Handlingsprogram for regionplan Røros bergstad og Circumferensen

Transkript

1 Handlingsprogram for regionplan Røros bergstad og Circumferensen -21 Høringsutkast Hedmark fylkeskommune Trøndelag fylkeskommune 1

2 1. Bakgrunn og mål 1.1. Bakgrunn Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen ble vedtatt i 2011, og er førende for hvordan Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner forvalter verdensarvområdet. Målsettingen med planen er at verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen skal sette standard for god kulturminne- og naturforvaltning, og for vedlikehold og istandsetting av kulturminner på en ene siden, og for god formidling, næringsutvikling og helhetlig samfunnsplanlegging i sårbare områder på den andre siden. Verdensarvområdet omfatter kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal, i Trøndelag og Hedmark fylker. Kommunene og fylkeskommunene, Sametinget, Fylkesmennene i Trøndelag og Hedmark, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Klima- og Miljødepartementet har sluttet seg til følgende intensjonserklæring: Målet for verdensarvnomineringen er å ta vare på Røros bergstad og Circumferensen med kulturminner og kulturlandskap for å vise hvordan bergstaden ble etablert på dette stedet, og hvordan samfunnet fungerte og utviklet seg. Det historiske særpreget, kvaliteter og tradisjoner skal være grunnlag for bærende kraft for næringsutvikling, samfunnsutvikling, kulturaktiviteter og gode levekår. Bergstaden skal holdes i hevd som levende bysamfunn uten at de spesielle kvalitetene forringes. Kulturlandskapene, både de industrielle, agrare og samiske, skal holdes i hevd og være grunnlaget for levende bygder. Røros og Circumferensen skal forvaltes etter gjeldende nasjonal lovgivning. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal være eksempler på beste praksis innen kulturminne- og naturforvaltning og innen formidling av verdensarvverdiene. Planen realiseres gjennom toårige handlingsprogram som rulleres årlig. Handlingsprogram for skulle etter planen vært revidert i På grunn av stor aktivitet og arbeid med flere strategiplaner for verdensarven, og sammenslåingsprosessen mellom Nord-Og Sør-Trøndelag til Trøndelag, ble det vedtatt å utsette revideringen til 2018 for å gi tilstrekkelig anledning til og tilrettelegging for administrativ og politisk medvirkning i de berørte kommunene og fylkeskommunene Rammer og føringer for arbeidet Status handlingsprogram - virkeområde Hedmark og Trøndelag fylkeskommuner er eiere av Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen og har et ansvar for å utforme handlingsprogram som iverksetter planens intensjoner om en helhetlig og samordnet forvaltning av verdensarven samt en god forvaltning i balanse mellom bevaring og utvikling. Av denne grunn vil dette handlingsprogrammet i større grad enn de foregående ha et hovedfokus på de spørsmål, utfordringer og tiltak som dekker hele verdensarvområdet, fremfor enkelttiltak på kommunenivå. Det vil imidlertid være mulig for kommunene å søke fylkeskommunene, i tillegg til Riksantikvaren, og andre regionale og nasjonale aktører, om støtte til tiltak i den enkelte kommune. Dette er en viktig del av virkemiddelapparatet til fylkeskommunene, som bidrar til å utløse vesentlige lokale og nasjonale ressurser til verdensarvarbeidet, og dette forutsetter igjen at fylkeskommunenes budsjettpost for oppfølging av handlingsprogrammet opprettholdes, på minst dagens nivå. 2

3 I tiltaksdelen til handlingsprogrammet er både overordnete tiltak som dekker hele området og tiltak på enkeltkommunenes nivå listet opp Ny forvaltningsplan for verdensarvområdet Et viktig redskap for forvaltningen blir forvaltningsplan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, som nå er under utarbeidelse. Den skal, i tillegg til å sikre kvalitet og høyt faglig nivå, også sikre enhetlig og forutsigelig forvaltning i kommunene og på ulike nivå (se 2.2.2) Regional plan Handlingsprogrammet har sin forankring i de fire hovedtemaene i gjeldende Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen. Forvaltning Kunnskap Formidling Næring Av disse er det spesielt innenfor forvaltning og kunnskap særlige behov for innsats i kommende periode Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen I Riksantikvarens prioriteringsbrev til fylkeskommunene for 2017 og 2018 er verdensarvforvaltningen særskilt løftet frem. Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen bidrar til at beste praksis preger forvaltningen av verdensarvstedene, og at fylkeskommunene jobber for dette gjennom plansaksbehandling, rådgiving og tilskuddsforvaltning, samt etablering og drift av verdensarvsentra. Fylkeskommunene ser at det er potensial for å styrke den helhetlige og samordnete oppfølgingen av verdensarvverdiene ytterligere. Sammen med forvaltningsplanarbeidet som pågår, er det en målsetting at dette handlingsprogrammet bidrar til å oppfylle Riksantikvarens forventning, samt legger til rette for en målrettet utvikling og styrking av verdensarvforvaltningen Informasjon og medvirkning For god forankring av handlingsprogrammet er det lagt opp til informasjon og medvirkning gjennom ordinære høringsprosesser, samt til samarbeidsprosesser i Verdensarvrådet og faggruppa til verdensarvrådet. Begge fylkeskommunene sendte i januar 2018 ut likelydende brev til samtlige kommuner og andre interessenter til regionplanen og handlingsprogrammet med invitasjon til medvirkning. Det kom da inn fire innspill i Trøndelag og fire innspill i Hedmark. 3

4 2.0. Innsatsområde forvaltning - I det følgende gis en kort redegjørelse for de viktigste satsningene på innsatsområde forvaltning i kommende periode. For utfyllende liste over tiltak vises til vedlagt tiltaksliste Kulturminneforvaltning, forurensning og vannkvalitet Ved inngangen til revisjonsarbeidet har arbeidsgruppa sett behov for et særlig fokus på forurensnings- og vannkvalitetsproblematikk under temaet forvaltning. Som en følge av iverksetting av EUS vanndirektiv og av de regionale vannforvaltningsplanene har det i 2017 og 2018 vært avholdt flere dialogmøter mellom sektorene for henholdsvis kulturminneforvaltning, klima- og miljøforvaltning og mineralforvaltning. Fylkeskommunene ser at det er behov for å jobbe videre med denne problematikken, i forsøk på å kunne avklare krysningspunktene mellom miljø- og forurensningstiltak og ivaretaking av verdensarvverdiene, spesielt i Røros kommune Kunnskapsbasert forvaltning Fylkeskommunene har lovpålagt ansvar for å ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresser ved hjelp av myndighetsutøvelse med hjemmel i plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Forvaltningen av verdensarvverdiene er basert på de samme administrative og juridiske virkemidler, og forventes av UNESCO ivaretatt etter beste praksis. Som regional samfunnsaktør bør fylkeskommunene derfor jobbe målrettet for å øke bevisstheten om, og legge til rette for, kulturarven som premiss og ressurs for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. Med regionreformen er det også en forventning om at oppgaver skal løses på lavest mulige forvaltningsnivå, og om en effektivisering av forvaltningen. For å oppnå dette er det nødvendig at de relevante aktørene på feltet har tilstrekkelig kulturminnekompetanse. Dette gjenspeiler seg i den generelle kulturminnepolitikken til de to fylkeskommunene, men også i satsningsområdene til dette handlingsprogrammet Økt lokal kulturminnekompetanse for styrket verdensarvforvaltning De fleste kulturminner ivaretas gjennom plan- og bygningsloven, som er kommunenes myndighetsområde. Kommunene som plan- og bygningsmyndighet må i større grad bli i stand til å ta ansvar for sine lokalt viktige kulturminner. En utfordring for å nå dette målet er at kommunene ikke har tilstrekkelig kulturminnekompetanse. Dette innebærer at fylkeskommunen ofte fungerer som førstelinje også for lokale kulturminneinteresser. En operasjonalisering av kommunene som kulturminneforvaltere er avgjørende for forvaltningen av den lokale kulturarven Dette er særlig viktig i verdensarvområdet, hvor både statlig, regional og lokal forvaltning har et særlig ansvar for å opprettholde en kunnskapsbasert, forutsigbar, effektiv og bærekraftig forvaltning. Tiltak: Kulturminneplan i alle kommunene i Circumferensen Utarbeidelse av kulturminneplaner er et viktig tiltak for en kunnskapsbasert kulturminneforvaltning i kommunene. Dette er initiert og støttet av Riksantikvaren gjennom prosjektet Kulturminne i kommunen (KIK).Alle kommunene bør ha vedtatt kulturminneplaner innen utgangen av Det er behov for tettere oppfølging av kommunene i dette arbeidet, blant annet for å sikre forankring av planene i kommuneadministrasjonene, og gjennom det sikre at planene blir et reelt arbeidsverktøy. Ved hjelp av tilleggsmidler frå RA høsten 2017, setter Trøndelag fylkeskommune i 2018 av inntil 50% stillingsressurs til oppfølging av KIK-prosjektet. Hedmark fylkeskommunes samlede ressursbruk til KIK 4

