Konnerudmetoden effektiv - dugnad og nyttige nematoder anbefales

Transkript

1 Konnerudmetoden effektiv - dugnad og nyttige nematoder anbefales RAPPORT II OM KONNERUDMETODEN MOT BRUNSNEGLER Av Brede Holst Det er mye færre brunsnegler på Konnerud etter to år med stor-dugnad og naturlige sneglefiender. Konnerudmetoden, Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud i 2015 og en oppfølgingsaksjon i 2016 er med svært stor sannsynlighet årsak til kraftig tilbakegang av brunsnegler. Evaluering og spørreundersøkelse høsten 2016 viser at 6 av 10 som mener noe om sneglemengden, synes det er mye færre brunsnegler enn før aksjonsårene. Konnerud hagelag anbefaler andre å gå sammen om snegleaksjoner. Forebygging er viktig, men av direkte tiltak mot brunsnegler er trolig Nemaslug i åte med Konnerudmetoden eller tilsvarende, den mest effektive. Det skyldes for det første at brunsneglene får de dødelige nematodene direkte i magen når de eter åten, for det andre at sneglene gjør resten av jobben selv. Det skjer når de eter sine sjuke og døde artsfrender og sprer smitten videre. For det tredje dekker Konnerudmetoden et større område jevnt med åte, slik at snegler overalt i finner tiltrekkende åte på samme tid. Noen av nyttenematodene overvintret sammen med brunsneglene. Vi fant en del nematodesymptomer og kannibalisme blant vårens snegler i Det kreves mer undersøkelser for å finne ut om sneglene har tilstrekkelig mange riktige nematoder slik at det vil holde sneglemengden nede på et økologisk akseptabelt nivå gjennom flere år. Kannibalisme - grunnlag for suksess med Konnerudmetoden. Sjuk snegl med utflod langs bakkroppen til venstre spises av frisk snegl. Sprek artsfrende inn fra høyre vil være med på måltidet. Liten lys snegl midt i bildet lukter på. Foto: B: Holst - 1 -

2 Innhold Innledning Hva er Konnerudmetoden? Meget bra resultat i Hvordan ville det bli i 2016? Kulde, kaffegrut, furuplanker og slimvasking? Sneglenytt fra unge forskere Nytte-nematoder i overvintra snegl? Sneglemeldinger våren både friske og sjuke Nematodefunn i vårens brunsnegler Snegleundersøkelser på veterinærinstituttet Behov for aksjon også i Organisering av suppleringsaksjon Aksjon med suppestasjon veileder om åte og bruksmåter Våt sommer - mye snegler Hvordan gikk det etter 2016-aksjonen? Oppsummering og konklusjon om Konnerudmetoden Grunnlag for konklusjonene Resultater og konklusjoner Konnerudmetoden vellykket og anbefales Bra for folkehelsa? Diskusjon Hvordan kan nematodene bli med fra høsten og over til neste vår? Virker nematodene? Vellykket - egentlig? Erfaringer fra liknende aksjoner i Enklere aksjoner like bra? Vedlegg Vedlegg 1: Informasjon på facebookgruppa 12.mai 2016: Vedlegg 2: Resultater med snegleforsøk i yrkesdyrking av grønnsaker Vedlegg 3: Flere innlegg og kommentarer på facebooksida Diverse brunsnegle-informasjon på nett Bilder fra stordugnaden Konnerud hagelag - ett av 350 hagelag i Det norske hageselskap Innledning Denne rapporten handler om den store dugnaden mot brunsnegler på Konnerud. Første rapport ( Rapport om Konnerudmetoden mot brunsnegler av Brede Holst, 2016) tok for seg stor-aksjonen med Konnerudmetoden Dette er del II, og forteller om suppleringsaksjonen i 2016, resultatene i 2016 og oppsummerer prosjektet Brunsnegler finnes i mesteparten av Norge. Mange steder er det svært mange. Det fulle navnet er brunskogsnegler, så de er nærstående til vår vanlige svarte skogsnegl (også den - 2 -

