Møteprotokoll. Stavanger formannskap (AU)

Transkript

1 Politisk sekretariat Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: Faks: E-post: Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO BGR-15/ / Møteprotokoll Stavanger formannskap (AU) Møtested: Formannskapssalen, Øvre Kleivegate 15 Møtedato: Tid: kl Møtenr.: 4/15 Møteleder: Christine Sagen Helgø (H) gikk kl John Peter Hernes (H) fra kl Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Dessuten møtte: Christine Sagen Helgø (H) (gikk kl ), John Peter Hernes (H), Cecilie Bjelland (Ap), Arnt-Heikki Steinbakk (Ap), Per A. Thorbjørnsen (V), Bjarne Kvadsheim (Sp), Hilde Karlsen (uavh. repr.) Tore B. Kallevig (FrP), Bjørg Tysdal Moe (KrF), Leif Arne Moi Nilsen (FrP), Karl W. Sandvig (Pp), Egil Olsen (H) (fra kl ) Rådmann Inger Østensjø Leder Politisk sekretariat Martha Rødde Direktør Kristine C. Hernes Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen Politisk rådgiver Helga Strand Vestbø Bente Grønnum, Politisk sekretariat Journalister: 3 Tilhørere:

2 41/15 15/442 GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FRA Formannskapets møteprotokoll fra godkjennes. 42/15 15/132 MELDING OM SKATTEINNGANG FOR JANUAR 2015 Melding om skatteinngangen for januar 2015 tas til orientering. 43/15 15/1663 ORIENTERING OM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2014 Behandling: Leif Arne Moi Nilsen (FrP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Til neste formannskapsmøte bes rådmannen om å fremlegge en sak på hvordan budsjettet kan bringes i balanse, med henblikk på den sviktende skatteinngangen. Det forutsettes at de lovpålagte tjenester skjermes.» Saken tas til orientering. 44/15 15/483 BYSTYRETS TEKSTVEDTAK HANDLINGS- OG ØKONOMIPLANEN OPPFØLGING Formannskapet tar saken til orientering.

3 45/15 14/7798 STATUS OG FRAMDRIFT I STAVANGER KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Behandling: Arnt-Heikki Steinbakk (Ap) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Det må vurderes å legge til rette for tilstrekkelig med tid i beslutningsprosessen for å sikre innbyggerne direkte innflytelse på spørsmålet om eventuell kommunesammenslåing gjennom eksempelvis en folkeavstemning. Dette for å kunne gi et sterkest mulig mandat og grunnlag for en endelig politisk beslutning.» 1. Formannskapet tar redegjørelsen om status i kommunereformarbeidet til orientering. 2. Formannskapet slutter seg til opplegget for videre fremdrift i arbeidet med kommunereformen. 3. Formannskapet oppnevner følgende representant. til å delta sammen med ordføreren i styringsgruppen for Jærrådets arbeid med kommunereformen. 46/15 14/20383 NY ADOPSJONSLOV Kommunalstyret for levekår-au s flertallsvedtak: Kommunalstyret for levekår-au gir sin tilslutning til høringsuttalelse knyttet til ny adopsjonslov, slik det fremgår av denne saken, med tillegg i 12 og tilleggspunkt e) til 33: Stavanger kommune ser positivt på at en lov som handler om barn starter med en oppsummering som er rettet mot barn og unge. Språket i denne oppsummeringen er forståelig og forklarende for alle aldersgrupper. Stavanger kommune støtter i all vesentlighet utvalgets forslag, men ønsker å komme med følgende merknader: 7 Det er vanskelig å se hvordan det er til barnets beste og med utgangspunkt i barnets behov, at en person uten rettslig handleevne på det personlige området skal bli barnets forelder. Utvalget forutsetter at søkers verge samtykker til adopsjonen. Det kan framstå at søker ved en slik adopsjon skal være forelder kun i navnet. 8 Ansvarsforholdet mellom den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten når det gjelder innhenting av barnets samtykke til adopsjon bør presiseres. På bakgrunn av at den kommunale barneverntjenesten ved fosterbarns adopsjoner er part i saken, vil det være mer hensiktsmessig at andre etater enn barneverntjenesten innhenter samtykket fra barnet. Det bør være Barne-, ungdoms- og familieetaten sitt ansvar å innhente barnets samtykke i alle typer adopsjon hvor

