Saksliste for årsmøtet i Utdanningsforbundet Grimstad s. 3. Konstituering s. 4. Styrets forslag til møtereglement s. 5

Transkript

1

2 INNHOLDSLISTE Saksliste for årsmøtet i Utdanningsforbundet Grimstad s. 3 Konstituering s. 4 Styrets forslag til møtereglement s. 5 Styrets forslag til valgreglement s. 6 Årsmelding for Utdanningsforbundet Grimstad s. 8 Regnskap for 2017 s. 26 Retningslinjer for arbeidet i påfølgende årsmøteperiode s. 33 Justert budsjett for 2018 og budsjett for 2019 s. 36 Årsmøtesaker s. 37 Valg s. 45 Resolusjoner s. 47 Les mer om årsmøtet på vår nettside Side 2 av 47

3 SAKSLISTE FOR ÅRSMØTET I UTDANNINGSFORBUNDET GRIMSTAD 2018 Åpning 1.0. Konstituering 1.1. Godkjenning av innkalling og saksliste 1.2. Valg av dirigenter 1.3. Godkjenning av møtereglement 1.4. Godkjenning av valgreglement 1.5. Valg av referenter 1.6. Valg av tellekorps 1.7. Valg av protokollunderskrivere 2.0. Årsmelding for Utdanningsforbundet Grimstad 3.0 Regnskap for Retningslinjer for arbeidet i påfølgende årsmøteperiode 5.0 Justert budsjett for 2018 og budsjett for Årsmøtesaker 6.1 Utvide ansiennitetsstigen med nytt trinn etter 20 år 6.2 Forslag til én time fysisk aktivitet på skolen 6.3 Nasjonale prøver, krav om personlig innlogging 6.4 Public Kapittel 9A når det varsles om krenkelser fra ansatte/ Læreres rettigheter i møte med utfordrende elever 6.6 Behov for styrking av den spesialpedagogiske kompetansen i barnehager og skole 6.7 Hvordan håndheve 9a i forhold til barn med utfordrende/krenkende atferd? 6.8 Retningslinjer for velkomstklasser i kommunen 6.9 Uforutsigbar tildeling av midler til velkomstklassene 6.10 Beredskapsteam i kommunen 6.11 Grimstadskolen Rutiner for informasjonsflyt mellom kommunens politikere og de ansatte i virksomhetene 6.13 En ordinær skole vil få mindre i støtte til elev med særlig store behov enn spesialskolen 7.0 Valg 7.1 Valg til lokallagsstyret 7.2 Valgkomite for Resolusjoner Side 3 av 47

4 1.0. Konstituering 1.1. Utsendt innkalling og saksliste godkjennes Styrets forslag til dirigent: Inger Sofie Jahr 1.3. Godkjenning av møtereglement 1.4. Godkjenning av valgreglement 1.5. Styrets forslag til referent: Hilde Johannessen 1.6. Styrets forslag til tellekorps: Berit Fossestøl, Jane Bakke, Jeanette Wendel og Astrid Nordby 1.7. Styrets forslag til protokollunderskrivere: Svein Haugen og Trude Jacobsen Vårt faste juletre vakkert pyntet med gavekort til våre dyktige tillitsvalgte Side 4 av 47

5 1.3. STYRETS FORSLAG TIL MØTEREGLEMENT 1. Lokallagsleder åpner møtet og leder møtet inntil møteleder er valgt, og møteleder overtar ledelsen av møtet. 2. Årsmøtedeltakere som ønsker ordet, viser det til møteledelsen. Ønskes ordet til dagsorden, saksopplysning eller replikk, vises dette særskilt. Saksinnledere og styremedlemmer kan få ordet utenom talerlisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. 3. Forslag skal leveres skriftlig og undertegnes med navn. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake. 4. Alle forslag fremmet av styret eller forslag som er sendt inn fra klubber til årsmøtet innen fristen, vedtas med simpelt flertall. Nye saker krever kvalifisert (2/3) flertall. Årsmøtet må også med 2/3 flertall vedta at saker utenom sakslista skal behandles. Møtet avgjør voteringsformen. Fra kurs for tillitsvalgte juleavslutning. Med besøk fra administrasjonen Side 5 av 47

6 1.4. VALGREGLEMENT Generelt om valgene: Valgene gjelder for 2 år med virkningsdato fra 1. august etter årsmøtet, så sant ikke annen ordning blir vedtatt av årsmøtet forut for valgene. Alle valg skal være skriftlige. Møtelederen kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen avstemning, dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som det er fremmet forslag på, er: 1. Forslag fra valgkomiteen (pkt. 1 5 ) / lokallagsstyret (pkt. 6) 2. Kandidater som det fremmes forslag på under selve årsmøtet (benkeforslag). Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Gjennomføring av valgene på årsmøtet Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor: 1. Valg av lokallagsleder (plenum) Lederen blir valgt først og ved særskilt valg. Den kandidaten som får minst halvparten av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får halvparten av stemmene, skal det holdes nytt valg mellom de kandidatene som har fått stemmer i første valgomgang. Kandidatene blir satt opp etter stemmetall. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved omvalg mellom de to gjenstående kandidatene er den valgt som har fått flest stemmer. 2. Valg av nestleder i lokallaget (plenum) Her gjelder de samme valgreglene som i punkt Særmøter på årsmøtet for valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på kommunenivå I særmøter for årsmøterepresentanter som er tilsatt i virksomhetene ( ): Valg av tillitsvalgte etter hovedavtalene innenfor virksomheter på kommunenivå. Side 6 av 47

7 4. Valg av styrerepresentanter (plenum) Her velges det antall medlemmer av styret som gjenstår etter valg av leder, nestleder. Ved valg av øvrige medlemmer av lokallagsstyret skal stemmeseddelen inneholde navn på det antall kandidater som skal velges. Ut fra sammensetningen av de som allerede er valgt (antall kvinner/menn), opplyses årsmøtet om hvilken sammensetning etter kjønn som må ivaretas for å komme ut med riktig kvotering for resten av lokallagsstyret. Deretter gis årsmøtet beskjed om at hver stemmeseddel skal inneholde den fordelingen som ivaretar disse kravene. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes. Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, men likevel slik at kvinnelige kandidater med lavere stemmetall går foran når kjønnskriterium krever det. 5. Valg av varamedlemmer til lokallagsstyret (plenum) Det velges 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Disse velges fritt (uavhengig av tilhørighet til medlemsgruppe) i særskilte valg etter samme regler som for leder (pkt. 1). 6. Valg av valgkomité Jf. 64.1: Årsmøtet velger en valgkomité med minimum tre medlemmer. Valgkomiteen er sammensatt i samsvar med gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. Valgkomiteen konstituerer seg selv, eventuelt med et arbeidsutvalg. Lokallagsstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for årsmøteperioden. Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer og varamedlemmer av lokallagsstyret. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Fra årsmøtet i 2017 Side 7 av 47

8 ÅRSMELDING FOR UTDANNINGSFORBUNDET GRIMSTAD For perioden 27. februar 2017 til 13. februar Medlemstallet Utdanningsforbundet Grimstad hadde pr. 13. februar 723 medlemmer ifølge det sentrale medlemsregisteret. Medlemstall fordelt på alder og kjønn Statistikk tariffavtale yrkesaktive medlemmer Side 8 av 47

9 2.0. Tillitsvalgte 2.1. Styret Verv Navn Arbeidsplass Varighet Leder G Anne Kirsten Lindgren Galteland Jappa skole Nestleder G Anna Svenningsen Fjære ungdomsskole Styremedlem V Øystein Haga Dahlske vgs Styremedlem G Terje Nytræ Fjære barneskole Styremedlem B Yvonne Kristin Aspelund Hausland barnehage Styremedlem B Hilde Johannessen Eide barnehage Styremedlem V Finn Hanisch Dahlske vgs vara G Anne Holmen Landvik skole vara G Kari Gåre Holviga ungdomsskole vara G Mariann Vigerust Søvde Fjære barneskole Hovedtillitsvalgte: Hovedtillitsvalgt G Anna Svenningsen Fjære ungdomsskole Hovedtillitsvalgt vara G Anne Kirsten Lindgren Jappa skole Galteland Forhandlingsutvalg Anne Kirsten Lindgren Galteland Anna Svenningsen Hilde Johannessen Terje Nytræ, vara Side 9 av 47

