Fakultet for helsefag Bachelor i sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultet for helsefag Bachelor i sykepleie"

Transkript

1 Fakultet for helsefag Bachelor i sykepleie Emnekode: SYBA1200 (KONT) SYBAS1200 (KONT) Sensorveiledning kull 2017 SYBA1200 er delt i ulike emner. Eksamen i SYBA1200 er kun i sykdomslære (somatisk sykdom) og farmakologi til aktuelle sykdommer. Det blir ikke gitt egne spørsmål i farmakologi da de forventes å bli besvart hovedsakelig i spørsmål om behandling. De vanligste former for medikamentell behandling må være med i oppgavebesvarelsen for å oppnå full uttelling. Ber oppgaveteksten om å beskrive eller gjøre rede for må dette innfris for at kandidaten skal få full uttelling. Eksempel: Kun nevne i punkter trekker ned dersom oppgaveteksten ber om beskrivelse eller gjør rede for, selv om punktene er korrekte. Sensorveiledningen består kun av punkter og korte setninger. Det er pensumlitteraturen som er bestemmende. Pensum beskriver og redegjør for temaene i varierende grad. Det er derfor viktig at sensor også tar dette i betraktning i vurdering av kandidatens besvarelse. Kandidaten trenger ikke bruke latinske begreper, men forklare med egne ord så lenge kunnskapen er framstilt på faglig måte. Pensumbøker er: H. Nordeng, & O. Spigset (2013). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal akademisk. S. Ørn, J. Mjell, & E. Bach-Gansmo (2016). Sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal akademisk. I sensorveiledningen videre vil det kun refereres til tittel på boka med aktuelt sidetall på fagstoffet. 1

2 Oppgave 1 a) Nevn den vanligste form for anemi og beskriv årsaker til denne form for anemi (4 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Det forventes at kandidaten har med følgende: Jernmangelanemi. Årsaker: Mangel på jern som trengs for å bygge opp hemoglobin. Kan skyldes kroniske blødninger fra mage tarm kanalen eller urogenitalsystemet, eller kraftig menstruasjonsblødning hos yngre kvinner. Dårlig opptak av jern ved malabsorpsjons sykdommer. Poeng: 1 poeng for å nevne og 3 for å beskrive. Totalt 4 poeng. Oppgave 2 a) Beskriv forskjellen på TIA og hjerneslag (6 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s TIA er det kliniske uttrykket for en akutt, men forbigående sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen som skyldes små embolier som løses raskt opp. TIA varer i mindre enn 1 time og skal ikke etterlate noen «spor». - Ved hjerneslag vil blodtilførselen til et område i hjernen opphører og det oppstår hypoksi. Hjernecellene begynner å dø i løpet av få minutter og funksjonen kontrollert av dette området vil gå tapt. Årsaken er enten hjerneinfarkt, med plakk fra et aterosklerotisk område som strømmer ut som emboluser til hjernen og tilstopper en arterie. Eller det er hjerneblødning, der et intracerebralt kar sprekker spontant. Poeng: 6 poeng fordeles utfra beskrivelse. Oppgave 3 a) Nevn risikofaktorer for KOLS (2 poeng) Pensum: Sykdom og behandling s Det forventes at kandidaten nevner følgende: Røyking, økende alder, urbanisering, lav sosioøkonomisk status, generell luftforurensing. Poeng: 0.5 poeng for hvert punkt. Totalt 2 poeng. 2

