" fp ol/zo Samarbeids- og utviklingsavtale mellom. Audnedal kommune og Vest-Agder fylkeskommune. 1, --l UL APR 2017

Transkript

1 Samarbeids- og utviklingsavtale mellom!. 43$ V est -Agdcr., lylkeskommunc UL APR 2017 Saksnr "4-1, --l l! " fp ol/zo 1532 Audnedal kommune og Vest-Agder fylkeskommune Endelig versjon

2 Bakgrunn Samarbeids og utviklingsavtalen er utarbeidet med bakgrunn i samtaler med fylkesrådmannen ivest-agder og rådmannen i Audnedal kommune. Innledning Denne avtalen gjelder for perioden og de prosjekter som er tatt opp i avtalen vil bli prioritert fra kommunen og fylkeskommunens side. Dersom det ikke er mulig for kommunen og fylkeskommunen å dekke de økonomiske forpliktelsene som følger av denne avtalen innen planperioden, vil dette bli tatt opp under behandlingen av de enkelte sakene. Kommunen og fylkeskommunen må ta forbehold for at administrativ kapasitet og stor arbeidsmengde i perioder kan gjøre at enkelte samarbeidsprosesser kan ta lengre tid enn ønskelig. Det opprettes en samarbeids ru e for oppfølging av avtalen bestående av ordføreren og rådmannen iaudnedal kommune og fylkesordføreren og fylkesrådmannen i fylkeskommunen (eller den disse utpeker). Gruppen har ansvar for oppfølging av avtalen og skal møtes minst en gang hvert år forut for budsjettbehandling av neste års budsjett. Fylkeskommunen innkaller samarbeidsgruppen til møte og kommunen fører referat. Regionplan Agder med overskudd til å skape Samarbeidsavtalen skal bidra til å iverksette målene i Regionplan Agder 2020 og etterfølgende prosjekter er prioritert i den forbindelse. Avtalen har som hovedmål å bidra til vekst og utvikling i Audnedal kommune i samarbeid med fylkeskommunen. Andre prosjekter kan bli aktuelle etter hvert som Sørlandsrådet for regionplanen konkretiserer planens mål gjennom handlingsprogrammet / tiltak- og fremdriftsplan. Dette vil bli fulgt opp i de årlige samtalene. Regionplanen har fem hovedsatsingsområder:. Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: Kultur: Opplevelser for livet De viktige veivalgene Videre legges gjeldende økonomiplan og årlige budsjett til grunn for begge parter, og gjeldende kommuneplaner, samt vedtatte regionale planer. 2

3 1. Klima: Høye mål lave utslipp Ladestasjoner for el-bil Vest-Agder fylkeskommune er positiv til å etablere hurtigladere for ei-bil i Audnedal, og stiller seg bak målsettingene for dette gjennom "Strategi for ladeinfrastruktur i Agder". Vest Agder fylkeskommune vil kunne være en økonomisk bidragsyter hvor inntil 1/3 av kostnadene dekkes, begrenset oppad til kr ,- pr. hurtiglader. Partene må også være oppmerksomme på utviklingen i antall hydrogenbiler og fyllingsmuligheter for disse. Kommunen tar initiativ i saken. Det grønne skiftet Vest Agder Fylkeskommune og Audnedal kommune ønsker å se på tiltak som kan øke bruken av miljøvennlige transportmidler, f.eks. en bedre tilbringertjeneste til Audnedal stasjon. Det er en målsetting at flere skal bruke jernbane som transportmiddel og Vest-Agder Fylkeskommune og Audnedal jobber i dag allerede sammen for å bedre den universelle utformingen på stasjonsområdet. Det gjelder bl.a. en heving og forlenging av perrongen, da dagens standard forhindrer flere eldre og funksjonshemmede å bruke toget. Kommunen tar initiativ i saken. 3

