Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Samarbeids- og utviklingsavtale mellom Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune Endelig versjon 17/ Tillegg vedrørende antall lærlingeplasser vedtatt av Fylkestinget

2 i UTKAST Bakgrunn Samarbeids og utviklingsavtalen er utarbeidet med bakgrunn i samtaler med fylkesrådmannen i Vest-Agder og rådmannen og øvrige representanter for ledergruppen i Vennesla kommune. Innledning Denne avtalen gjelder for perioden og de prosjekter som er tatt opp i avtalen vil bli prioritert fra kommunen og fylkeskommunens side. Dersom det ikke er mulig for kommunen og fylkeskommunen å dekke de økonomiske forpliktelsene som følger av denne avtalen innen planperioden, vil dette bli tatt opp under behandlingen av de enkelte sakene. Både kommunen og fylkeskommunen må ta forbehold for at administrativ kapasitet og stor arbeidsmengde i perioder kan gjøre at enkelte samarbeidsprosesser kan ta lengre tid enn ønskelig. Det opprettes en samarbeids ru e for oppfølging av avtalen bestående av ordføreren og rådmannen i Vennesla kommune og fylkesordføreren og fylkesrådmannen i fylkeskommunen (eller den disse utpeker). Gruppen har ansvar for oppfølging av avtalen og skal møtes minst en gang hvert år forut for budsjettbehandling av neste års budsjett. Fylkeskommunen innkaller samarbeidsgruppen til møte og kommunen fører referat. Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape Samarbeids og utviklingsavtalen skal bidra til å iverksette målene i Regionplan Agder 2020 og etterfølgende prosjekter er prioritert i den forbindelse. Avtalen har som hovedmål å bidra til vekst og utvikling ivennesla kommune i samarbeid med fylkeskommunen. Andre prosjekter kan bli aktuelle etter hvert som Sørlandsrådet for regionplanen konkretiserer planens mål gjennom handlingsprogrammet / tiltak- og fremdriftsplan. Dette vil bli fulgt opp i de årlige samtalene. Regionplanen har fem hovedsatsingsområder:. Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene o Kultur: Opplevelser for livet Videre legges gjeldende økonomiplan og årlige budsjett til grunn for begge parter, og gjeldende kommuneplaner, samt regionale planer. 2

3 \ 1. Klima: Høye mål lave utslipp Ladestasjoner for el-bil Vest-Agder fylkeskommune er positiv til å etablere hurtigladere for el bil i Vennesla, og stiller seg bak målsettingene for dette gjennom "Strategi for ladeinfrastruktur i Agder". Vest-Agder fylkeskommune vil kunne være en økonomisk bidragsyter hvor inntil 1/3 av kostnaden dekkes, begrenset oppad til kr , pr hurtiglader. Kommunen tar initiativ i saken. Datalagringssenter Støleheia En stor datapark er under etablering på Støleheia i Vennesla kommune, og i ferd med å realisere første byggetrinn. Denne etableringen ventes å få stor betydning for lokal og regional næringsutvikling. Vennesla kommune og Vest Agder fylkeskommune vil samarbeide om å legge til rette for at etableringen skal lykkes. Ringvirkningene skal i størst mulig grad komme lokalt og regionalt næringsliv til gode, samt stimulere til ny næringsutvikling basert på fornybar energi. 3

