INNHOLD HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BLINDHEIM SKOLE

Transkript

1 BLINDHEIM SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VENNSKAP ER VIKTIG MOBBING IKKE RIKTIG

2 INNHOLD HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BLINDHEIM SKOLE FORORD HVA ER MOBBING?...4 Definisjon av mobbing:...4 Direkte mobbing...4 Indirekte mobbing:...4 Mobberne...4 Krangling /konflikt FOREBYGGING AV MOBBING...4 På klasse/gruppenivå:...4 I friminutt / leik...5 I SFO...5 Fellestiltak for heile skolen...5 Skole/ hjem HVORDAN OPPDAGE MOBBING?...6 På klasse/gruppenivå...6 I friminutt / leik...7 I SFO...7 Hjemme/ Foreldre TILTAK VED MOBBING...7 I friminutt og leik...8 I SFO...8 Rektor sine tiltak for oppfølging av mobbing TRIVELS OG ORDENSREGLAR FOR BLINDHEIM SKOLE BEHANDLING AV PLANEN VEDLEGG...11 Dikt : Feig...11 Kontrakt...12 Dokument1 2

3 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BLINDHEIM SKOLE FORORD Mobbing er alvorlig og skal stoppes så snart det blir oppdaget. I Lov om grunnskolen og videregående opplæring, kap. 9, har elevene fått en lovmessig beskyttelse mot mobbing. Lovparagrafen pålegger oss som arbeider i skolen å arbeide aktivt for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. I tillegg har Regjering i samarbeid med Barnombudet, Foreldreutvalget for grunnskolen, Kommunenes sentralforbund (KS) og Utdanningsforbundet vedtatt et eget manifest mot mobbing. Blindheim skole sin handlingsplanen mot mobbing bygger på dette manifestet. Handlingsplanen viser hvordan vi jobber for å forebygge mobbing, og hva vi gjør i de tilfeller vi oppdager mobbing. Skolen hadde høsten 2004 en vennskapsuke som satte fokus på temaet vennskap og mobbing. Som en del av denne temauka, gjennomførte vi ei trivselsundersøking blant elevene i 4. 7.klasse. Denne viste svært stor trivsel hos elevene og lite mobbing på skolen vår. Vi tolker resultatene som et tegn på at vi har et godt lærings og elevmiljø. Det kan se ut som vi er på god vei mot visjonen vår: Blindheim skole Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd Ei av oppgavene for elevene i vennskapsuka, var å finne på det beste slagordet mot mobbing. Vennskap er viktig, mobbing ikke riktig, ble slagordet vårt. Skolen jobber aktivt med å utvikle læringsmiljøet ved skolen. Dette viser seg bl.a. gjennom tiltak beskrevet i Pedagogisk plattform og Kvalitetsutviklingsplanen ved skolen. Handlingsplanen mot mobbing føyer seg inn i dette arbeidet. Det er viktig å understreke at alle voksne i skole og sfo er forpliktet til å følge denne planen. Men skolen alene kan ikke greie å få til et godt læringsmiljø og løse alle problemer med bl.a. mobbing. Vi er helt avhengig av at både elevene gjennom Elevrådsarbeid, og foreldrene gjennom et godt samarbeid med skolen trekker i samme retning for å skape et godt og trygt læringsmiljø ved skolen. Foreldrene ved Blindheim skole har gjennom FAU vært en god samarbeidspartner som har vært flinke til å sette i verk tiltak for å bedre læringsmiljøet ved skolen. Både planen og ordensreglene vil bli justert ved starten av hvert skoleår.l Planen er behandlet i allei skolens rådsorganer, jfr kap. 7. Blindheim, Kenneth G. Skårn rektor Dokument1 3