4 2. Det gode livet: Agder for alle Likestilling, inkludering og mangfold Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) angir retning og setter høye mål for hele Agderregionen. Hovedmålene legger vekt på at likestillingsperspektiver må integreres i alle ordinære prosesser, og at folkevalgte og administrasjon skal få god kunnskap om hva som fremmer likestilling. Fylkeskommunen vil legge til rette for at likestillingsfaglige hensyn integreres i alle kommunens fagområder gjennom samhandling, kompetansebygging og nettverk. Planen dekker en rekke ulike diskrimineringsgrunnlag, men kjønn og etnisitet har fått en noe høyere prioritet i første handlingsprogramperiode. Det er satt utviklingsmål knyttet til fem plantema, relatert til demokrati og deltakelse, utdanning, arbeid, likeverdige offentlige tjenester og vern mot trakassering og vold. Likestillingsindeksen, som måler kjønnslikestilling på en rekke ulike parameter, viser at Audnedal dessverre er i tilbakegang på flere punkter: andel kvinner i lederstillinger har gått ned, fra en topp på 40 % i 2010 og 2011, til 32,2 % i Andel barn i barnehage har gått fra 95,5 % i 2008 til 80 % i Audnedal har stabil høy sysselsetting blant kvinner, men en svært høy andel av disse, (58,7 %) er i deltidsarbeid. lcc n 0 N 80 6C C EGGS C1; Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid i hhv Audnedal, Vest-Agder og Norge. Kilde: Statistikkportalen for Agder / SSBs likestillingsindeks Her viser statistikken en forsiktig positiv utvikling. Den høye andelen kvinner i deltidsarbeid kan ha en sammenheng med næringsstruktur og et kjønnsdelt arbeidsmarked, hvor over 81,1 % av de sysselsatte i offentlig sektor er kvinner, mens bare 23,5 % av de sysselsatte i privat sektor er kvinner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets statistikk viser at innvandrere utgjorde 7,1 % av befolkningen i Audnedal i Audnedal har de siste årene hatt en høyere sysselsettingsgrad blant innvandrere enn snittet for Vest Agder, men det er en tendens til synkende grad av sysselsetting blant innvandrere siden Det er særlig unge innvandrere og personer med kort tid i Norge dette gjelder. 4

5 30% _ joe-':, :,, ' '. "'t ***. o"»? o 50% I wa ww 20.: me 0 : l l l l l l l l I ' ' Innvandrere & Befolkningen unntatt innvandrere Figuren viser andel sysselsatte fordelt etter bakgrunn i perioden 2006 til 2014 i Audnedal Kilde: lmdl: Tall og statistikk over integreringen i Norge ( 8 % av innvandrerne bosatt i Audnedal var arbeidsledige i 2014, mot 1 % av befolkningen uten innvandrerbakgrunn. l 2014 levde 15,4 % av innbyggerne med innvandrerbakgrunn i Audnedal i husholdninger med lavinntekt, mot 6,1 % av befolkningen for øvrig. Utviklingen over tid viser imidlertid en positiv trend, og Audnedal ligger godt under snittet for Vest-Agder (28,1 %) på denne indikatoren. Heltidskultur Vest-Agder fylkeskommune skal fremme kunnskapsbasert regional utvikling, og vil ta initiativ til et regionalt forskningsprosjekt som belyser hvordan organisering av tjenestetilbudet i kommunen påvirker likestilling mellom kvinner og menn, og spesielt kultur for heltid. Dette er en problemstilling som deles av flere kommuner i indre Vest-Agder: de kommunene i Agder med høyest andel kvinner som arbeider deltid er, itillegg til Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral. Et bredt anlagt forskningsprosjekt bør derfor inkludere alle disse fire kommunene. Målet er å få et bredt kunnskapsgrunnlag og konkrete anbefalinger til hvordan disse kommunene kan fremme heltidskultur gjennom sine roller som tjenesteytere og arbeidsgivere. Vest-Agder fylkeskommune vil bidra med 50 prosent av kostnadene til en slik utredning, mens kommunene som går inn i samarbeidet vil dekke de resterende 50 prosent. Det etableres en prosjektgruppe hvor alle kommunene deltar. Fylkeskommunen tar initiativ i saken. Verdiskaping bygd på kunnskap Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) har som målsetting å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv å bo i, arbeide i og besøke. Målet nås ved å bidra til økt bærekraftig verdiskaping gjennom satsing på innovasjon og kunnskap både i privat og offentlig sektor. Planen har fem tema: 1) Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping, 2) forskning og utvikling, 3) reiseliv, 4) landbruk og marine næringer og 5) innovasjon i offentlig sektor. VINN Agder skal bidra til verdiskaping i Vest-Agder inkludert Audnedal. 5