3 hvite formen av den svarte) og kan få avkom med den. Brunsneglen er svartelista fra norsk natur. Mesteparten av spredningen skyldes at snegler eller egg blir med jord og planter til nye steder. Sneglene legger opp til 400 egg på en sesong og vandrer ganske langt. Heldigvis finnes sjukdommer, insekter og små dyr som tar egg og små snegler, og dårlig sneglevær demper veksten. Men naturlige fiender er langt fra nok, og de store brunsneglene er temmelig uspiselige på grunn av den store slimproduksjonen. Derfor kreves det omfattende tiltak. Nær sagt alle metoder virker mot brunsnegl. Metoder som gir mindre mat og levesteder for brunsnegler bør kombineres med slike som tar livet av dem. Ettersom brunsnegler er så utbredt, og svært mange mennesker er plaget, både i hagen og i offentlige områder, bør man gå sammen. Etter to år med prosjekt Konnerudmetoden og oppfølging, konkluderer Konnerud hagelag og sneglegruppa at en god dugnad med Nemaslug i åte er det enkelttiltaket som virker best. Vi takker Drammen kommune for samarbeidet og for at de har hatt Konnerudaksjonen som et pilotprosjekt for kommunen. Vi takker Aas bryggeri for gratis gjærvæske til 2016-aksjonen og Hageland Skoger for gunstig pris på Nemaslug. Økonomisk støtte til 2015-aksjonen fikk vi fra Drammen kommune, hagelaget, Hageselskapet Buskerud, Sparebank 1 på Konnerud, Sanitetsforeningen, borettslag, Lions og enkelte private. Aass bryggeri, Skoger samdrift (storfe), Hageland Skoger og private firma bidro praktisk og med materialer. Dugnadsgruppa sneglegruppa har bestått av folk i og utenfor Konnerud hagelag og har vært helt avgjørende for å få gjennomført aksjonen. Stor takk går til aksjonsleder Cathrine Finsrud Stustad. En ekstra heder går til sivilagronom Torstein Mo. Han utarbeidet Konnerudmetoden i samarbeid med oss i hagelaget. Han står også bak kannibalmetoden, som har vært et hovedgrunnlag for metoden. Bonsak Hammeraas og Christer Magnusson har bistått med råd, veiledning og undersøkelser, og Veterinærinstituttet har analysert prøver av brunsnegler. Men, uten de 1500 dugnadsdeltakere på Konnerud kunne vi jobba så mye vi bare hadde orket, men ingen aksjon hadde det blitt. For Konnerud hagelag og dugnadsgruppa Brede Holst, dugnadsleder Hva er Konnerudmetoden? Konnerudmetoden er et fellestiltak, en storkjøkken-aksjon, for å få kontroll med den svartelista brunsneglen (brunskogsnegl - arion vulgaris) over større områder. Det kan være boligområder, hele bydeler, friområder, og tilgrensende områder av skogs- og natur-områder. Tiltaket kan kanskje også være aktuelt i landbruksområder. Her kommer en punktvis oversikt, slik vi presenterte den for interesserte medier Lista står på side 10 i rapporten om 2015-aksjonen. En nærmere beskrivelse av aksjonen i 2015 finner du fra side 11 i den første rapporten

4 ... Konnerud hagelag et lag i det norske hageselskap 3.juni 2015 Konnerudmetoden for bekjempelse og kontroll med brunsnegler Kort fortalt: o Tiltrekkende åte + nytte-nematoder (mikroskopiske rundormer) spises av sneglene o samtidig utlegging over en hel bydel (dugnad) o Nematodene og bakterier de har med seg, gjør sneglene sjuke etter omtrent en uke. o Friske brunsnegler eter sjuke og døde artsfrender og fører smitten videre til nye brunsnegler. o Overvintra brunsnegl bærer trolig smitten over til neste år. Det er ingen innsamling av brunsnegler og klipping under aksjonen Målet vårt er ikke utrydding (umulig), men en sterk reduksjon og en varig og naturlig balanse mellom de mange snegleartene i natur og bolig-landskap. Og i hager og grøntområder skal man slippe å vasse i brunsnegl... Vår oppskrift var en stor pakke Nemaslug pr. drøyt 300 liter åteblanding og utlegging av rundt 10 små klumper pr. dekar, dvs. en knapp liter ferdig åteblanding pr. mål (en ganske stor hage). Langs grøfter og veier la vi en klump pr meter. Det er viktig mest mulig å unngå sol og uttørking av åteballene. Man legger gjerne der sneglene (ventes å) ferdes. Grenseområder, skogkanter og ubebygde områder er også viktig å få med. Åtemassen bør holde over 15 grader C og må ikke overstige 25 grader. Dugnadsfolket la ut 10 tonn åteklumper med Nemaslug over hele bydelen. Storaksjonen 2. juni 2015 samlet 1500 deltakere, dvs. om lag 15% av bydelens folk. Mer om Konnerudmetoden, dugnaden i 2015 og resultater finner du i vår første rapport, Rapport om Konnerudmetoden mot brunsnegler. Hovedresultatene kommer her: Meget bra resultat i Hvordan ville det bli i 2016? Forsommeren 2015 var det veldig mye brunsnegl. Det samme var tilfelle i dagene etter den store dugnadsaksjonen med Konnerudmetoden 2. Juni samme år. Men sjukdom og kannibalisme dukket opp etter en ukes tid. Siden gikk det i bølger med stadig lavere Resultater 2015: Snegleforekomst: vurdering av snegleobservasjoner i rodene på Konnerud pr og VURDERING (1-5, 1=svært mange, mange steder, 5 = ingen brunsnegler) Gradering Ingen vurdering Sum roder Antall roder