4 2. Det gode livet: Agder for alle Likestilling, inkludering og mangfold Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LlM planen) angir retning og setter høye mål for hele Agderregionen. Hovedmålene legger vekt på at likestillingsperspektiver må integreres i alle ordinære prosesser, og at folkevalgte og administrasjon skal få god kunnskap om hva som fremmer likestilling. Fylkeskommunen vil legge til rette for at likestillingsfaglige hensyn integreres i alle kommunens fagområde gjennom samhandling, kompetansebygging og nettverk. Heltidskultur ros'ekt Arbeidet med å etablere en heltidskultur i Vennesla kommune er et viktig satsingsområde. Våren 2016 ble det ansatt en egen prosjektleder for å få fortgang i dette arbeidet. Prosjektet er tenkt videreført våren Prosjektets målsetting er å etablere en heltidskultur og at vi ikke skal ha noen ansatte, innen helse- og omsorg, som har ufrivillig deltid. Det er viktig både for tjenestekvaliteten og for å sikre fremtidig rekruttering. Friluftsliv Kartle in 0 verdisettin av friluftsområder Kartlegging og verdisetting av friluftsområder er viktig for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til friluftslivsinteressene i kommunene. lfølge Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet så er det et mål om at alle kommuner skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftsområder innen Dette er i tråd med det nasjonale målet om at flest mulig kommuner i Norge skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen samme år. For å nå dette målet så er det nødvending med et nært samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, friluftsråd, lag, foreninger osv. Vest Agder fylkeskommune og Vennesla kommune vil samarbeide om å gjennomføre en slik kartlegging og verdisetting i tråd med Miljødirektoratets veileder M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Både Vest-Agder fylkeskommune og Vennesla kommune er villig til å sette av ressurser til arbeidet. Vest-Agderfylkeskommune vil ta initiativ til igangsetting av prosjektet, samt søke Miljødirektoratet om inntil 50 % tilskudd. Det tas sikte på at arbeidet samkjøres med tilsvarende arbeid i de andre kommunene i fylket. Lavterskel tilbud - friluftsliv Et ledd i folkehelse satsingen vil være å legge til rette for lavterskel friluftsliv. I den forbindelse bør arbeidet med turstier intensiveres. Konkrete turskilt prosjekter knyttet til nærmiljø og elva prioriteres. I tillegg er det ønskelig å etablere et nettverk av turledovernattingsplasser. Friluftslivssatsingen bør gjøres i samarbeid mellom Midt Agder Friluftsråd, DNT Sør, Vennesla kommune og Vest Agder fylkeskommune. Eventuelle økonomisk bidrag til prosjekter fra fylkeskommunen vil bli avgjort når konkrete søknader foreligger. Kommunen må selv prioritere rekkefølgen på gjennomføring av tiltakene. Kommunen tar initiativ i saken. Sentrumsutviklin l avtaleperioden er det gang/sykkelbro som er det viktigste tiltaket å få realisert i avtaleperioden. 4

5 Gan /s kkelbro til Hunsø a Hunsøya er under utvikling. Vennesla kommune, Næringsparken og Vest-Agder fylkeskommune har gått sammen om å utarbeide en mulighetsstudie for Hunsøya. Mulighetsstudien danner grunnlaget for videre samarbeid om utviklingen av Hunsøya. For å få dette til må Hunsøya integreres som en del av nåværende sentrum. En gang/sykkelvegforbindelse mellom Hunsøya og sentrum vil være av stor betydning for å få dette til. Dette vil stimulere til at flere kan gå og sykle fremfor å kjøre privatbil. Fylkeskommunen vil vurdere et økonomisk bidrag til etablering av gang/sykkelbro over elva etter søknad. Realiseringen av broa må imidlertid sees i sammenheng med planene for utbyggingen på Hunsøya. Vennesla kommune tar initiativ i saken. Tursti rundt Venneslaf'orden Det er et mål å tilrettelegge en tursti rundt Venneslafjorden. Konkret arbeider Vennesla kommune med nødvendige avtaler for å kunne etablere det første strekket fra sentrum rundt Nesane. Fylkeskommunen er positiv til prosjektet, men kommunen vil komme tilbake til konkretisering av samarbeidet på et senere tidspunkt. Sto for lokalto i Graslia Vennesla kommune ønsker at det på sikt skal kunne etableres togstopp i Graslia (Vennesla sentrum). Fylkeskommunen vil delta i arbeidet med å kartlegge mulighetene for å kunne etablere dette. Vennesla kommune tar initiativ i saken. Tema lan samferdsel Som ledd i revisjon av kommuneplanens arealdel ønsker kommunen å utarbeide en temaplan for samferdsel i sentrumsområdene. Fylkeskommunen kan bidra til gjennomføring av en slik temaplan etter søknad. Vennesla kommune tar initiativ i saken. 5