3 b) Beskriv symptomer og diagnostikk ved KOLS (6 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Symptomer - Symptomene kommer gradvis. - Kronisk hoste (med ekspektorat). - Økt slimproduksjon, seigere slim med slimpropper. Jo mer irriterte slimhinnene er, jo mer slim produseres. - Tung pust ved anstrengelser. - Forverring av pusten i forbindelse med luftveisinfeksjoner. - Symptomene avhenger av hvor uttalt sykdommen er. - Bruk av hjelpemuskulatur og cyanose ved alvorlig KOLS. Diagnostikk - Avgjørende for diagnosen er påvisning av obstruksjon ved forsert ekspirasjon (FEV). Det gjøres ved spirometri. Ved spirometri måles også forsert vitalkapasitet (FVK). KOLS klassifiseres etter alvorlighetsgrad på grunnlag av spirometri, jamfør «Gold kriteriene». Poeng: Symptomer gir 1 poeng for hvert strekpunkt. Totalt 4 poeng. 2 poeng for diagnostikk. Totalt 6 poeng for symptomer og diagnostikk. c) Gjør rede for ulike behandlingsformer ved KOLS (8 poeng) Pensum: Sykdom og behandling s Legemidler og bruken av dem s Det forventes at kandidaten viser forståelse for følgende: Behandling: Overordnet mål er å hindre videre utvikling av sykdommen, lindre symptomer, og bedre pasientens arbeidskapasitet og kondisjon. - Eliminere risikofaktorer. Røykeslutt er alltid en målsetting ved KOLS. Også støv/ partikler på arbeidsplass, som har sammenheng med sykdom, må reduseres. - Forebygge forverringer og komplikasjoner. - Opplæring i egenbehandling er en hjørnesten i behandlingen. - Rehabiliteringsprogram med fysisk trening og øvelser. - God oppfølging av overvekt eller undervekt. Farmakologi: Legemiddel som utvider bronkiene er beta-2-agonister, teofyllin og antikolinerge legemidler. Til inhalasjon gis glukokortikoider. I tillegg er det aktuelt med oksygen behandling og vaksiner. Poeng:1 poeng for hvert strekpunkt. Totalt 5 poeng. Det gis 3 poeng ved kunnskaper om farmakologi. Totalt 8 poeng 3

4 Oppgave 4 a) Nevn typiske kjennetegn på inflammasjon i et vev eller organ (4 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Det forventes at kandidaten nevner: Rødme, varme, hevelse (ødem), smerte, funksjons nedsettelse, forstørrede lymfeknuter, feber, økt antall hvite blodceller, vekttap ved langvarig tilstand Poeng: 0,5 poeng for hvert kjennetegn. Totalt 4 poeng. Oppgave 5 a) Nevn de vanligste kreftsykdommer hos kvinner og menn i Norge (2 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Det forventes at kandidaten nevner: brystkreft og tykktarmskreft hos kvinner. Prostatakreft, tykktarmskreft og lungekreft hos menn. Poeng: 1 poeng for 2 rette hos kvinner og 1 poeng for 2 rette hos menn. Totalt 2 poeng. b) Beskriv hva som karakteriserer en malign tumor (4 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s En samling celler som har ukontrollert vekst og vokser i det omkringliggende vevet (invasiv vekst). Mange celler i mitose. Det sprer seg gjennom blodstrøm, lymfebaner eller kroppshulrom til fjernere organer (metastasering) og veksthastigheten er lav, middels eller høy. Ofte livstruende. Liten likhet med normalt vev, nekrotiserer ofte og danner hyppig sår. Poeng: 4 poeng utfra beskrivelse. c) Beskriv 3 ulike behandlingsformer ved kreft og beskriv hva som menes med palliativ behandling (8 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Legemidler og bruken av dem s Kirurgi: 80% av pasienter som kan kureres for sin kreftsykdom, gjennomgår et kirurgisk inngrep der primærtumoren med omliggende friskt vev blir fjernet. - Strålebehandling: Ved strålebehandling tilføres vevet så mye energi at kreftcellenes DNA blir ødelagt, og når den totale dosen blir høy nok, dør også cellene. Energien kan tilføres ved at det sendes stråler inn i vevet utenifra, eller at det blir implantert en strålekilde i nærheten av det vevet en vil ødelegge. Effekten av strålebehandling kan enten være at en tumor blir heilt borte eller at tumoren skrumpes og dempes i aktivitet. 4