5 snegletopper utover sommeren. Av tabellen Resultater 2015: Snegleforekomst ser vi at sneglene er kraftig redusert etter dugnadsaksjonen i Målet var ikke å utrydde dem, for det vil være umulig, og dessuten ville det være fare for at vi mistet smitteeffekt fra nyttenematoder neste vår. Veldig få overvintra snegl ville bety veldig lite smitte av nyttenematoder. I tabellen nedenfor har vi fordelt innlegg og svar fra Facebook-sida Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud fra dugnadstida og til jul på tre grupperinger. Enkelte innlegg kan fortelle både om mye snegler og om sjuke/døde og har da tellet både som mye.. og færre.... Legg merke til at forholdet mellom færre og mye blir bedre og bedre til og med august. Tabell viser fordeling av utsagn på Facebook-gruppa Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud i perioden Sneglesituasjonen fordelt på 3 kategorier Antall utsagn i kategoriene Mye snegler, Mer enn tidligere år Ingen spesiell oppfatning eller uforandret Færre snegler, Få snegler, Sjuke snegler Forholdstall mellom færre og mye snegler Merknader Juni ,6 Stor bølge i 2. Halvdel av juni. Første sjuke/ kannibalister juni Juli ,8 Flere meldinger om my, men samtidig noen sjuke. Mest store snegl. Sjuke mest sist i måneden August ,7 Få innlegg før Mest store, mange sjuke September ,0 Sjuke 3.9 og 17.9 Oktober - november Ingen nye meldinger Det var heldigvis ikke sneglefritt før vinteren. Det var bra med tanke på å beholde noen som kunne føre nematoder videre til våren. Kanskje kunne snegledugnaden i 2015 virke videre i 2016? Kulde, kaffegrut, furuplanker og slimvasking? Sneglenytt fra unge forskere Vinteren 2015/2016 fikk jeg henvendelse fra elever ved Drammen videregående skole. De spurte om råd til sine planlagte forsøk med brunsnegler. Her er en del av det de kom fram til gjennom sine små forskningsprosjekt, slik jeg beskrev dem på Facebook-sida vår: LITT SNEGLENYTT (fra Facebook ) Kaffegrut virker ikke mot brunsnegler, Sneglegjerder kan virke, og kanskje bærer - 5 -