10 2.3. Utdanningsforbundet Grimstad sin pensjonistgruppe Arbeidsgruppen som har ansvar for å planlegge og gjennomføre aktiviteter for pensjonistene har i perioden bestått av Inger Marie (Mei Mei) Aas, Gerda Johnsen, Sidsel Grjotheim og Grethe Nordrum. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter, og rullerer på oppgavene. Arbeidsgruppa har et godt samarbeid med lokallagsstyret. Lokallagsleder har hatt kontinuerlig kontakt med arbeidsgruppen. Hun har hatt ansvar for å videreformidle informasjon til pensjonistmedlemmene. Vi har sendt ut informasjonsbrev til alle medlemmene. Vi sender ut brev, e-post og sms. Det har vært godt oppmøte på disse arrangementene, fra ca. 20 til 40 personer. I Grimstad har vi rundt 200 pensjonistmedlemmer. Flere av møtene har vært holdt på Scandic Hotel Grimstad, og dette er vi fornøyde med. Faste innslag på møtene har vært ord for dagen, sang, enkel bevertning, utlodning og foredragsholdere som har presentert ulike tema. På hvert møte ber vi om innspill til tema fra medlemmene. Det er fint å få konstruktive tilbakemeldinger, og dette har vi tatt med oss i den videre planleggingen. Pensjonistgruppa har hatt disse møtene i denne perioden: mars Tema: «Skipsbygging i Vikkilen» ved Anne Tone Aaneby. 27. april Tema: «Stine Sofie Senteret nasjonalt senter for mestring og livsglede», ved Ada Sofie Austegard. 31. august Tema: Båttur med Østerøy. Fiskesuppe i Smag og Behag sin restaurant i Sjøfartsmuseet i Hasseldalen. Evert Taube sanger og gitarspill. 16. november Tema: «Quiz», ved Anne Kirsten L Galteland. Side 10 av 47

11 2.4. Arbeidsplasstillitsvalgte fra Kommunale og private Skoler Dahlske vgs. Fjære barneskole Grimstad u-skole Fevik skole Holviga barneskole Holviga ungdomsskole Eide skole Jappa skole Landvik skole Langemyr skole Frivoll skole Kvalifiseringstjenesten Privat skole Hesnes Montessoriskole Barnehager Kommunale barnehager Eide barnehage Grimstad barnehage Hausland barnehage Storgaten barnehage Tønnevoldskogen barnehage Private barnehager Hokus Pokus Flatefjell barnehage Fjellknausen barnehage Vikkilen og Fjære barnehage Andre arbeidsplasser PPT Spesialpedagogene Kompetanse Aust-Agder Navn Finn Dag Hanisch Lene Andrine Sæbø Høgalmen/Terje Nytræ Maria Taraldsen Bente Larsen Hilde Eriksen/Anders Johnsen Kari Gåre Astrid Nordby Merete Oterholt Kjersti Olafsen Tiril Gulbrandsen Holter Jeanette Wendel Marianne Dahl Nilssen Mirjam Igland Navn Hilde Johannessen Ann Irene Rørvik Liv Rasmussen Ingvild Tveide Vigdis Kristoffersen/Unni Håkedal Else Berit Naro Camilla Holthe Caroline Hoff Hansen Maren Bang Torgersen Navn Siri Kanestrøm Hanne Steffensen Dovland Anne Kjørholt Vi har i tillegg medlemmer på noen andre arbeidsplasser i Grimstad. Disse arbeidsplassene har ikke valgt tillitsvalgt. Side 11 av 47

12 2.5 Tillitsvalgte i ulike grupper og utvalg I denne perioden har Anne Kirsten Lindgren Galteland vært Unio sin representant i arbeidsmiljøutvalget og i administrasjonsutvalget, og Anna Svenningsen har vært vararepresentant. I tillegg forsøker vi så langt som tiden strekker til å stille på oppvekst- og utdanningsutvalgsmøtene. Hovedtillitsvalgt og lokallagsleder deltar i en rekke administrativt nedsatte arbeidsgrupper i kommunen. Eksempler på dette er Prosjekt organisering, Tillitsprosjektet, Etiske retningslinjer og varslingsrutiner, Visma flyt, Beredskapsteam mot mobbing, Tverrfaglig samarbeid skole og helse, Felles planleggingsdag for Grimstadskolen, Desentralisert kompetanseutvikling, Arbeidsgruppe budsjett, Arbeidsgruppe lønnspoltisk plan og Arbeidsgruppe HMS-team. Hovedtillitsvalgt deltar i tilsettingsutvalg i henhold til ansettelser av ledere. I denne perioden har det blitt tilsatt mange nye ledere i Grimstadskolen. Hovedtillitsvalgt stiller på månedlige samrådsmøter med rådmannen, på kontaktfora for hovedtilllitsvalgte og på formelle drøftingsmøter med HRavdelingen knyttet til ulike saker. I tillegg er det månedlige drøftingsmøter med kommunalsjef, skolesjef og HR-avdeling. Hovedtillitsvalgte blir også invitert med i ledermøter i sektoren. Lokallagsleder/varahovedtillitsvalgt er også tett knyttet opp mot dette arbeidet, og stiller sammen med eller i stedet for hovedtillitsvalgt Oversikt frikjøp a) Organisasjonsfrikjøp fra Utdanningsforbundet: Leder har hatt 72 prosent frikjøp fra sentralleddet. Lokallagsstyret har vedtatt å bruke av egne midler slik at dette vervet har hatt 100 prosent frikjøp i perioden b) I tillegg gir Utdanningsforbundet sentralt frikjøp til klubber som har over 47 medlemmer. Klubbleder får 5 prosent frikjøp av Utdanningsforbundet sentralt. Skolene sender refusjonskrav direkte til Utdanningsforbundet. c) Tillitsvalgtfrikjøp etter Hovedavtalen, Grimstad kommune: Utdanningsforbundet har 100 prosent frikjøp etter Hovedavtalen. Hovedtillitsvalgt har hatt hele frikjøpet. Dette har gitt en god kontinuitet og oversikt for hovedtillitsvalgt. Side 12 av 47

13 4.0. Arbeid i styret 4.1. Styremøter Styremøter i 2017: 5 møter. Styremøter i 2018: 2 møter Saker som har vært styrebehandlet Referatsaker (kurs, møter, skriv) Klubbmøtereferater Orienteringer Evaluering av årsmøtet Oppfølging av saker fra årsmøtet Lokale forhandlinger kapittel 3, 5 og 4 Regnskap og budsjett Tariff 2017 Forhandlingsutvalg Strategisk plan for Årsmøtet 2018 Plan for medlemsarrangementer Høring Rådmannens forslag til budsjett Strategisk plan strategiske satsningsområder for perioden Fokus på ledermedlemmer Høring arbeidstid for barnehage og skole Høring generell del av læreplanen Valgkomite for Møteplaner for styret Lærertetthet Tariff 2018 høring Medlemsmøter og aktiviteter 4.3. Medlemsarrangement og andre møter 2017 Medlemsmøte for pensjonister, 2. mars Årsmøte, 16. mars Medlemsmøte for pensjonister, 27. april Medlemsmøte pensjon, 5. mai Møte med arbeidsgruppen for pensjonister, 20. mai Medlemsmøte, Arendalsuka Treff n Steffen, 16. august Side 13 av 47

14 Lokal introduksjon, TV1 nye tillitsvalgte, 29. august Møte med spesialpedagoger barnehage, 6. september Møte med klubbstyret på Fjære barneskole, 23. oktober Medlemsmøte for pensjonister, 16. november 2018 Felles planleggingsdag for alle skolene, 2. januar Medlemsmøte pensjon, 18. januar Møte med arbeidsgruppen for pensjonister, 23. januar 5.0. Skolering 5.1. Kurs / samlinger regi av Utdanningsforbundet Grimstad Utdanningsforbundet Grimstad har i perioden hatt følgende kurs og samlinger for arbeidsplasstillitsvalgte. Dato Tema Målgruppe Aktuelt fra Utdanningsforbundet Organisasjonsmessig behandling av Alle AT arbeidstid våren 2017 KS Aktuelt fra Grimstad kommune Orienteringer Medarbeiderundersøkelse Prosedyrer tilsettinger og utlysninger Informasjon fra arbeidsgiver om skole- og barnehagesaker Aktuelt fra Utdanningsforbundet Grimstad Orienteringer Aktuelt fra klubbene Årsmøte Aktuelt fra Utdanningsforbundet Tariff 2017 Aktuelt fra Grimstad kommune Orienteringer Medarbeiderundersøkelse status enhetene Besøk av skolesjef - informasjon om aktuelle skolesaker Aktuelt fra Utdanningsforbundet Grimstad Orienteringer Aktuelt fra klubbene Alle AT Side 14 av 47