5 - Cytostatika behandling: Cytostatika (cellegifter) brukes for å drepe kreftceller. Cytostatika er legemidler med liten terapeutisk bredde og avstanden mellom over og under behandling er ofte svært liten. Blir gitt for å oppnå helbredelse eller for å lindre plager fra tumoren, altså palliasjon. Det som avgjør hva slags cytostatika behandling en pasient skal ha, er hvilken utbredelse den har. En type cytostatika kan være virksom mot en type kreft, men uvirksom mot en annen. Effekten av cytostatika er avhengig av hvilken krefttype det dreier seg om. Cytostatika gis oftest systemisk, vanligvis intravenøst, men av og til som tabletter. Kan også gis lokalt. - Palliativ behandling: Behandling som har til hensikt å gi lindring for plagene fra kreftsykdommen, som nedsatt allmenntilstand, smerter og kvalme, obstipasjon og smerter. Behandling når kreftsykdommen ikke kan kureres. Poeng: 2 poeng for hvert strekpunkt. Strålebehandling og cytostatika behandling er detaljert beskrevet her, kandidaten kan beskrive kortere. Immunterapi er det nyeste innenfor kreftbehandling. Kandidaten kan beskrive denne form for behandling som en av de tre. Totalt 8 poeng. Oppgave 6 a) Nevn risikofaktorer for hjerteinfarkt (2 poeng) Pensum: Sykdom og behandling s Kjønn - Gener - Alder - Hyperlipidemi (Høyt nivå av LDL) - Hypertensjon - Tobakksrøyk - Diabetes mellitus - Fysisk inaktivitet og psykisk stress Poeng: 0.5 poeng for hvert strekpunkt. Totalt 2 poeng. c) Beskriv behandling ved akutt hjerteinfarkt (STEMI) (6 poeng) Pensum: Sykdom og behandling s Legemidler og bruken av dem s enkelte deler. Hensikten med behandlingen er å lindre smerter, begrense infarktets størrelse og forebygge/behandle komplikasjoner. Målet er å øke oksygentilførselen til hjertemuskelvevet. - Pasienten får umiddelbart trombocytthemmende behandling med 300 mg acetylsalisylsyre. Pasienten bringes raskt til sykehus for akutt PCI (perkutan coronar intervensjon). - Ved mer enn to timer til sykehus som kan gjennomføre PCI, kan pasienten i stedet få trombolytiske legemiddel (kalles også fibronolytika) i et forsøk på å åpne arterien. Eksempelvis alteplase og reteplase. Legemiddelet har effekt på koagulasjonssystemet og løser opp både arterielle og venøse tromber. 5

6 - Andre legemiddel med effekt på koagulasjons system er de lavmolekylære hepariner, eksempelvis fragmin og klexane. Gis for å forebygge nye tromber. - Pasienten skal være sengeliggende. Komplikasjoner til hjerteinfarktet kan inntreffe når som helst i akuttfasen, og pasienten må overvåkes kontinuerlig. - God smertelindring og en avbalansert atmosfære vil kunne redusere pasientens stress og dermed også iskemi i hjertet. - Smertestillende behandling med morfin gis intravenøst. For å hindre kvalme forårsaket av smerter, evt. av morfin gis kvalmestillende medikamenter. - Oksygentilførsel. - Pasienten får glyceroltrinitrat (nitrater) intravenøst ved vedvarende smerter eller tegn til lungestuvning. Nitrater er effektiv behandling, som reduserer hjertets arbeid og dermed også iskemi, - Pasienter som har fått trombolytisk behandling bør undersøkes med koronarangiografi innen 48 timer. Poeng: 6 poeng fordeles utfra forståelse. Kandidaten må vise kunnskap om primærmålet ved behandlingen, PCI og trombolytisk behandling. Kunnskaper om de vanligste medikamenter, som morfin, oksygen, nitroglycerin og acetylsalisylsyre (MONA) må også være med. Oppgave 7 a) Beskriv ulike former for demens (6 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Kandidaten kan beskrive følgende: - Alzheimers sykdom. Et typisk bilde med progredierende hukommelsessvikt. Personlighetsforandring og nedsatt tankeevne hos en tidligere frisk person der andre årsaker er utelukket. Ved MR av hjernen sees karakteristiske degenerative forandringer i hjernevevet. - Vaskulær demens. Et bilde med endret personlighet og følelsesliv med angst og depresjon. Deretter gradvis økende kognitiv svikt og hukommelsestap. Kan få hodepine, svimmelhet, øresus og syncope tendens. Pasienter med høgt blodtrykk og uttalt aterosklerose er utsatt, og tilstanden kalles ateriosklerotisk demens. Poeng: 3 poeng for hvert strekpunkt. Totalt 6 poeng. Her er to ulike former framhevet, men kandidaten kan ut fra pensum også komme til å skrive om toksiske demenstilstander og infeksjoner. Oppgave 8 a) Nevn symptomer ved Parkinsons sykdom (4 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Det forventes at kandidaten nevner følgende: - Sviktende motorisk kontroll. - Tremor (skjelving). Typisk er langsom tremor i hånden, mest uttalt i hvile. - Rigiditet (stivhet) i kroppen. Mest tydelig i armer og ben. - Akinesi, betyr vansker med å starte og gjennomføre en viljestyrt bevegelse. - Balanseproblem. Tendens til å lute fremover. 6