4 samtykke er nødvendig, og at det kan bes om bistand fra for eksempel Barnas Hus, helsesøster, barnehagepersonell eller lærer. 12 Det naturlige må være at den etaten som skriver utredningen i forbindelse med søknad om stebarnadopsjon, også snakker med og hører barnet. Det vil være vanskeligere og mer krevende å snakke med barnet, dersom man ikke også har snakket med foreldre og skaffet seg en samlet innsikt i familien. Dagens ansvar for utredningsansvar videreføres. Stavanger kommune anbefaler ikke å flytte utredningsansvaret for adopsjonssaker fra kommunen til Bufetat fra 1. februar Det spørsmålet må sees i sammenheng med kommunereformen og ansvarsoverføring til kommunene. Tidspunkt for eventuell flytting av utredningsansvaret avventes for større kommuner inntil ansvarsoverføringen er avklart. 16 Stavanger kommune støtter forslaget, men er kritiske til at personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området gis anledning til å adoptere, selv om det er et sterkt følelsesmessig bånd mellom søker og barnet 30 Det vil måtte følge ressurser med dersom helsesøstrene skal ha denne oppgaven. 33 Tillatelse til å drive adopsjonsformidling (driftstillatelse) Gjeldende adopsjonslov har i 16d nærmere regler om adopsjonsorganisasjonene og vilkårene for å få tillatelse. I tillegg har departementet gitt nærmere forskrifter (30. november 1999 nr. 1195). I praksis skiller adopsjonsmyndighetene mellom generell godkjenning til å opptre som adopsjonsorganisasjon og formidlingstillatelse til å opptre i konkrete land, men begge deler er regulert av gjeldende 16d. Lovutkastet bygger på en todeling mellom tillatelse til å drive en adopsjonsorganisasjon (driftstillatelse etter utkastet til 33) og tillatelse til å formidle barn fra konkrete land (formidlingstillatelse etter utkastet til 34). Kompetanse til å gi tillatelse til å være adopsjonsorganisasjon er lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Direktoratet må på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering avgjøre om en konkret organisasjon skal få tillatelse. Per i dag opererer tre adopsjonsorganisasjoner i Norge. I praksis er spørsmålet derfor om disse skal få fortsatt tillatelse, men vilkårene må også være innrettet mot eventuelle organisasjoner under oppstart. Tillatelsen skal være tidsbegrenset. I bokstav a) d) setter lovutkastet opp minstekrav for å få tillatelse. Disse kravene er en videreføring av de kravene som i dag følger av 16d med tilhørende forskrift, men med noen språklige justeringer. Nærmere krav til adopsjonsorganisasjoner («accredited bodies») følger også av Haagkonvensjonen, se bl.a. artikkel 11, og flere av formuleringene i gjeldende lov/forskrift og lovutkastet er inspirert av ordvalget i konvensjonen. Etter bokstav a) må organisasjonen ha adopsjon som hovedformål. Kravet utelukker ikke at adopsjonen også driver bistandsarbeid, men denne delen må altså være underordnet adopsjonsvirksomheten. Etter bokstav b) må organisasjonen arbeide for barnets beste (gjeldende lov og forskrift bruker den tidligere betegnelsen «til gagn for barnet»). Bokstav c) stiller krav til kvalifikasjonene til leder og de ansatte, og ordvalget er inspirert av Haagkonvensjonen artikkel 11 bokstav b) («være ledet og bemannet av personer som ved sin etiske standard og ved sin utdannelse eller erfaring er kvalifisert til å arbeide med internasjonale adopsjoner»). Bokstav d) stiller krav om at organisasjonen ikke må ha økonomisk vinning som formål, jf. også Haagkonvensjonen artikkel 11 bokstav a). Bestemmelsen er en videreføring av barnets beste som hovedformål, og skal sikre at hensynet til barnet og ikke økonomisk gevinst skal være førende for driften. Utkastet til 33 annet ledd gir departementet fullmakt til å fastsette nærmere regler om hvilke