6 Næringsstruktur i Audnedal Agder har en konkurransedyktig industrisektor med sterke næringsklynger med mye eksport. l Vest-Agder representerer i 2014 helse- og sosialtjenester 21 % av de sysselsatte, industri 15 %, varehandel, reparasjon av motorvogner 14 % og bygge- og anleggsvirksomhet 9 %. l Audnedal jobber hele 20 % av de sysselsatte i industri og kun 8 % i varehandel Helse og sosialtjenester Industri Undervisning Varehandel, reparasjon av motorvogner 6 5 S Bygge og anleggsvirksomhet rdbruk, skogbruk og fiske Off.adm., forsvar, sosialforsikring S S Transport og lagring S Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Andel syselsatte etter næring (arbeidssted Audnedal) Andel av befolkning iaudnedai med høgskole og universitetsutdanning som høyeste utdanningsnivå er svakt økende. Andel av befolkning med videregående som høyeste utdanningsnivå er relativt stabilt, mens andel med grunnskole som høyeste nivå er synkende. (Se tabell under.) Grunnskolenivå 31,7 31,3 29, ,3 28,6 28,1 Videregående Skolenivå 50, ,4 50,4 51,2 50,5 50,1 Universitets og høgskolenivå - kort 15,8 16,5 16,6 17,2 17, ,4 Universitets og høgskolenivå - lang 2 2,2 2,2 2,3 2,8 2,9 3,3 Næringsareal Vest-Agder fylkeskommune og Audnedal kommune samarbeider om å tilrettelegge næringsarealer for virksomheter i kommunen på Helle industriområde og Byremo industriområde. Ved tildeling av midler fra fylkeskommunen vil kommunen prioritere videre utvikling på Helle først. Kommunen tar initiativ i saken. Friluftsliv Kartle in 0 verdisettin av friluftsområder Kartlegging og verdisetting av friluftsområder er viktig for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til friluftslivsinteressene i kommunene. I følge Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet så er det et mål om at alle kommuner skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftsområder innen Dette er i tråd med det nasjonale målet om at flest mulig kommuner i Norge skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen samme år. For å nå dette målet så er det nødvending med et nært samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, friluftsråd, lag, foreninger osv. Vest-Agder fylkeskommune og Audnedal kommune vil samarbeide om å gjennomføre en slik kartlegging og verdisetting i tråd med Miljødirektoratets veileder M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Både Vest-Agder fylkeskommune og Audnedal kommune er villig til å sette av ressurser til arbeidet. Vest Agder fylkeskommune vil ta initiativ til igangsetting av prosjektet, samt søke Miljødirektoratet om inntil 50 % tilskudd. Det tas sikte på at arbeidet samkjøres med tilsvarende arbeid i de andre kommunene i fylket. 6

7 Konsmoparken Gjennomføring av plan for Konsmoparken. l gjennomføringsfasen må kommunen søke om tilskudd til tiltak i samarbeid med felles planressurs og Friluftsrådet i Lindesnes regionen. Kommunen tar initiativ i saken. Lavterskel tilbud friluftsliv Et ledd i folkehelse satsingen vil være å legge til rette for lavterskel friluftsliv. I den forbindelse bør arbeidet med turstier intensiveres. Konkrete turskilt prosjekter knyttet til nærmiljø og langs vassdrag prioriteres. Friluftslivssatsingen bør gjøres i samarbeid mellom Friluftsrådet for Lindesnes regionen, Audnedal kommune og Vest Agder fylkeskommune. Eventuelle økonomisk bidrag til prosjekter fra fylkeskommunen vil bli avgjort når konkrete søknader foreligger. Kommunen må selv prioritere rekkefølgen på gjennomføring av tiltakene. Kommunen tar initiativ i saken. Barnevandrerstien Barnevandrerstien er en 136 km lang sti gjennom Agder tuftet på historiske hendelser. Stien krysser 8 kommuner og 2 fylker, deriblant Audnedal. Det er avgjørende at hver enkelt kommune ivaretar kvaliteten på sin del av stien, særlig om stien skal kunne fremstå som en helhet. For å regulere samarbeidet mellom kommunene stien krysser, etablerte kommunene i 2012 en ressursgruppe hvis oppgave er å ivareta og videreutvikle stien. Fra og med 2016 reguleres gruppens arbeid også i et strateginotat. Fylkeskommunen koordinerer arbeidet i ressursgruppen som fordeler seg på fire satsingsområder; 1) kulturhistorisk dokumentasjon, 2) infrastruktur, 3) informasjon og dialog og 4) aktiviteter. Audnedal kommune forplikter seg til å ivareta sin del av avtalen som er: 1) å bidra med kr. 5000,- pr. år i avtaleperioden, og 2) rydde og merke stien gjennom kommunen. Felles planressurs Felles planressurs for Åseral, Audnedal og Hægebostad er en satsing som startet i 2012 for å øke kapasitet og kompetanse knyttet til kommunal planlegging og utviklingsarbeid. Et eksisterende fagmiljø i Åseral er styrket med ett årsverk som Audnedal og Hægebostad kan benytte. Dette var et spleiselag mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (LUK midler), kommunene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen hadde en rolle som koordinator og veileder. Så langt er alle tre kommuner svært fornøyd med opplegget. Fylkeskommunen har sammen med kommunene gjennomført en evaluering av prosjektet. Fylkeskommunen har besluttet å videreføre ordningen med felles planressurs for de tre nevnte kommunene fra og med 2016, og har lagt dette inn i sin økonomiplan og årsbudsjett. 7