15 Lokale forhandlinger Evaluering av opplæring for tillitsvalgte Aktuelt fra Utdanningsforbundet Aktuelt fra Grimstad kommune Orienteringer Aktuelt fra Utdanningsforbundet Grimstad Orienteringer Aktuelt fra klubbene Lokale forhandlinger innspill til forhandlingsdelegasjonen Aktuelt fra Utdanningsforbundet Høring i klubbene Si din mening før tariffoppgjøret i 2018 Aktuelt fra Grimstad kommune Orienteringer Budsjett Aktuelt fra Utdanningsforbundet Grimstad Orienteringer Aktuelt fra klubbene Lokale forhandlinger resultater Kurs nye nettsider Aktuelt fra Utdanningsforbundet Aktuelt fra Grimstad kommune Orienteringer Budsjett 2018 og handlingsprogram Informasjon om saker fra Arbeidsmiljøutvalget, Administrasjonsutvalget og Oppvekst- og utdanningsutvalget Aktuelt fra Utdanningsforbundet Grimstad Orienteringer Aktuelt fra klubbene Strategisk plan konkretisering Årsmøte 2018 «Tillitsvalgt Pluss» - nettsider Kursplan våren 2018 Lokale forhandlinger kapittel 4 - resultat Alle AT KS Alle AT I tillegg til lokale kurs har både lokallagsleder, HT og tillitsvalgte deltatt på kurs og samlinger i regi av Utdanningsforbundet Aust-Agder og Utdanningsforbundet sentralt. Side 15 av 47

16 6.0. Medlemmer som har verv i andre organer i Utdanningsforbundet Trude Jacobsen: Varamedlem i fylkesstyret Medlem av sentral kontrollkomité Anna Svenningsen: Varamedlem i fylkesstyret Varamedlem i valgkomité på fylket Yvonne Aspelund: Varamedlem i valgkomité på fylket Gerda Johnsen: Medlem av pensjonistrådet i Aust-Agder Stein Gjulem: Medlem av pensjonistrådet i Aust-Agder Anne Kirsten L Galteland: Medlem av fylkesstyret Karl Axel Moen: Medlem av lederrådet i Aust-Agder Anne Mette Henriksen: Medlem av lederrådet i Aust-Agder Medlemsmøte pensjon, 5. mai Side 16 av 47

17 7.0. Oppsummering av arbeidet i perioden Styremøtene varierer fra orienteringer om pågående prosesser og saker til drøftinger rundt aktuelle saker. Mange spennende prosesser foregår i kommunen og i organisasjonen, og dette gir kontinuerlig styret en del saker å ta stilling til. Styret har prioritert å levere høringsuttalelser ved flere anledninger. Det er positivt at styret har bestått av medlemmer fra ulike arbeidsplasser. Både kommunale og fylkeskommunale områder er representert. Samarbeidet mellom lokallagsleder, styret og hovedtillitsvalgt har vært konstruktivt og godt. Hovedtillitsvalgt uttrykker stor tilfredshet med å kunne forankre saker både i lokallagsstyret og med de tillitsvalgte. Det har vært en styrke for både lokallagsleder og hovedtillitsvalgt å ha like stort frikjøp og gode muligheter for samarbeid. Det har vært nyttig å ha et tett samarbeid med de tillitsvalgte i perioden. Dette nettverket har vært både motiverende og gjensidig forpliktende for alle parter. Vi har i denne perioden tillitsvalgte på alle kommunale skoler og alle kommunale barnehager. Det kan være vanskelig å ivareta medlemmer på arbeidsplasser hvor vi mangler tillitsvalgt. Under hver av overskriftene har vi forsøkt å beskrive det helhetlige arbeidet som styret og hovedtillitsvalgt har stått for sammen. Media Lokallaget i Grimstad har hatt noen få saker i media i denne perioden. Vi har prioritert å jobbe aktivt på arenaer og i fora der beslutninger om viktige saker skal tas. Det diskuteres kontinuerlig i styret hvorvidt vi burde være mer synlige i media. Lokallagsleder har i tillegg brukt vår nettside til å legge ut aktuell informasjon. Arbeidsmiljø Hovedtillitsvalgt og lokallagsleder har bidratt i arbeidsmiljøprosesser ved noen enheter spesielt, og i andre sammenhenger med kommunens arbeidsmiljø generelt. Vi har ivaretatt våre medlemmer, og har hatt jevnlig kontakt med berørte tillitsvalgte. På enkelte arbeidsplasser har det blitt opprettet arbeidsgrupper hvor de tillitsvalgte har vært involvert. Målet har vært å få til en god lokal ledelses- og styringsdialog, hvor partene har dratt i samme retning. Gjennom Arbeidsmiljøutvalget arbeides det med saker som berører våre medlemmers arbeidsmiljø. AMU har et spesielt ansvar for å se helheten i dette arbeidet, og det er vårt inntrykk at AMU i Grimstad kommune stadig har blitt bedre og mer målrettet i sitt arbeid. Vi opplever et godt samarbeid både med Side 17 av 47

18 administrasjonen i kommunen, og med de andre ansatterepresentantene i AMU. I organiseringsprosjektet har man hatt et spesielt forkus på varsling og de etiske retningslinjene. Hovedtillitsvalgt har deltatt i stor grad i prosjekt Struktur. Kommunestyret vedtok tidlig i 2017 at rådmannen skulle iverksette nødvendige endringer i organisasjonen. Prosjektet skulle lede frem til forslag om nødvendige strategiske, organisatoriske og personalmessige endringer i organisasjonen. Prosjektet skulle levere en ny organisasjonsmodell for Grimstad kommune og definere områder for nye forbedringsprosjekter. Dette arbeidet har vært tidkrevende. Et av punktene som har blitt jobbet med for vår sektor er overordnet ledelse og VUT (veiledning- og utviklingstjenesten). Her har man foretatt verdistrømsanalyser for å kartlegge arbeidsflyt og beslutningslinjer. I tillegg ble det satt i gang prosjekt Tillit. Her er også hovedtillitsvalgt med. Hovedmål er at man vil bedre kommunikasjon, løse opp i konflikter på lavest mulig nivå, sette i gang forbedringstiltak og se på samarbeidskulturen i kommunen. Vi har også hatt noen saker i forhold til arbeidsmiljøutfordringer i private barnehager. Det er fremdeles noen private barnehager og skoler i Grimstad som ikke har tariffavtaler, og da blir det ekstra krevende. Hovedtillitsvalgt og lokallagsleder er tydelige i alle møter med politikere at det bør være en forutsetning å ha tariffavtaler for å drive barnehage og skole i Grimstad. Lønns- og arbeidsvilkår Vi jobber med å sikre medlemmenes rettigheter i omstillingsprosesser og at det foretas pedagogiske konsekvensutredninger og begrunnelser før de iverksettes. Vi jobber for å øke andelen kommunale barnehager, slik at man sikrer det økende behovet for barnehageplasser i fremtiden. Dette har vi et politsiks vedtak om i kommunen. Utdanningsforbundet Grimstad jobber også for økt pedagogtetthet i barnehage og skole. Vi har kommet med innspill på disse områdene i arbeidet vårt. Dette undertreket vi spesielt i styrets høringsuttalelse til Rådmannens budsjettforslag, hvor hovedmålet var tidlig innsats for å redusere andelen unge uføre i kommunen. Vi uttrykte vår store bekymring over at det ikke var lagt opp til en satsning på barnehage og skole slik at man kan nå målene rådmannen og politikerne har satt. De kommunale barnehagene ble ikke tilført noen midler, på tross av at kommunen er en av de 10 prosent dårligste kommunene i landet når det gjelder grunnbemanning. I skole ble det kun tilført midler slik at de kan klare de faktiske lønnskostnadene de har per dags dato. Altså ingen satsning, men status quo. Utdanningsforbundet har både i AMU og i Administrasjonsutvalget fremmet vedtak om at de tillitsvalgte både lokalt og på kommunalt nivå må involveres mer i budsjettprosessen. Dette har resultert i at Formannskapet har vedtatt at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på blant annet dette. Her deltar Utdanningsforbundet aktivt. Side 18 av 47