4 2. HVA ER MOBBING? Definisjon av mobbing: En elev/person som over tid systematisk blir plaget og ertet av en eller flere andre elever/personer, blir utsatt for mobbing. Direkte mobbing Fysisk overgrep / avstraffelse (vold) og verbal trakkasering Indirekte mobbing: Utestenging og isolering Mobberne Det er som regel to eller flere som står sammen om mobbing. Disse er ofte i samspill med hverandre. Krangling /konflikt er ikke nødvendigvis mobbing. Alle elever kan komme i situasjoner der det blir krangling eller at en ender opp i en slåsskamp. Slike enkeltstående tilfeller er alvorlig og skal løses på en skikkelig måte for alle parter. Men dette er ikke mobbing. 3. FOREBYGGING AV MOBBING På klasse/gruppenivå: Skape et godt og inkluderende klassemiljø som er prega av trygget, omsorg og respekt. Vi lærer elevene å gi ros til hverandre, kunne kommunisere på en positiv måte og være høflige. Vi bruker bl.a. undervisningsopplegget Lions Quest /Det er mitt valg, på alle klassetrinn til å skape gode klassemiljø. Vi bruker varierte læringsmåter som bl.a. pararbeid, gruppearbeid, aldersblanding for å skape gode relasjoner mellom elevene. Vi arrangerer felles læringsaktiviteter på trinnet til elevene. Hver klasse/gruppe utarbeider felles regler som alle elevene forplikter seg til å følge. Reglene viser og hvilke sanksjoner som blir satt inn ved regelbrudd. Vi lærer elevene til å være hjelpsomme og ta ansvar for fellesskapet. Vi lærer elevene til selv å kunne stoppe voldsom lek ved å bruket ordet STOPP. Alle elevene må lære seg til å respektere at dette betyr at en slutter leken med en gang. Vi tar opp med elevene ansvaret vi alle har for å si i fra til en voksen dersom vi ser at noen blir mobbet. Viktig å sette fokus på at dette ikke er klaging. (jfr.vedlagte dikt Feig ) Kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler eller bruker loggskriving med elevene. Dokument1 4

5 Vi lytter til elevene sine opplevelser og tar disse på alvor. Alle kontaktlærerne tar opp konfliktløsning som et emne i klassen/gruppen. Lærer må være en tydelig voksen som ser hver enkelt elev, og er med og skape trygghet og trivsel. Lærer skal være en klar rollemodell for samarbeid, samspill og konfliktløysing. Lærer må ha en klar posisjon i undervisningsarealet og styre det som skjer inne i undervisningsarealet (klasseromsledelse). I friminutt / leik Uteområdet må legges til rette for variert leik tilpasset de ulike aldersgruppene. Det skal alltid være voksne ute når barna har friminutt / pause. De voksne skal ha på seg gul refleksvest, de skal være oppmerksomme, aktive og oppsøke de stedene elevene leiker. Vi må være gode rollemodeller og vise interesse for elevene. Vi lærer elevene til å ta kontakt med en voksen når det oppstår situasjoner ute i friminutt. Vi lytter til elevene sine opplevelser og tar disse på alvor. Elevene i 7.klasse får være vakter ute i friminuttet. Elevrådlærer er ansvarlig for gjennomgang av oppgavene og ansvaret til elevvaktene. Elevrådet setter opp plan for bruk av ballområder, slik at alle elevene har lik tilgang til disse områdene. I SFO Skape et godt og inkluderende miljø i SFO som er prega av trygget, omsorg og respekt. Lage felles regler sammen med barna om hvordan vi skal være mot hverandre. Vi møter barnet på deres nivå. Ha barneperspektivet i tankene. Lytter til barnet og tar det på alvor. Vi bruker observasjon av barna og hvordan de fungerer sammen i leik. SFO gjennomfører hvert år tema om vennskap og hvordan være en god venn. Konfliktløsning og empati prøver vi å lære barna gjennom konkrete situasjoner som oppstår. De voksne må hele tiden være tilstede der barna er. I utetiden må de voksne passe på å spre seg rundt området som barna bruker til leik. Fellestiltak for heile skolen Skolen gjennomfører fellesarrangement for alle elevene flere ganger i året. Elevene får selv ansvar for innslag på disse fellesarrangementene. Det arrangeres også aldersblanda tiltak på tvers av trinna. Eksempel på dette er Julehuset på Stafsetneset. Skolen har egen plan for disse fellesaktivitetene. Dokument1 5

