kommuner Egenfinansieringsandel i 2017 Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/eiendom og samferdsel finansiert med henholdsvis egenkapital, investeringstilskudd og lån i perioden (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK eiendom FKF er inkludert i tabellen. Investeringer finansiert med bompenger, belønningsmidler samt mva-refusjon er fratrukket, for at realitet og 145 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 317

318 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens «egne» investeringer skal komme fram. Tabell 41 Finansieringskilder Prosentandeler Egenfinansieringsandel *) 21,0 29,1 19,0 15,0 50,4 Tilskudd fra kommuner m.m. 11,4 28,8 12,4 13,4 6,6 Låneandel 67,6 40,6 68,5 71,6 43,0 Sum 100,0 98,5 100,0 100,0 100,0 *) Finansiering som andel av investeringer (korrigert for Oslopakke 3-midler, belønningsmidler og mva-refusjon). I 2017 blir andelen lån 21 prosent og andelen egenkapitalfinansiering 51 prosent hvis Jessheim OPS-prosjekt trekkes ut. Fylkeskommunens egenfinansieringsandel på ca. 21 prosent er lavere i 2017 enn i 2016 som følge av føring av Jessheim videregående skole som finansielt leasing-prosjekt med finansiering gjennom bruk av lån. Gjennomsnittlig egenfinansieringsandel i perioden er på ca. 27 prosent, mens lånefinansiering i perioden ligger på ca. 58 prosent. Egenfinansieringen består av overføringer fra driftsregnskapet og bruk av fondsmidler. Egenfinansieringsandelen for fylkeskommunenes landsgjennomsnitt er på ca. 41 prosent i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 318

319 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 23.5 Investeringer på programområdene Figuren nedenfor viser investeringene i Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF de siste fem år og hvordan disse fordeler seg pr. formål. Investeringer i bygninger, anlegg og utstyr er på 1 652,9 mill. kr i Figur 39 Investeringer siste 5 år Samferdsel Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler. Til sammen ble det investert for 534,5 mill. kr i 2017, hvorav 274,7 mill. kr var midler fra Oslopakke 3. Investeringene går i stor grad til gang- og sykkelveier, men også til andre samferdselstiltak som vei, kollektivtrafikktiltak og mindre utbedringer. Fratrukket bompengefinansierte prosjekter, utgjør investeringer i fylkesveier 172 mill. kr i 2017, inkludert tilbakebetaling av forskutteringslån. Av dette er 14,8 mill. kr knyttet til investeringer i fylkesveier som staten, kommunene eller privat næringsliv i Akershus har forskottert, samt justeringsrett for private utbyggere i løpet av året. I tillegg er det utgiftsført 13,3 mill. kr til Aksjon skoleveg-prosjektet, hvor budsjettmidlene ligger på driftsbudsjettet. Korrigert for dette er det et reelt mindreforbruk på 8,4 mill. kr. Investeringsrammene (totalt akkumulert budsjett) knyttet til Oslopakke 3 for 2017 utgjorde 287,1 mill. kr. Ved utgangen av 2017 var det et mindreforbruk på 12,4 mill. kr, hovedsakelig knyttet til kollektivtrafikktiltak. 147 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 319

320 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 42 Investeringer i samferdsel, fylkeskommunale midler PO 7 Samferdsel, fylkeskommunale midler ProsjektProsjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest Kommentarer *) nr. (tall i mill. kr) 2017 løpet av året budsjett i / / Kollektivbetjening Fornebu 0,0-0,2-0,2 3,4-3,5 Bussanlegg 0,0-0,1-0,1-0,1 0,0 Store kollektivtiltak 0,0-0,3-0,3 3,2-3,5 Mva-inntekten ligger på et annet programområde, prosjektet skal netto finansieres med OP3-midler Strekningsvise tiltak 32,4-56,5-24,1 3,2-27,3 Fv. 33 Byrudsberga Mindre utbedringer 148,7-85,4 63,3 51,1 12,2 Forsterkning fv., anleggsbidragsprosjekt Gang- og sykkelveier 54,2-43,5 10,7 23,4-12,8 Fv. 171 Sørumsand - Monsrudv Trafikksikkerhetstiltak 29,5 14,1 43,6 20,7 22, Miljø- og servicetiltak 12,6-12,4 0,2 0,2-0,0 13,3 mill. kr til Aksjon skoleveg, midlene er budsjettert på drftsbudsjettet Kollektivtrafikktiltak 19,6 11,7 31,3 5,3 26,0 Fv. 204 Heggedal kuntepunkt Planlegging 15,2-14,4 0,8-0,4 1, / Justeringsrett for private utbyggere 0,0 0,0 0,0 0,6-0,6 Anleggsbidragsprosjekter 0,0 0,0 0,0 38,1-38,1 Sum lokale veitiltak 312,3-186,5 125,8 142,4-16,6 Mva som skal utbetales til utbyggere Budsjettet ligger under mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak *) Fv. = fylkesvei Kollektivterminaler 12,0-5,4 6,6 6,4 0,2 Sum 324,3-192,2 132,1 152,0-19,9 Tilbakebetaling av forskutteringslån 0,2 20,0 20,2 20,0 0,2 Sum 324,5-172,2 152,3 172,0-19,7 Korr. regnskap for mva på Forenebubanen Korr. regnskap for forskutterings- og bidragsprosjekter og justeringsrett. Korr. prosjekt Aksjon skoleveg 13,3 Sum investeringsprosjekter 8,4 2,9 11,9 Akershus KollektivTerminaler FKF Meierikrysset, Statsbygg. Utgiften ligger under finans. Budsjettavviket er høyere enn reelt pga. AFK finansierer Fornebubanen med nettomidler fra Oslopakke 3 og ikke brutto som på alle andre investeringsprosjekter Budsjettavviket er høyere enn reelt pga. AFK har kostnadsført sin andel av forskutteringer og justeringsrett som gjeld Budsjettmidlene ligger på driftsbudsjettet 148 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 320

321 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 43 Investeringer i samferdsel, Oslopakke 3-midler PO 7 Samferdsel, Oslopakke 3-midler ProsjektProsjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest Kommentarer *) nr. (tall i mill. kr) 2017 løpet av året budsjett i Kolsåsbanen 91,1-91,1 0,0 0,0 0,0 Prosjektet er avsluttet 07203/ Kollektivbetjening Fornebu 123,6-100,6 23,0 28,4-5,4 Budsjettet ble nedjustert for mye i 2. tertial Signal- og sikringsanlegg 8,8 0,0 8,8 8,8 0,0 Store kollektivtiltak 223,5-191,7 31,8 37,2-5, Strekningsvise tiltak 65,0-5,5 59,5 57,9 1,6 Fv. 279 Gardervei Gang- og sykkelveier 151,5-71,9 79,7 101,9-22,2 Sykkelby Akershus Trafikksikkerhetstiltak 6,0 0,0 6,0 0,0 6, Kollektivtrafikktiltak 104,5-34,6 69,9 26,3 43, Planlegging 50,9-10,7 40,2 40,4-0,2 Midlene er regnskapsført under Anleggsbidragsprosjekt Innfartsparkering på Rosenholm og Heggedal 07534/ Anleggsbidragsprosjekter 0,0 0,0 0,0 6,0-6,0 Midlene er budsjettert under trafikksikkerhetstiltak Sum lokale veitiltak 378,0-122,7 255,3 232,4 22,8 Kollektivterminaler 20,0-20,0 0,0 5,0-5,0 Rekvirert ved en feil Småinvesteringer 20,0 4,0 24,0 19,0 5,0 Innfartsparkering 12,6 21,4 34,0 16,4 17,6 Driftsmidler Oslopakke 3 382,0 34,0 416,0 379,0 37,0 Sum drift Oslopakke 3-midler 414,6 59,4 474,0 414,4 59,6 Midlertidig omdisponert til Oslo kommune 399,0-3,0 396,0 0,0 396,0 Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap *) Fv. = fylkesvei Sum investeringsprosjekter 621,4-334,4 287,1 274,7 12,4 Blant store veiprosjekter som ble gjennomført i 2017 var fv Nordkisa - Brårud (ca. 22,5 mill. kr), fv. 167 Marie Lilleseths vei - Røyken grense (ca. 21,3 mill. kr), fv. 502 Bårlidalen (ca. 28,7 mill. kr) og fv. 168 Griniveien, Eriksveien - Oslo grense (ca. 13,8 mill. kr). 149 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 321