6 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Utdanningsnivå i Vennesla Andel innbyggere som har videregående skole som høyeste utdanning er stabil (i underkant av 50 %). Samtidig ser vi en svak positiv økning i innbyggere som fullfører en universitetseller høgskoleutdanning. Grunnskolenivå 37,1 36,6 35, ,5 34,4 33,4 Videregående skolenivå 48,4 48,5 48,8 48,9 48,9 48,4 48,6 Universitets og høgskolenivå kort 13,2 13,3 13,7 14,1 14, ,5 Universitets» og høgskolenivå - lang 1,4 1,5 1,8 2 2,1 2,2 2,6 Gjennomføring og bestått utdanning Utdanning er i dag en viktig forutsetning for å klare seg godt gjennom et helt livsløp. Ungdom som ikke gjennomfører videregående skole, er betydelig mer utsatt for levekårsproblem enn de som fullfører og består videregående opplæring. Satsing på skole er viktig. Grunnskolen og den videregående skolen har et felles ansvar for å gi barn og unge undervisning tilpasset den enkeltes evner og interesser, slik at de er i stand til å nå realistiske utdanningsmål. Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune vil samarbeide for at flest mulig av kommunens ungdommer gjennomfører videregående skole med bestått vitnemål. Samarbeidet skal baseres på varige, systembaserte og bærekraftige ordninger. For kommunen innebærer samarbeidet å forberede elevene på overgangen til videregående skole. Gi best mulig faglig grunnlag, informasjon og rettledning til elever og foresatte, samt gi nødvendig informasjon til videregående skole om elever som trenger særskilt oppfølging. For fylkeskommunen innebærer samarbeidet å følge opp alle elever som står i fare for å falle ut av sitt utdanningsløp. For at kommunen skal trekke erfaring av sitt arbeid med overgangen til videregående skole, vil fylkeskommunen gi systematisk tilbakemelding til kommunen om elever som ikke fullfører sitt utdanningsløp. Fylkeskommunene og kommunen må jobbe videre med å utvikle rutiner for forebygging og oppfølging av ungdommer som står i fare for, eller har falt ut av sitt utdanningsløp. Minoritetsspråklige Vennesla kommune bosetter flyktninger. Det bør etableres tett samarbeid og rutiner knyttet til overgangen fra grunnskole til videregående skole for minoritetsspråklige elever. Før overgang til videregående opplæring, bør kommunen sikre at ungdommene har tilstrekkelig forutsetning for å ha utbytte av videregående opplæring, og videregående skole må tilpasse opplæringen til elevenes behov. lnformasjonsoverføring fra grunnskole til videregående skole har stor betydning for at en skal lykkes med dette. Voksne med rett til videregående opplæring, vil kunne få råd og veiledning om opplæring ut over grunnskole ved Kristiansand karrieresenter. Flere læreplasser Flere læreplasser i offentlig regi vil være et viktig tiltak for bedre gjennomføringen innen yrkesfaglige programfag. Samtidig vil det innen helsesektoren medvirke til å møte framtidig rekrutteringsutfordring. Nasjonalt er dette et satsingsområde som det er ønskelig å lage lokale tiltak på. 6

7 Vest-Agder fylkeskommune forutsetter at Venneslal kommune oppnår målet om 3 læreplasser per 1000 innbyggere innen avtaleperiodens utløp, fortrinnsvis til ungdom under 21 år. Kommunen oppfordres til å anvende klausuler i anbud for å sikre flere læreplasser i kontrakter med leverandører. For å styrke og opprettholde klassene i studiespesialisering, er et av de viktigste tiltakene at egen inntaksregion til Vennesla videregående skole blir beholdt. Ved behandling av nytt inntaksreglement i 2012 ble inntaksregionen til Vennesla videregående skole opprettholdt, også etter innspill fra FAU ved ungdomsskolene i Torridal krets i 2013, sak HKU 093/13. Ved høring til opprettelse av studiespesialiserende på Vennesla musikkgymnas gikk både kommune og fylkeskommune imot nye klasser på musikkgymnaset av hensyn til følgene dette kunne få for Vennesla videregående skole. l2016 er det i inntaksstrukturen satt av 2 klasser til studiespesialisering på Vennesla videregående skole. Det er 41 primærsøkere til 60 plasser. Det er viktig å opprettholde to paralleller for å gi elevene muligheter til å velge programfag. Vennesla kommune og fylkeskommunen må samarbeide for å sikre dette tilbudet. Det er i dag dialog mellom fylkeskommunen og Øvrebø videregående skole. Det må vurderes å inkludere kommunen i disse dialogmøtene. Vennesla videregående skole Vennesla videregående skole og ungdomsskolene i inntaksområdet samarbeider om gjennomføring i matematikk. Elevene i 10. klasse tilbys 2 timer ekstra matematikkundervisning ved Vennesla videregående skole. Tiltaket er tenkt å stimulere elever til å velge studiespesialisering og finansieres av kommune og fylkeskommune i samarbeid. Dette samarbeidet bør fortsette. Vest-Agder fylkeskommune og kommunen samarbeider for å forebygge uførhet og øke gjennomføring. Det er igangsatt forsøk med NAV i skole som et forsøksprosjekt. Når prosjektet opphører, må det vurderes hvordan arbeidet skal videreføres. 7