5 krav som kan stilles til organisasjonen, organisasjonens virksomhet og avvikling av organisasjonen. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov 16d tredje ledd. Bokstav e) Det utarbeides gode tilstrekkelige statlige tilsynsordninger overfor organisasjoner som er godkjent for adopsjonsformidling. 43 Det vil bli ekstra krevende å innhente opplysninger fra søkere kommunen selv ikke har intervjuet i forbindelse med sosialrapporten og mener derfor at den etaten som utreder søkerne også innhenter flere opplysninger der det blir nødvendig. Andre forhold Det er ikke rimelig at Barne-, ungdoms- og familieetaten og direktoratet skal tilføres ressurser på bakgrunn av nye oppgaver samtidig som det gis anledning til å delegere oppgavene til andre etater. Stavanger kommune ber om at det presiseres at det er regionene og direktoratet som har ansvaret for all saksbehandling knyttet til alle typer adopsjon med unntak av adopsjon som gjelder barn som er under omsorg av barneverntjenesten. Dette både av hensyn til ressurser, men også på bakgrunn av en praksis med utstrakt mulighet for delegering som utvalget foreslår kan føre til ulik saksbehandling fra sak til sak og region til region. Det er viktig at det bygges opp en kompetanse hos de regionale Barne-, ungdoms- og familieetatene og hos Barne-, ungdoms- og familie direktoratet som kommer alle parter i alle saker angående adopsjon til gode. Det gjøres best ved at direktoratet og regionene i Barne-, ungdoms- og familieetat har et helhetlig ansvar for adopsjoner i Norge, med unntak av adopsjon av fosterbarn. 47/15 14/19086 BYSTYRESAK OPPTAK AV FINNØY KOMMUNE SOM DELTAKER I ROGALAND BRANN OG REDNING IKS 1. Bystyret godkjenner at Finnøy kommune tas opp som deltaker i Rogaland brann og redning IKS med virkning fra 01. januar Bystyret godkjenner at rådmannen i samarbeid med selskapet og Finnøy kommune fører inn korrekt tinginnskuddsbeløp i henhold til avlagt årsregnskap 2014 for Finnøy kommune. 3. Bystyret godkjenner at klager på enkeltvedtak fattet av brann- og redningssjefen skal behandles i berørt kommune, i samsvar med kommunens gjeldende reglement for klagebehandling. 4. Bystyret godkjenner oppdatert selskapsavtale for Rogaland brann og redning IKS slik dette framgår av vedlegg 1, samt at eierstrategien oppdateres for opptak av Finnøy kommune.

6 48/15 14/19327 BYSTYRESAK FRIVILLIGHET I STAVANGER - STRATEGIPLAN FOR SAMHANDLING MELLOM FRIVILLIGE OG STAVANGER KOMMUNE Behandling: Arnt-Heikki Steinbakk (Ap) tok opp Ap s tilleggsforslag fra kommunalstyret for oppvekst sitt møte : «Det etableres frivillighetssentraler i alle bydeler i Stavanger. Stavanger kommune har store ambisjoner om økt innsats fra frivillige. Frivillighetssentralene er kritiske for å lykkes i dette arbeidet samtidig som de skal fremme nærhet og naboskap. Utover allerede planlagt sentral i Madla bydel medfører dette også etablering av sentral på Hundvåg, Tasta og Hillevåg bydel. Kostnadene vurderes innarbeidet i neste tertialrapport. Rådmannen bes tilrettelegge Strategiplanen for integrering av studentmiljøet og tilhørende organisasjoner.» Karl W. Sandvig (Pp) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av H, V, Pp, Sp og den uavhengige representanten Hilde Karlsen: «1. Frivillighet i Stavanger strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune vedtas med følgende tillegg til Vedlegg 1, Delmål og strategi på de ulike områder: Frivillighet kan fra 2013 tilbys som valgfag på ungdomsskolen. Dette er et strategisk og godt tiltak for å bevisstgjøre og rekruttere nye generasjoner til frivillig arbeid. Noen ungdomsskoler har kommet i gang med valgfagtilbudet, andre ikke. Vi ønsker at Stavanger kommune etablerer et pilotprosjekt i samarbeid med en ungdomsskole i en eller flere bydeler, for å bidra til å organisere den praktiske delen av faget, som er organisert i to hovedområder: A) Planlegging B) Praktisk arbeid Dette kan for eksempel være frivillig tjeneste innen områdene eldreomsorg, barne- og ungdomsarbeid, organisasjonsliv, politikk eller annet. Kannik skole som pr. dato ikke har etablert dette valgfagtilbudet kan for eksempel være en mulig kandidat. 2. Delmål og strategier på de ulike områdene evalueres årlig. De kommunale rådene trekkes aktivt med i evalueringsprossen. 3. Det bes til KKI om en sak hvor det vurderes ledige, kommunale lokaler som så langt mulig stilles til disposisjon for frivillige lag og organisasjoner. En bør få vurdert de økonomiske konsekvensene av dette.»