7 - Demensrelaterte symptomer Poeng: 1 poeng for hvert strekpunkt. Totalt 4 poeng. b) Beskriv årsaker, diagnostikk og behandling ved Parkinsons sykdom (8 poeng) Pensum: Sykdom og behandling s Legemidler og bruken av dem s Årsaker - Gradvis tap av dopaminproduserende nerveceller. Årsaken til at dopaminproduserende-celler dør er uklart, men arvelighet og gener kan gi viss predisponering. - Lavt nivå av dopamin fører til kraftig hemming av thalamus slik at det kommer færre bevegelses impulser fra hjernebarken til muskelceller. Diagnostikk Ingen blodprøver eller bildeundersøkelser. Diagnosen stilles på bakgrunn av de karakteristiske symptomer og funn ved den kliniske undersøkelse. 2 eller flere av symptomene må være til stede for å få diagnosen Parkinson. Behandling Sykdommen kan ikke kureres. Målet å bremse utviklingen og samtidig dempe symptomer. Farmakologi: - Levodopa er førstevalget. Men etter langvarig behandling kan effekten avta. Pasienter vil erfare økt akinesi om morgenen og etter hvert hyppige svingninger i den kliniske tilstanden, «on-off fenomener» og deretter utvikling av ufrivillige bevegelser i form av dyskinesier. - Mer tilbakeholden med Levodopa hos yngre pasienter. Yngre behandles heller med Dopaminagonister (stimulerer dopaminreseptorer), selv om de ikke er så effektive som Levodopa. - Kirurgisk inngrep med implantering av elektroder i hjernen kan være aktuelt når symptomer ikke kan kontrolleres adekvat medikamentelt. Poeng: 4 poeng for årsaker og diagnostikk. 4 poeng for kunnskaper om behandling. Totalt 8 poeng. Oppgave 9 a) Beskriv årsaker til hypertensjon (4 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Årsaker 7

8 - Hos mer enn 90% av pasientene finner en ikke direkte årsak. Det kalles primær eller essensiell hypertensjon. Høyt inntak av salt kan ha betydning, men er alene ikke nok til å forklare tilstanden. Hos de fleste med hypertensjon er det kronisk økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet, samt i renin-angiotensin-aldosteronsystemest (RAAS), sees ofte ved kronisk stress. - Sekundær hypertensjon er hypertensjon ved påvisbar årsak, som ved nyresykdommer og hormonelle forstyrrelser. Poeng: 4 poeng for beskrivelse av de ulike formene. b) Gjør rede for symptomer og funn ved hypertensjon (8 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Det forventes at kandidaten viser forståelse for følgende: - Symptomer og funn er relatert til to forhold: hvor høyt blodtrykket er, og om det har utviklet seg sekundær komplikasjoner til hypertensjon som f.eks. hjerteinfarkt, hjerneslag eller nyresvikt. - Pasienter med lett til moderat økt blodtrykk har ingen eller få symptomer. - Symptomer ved høyt blodtrykk er ofte diffuse og lite spesifikke, men gir ulike grader av hodepine, generell slapphet og redusert fysisk yteevne. - Ved malign hypertensjon er symptomene hodepine, synsforstyrrelser og ofte brystsmerter, som kan minne om angina pectoris. Poeng: 2 poeng for hvert strekpunkt. Totalt 8 poeng. Oppgave 10 a) Beskriv hvilke symptomer og tegn som kan mangle eller være endret hos eldre med alvorlig sykdom (6 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Feber kan mangle på diagnosetidspunktet hos eldre, selv om de har en infeksjon. Eksempel, pneumoni uten feber er velkjent. Livstruende sepsis kan opptre uten feber. - Smerter kan være fraværende eller uspesifikke ved sykdom hos eldre. Eksempel, hjerteinfarkt kan opptre uten smerter i over 50% av tilfellene. Ved peritonitt kan smertene mangle. - Tungpustenhet kan være vanskelig å tolke. - Svekket tørstefølelse. - Svimmelhet og redusert stillingskontroll. - Endret kognitiv funksjon. Poeng: 1 poeng for hvert strekpunkt. Totalt 6 poeng. 8