8 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Handlingsprogram for fylkesveg Handlingsprogrammet er styrende for alle bevilgninger og prosjekter på fylkesvegnettet. Føringene som liggeri Handlingsprogrammet gjelder for fireårsperioden det er vedtatt for. Kommunen må i tillegg til trafikksikkerhetsplan spille inn prioriterte lister over ønskede tiltak på og langs fylkesveg for å få disse vurdert ved revisjon av Handlingsprogrammet. Det avholdes årlige møter mellom kommunen, samferdselsseksjonen hos fylkeskommunen og Statens vegvesen for å følge opp Handlingsprogrammet. Vedtatte tiltak og ønsker fra kommunen behandles i dette forumet og blir derfor ikke nærmere beskrevet i denne avtalen. Nullvisjonen Fylkeskommunen har vedtatt å gjøre Nullvisjonsprosjektene permanente. Deltakelse i Nullvisjonen forutsetter at kommunen setter av en dedikert personalressurs som kommunens bidrag til Nullvisjonsarbeidet. Det vil bli utarbeidet en egen budsjett og ytelsesavtale som spesifiserer ansvarsforholdene til alle deltakende parter i Nullvisjonen. Trafikksikkerhetsplan for Vennesla og prioritering av prosjekter Fylkeskommunen har som vilkår at prosjekter kommunene ønsker realisert innenfor programområdet for trafikksikkerhetstiltak er prioritert i en oppdatert trafikksikkerhetsplan dersom det skal vurderes bevilgninger til disse. Kommunens trafikksikkerhetsplan vil også bli vurdert som del av kommunens innspill til revisjon av Handlingsprogram for fylkesveg. 8

9 5. Kultur: Opplevelser for livet Kulturtilbud for barn og unge Vennesla kommune og fylkeskommunen samarbeider om to viktige tiltak: Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle grunnskoleelever flere årlige profesjonelle kunstog kulturtilbud. Fylkeskommunens tilbud er gratis, det samme er kompetansehevende kurs for lærere og andre. DKS-tilbyderne må sørge for å gi skolene god informasjon om tilbudene og slik bidra til at disse kan settes i sammenheng med skolens virksomhet. Kommunen har en egen kontaktperson for DKS i kommunen, som både skal koordinere tilrettelegging på skolene og være hovedkontakt mot fylkeskommunen. Det er den enkelte skoles ansvar at DKS inngår i og blir tilpasset skolens planer, og at det stilles lokaler til disposisjon. Fylkeskommunen fordeler også midler til hver kommune til bruk i en kommunal skolesekk. For å utløse disse midlene krever Kulturdepartementet årlig plan og budsjett, rapportering og regnskap. Un dommens kulturmønstrin UKM er en visningsarena for unge talenter. For å sikre suksessen framover er det viktig med samarbeid. Kommunen har en egen UKM kontakt, og er ansvarlig for mønstring i egen kommune og oppfølging av de som går videre i mønstringen. Fylkeskommunen er ansvarlig for felles informasjon, for fylkesmønstringen og ellers tilbud om ulike kompetansetiltak for de kommunale UKM kontaktene. Kommunens UKM kontakt utarbeider en kort årlig rapport til fylkeskommunen. Kulturell møteplass Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune har samarbeidet om å etablere en kulturell møteplass i kommunen. Det er enighet mellom partene at i Vennesla er det Vennesla regionale kulturhus som skal være den kulturelle møteplassen en samarbeider om å videreutvikle i Vennesla. Vennesla regionale kulturhus får et årlig tilskudd til innholdsproduksjon i kulturhuset. Dette skjer etter søknad med budsjett og rapport med regnskap hvert år. Fylkeskommunen har som intensjon å fortsette denne praksisen overfor de regionale kulturhusene. Kommunen vil ta initiativ i saken. Utvikling av tjenestetilbudet ved biblioteket Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder dannar grunnlaget for fylkeskommunens arbeid innen bibliotekfeltet. Fylkeskommunen skal være en aktiv bidragsyter for utvikling av de kommunale folkebiblioteka, blant annet ved å bidra i arbeidet med utarbeiding av egne kommunale bibliotekplanar. Vennesla kommune og fylkeskommunen skal samarbeide om å utarbeide en bibliotekplan for Vennesla retta mot innholdsutvikling. Planen bør ha fokus på nye oppgaver som følge av ny biblioteklov. Fylkeskommunen tar initiativ og vil bidra faglig. 9

10 Kulturminnevern Fylkeskommunens overordnete interesse i kulturminnefeltet er knyttet til rollen som både regional kulturminnemyndighet og utviklingsaktør for regionen. Fylkestinget vedtok ijuni 2014 en strategi for denne rollen, jf. Kulturarv 2020 en strategi for kulturminnefeltet (FT-sak 20/14). lfylkeskommunens strategi for kulturminnefeltet er det foretatt 8 tematiske prioriteringer. Særlig avsnittet om industriarv er særlig relevant for Vennesla. Herunder er et prioritert område å videreutvikle helhetlige teknisk-industrielle kulturmiljøer som Setesdalsbanen og Tømmerrenna. Kulturminneplan for Vennesla En kommunal kulturminneplan er kommunens egen sammenstilling og evaluering av kulturminner og kulturmiljø. En kulturminneplan vil være et godt utgangspunkt for at kulturminneverdiene får en tydeligere plass i saksbehandling og arealforvaltninga i kommunen. Kommunene har ansvar for de lokale kulturminner, og en god oversikt over hva slags verdier de representerer, og er viktig for en hensiktsmessig forvaltning. Kulturminneplanen kan også ha betydning for tilrettelegging av kulturminner og formidling av kommunens kulturhistorie. Riksantikvaren har bevilget tilskuddsmidler til arbeidet i Vennesla med kr ,-, som en del av satsingen på å øke kulturminnekompetansen i kommunene. Fylkeskommunen er regional koordinator for satsingen. Planen vil bli behandlet politisk av kommunestyret i Vennesla første kvartal Kommunen tar initiativ i saken. Fylkeskommunen bidrar faglig og økonomisk etter nærmere avtale. Setesdalsbanen Setesdalsbanen er et av Vest-Agder museets største besøksmål. Etter at museet i 2013 fikk i stand en ny samarbeidsavtale men venneforeningen og Stiftelsen Setesdalsbanen er driften av banen i dag god. Den største utfordring i fremtiden er imidlertid en underfinansiering av vedlikeholdet. Som resultat av museets utarbeidelse av en 10 årsplan for vedlikehold har man fått økt tilskuddet til vedlikehold av bygninger og fast infrastruktur fra Jernbaneverket med kr ,. Tilskuddet forutsetter at det matches med en tilsvarende lokal egenandel. På den bakgrunnen har Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune bevilget til Vest Agder museet fra 2015 kr ,- hver i tre år fra og med 2015 til og med (FU 46/15). Landsverneplanen forjernbanen Vennesla kommune og Vest Agder fylkeskommune vil samarbeide om videre utvikling av Setesdalsbanen i nært samarbeid med Vest Agder museet. Utviklingen av Setesdalsbanen som besøksmål er viktig for regionen. Partene er positive til en videreføring av vedlikeholdsprosjektet som pågår, i samarbeid med Jernbaneverket. Steinsfoss Tømmerrenne Vest Agder fylkeskommune og Vennesla kommune har over flere år vist en stor grad av velvilje for å bevare Steinsfoss Tømmerrenne som kulturminne, ved å bevilge et mindre årlig driftstilskudd på kr hver for å gjøre stiftelsen i stand til å håndtere faste utgifter til bl.a. forsikring og revisjon. Det har også blitt tildelt spillemidler til stiftelsen, slik at nedre del av tømmerrenna nå er i brukbar stand opp til Kringsjå. lstandsettingen har ført til økt bruk av tømmerrenna som tursti. Planen videre nå er å fortsette utbedringen opp til Beihølen. Kostnadsrammen for 10

11 dette er satt til kr 1,5 millioner. Utbedringen er planlagt utført over 3 år, og for inneværende år vil utbedringen skje på den første kilometeren. Kostnadene til denne delen er beregnet til ca. kr ,-. l kostnadsoverslaget er det ikke tatt med utgifter til den årlige kontrollen av stålverket i broene. På den bakgrunn er tilskuddet fra fylkeskommunen og Vennesla kommune satt til kr , fra begge parter for å ta høyde for noen ekstra utgifter. Kulturminnefondet har i brev av 6. april 2016 bevilget kr ,- til tiltaket. Det at Kulturminnefondet har bevilget midler til istandsettingen av Kulturminnet Steinsfoss Tømmerenne viser at også anlegget har en stor nasjonal verdi. For Vennesla kommunen er kulturminnet det viktigste ved siden av Setesdalsbanen. Vennesla kommune bevilget kr ,- den 10. mai 2016 i Plan- og økonomiutvalget til tiltaket, og Vest-Agder fylkeskommune bevilget kr i Fylkesutvalget 7. juni 2016 (FU 55/16). 11

12 Vedtak Avtalen er vedtatt i Vennesla kommunestyre den Avtalen er vedtatt i Vest-Agder fylkesting den Vedtakene følger avtalen. Dato: Z %" 972 For Vennesla kommune For Vest-Agder fylkeskommune ',,..f/[iiazt ; Å/zbfisfltl 79 w»? s Torhild Bransdal ' Terje Damman ordfører fylkesordfører 12

13 x VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak dok. 16/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /17 2 Kommunestyret /17 Samarbeids- og utviklingsavtale mellom Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune ; godkjenning Rådmannens forsla til innstillin : Forslag til samarbeids og utviklingsavtale mellom Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune vedtas. Plan- og økonomiutvalget har behandlet saken i møte sak 6/17. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Plan- 0 konomiutval ets innstillin til kommunes et: Forslag til samarbeids- og utviklingsavtale mellom Vennesla kommune og Vest Agder fylkeskommune vedtas. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 4/17. Votering: Ved votering ble Plan- og økonomiutvalgets forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Kommunes ets vedtak: Forslag til samarbeids- og utviklingsavtale mellom Vennesla kommune og Vest Agder fylkeskommune vedtas. RETT UTSKRIFT DATO 27.januar

14 .. ø. A... Saksprotokoll Samarbeids- og utviklingsavtale mellom Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune Arkivsak-dok. 10/01118 Saksbehandler Rune Holbek Behandlet av Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning /17 2 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /17 3 Fylkesutvalget /17 4 Fylkestinget /17 5 Ungdommens fylkesutvalg /17 Fylkesutvalgets innstilling 1. Fylkestinget godkjenner samarbeids og utviklingsavtalen mellom Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune for perioden , med følgende endring av punkt Flere læreplasser: Vest-Agder fylkeskommune forutsetter at Vennesla kommune oppnår målet om 3 læreplasser per 1000 innbyggere innen avtaleperiodens utløp, fortrinnsvis til ungdom under 21 år. 2. Avtalen følges opp ved årlig rapportering til fylkesutvalget. Fylkestinget har behandlet saken i møte sak 4/17 Møtebehandling Anju Choudhary Manneråk var ikke til stede da behandlingen av saken startet, og deltok derfor ikke i behandlingen. Det var dermed 33 medlemmer til stede. Choudhary Manneråk tiltrådte til sak 5/17. Representanten Birte Simonsen (MDG) fremmet følgende forslag: Generelt. I fremtidige samarbeidsavtaler bør avsnittet om klima få større plass og flere tiltak. Representanten Gro Boge Aasheim la frem følgende stemmeforklaring på vegne av H og FrP: Fritt skolevalg er en viktig sak for oss. Vi vil fortsette å arbeide for å få dette innførti den videregående skolen [Agder. Vi er uenige i at egen inntaksregion er et av de viktigste tiltakene for å beholde klassene i studiespesia/isering på Vennes/a videregående. Gruppa stemmer likevel for avtalen slik den foreligger, siden gje/dende inntaksreglement åpner for egne inntaksregioner og vil komme tilbake når sak om fritt skolevalg vil bli fremmet. Votering Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. side 1 av 2

15 . ' o MDGs forslag ble enstemmig vedtatt. Fylkestingets vedtak 3. Fylkestinget godkjenner samarbeids- og utviklingsavtalen mellom Vennesla kommune og Vest Agder fylkeskommune for perioden , med følgende endring av punkt Flere læreplasser: Vest-Agder fylkeskommune forutsetter at Vennesla kommune oppnår målet om 3 læreplasser per 1000 innbyggere innen avtaleperiodens utløp, fortrinnsvis til ungdom under 21 år. 4. Avtalen følges opp ved årlig rapportering til fylkesutvalget. Generelt. l fremtidige samarbeidsavtaler bør avsnittet om klima få større plass og flere tiltak. Stemmeforklaring fra H og FrP: Fritt skolevalg er en viktig sak for oss. Vi vil fortsette å arbeide for å få dette innført i den videregående skolen iagder. Vi er uenige i at egen inntaksregion er et av de viktigste tiltakene for å beholde klassene i studiespesialisering på Vennesla videregående. Gruppa stemmer likevel for avtalen slik den foreligger, siden gjeldende inntaksreglement åpner for egne inntaksregioner og vil komme tilbake når sak om fritt skolevalg vil bli fremmet. side 2 av 2