6 furuplanker på hemmelige virkestoffer? Kulde dreper, men snø, løs jord, og annen beskyttelse gir nok vintervarme til at sneglene overlever. Klorin-vann kan fjerne snegleslim Ivrige forskerelever ved Drammen videregående skole har gjort brunsnegleforsøk i vinter. De fant ut at sneglene greit passerer over kjerringrådet kaffegrut, så det kan vi glemme. De prøvde forskjellige sneglehindre: Snegleskinna Snail-rail fungerte godt, for sneglene ble krypende langs etter den åpne kanalen langs skinna, og greide ikke å klatre opp og rundt over den skarpe overhengende kanten. Sneglegjerdet er utviklet av en kreativ Fredrikstad-mann. De lagde også hindre av treverk med forskjellige skråvinkler. Men overraskende nok døde sneglene uansett. De lurer på om det er naturlige stoffer i furuvirket, som drepte sneglene. Snegleforsøket foregikk i 30 liters plastesker med luftehull og sneglemat. Brunsnegler tåler veldig lite kulde, ca 2 kuldegrader etter langsom nedkjøling. Barfrost dreper snegler og egg som ikke er godt beskytta. Forskerelevene prøvde forskjellige temperaturer, kunstig snødekke og annet vinterdekke. Et godt snødekke isolerer nok til at egg overlever, men når snøen skal smelte tar den varme fra eggene og dreper dem. Derfor trenger eggene et isolerende lag mellom seg og snøen for å være sikre på å overleve. Et lag løse masser av sand, grus, løv og porøs jord kan gjøre stor nytte for sneglene om vinteren. Et par elever undersøkte snegleslimet, som kjent veldig vanskelig å få vekk. De fant ut at Klorin var et løsemiddel som kunne fjerne slimet. Nytte-nematoder i overvintra snegl? Dugnadsleder skrev på Facebook i april 2016: Vi plukker brunsnegler fra rodene om våren før suppleringsaksjonen (Se også Resultater lenger ned). Vi vil undersøke om de har med seg nyttenematodene fra Nemaslug en vi brukte på Konnerud-dugnaden i Første undersøkelse til møtet 12. mai viser om vi har nematoder, og nærmere undesøkelse til møtet 31. mai kan vise om det er den riktige nyttige nematode-arten (Phasmarhabdatis hermaphrodita). Brunsnegl venter på å bli dissekert. Bonsak Hammeraas ved stereomikroskopet ser etter nematoder - 6 -

7 Nematoder funnet på 30 % av prøvestedene. Typisk i % av sneglene. Var det Nemaslugnematoder? Foto B. Holst Sneglemeldinger våren både friske og sjuke De første meldingene på facebookgruppa Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud dukket opp i begynnelsen av april. Det var spredte funn av små brunsnegler. En av rodelederne fra 2015 etterspør snegler og skriver: Hei! Er det noen her på Konnerud som har sett noe særlig til sneglene i år? Kanskje litt tidlig enda? Jeg venter i spenning, - har så langt ikke funnet NOEN...? Men det var ganske rolig til midten av mai. Fra da og en måned framover endret det seg mye. Meldinger strømmet inn. Det var over 100 sneglemeldinger i denne perioden. Om lag ¾ av disse gav uttrykk for at det var mye snegl, enkeltmeldinger fortalte om opp flere hundre snegl. Men det var også enkelte hyggelige meldinger om sjuke snegler og kannibalisme rundt 20. mai. Det var oppmuntrende, fordi sjukdommen kan komme fra nyttenematodene og bakteriene deres. Og disse nematodene kan ha overvintret sammen med sneglene. Videre kan det være en bekreftelse på at det vi fant at nematoder og nematodesymptomer i snegleprøver før suppleringsaksjonen stemmer med det folk har sett ute på Konnerud. Dugnadsleder skriver midt i. mai 2016 på Facebook: MEGET GODT RESULTAT 2015 OPPFØLGING 2016: EKSTRA NEMASLUG BØR LEGGES UT NOEN STEDER. DEN BLIR TILGJENGELIG GJENNOM HAGELAGET TIL LAV PRIS. På Konnerud skole 12. mai var fagkonsulent Bonsak Hammeraas med oss. Vi konkluderte med at det er betydelig mindre brunsnegl de fleste steder i år enn før dugnaden i fjor. Mange steder har de knapt nok vært å se i våres. Men enkelte steder, f.eks. i Einerkroken, er det overvintra betydelige sneglegrupper fra egg som ble lagt av de få sneglene som overlevde ettersommeren. Selv om sneglene ser friske ut nå, kan det være at de allerede har nytte-nematoder eller får det i seg og vil bli sjuke. Derfor er PRØVEHOTELL VELDIG NYTTIG for aksjonen. Du lager en boks med små luftehull, der du legger og teller brunsnegl, gir dem løvetann/skvallerkål, setter ved grader og teller og noterer 2 x pr uke i opptil 3 4 uker. (Se det faste, festa innlegget her på FB-sida.) VI ER AVHENGIGE AV AT FOLK ENGASJERER SEG MED Å FØLGE OPP. Meld derfor fra nå om du vil gjøre en innsats med Nemaslug-åte. Nærmere informasjon kommer etter møte i styret i hagelaget og - 7 -