6 Ved skolestart vil det blir arrangert fellesarrangement med tema vennskap/mobbing. Dette blir følgt opp i klassene/gruppene av kontaktlærer. Hver elev må forplikte seg til å skrive under på kontrakt mot mobbing. Kontrakten får elevene med seg hjem og skal vise den fram for foreldrene sine. Underskrevet kontrakt skal henge i klasserommet/ undervisningsarealet (felles plakat). Kontaktlærerne orienterer foreldrene om handlingsplan mot mobbing / kontrakt på det første foreldremøtet i skoleåret. I løpet av oktober gjennomfører skolen en trivselsundersøkelse blant elevene. Den gjennomføres i samarbeid mellom skole og hjem. Resultatet presenteres på kontaktmøter og i skolens rådsorganer. Skolen har fadderordning for elevene i 1.klasse. Det er elevene i 5.klasse som er faddere. Kontaktlærerne på de to trinnene samarbeider om felles tiltak, oppgaver og ansvar for fadderne. Skole/ hjem Det skal legges vekt på å utvikle god kommunikasjon og kontakt mellom hjem og skole. Der skal være en systematisk og god dialog mellom hjem og skole. Dette skjer gjennom; felles foreldremøter der temaet vennskap/mobbing blir tatt opp som tema. kontaktmøter mellom kontaktlærer elev/foreldre. Trivsel / mobbing skal være tema informasjon gitt på ukeplan kontaktlærer gir foreldra ei fast tid der de kan ringe og ta kontakt. Ha et nært samarbeid mellom kontaktlærer og klassekontaktene med tanke på felles tiltak for å utvikle det sosiale miljøet i klassen/gruppa. 4. HVORDAN OPPDAGE MOBBING? På klasse/gruppenivå Lærer må observere elevene og være oppmerksom på de signal vi kan se hos elever som blir mobbet: Går ofte alene og er utestengt fra de andre i friminuttene Holder seg i nærheten av lærer/andre voksne i friminuttene Endrer atferd Er innesluttet eller har blitt mer utagerende enn tidligere Klager mer enn tidligere Opplever å få eiendelene sine ødelagt eller gjemt unna. Har blåmerker/andre skader eller istykkerrevne klær som ikke kan forklares på en troverdig måte. Blant de siste som blir tatt ut ved valg av lagspill og gruppearbeid Skolearbeidet blir plutselig eller gradvis dårligere. Økt fravær fra skolen All kontaktlærerne skal bruke elevsamtaler eller loggføring for å være orientert om hvordan elevene har det på skolen. Sosiogram kan og være aktuelt å bruke for å finne ut om elever er utestengt fra det sosiale miljøet. Dokument1 6

7 Kontaktlærer er ansvarlig for gjennomføring, oppsummering og vurdering av resultat for trivselsundersøking i klassen/gruppen (jfr. punkt 3). Samtaler i plenum med alle elevene kan gi verdifull informasjon til læreren. Et tema her kan være at det ikke er klaging å fortelle om noen blir plaget eller mobbet. I friminutt / leik Være aktive voksne som oppsøker de stedene elevene er på. Dersom leken opphører når de voksne nærmer seg, kan det være tegn på at her foregår mobbing. I SFO Den voksne må hele tiden være tilstede der barna er. Være spesielt oppmerksom på barn som leker mye alene. Ved observasjon og samtale med barna enkeltvis og i grupper. Viktig å lytte til det barna har å fortelle Hjemme/ Foreldre Foreldre skal være oppmerksom på disse tegnene hos barna: Klager over vondt i magen, hodepine eller annen sykdom om morgenen. Vil gå veldig tidlig eller veldig sent til skolen for å unngå medelever. Bruker rare omveier til og fra skolen. Behov for mye penger for å kjøpe seg ut. Klær og andre eiendeler forsvinner eller blir ødelagt. Skoleprestasjoner faller. Slutter å gå ut etter skoletid. Kommer hjem med blåmerker / andre skader som ikke har naturlig forklaring Mangler en god venn å være sammen med i fritiden / på skolen. Dersom dere foreldre merker noe av dette, må dere være snare å ta kontakt med kontaktlærer for å drøfte det dere er bekymret for. Dersom skolen oppdager noe av dette, er vi forpliktet til å ta dette opp og informere både foreldre til den som blir mobbet og foreldrene til de som mobber. 5. TILTAK VED MOBBING På klasse/gruppenivå Kontaktlærer samtaler med den som blir mobbet og mobber for å få nødvendig informasjon. Viktig å få fram eksakt og presis informasjon. Samtalen må taes med en gang en får mistanke om mobbing. Ved behov avtaler kontaktlærer frigjøring fra undervisning med ledelsen. Kontaktlærer må avklare om det er en mobbesituasjon eller en konflikt. Dersom det er en mobbesituasjon: Kontaktlærer innhenter informasjon fra foreldre og andre som kan gi informasjon om det som skjer. SFO kan være en viktig informasjonskanal. Dokument1 7