7 Kommunalstyret for kultur og idrett sitt flertallsvedtak: Frivillighet i Stavanger strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune vedtas. Delmål og strategier på de ulike områdene evalueres årlig. KKI ber om en sak hvor det vurderes ledige, kommunale lokaler må så langt mulig stilles til disposisjon for frivillige lag og organisasjoner. En bør få vurdert de økonomiske konsekvensene av dette. 49/15 15/754 GRUNNLOVSJUBILEET I STAVANGER - SLUTTRAPPORT Kommunalstyret for kultur og idrett sitt enstemmige vedtak: Sluttrapporten Grunnlovsjubileet i Stavanger en kulturdugnad tas til orientering. 50/15 15/878 STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL REGIONAL KONFERANSE I ELDREMEDISIN Behandling: Per A. Thorbjørnsen (V) fratrådte som inhabil. Det var ingen som inntok hans plass. Det var 8 representanter til stede. Stavanger kommune bevilger kr til gjennomføring av Regional konferanse i eldremedisin - Samhandling for eldres helse den mai Tilskuddet tas av ordinær reservekonto. Saldo etter dette er kr /15 15/880 STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL KONFERANSE OM INDIVIDUELL JOBBSTØTTE OG RECOVERY VED PSYKISKE LIDELSER Behandling: Per A. Thorbjørnsen (V) fratrådte som inhabil. Det var ingen som inntok hans plass. Det var 8 representanter til stede.

8 Stavanger kommune innvilger kr til gjennomføring av konferanse om Individuell jobbstøtte (IPS) og recovery ved psykiske lidelser. Tilskuddet innvilges fra ordinær reservekonto. Saldo etter dette er kr /15 14/20888 STAVANGER FORUM, GUNNAR WAREBERGSGATE 3 - SØKNAD OM FAST UTVIDELSE AV SKJENKEBEVILLING 1. Stavanger Forum AS, org.nr , innvilges skjenkebevilling for hall B, C og D i Stavanger Forum, Gunnar Warebergsgate 13, jf alkoholloven Skjenkebevillingen gjelder for alkoholgruppe 1, 2 og Skjenkearealet omfatter hele utstillingsarealet i hallene, eksisterende kafèområder i hall B og hall C, samt uteareal på ca 60 kvm i tilknytning til hall B, i henhold til godkjente gjesteplasser. 4. Bevillingen gis for drift av restaurant, bar, kafè, enklere spisested, konserter og selskapslokale, fra vedtaksdato og ut bevillingsperioden ( ). 5. Cornelius Middelthon, f , godkjennes som styrer for skjenkebevillingen Jakob Meland, f , godkjennes som stedfortreder for styrer. 6. Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 på hverdager, er fra kl til kl med stengt kl På søndager og helligdager er skjenketiden fra kl til kl med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 3 er alle dager fra kl til kl 01.30, med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 utendørs, er hverdager fra kl til kl med stengt kl På søndager og helligdager er skjenketiden fra kl til kl 23.00, med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 3 utendørs, er hverdager fra kl til kl med stengt kl På søndager og helligdager er skjenketiden fra kl til kl 23.00, med stengt kl Det er et vilkår for bevillingen at skjenking på idrettsanlegg kun finner sted i spesielle områder avskjermet fra publikum, og slik at skjenkingen ikke kan finne sted mens det pågår idrettsaktiviteter, og kun tilknyttet matservering, jf. skjenkeretningslinjene pkt. V 2.avsnitt. 8. Det er et vilkår for bevillingen at at det etableres kontrollrutiner for større arrangement, og at det ved disse arrangementene er til stede tilstrekkelig vakthold. 9. Det er en forutsetning for skjenkebevillingen at det til enhver tid er godkjent styrer og stedfortreder for virksomheten. Skjenkebevillingen bortfaller når disse forhold ikke er ordnet. Hvorvidt skjenkestedet plikter å holde ordensvakter, og til hvilke tider, må avklares med politiet, jf. serveringsloven 16.

9 10. Det er et vilkår for bevillingen at det senest 3 måneder etter at skjenkebevillingen er innvilget, er etablert et internkontrollsystem for skjenkingen slik alkoholloven 1-9 med forskrifter pålegger. 11. Bevillingen er gitt for det driftskonsept det er søkt om. Kommunen skal ha melding ved endring av driftskonseptet og nytt driftskonsept må være i samsvar med skjenkeretningslinjene. 12. Det er en forutsetning at bevillingen utøves i samsvar med alkoholloven og det regelverket som gjelder for skjenkebevillinger, herunder skjenkeretningslinjene. Bevillingen kan bli inndratt ved alvorlige brudd på regelverket. Kommunen som bevillingsmyndighet har også adgang til å inndra bevillingen dersom det årlige bevillingsgebyret ikke betales i rett tid. 13. Søker er selv ansvarlig for å inneha alle nødvendige tillatelser knyttet til driften av skjenkestedet, herunder tillatelse fra brann- og bygningsmyndighetene. 53/15 14/20888 STAVANGER FORUM - SØKNAD OM TILLATELSE TIL INNFØRSEL AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK FOR SKJENKING I EGEN VIRKSOMHET 1. Stavanger Forum AS sin skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 utvides til også å omfatte egeninnførsel av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, jf alkoholloven ledd. 2. Utvidelsen gjelder ut inneværende bevillingsperiode ( ). 3. De bevillingsforhold som tidligere er godkjent for Stavanger Forum, for så vidt gjelder bl.a. driftsselskap, eier- og styrerforhold, gjelder tilsvarende etter utvidelse av bevillingen. 4. Bevillingshaver plikter å sette seg inn i de toll- og avgiftsregler som gjelder for import av alkoholholdig drikk til Norge. 5. Skjenking av alkoholgruppe 1, 2 og 3 som er egeninnført, inngår på vanlig måte i beregningsgrunnlaget for bevillingsgebyret etter alkoholloven /15 14/20220 NAREE THAI TAKE AWAY - LØKKEV 44 - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ETTER ENDRING AV ORGANISASJONSFORM 1. Naree Thai Take Away AS, org.nr , innvilges skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 for drift av restauranten Naree Thai Take Away, Løkkeveien 44, jf alkoholloven 1-6, jf Skjenkebevillingen omfatter omsøkt lokale i Løkkeveien 44, ihht vedlagt tegning. Arealet er godkjent for 40 gjesteplasser.

10 3. Bevillingen gis for drift av restaurant, og går fra vedtaksdato og ut bevillingsperioden ( ). 4. Marthe Rognan, f , godkjennes som styrer av skjenkebevillingen. Det gis fritak for krav om stedfortreder, jf. alkoholloveon 1-7 c). 5. Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 er hverdager fra kl til 01.30, med stengt kl Søndag og helligdager er skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 fra kl til 01.30, med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 3 er alle dager fra kl til 01.30, med stengt kl Det er en forutsetning for skjenkebevillingen at det til enhver tid er godkjent styrer for virksomheten. Skjenkebevillingen bortfaller når dette forholdet ikke er i orden. Hvorvidt skjenkestedet plikter å holde ordensvakter, og til hvilke tider, må avklares med politiet, jf. serveringsloven Det er et vilkår for bevillingen at det senest 3 måneder etter at skjenkebevillingen er innvilget, er etablert et internkontrollsystem for skjenkingen slik alkohollovens 1-9 med forskrifter pålegger. 8. Ved endring i driftskonseptet skal kommunen, som bevillingsmyndighet, gis melding om dette. 9. Det er en forutsetning at bevillingen utøves i samsvar med alkoholloven og det regelverket som gjelder for skjenkebevillinger, herunder skjenkeretningslinjene. Bevillingen kan bli inndratt ved alvorlige brudd på regelverket. Kommunen, som bevillingsmyndighet, har også adgang til å inndra bevillingen dersom det årlige kommunale bevillingsgebyret ikke betales i rett tid. 10. Søker er selv ansvarlig for å inneha alle nødvendige tillatelser knyttet til driften av skjenkestedet, herunder tillatelse fra brann- og bygningsmyndighetene. 55/15 14/20439 DINNER ASIA RESTAURANT - BREIGATA 22 - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ETTER EIERSKIFTE 1. Dinner Asia AS, org.nr , innvilges skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 for drift av restauranten Dinner Asia Restaurant. 2. Skjenkebevillingen omfatter omsøkt lokale i Breigata 22, ihht vedlagt tegning. Arealet er branngodkjent for 40 gjesteplasser, jf. vedlagt branninnstruks. 3. Bevillingen gis for drift av restaurant, og går fra vedtaksdato og ut bevillingsperioden ( ). 4. Tai Yan Mo, f , godkjennes som styrer av skjenkebevillingen. Kin Wha Woo, f , godkjennes som stedfortreder for styrer.

11 5. Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 er hverdager fra kl til 01.30, med stengt kl Søndag og helligdager er skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 fra kl til 01.30, med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 3 er alle dager fra kl til 01.30, med stengt kl Det er en forutsetning for skjenkebevillingen at det til enhver tid er godkjent styrer stedfortreder for virksomheten. Skjenkebevillingen bortfaller når disse forhold ikke er i orden. Hvorvidt skjenkestedet plikter å holde ordensvakter, og til hvilke tider, må avklares med politiet, jf. serveringsloven Det er et vilkår for bevillingen at det senest 3 måneder etter at skjenkebevillingen er innvilget, er etablert et internkontrollsystem for skjenkingen slik alkohollovens 1-9 med forskrifter pålegger. 8. Ved endring i driftskonseptet skal kommunen, som bevillingsmyndighet, gis melding om dette. 9. Det er en forutsetning at bevillingen utøves i samsvar med alkoholloven og det regelverket som gjelder for skjenkebevillinger, herunder skjenkeretningslinjene. Bevillingen kan bli inndratt ved alvorlige brudd på regelverket. Kommunen, som bevillingsmyndighet, har også adgang til å inndra bevillingen dersom det årlige kommunale bevillingsgebyret ikke betales i rett tid. 10. Søker er selv ansvarlig for å inneha alle nødvendige tillatelser knyttet til driften av skjenkestedet, herunder tillatelse fra brann- og bygningsmyndighetene. 56/15 14/18587 STAVANGER SUSHI, JERNBANEVEIEN 3 - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 1. Stavanger Sushi AS, org.nr , innvilges skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 for drift av restauranten Stavanger Sushi, Jernbaneveien 3, jf alkoholloven 1-7, 1-7a. 2. Skjenkearealet er vist på vedlagte tegning. 3. Bevillingen gis for drift av sushirestaurant, og går fra vedtaksdato og ut bevillingsperioden ( ). 4. Tho-Son Vo, f , godkjennes som skjenkestyrer. Det gis fritak for krav om stedfortreder, jf alkoholloven 1-7 c). 5. Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 er hverdager fra kl til 01.30, med stengt kl Søndag og helligdager er skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 fra kl til 01.30, med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 3 er alle dager fra kl til 01.30, med stengt kl Det er en forutsetning for skjenkebevillingen at det til enhver tid er godkjent styrer for virksomheten. Skjenkebevillingen bortfaller når dette forholdet ikke er i orden. Hvorvidt skjenkestedet plikter å holde ordensvakter, og til hvilke tider, må avklares med politiet, jf. serveringsloven 16.