8 arbeidsgruppa 19.mai. Åpent møte blir som planlagt 31.mai. Med hilsen dugnadsleder Brede Holst Nematodefunn i vårens brunsnegler Vi samlet prøver i dugnads-rodene fra 2015 før suppleringsaksjonen i Det ble plukket minst 20 snegler fra hvert sted. Torstein Mo og jeg fant snegler med sjukdomssymptomer, som man ser i tabellen nedenfor. PRØVETAKING BRUNSNEGLER KONNERUD 2016 : visuell observasjon av snegler Prøvedato Ved visuell observasjon Prøve Sted Sum Friske sjuke Andel sjuke 1 Øvre Løvåsjordet v/ gangvei % 2 Vargveien - Hallermoen % 3 Nedre Løvåsjordet, v/ gangvei % 4 Poppegårdsveien v/ kirkegård Jordbrekkskogen barnehage % 6 Einerkroken / Riskestien % 7 Teigen / Sørskogen % 8 Sørskogen mot Jarlsbergveien % 9 Kollerudveien/Hallingrudvn % 10 Fredliløkka / Fredlihavna % 11 Løkkesvingen, fra en hage % 12 Stubberudveien ved bekk % 13 Stubberudveien ved bolig v. bekk % Sum for alle steder og Gjennomsnitt% for prøvestedene % Merknader: Snegleprøvene ble oppbevart på 5 grader C, unntatt prøve 2, 12 og 13 som hadde 15 grader fram til 24.mai. Det var 20 forsvunnet eller spist av andre i boksen mellom prøvetaking og undersøkelse i prøve 2, 5 stk i 12 og 4 stk i prøve 13. En snegl med "kuppel" på kappen (symptom på sluttfasen av nematodeangrep) i prøve 9. I denne visuelle undersøkelsen fant vi dermed sjukdomssymptomer på 10 av 12 prøvesteder, og i gjennomsnitt var det 26% av sneglene som hadde symptomer. Fagkonsulent Bonsak Hammeraas hjalp oss med nærmere undersøkelser med mikroskopering med stereolupe. I enkelte sneglene fant vi da nematoder. Han forklarte at få funn kunne skyldes at nematoder av vanskelig å oppdage med hans utstyr når de er veldig få eller lite utviklet i sneglen. Snegleundersøkelser på veterinærinstituttet Prøvene ble tatt rett før suppleringsaksjonen Snegleprøvene var tatt ut på 16 steder i de 14 rodene fra 2015-dugnaden. Veterinærinstituttet undersøkte sneglene ved hjelp av mikroskopering og DNA-analyser om det var den samme nematodearten som i Nemaslug

9 Blant de 16 prøvestedene var det 9 med nematodefunn, 2 usikre og 3 uten. Det vil si at nærmere 6 av 10 lokaliteter hadde nematoder. Nematodefunnene var spredt over lokalitetene. Det var nematoder i om lag 12% av alle snegleprøvene. I en lokalitet hadde ½ av sneglene nematoder. Nematodene var den riktige Nemaslug-nematoden, Phasmarhabditis hermaphrodita. Veterinærinstituttet fant mange døde snegler, men ingen med de sjukdomssymptomene vi kjenner som at sneglen krummer seg og kryper sammen, og heller ingen med oppsvulmet kappe. Det var nematoder både i døde og ikke-sjuke snegler. Med andre ord, nematoder fra dugnadsaksjonen hadde blitt med over til neste vår på over halvparten av rodene, slik som våre visuelle undersøkelser av snegler hadde tydet på. Resultatene var meget lovende for videre kontroll med brunsnegl - men var det nok? Behov for aksjon også i 2016 Hagelaget og sneglegruppa holdt informasjonsmøte 30. Mai. Møtet drøftet situasjonen både ut fra sneglemeldingene og ut fra at det var observert en del sjukdom og kannibalisme blant brunsneglene. Møtet konkluderte med behov for aksjon også i Vi bestemte så at det ville være riktig å lage en oppfølgingsaksjon. Organisering av suppleringsaksjon 2016 Styret i Konnerud hagelag kontaktet deltakerne i arbeidsgruppa for dugnaden i De fleste sa ja til å jobbe med en ny aksjon. Aksjonsleder var Cathrine Finsrud Stustad. Facebookgruppa fra 2015, Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud ble igjen viktig for organiseringen i tillegg til e-post, muntlig kontakt og god omtale i aviser og lokalradio. Vi hadde vurdert årets behov for snegletiltak som betydelig mindre enn i Vi oppfordret folk til å delta der de så spesielt behov hos seg selv eller i nærmeste nabolag. Derfor var det nok med ett utleveringssted for Nemaslug-suppe. Aksjonsleder skriver på Facebook: -Pang! Der tror jeg startskuddet gikk for årets sneglefest. Mange av stedene som hittil i år har hatt minimalt eller ingen brunsnegler har nå fått besøk - og da er det viktig at vi slår tilbake ;o) Etter møtet i sneglegruppa i kveld kan jeg med stor glede avsløre at vi gjør en oppfølgingsaksjon for å forsterke resultatet fra fjorårets lynkrig. Men vi er avhengig av frivillige for å få det gjennomført. Datoen er satt: 15.juni fra klokka Oppfølging på de stedene der det er behov - En sentral plass for utdeling av Nemaslug (Ta med deg en tom melkekartong) - 20 kr for Nemaslug til egen hage, gratis til fellesområder - 9 -