322 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utdanning Tabell 44 Investeringer i skoler, utvalgte prosjekter PO 2 Utdanning ProsjektProsjektnavn 1) Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2017 t.o.m Ås vgs - fase 1 utbygging av bygg F 68,9 5,7 3,1 3,1 2,6 Detaljprosjektering pågår. Planlagt ferdigstilt høsten Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg 269,7 0,0 2,5 2,8-2,8 Prosjektering pågår. Byggearbeider planlagt igangsatt høsten Sørumsand vgs - ombygging/kapasitetsutvidelse 37,6 18,0 8,7 8,9 9,1 Bygging pågår og er planlagt ferdigstilt sommeren Ski vgs - delprosjekt utomhus 13,3 13,3 1,4 12,6 0,7 Ferdigstilt i Ås vgs - inneklimatiltak 132,8 35,4 1,1 2,8 32,6 Prosjektering pågår. Dette prosjektet skal koordineres med øvrige utbyggingsprosjekter ved Ås vgs og vil mest sannsynlig komme i gang i 2020/ Asker vgs - inneklimatiltak 100,1 40,6 1,5 2,9 37,7 Prosjektering pågår. Byggearbeider er planlagt igangsatt høsten Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak 61,0 34,4 0,8 2,1 32,3 Prosjektering pågår. Byggearbeider er planlagt igangsatt høsten Lørenskog vgs - nytt tilbygg 131,8 123,3 23,6 121,0 2,3 Ferdigstilt våren Bjertnes vgs - inneklimatiltak 119,3 119,3 56,8 59,3 60, Strømmen vgs - rehabilitering bygg B Bygging pågår og er planlagt ferdigstilt sommeren ,8 22,8 0,9 2,6 20,2 Prosjektet er satt på vent Jessheim vgs - ny skole 42,3 42,3 11,1 39,8 2, Hvam vgs - EPC 2) 11,6 0,0 3,9 9,0-9,0 Nytt skolebygg ble ferdigstilt våren Ikke finansiert, tas opp i 1. tertialrapport Sum utvalgte prosjekter 1) vgs = videregående skole 2) EPC = energisparekontrakter 1 011,2 455,1 115,4 266,9 188,2 Tabellen viser de største og viktigste byggeprosjektene i 2017, som gjennomføres og finansieres gjennom bevilgninger i økonomiplan for programområde 2 utdanning. Nybygg er ferdigstilt og tatt i bruk ved Lørenskog videregående skole i Skolen har fått ny kantine, auditorium, lærerarbeidsplasser, teorirom og grupperom. Det er også gjennomført ombygginger i deler av eksisterende bygningsmasse, samt gjort en del tiltak utomhus. Byggearbeider for inneklimaprosjektet ved Bjertnes videregående skole hadde oppstart sommeren AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 322

323 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Byggearbeidene ved ny skole for Jessheim videregående skole i regi av Veidekke AS ble fullført i løpet av våren Det gjenstår arbeider med utomhusanlegget. Innkjøp av utstyr og inventar til skolen er i all hovedsak gjennomført i Det gjenstår noen suppleringer. Planlegging for gjennomføring av inneklimatiltak ved Ås, Asker og Bjørkelangen videregående skoler har vært under utarbeidelse i Tannhelse Tabell 45 Investeringer i tannhelse, utvalgte prosjekter PO 4 Tannhelse Prosjekt Prosjektnavn Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2017 t.o.m Ås tannklinikk - nye lokaler 18,0 18,0 0,1 15,2 2, Strømmen tannklinikk - nye lokaler Bjørkelangen tannklinikk - nye lokaler 25,6 2,0 0,0 0,0 2,0 Prosjektet er avsluttet. Ny tannklinikk sentralt i Ås sentrum. Klinikken er nybygd, og alt av utstyr er nytt. Rebudsjettert til 2018 i 2. tertial ,0 1,0 0,1 0,1 0,9 Ferdigstilles i Elektronisk bildebehandlingssystem 5,0 1,3 0,0 0,8 0,5 0,45 mill. kr er rebudsjettert til 2018 i 2. tertial Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler 20,0 7,0 0,0 0,0 7, Rolvsrud tannklinikk 1,8 0,0 1,6 1,6-1,6 Rebudsjettert til 2018 i 2. tertial Merforbruk, dekkes opp av salg gamle Ås tannklinikk. Klinikken ble renovert, og utsmykket med ny kunst. Venterom fikk nye møbler, og resepsjonen er ny. Utstyr ble oppgradert. Sum utvalgte prosjekter 81,4 29,3 1,8 17,7 11,6 Investeringsmidlene går i hovedsak til etablering av nye tannklinikker og utvidelse/oppgradering av eldre klinikker. Tall i tabellen gjelder prosjekter som gjennomføres og finansieres over budsjettet til AFK eiendom FKF, og er eksklusiv løst inventar og utstyr. Ås tannklinikk er gjenåpnet, og man venter på sluttfakturaer i forbindelse med avslutning av prosjektet. Restmidlene er rebudsjettert til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 323

324 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 24 Balanseverdier på 20 milliarder Tabell 46 Balanse pr Balanse pr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endring (tall i mill. kr) Anleggsmidler 17225, , , , ,7 1529,5 Faste eiendommer og anlegg 7405,4 6259,6 5579,0 4925,3 4042,1 1145,8 Utstyr, maskiner og transportmidler 297,5 275,9 264,4 250,8 256,0 21,6 Utlån 2535,8 2543,4 2497,3 2425,3 2278,2-7,6 Aksjer og andeler 1823,4 1702,4 1644,9 1639,3 1735,2 121,0 Pensjonsmidler 5163,3 4914,6 5159,3 4854,7 4457,1 248,7 Omløpsmidler 2692,7 2489,7 2475,0 2241,4 2020,1 203,0 Kortsiktige fordringer 351,1 275,7 306,1 250,3 248,0 75,4 Premieavvik 419,8 480,0 514,6 452,9 383,9-60,2 Sertifikater 214,2 161,5 110,7 10,3 10,0 52,7 Kasse / bank / post 1707,6 1572,5 1543,6 1527,9 1378,2 135,1 Sum eiendeler , , , , , ,5 Egenkapital -8574,5-7935,6-7881,1-6848,6-5708,8-638,9 Disposisjonsfond -1029,3-1014,8-873,2-747,7-573,5-14,5 Bundne driftsfond -344,7-283,4-314,4-326,2-327,6-61,3 Ubundne investeringsfond -21,8 0,0 0,0-28,1-18,6-21,8 Bundne investeringsfond -67,5-69,0-44,8-35,7-24,0 1,5 Regnskapsmessig mindreforbruk -146,9-138,5-185,1-124,1-179,2-8,4 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0 1,9 0,0 0,0 0,0-1,9 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kapitalkonto -7051,7-6519,2-6551,0-5674,2-4673,4-532,5 Endring i regnskapsprinsipp drift 87,4 87,4 87,4 87,4 87,5 0,0 Endring i regnskapsprinsipp investeri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Langsiktig gjeld ,0-9129,3-8546,4-8373,6-8115,8-996,7 Ihendehaverobligasjonslån -2180,0-3020,0-2420,0-1900,0-1750,0 840,0 Pensjonsforpliktelse -6235,4-5954,5-5480,7-5627,4-5605,9-280,9 Sertifikatlån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre lån -1710,6-154,8-645,7-846,1-759,9-1555,8 Kortsiktig gjeld -1217,4-1120,9-1192,5-1114,6-964,2-96,5 Kassekreditt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annen kortsiktig gjeld -1190,4-1095,6-1187,5-1108,7-957,3-94,8 Premieavvik -27,0-25,3-4,9-5,9-6,9-1,7 Sum egenkapital og gjeld , , , , , ,5 Memoriakonti Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ubrukte lånemilder 0,0 0,0 0,0 63,1 63,1 0,0 Andre memoriakonti 396,0 434,6 381,0 385,2 189,0-38,6 Motkonto for memoriakontiene -396,0-434,6-381,0-385,2-252,1 38,6 152 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 324