12 7. Det er et vilkår for bevillingen at det senest 3 måneder etter at skjenkebevillingen er innvilget, er etablert et internkontrollsystem for skjenkingen slik alkohollovens 1-9 med forskrifter pålegger. 8. Ved endring i driftskonseptet skal kommunen, som bevillingsmyndighet, gis melding om dette. 9. Det er en forutsetning at bevillingen utøves i samsvar med alkoholloven og det regelverket som gjelder for skjenkebevillinger, herunder skjenkeretningslinjene. Bevillingen kan bli inndratt ved alvorlige brudd på regelverket. Kommunen, som bevillingsmyndighet, har også adgang til å inndra bevillingen dersom det årlige kommunale bevillingsgebyret ikke betales i rett tid. 10. Søker er selv ansvarlig for å inneha alle nødvendige tillatelser knyttet til driften av skjenkestedet, herunder tillatelse fra brann- og bygningsmyndighetene. 57/15 14/19005 THAI ISAN RESTAURANTS TAKE AWAY AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ETTER EIERSKIFTE 1. Thai Isan Restaurant & Take Away AS, org.nr , innvilges skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 for drift av restauranten Thai Isan Restaurant & Take Away, Holmeallmenningen 3, jf alkoholloven 1-6, jf Skjenkebevillingen omfatter omsøkt lokale i Holmeallmenningen 3, ihht vedlagt tegning. Arealet er godkjent for 44 gjesteplasser. 3. Bevillingen gis for drift av restaurant, og går fra vedtaksdato og ut bevillingsperioden ( ). 4. Sasithon Hansuwan, f , godkjennes som styrer av skjenkebevillingen. Rueangsak Sinpoolma, f , godkjennes som stedfortreder for styrer. 5. Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 er hverdager fra kl til 01.30, med stengt kl Søndag og helligdager er skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 fra kl til 01.30, med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 3 er alle dager fra kl til 01.30, med stengt kl Det er en forutsetning for skjenkebevillingen at det til enhver tid er godkjent styrer for virksomheten. Skjenkebevillingen bortfaller når dette forholdet ikke er i orden. Hvorvidt skjenkestedet plikter å holde ordensvakter, og til hvilke tider, må avklares med politiet, jf. serveringsloven Det er et vilkår for bevillingen at det senest 3 måneder etter at skjenkebevillingen er innvilget, er etablert et internkontrollsystem for skjenkingen slik alkohollovens 1-9 med forskrifter pålegger. 8. Ved endring i driftskonseptet skal kommunen, som bevillingsmyndighet, gis melding om dette. 9. Det er en forutsetning at bevillingen utøves i samsvar med alkoholloven og det regelverket som gjelder for skjenkebevillinger, herunder skjenkeretningslinjene. Bevillingen kan bli