8 Viktig å skape tillit hos den som blir mobbet og presentere for eleven hva du har tenkt å gjøre. Samtale med mobber/e en og en. Vær bestemt og tydelig på at handlinga til mobber er uakseptabel. Vis respekt for personen. Utfordr mobberen på hva som kan gjøres for at mobbingen skal ta slutt. Inngå skriftlig avtale. Vær konkret på hva som skal endres. F.eks; slutte å gjemme jakke, slutte å si tjukken osv. Kontaktlærer vurderer om det er behov for felles møte mellom mobbeoffer og mobber. I vurdering av om en skal ta et slikt møte, skal hensynet til mobbeofferet ha første prioritet. Skriftlig avtale for å få slutt på mobbingen skal være tidsavgrenset. Start med korte intervaller som etter hvert friminutt, hver dag, annenhver dag, hver uke osb. Kontaktlærer vurderer. Foreldrene til mobbeoffer og mobber blir orientert av kontaktlærer. Kontaktlærer fører skriftlig logg for hvordan situasjonen utvikler seg. Kontaktlærer vurderer hvordan klassen / gruppen skal trekkes inn i arbeidet med å få slutt på mobbing som foregår i klassen/gruppen. Kontaktlærer informerer rektor om situasjonen og gir kopi av de skriftlige avtalene. Ved behov sørger rektor for at SFO blir informert. Rektor i samarbeid med kontaktlærer vurderer behov for å orientere hele personalet. Dersom situasjonen ikke bedrer seg etter 3 uker, bringes saken videre til rektor. I friminutt og leik Det kan settes inn ekstra voksen som følger opp både den som blir mobbet og mobberen for å se til at avtaler blir overholdt. Det kan være aktuelt å begrense område mobberen får være på i friminutt. Det kan og være aktuelt å gi mobberen friminutt på andre tider enn de andre elevene. I SFO SFO bruker samme tiltak som på klasse/gruppenivå. Leder av SFO ansvarlig for å informere rektor om mobbesituasjoner som oppstår. Rektor sine tiltak for oppfølging av mobbing Dersom mobbing ikke er stoppet etter 3 uker, blir rektor orientert av kontaktlærer/ leder av sfo, og alt skriftlig materiale blir overlevert. Han setter inn følgende tiltak: Følge opp arbeidet kontaktlærer har gjort ved å ta samtale med mobbeofferet og mobberne. Det skjer med en og en elev. Foreldre til mobbeoffer og mobber blir kalt inn til møte hver for seg. Rektor vurderer behov for felles møte mellom mobbeoffer og mobber sine foreldre. Dokument1 8

9 Ny skriftlig avtale blir inngått der mobber i lag med sine foreldre skal forplikte seg på å slutte mobbingen. Rektor følger opp skriftlig avtale med evalueringsmøter. Dersom mobber ikke slutter med mobbingen kan følgende tiltak være aktuelle: Omplassering til annen klasse/gruppe for deler av dagen / uke/ ev. permanent Friminutt til andre tider enn de andre elevene. Fast voksen person i lag med seg i alle friminutt. Bli hentet av foreldrene etter handling som fungerer som mobbing. Rektor vurderer videre behov for å koble inn andre instanser som PPT for å få hjelp til å få slutt på mobbingen. Skulle mobbingen etter dette fortsette, har skolen med hjemmel i Opplæringsloven rett til å kreve flytting av eleven til annen skole. Dette forutsetter at sikkerheten til de andre elevene og ev. ansatte ikke kan ivaretaes på en god måte. Loven pålegger skolen formelle vedtak og diverse andre tiltak før dette kan iverksettes. 6. TRIVELS OG ORDENSREGLAR FOR BLINDHEIM SKOLE Omsorg gjer oss trygge Vi skal vere greie og hjelpsame mot alle og ikkje mobbe eller plage kvarandre. Vi gir hjelp når nokon treng det både på skolevegen og på skolen. Vi stengjer ingen ute, og alle får delta i leiken. Fin framferd gjer skolen til ein triveleg stad å vere Vi er alle ansvarlege for trivsel på skolen og at alle har rett til arbeidsro. Vi samarbeider om å halde skolen vår pen. Vi steller pent med bøker og anna utstyr. Vi øydelegg ikkje noko som andre eig. Tryggleik ute i friminutta I friminutta er vi ute dersom ikkje noko anna er avtalt. Vi leiker berre innafor skolen sitt område. Vi kastar snøball berre mot snøballblinkane. Leikeutstyr som kan vere farleg når mange leikar saman, brukar vi berre på tilvist plass eller etter avtale med lærar (t.d. rullebrett, rulleskeiser, skikjelke) Dokument1 9