19 Det har i denne perioden også blitt jobbet med å få på plass tariff- og pensjonsavtaler for de medlemmer som ikke har dette naturlig i sitt arbeidsforhold. Vi har tidligere sendt sak om dette fra årsmøtet vårt til våre folkevalgte, og vi har gjentatte ganger tatt dette opp i ulike fora. Vi ser at noen av partiene nå ser denne utfordringen og at det er økt bevissthet rundt dette. Utdanningsforbundet Grimstad har vært pådrivere for å få en lønnspolitisk plan i kommunen. Lønnspolitisk plan har sitt utgangspunkt i og er et viktig element i kommunens arbeidsgiverpolitikk. Den skal bidra til å utvikle, beholde og rekruttere kvalifisert personell. Utdanningsforbundet var representert i en arbeidsgruppe som jobbet med revidering av planen. Likevel ser vi at planen er lite kjent ute på enhetene. Siden sist årsmøte har vi forhandlet lønn i kapittel 3, 5 og 4. Lokale forhandlinger er svært arbeidskrevende. Vi mener selv at vi har gode prosesser med å forankre kravformulering med medlemmene, klubbene og de tillitsvalgte. Vi har sendt ut alt av informasjon om lønnsforhandlingene til våre medlemmer, for å sørge for at vi har en så god og åpen prosess som mulig. Alt av informasjon som er offentlig har vi jevnlig lagt ut på vår nettside: agder/lokallag/grimstad/nyheter/les/?contentguid=1f47481e-02cc-4f66-a61c- 83caa6a62836 Vi jobber for at arbeidsgiver skal ta et større ansvar for å informere sine ansatte bedre om resultatet etter lønnsforhandlinger. Dette har blitt bedre, men det meldes om at dette kan bli enda bedre. Under forhandlingene i 2017 hadde vi følgende protokolltilførsler i alle kapitlene: Utdanningsforbundet Grimstad er fortsatt bekymret i forhold til å kunne rekruttere og beholde god kompetanse i kommunen. Dette er spesielt basert på lønnsnivå i forhold til enkelte nabokommuner. Utdanningsforbundet Grimstad ser at enkeltpersoner har fått altfor lav lønn ved tilsetting. Arbeidsgiver må sørge for at det ikke oppstår store skjevheter mellom grupper av arbeidstakere ved tilsetting. Utdanningsforbundet Grimstad ser at ved hvert oppgjør lokalt har pedagoger i skole fått mindre uttelling enn det vi mener er akseptabelt sett i forhold til pro rata. Dette har vi tatt opp ved mange ulike anledninger, og det er urovekkende at dette gjentar seg. Utdanningsforbundet Grimstad mener at individuell avlønning hvor man har kriterier knyttet til resultatoppnåelse og individuell dyktighet skaper de største konfliktene mellom partene. Jobbutførelse baseres i stor grad på teamarbeid og samarbeid kolleger imellom. Kriteriene blir for utflytende og utydelige, og dermed i liten grad forutsigbare for de ansatte. Vi mener også at dette ikke fremmer et godt arbeidsmiljø. Videre tror vi at lønn og individuell innsats ikke er tema på alle arbeidsplasser i kommunen. Utdanningsforbundet Side 19 av 47

20 Grimstad har vært tydelige over lang tid at arbeidsgiver må sørge for å legge til rette for at dette er tema så lenge arbeidsgiver ønsker fokus på individuelle tillegg. Vi har også vært klare på at det er arbeidsgiver som må forklare sine ansatte resultater etter lokale oppgjør. Utdanningsforbundet Grimstad mener at alle parter har en jobb å gjøre for at kommunens lønnspolitikk gjøres kjent for de ansatte. Lønnspolitikk bør også diskuteres utenom lokale forhandlinger. Arbeidsgiver har vært tydelige på at de ønsker å se på videreutdanning ved årets lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet Grimstad har i flere forhandlinger bedt arbeidsgiver om å være tydelige rundt hvordan vi sammen skal håndtere videreutdanning. Utdanningsforbundet Grimstad er tydelige på at videreutdanning og kompetanse skal lønne seg. I følgeskriv fra arbeidsgiver i forhandlingene i 2014 skriver arbeidsgiver at man vil nedsette en arbeidsgruppe for å se på dette. I lønnspolitisk plan har vi noen retningslinjer, men vi ser at vi ikke har en enhetlig praksis på dette i kommunen. Utdanningsforbundet Grimstad mener det vil være fordelaktig å gjennomføre egne kompetanseforhandlinger, jfr. HTA punkt Dette har flere av kommunene i Aust-Agder fått inn i sine lønnspolitiske planer. Dette bør vi også få på plass i Grimstad. Etter- og videreutdanning er en sak vi prioriterer høyt i vårt arbeid. Det er positivt at Grimstad kommune har vedtatt å sende mange lærere på videreutdanning gjennom kommune- og stat ordningen. Utdanningsforbundet Grimstad har etterlyst bedre retningslinjer for praktisering av dette på skolene. Vi har også utfordrer arbeidsgiver på å kartlegge kompetansebehovet i barnehagene og skolene. Alle enheter skal utarbeide egne kompetanseplaner, slik at de til en hver tid vet hvilken kompetanse de har behov for. Vi har også utfordret arbeidsgiver på å lage et system som ivaretar helheten i Grimstad kommune med tanke på hvem som skal få uttelling for videre- og etterutdanning i lokale forhandlinger. Ved fjorårets forhandlinger tok Utdanningsforbundet dette opp i alle møtene i forkant og etterkant av forhandlingene. Arbeidsgiver signaliserte tidlig at de også ønsket å se på videreutdanning, men etter det vi kan se så var det kun opp til organisasjonene å sende inn krav på sine medlemmer. Vi mener at arbeidsgiver også bør ta ansvar her. Vi har et behov for å bli enda bedre på å ivareta våre medlemmers lønnsmessige interesser ved tilsettinger. Vi ser at det for våre grupper, med unntak av lederstillinger, ikke har eksistert noen tradisjon for å forhandle lønn ved tilsetting. Dette er et felt som bør sees nærmere på i kommunen generelt, og som vi har tatt opp med både arbeidsgiver og våre tillitsvalgte ved flere anledninger. I denne perioden har vi forsøkt å informere og engasjere tillitsvalgte og medlemmene om prosessene rundt fagfornyelsen. Dette har vi tatt opp med arbeidsgiver lokalt for å få til et forpliktende samarbeid videre. Det er få kommuner som har satt i gang dette arbeidet, og på bakgunn av dette har Side 20 av 47

21 fylkeslaget vårt sendt en henvendelse til arbeidsgiversiden. Utdanningsforbundet Aust-Agder sier at profesjonen er klar til å bidra, men ansvaret for organisering og tilrettelegging av dette arbeidet må kommune- og skoleledelse ta hovedansvaret for. Vi har gjentatte ganger tatt opp med arbeidsgiver at vi må få på plass gode mentor- og veilederordninger i kommunen. Vi har sendt forslag til mentorordninger andre kommuner har vedtatt til arbeidsgiver, og venter fremdeles på svar. Utdanningsforbundet Grimstad har medlemmer innenfor arbeidet med enslige mindreårige flyktninger. Her har vi hatt mange ulike oppgaver å ivareta det siste året; fra struktur for medbestemmelse til ivaretaking av ansatte under nedbemanningsprosesser. I tillegg så har Utdanningsforbundet deltatt på mange møter angående turnusordning videre i EM. En rekke av de enkeltsakene vi jobber med ellers berører for øvrig medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Vi har ved flere anledninger etterlyst fellesskolering av tillitsvalgte og ledere på dette området, for å få på plass gode rutiner og felles forståelse. Utdanningsforbundet Grimstad stiller så godt vi kan på ulike politiske møter. Vi er tydelige på organisasjonens politikk og forsøker å orientere de folkevalgte om saker medlemmene våre er opptatte av. Medlemmene Vi ser på klubben som det viktigste nivået og den viktigste møteplassen i organisasjonen. Klubbene har alltid tilbud om å få besøk av lokallaget, og vi prioriterer dette. Det er nødvendig for oss å vite hva klubbene er opptatt av, samtidig som at vi informerer om hvilke saker Utdanningsforbundet jobber med lokalt og sentralt. Vi får inn mange klubbmøtereferater fra klubbene. Alle referater sendes videre til styremedlemmene, og sakene behandles på styremøtene våre. Vi plukker ut saker og legger planer for hvordan vi skal følge dem videre. Lokallagsstyret er glade for alle innspill og saker vi har fått, som gjør at vi kan jobbe med saker som klubbene er opptatte av. Vi har et godt samarbeid med arbeidsgruppen for pensjonister i Grimstad. Lokallagsleder har jevnlige møter med arbeidsgruppen, og hun har ansvar for å formidle og legge til rette for møteplasser for våre pensjonistmedlemmer. Det å bistå enkeltmedlemmer i saker utgjør en stor del av arbeidet vårt og det kan være svært tidkrevende. Dette arbeidet er likevel noe av det viktigste vi gjør som tillitsvalgte, men det blir ofte ikke synlig for den store medlemsmassen. Side 21 av 47