5 i år er i samme størrelsesorden. Det er behov for å fortsette å sette av en slik stillingsressurs både i Trøndelag og Hedmark frem mot Det er mulig for kommunene å søke Riksantikvaren om kroner i støtte til utarbeidelse av kulturminneplaner. Hedmark fylkeskommune matcher i dag Riksantikvarens tilskudd, noe som i mange tilfelle er helt nødvendig for å gjennomføre planarbeidet, men som i tillegg gir anledning til å stille vilkår som sikrer planene praktisk anvendelighet og juridisk gyldighet. Som en del av oppfølgingen av handlingsprogrammet, samt operasjonaliseringen av regionreformen, bør Trøndelag fylkeskommune vurdere tilsvarende ordning for kommunene i Circumferensen. Trøndelag fylkeskommune har tidligere gitt noe støtte til etablering av lokale kulturminneforvaltere. Det bør vurderes hvor vidt dette kan videreføres til kommunene i Circumferensen Tiltak: Felles kulturminneforvalter i Circumferensen Et annet virkemiddel for styrket lokal kulturminneforvaltning, er at fylkeskommunene sammen med nasjonale myndigheter og kommunene bidrar til etablering av en kulturminneforvalterstilling i Circumferensen. Dette vil både styrke kommunenes forvaltningskompetanse på kulturminneområdet, og gi nye muligheter til både kunnskapsformidling og veiledning i søknadsprosesser for både private og offentlige aktører. Dette behovet er også løftet i flere av innspillene som har kommet i forarbeidet til handlingsprogrammet. I Trøndelag er en slik ordning prøvd ut i henholdsvis Fosenregionen (kulturminneforvalter Ørland) og Orkdalsregionen. En etablering av en regional kulturminneforvalterstilling må sees i sammenheng med de føringer som er gitt av Klima- og Miljøverndepartenetet til Riksantikvaren i lys av regionreformen Forvaltningsplan for Røros bergstad og Circumferensen Til nominasjonen av Røros bergstad og Circumferensen som verdensarv i 2010, ble det utarbeidet en 1. generasjons forvaltningsplan som lå ved søknaden. I sitt forventningsbrev til Riksantikvaren i 2018, ba Klima- og Miljødepartementet om å medvirke til at alle verdensarvstedene har gode forvaltningsplaner klare ved utgangen av. Arbeidet med 2. generasjons forvaltningsplan for Røros bergstad og Circumferensen startet sommeren 2017, og skal etter planen være ferdig sommeren. Planen vil gå mere i detalj på tiltaksnivå og ha et lengre tidsperspektiv enn handlingsprogrammet for regionplanen. Men tiltakene i Handlingsprogrammet Verdensarvrådet er styringsgruppe for arbeidet. Tiltakene i handlingsprogrammet vil bygges opp på grunnlag av arbeidet med forvaltningsplanen, og det er en viktig målsetting at de to planene skal spille sammen og på tvers med andre relevante planer og sektorer Innsatsområde kunnskap Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen Det nasjonale prosjektet Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen, som var relativt nyetablert da regionplanen ble vedtatt er inne i avsluttende fase. Dette gir et økt behov for innsats kompetansehevingstiltak knyttet til kulturarvs- og verdensarvverdier i området, samt for kulturminnekompetanse i kommunene (se mer under 2.0. Innsatsområde forvaltning). 5