9 Oppgave 11 a) Beskriv årsaker til dyp venetrombose (DVT) (4 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Årsaker Forutsetninger for dannelse av venetromboser (Virchowstirade): - Redusert venøs blodstrøm (vene stase) - Endotelskade - Økt koalugasjonstendens Langsom blodgjennomstrømming og dannelse av fibrin. Venøse tromber oppstår ved at det dannes et nett av fibrintråder i blodet som fanger de sirkulerende blodcellene. Ca 50% av de som får DVT har trombofili (medfødt mangel av spesielle proteiner) eller det kan ha oppstått en mutasjon som gir økt koagulasjonstendens (for eksempel Leidenmutasjon). Jo flere faktorer som er til stede samtidig, jo større risiko for trombedannelse. Poeng: 4 poeng. Beskrivelsen kan være kort, men kandidaten må vise forståelse. b) Beskriv symptomer, funn og behandling ved DVT (8 poeng). Pensum: Sykdom og behandling s Legemidler og bruken av dem s, Symptomer og funn - Stuvningstegn med hevelse. Struttende vener og en rød-blå farge i huden i den delen av kroppen som er rammet. - Smerter, som pasienter ofte opplever som sprengende. På grunn av det høye venetrykket vil smertene vanligvis øke ved at den rammede delen holdes lavt, f.eks. benet. Mens de vil avta dersom den rammede delen av kroppen holdes høyt. Behandling Farmakologi: Både forebyggende og behandlende: Hepariner virker ved å hindre at det dannes nytt fibrinet, og dermed får kroppen selv mulighet til å fjerne tromben. Warfarin ved forebygging over lengre tid. Ved alvorlig og livstruende venetromber kan det brukes trombolytiske legemiddel. Poeng: 2 poeng for hvert strekpunkt under symptomer og funn. Totalt 4 poeng. Deretter 4 poeng for forståelse av behandling. Totalt 8 poeng. 9

10 Poeng Karakter A B C D E Under 40 poeng F 10

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet

Detaljer

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Sensorveiledning til ordinær eksamen i emne HSVPL20112: Fysisk helse 15 STP

Sensorveiledning til ordinær eksamen i emne HSVPL20112: Fysisk helse 15 STP 1 Sensorveiledning til ordinær eksamen i emne HSVPL20112: Fysisk helse 15 STP 25.10.2018 Studenten skal gjennom eksamensbesvarelsen vise i hvor stor grad læringsutbyttene for emnet er nådd. Relevante læringsutbytter

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Sensorveiledning til ny utsatt eksamen i emne HSVPL20112: Fysisk helse 15 STP

Sensorveiledning til ny utsatt eksamen i emne HSVPL20112: Fysisk helse 15 STP 1 Sensorveiledning til ny utsatt eksamen i emne HSVPL20112: Fysisk helse 15 STP 26.04.2019 Studenten skal gjennom eksamensbesvarelsen vise i hvor stor grad læringsutbyttene for emnet er nådd. Relevante

Detaljer

NOEN FAKTA OM RØYKING

NOEN FAKTA OM RØYKING NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Essayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015

Essayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015 Essayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015 Oppgave 1 (10 poeng) Enzymer fungerer som biologiske katalysatorer i cellen. a) Enzymer: beskriv hva slags biokjemiske forbindelser de er, gjør

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Koronar hjertesykdom

Koronar hjertesykdom Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Sykepleie til pasienter med hjertesvikt. Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK

Sykepleie til pasienter med hjertesvikt. Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK Sykepleie til pasienter med hjertesvikt Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK Hjertesvikt Rammer 1-2 % av den voksne befolkningen Øker med alderen, 10% hos de > 70 år Den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelser

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging Ellen Brodin, Overlege, PhD Avdeling for blodsykdommer, AHUS Oslo 10.09.19 Disposisjon; Blodlevrings systemet- Mekanismer for blodpropp og blødning

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget 22 PREPARATOMTALE 23 4.1 Indikasjoner [Godkjente indikasjoner skal slettes eller erstattes med følgende tekst:] Behandling

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Eksamensoppgave med sensorveiledning, HSSPL Sykepleie- helse, sykdom og lidelse I.

Eksamensoppgave med sensorveiledning, HSSPL Sykepleie- helse, sykdom og lidelse I. Eksamensoppgave med sensorveiledning, 15.06.2018 HSSPL 10316 Sykepleie- helse, sykdom og lidelse I. Oppgave 1: 30 poeng a) Beskriv hva som skjer i arteriene ved aterosklerose Fettstoffer fra blodet kommer

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018 HYPOFYSESVIKT Marianne Øksnes, LMS 2018 CRH Hjernesykdommer ACTH Hypofysesykdommer KORTISOL Binyresykdommer HYPOFYSEN Når svikter hypofysen? JCEM 1996, 172 pas fra 1967-1994, acromegali og Cushing ekskludert:

Detaljer

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer