Saknr. 12/ Saksbehandler: Jorunn Elise Gunnestad. Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid

Transkript

1 Saknr. 12/ Saksbehandler: Jorunn Elise Gunnestad Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet tar i mot til Riksantikvarens invitasjon om samarbeid for å styrke kommunal kulturminnekompetanse, og søker om kr ,- for 2013 og tilsvarende i 2014 til å følge det opp. 2. Hedmark fylkeskommune igangsetter arbeidet med kunnskapsløftet for kommunenes kulturminnekompetanse og prioriterer inntil tre kommuner for oppstart i Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til hver av de tre kommunene, totalt kr ,- til arbeidet med kulturminneplaner. Beløpet belastes post fylkesdelplan for kulturminner. 4. Fylkesrådet legger følgende til grunn for videre arbeid: - Samarbeidet baseres på en modell der prosessen koordineres med rulleringen av handlingsprogrammet til fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. - Prioritering av deltakerkommuner tar utgangspunkt i om kommunen har kommunedelplan for kulturminner som del av sin planstrategi kulturarvsbaserte satsninger med forankring i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, som kunnskapsløftet kan knyttes til meldt interesse for deltakelse - Satsningen søkes videreført etter 2014, men evalueres etter første prosjektperiode slik at kriteriene og prioriteringene kan revideres på grunnlag av erfaringene. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

2 Trykte vedlegg: - Riksantikvarens invitasjonsbrev (sak 12/12539 dok 1) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid Fylkesrådet er positiv til Riksantikvarens invitasjon til samarbeid om å styrke kommunenes kulturminnekompetanse. Det er positivt at Riksantikvarens følger opp sine forventninger i prioriteringsbrevet til kulturminneforvaltningen med midler til prioriterte satsninger. Kunnskapsløftet vil øke forutsigbarheten i plansaker, bedre grunnlaget for å satse på kulturminner som utviklingsressurser, bidra til kommunenes omdømmebygging, og styrke samhandlingen mellom regionale myndigheter, kommunene og andre aktører. Arbeidet med kulturminneplan er egnet til å skape et bredt engasjement. Fylkesrådet mener derfor at Hedmark fylkeskommune bør gripe denne muligheten og søke Riksantikvaren om tilskudd til arbeidet. Satsningen forutsetter en tidkrevende oppfølging fra fylkeskommunen med både faglig veiledning, kursvirksomhet, seminarer, tett samhandling med kommunene og andre aktører, og øvrig prosessorganisering. Fylkesrådet er opptatt av at samarbeidet må baseres på gode prosesser. Derfor ønsker fylkesrådet at tilskuddet fra Riksantikvaren kan bidra til å engasjere bistand til prosessen, og går inn for at antallet kommuner begrenses til tre i oppstartsåret. Satsningen bør ha klar forankring i kommunene. Derfor bør utvalg av kommuner til samarbeidet ta utgangspunkt i om kommunenes planstrategi prioriterer kommunedelplan for kulturminner. Satsningen har grunnlag i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Fylkesrådet vil derfor foreslå å sette av et beløp fra midlene til oppfølgingen av fylkesdelplanen for å støtte kommunenes arbeid med kulturminneregistreringer og kommunedelplan for kulturminner. Fylkesrådet mener at samarbeidet om kommunenes kulturminnekompetanse bør koordineres med rulleringen av handlingsprogrammet til fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer for å styrke forankringen og sammenhengen gjensidig mellom lokalt og regionalt nivå. Utvalg av kommuner til oppstartsåret bør derfor også ta utgangspunkt i eksisterende samarbeidsprosjekter som har grunnlag i fylkesdelplanen (eksempelvis Finnskogen og verdensarv). Det gir mulighet for å bygge videre på et erfaringsgrunnlag og etablerte samarbeidsformer, og for at satsningen kan gi konkrete og synlige resultater på prioriterte innsatsområder. Fylkesrådet ønsker at satsningen får en bred forankring og at det legges opp til en prosess som engasjerer museer, organisasjoner og skoler i tråd med visjonene fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Fylkesrådet anbefaler at samarbeidet ellers trekker veksler på fylkeskommunens planfaglige rolle, gjennom blant annet å benytte planforum aktivt i prosessen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