8 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Gjennomføring og bestått utdanning Utdanning er i dag en viktig forutsetning for å klare seg godt gjennom et helt livsløp. Ungdom som ikke gjennomfører videregående skole, er betydelig mer utsatt for levekårsproblem enn de som fullfører og består videregående opplæring. Satsing på skole er viktig. Grunnskolen og den videregående skolen har et felles ansvar for å gi barn og unge undervisning tilpasset den enkeltes evner og interesser, slik at de er i stand til å nå realistiske utdanningsmål. Audnedal kommune og Vest Agder fylkeskommune vil samarbeide for at flest mulig av kommunens ungdommer gjennomfører videregående skole med bestått vitnemål. Samarbeidet skal baseres på varige, systembaserte og bærekraftige ordninger. For kommunen innebærer samarbeidet å forberede elevene på overgangen til videregående skole. Gi best mulig faglig grunnlag, informasjon og rettledning til elever og foresatte, samt gi nødvendig informasjon til videregående skole om elever som trenger særskilt oppfølging. For fylkeskommunen innebærer samarbeidet å følge opp alle elever som står i fare for å falle ut av sitt utdanningsløp. For at kommunen skal trekke erfaring av sitt arbeid med overgangen til videregående skole, vil fylkeskommunen gi systematisk tilbakemelding til kommunen om elever som ikke fullfører sitt utdanningsløp. Fylkeskommunene og kommunen må jobbe videre med å utvikle rutiner for forebygging og oppfølging av ungdommer som står i fare for, eller har falt ut av sitt utdanningsløp. Desentralisert høgskoleutdanning Fylkeskommunen er positiv til at det tilbys desentralisert høyskoleutdanning på Byremo. Byremo videregående skole Fylkesutvalget fattet i møte følgende vedtak om Byremo videregående skole: "Det utarbeides skisse/forprosjekt for nybygg og ombygging ved Byremo videregående skole som legges fram for fylkestinget høsten 2016". Dette vedtaket understreker hvor viktig Byremo videregående skole er for denne delen av Vest-Agder. Fylkeskommunen vil videreutvikle Byremo videregående skole slik at skolen gir et grunnlag både for yrkesfaglige utdanninger og for de som ønsker en studiespesialiserende utdanning. Fylkeskommunen mener det er viktig å legge til rette for høyere utdanning i distriktene våre, og Vgl studiespesialiserende har betydning i denne sammenhengen. Antall elever som søker til Byremo videregående skole er en utfordring. Audnedal kommune samarbeider med omkringliggende kommuner for å sikre et godt elevgrunnlag. Fylkeskommunen vil se på tiltak når det gjelder skyss fra omkringliggende kommuner. Tungefoss kraftverk er nå realisert og blir en viktig del av undervisningen på Byremo videregående skole og vil også kunne bli brukt av andre videregående skoler som en opplæringsarena. Audnedal kommune og Vest Agder fylkeskommune er enige om at det er positivt at elevene på Byremo ungdomsskole og Voksenopplæringen jevnlig bruker kantina på Byremo videregående skole. Dette er viktig for at elevene skal bli kjent med videregående skole og et viktig element i rekrutteringen av elever til Byremo videregående skole. Audnedal kommune vil legge til rette for dette. Videre er Audnedal kommune og Vest Agder fylkeskommune opptatt av at de som bruker kantina skal ha tilbud om et sunt kosthold i samsvar med helsedirektoratets anbefalinger. Vest-Agder fylkeskommune tar ansvar for at dette blir ivaretatt. 8

9 Minoritetsspråklige Audnedal kommune bosetter flyktninger. Det bør etableres tett samarbeid og rutiner knyttet til overgangen fra grunnskole til videregående skole for minoritetsspråklige elever. Før overgang til videregående opplæring, bør kommunen sikre at ungdommene har tilstrekkelig forutsetning for å ha utbytte av videregående opplæring, og videregående skole må tilpasse opplæringen til elevenes behov. lnformasjonsoverføring fra grunnskole til videregående skole har stor betydning for at en skal lykkes med dette. Voksne med rett til videregående opplæring, vil kunne få råd og veiledning om opplæring ut over grunnskole ved Karriere Lindesnes. Læreplasser Flere læreplasser i offentlig regi vil være et viktig tiltak for bedre gjennomføringen innen yrkesfaglige programfag. Samtidig vil det innen helsesektoren medvirke til å møte framtidig rekrutteringsutfordring. Nasjonalt er dette et satsingsområde som det er ønskelig å lage lokale tiltak på. Vest-Agder fylkeskommune forutsetter at Audnedal kommune oppnår målet om 3 læreplasser pr 1000 innbyggere innen avtaleperiodens utløp. Kommunen oppfordres til å anvende klausuler i anbud for å sikre flere læreplasser i kontrakter med leverandører. 9

10 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Handlingsprogram for fylkesveg Handlingsprogrammet er styrende for alle bevilgninger og prosjekter på fylkesvegnettet. Føringene som ligger i Handlingsprogrammet gjelder for fireårsperioden det er vedtatt for. Kommunen må i tillegg til trafikksikkerhetsplan spille inn prioriterte lister over ønskede tiltak på og langs fylkesveg for å få disse vurdert ved revisjon av Handlingsprogrammet. Det avholdes årlige møter mellom kommunen, samferdselsseksjonen hos fylkeskommunen og Statens vegvesen for å følge opp Handlingsprogrammet. Vedtatte tiltak og ønsker fra kommunen behandles i dette forumet og blir derfor ikke nærmere beskrevet i denne avtalen. Nullvisjonen Fylkeskommunen har vedtatt å gjøre Nullvisjonsprosjektene permanente. Deltakelse i Nullvisjonen forutsetter at kommunen setter av en dedikert personalressurs som kommunens bidrag til Nullvisjonsarbeidet. Det vil bli utarbeidet en egen budsjett og ytelsesavtale som spesifiserer ansvarsforholdene til alle deltakende parter i Nullvisjonen. Trafikksikkerhetsplan for Audnedal og prioritering av prosjekter Fylkeskommunen har som vilkår at prosjekter kommunene ønsker realisert innenfor programområdet for trafikksikkerhetstiltak er prioritert i en oppdatert trafikksikkerhetsplan dersom det skal vurderes bevilgninger til disse. En oppdatert og vedtatt trafikksikkerhetsplan vil også bli vurdert som del av kommunens innspill til revisjon av Handlingsprogram for fylkesveg. 10

11 5. Kultur: Opplevelser for livet Kulturtilbud for barn og unge Audnedal kommune og fylkeskommunen samarbeider om to viktige tiltak: Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle grunnskoleelever flere årlige profesjonelle kunstog kulturtilbud. Fylkeskommunens tilbud er gratis, det samme er kompetansehevende kurs for lærere og andre. DKS-tilbyderne må sørge for å gi skolene god informasjon om tilbudene og slik bidra til at disse kan settes i sammenheng med skolens virksomhet. Kommunen har en egen kontaktperson for DKS i kommunen, som både skal koordinere tilrettelegging på skolene og være hovedkontakt mot fylkeskommunen. Det er den enkelte skoles ansvar at DKS inngår i og blir tilpasset skolens planer, og at det stilles lokaler til disposisjon. Fylkeskommunen fordeler også midler til hver kommune til bruk i en kommunal skolesekk. For å utløse disse midlene krever Kulturdepartementet årlig plan og budsjett, rapportering og regnskap. Un kultur møtes UKM er en visningsarena for unge talenter. For å sikre suksessen framover er det viktig med samarbeid. Kommunen har en egen UKM kontakt, og er ansvarlig for mønstring i egen kommune og oppfølging av de som går videre i mønstringen. Fylkeskommunen er ansvarlig for felles informasjon, for fylkesmønstringen og ellers tilbud om ulike kompetansetiltak for de kommunale UKM kontaktene. Kommunens UKM kontakt utarbeider en kort årlig rapport til fylkeskommunen. Kulturelle møteplasser Audnedal kommune og Vest Agder fylkeskommune samarbeider om å etablere en kulturell møteplass i kommunen. Det er enighet mellom partene at i Audnedal er det biblioteket på Byremo som skal være den kulturelle møteplassen en samarbeider om å etablere og utvikle i Audnedal. Kommunen vil ta initiativ i saken. Utvikling av tjenestetilbudet ved biblioteket Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder danner grunnlaget for fylkeskommunens arbeid innen bibliotekfeltet. Fylkeskommunen skal være en aktiv bidragsyter for utvikling av de kommunale folkebibliotek, blant annet ved å bistå i utarbeidelse av egne kommunale bibliotekplaner.. Audnedal kommune og fylkeskommunen skal samarbeide om å utarbeide en bibliotekplan for Audnedal rettet mot innholdsutvikling. Planen bør ha fokus på nye oppgaver som følge av ny biblioteklov. Fylkeskommunen vil ta initiativ i saken og bidra faglig. Kulturminnevern Fylkeskommunens overordnete interesse i kulturminnefeltet er knyttet til rollen som både regional kulturminnemyndighet og utviklingsaktør for regionen. Fylkestinget vedtok i juni 2014 en strategi for denne rollen, jf. Kulturarv en strategi for kulturminnefeltet (FT-sak 20/14). I fylkeskommunens strategi for kulturminnefeltet er det foretatt 8 tematiske prioriteringer. Særlig avsnittet om historisk arkeologi er relevant for Audnedal kommune. 11

12 Arkeologiske lokaliteter som Ågedal, Strisland, Åbestad og Seland kan være aktuelle for skilting og tilrettelegging. Riksantikvaren har tilskuddsmidler til skilting og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner (BARK-programmet). Fylkeskommunen tar initiativ i saken. Kulturminneplan for Audnedal En kommunal kulturminneplan er kommunens egen sammenstilling og evaluering av kulturminner og kulturmiljø. En kulturminneplan vil være et godt utgangspunkt for at kulturminneverdiene får en tydeligere plass i saksbehandling og arealforvaltninga i kommunen, og gi bedre muligheter for å benytte kulturminnene både for lokalbefolkningen og reiselivsnæringen. Kommunene har ansvar for de lokale kulturminner, og en god oversikt over hva slags verdier de representerer, og er viktig for en hensiktsmessig forvaltning. Kulturminneplanen kan også ha betydning for tilrettelegging av kulturminner og formidling av kommunens kulturhistorie. En utviklingsstrategi for museene kan være en del av en slik plan. Riksantikvaren har tilskuddsmidler til arbeidet som del av satsing på å øke kulturminnekompetansen i kommune. Fylkeskommunen er regional koordinator for satsingen. Kommunen tar initiativ i saken. Fylkeskommunen bidrar faglig og økonomisk etter nærmere avtale. 12

13 Vedtak Avtalen er vedtatt i Audnedal kommunestyre den Avtalen er vedtatt i Vest-Agder fylkesting den Vedtakene følger avtalen. Dato: 50/5' fr? For Audnedal kommune For Vest Agder fylkeskommune... ") x,, 7,, * ucwøklltlclcgw' "35 Da eidun Bakken ordfører Terje Damman fylkesordfører 13