6 Økt lokal kulturminnekompetanse for styrket verdensarvforvaltning Se også Innsatsområde forvaltning - med tilhørende tiltak. Delprosjektet Kulturminneplan i kommunen (KIK) og har derfor en særlig prioritet i dette handlingsprogrammet, sammen med målsetningen om en regional kulturminneforvalter i området Økt kunnskap om samisk kultur og nærings sammenheng med Røros kobberverk og verdensarven Kunnskap om de historiske sammenhengene mellom samisk liv og virke og bergverksdrifta kan gi viktige føringer for forvaltninga av verdensarvverdiene, for formidlingen av dem, og for mulighetene for ny samisk verdiskaping bygd på tradisjoner i verdensarvområdet. Det har de siste åra vært gjennomført flere prosjekter bl.a. i regi av Rørosmuseet, som har sett på de historiske sammenhengene mellom det samisk samfunnet og bergverksdrifta. Det mangler fortsatt mye dokumentasjon, og ei satsing på området bør videreføres Kunnskapsbygging om den verdensarven i en internasjonal kontekst Verdensarv er et stort internasjonalt arbeidsfelt. Både verdensarvsenteret, Rørosmuset (MiST), Anno museum, og kommunene er involvert i denne typen arbeid gjennom pågående forskningsprosjekter og internasjonale nettverk. Det er viktig for forståelsen av verdensarvens betydning som fredsarbeid, som del av kapasitetsbygging og et område hvor både staten Norge og de norske verdensarvstedene har en viktig funksjon. Eksempler på løpende kunnskapsbygging internasjonalt hvor verdensarven Røros bergstad og Circumferensen er involvert er det nordiske verdensarvnettverket, forskningsprosjektet «Kopper fra Skandinavia i moderne tid» i regi av Universitetet i Oslo og Uppsala universitet og World Heritage leadership-programmet i regi av ICCROM og IUCN Innsatsområde formidling Videreutvikling verdensarvsenter I juni 2017 ble MiST Rørosmuseet tildelt autorisasjon som verdensarvsenter. Etableringen er forventet å ha stor betydning for samordningen av forvaltningen i hele verdensarvområdet. For å lykkes med dette, blir det i kommende periode viktig at Verdensarvrådet, Verdensarvkoordinator, MiST, fylkeskommuner og kommuner samarbeider om videreutviklingen av senteret. Det er lagt et godt grunnlag for dette gjennom samarbeidsavtalen mellom verdensarvsenteret og kommunene og fylkeskommunene. Oppfølging av denne vil i praksis være en god strategi for verdensarvformidling i hele Circumferensen. Det er også viktig å videreutvikle samarbeidet mellom MIST/Verdensarvsenteret og Anno museum, ved Nord-Østerdalsmuseet og Trysil/Engerdal museum. Det ligger en forpliktelse til satellittvirksomhet i Circumferensen i det oppdraget og de tilskudd som er gitt verdensarvsenteret. På Hedmark-sida er det spesielt tenkt faste formidlingspunkter etablert ved Blokkodden i Engerdal, og ved Toljefossen i Tolga, i forbindelse med nye og planlagte lokaler her. I Holtålen står skilting og tilrettelegging på Muggruva for tur i handlingsplanperioden, og i Os er en videreutvikling av Oddentunet som formidlingsarena ønskelig. 6

7 Programmet Verdensarven som veiviser rettet mot skolene i Circumferensen har vært gjennom en pilotperiode og må gå over i en permanent fase i perioden. De digitale plattformene for informasjon; Kulturpunkt og verdensarven som veiviser må bygges videre ut og fornyes Innsatsområde næring Immateriell kulturarv som kulturbærer og attraksjon Forståelsen av verdensarven ligger både i de fysiske sporene og den immaterielle kunnskapen om området. Immateriell kulturarv er et bredt fenomen, som kan favne alt fra sang og dans, til kunnskap, gamle stedsnavn, sagn og legender og andre tradisjoner. De immaterielle verdiene kan oppleves som mindre konkrete og derfor mer utfordrende å vareta. Samtidig er de avgjørende for å forstå betydningen av et området som Røros bergstad og Circumferensen. Handlingsprogram - løfter derfor dette temaet Verdensarv og kulturminner som verdiprofil for lokalmat og reiselivssatsing. Både lokalmatmiljøet og reiselivet i regionen bygger mye av sin profil på natur-, kultur- og verdensarvverdiene i regionen. En har på mange måter greid å skape en felles kvalitetsforståelse mellom disse sektorene, uten at dette hverken er formalisert eller operasjonalisert på tvers av sektorene. For å sikre en fortsatt positiv utvikling, og redusere risikoen for evt. tilbakeslag bør disse næringene arbeide med videreutvikling og operasjonalisering av felles verdigrunnlag, kvalitetsforståelse og bærekrafttilnærming Lasskjørertradisjonen Lasskjøringen til Rørosmartnan er en av de tradisjonene som står sterkest både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt og som holdes i hevd innenfor verdensarvområdet. Kunnskapen og opprettholdelsen av aktiviteten er en viktig del av forvaltningen av Røros bergstad og Circumferensen, og er særskilt nevnt i innskrivingsdokumentet for verdensarven. Aktiviteten kan likevel være truet på grunn av dagens rammebetingelser. Lasskjørerne og Destinasjon Røros er blant dem som har meldt bekymring for mangel på overnattingssteder og stallplasser underveis og på Røros. Videre er klimaendringer en utfordring, med usikker is på sjøene hvor deler av ledene går. Dette kan på sikt gi behov for omlegging av ledene Kompetansebygging av håndverkere (videreutvikling bygningsvernsenteret) Tilgang på håndverkere med kompetanse innenfor bygningsvern er en gjennomgående utfordring for kulturminneforvaltningen. I Røros kommune har man blant annet Uthusprosjektet og bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet som har bidratt til både rekruttering og kompetanseheving for håndverkere. Behovet for økt tilgang på håndverkere er likevel betydelig. Det må i kommende periode gjøres konkrete tiltak for å øke kompetansen hos håndverkere innenfor verdensarvområdet. Dette gjøres blant annet gjennom samarbeid med museene og bygningsvernsentrene. Begge fylkeskommunene bør i perioden i tillegg utforske muligheter for tiltak i samarbeid med egne utdanningsavdelinger. Økt sgrad i videregående skole er en målsetning, og det kan være grunn til å tro at et samarbeid mellom bygningsvernaktører og videregående kan være et bidrag til oppnåelse av dette målet. 7

8 Fagskolen Innlandet, som er en sammenslått enhet av fagskolene i Hedmark og Oppland, har i dag samarbeid med Røros videregående skole om utdanning innen bygningsvern. Dette vil være en viktig arena for håndverkerrekruttering i det nye storfylket, med stor betydning for behovene i Circumferensen 8

9 Oversikt over tiltak i handlingsprogram - til regional plan for Røros bergstad og Circumferensen Forvaltning, fellestiltak Tiltaksbeskrivelse Ansvarlig for Utarbeiding av 2. generasjons forvaltningsplan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen Utrede stilling som regional kulturminneforvalter i Circumferensen Utarbeiding av kulturminneplaner i alle Circumferenskommunene Utarbeiding av felles retningslinjer for behandling av verdensarvverdier i planog byggesak i ircumferenskommunene Bedre rammebetingelser for lasskjøreraktiviteten Utvidelse av Uthusprosjektet til hele Circumferensen Oppfølging av arbeidet med EUs vanndirektiv i forhold til gruveområdene innenfor verdensarven Verdensarvrådet og verdensarvkoordinator Verdensarvrådet. Hedmark og Trøndelag fylkeskommuner Kommunene Kommunene og fylkeskommunene Trøndelag fylkeskommune Kommunene, fylkeskommunene, Riksantikvaren, verdensarvsenteret Kommunene, Riksantikvaren Fylkeskommunene, Verdensarvkoordinator Samarbeidspartnere Når Estimert kostnad ut over - arbeidsinnsats 2020 Riksantikvaren - Riksantikvaren fylkeskommunene Byantikvar Røros, alle kommunene, fylkeskommunene og Riksantikvaren Røros kommune verdensarvkoordinator Destinasjon Røros, Kommunene, spesielt Røros, Forbonde-unionen, Verdensarvkoordinator Røros /kommune

10 Formidling, fellestiltak Tiltak Gjennomføring av kunnskapsprogram for politikere og administrasjon i kommunene i Circumferensen Utarbeiding av «Kunnskapsløft» for verdensarven til innbyggerne i Circumferensen Videreføring av skiltingsprosjektet i regi av verdensarvsenteret og samarbeidende institusjoner Oppfølging av samarbeidsavtalen mellom verdensarvsenteret og kommunene, fylkeskommunene og Sametinget Samkjøring av informasjonstiltak mellom verdensarvforvaltning og besøksforvaltning nasjonalparkforvaltning Ansvarlig for Verdensarvsenteret og verdensarvkoordinator Verdensarvsenteret og verdensarvkoordinator Kommunene og Verdensarvsenteret Verdensarvrådet og verdensarvsenteret Verdensarvsenter, verdensarvkoodinator og nasjonal-parkforvaltere Kommunene og fylkeskommunene Samarbeidspartnere Når Estimert kostnad ut over arbeidsinnsats Faggruppa - verdensarvkoordinator - Verdensarvkoordinator fylkeskommunene - Fylkeskommunene /år 10

11 Kunnskap; fellestiltak Tiltak Registrering Vinterveien(e)(e) Samarbeid med andre verdensarvsteder i Norden og Europa Videreutvikle samar-beidet med verdens-arv Falun. Spes. fokus på barn og unge. Dokumentasjon av de immaterielle verdensarvverdiene Deltakelse i World Heritage leadership-programmet Etablere dialog med Sametinget om registrering av samiske kulturminner i Circumferensen Ansvarlig for Verdensarvkoordinator Verdensarvsenter, verdensarvrådet, verdensarvkoordinator Verdensarvrådet, verdensarvsenteret, verdensarvkoordinator Faggruppa/ kultursjefene Verdensarvkoordinator Faggruppa Verdensarvkoordinator Samarbeidspartne re Os og Røros kommuner, fylkeskommunene. forbondeunionen Norges verdensarv, nordisk nettverk for verdensarvsteder Når - Røros kommune - Norsk kulturråd Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren Verdensarvsenteret, fylkeskommunene, Riksantikvaren - - Estimert kostnad ut over arbeidsinnsats /år Næring; fellestiltak Tiltak Videreutvikling og rekruttering av håndtverkere til antikvarisk restaurerings- og istandsettingsarbeide Stimulere til igangsetting av uttak av takskifer Etablering av offentlige arbeidsplasser innenfor verdensarvarbeid i regionen Ta opp med sametinget om muligheten for etablering av en stilling inne samisk kulturminnevern/bygningsar v på Røros Videreutvikle samarbeidet mellom destinasjonsselskapene og verdensarvforvaltningen om bærekraftig reiselivsutvikling basert på kunnskap om verdensarven Ansvarlig for Uthusprosjektet og bygningsvernsentere t Uthusprosjektet/bya ntikvar, Os kommune Verdensarvrådet og kommunene Verdenarvrådet, verdensarvkoordinat or Destinasjon Røros, verdensarvrådet. Samarbeidspartner e NTNU, Riksantikvar, kulturminnefondet, kommunene, fylkeskommunene Når Estimert kostnad ut over arbeidsinnsats - Fylkeskommunene Kulturminnefondet, fylkeskommunene, 2012 regionrådet Ajege, fylkeskommunene Verdensarvsenteret, museene i Nord- Østerdalen /år 11