325 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 24.1 Anleggsmidler Balansen viser fylkeskommunens regnskapsmessige verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital. Sammenlignet med 2016 er eiendommer og anleggsverdier økt med mill. kr til mill. kr, som i hovedsak skyldes investeringer knyttet Jessheim videregående skole og til fylkesveier. I tillegg er det kjøpt bussanlegg - aksjeselskapene Leiraveien AS og Kjul AS for 115,4 mill. kr i Omløpsmidler Likvide midler og andre fordringer på mill. kr i 2017, er økt med 0,2 milliarder kr fra foregående år. Kortsiktige fordringer og likviditetsbeholdningen ekskl. premieavvik er ca. 263 mill. kr høyere enn i Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapital og likviditetsgrader sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. For å vise mer reell betalingsevne skal arbeidskapitalen i henhold til retningslinjer korrigeres for premieavvik, bundne fond og avdrag. Tabellen under viser dette. Tabell 47 Arbeidskapital Arbeidskapital Endring (tall i mill. kr) Omløpsmidler (OM) ekskl. kassekreditt 1) 2 692, , , , ,1 202,9 Premieavvik -419,8-480,0-514,6-452,9-358,5 60,2 Kortsiktig gjeld (KG) korrigert , , , , ,6-162,9 Arbeidskapital korrigert 586,6 486,4 242,7 229,0 227,0 100,2 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 8,1 % 6,2 % 3,3 % 3,3 % 3,4 % 1,9 % Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 2) inkl. kassekreditt 13,4 % 12,7 % 10,1 % 10,4 % 10,5 % 0,7 % Likviditet Likviditetsgrad 1 (OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 2 Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 1 Likviditetsgrad 3 (betalingsmidler + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 0,5 1,9 2,0 1,7 1,8 1,8-0,1 1,6 1,6 1,4 1,5 1,5 0,0 1,2 1,2 1,0 1,1 1,1 0,0 1) Omløpsmidler (mest likvide midler og fordringer mv.) omgjøres gradvis til betalingsmidler som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette skjer til ulike tidspunkt for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene. Likviditetsgradene i tabellen over grupperer omløpsmidlene i forhold til dette. 2) Arbeidskapitalen bør helst ligge på prosent av driftsinntektene. Uten korreksjon (premieavvik og neste års avdrag mv.), har arbeidskapitalen i perioden vært på ca. 17 prosent, som er noe over gjennomsnittet for fylkeskommunene på ca. 15,2 prosent. 153 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 325

326 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Arbeidskapitalen som andel av driftsinntekter har økt betydelig de to siste årene. Likviditetssituasjonen har vært god på grunn av at overskudd og midlertidig ubrukte og økte fondsmidler inngår i likviditeten. For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1, 2 og 3) være større enn henholdsvis 2, 1 og 0,5. I henhold til retningslinjer for å beregne nøkkeltallene, skal eventuell ubenyttet kassekreditt legges til omløpsmidlene. Akershus fylkeskommune har vedtatt mulighet for å åpne kassekreditt (500 mill. kr), men har ikke hatt behov. Nøkkeltallene har ligget på noenlunde samme nivå de siste 5 år, og ligger om lag på kravene til god likviditet også uten kassekreditt Egenkapital Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert. Desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. AFK eiendom FKF overtok pr eiendommer til en bokført verdi av ca. 5,4 milliarder kr. Bokførte eiendeler og netto gjeld i fylkeskommunen ble derfor vesentlig redusert i forhold til 2010, men er økt igjen de siste årene som følge av store investeringer på fylkesveier og i 2017 aktivering av Jessheim videregående skole med 805 mill. kr. Egenkapitalandelen er i 2017 på 41,8 prosent, som er litt lavere enn de siste to år. Dette skyldes en noe større andel lånefinansiering av eiendeler. Tabell 48 Korrigert egenkapital Korrigert egenkapital Egenkapital (EK) 8 574, , , , ,8 Bundne fond -412,3-352,4-359,2-361,9-351,6 Egenkapital korrigert 8 162, , , , ,2 EK-andel (%) av totalkapital 41,8 % 42,5 % 43,6 % 40,6 % 37,1 % 24.4 Langsiktig gjeld Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med ca. 716 mill. kr til ca. 3,9 milliarder kr i Herav utgjør låneporteføljen for rammelån som tas opp til finansiering av «ordinære» investeringer 2,970 mill. kr, mens 0,8 mill. kr gjelder finansielle leieavtaler (Jessheim videregående skole), og 0,1 mill. kr gjelder andre lån i hovedsak til forskottering av veier. 154 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 326

327 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 49 Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) 47,8 % 40,8 % 41,5 % 38,9 % 35,4 % Gjeld pr. innbygger Langsiktig lånegjeld pr. innbygger for Akershus er på kr ved utgangen av 2017, som utgjør ca. 47 prosent av landsgjennomsnittet på kr Langsiktig lånegjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter ligger på 47,8 prosent i Den vesentlige økningen i gjeldsbelastning skyldes lånefinansiering av Jessheim videregående skole. Akershus fylkeskommunes gjeldsbelastning ligger lavere enn de andre fylkeskommunene som inngår i den framtidige Viken fylkeskommune. Akershus ligger også betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene på 79 prosent. De fem siste årene har Akershus ligget under landsgjennomsnittet når det gjelder dette måltallet. Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å bære gjeld, men handlingsrommet på driftsbudsjettet for øvrig er avgjørende for mulighetene for nye drifts- eller investeringstiltak. Figur 40 Langsiktig gjeld Figur er hentet fra prosjekt «Styringsdata for fylkeskommunene» og viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntekter for fylkeskommunene Akershus, Østfold og Buskerud og fylkeskommunene samlet (landet utenom Oslo). 155 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 327