14 Audnedal kommune Arkivsak: 2016/364-2 Arkiv: 025 Dato: Saksbeh.: Kjell Olav Hæåk SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utval Møtedato 80/16 Formannska et /16 Kommunestyret Samarbeids- og utviklingsavtale mellom Audnedal kommune og Vest-Agder Fylkeskommune Vedlegg: ] Utkast til avtale Bakgrunn: Audnedal kommune har samarbeids- og utviklingsavtale Denne skal nå fornyes for de neste fire årene med Vest-Agder Fylkeskommune. Vest-Agder fylkeskommune behandler avtalen i møte slik at vedtak der foreligger når kommunestyret skal behandle saken. Det er fremmet likelydende vedtak fra fylkesrådmann og rådmann. Avtalen skal bidra til å iverksette målene i Regionplan Agder Den følges opp gjennom årlige møter, der politisk og administrativ ledelse fra fylkeskommunen og kommunen deltar. Foregående avtale ble vedtatt i 2012 og skulle vare ut er følgende tiltak/prosjekter gjennomført med støtte fra fylkeskommunen: Det gode liv Felles planressurs Et samarbeid mellom Audnedal. Hægebostad og Åseral som startet i 2012 for øke kapasitet og kompetanse knyttet til kommunal planlegging og utviklingsarbeid. Et eksisterende fagmiljø i Åseral er styrket med 1 årsverk som kan benyttes av Audnedal og Hægebostad. l starten var dette et Spleiselag mellom Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (LUKmidler) fylkeskommunen og kommunene. Kommunene er svært godt fornøyde med prosjektet. Det er ikke lenger mulig å få LUK midler til prosjektet. Fylkeskommunen har likevel besluttet å videreføre ordningen fra og med 2016, og har lagt dette inn i sitt årsbudsjett og økonomiplan. l Audnedal har rådmannen i sitt forslag satt av midler som kommunen må bidra med for perioden Utdanning

15 Vest-Agder Fylkeskommune har fortsatt utviklingen av Byremo videregående skole i forbindelse med utvikling av Tungefoss undervisningskraftverk. Fylkeskommunen har nå vedtatt videre utbygging av skolen. Byremo ungdomsskole samarbeider med videregående skole når det gjelder overgang fra ungdomsskolen til videregående skole. Byremo videregående skole er viktig for Audnedal kommunen og nabokommunene. Derfor er det viktig at skolen videreutvikles for å sikre rekruttering til skolen. Audnedal kommune har bygget et læringssenter for voksne (voksenopplæring) like ved skolen. Fram til utbyggingen av videregående skole er ferdig, leier videregående skole lokaler i læringssenteret. Det er også et mål at voksne som går på læringssenteret, kvalifiseres til videregående utdanning. Kommunikasjon/samferdsel De mest omfattende fylkesveitiltakene som er gjennomført i Audnedal kommune i perioden er:. FV 42 strekningsvis utbedring med hovedprosjekt for utbedring av Sveindalskrysset, i tillegg skredsikring, trafikksikkerhet (TS) og framkommelighetstiltak. FV 460 Gislefoss-Viblemo: utbedring av strekning med fokus på TS og framkommelighet. FV 460 Ågedalstø ved Hafsåsen: reguleringsplan under utarbeidelse for skredsiksringstiltak i området. FV 460 Kringlen bro (Valandsbroa) Utjordet: reguleringsplan vedtatt. FV 460 Øvre Øydna: reguleringsplan vedtatt. FV 5l2 Åskleiva: nedre del utbedret for TS og framkommelighet. FV 460 og FV 503: fartshumper og fartsgrensereduksjon (TS) Kultur Det er enighet om å bygge nytt bibliotek på Byremo. Det mangler fortsatt vedtak om bevilgning av penger i Audnedal kommune til prosjektet. Fylkeskommunen har satt av penger i økonomiplanen. Vurdering: Vedlagte utkast til avtale har vært drøftet i samarbeidsmøte i 2016 og deretter administrativt. Rådmannen ønsket i tillegg til det som er med i avtaleutkastet og fått med noe mer konkret om styrking av tilbringertjenesten til Audnedal stasjon. En styrking av tilbringertjenesten ville vært et positivt bidrag for å øke bruk av tog. noe som vil vært i godt samsvar med «det grønne skriftet» som er et hovedsatsingsområde. For øvrig mener rådmannen dette er en god avtale som vil kunne bidra til videreutvikling av Audnedal kommune. De ulike tiltak som er beskrevet må hvert år vurderes i forbindelse med budsjett og handlingsplan. Rådmannen anbefaler avtalen vedtatt. Forslag til vedtak: Audnedal kommunestyre vedtar samarbeids og utviklingsavtalen mellom Audnedal kommune og Vest Agder Fylkeskommune for perioden Behandling i Formannskapet sak 80/16: Ordfører Reidun Bakken, KrF, foreslo følgende tillegg til samarbeidsavtalen: Det grønne skiftet