4 S A K S U T R E D N I N G: Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid Innledning Riksantikvaren har tidligere sendt en invitasjon til alle landets kommuner om å delta i en satsning for å styrke kulturminnekompetansen. Det er åpnet for et kommunalt tilskudd på inntil kr ,- fra staten til et kunnskapsløft på dette feltet. Nå har også fylkeskommunene mottatt en invitasjon. Den innebærer at Riksantikvaren bestiller arbeid fra fylkeskommunen for kr ,- per år, og at fylkeskommunene oppfordres til å sende en søknad om dette for to år. I mange kommuner mangler det gode oversikter over kulturminnene. Satsningen på det nasjonale Kunnskapsløftet innen kulturminneforvaltningen handler primært om å løse denne utfordringen. Et viktig tiltak er å legge til rette for, og stimulere kommunene, til å utarbeide kulturminneplaner. Plangrep på kulturminnefeltet er blant Statens forventninger til kommunal planlegging. Det har betydning for å øke forutsigbarheten i forhold til arealbruk. Kulturminneplaner bidrar til et bedre beslutningsgrunnlag i kommunene for plan- og byggesaker i tilfeller der hvor kulturminner berøres. Registreringene vil utgjøre et grunnlag for konsekvensutredninger og lette kommunenes arbeid med disse. Videre har kulturminneplaner betydning for kommunenes mulighet til å benytte kulturarven som en ressurs i utviklingen, - både i lokalsamfunnsutvikling/stedsutvikling, omdømmebygging og næringsutvikling. For eksempel kan et slikt planarbeid ha direkte betydning for gjennomføring av Regionalt Miljøprogram, oppfølging av verdifulle kulturlandskap og satsninger innen friluftsliv. Der legges det opp til at årvisse tiltak innenfor verdifulle kulturmiljøer kan få tilskudd, og kravet er at disse må kunne defineres i omfang på kart ut i fra konkrete registreringer. Arbeidet med kulturminneplaner er vanligvis avhengig av et godt registergrunnlag. Derfor handler denne satsningen i stor grad om registrering av kulturminner, og det er utarbeidet en egen håndbok for formålet. I kunnskapsgrunnlaget kan det også gjerne inngå landskapsanalyser og stedsanalyser. Utredning Føringer Riksantikvarens invitasjon presiserer føringer for fylkeskommunens innsats, herunder at det skal ha et langsiktig fokus og en varighet utover oppstartsåret innebære samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuner og andre lokale aktører omfatte seg om opplæringstiltak og ulike typer bistand til kommunene Riksantikvarens invitasjon presiserer krav til kommunens innsats med arbeidet, herunder at det skal føre til kulturminneplan som har bindende virkning, i form av en kommunedelplan medføre en prioritering av kulturminner som skal innarbeides i kommuneplanens arealdel følges opp med registeroppdatering

5 Kommunene må legge fram en prosjektplan med opplegg for registreringsarbeidet og for kobling til kulturminneplanarbeid. I tillegg til tilskudd til arbeidet, er følgende verktøy tilgjengelige for arbeidet: - Håndbok for lokale registreringer - Metoder for landskapsanalyser og stedsanalyser - Kulturminnedatabasen «Kulturminnesøk» Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget bør ta utgangspunkt i en evaluering av eksisterende registre, herunder SEFRAK-registret (over gamle hus). Er de godt nok dekkende til å ivareta sin funksjon i kommunenes arbeid med plan- og byggesaker? Videre bør det dreie seg om å etablere oversikter over områder som er særlig sårbare og verdifulle, slik at dette kan kartfestes. I tillegg til registreringsarbeid, skal kulturminnene gis en verdisetting. Det vil si at kommunen bør vurdere hvilken betydning de ulike kulturminnene har for lokalhistorien og lokalsamfunnet. Dette utgjør et viktig grunnlag for prioritering, som bidrar til å gjøre en kulturminneplan funksjonell og nyttig. Satsningen forutsetter et bredt samarbeid både tverretatlig og tverrfaglig, og med andre aktører som historielag, velforeninger, museer med mer. Kommunen skal ikke måtte gjøre alle registreringer eller vurderinger sjøl, men være navet i et samarbeid. Videre involverer arbeidet flere funksjoner innenfor kommunesektoren, som plan, geodata, kultur, byggesak og landbruk. Erfaringsgrunnlag og forankring To fylkeskommuner har allerede organisert en slik satsning som prøvefylker. Videre er det fylkeskommuner som har lang erfaring med å jobbe med kommunale kulturminneplaner. Én av anbefalingene fra pilotene, er at arbeidet bør organiseres slik at det er bredt forankret i både kommunen og fylkeskommunen. Dette for å sikre at resultatene har varighet og praktisk nytte gjennom at flest mulig av de som har bruk for dem i det daglige arbeidet har et forhold til materialet. En annen erfaring er at det kreves mer ressurser enn tilskuddet på kr ,- fra Riksantikvaren til å gjennomføre en tilstrekkelig innsats. Finansieringsbehovet avhenger imidlertid noe av om kommunen velger å leie inn ekstern konsulenthjelp og prosjektledelse, eller ikke. Hedmark har et godt grunnlag for å satse på dette arbeidet med sin fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, som er basert på et bredt samarbeid med kommuner, museer og regional stat. Med grunnlag i planen, er det også organisert prosjekter som involverer aktører som lag og foreninger og skoler. Den har derfor gitt et erfaringsgrunnlag omkring organisering og samarbeid. I tillegg kan innholdet i planen inngå som del av kunnskapsgrunnlaget til satsningen. Føringene i fylkesdelplanen gir klar forankring til arbeidet. Det vises særlig til kapittel H om kompetanse og samhandling, herunder registerutvikling og kompetanse, som grunnlag for å prioritere satsningen. Der og i planens målsetting og visjoner, er samhandling vektlagt. Det å styrke kompetansen om kulturminner i kommunen er videre hjemlet i punkt 24 og 26. Videre presiserer Riksantikvarens prioriteringsbrev til kulturminneforvaltningen en forventning om at fylkeskommunene følger opp kommunenes arbeid med registreringer og kulturminneplaner.

6 Problemstillinger Utvalg av kommuner antall og kriterier For å sikre en god intern forankring og tilstrekkelig bistand til kommunene, må arbeidet kreve en del innsats av flere saksbehandlere. Dette er også et viktig for å sikre at prosjektet gir varige resultater. Antallet kommuner bør dermed ikke bør være for høyt, dersom arbeidet skal være gjennomførbart og kunne gjøres tilfredsstillende. Tre kommuner er et realistisk antall å følge opp i Siden det er et krav i plan- og bygningsloven om at alle kommuner skal ha en planstrategi og staten forventer at kulturminner er integrert i denne, bør det være en forutsetning at kommunen i sin planstrategi har lagt opp til å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner. Dette sikrer dessuten at satsningen har forankring i kommunen. Utvalg av kommuner bør derfor primært ta utgangspunkt i de kommunale planstrategiene. Det er også en fordel om kommunene fra tidligere har erfaringer med kulturminneregistreringer og dermed har et utgangspunkt for å evaluere nåværende registersituasjon. Dette kan gjelde kommuner som på grunn av andre kulturminnesatsninger allerede har delplaner og egne registreringer. Eksempler er finnskogkommunene og verdensarvkommunene. Her vil det være mulig å bygge videre på et rikt grunnlagsmateriale og et eksisterende engasjement. Dette kan være en fordel særlig når satsningen er i startgropa og man ikke har noen erfaringer med den ennå. Videre kan det innebære at resultatene får komme til en umiddelbar nytte, for eksempel som bidrag til utviklingen av natur- og kulturpark på Finnskogen. På den måten vil de være gode eksempler. Å prioritere kommuner som har et slikt utgangspunkt, styrker samtidig koblingen til fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Dette planarbeidet prioriterte satsninger og prosjekter som var planlagt eller igangsatt, og som kommunene sjøl hadde initiert eller var aktivt medvirkende i. Samhandling med og forankring i kommunene, ble sterkt vektlagt i planen. På grunnlag av dette, vil det derfor være aktuelt å starte med en verdensarvkommune og en finnskogkommune i oppstartsåret, og gjerne en kommune som er i gang med en satsning på stedseller byutvikling som planarbeidet kan være et konstruktivt bidrag til. Modell for organisering Den nære sammenhengen med føringer i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer tilsier at det er fornuftig å se disse planene og prosessene i sammenheng. Ut i fra krav i ny plan- og bygningslov (2009), skal handlingsprogrammet til fylkesdelplanen rulleres årlig. Kunnskapsløftet for kommunal kulturminnekompetanse kommer til å pågå noen år framover. Riksantikvarens invitasjonsbrev signaliserer at det å støtte kommuner i dette arbeidet blir prioritert også i kommende år. Med en systematisk kobling mellom rullering av handlingsprogrammet og samarbeid med kommunene om kulturminneregistre- og planer, vil fylkesdelplanen kunne styrkes med nye innspill som har lokal forankring i takt med kommunenes arbeid. En kobling av prosessene vil medføre at fylkesdelplanen får bedre forankring i kommunene, og omvendt. Fylkesdelplanen vil i større grad kunne ta opp i seg de aktuelle satsningene som kommunene vil prioritere. Koblingen av prosessene styrker også grunnlaget for en bred forankring. Det kan øke engasjementet omkring fylkesdelplanens handlingsprogram når det synliggjøres en sammenheng med lokale prioriteringer, og det kan inspirere innsatsen med den kommunale kulturminneplanen at denne kan

7 få direkte betydning for regionale prioriteringer. Å koordinere prosessene gir også synergieffekter i form av mer effektiv ressursbruk. Med den store betydningen som prosessene har for både kommunalt og regionalt arealplanarbeid, bør satsningen trekke veksler på fylkeskommunens planfaglige rolle. Denne innebærer ikke minst veiledning og organisering av prosessarenaer som planforum. Dette gir grunnlag for å hente erfaringer og innspill flere instanser gjennom bruk av etablerte og velfungerende arenaer. I tråd med strategiene i fylkesdelplanen for roller og ansvar, bør denne satsningen involvere også skoleklasser, museer, historielag med flere. Det vil si at Hedmark bør satse på en modell som engasjerer lokalsamfunn i en bred forstand. Engasjement fra lag og foreninger, og gjerne skoler, bidrar til å oppfylle fylkesdelplanens visjon om at kulturarven skal være en levende del av framtida. Det gir anledning til å satse videre på tema som befolkningen opplever å ha et meningsfylt forhold til. Det bør derfor etableres en lokal prosjektorganisering som involverer det frivillige kulturlivet, skoler og museer med flere. Et samarbeid med skole, organisasjoner og musea gir et også godt grunnlag for å etablere nettverk og arrangere kurs og ulike opplæringstiltak. Disse aktørene har både kunnskap å bidra med og en bred oppslutning, som bidrar til at resultatene blir videreført og formidlet. Ressursbehov Erfaringer fra andre fylkeskommuner tilsier at både fylkeskommunen og kommunene bør stille midler til disposisjon sammen med Riksantikvarens tilskudd. Registreringsarbeid er tidkrevende, og en kan derfor ikke forvente at kommunen har anledning til å avsette nok kapasitet fra egne faste ansatte til arbeidet. Det bør baseres på en kombinasjon av frivillig innsats og en prosjektledelse, for å sikre et bredt engasjement og samtidig at det får den oppfølgingen og støtten det trenger. I Hedmark er det til dels små kommuneadministrasjoner, og det kan derfor i alle fall være behov for innleid hjelp i kommunene. Kr ,- fra Riksantikvaren dekker ikke mer enn et par månedsverk med tilhørende utgifter. Fylkeskommunen har en budsjettpost for oppfølging av fylkesdelplanen for kulturminner, som i tråd med planens intensjon primært skal gå til prosjekter som fremmer samarbeid, verdiskaping og kompetanseheving på kulturminnefeltet. Fylkeskommunen har derfor anledning til å støtte kommunenes arbeid ved å bruke denne potten. Gode prosesser og godt fungerende samarbeidsformer krever en jevnlig innsats som tilsier at fylkeskommunens engasjement bør vektlegge prosessrelatert tilrettelegging. Dette er viktig både for den gode dialogen og for å sikre et effektivt og godt samarbeid. Videre krever satsningen at det gjennomføres kursing og opplæring, og legges til rette for nettverksbasert arbeid. Dette medfører en betydelig innsats med organisering som kommer i tillegg til den faglige oppfølgingen som ligger til fylkeskommunens rolle i samarbeidet. Med stort arbeidspress på løpende saksbehandling, er det per i dag ingen ledig kapasitet på kulturminneavdelingen til å drive arbeidskrevende prosjektorganisering. For at satsningen skal bli helhetlig og for å sikre kontinuitet, er det derfor nødvendig å sette inne ekstra ressurser for å ivareta dette. Dette også fordi den faglige oppfølgingen forutsetter en del tidkrevende arbeid med kvalitetssikring, veiledning og registeroppdatering.

8 Midlene som Hedmark fylkeskommune søker Riksantikvaren om vil derfor i hovedsak bli brukt til å engasjere en person som ivaretar de prosessene som trengs for å sikre forankring, informasjonsflyt og god dialog. Herunder å organisere seminarer, arrangere kurs, og tilrettelegge møtearenaer. Oppsummering Hovedelementer i Hedmark sin modell for satsningen bør være koordinering med rullering av handlingsprogrammet til fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, aktiv bruk av planforum og bredt samarbeid som inkluderer museer, foreninger, skoler med flere. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet opplever Riksantikvarens invitasjon som et meget positivt initiativ. En satsning på å bedre kunnskapsgrunnlaget vil gi større forutsigbarhet, noe som er viktig i samhandlingen mellom regionale myndigheter, kommunene og andre aktører. Kulturminneplanarbeidet er også godt egnet til å skape et positivt og bredt lokalt engasjement. Det vil bidra til å framheve kulturminnene som ressurser i den enkelte kommune, og til at kommunene kan øke sin attraktivitet, markedsføre sitt særpreg og styrke sin identitet. Det er en viktig forutsetning at et slikt arbeid har god forankring. Derfor bør det ha utgangspunkt i et eget ønske hos kommunene om å igangsette arbeid med en kulturminneplan. Fylkesrådet mener at satsningen har en klar forankring i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Fylkesrådet vil derfor foreslå å sette av et beløp fra midlene til oppfølgingen av fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer til samarbeidet om kommunenes kulturminnekompetanse. Fylkesrådet synes det vil være positivt om sammenhengen mellom kommunenes kulturminnearbeid og fylkesdelplanen styrkes. Ny kunnskap fra kommunenes registreringer og kommunenes egne prioriteringer bør derfor også legges til grunn når fylkesdelplanen og dens handlingsprogram skal rulleres. Satsningen gir dermed et godt grunnlag for revideringen av den regionale planen. Derfor mener fylkesrådet at samarbeidet om kommunenes kulturminnekompetanse bør koordineres med rulleringen av handlingsprogrammet. For å velge ut kommuner til oppstartsåret, mener fylkesrådet at det er formålstjenlig å ta utgangspunkt i områder som allerede har erfaring med kulturarvsbaserte satsninger i tråd med fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. På Finnskogen kan utviklingen av natur- og kulturarv dra direkte nytte av et slikt kombinert registrerings- og planarbeid. Også i verdensarvkommunene kan det bidra til å videreutvikle grunnlaget for verdiskapingsarbeidet. God samhandling med kommunene er viktig. Fylkesrådet er derfor opptatt av at arbeidet må legge vekt på gode prosesser. Det vil være positivt om planforum kan benyttes aktivt til dette arbeidet, som en etablert arena for dialog mellom kommuner og regional stat. Fylkesrådet er videre opptatt av at museer, skoler og organisasjoner også blir involvert, da dette gir grunnlag for en bred forankring og et engasjement i tråd med visjonen til fylkesdelplanen om at kulturarven skal være en levende del av framtida.

9 Fylkesrådet ser at denne satsningen og det å gjennomføre den med gode prosesser er innsatskrevende. Fylkesrådet vil derfor vurdere å foreslå en overføring av ubrukte midler på posten for oppfølging av fylkesdelplanen for kulturminner (4203) fra 2012 til 2013 for å kunne styrke arbeidet ytterligere.... Sett inn saksutredningen over denne linja