10 Meld fra under innlegget om det er behov hos deg, og om du tenker å benytte deg av tilbudet. Mer informasjon om neste kapittel i lynkrigen kommer... Aksjonsleder skriver 13. Juni: Oppfølgingsaksjon på onsdag! Konnerudmetoden har vært og er en kjempesuksess! Vi har likevel besluttet på bakgrunn av egne og andres observasjoner å fylle på med Nemaslug. Mulige årsaker til at noen områder opplever mengder er: 1. Plukking - fjerning av smitte 2. Salting - fjerning av smitte 3. Åteballer kan ha blitt lagt i sol og fungerte ikke optimalt 4. Området hadde ikke nok snegler i fjor til å etablere en smittet gjeng med snegler. Aksjon med suppestasjon veileder om åte og bruksmåter Brukt gjærvæske fra ølproduksjonen på Aass bryggeri ble blandet med Nemaslug til Nemaslug-suppe. De som ville delta i suppleringsaksjonen måtte selv lage åte fordi vi ikke trengte de store mengdene og ny-dekning over alt i bydelen. Det ville bli for stort og omfattende å skaffe og transportere tonnevis med kokt korn (mask) fra et bryggeri. Vi satset på at folk kunne blande Nemaslug-suppe med egen åte, eller lage saftstasjoner. Aksjonsleder Cathrine Stustad svarer på Facebook: På Lynkrigen I fjor dekka vi hele Konnerud og da blanda vi Nemaslug med mask, gjærvæske og vann. I år velger vi en variant i mindre skala, og svaret er at du kan blande med alle tenkelige tørrvarer som holder på væske. Testet og funker: bløt brød, honnikorn, puffa ris OL. Husk å tilføre noe godsaker - alkoholfritt øl/vørterøl er en favoritt Folk fra Konnerud Hagelag og folk fra sneglegruppa fikk med seg flere hjelpere slik at utdelingen kunne gå greit. De 600 deltakerne stilte i kø med melkekartonger for å få med en halvliter suppe til egen hage og betalte tjue kroner for det

11 Suppleringsaksjon Noen av de 600 deltakerne i kø foran utdeling av Nemaslug-suppe = brukt gjærvæske + Nemaslug. Foto B. Holst De som ville legge ut på fellesområder i tillegg, fikk gratis til det. Våre folk på samlingsplassen lagde Nemaslug-suppa (Nemaslug-konsentrat) slik bildet nedenfor viser. Bildet viser veiledningen til kjøkkenpersonalet for å lage suppa ( Nemaslug-konsentrat ). Konsentrat var en logisk betegnelse, fordi den kunne blandes ut med tørr åte, eller legges ut i saftstasjoner. Foto: Cathrine F. Stustad

12 Bildene viser veiledning for deltakerne på plakater aksjonsdagen. De viser hvordan Nemaslug-suppe-konsentratet kunne brukes. Sneglesnadder er åte, sneglepuben er drikkestasjon for brunsnegler, sneglejakt foregår med Nemaslug-suppe som dusjes rett på sneglene og kannibalmetoden handler om å plukke snegler, kappe dem i to og dyppe dem i Nemaslug-suppe for så å legge til åte for andre brunsnegler

13 Plakater på suppleringsaksjonen Alle 4 foto Renate Nordstrøm Aksjonsleder : -Siste rest For en oppslutning!! 850 liter med konsentrert Nemaslug-væske forsvant på under 2 timer. Foto Cathrine Stustad Deltakere la ut hjemme og på enkelte fellesområder. Mange av deltakerne lagde egen åte og la ut til brunsneglene. Ølduften fra brukt ølgjær-væske i Nemaslugsuppa tiltrekker sneglene ekstra godt