12 Forvaltning, enkelttiltak Tiltak Fredning av Femundshytten Utarbeiding reguleringsplan for Femundshytten Ansvarlig for Samarbeidspartnere Når Estimert kostnad utenom arbeidsinnsats Engerdal kommune Riksantikvaren Hedmark fylkeskommune Engerdal kommune Hedmark fylkeskommune Kunnskap, enkelttiltak Tiltak Videreføring av restaurering og registrering av Engzeliusarkivet Kurs om restaurering av tørrmurer på Tolga Hyttearbeider, kølbrenner og ferdselsbonde. Dokumentasjonsprosjekt Tolga dyrker måltidet. Ta vare på lokale tradisjoner innen mat, musikk og kultur. Dokumentasjonsprosjekt Tilstandsvurdering bygningsmasse i Narjordet Videreføring av Seterregistreringsprosjektet i Os Ansvarlig for Samarbeidspartnere Når Estimert kostnad utenom Rørosmuseet Røros kommune - Uthusprosjektet, Tolga kommune Hedmark fylkeskommune Tolga kommune Hedmark fylkeskommune - Tolga kommune Hedmark fylkeskommune - Os kommune Uthusprosjektet, Hedmark fylkeskommune Os kommune Hedmark fylkeskommune arbeidsinnsats

13 Formidling; enkelttiltak Tiltak Informasjonspunkt Tolgefossen Ansvarlig for Tolga kommune Samarbeidspartnere Når Estimert kostnad utenom Tolga kommune, Verdensarvsenteret, Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen, verdensarvkoordinator, Musea i Nord-Østerdalen Hedmark fylkeskommune, Musea i Nord-Østerdalen Informasjonsmateriell Tolga kommune Tolgen hytteplass Formidling på Muggruva Holtålen kommune Trøndelag fylkeskommune, Verdensarvsenteret Verdensarvkoordinator Formidling av viktige kulturminner i Holtålen kommune, hefte Formidling av viktige kulturminner i Holtålen, skoleopplegg Formidling av viktige kulturminner i Holtålen, guidekurs/opplæring Videreutvikling Blokkodden Informasjon og tilrettelegging ved Gløta Utarbeide formidlingsopplegg ved Fosskleiva, Dalsbygda Tilrettelegging og formidling ved Gruvåsen, Os. - Holtålen kommune Verdensarvsenteret Holtålen kommune Verdensarvsenteret - Holtålen kommune Verdensarvsenteret - Engerdal kommune Engerdal kommune Os kommune, nasjonalparkstyret Os kommune, nasjonalparkstyret Verdensarvkoordinator, verdensarvsenteret Hedmark fylkeskommune - verdensarvkoordinator Verdensarvsenteret - 21 verdensarvsenteret - arbeidsinnsats

14 Andre enkelttiltak Tiltak Restaurering og skjøtsel av gamle tørrmurer i Erlia og Tolga sentrum, opplæring/kurs Vedlikehold av Oddentunet og utvikling av besøkstilbudet. Tilstandsvurdering av stall, sommerstuggu og Uthus Istandsetting av tømmerrennene mellom Femunden og Feragen Istandsetting av Vassrenna fra Stor- Fjellsjøen til Arvedal Ansvarlig for Tolga kommune Os kommune, Anno Museum Røros kommune; nasjonalparkforva ltningen for femundsmarka Røros kommune Samarbeidspartnere Når Kostnader ut over arbeidsinnsa ts Uthusprosjektet, Hedmark fylkeskommune - Hedmark fylkeskommune - Riksantikvaren, verdensarvsenteret Statskog, NVE, Glommens og laagens brukseierforening Riksantikvaren, verdensarvsenteret/bygningsvern senteret, Trøndelag fylkeskommune, Miljødirektoratet - >