22 Lokallagsstyret forsøker også å legge til rette for å skape møteplasser for våre medlemmer. Vi har arrangert medlemsmøter i denne perioden. Blant annet har vi arrangert medlemsmøte om pensjon i samarbeid med fylkeslaget. Lokallagsstyret har vedtatt at vi skal arrangere jevnlige medlemsmøter for våre medlemmer som jobber i barnehage. Det fikk vi ikke til i denne perioden. Flere av våre medlemmer har ikke tillitsvalgte på arbeidsplassen, og i tillegg melder våre tillitsvalgte at det er vanskelig å få til å holde klubbmøter. Ledermedlemmer Vi prøver kontinuerlig å ivareta våre ledermedlemmer ved å arbeide for økte ressurser til skoler og barnehager. økt administrasjonsressurs. gode lønns- og arbeidsforhold for ledere i vår sektor i Grimstad. at lederes perspektiv ivaretas i pågående prosesser i Grimstad kommune. at ledere ivaretas i klubbfellesskapet på arbeidsplassen. - Dette tar vi jevnlig opp med de tillitsvalgte. Sentralt har Utdanningsforbundet satt i gang en lederoffensiv som sikrer at ledere opplever Utdanningsforbundet som det selvsagte fagforeningsvalget. Vi har i styret satt fokus på dette. Vi har blant annet vedtatt at hovedtillitsvalgt og lokallagsleder sørger for at alle ledermedlemmer i kommunen jevnlig blir invitert til møter og at hovedtillitsvalgt og lokallagsleder kommer ut på besøk til hver enkelt. I tillegg har vi invitert oss inn i arbeidsgivers ledermøter både i skole og barnehage slik at vi kan få og gi informasjon om saker som er viktige for våre ledermedlemmer. Tillitsvalgte Hele perioden har vi hatt jevnlig opplæring for tillitsvalgte. Vi tror denne organiseringen har vært et godt grep i forhold til bygging av nettverk og kompetanse. På disse samlingene orienteres de tillitsvalgte om aktuelle saker både fra kommunen og Utdanningsforbundet. Disse sakene bringer de tillitsvalgte tilbake til medlemmene i klubben. Det er viktig for oss at det tilstrebes et godt samarbeid mellom ledelsen og de tillitsvalgte, og at våre tillitsvalgte oppleves som gode samarbeidspartnere for lederne. Nye tillitsvalgte får god skolering. Det ble utarbeidet et nytt program sentralt for grunnskolering av nye tillitsvalgte i Først som lokal introduksjon fra lokallaget (TV1), og så fra fylkeslaget i form av en modulbasert opplæring (TV2-4). Vi har mange gode og engasjerte tillitsvalgte som tilfører lokallaget en bred kompetanse. Den tillitsvalgte er det viktigste bindeleddet mellom klubben og lokallagsstyret. På kursene våre har vi alltid en økt hvor de tillitsvalgte bringer videre saker de er opptatt av. Hovedtillitsvalgt og lokallagsleder tar med seg aktuelle saker videre til de fora som er naturlig. Side 22 av 47

23 Vi har tillitsvalgte på de aller fleste arbeidsplassene, men ser at spesielt noen av arbeidsplassene på det private området fortsatt mangler tillitsvalgt. Dette er bekymringsfullt og medlemmene her kan være vanskelige å ivareta. Dette er noe vi kontinuerlig jobber med. Flere av våre tillitsvalgte melder om at tillitsvalgtarbeidet er svært tidskrevende. I mange saker blir de tillitsvalgte viktige samarbeidspartnere for arbeidsgiver, og dette krever at man setter av nok tid for å sikre gode prosesser. Dette har vi tatt opp med arbeidsgiver i drøftingsmøter. Styret Vi har et godt og konstruktivt arbeidsmiljø i styret. Det er alltid stort engasjement, og vi har ved behov fordelt de ulike arbeidsoppgavene innad. Styret har hatt fokus på å ivareta alle medlemsgruppene. Gjennom orienteringer blir styret engasjert i forhold til skole- og barnehagepolitikk. Arbeidet i styret kan være preget av mange utfordringer på kommunenivå, og dette krever tid og innsikt. Hovedtillitsvalgt Hovedtillitsvalgt representerer de som er kommunalt ansatt i Grimstad. Hovedtillitsvalgt har en hektisk hverdag, bestående av en rekke langvarige, pågående prosesser. Samtidig dukker det stadig opp nye saker, både små og store. Strategiene må ofte endres underveis. Mange ganger har medlemmer ulike interesser, og det kan være mange vanskelige veivalg. Det er svært viktig å knytte gode formelle og uformelle kontakter. Hovedtillitsvalgt er glad for tette og gode relasjoner til skole- og barnehageeier i kommunen. De gode rammene for samarbeid gir mulighet for påvirkning i viktige prosesser. Ofte drøftes saker uformelt, og dette kommer i tillegg til de fast avtalte drøftingsmøtene. Et åpent og godt forhold til politikerne er en forutsetning for å bli lyttet til når saker skal avgjøres. Ved å delta i politiske utvalg påvirker vi saker som angår våre medlemmer. Vi har også etablert et godt samarbeid med de andre fagforeningene og hovedtillitsvalgte i kommunen. Arbeidsgiver forholder seg ofte til hovedsammenslutningene, og da er det viktig at vi får diskutert sakene godt før noen skal i prosesser og representere flere. Vi har i denne perioden stått sterke og tydelige i noen saker, som har ført til bedre prosesser både imellom fagforeningene og i forhold til arbeidsgiver. Side 23 av 47

24 Gjennom året deltar hovedtillitsvalgt i arbeidsgrupper og styringsgrupper med ulike mandater. Her tar vi ansvar for at viktige saker og våre medlemmers interesser blir ivaretatt i størst mulig grad. I tillegg så har en viktig del av jobben også vært å holde kontakt med fylkeslaget. To til tre ganger hvert halvår har det blitt arrangert kurs for de hovedtillitsvalgte. Her løftes en rekke ulike saker, og det er nyttig for hovedtillitsvalgt å kunne utveksle erfaringer med kolleger fra andre kommuner. Hovedtillitsvalgt og nestleder, Anna Svenningsen Lokallagsleder Lokallagsleder har hatt 100 prosent frikjøp som lokallagsleder. Dette er et valg lokallagsstyret har tatt grunnet behovet for kontinuitet, samt økt saksarbeid. Lokallagsleder og varahovedtillitsvalgt, Anne Kirsten Lindgren Galteland Oppgavene har vært å organisere driften av lokallaget, og å fronte organisasjonens politikk både eksternt og internt. Lokallagsleder har vært en aktiv støttespiller for klubbledere og hovedtillitsvalgt. Lokallagsleder deltar sammen med hovedtillitsvalgt på drøftingsmøter med kommunalsjef og skolesjef. Lokallagsleders ansvar har vært å videreformidle informasjon fra organisasjonen ut til klubbene og medlemmene. Utdanningsforbundet Grimstad har en nettside som lokallagsleder oppdaterer jevnlig, slik at medlemmene kan holde seg oppdaterte i forhold til saker og aktiviteter som er aktuelle. Lokallagsleder har også lagt ned mye arbeid i å holde medlemslister oppdaterte og sørge for å få inn riktig kontaktinformasjon om våre medlemmer. I tillegg til epost sender vi sms for å få ut informasjon til så mange som mulig på kort tid. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på. En viktig del av jobben er det politiske arbeidet, og å fronte organisasjonens politikk lokalt. Lokallagsleder holder jevnlig kontakt med fylkeslaget. Tre ganger hvert halvår Side 24 av 47

25 har det blitt arrangert kurs for lokallagsledere. Lokallagsleder har hatt hovedansvaret for å organisere opplæring for tillitsvalgt/klubbleder, og å holde styremøter, årsmøte og medlemsmøter. Lokallagsleder har ansvar for medlemmer som tilhører privat område. Sammen med fylkesleddet arbeider vi med å få på plass tariffavtaler for våre medlemmer som er på arbeidsplasser hvor dette mangler. Dette er et viktig arbeid. I Grimstad har vi fremdeles noen arbeidsplasser som mangler tariffavtaler. I tillegg har lokallagsleder jobbet mye med utfordrende saker i noen private barnehager. Dette har vært svært tidkrevende, og vi ser her et stort behov for å informere våre medlemmer om deres rettigheter i arbeidsforholdet. Styrets forslag til vedtak: Årsmeldingen tas til orientering. Fra GAT 28. november 2017 Side 25 av 47

26 3.0 REGNSKAP Styrets forslag til vedtak: Det framlagte regnskapet for Utdanningsforbundet Grimstad 2017 godkjennes. Side 26 av 47

27 Fra årsmøtet 2017 Side 27 av 47

28 Side 28 av 47

29 Side 29 av 47

30 Fra årsmøtet 2017 Side 30 av 47

31 Side 31 av 47

32 Fra årsmøtet 2017 Side 32 av 47

33 4.0. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I PÅFØLGENDE ÅRSMØTEPERIODE Utdanningsforbundet har utarbeidet en strategisk plan for det politiske arbeidet i landsmøteperioden Planen er, sammen med dokumentet fra landsmøtet, «Vi utdanner Norge», styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. Formålet med planen er å bidra til å styrke det politiske arbeidet i organisasjonen ved å gjøre det mer målrettet og strategisk. Skal vi lykkes med det, må planen være et levende dokument som blir brukt i hele organisasjonen. For det vi velger å prioritere, vil være saker/områder som krever innsats fra flere nivå. Denne strategiske planen må konkretiseres gjennom handlingsplaner utviklet i ulike ledd i organisasjonen. Lokallaget i Grimstad har laget en strategisk plan som gjenspeiler den sentrale planen. Planen er delt inn i fire hovedområder: * Kvalitet og profesjonsutvikling * Styring, ledelse og partssamarbeid * Lønn og arbeidsvilkår * Organisasjonen i utvikling Det er det nye styret som skal utarbeide strategisk plan for perioden a. Styrets forslag til vedtak: Det nye styret oppfordres til å arbeide videre med den strategiske planen og tar innspillene som kommer fra årsmøtet, medlemmer, klubber og det sittende styret med i utarbeidelse av en ny plan for Det er mulig å komme med innspill helt frem til utgangen av august For å ha et utgangspunkt for diskusjon har styret valgt å sette inn strategisk plan for Styret bruker gjeldende plan som utgangspunkt for neste periode. Side 33 av 47

34 STRATEGISK PLAN FOR På landsmøtet i 2015 ble politikken i Utdanningsforbundet for perioden vedtatt, og den ble nedfelt i dokumentet «Vi utdanner Norge». For perioden blir vi bedt om å ha spesielt fokus på områdene under. Lokallagsstyret får fullmakt til å vektlegge arbeidsinnsatsen til de områder der det er størst behov til enhver tid. Kvalitet og profesjonsutvikling Vi skal arbeide for sterk profesjonspåvirkning både politisk og faglig i arbeidet med fagfornying i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk. Utdanningsforbundet Grimstad bidrar til dette ved å: - informere og engasjere tillitsvalgte og medlemmene om prosessene rundt fagfornyingene - få til et forpliktende samarbeid med arbeidsgiver rundt arbeidet med fagfornyingene - arbeide med å implementere prosessen rundt fagfornying av kunnskapsløftet Styring, ledelse og partssamarbeid Vi skal være pådrivere for å utvikle ny og bedre styring av utdanningssektoren som bygger på medvirkning fra profesjonen. Utdanningsforbundet Grimstad bidrar til dette ved å: - skolere tillitsvalgte gjennom tillitsvalgtopplæring - arbeide for fellesskolering i avtaleverk for ledere/arbeidsgivere og tillitsvalgte - videreutvikle partsamarbeidet med arbeidsgiver - arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering - skape arenaer for dialog med lokalpolitikere, og jobbe for å få gjennomslag for Utdanningsforbundets politikk - bruke media når aktuelle saker og situasjoner tilsier det - verne om det profesjonelle handlingsrommet - øke bevisstheten om lærerprofesjonens etiske plattform Lønns- og arbeidsvilkår Vi skal arbeide for at ledere og lærere i barnehage og skole sikres gode arbeidsvilkår og tid til å utvikle egen praksis individuelt og i samarbeid med kolleger, til beste for barnehagebarn og elever. Vi skal arbeide for forutsigbare tjenestepensjonsordninger med en god tidligpensjon for våre medlemmer. Utdanningsforbundet Grimstad bidrar til dette ved å: - sikre gode prosesser før og etter lokale forhandlinger - følge opp organisasjonens lønnspolitikk ved lokale lønnsforhandlinger Side 34 av 47

35 - arbeide for at relevant kompetanse og utdanning skal gi lønnsmessig uttelling for alle medlemsgrupper - jobbe for rett til etter- og videreutdanning - jobbe for økt pedagogtetthet - jobbe for å sikre ledere tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse - arbeide for gode lokale arbeidstidsordninger - sikre at medlemmer skoleres i bruken av kvalitetssystem, varslingsrutiner og avvikshåndtering - arbeide for at arbeidsgiver sikrer gode mentor- og veilederordninger - ha fokus på tilsyn og kvalitet i barnehage og skole. Følge opp og etterspørre allerede utførte tilsyn - bistå medlemmer i personalsaker - jobbe med å få til en tariffavtale med pensjonsavtale for medlemmer i private virksomheter - arrangere medlemsmøte om pensjon for våre medlemmer. Øke bevisstheten rundt pensjon for alle medlemsgruppene Organisasjonen i utvikling Vi skal videreutvikle organisasjonen for å kunne ta et større profesjonsansvar. Utdanningsforbundet Grimstad bidrar til dette ved å: - arrangere medlemsmøter og aktiviteter som er aktuelle for alle medlemsgrupper - besøke medlemmene på de ulike arbeidsplassene - rekruttere nye tillitsvalgte, og være behjelpelige med å etablere klubbstyrer på arbeidsplassene - jobbe aktivt med medlemsvekst - sørge for at ledermedlemmer blir ivaretatt i organisasjonen, spesielt når det gjelder tilhørighet i klubben. Skape møteplasser for ledermedlemmer. Følge opp lederoffensiven. - gjøre nettsiden kjent for medlemmene og holde den oppdatert - samarbeide med de andre fagforeningene - holde møter i Unio - samarbeide med FUB (Foredreutvalg for barnehage, KFU (Kommunalt foredreutvalg) og andre aktuelle aktører ved behov - samarbeide med fylkeslaget og de andre lokallagene - samarbeide videre med arbeidsgruppe for pensjonistene, og sørge for å opprettholde aktiviteten/tilbudet for pensjonister i lokallaget Fra årsmøtet 2017 Side 35 av 47

36 5.0. JUSTERT BUDSJETT FOR 2018 OG BUDSJETT 2019 Styrets forslag til vedtak: Justert budsjett for 2018 og budsjett for 2019 vedtas. Styret får fullmakt til revidering. Fra årsmøtet 2017 Side 36 av 47

37 6.0. ÅRSMØTESAKER 6.1 Grimstad ungdomsskole Utvide ansiennitetsstigen med nytt trinn ved 20 år Flere lærere står lenge i jobb, lærernormen utløser flere stillinger, hver fjerde lærer jobber ikke i skolen. Det fins liten grad av insentiver og avansement for å stå i lærerjobben til pensjonsalder. Lønn er et effektivt middel til å øke rekruttering og bevare kompetansen. Forslag til vedtak Vi ønsker at det skal kjempes videre for å øke ansiennitetsstigen til 20 år. Årsmøtet ber styret om å sende saken videre til Utdanningsforbundet Aust-Agder. Styrets forslag til vedtak Vi ønsker at det skal kjempes videre for å øke ansiennitetsstigen til 20 år for hele høyskolegruppen. Forutsetningen er at nytt trinn på ansiennitetsstigen utløser økt lønn utover eksisterende innplasseringer for stillinger i ansiennitetsstigen i dag. Årsmøtet ber styret om å sende saken via Utdanningsforbundet Aust-Agder for videresending sentralt. 6.2 Grimstad ungdomsskole Forslag til én time fysisk aktivitet på skolen Klubben ved Grimstad ungdomsskole setter spørsmålstegn ved hvordan forslaget om en time fysisk aktivitet hver dag skal gjennomføres i skolehverdagen slik den foreligger nå. Skoledagen er sterkt preget av små og større prosjekter, og det nasjonale timeantallet er utfordrende å opprettholde i de ulike fagene. Ved å innføre et slikt forslag, detaljstyres lærerens metodevalg i undervisningen, og definerer hvordan læreren skal gjennomføre didaktikken i det enkelte faget. Dette er en undergraving av vår profesjon. Avbrekk og variasjon i timen kan og bør ordnes på mer læringsrettet måte. Dersom dette blir innført, ønsker vi å vite hvordan Grimstadskolene/Agder skal forholde seg til dette? Hvordan ser dette ut i forhold til nye læreplaner som baseres på slanking av eksisterende mål til fordel for dybdelæring? Hvem skal betale gildet når ekstra timer må besettes med pedagogisk personale? Hvordan skal dette gjennomføres i eksisterende timeantall uten å utvide skoledagen, Side 37 av 47

38 arbeidstidsavtalen til lærerne, og legge til enda et element i en ellers fullpakket læreplan? Forslag til vedtak Årsmøtet ber Utdanningsforbundet Aust-Agder om å jobbe for at kommunen utarbeider forslag til løsninger for hvordan dette skal kunne implementeres i arbeidstid og undervisning uten at det går på bekostning av faglig arbeid. Det ønskes også at saken skal løftes som viktig i forhold til at det pålegges mer innhold uten at noe skal bort. Styrets forslag til vedtak Utdanningsforbundet sentralt jobber for at fysisk aktivitet i skolen bør sees i sammenheng med den revideringen av læreplanene som nå er i gang, og introduseres uten å detaljstyre lærere og elevers arbeidshverdag. Lokallaget må i samarbeid med fylkeslaget jobbe for at kommunene utarbeider forslag til løsninger for hvordan dette skal kunne implementeres i arbeidstid og undervisning uten at det går på bekostning av faglig arbeid. 6.3 Grimstad ungdomsskole Nasjonale prøver, krav om personlig innlogging Vi ser at skillet mellom personlige opplysninger og ansattes offentlige arbeid viskes ut i flere digitale sammenhenger på jobb. Nytt i 2017 var at læreren måtte bruke privat mobiltelefon for å igangsette nasjonale prøver. I tillegg måtte fødselsnummeret brukes til andre funksjoner i samme opplegg. Vi mener at det ikke skal være nødvendig å ta med privat telefon på jobb. Det blandes sensitive privatopplysninger med ansettelsesforholdet. Praktisk er det dekningsutfordringer i arbeidsbygg. Det er ikke gangbart at man må gjennomføre nasjonalt pålagte prøver med tekniske hjelpemidler som må sende læreren ut av bygget. Det forutsettes i tillegg at ansatt stiller med privat utstyr for å kunne utføre en jobb i det offentlige. Dette er blitt sendt videre til Utdanningsforbundet Aust-Agder ved en tidligere anledning, men vi ønsker å fremme saken på nytt i god tid før nye prøver i Forslag til vedtak Årsmøtet ber Utdanningsforbundet Aust-Agder om å jobbe for å kreve en utredning fra de riktige instanser på hvordan det kan være forsvarlig for å ivareta personopplysninger i en offentlig brukersituasjon (her: klasserommet). Det ønskes også at Utdanningsforbundet skal jobbe for at det blir laget alternative påloggingsløsninger for klasseromssituasjoner som ikke er avhengig av lærerens private personopplysninger og utstyr. Side 38 av 47

39 Styrets forslag til vedtak Årsmøtet ber Utdanningsforbundet Aust-Agder om å innhente en redegjørelse fra de riktige instanser om hvorvidt personopplysninger ivaretas forsvarlig i en arbeidssituasjon. Vi ønsker også at det sees på alternative påloggingsløsninger som er uavhengig av privat utstyr og personopplysninger. 6.4 Grimstad ungdomsskole Public 360 Hvilken rolle har læreren i forhold til det nye arkiveringssystemet? Hvordan ivaretas kontaktlærer? Vi har fått en ny paragraftekst i 9a, som kommunen fortsatt jobber med å legge rutiner for. Aktivitetsplanene og tiltakene som der medfølger, skal sannsynligvis legges i elevenes digitale mappe i arkivsystemet 360. Dette er for å dokumentere det som gjøres. Men dette arkivsystemet er det bare lederne og noen ansatte i andre funksjoner på hver skole som har tilgang til. Kontaktlærerne, faglærerne og miljøarbeidere har verken lese- eller skrivetilgang i forhold til de elevene de har ansvar for. Da kan man spørre seg hvem systemet er til for, systemet eller brukerne? Både 9a-planen og til og med individuelle opplæringsplaner, risikerer å bli lite brukt i hverdagen når de ligger i et arkivsystem som de som jobber med elevene i det daglige ikke kan lese. Tiltaksplaner i 9a-saker og evaluering av dem må være levende dokument hvor skolen, i samarbeid med foreldrene, fortløpende gjennomfører og dokumenterer både små og store tiltak. Det må være en plan som er til for elevens beste. Det er i de fleste sakene ikke slik at første runde med tiltak nødvendigvis løser alt. Både samtaler, telefonsamtaler, elevmøter, organisert dialog mellom elever, små og store avtaler som inngås, ansvarsmøter, henvisninger osv. bør fortløpende inn i en slik aktivitets- og tiltaksplan, og for å få det til i en hektisk hverdag må de som jobber med eleven ha tilstrekkelig tilgang til disse planene. Forslag til vedtak Årsmøtet ber Utdanningsforbundet Aust-Agder om at de må jobbe for at de riktige instansene får fortgang i innkjøring av Public 360, og kreve en forklaring til hvordan dette kan tas i bruk på en forsvarlig måte (hvis det må det) i skoleverket. Utdanningsforbundet skal arbeide for at lærerne får mer tid og kursing i bruk av programvaren. Side 39 av 47

40 Styrets forslag til vedtak Årsmøtet ber lokallaget om å kreve en redegjørelse fra arbeidsgiver rundt den videre prosessen med Public 360, og hvorvidt lærerne skal involveres. 6.5 Grimstad ungdomsskole og Jappa skole Kapittel 9A når det varsles om krenkelser fra ansatte Læreres rettigheter i møte med utfordrende elever Siden begge klubbene sendte inn saker om samme tema fikk lokallagsstyret tillatelse fra klubbene til å sammenfatte til en sak. Kapittel 9A ivaretar elevers rettigheter på en grundig måte. Den nye loven vektlegger i meget stor grad elevenes subjektive oppfatning av en situasjon eller en hendelse. Det er svært alvorlig når det varsles om at en ansatt skal ha krenket en elev, og saken må selvsagt behandles grundig og oppklares til fulle. Det er veldig viktig at alle elever er trygge på skolen sammen med både medelever og de voksne rundt dem. Likevel lurer vi på hvordan sikkerheten til læreren som ansatt blir ivaretatt i tilfeller der den påståtte krenkelsen viser seg å ikke være sann. Stadig oftere opplever vi at vi blir «skyteskiver» for enkelte elevers frustrasjon rundt skolehverdagen og hjemmeforholdene. Selv om vi er voksne, tåler mye og har barnets beste i fokus i møte med dem, er det ikke greit at vi daglig kan bli utsatt for verbale og/eller fysiske angrep. Vi har få muligheter for reaksjoner mot slike hendelser da dette fort kan oppleves som krenkende for eleven. Vi velger derfor å stå i «krigen» og ta imot det som kommer. I ytterste konsekvens kan det føre til langtidssykemeldinger. Hvordan kan læreren bli ivaretatt juridisk? Hvilke rettigheter har læreren når en slik påstand er fremmet, hvilken loggføring foretas f. eks. i personalmappa, hvilken sikkerhet for godt omdømme har den ansatte som blir utsatt for grunnløse beskyldninger? Vi ønsker tydeligere retningslinjer fra høyere instanser. Hva gjør man ved kontradiksjon av rettighetene? Forslag til vedtak Årsmøtet sender saken sentralt via Utdanningsforbundet Aust-Agder. Utdanningsforbundet må jobbe videre med å få de riktige instanser til å tydeliggjøre de ansattes juridiske rettigheter og hvordan de ansatte skal ivaretas i en slik situasjon, og hvordan slike saker skal loggføres og formidles. Det må settes fokus på læreres rettigheter i møte med barn som verbalt og fysisk går til angrep. Om slike ikke finnes eller er gode nok, må dette utarbeides. Lokallaget må også jobbe med dette på kommunenivå. Styret støtter saken til Grimstad ungdomsskole og Jappa skole. Side 40 av 47

41 6.6 PPT Behov for styrking av den spesialpedagogiske kompetansen i barnehager og skole Andelen barnehagelærere og lærere med spesialpedagogisk kompetanse i fagkretsen er for lav. Forslag til vedtak Utdanningsforbundet tar initiativ til å drøfte med kommunalsjef for oppvekst og kultur hvordan kommunen kan styrke den spesialpedagogiske kompetansen i barnehage og skole. Styret støtter saken fra PPT. 6.7 Landvik skole Hvordan håndheve 9a i forhold til barn med utfordrende/krenkende atferd? Disse elevene har krav på å være sammen med de andre i klassen, selv om de krenker de andre gjentatte ganger både psykisk og fysisk. Pga. bemanningssituasjonen på skolen og flere ansatte uten tilstrekkelig kompetanse i forhold til denne problematikken, er det vanskelig/umulig å skjerme de andre barna i klassen/på trinnet. Dette gjør at barnas negative atferd forsterkes og de ansatte ikke får jobbet godt nok og målrettet nok i møte med enkeltelever og elevgruppen. Lærere har samtidig et ansvar i forhold til 9a hvor det står: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Forslag til vedtak Årsmøtet i Utdanningsforbundet i Grimstad ber om at styret og de tillitsvalgte fortsetter å jobbe systematisk inn mot administrasjon og politisk ledelse i kommunen, ved å løfte problemstillinger knyttet til elever med atferd som utfordrer. Det forventes at skolene i Grimstad sikres bred kompetanse og nok ressurser til å håndtere disse elevene på en fullgod måte. Vi ser ofte at dette er komplekse saker som trenger en bred pedagogisk, psykososial og miljøterapeutisk tilnærming. Dette forutsetter ulik/bred kompetanse og flere yrkesgrupper inn i skolen, samt tilstrekkelig veiledning fra og samarbeid med 1. og 2. linjetjenesten. Side 41 av 47