328 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 25 Gjeld og likviditet Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Det er lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning» Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning innenfor definerte risikorammer Låneopptak 2017 I opprinnelig budsjett 2017 ble det vedtatt nye låneopptak på 390 mill. kr til finansiering av samlede investeringer. I fylkestingsak 18/2017 «Rebudsjetteringer av investeringer 2017» i mars, ble lån til finansiering av investeringer redusert til 334,1 mill. kr. I vedtak til 2. tertialrapport ble låneopptak nedjustert til 118,2 mill. kr som følge av at store beløp blir rebudsjettert til Det er refinansiert 1,27 milliarder kr av låneporteføljen gjennom Lån som forfaller til refinansiering innen det neste året utgjør 1,25 milliarder kr Finansreglementets rammer for gjeldsforvaltningen Tabell 50 Krav i gjeldende finansreglement - gjeld Krav i gjeldende finansreglement Status Låneopptak skal gjøres i norske kroner Det skal normalt innhentes minst 3 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av samlet gjeldsportefølje Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet gjeld - mellom 0,5 og 3 år Hovedstolsforfall som refinansieres skal ikke utgjøre mer enn 35 prosent av gjeldsporteføljen Motpartsrisiko ved handel i rente- og valutaderivater skal vurderes Fordeling av låneopptak på flere långivere Låne- og renteinstrumenter (tillatt) Rapportering i henhold til krav i finansreglementet OK OK OK OK OK OK OK OK OK 156 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 328

329 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 51 Markedsrente og betingelser i porteføljen pr. tertial Markedsrenter og betingelser i porteføljen ved utløpet av rapporteringsperioden Vektet gjennomsnittsrente 2,19 1,92 1,79 Rentebindingstid 1,3 1,4 1,5 Norges Bank (foliorente/ styringsrente) 0,5 0,5 0,5 6 mnd NIBOR 1) 1,1 0,87 0,81 1,5 år swap-rente 2) 1,02 1,16 1,3 1) NIBOR = Norwegian Inter Bank Offered Rate (norske pengemarkedsrenter) 2) Swap = rentebytteavtaler Markedsrentene er uten kredittmargin/utlånspåslag fra banker, som i gjeldsporteføljen varierer fra 0,1-0,6 prosent. Ved sammenligning mot referanserente må det også tas hensyn til rentebindingstid og rentesikringsstrategi. Gjennomsnittsrente i låneporteføljen ligger høyere enn referanserenter både på grunn av utlånspåslag fra banker, og lengre rentebinding på deler av porteføljen, som er tatt opp når rentenivået var høyere enn dagens lave renteregime. Lave kortrenter og signaler om lave renter har trukket langrentene ned. Hele rentekurven ligger godt under «normalnivå» og nivåene noen år tilbake. Både NIBOR-margin og kredittmargin har gått kraftig ned sammenlignet med siste 12 måneder. 157 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 329

330 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 25.4 Gjeldsportefølje pr. desember Tabell 52 Gjeldsportefølje pr. desember 2017 Gjeldsportefølje (tall i kr) Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/rente bindingstid (år) Obligasjons- og sertifikatlån No SEB 1,47 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,34 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,32 % ,8 % 25 % 0 % 0, KBN 1,17 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,21 % ,5 % 25 % 0 % 0, KBN 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,1 Sum lån (flytende rente) 1,30 % ,0 % 0,2 Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 3,7 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,7 % 25 % 0 % 4,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,7 % 25 % 0 % 4,7 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,7 % 25 % 0 % 7,7 Sum rentederivater (fast rente) 2,86 % ,6 % 5,2 Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 0,87 % ,4% 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 0,87 % ,7% 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 0,87 % ,7% 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 0,87 % ,7% 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (flytende rente) 0,87 % ,6% Sum gjeldsportefølje 1,79 % ,0 % Dur = 3 år Dur = 0,5 år 1,5 Rentebytteavtaler (SWAP): En rentebytteavtale er en avtale om bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast rente eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. Durasjon/rentebindingstid er et måltall for porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid, som ofte brukes for å måle renterisiko. Det gir et uttrykk for hvor følsom kontantstrømmene til lånene er for en endring i markedsrentene. Tallet viser hvor lenge renten på lån i porteføljen er fast, hensyntatt rentebetalinger, avdrag og forfall hovedstol. Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har rentebindingstid på 1, betyr det at porteføljen har en rentebinding på gjennomsnittlig 12 måneder. Jo kortere gjennomsnittlig durasjon i porteføljen, jo mer vil rentekostnadene variere med renteendringer. Forutsigbarhet i rentekostnader er viktig for å unngå å ta for stor renterisiko ved endringer i rentenivå. I henhold til vedtatt revidert finansreglement som gjelder fra , er rammer for gjennomsnittlig durasjon/rentebindingstid satt til min 0,5 år - maks. 3 år i gjeldsporteføljen. Gjennomsnittlig durasjon/rentebinding (dvs. andelen lån med fastrente) i låneporteføljen pr er 1,5 år, og ligger om lag som året før. Andelen rentebinding i gjeldsporteføljen er redusert, og et 158 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 330

331 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune par rentebindinger er løpt ut i Volumet knyttet til ordningene med rentekompensasjon er økt, og har gjort fylkeskommunen mindre renteeksponert, dvs. risiko for store negative utslag av renteendringer er redusert Markedskommentar Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosent på rentemøtet i mars 2018, men signaliserer renteheving etter sommeren. Sentralbankens rentebane signaliserer prosent sannsynlighet for en renteheving i september. For de kommende årene signaliseres det om lag 2 rentehevinger i året. Sammenlignet med rentebanen fra forrige rentemøte i desember, er rentebanen løftet med opptil 17 punkter, og når en topp på 2,34 prosent ved slutten av Sterkere vekst ute, høyere oljepris og svakere krone bidrar til å løfte rentebanen. Lavere prisvekst enn ventet trekker rentebanen ned. Det er mye som tyder på at vi står overfor en periode med renteøkninger både i Norge og internasjonalt. På litt lengre sikt er det nærliggende å tro at en gradvis strammere finans- og pengepolitikk vil dempe den økonomiske veksten fremover. Det forutsettes en gradvis og forsiktig økning av renten, gitt usikkerhet særlig om kronekurs, oljepris og norske boligpriser framover. Innføring av strengere kapitalkrav for forsikringsselskaper og banker har påvirket markedet og prising av lån til kommunesektoren. Kredittpåslaget har vært høyt, men dette «normaliserte» seg gradvis utover i Finansreglementets rammer for likviditetsforvaltningen Tabell 53 Krav i gjeldende finansreglement - likviditet Krav i gjeldende finansreglement Status Hovedbank, DNB, kredittrating minimum A- Plasseringer i tråd med Etikkrådet i SPU sine retningslinjer Likvider for driftsformål, løpetid maksimum 3 mnd Plassering i fond, durasjon kortere enn 12 mnd Tillatte plasseringsinstrumenter Samlet kreditteksponering mot bank/finansinstitusjon Maks innskudd hovedbank 1,5 mrd. kr Kreditteksponering mot bank/finansinstutusjon kan ikke overstige 2% av institusjonens forvaltningskapital Ett enkelt bankinnskudd som bindes over tid (tidsinnskudd) kan ikke utgjøre mer enn 100 mill. kr. Ikke mer enn NOK 200 mill. kr i et enkelt pengemarkeds- /obligasjonsfond, eller gjøre plasseringer som overstiger 15 % av fondets forvaltningskapital Direkte investeringer i rentepapirer skal kun gjøres i utstedere fra Skandinavia, og kan ikke utgjøre mer enn 50 mill. kr pr debitor OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK 159 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 331

332 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 25.7 Likviditet og plasseringer Akershus fylkeskommune har hatt en god likviditetssituasjon, og gjennomsnittlig innskudd på hovedbank har ligget på 1,32 milliarder kr i Likviditeten har svingt noe, og var oppe i 2,0 milliarder kr i løpet av juni. Innestående hos hovedbank pr var 1,31 milliarder kr. Likviditetsporteføljen var i hovedsak plassert som innskudd hos DNB, i tillegg til enkelte plasseringer i pengemarkedsfond. Fylkestinget vedtok rammer for innskudd i hovedbank på 1,5 milliarder kr samt ramme for kreditteksponering på 2 milliarder kr. Pr hadde fylkeskommunen plassert ca. 214 mill. kr i pengemarkedsfond med en annualisert avkastning på 1,6 prosent. Annualisert avkastning på andre særinnskudd beløper seg tilsvarende til 1,6 prosent. Gjennomsnittlig annualisert rente på innskudd i hovedbank har ligget på 1,18 prosent. Annualisert avkastning på sum av likvide midler var på 1,28 prosent i Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement Avkastningsreferanse Tabell 54 Likviditetsportefølje pr. tertial Likviditetsportefølje ved utløpet av rapporteringsperioden Avkastning 1,43 1,32 1,28 Sum likviditet Hovedbank 1,31 1,24 1,18 3 mnd NIBOR 1,01 0,93 0,89 ST1X 0,54 0,55 0,46 Tabell 55 Likviditetsportefølje pr. type finansobjekt Likviditetsportefølje Avkastning Verdi Andel av total (tall i 1000 kr) (annualisert) Norske sertifikater og obligasjoner Pengemarkedsfond 1,64 % ,6 % DNB konsernkonto 1,18 % ,0 % Andre særinnskudd 1,64 % ,4 % Sum likviditetsportefølje 1,28 % ,0 % 160 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 332

333 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Stresstest Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko, dvs. økning i rentekostnader i låneog plasseringsporteføljen (situasjonsbilde ett år fram i tid) ved 2 prosentpoeng økning i rentenivået. Tabell 56 Stresstest for renteøkning Stresstest (ett år fram i tid) Balanse Balanse Endrings- Durasjon Beregnet tap (tall i kr) (%) parameter Gjeld med flytende rente 1) 75 % % 0, Gjeld med fast rente 2) 25 % Finanspassiva 100 % Anslag likviditet 100 % % 0, Rentekompensasjon % 0, Finansaktiva 100 % Mulig tap (netto finansportefølje) ) Flytende rente er definert som gjeldsbrevlån, sertifikat og obligasjoner med gjenværende rentebinding under ett år. 2) Fast rente er definert som andelen lån inkl. rentebytteavtaler med gjenværende rentebinding over ett år. Stresstesten er basert på prognosetall for økonomiplan Lånegjelden er fordelt med om lag 75 prosent med flytende rente og 25 prosent med fast rente. Gjennomsnittlig kortsiktig likviditet, som i hovedsak består av midlertidig avsatte fondsmidler (pensjonsfond/disposisjonsfond), er beregnet til om lag 1 milliard kr. Rentebærende volum knyttet til likviditet og rentekompensasjonsordninger i perioden vil være i størrelsesorden like store som lån med flytende rente. Fra 2020 vil låneandelen med flytende rente (renterisiko) øke noe igjen hvis man ikke foretar ytterligere rentebindinger. Hvis rentenivået øker med 1-2 prosentpoeng, jf. tabellen over, vil nettokostnadene bli moderate i økonomiplanperioden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 333

334 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 26 Revisjonsberetning Revisjonsberetningen kommer og vedlegges saken til fylkestinget. 162 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 334

335 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 27 Noter Noter Note nr. 1 Endring i arbeidskapital Note nr. 2 Ytelser til ledende personer Note nr. 3 Pensjon Note nr. 4 Varige driftsmidler, anleggsmidler Note nr. 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Note nr. 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Note nr. 7 Renter og sikring Note nr. 8 Garantiansvar Note nr. 9 Andre vesentlige forpliktelser Note nr. 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note nr. 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Note nr. 12 Kapitalkonto Note nr. 13 Mellomværende med fylkeskommunale foretak Note nr. 14 Overføringer til og fra 27-samarbeid Note nr. 15 Tannhelsetjenestens næringsdel Note nr. 16 Regionalt forskningsfond 163 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 335

336 336

337 337

338 338

339 339

340 340

341 341

342 342

343 343

344 344

345 345

346 346

347 347

348 348

349 349

350 350

351 351

352 352

353 353

354 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 12/18 Yrkesopplæringsnemnda /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Orientering om årets søkemønster - Justering av opplæringstilbudet for Forslag til vedtak Fylkesrådmannens forslag til justering av opplæringstilbudet for opplæringsåret vedtas. Om saken Fylkesrådmannen har på bakgrunn av årets søkemønster vurdert behovet for justeringer av det vedtatte opplæringstilbudet for Ved søknadsfristens utløp 1.mars var det registrert søkere til videregående opplæring. Av disse har 1684 søkt lærefag som primærønske. Sammenlignet med antall søkere på samme tid i fjor, er det 569 flere søkere til Vg1. Det er 55 flere søkere til lærefag. Fylkesrådmannens justeringer er basert på en analyse av søkemønsteret, kvalitetssikring av søkertall og vurdering av arbeidsmarkedets behov. Det er kjørt flere maskinelle prøveinntak i inntakssystemet VIGO for å forsøke ulike alternative løsninger. Søkertall og behov for jusertinger av kapasiteten på enkelte utdanningsprogram ble drøftet i møte med hovedtillitsvalgte De enkelte forslag til justeringer har vært diskutert med ledelsen av de berørte virksomhetene. Justeringene som nå er foretatt protokollføres og sendes ut til de berørte virksomhetslederne. Til skoleåret har det vært en nedgang på 2,3 prosent i antall søkere til studieforberedende utdanningsprogram på Vg1. Totalt har 64,4 prosent (66,7 prosent i 2017) av søkerne søkt et slikt utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det utdanningsprogrammet med størst økning i antall søkere, 10,5 prosent i år mot 9,3 i fjor (+158 primærsøkere). Søkerne til ordinære utdanningsprogram/programområder har anledning til å endre søknaden sin én gang innen 1. mai. Det kan dermed bli behov for å gjøre noen flere justeringer etter denne endringsfristen. 354

355 Vurderinger Asker og Bærum Tradisjonelt har det vært stor søkning til Vg1 studiespesialisering i Asker og Bærum. Denne søkningen har i år gått ned fra 60,4 prosent til 55. Søkningen til kunst, design og arkitektur har gått opp fra 9,3 prosent i fjor til 10,9 i år. 6,7 prosent av søkerne til Vg1 har søkt helse- og oppvekstfag, noe som er en oppgang på 1,6 prosent (+53 søkere) sammenliknet med Søkingen til elektrofag har økt med 1,7 prosent fra 5,4 i 2017 til 7,1 i I det vedtatte opplæringstilbudet for ble det tatt høyde for en fortsatt stor søkning til studiespesialisering og behov for noen flere skoleplasser innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Økningen i antall søkere til yrkesfag på Vg1 er i hovedsak til de ordinære tilbudene. Her viser en analyse av årets søkermønster et behov for flere plasser på Vg1. Til de treårige løpene ved Bleiker vgs., barne- og ungdomsarbeiderfag med studiekompetanse og elektro med studiekompetanse derimot, er det færre søkere enn plasser. Fylkesrådmannen går derfor inn for å konvertere klassene med treårige studieforberedende løp til klasser på ordinært løp helse- og oppvekstfag og elektrofag. Flere klasser i de ordinære løpene kan i tillegg bidra til å oppnå målene i «Yrkesfagløftet» om å utdanne flere fagarbeidere. 18 flere søkere enn i fjor har service og samferdsel som sitt første ønskede utdanningsprogram i Asker og Bærum. Det foreslås derfor å opprette én ekstra klasse på Vg1 ved Bleiker vgs. Økningen i antall søkere til helse- og oppvekstfag gjør at det er behov for å opprette én ekstra klasse, i tillegg til konverteringen ved Bleiker vgs. Det foreslås å legge én ekstra klasse til Rud, noe skolen har stilt seg positiv til. Da klasserommet som skal brukes i undervisningen er litt mindre enn de andre HS-rommene, vil det bli dimensjonert for 15 elever i denne klassen. I FT-sak 125/17 (Opplæringstilbudet ) ble det vedtatt å opprette Vg2 industriteknologi ved Rud vgs. med tanke på sikre nok skoleplasser til elevene på Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) inneværende år. Ved søknadsfristen 1. mars var det kun én søker med ungdomsrett til Vg2 industriteknologi. Samtidig er det nok plasser på Vg2 kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri til å ivareta søkerne. Det anbefales derfor å legge ned Vg2 industriteknologi ved Rud for skoleåret Søkeren til industriteknologi vil få tilbud om å søke industriteknologi ved andre skoler i fylket og også andre programområder i egen region. Nadderud har i tillegg til ordinær studiespesialisering (ST) også tilbud om studiespesialisering for minoritetsspråklige søkere. For søkere som er tatt inn på studiespesialisering for minoritetsspråklige forgår mye av undervisningen sammen med elevene på ordinær ST, men de kan velge å ta eksamen i sitt morsmål fremfor å ha et annet fremmedspråk, noe som frigjør tid til andre fag, som for eksempel norsk. På grunn av en økning i søkertallene til dette tilbudet foreslås det å opprette et tilsvarende tilbud ved Nesbru vgs. fra høsten

356 Follo I Follo er det også helse- og oppvekstfag (HS) og elektrofag (EL) som har den største økningen i antall søkere til Vg1 sammenliknet med For HS er det en økning på to prosent (+46 søkere) og for EL en økning på 2,5 prosent (+55 søkere). Med unntak av musikk, dans og drama, har alle de studieforberedende utdanningsprogrammene hatt en liten nedgang i søkertallene. Nesodden har 38 primærsøkere til Vg1 helse- og oppvekstfag. Det forslås derfor å øke kapasiteten med én klasse, slik at flere får inntak på både sitt første ønskede utdanningsprogram og skole. Prøveinntakene viser at det er behov for én ekstra klasse på Vg1 service og samferdsel (SS). Det er ønskelig at så mange som mulig som har søkt SS skal få tilbud om det, og det vil også bidra til å sikre at det er nok plasser på yrkesfag totalt sett. Det foreslås derfor at kapasiteten ved Drømtorp vgs. skal økes fra to til tre klasser. På Vg2 SS er det kun nok søkere til å opprettholde én klasse Vg2 IKT-servicefag. Fylkesrådmannen går dermed inn for å redusere kapasiteten med én klasse ved Drømtorp vgs. Det er mange søkere til påbygging til generell studiekompetanse i Follo, både søkere som kommer rett fra Vg2 og søkere som har fullført en yrkeskompetanse. Det foreslås derfor å opprette én klasse påbygging for søkere med yrkeskompetanse ved Frogn vgs. og å øke kapasiteten på påbygg 3 ved Drømtorp vgs. med én klasse. Søkertallene viser at mens 70 hadde Vg1 bygg- og anleggsteknikk som førsteønske i fjor har tallet økt til 91 for kommende skoleår. Det er derfor ønskelig å øke kapasiteten med én klasse ved Vestby vgs. Skolen har fireårige løp som både gir yrkes- og studiekompetanse (YSK) innenfor bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag (RM) og service og samferdsel (SS). Mens det har vært en liten økning i antall søkere til det fireårige RM-løpet, er det kun nok søkere til én klasse Vg1 ordinært RM. Kapasiteten ved Vestby vgs. må derfor reduseres med én klasse på dette utdanningsprogrammet. Innværende år er det også kun én klasse på Vg1 ordinært RM. Det fører til at det kun er rekrutteringsgrunnlag til én klasse på Vg2 for neste skoleår. Det er kun én primærsøker til Vg2 matfag. Fylkesrådmannen går derfor inn for å legge ned dette programområdet for skoleåret Når det gjelder Vg2 elektrofag er det noen flere søkere enn antall plasser. Fylkesdirektøren for videregående opplæring er i dialog med de berørte virksomhetene og Ås vgs. har sagt seg villig til å ta inn tre elever ekstra på Vg2 elenergi. Fylkesdirektøren vil fortsette arbeidet utover våren slik at alle søkerne får et tilbud i tråd med sine rettigheter. 356

357 Romerike På Romerike har søkingen til studiespesialisering gått opp fra 39,5 prosent i fjor til 40,5 i år, samtidig har søkingen til idrettsfag og musikk, dans og drama gått litt ned. I motsetning til i de to andre regionen har søkingen til elektrofag gått litt ned på Romerike, mens helse- og oppvekstfag har hatt en økning fra 12,4 til 13 prosent (+59 søkere). Søkingen til bygg- og anleggsteknikk og til service og samferdsel har hatt en liten oppgang sammenliknet med I det vedtatte opplæringstilbudet for ble det lagt opp til at skolene som tilbyr studiespesialisering skal ha mist tre paralleller med tanke på et robust fagmiljø og muligheter for å tilby elevene flere attraktive programfag på Vg2 og Vg3. Samtidig viser erfaringer fra tidligere inntak at skolene må ha et tilstrekkelig antall søkere for å kunne opprettholde tre paralleller. Tilfeller hvor søkere har blitt plassert på andre skoler enn der de selv har søkt har i liten grad vært vellykket for skolene, fordi flere da heller har valgt å begynne på en privatskole eller bytte skole etter hvert, når det har blitt ledig på andre skoler. En konsekvens at dette igjen har vært reduksjon i antall klasser Vg2 på grunn av frafall i løpet av Vg1. Bjørkelangen, Eidsvoll og Rælingen har kun søkere til å fylle to paralleller på Vg1. Prøveinntaket viser at disse skolene heller ikke har nok sekundærsøkere til å fylle den tredje parallellen. Resultatet etter et prøveinntak med tre paralleller på Bjørkelangen og Eidsvoll viser et resultat med henholdsvis 26 og 25 ledige plasser på Vg1 studiespesialisering etter at alle søkere har fått et tilbud. På Rælingen ble det forsøkt med to ordinære klasser og én toppidrettsklasse på ST. Det meldte seg kun fire primærsøkere til toppidrettsklassen. Rælingen ønsker å tilrettelegge for disse søkerne i en ordinær ST-klasse. På bakgrunn av dette foreslår fylkesrådmannen å redusere antall klasser fra tre til to ved henholdsvis Bjørkelangen, Eidsvoll og Rælingen på Vg1 for skoleåret Det er behov for flere klasser og plasser på yrkesfagene på Romerike. På Vg1 helse- og oppvekstfag foreslås det å opprette én ekstra klasse på hhv. Strømmen og Bjørkelangen. Sammenliknet med 2017 er det i år 31 flere primærsøkere til Vg1 service og samferdsel (SS). Fylkesrådmannen går derfor inn for å opprette én ekstra klasse SS ved Bjertnes vgs. Det er også noen flere primærsøkere enn plasser på Vg1 naturbruk. Det er derfor ønskelig å øke kapasiteten på Kjelle vgs. med 0,5 klasse slik at skolen totalt tilbyr 1,5 klasse og 23 elevplasser på Vg1 NA totalt. Videre har Kjelle 17 primærsøkere til Vg2 byggteknikk. For å unngå en overdimensjonering både ved skolen og i regionen foreslås det å redusere kapasiteten med 0,5 klasse til 18 elevplasser på byggteknikk for skoleåret

358 I forhold til antall søkere er det for mange plasser på Vg1 restaurant og matfag (RM) i regionen. Sørumsand vgs. har 13 primærsøkere til 30 plasser. Der foreslås derfor å redusere kapasiteten på Vg1 RM med én klasse ved skolen. Saksbehandler: Kari Aasen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Søkere til Vg1 fordelt på utdanningsprogram 358

359 Søkere til videregående trinn 1 (vg1) i egne skoler og prosentvis fordeling på utdanningsprogram per 1. mars Ordinære utdanningsprogram Utdanningsprogram Søkere Prosent Søkere Prosent Søkere Prosent Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag 798 9, , ,9 Kunst, design og arkitektur 192 2, , ,2 Musikk, dans og drama 350 4, , ,5 Medier og kommunikasjon 431 5, , ,0 Studiespesialisering , , ,8 Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 250 3, , ,7 Design og håndverk 214 2, , ,3 Elektrofag 594 7, , ,5 Helse- og oppvekstfag 771 9, , ,5 Naturbruk 136 1, , ,0 Restaurant- og matfag 121 1, , ,4 Servise og samferdsel 381 4, , ,2 Teknikk og industriell produksjon 263 3, , ,1 Sum

360 Søkere til videregående trinn 1 (vg1) i egne skoler og prosentvis fordeling på utdanningsprogram per 1. mars Ordinære utdanningsprogram ASKER OG BÆRUM Utdanningsprogram Søkere Prosent Søkere Prosent Søkere Prosent Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag , , ,9 Kunst, design og arkitektur 75 3,0 51 2,1 55 2,1 Musikk, dans og drama 104 4,2 97 4,0 98 3,7 Medier og kommunikasjon 142 5, , ,6 Studiespesialisering , , ,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 56 2,3 57 2,3 68 2,6 Design og håndverk 45 1,8 49 2,0 43 1,6 Elektrofag 113 4, , ,1 Helse- og oppvekstfag 165 6, , ,7 Naturbruk 29 1,2 16 0,7 18 0,7 Restaurant- og matfag 20 0,8 21 0,9 22 0,8 Servise og samferdsel 40 1,6 34 1,4 52 2,0 Teknikk og industriell produksjon 47 1,9 53 2,2 55 2,1 Sum , , ,0 FOLLO Utdanningsprogram Søkere Prosent Søkere Prosent Søkere Prosent Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag 171 9, , ,9 Kunst, design og arkitektur 44 2,3 46 2,6 48 2,5 Musikk, dans og drama 95 5,1 98 5,5 87 4,6 Medier og kommunikasjon 78 4,2 61 3,4 57 3,0 Studiespesialisering , , ,9 Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 58 3,1 70 3,9 91 4,8 Design og håndverk 62 3,3 52 2,9 45 2,4 Elektrofag 146 7, , ,8 Helse- og oppvekstfag 161 8, , ,0 Restaurant- og matfag 32 1,7 19 1,1 30 1,6 Servise og samferdsel 107 5, , ,8 Teknikk og industriell produksjon 71 3,8 69 3,9 47 2,5 Sum , , ,0 ROMERIKE Utdanningsprogram Søkere Prosent Søkere Prosent Søkere Prosent Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag 348 8, , ,2 Kunst, design og arkitektur 73 1,8 68 1,7 86 2,0 Musikk, dans og drama 151 3, , ,8 Medier og kommunikasjon 211 5, , ,1 Studiespesialisering , , ,5 Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 136 3, , ,8 Design og håndverk 107 2,7 95 2, ,6 Elektrofag 335 8, , ,7 Helse- og oppvekstfag , , ,0 Naturbruk 107 2, , ,6 Restaurant- og matfag 69 1,7 67 1,7 68 1,6 Servise og samferdsel 234 5, , ,9 360

361 Teknikk og industriell produksjon 145 3, , ,0 Sum , , ,0 361

362 362

363 363

364 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Yrkesopplæringsnemnda Lærlingundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen Notatet gjelder I fylkestingsak 117/17 Styrking av ordningen med opplæringsevaluering av lærlinger oppfølging av verbalvedtak i FT- sak 116/16 ble det vedtatt at fylkesrådmannen orienterer om resultatene av årets Lærlingundersøkelse og Lærebedriftsundersøkelse våren Notatet starter med en innledning om undersøkelsen. Del 1 orienterer om Lærlingundersøkelsen og vil vise et utvalg fra noen av kategoriene. Del 2 orienterer om Lærebedriftsundersøkelsen og vil vise et utvalg fra noen av kategoriene. Om undersøkelsene Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen er viktige datakilder for Akershus fylkeskommune, og en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæring. Undersøkelsene er en av flere datakilder som brukes når vi evaluerer og justerer innsatsene våre i tråd med målsettingene i økonomiplanen, plan for videregående opplæring og strategiplanen for yrkesfagløftet. Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen er elektronisk baserte spørreundersøkelser som gjennomføres årlig. Lærlingundersøkelsen gjennomføres blant lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære i en lærebedrift i Akershus. Lærebedriftsundersøkelsen gjennomføres blant godkjente lærebedrifter i Akershus. Undersøkelsene er utarbeidet av utdanningsdirektoratet og ble gjennomført i perioden fra 15. oktober til 23. desember Svarprosenten på Lærlingundersøkelsen i 2017 har gått opp 4,8 prosent fra 2016, og totalt 44 prosent av de 1540 inviterte lærlingene har svart. Lærebedriftsundersøkelsen har en svarprosent på 33,5 prosent noe som er en nedgang på 1,6 prosent fra Når vi ser på tallene for de selvstendige lærebedriftene er svarprosenten på 67,2 prosent i 2017, som er en oppgang fra 64,9 prosent i

365 I fylkestingsak 117/17 ble det redegjort for hvordan administrasjonen strategisk skal jobbe for å øke svarprosenten på undersøkelsene, og følgende ble vedtatt i saken: Akershus fylkeskommune viderefører og videreutvikler arbeidet med evaluering av lærlingenes opplæringssituasjon slik det er beskrevet i saksframlegget. Opplæringskontor og kommuner med lav svarprosent fra sine lærlinger på Lærlingundersøkelsen skal følges opp særskilt. Verdien av undersøkelsene øker med svarprosenten og administrasjonen fortsetter det strategiske arbeidet for å øke svarprosenten på begge undersøkelsen som beskrevet i saken. Resultatene fra undersøkelsene legges frem for fagrådene i mai sånn at de kan komme med innspill til det videre arbeidet med lærlingenes opplæringssituasjon. Del 1. Lærlingundersøkelsen Figur 1. viser et overblikk fra resultatene til Lærlingundersøkelsen Resultatene av Lærlingundersøkelsen 2017 er tilnærmet lik resultatene i Det er også små forskjeller mellom resultatene fra Akershus og de nasjonale resultatene som dette overblikket viser. Tema Akershus 2017 Akershus Alle fylker 2017 Figur 1. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv 365