16 Vest-Agder fylkeskommune og Audnedal kommune ønsker å se på tiltak som kan øke bruken av miljøvennlige trapsortmidler., f.eks. en bedre tilbringertjeneste til Audnedal stasjon. Det er en målsetting at flere skal brukejernbane som transportmiddel og Vest-Agder Fylkeskommune og Audnedal kommunejobber i dag allerede sammen for å bedre den universelle utformingen på stasjonsområdet. Det gjelder bl.a. heving og forlenging av perrongen, da dagens standard forhindrer flere eldre og funksjonshemmede å bruke toget. Rådmannens forslag til vedtak med tilleggsforslag fra ordfører Reidun Bakken, KrF, enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet sak 80/16: Audnedal kommunestyre vedtar samarbeids- og utviklingsavtalen mellom Audnedal kommune og Vest-Agder Fylkeskommune for perioden med følgende tillegg: Det grønne skiftet Vest-Agder fylkeskommune og Audnedal kommune ønsker å se på tiltak som kan øke bruken av miljøvennlige trapsortmidler., f.eks. en bedre tilbringertjeneste til Audnedal stasjon. Det er en målsetting at flere skal brukejernbane som transportmiddel og Vest-Agder Fylkeskommune og Audnedal kommunejobber i dag allerede sammen for å bedre den universelle utformingen på stasjonsområdet. Det gjelder bl.a. heving og forlenging av perrongen, da dagens standard forhindrer flere eldre og funksjonshemmede å bruke toget. Behandling i Kommunestyret Formannskapets forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtaki Kommunestyret Audnedal kommunestyre vedtar samarbeids og utviklingsavtalen mellom Audnedal kommune og Vest Agder Fylkeskommune for perioden med følgende tillegg: Det grønne skiftet Vest-Agder fylkeskommune og Audnedal kommune ønsker å se på tiltak som kan øke bruken av miljøvennlige transportmidler., f.eks. en bedre tilbringertjeneste til Audnedal stasjon. Det er en målsetting at flere skal brukejernbane som transportmiddel og Vest Agder Fylkeskommune og Audnedal kommunejobber i dag allerede sammen for å bedre den universelle utformingen på stasjonsområdet. Det gjelder bl.a. heving og forlenging av perrongen, da dagens standard forhindrer flere eldre og funksjonshemmede å bruke toget. Parter i saken:

17 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 10/01120 Saksbehandler Rune Holbek Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning /16 2 Hovedutvalg for samferdsel, areal og mil'ø /16 3 Fylkesutvalget /16 4 Fylkestinget /16 Samarbeids- og utviklingsavtale mellom Audnedal kommune og Vest-Agder fylkeskommune Fylkestinget har behandlet saken i møte sak 71/16 Votering Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fylkestinget godkjenner samarbeids og utviklingsavtalen mellom Audnedal kommune og Vest Agder fylkeskommune for perioden Avtalen følges opp ved årlig rapportering til fylkesutvalget. Endring i samarbeidsavtalen: "Det grønne skiftet Vest-Agder Fylkeskommune og Audnedal kommune ønsker å se på tiltak som kan øke bruken av miljøvennlige transportmidler, f.eks en bedre tilbringertjeneste til Audnedal stasjon. Det er en målsetting at flere skal bruke jernbane som transportmiddel og Vest Agder Fylkeskommune og Audnedal jobber i dag allerede sammen for å bedre den universelle utformingen på stasjonsområdet. Det gjelder bl.a. en heving og forlenging av perrongen, da dagens standard forhindrer flere eldre og funksjonshemmede å bruke toget." 1