10 Syklane set vi pent opp på tilvist plass i skoletida.. Vi viser fin framferd og held oss til trafikkreglane på skolevegen. Det vil vi ikkje ha på skolen Vi brukar ikkje tobakk og rusmiddel på skoleområdet og ved arrangement som skolen leier. Mobiltelefonar er ikkje naudsynt å ta med til skolen. Vi tek ikkje med oss tyggegummi og søtsaker til skolen. Reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet I Opplæringslova 2 10 og i føresegnene er følgjande nemnt: melding til hjemen påtale frå ein av skolen sitt personale overføring frå klassa/gruppa for ein del av timen/dagen til annan aktivitet ein kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Foreldra skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen. Etter «Lov om skadeerstatning av 13. Juni 1969» er foreldre/føresette erstatningspliktige for inntil kr 5000, Tapte og øydelagde bøker må erstattast. Nye bøker erstattast fullt ut andre bøker med halvparten av nypris. Det kan dessutan nyttast følgjande tiltak: Attsitjing, utestenging frå ekskursjon, skoleturar, leirskoleopphald o.l. Foreldra/dei føresette skal varslast på førehand. I situasjonar der tryggleiken for andre elevar og personale blir trua på ein slik måte at det vil vere uforsvarleg i høve til det ansvar som kommunen har som skoleeigar og arbeidsgivar, kan elevar påleggast skolegang utanom skolens lokale. Pålegget vil kunne gjelde til skolen, i samarbeid med andre faginstansar, har funne løysingar i høve til å avklare situasjonen. Ved slike høve skal rektor drøfte saka med sektorsjefen eller den han gir myndigheit til dette. Før det blir fatta vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe eller refsingstiltak som ordensreglementet gir løyve til. 7. BEHANDLING AV PLANEN Denne planen har vært behandlet i Personalmøte dato: Foreldrerådet arbeidsutvalg, dato: Elevrådet dato: Samarbeidsutvalget ved skolen, dato: Brukerutvalget dato: Dokument1 10

11 Merknader til planen: Alle rådeorganene har sluttet seg til planen. FAU pekte i si behandling av planen på at kontaktlærerne er tillagt svært mange oppgaver. FAU er opptatt av at alle voksne i skole og sfo tar ansvar for gjennomføring av planen, og at barna kan være trygge på at de kan ta opp problem med plaging / mobbing med alle voksne i skole og sfo. FAU ba og skolen være oppmerksom på at det kan oppstå situasjoner der en voksen mobber elever. 8. VEDLEGG Dikt : Feig Nå er det på`n igjen De kan aldri la han være i fred. Jeg står her og ser på, gjør ingenting tør ikke Jeg vet at det jeg gjør Er like galt som det mobberne gjør. Men jeg er feig. De puffa han nedi gjørma. Sparka og lo av han. Jeg står her og ser på, gjør ingenting tør ikke. Jeg veit at det er dumt å late som jeg ikke bryr meg. Men jeg er dum og feig Jeg vil vise at jeg bryr meg. Jeg vil ikke være dum og feig. Jeg vil beskytte han, hjelpe han opp fra gjørma, være en venn Men jeg tør ikke Ikke alene. For jeg er feig Dokument1 11

12 Kontrakt Blindheim skole: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd Alle vi som går på Blindheim skole forplikter oss til å gjøre det vi kan for at skolen vår skal være fri for mobbing. Vårt slagord er : Vennskap er viktig Mobbing ikke riktig Krangling mellom en eller flere elever trenger ikke å være mobbing. Men Dersom en elev/person over tid systematisk blir plaget av en eller flere elever/personer, kaller vi det for mobbing. Mobbing kan skje direkte ved fysiske overgrep(vold). Si stygge ting om en person Stenge noen ute fra leik og fellesskapet De som opplever dette må straks si fra til en voksen på skolen. Dette gjelder og for de som ser at noen blir mobbet. Tiltak hvis noen blir mobbet: 1. Lærer/ rektor snakker med den som blir mobbet og mobber 2. Det blir laget skriftlig avtale for å få slutt på mobbingen. 3. Foreldrene til den som blir mobbet og mobber blir orientert 4. Lærer/rektor følger opp avtalen helt til mobbingen slutter. KONTRAKT Vi vet hva som menes med mobbing og hva som skjer om jeg mobber noen. Vi forplikter oss til å sette vennskap i fokus og hindre at noen på vår skole blir mobbet. Navn Dokument1 12