366 Videre i dette notatet vil vi vise et utvalg fra noen av kategoriene Lærlingundersøkelsen omfatter. Den første figuren i hver kategori vil vise en sammenstilling av flere spørsmål fra Lærlingundersøkelsen i Akershus De neste figurene i samme kategori viser en sammenligning fra de tre siste årene i Akershus og nasjonale tall fra 2017 på utvalgte spørsmål. Trivsel Akershuslærlingene oppgir at de trives godt i lærebedriften, både når det gjelder kollegaer, arbeidsoppgaver og det sosiale arbeidmiljøet på arbeidsplassen (figur 2). Disse tallene har vært stabile de siste tre årene, og samsvarer godt med de nasjonale tallene. Figur 2. Trivsel.Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv Lærebedriften skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Dette innebærer fravær av mobbing og at lærlingen opplæver støtte og inkludering på arbeidsplassen. På indikatoren om mobbing (figur 3) hvor 5 er mest positiv, ligger snittet på 4.76 noe som er en liten oppgang fra Når vi ser på tabellen under viser denne at det er lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen regelmessig. Forebygging av all mobbing er viktig og vil være et tema når vi følger opp lærlinger, instruktører, bedrifter og opplæringskontorer i henhold til våre rutinebeskrivelser. Kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift er også viktig i dette arbeidet. Figur 3. Trivsel. Svarskala går fra 5=mest positiv til 1=mest negativ Innsats, selvstendighet og mestring Indikatoren hvor lærlingene bedømmer egeninnsats (figur 4) viser at de er fornøyde med denne. Snittet har vært stabilt på 4. tallet de siste årene, og det er positivt. 366

367 Figur 4. Innsats, selvstendighet. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv I tabellen på figur 5. ser vi at Akershus lærlingene i 2017 i stor grad opplever at de mestrer arbeidsoppgavene, og ingen svarer at de i nokså liten grad eller i svært liten grad opplever mestring. Dette er også stabile tall med små avvik fra nasjonale tall og tidligere år. Figur 5. Mestring. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Skolen skal forberede elevene til arbeidslivet, og det er viktig at elevene opplever undervisningen som relevant. Samarbeid med bransjene er avgjørende i dette arbeidet da de kan gi innspill på hva som er relevant i det enkelte fag. Indikatoren for undervisning i fellesfag er lavere enn ønskelig og vi må jobbe for å øke prosenten på alle områder i tabellen under (figur 6). Ulike innsatser som FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting, relevans), og hospiteringsordningen har ivaretatt dette området de siste årene og vil fortsette. Et forsterket fokus på yrkesfaglig fordypning og bruk av kvalitetsplakaten er andre virkemidler som kan påvirke dette positivt i tiden fremover. Figur 6. Skolen som forberedelse. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv 367

368 Figur 7 viser at snittet i Akershus ligger noe over det nasjonale snittet men det er små forskjeller også sammenlignet med tidligere år. Det er 69 lærlinger i Akershus som i 2017 er svært misfornøyde eller nokså misfornøyde med skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet. Avdeling for videregående opplæring (AVO) skal i samarbeid med veiledningsentrene i løpet av skoleåret holde et kurs for alle yrkesfaglærere i Akershus. Kurset har tittelen Fagopplæring i skole og bedrift og skal gi lærerene et løft innenfor dette området, sånn at de kan gjøre elevene bedre forberedt til arbeidslivet. Figur 7. Skolen som forberedelse. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv Veiledning og vurdering Det er den enkelte lærebedrift som har ansvar for veiledning og vurdering av lærlingene. Fylkeskommunen tilbyr grunnleggende kurs i fagopplæring og et påbygningskurs vurdering i bedrift til alle instruktører og faglige ledere i Akershus. Vi har nærmere 600 kursdeltagere i løpet av et år som får kompetanseheving på blant annet veiledning og vurdering. I 2018 lagde vi en film som heter oppfølging av lærlinger i bedrift for å nå de som ikke har deltatt på våre kurs. Filmen har veiledning og vurdering som et av hovedtemaene og kan bevisstgjøre flere på viktigheten av dette. Fremover vil vi også prioritere å kontakte de bransjene som har mange lærlinger og som i liten grad deltar på oppsatte kurs.. Figur 8. Veiledning og vurdering. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv Tabellen under (figur 9) viser hyppigheten av vurderingssamtaler/opplæringssamtaler. I 3.11 fra forskriftene til opplæringsloven står det at eleven lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Vi ser i tabellen under at 223 lærlinger har svart at de har samtalen ca en gang pr år eller aldri. Dette er et alvorlig avvik og vil være et tema som prioriteres i vårt arbeid med oppfølging av lærlinger, bedrifter og opplæringskontor. 368

369 Figur 9. Veiledning og vurdering. Del 2. Lærebedriftsundersøkelsen Lærebedriftsundersøkelsen har lav svarprosent (34%) noe som gjør at vi ikke uten videre kan trekke slutninger om svarene gjelder alle bedrifter. På samme måten som vi presenterte Lærlingundersøkelsen vil første figur i hver kategori vise en sammenstilling av flere spørsmål fra Lærebedriftsundersøkelsen i Akershus fylkeskommune De neste figurene i samme kategori viser en sammenligning fra de tre siste årene i Akershus og nasjonale tall fra 2017 på utvalgte spørsmål. Faglig støtte Svarene i tabellen under (figur10) viser at bedriftene opplever i stor grad at de gir lærlingen støtte dersom de trenger det. På spørsmålet om lærlingene får avsatt tid til arbeid med skriftlige arbeidsoppgaver er prosenten på 3,8 og lavere enn de andre indikatorene i tabellen. Dette er naturlig, da opplæringen i mange av fagene ikke inneholder skriftlige oppgaver men kun praktiske oppgaver. Figur 10. Faglig støtte. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv På spørsmålet om lærlingen får hjelp og støtte fra kollegaene dersom de trenger det (figur 11) har Akershus har en positiv oppgang på 0,8 fra 2016 og er omtrent på det nasjonale nivået. Kun en lærebedrift har svart nokså sjelden, og ingen har svart svært sjelden eller aldri i Akershus i

370 Figur 11. Faglig støtte.svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv Planlagte samtaler Lærebedriftene oppgir at de i stor grad snakker med lærlingen om trivsel og faglige prestasjoner. Planlegging av oppgaver og hva lærlingen skal jobbe med ligger også høyt på skalaen på figur 12. Figur 12. Planlagte samtaler. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv Figur 13 omhandler halvårssamtalen som ble beskrevet ved figur 9. Denne viser et negativt bilde ved at 31 faglige ledere/veiledere svarer at de kun ca en gang pr år eller aldri har planlagte samtaler med lærlingene (halvårssamtalen). Vi kan ikke sammenligne disse to figurene direkte da svarene er fra to forskjellige undersøkelser, men begge viser et behov for en forsterket innsats for å bedre situasjonen. Figur 13. Planlagte samtale. Forberedt på læretiden Indikatoren (figur 14) viser om lærlingene var forberedt på læretiden etter opplæring i skole og om de hadde gode arbeidsholdninger, og forståelse for kravene i arbeidslivet. Snittet ligger på 370

371 rundt 3,5 og det er rom for forbedring. Kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift og lærlingsamlinger blir viktig i arbeidet med å forberede lærlingen til arbeidslivet. Figur 14. Forberedt på læretiden. Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv På spørsmålet om lærlingen er faglig forberedt på læretiden etter opplæring i skole svarer 71 bedrifter at de er nokså uenig eller uenig. Denne indikatoren har vært stabil de siste årene og er lik de nasjonale tallene. Samarbeid skole arbeidsliv, faglig oppdatering av yrkesfaglærere og hospitering kan være med å påvirke dette positivt. Figur 15. Forberedt på læretiden Svarskala går fra 1=mest negativ til 5=mest positiv Mer informasjon om Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen kan finnes på udir.no 371