13 inndratt ved alvorlige brudd på regelverket. Kommunen, som bevillingsmyndighet, har også adgang til å inndra bevillingen dersom det årlige kommunale bevillingsgebyret ikke betales i rett tid. 10. Søker er selv ansvarlig for å inneha alle nødvendige tillatelser knyttet til driften av skjenkestedet, herunder tillatelse fra brann- og bygningsmyndighetene. 58/15 15/2635 INTERPELLASJON FRA CECILIE BJELLAND (AP) TIL MØTE VEDRØRENDE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN Behandling: I hht reglementets 19 stilte Cecilie Bjelland (Ap) følgende interpellasjon til besvarelse i møte : «Ordfører Arbeids- og sosialdepartementet har fremmet forslag om en ny generell adgang til midlertidig ansettelse, uten vilkår for inntil tolv måneder, kombinert med forslag om begrensninger i arbeidsmiljøloven Vi forstår det slik at dette innebærer en karanteneperiode på tolv måneder for nye ansettelser på generelt grunnlag, og en kvotebegrensning for hvor mange arbeidstakere som kan ansettes på generelt grunnlag. Kvoten foreslås satt til maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, men det vil alltid være tillatt med minst én arbeidstaker på det generelle grunnlaget. Regjeringens forslag om økt adgang til midlertidig ansettelser, kan føre til mange negative konsekvenser for arbeidstakere. Arbeidsmiljø og lønn er dårligere for midlertidige ansatte, og de får mindre opplæring og utdanning. Det blir vanskeligere å få lån til å etablere seg. Dette gir større usikkerhet for den enkelte. Regjeringen hevder at faste ansettelser fortsatt skal være normen, men det forslaget som nå foreligger vil i praksis åpne for at alle nyansettelser kan være midlertidige i 12 måneder. Dette bidrar til å omdefinere midlertidighet til en normalordning. Erfaringen fra andre land viser at det blir mer løsarbeid, svakere rettigheter for innleide arbeidstakere og et mer tydelig A- og B-lag i arbeidslivet. Derfor står en samlet arbeidstakerside mot Regjeringens forslag. Regjeringen sier også at endringene vil gi et springbrett inn i arbeidslivet, men tilbakemeldingene så langt fra organisasjonene som representerer disse gruppene er at forslaget ikke støttes. Regjeringen hevder at endringene vil gi flere arbeidsplasser. Men forskning viser at flere midlertidig ansatte ikke skaper flere jobber. Dette fremheves blant annet av de funksjonshemmedes organisasjoner i deres høringsuttalelser. Norge har i dag et svært omstillingsdyktig arbeidsliv med stor gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det gjør det mulig å finne gode ordninger i fellesskap som er fleksible for begge parter. Til tross for at Sverige har dobbelt så stor andel midlertidig ansatte som Norge, er sjansen for en overgang fra midlertidig til fast stilling mindre enn i Norge. I tillegg har Sverige dobbelt så mange arbeidsledige som Norge, og stor ungdomsledighet, selv om adgangen til bruk av midlertidige ansatte er høyere enn i Norge. Stavanger Arbeiderparti mener at forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven vil medføre at mange på sikt vil oppleve et skifte fra trygge til utrygge jobber. Konsekvensen av dette vil treffe unge i Stavangerregionen spesielt hardt i det en langsiktig stabil økonomisk situasjon er en første forutsetning for å få lån til første bolig i et dyrt boligmarked. Stavanger kommune er en av regionens største arbeidsgivere. Personalpolitikken til kommunen berører derfor mange innbyggeres hverdag, og måten kommunen ivaretar sin arbeidsgiverfunksjon sender viktige signaler til andre deler av arbeidsmarkedet. Stavanger kommune står fritt til å vedta bedre ordninger i personalpolitikken der lovens maksimalgrense ved midlertidige ansettelser ikke utnyttes. Arbeiderpartiet er av den mening at bystyret bør ha en ansvarlig og offensiv personalpolitikk med restriktiv bruk av midlertidige ansettelser, slik at kommunen framstår som en seriøs og attraktiv arbeidsgiver. Kommunen bør derfor heller ikke endrer praksis i forhold til midlertidige ansettelser, selv om loven åpner for det.

14 For ordens skyld skal det endelig legges til at denne interpellasjonen primært burde fremmes for bystyret. Da ordfører etter samråd med gruppelederne har uttrykt et ønske om at sakene til 16. mars møtet begrenses for å kunne bruke rimelig tid på sak om «parlamentarisme», samtidig som det haster å få fram Stavangers syn på endringer i loven, fremmes interpellasjonen derfor for formannskapet som også kan gi uttrykk for ønsket retning i arbeidsgiverpolitikken. Vi fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak: Stavanger kommune skal føre en ansvarlig og offensiv personalpolitikk. Det medfører at kommunen ikke vil åpne for flere midlertidige ansettelser, selv om en endring av arbeidsmiljøloven skulle gi ytterligere adgang til dette.» Christine Sagen Helgø ordfører Martha Rødde leder Politisk sekretariat