14 T.v : Saftstasjon med Lecakuler, slik at sneglene kan drikke, men ikke drukne. Her besøkt av boasnegl. (foto B. Holst) T.h.:Nemaslug-suppa ble blandet med forskjellige tørrvarer til gode åteklumper for sneglene.(foto Monica Fredin) Våt sommer - mye snegler Sommeren 2016 var i lange perioder ideell for sneglene med rikelig nedbør og bra temperatur. Det gjenspeilte seg i mange sneglemeldinger i tida før aksjonen. Også utover sommer og tidlig høst var det stedvis betydelige sneglemengder. Brunsneglene er fremdeles i en ekspansjonsfase i Buskerud så vel som i store deler av landet. De dukker opp stadig nye steder. Friske snegler vandrer inn og spres med jord og planter. Det gjaldt også på Konnerud i Gjennom aksjonen prøver vi å skape nok sjukdom hos sneglene til å stå mot det som kommer av nye snegler. Vi har langt på vei lykkes. Vi skal se på noen eksempler og gi en oppsummering. Hvordan gikk det etter 2016-aksjonen? Det kom mange sneglemeldinger omkring aksjonsdagen 15. juni. Ganske snart skrev fler om sjukdom og kannibalisme og snegler som ble borte. En deltaker skrev Onsdag observerte jeg kun to snegler hjemme i Fredlisletta og kun enkelte fra Konnerud skole. Etter aksjonen i fjor og repetisjonen i år, så er nedgangen i antall snegler helt formidabel hos oss. Veit at nabolaget også har vært ivrige med Nemaslug. Takknemlig til initiativtakerne av snegleaksjonen Oppsummering og konklusjon om Konnerudmetoden Stordugnaden med Konnerudmetoden mot brunsnegler dekket hele bydel Konnerud i Den er beskrevet i vår første rapport Rapport om Konnerudmetoden mot brunsnegler av Brede Holst Suppleringsaksjonen i 2016 dekket slike steder der folk syntes det var mye snegler i første halvdel av juni. Ingen roder pekte seg spesielt ut. Snegletette steder fantes i flere av rodene. Men på samme måte som i 2015, gikk det meste den riktige veien - færre og færre brunsnegler

15 Grunnlag for konklusjonene Som nevnt i rapporten, var vi 90% sikre på at det var dugnadsaksjonen som var årsaken til den kraftige tilbakegangen i sneglemengdene. Vi kan altså ikke være skråsikre, men når vi får tilsvarende utvikling to år på rad, styrker det hovedkonklusjonen om at Konnerudmetoden er effektiv. Grunnlaget for konklusjonene finner du her: Erfaringer med forberedelse, gjennomføring av Konnerud-aksjonene Observasjoner og notater fra aksjonsgruppa (sneglegruppa) i Konnerud hagelag Innlegg og kommentarer fra dugnadsdeltakerne. Det er mye på facebookgruppa og mange samtaler. Gruppa har 1760 medlemmer, de aller fleste er blant bydelens om lag innbyggere. To evalueringsmøter i 2015 og ett i En spørreundersøkelse (av typen meningsmåling på facebookgruppa) høsten Vi samlet prøver av brunsnegler til visuell observasjon og analyse. Prøvene i 2016 ble tatt på snegler før suppleringsaksjonen 15. Juni. Bonsak Hammeraas og Veterinærinstituttet undersøkte om det var nematoder. Veterinærinstituttet undersøkte i tillegg om det var den samme nematode-arten som i Nemaslug, Phasmarhabdatis hermaphrodita. Resultater og konklusjoner Noen snegleprøver (mer enn 10%) fra våren 2016 hadde Nemaslug-nematoder, og fantes på over halvparten av prøvestedene (rodene). Nematodene kan spre seg til de friske med kannibalisme gjennom sesongen og kan begrense bestanden. Men sneglemengdene som folk rapporterte om på forsommeren, tyder på at andelen smitta fra vinteren var for lavt til å holde bestanden på et ønskelig lavt nivå. (Se også avsnittet Virker nematodene side 17) At utlegging av åte under dugnaden i 2015 førte til nematoder året etterpå er vi svært sikre på. Det vises av snegleprøvene vi tok. Videre bekreftet tomteeierne på de 3-4 stedene med høy andel nematoder våren 2016 at de la ut Nemaslug-åte under stordugnaden i 2015 men ikke hadde lagt ut noe våren 2016 før prøvetakingen. Andelen snegler med nematoder på disse stedene var høy med 1/3 av sneglene. Med andre ord: Nytte-nematoder overvintret i sneglebestandet fra 2015 og hjalp til i Har forekomsten av nematoder i høstens nye snegler økt etter åtespredningen i 2016, sammenliknet med høsten 2015? Vi har ikke prøver fra sommer og høsten Eventuelle prøver våren 2017, vil kunne si noe om andelen snegl med overvintra nematoder har økt i forhold til våren I prøvene fra våren 2016 fantes også døde snegler uten nematoder. Dermed må det også være andre sjukdomsårsaker enn nematoder. Snegleutviklingen utover sommeren 2016, etter supplerende aksjon, var om lag som i 2015, eller bedre: Det var noen topper med mye snegler, men i hovedsak var det gode resultater. Derfor konkluderer vi med at - Stor-dugnad med Nemaslug med nytte-nematoder i åte var effektivt i aksjonsårene Det var riktig med en supplerende aksjon i juni i Undersøkelser våren 2017 og seinere år vil kunne vise om nematoder og snegler selv greier resten av jobben uten større aksjoner