42 Styret støtter saken fra Landvik skole. 6.8 Jappa skole Retningslinjer for velkomstklasser i kommunen Vi opplever at det ikke eksisterer gode nok retningslinjer for velkomstklassene i kommunen. De største utfordringene går på hvem som har det egentlige ansvaret for disse klassene og som i neste omgang kjenner på det ansvaret man har for å holde klassene forsvarlig oppe å gå. Det kan gå på hvilke skoler som tilbyr klassene, lærertettheten og tidspunktet for opptelling av antall elever, som i neste omgang påvirker ressursfordelingen. Arbeidet som gjøres med velkomstklassene er meget viktig, men det forutsetter at det finnes gode retningslinjer for driften av disse klassene. Forslag til vedtak Kommunen må i større grad involveres i arbeidet med velkomstklassene da dette er et felles anliggende for Grimstad og i den forbindelse utarbeidet retningslinjer for driften av disse. Styret støtter saken fra Jappa skole. 6.9 Holviga ungdomsskole Uforutsigbar tildeling av midler til velkomstklassene GSI-telling første oktober legges til grunn ved tildeling av ressurser til skolene. Elever som ankommer skolen andre oktober eller senere i skoleåret, vil ikke utløse midler til undervisning. Dette kan slå svært uheldig ut for flyktningene som går i velkomstklassene. 1) Det skal være et vedtak om at det skal telles to ganger i året, en gang sammenfallende med GSI, dessuten ei telling på nyåret. Denne praksisen har kommunen ikke kommet i gang med ennå. 2) Dessuten: Til velkomstklassen tilføres et grunnbeløp på kroner, pluss kroner pr elev. Dersom det er færre elever enn ti i en klasse, vil ikke skolen få tilført nok midler til å dekke kostnadene med å opprette en klasse. ved en skole med dårlig økonomi, er faren reell for at skolen må ty til ikke-optimale løsninger. Side 42 av 47

43 Forslag til vedtak Utdanningsforbundet i Grimstad: 1) De statlige tilskuddene til hver flyktning som har krav på norskundervisning, må uavkortet gå til skolene hvor elevene mottar undervisning, uavhengig av vilkårlige datoer for telling. Kommunen må telle kontinuerlig. 2) Dersom elevtallet er lite, må kommunen bidra til at skolen likevel har midler til å gjennomføre forsvarlig undervisning med pedagog. Styret støtter saken fra Holviga ungdomsskole Jappa skole Beredskapsteam i kommunen Skolehverdagen blir stadig vanskeligere for enkelte barn og utfordringene blir oftere og oftere knyttet til forhold som ligger utenfor det som har med skolerelaterte problemer å gjøre. Som lærere opplever vi at vi ofte kommer til kort når det gjelder håndtering av slike utfordringer og det kan få konsekvenser for både læringsmiljø og klassemiljø. Vi ønsker oss et tettere samarbeid med mennesker som sitter på en kompetanse som enda bedre kan hjelpe det enkelte barnet som sliter gjennom å veilede de voksne på skolen. I den forbindelse tenker vi oss et beredskapsteam i kommunen som består av spesialkompetanse innenfor ulike kompetansefelt. Vi ønsker oss lett tilgang på hjelp når det brenner og vi føler oss maktesløse. Forslag til vedtak Vi foreslår at det opprettes et ambulerende beredskapsteam i kommunen fra høsten Styret støtter saken fra Jappa skole. Side 43 av 47

44 6.11 Jappa skole Grimstadskolen 1-13 Vi er heldige som har alle skoleslagene tilgjengelig i byen vår. Dette må vi sette fokus på i mye større grad enn vi gjør i dag. Det å tenke at vi alle har et ansvar for å lose byens elever gjennom skolen på en trygg, god og enhetlig måte, er noe vi alle er tjent med. Vi har alle det samme ansvaret for at elevene våre skal lykkes så bra som mulig med å gjennomføre 13 års skolegang. Skal vi lykkes med det, er det viktig at vi i større grad er samkjørte når det gjelder konkretisering av kompetansekrav, pensum, valg av lærebøker, valg av datatekniske hjelpemidler. som pc eller Ipad m.m. Det har vært gjennomført noen gode nettverkssamlinger i engelsk, samt blitt utarbeidet kommunale fagplaner i ulike fag. Vi mener dette er gode tiltak på veien mot å nå målet, og vi ønsker derfor at arbeidet med nettverk og kommunale planer skal settes i system og i større grad forplikte for både enhetsledere og pedagoger. Forslag til vedtak Kommunen må legge til rette for opprettholdelse og igangsetting av nettverkssamlinger i basisfag, samt utarbeidelse/redigering av kommunale fagplaner i nettopp disse fagene. Kommunen må også se til at enhetslederne forplikter seg på å støtte opp om aktiviteter forbundet med nettverket. Styret støtter saken fra Jappa skole. Saken bør også knyttes opp mot arbeidet med fagfornyelsen Holviga ungdomsskole Rutiner for informasjonsflyt mellom kommunens politikere og de ansatte i virksomhetene Politikerne i Grimstad treffer med ujevne mellomrom beslutninger som griper rett inn i den pedagogiske virksomheten i skolen. Ett eksempel er at det bare skal være en viss prosent spesialundervisning på hver skole. Et annet er at det skal være velkomstklasse for flyktninger i grunnskolealder. Hvordan viser kommunen interesse for i hvilken grad pålegg er realistiske, relevante eller gjennomførbare? Rutiner for politikerne for å få tilbakemelding på hvordan kommunale pålegg implementeres, eller eventuelle problemer knytta til Side 44 av 47

45 implementeringa, går via SU, lederforum og tillitsvalgte. Klubben på Holviga ungdomsskole etterlyser en mer direkte og åpnere linje mellom beslutningstakere og utøvere. Forslag til vedtak Politiske vedtak kan gripe direkte inn i den pedagogiske hverdagen på skolen. Årsmøtet ber om at det skal være en åpnere linje mellom pedagognivå og politikernivå når det gjelder oppfølging og evaluering av påleggene. Styret støtter saken fra Holviga ungdomsskole Holviga ungdomsskole En ordinær skole vil få mindre i støtte til elev med særlig store behov enn spesialskolen. Elever med særskilt store behov for tett oppfølging utløser i dag mindre støtte til undervisning på en ordinær kommunal skole i forhold til på en kommunal spesialskole. Forslag til vedtak Utdanningsforbundet i Grimstad: Midler til de vanlige, kommunale skolene som tar imot elever med særskilte behov, må harmonisere med midler til spesialskoler for samme kategori elever. Integrering må ikke være en måte for kommunen å spare penger på! Styret støtter saken fra Holviga ungdomsskole VALG Valgkomiteen for har hatt følgende sammensetning: Jane Bakke, Dahlske vgs Berit Fossestøl, Holviga barneskole Astrid Nordby, Eide skole Jeanette Wendel, Frivoll skole Side 45 av 47

46 7.1 Valgkomiteens innstilling til verv i lokallagsstyret for Valgkomitéens innstilling: Leder G Anne Kirsten Lindgren Galteland Jappa skole Styremedlem G Kari Gåre Holviga ungdomsskole Styremedlem G Maria Taraldsen Grimstad ungdomsskole vara G Anders Johnsen Holviga barneskole Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgt G Anna Svenningsen Fjære ungdomsskole Hovedtillitsvalgt vara G Anne Kirsten Jappa skole Lindgren Galteland Valgkomiteen foreslår at disse to vervene ikke er på valg samtidig, og derfor velges hovedtillitsvalgt vara kun for ett år denne gangen. Etter valgkomiteens innstilling kan det nye styrets sammensetning bli slik: Verv Navn Arbeidsplass Varighet Leder G Anne Kirsten Lindgren Galteland Jappa skole Nestleder G Anna Svenningsen Fjære ungdomsskole Styremedlem G Kari Gåre Holviga ungdomsskole Styremedlem G Terje Nytræ Fjære barneskole Styremedlem B Yvonne Kristin Aspelund Hausland barnehage Styremedlem G Maria Taraldsen Grimstad ungdomsskole Styremedlem V Finn Hanisch Dahlske vgs Side 46 av 47

47 1. vara G Anne Holmen Landvik skole vara G Kari Gåre Holviga ungdomsskole vara G Mariann Vigerust Søvde Fjære barneskole Hovedtillitsvalgte: Hovedtillitsvalgt G Anna Svenningsen Fjære ungdomsskole Hovedtillitsvalgt vara G Anne Kirsten Lindgren Jappa skole Galteland Valgkomité for Styrets forlag til valgkomité: Representanter Medlemsgruppe Navn Arbeidsplass Grunnskole Astrid Nordby Eide skole Grunnskole Jeanette Wendel Frivoll skole Videregående Stine Stormsen Dahlske vgs. Vara Styrets forslag til vedtak: Styrets forslag til ny valgkomité vedtas. Styret jobber videre med å få på plass varamedlemmer, fortrinnsvis noen fra barnehage RESOLUSJONER Styret har ikke mottatt noen resolusjoner. Flotte damer på årsmøtet i 2017 Side 47 av 47