16 Tabellen nedenfor viser resultatene fra spørreundersøkelen på Facebook-gruppa Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud. Tabellen viser at 6 av 10 som mente noe om sneglemengden etter aksjonen synes det er mye mindre enn før aksjonsårene. I underkant av ½ mener dugnadsaksjonene på Konnerud har vært vellykket. Antall avkrysninger Utsagn i Facebook-undersøkelsen høsten Det er mye mer brunsnegler i dag enn før Det er like mye brunsnegler i dag som før Det er mye færre brunsnegler i dag enn før Året før snegleaksjonen startet var det ikke brunsnegler 108 Året før snegleaksjonen startet var det mye brunsnegler 73 Året før snegleaksjonen startet var det brunsnegler Jeg har brukt Nemaslug i åte i aksjonen eller på egen 185 hånd 16 Jeg har brukt andre metoder enn Nemaslug i åte Jeg har ikke brukt Nemaslug eller andre metoder mot 5 brunsnegler i aksjonsårene. 92 Dugnadsaksjonene på Konnerud har vært vellykket. Folk kunne sette flere kryss. Ut fra avkrysningene på bruken av sneglemidler har det vært minst 190 og maks 206 som i det hele tatt har svart på undersøkelsen. Det er drøyt 10% av alle Facebook-deltakerne. Av disse er det 92 kryss på vellykket Det var 172 avkrysninger om sneglemengden. Konnerudmetoden vellykket og anbefales Dugnadsaksjon med Konnerudmetoden krever en del forarbeider og god organisering. Men selve gjennomføringen er både enkel, effektiv og rask. Den er gjort unna på et par tre kveldstimer. Ved å løfte i flokk slipper hver og en å slite med både de fastboende og de vandrende brunsnegler. Kostnadene er veldig små sammenliknet med at hver og en skal kjøpe til egen tomt. Bra for folkehelsa? Dyreekskrementer fra hund og katt står på menyen til brunsnegler. Dermed er det sannsynlig at brunsnegler kan spre sjukdomssmitte til folk og dyr. Også det er en god grunn til å samarbeide om tiltak mot disse svartelista sneglene

17 Diskusjon Hvordan kan nematodene bli med fra høsten og over til neste vår? Nematodene lever i brunsneglene, men ikke i eggene deres. Hvordan kan nematoder bli med videre til nye generasjoner når eggstadiet tilsynelatende setter en stopper for det? På facebooksida skrev jeg følgende 21. mai 2016: Det er flere mulige forklaringer på at det er sannsynlig at smitten kan "bli med" over vinteren. Her er noen: 1: Brunsneglene legger egg over en lengre periode om høsten, og de dør til ulik tid. De nyklekte kommer derfor til forskjellig tid. Vi ser jo at vårens første har forskjellig størrelse. Dermed blir det en overlapping mellom voksne, egg og nyklekte snegler, noe som øker muligheten for at smitte blir overført mellom snegle-generasjonene. 2: Smitten kan ligge i miljøet, der sneglene slår seg til ro og smitte mer indirekte til nye. 3: Smitten, altså nematodene kan ligge i en dvaletilstand i kortere eller lengre tid, slik at sneglene holder seg friske lenger. 4: Bakteriene som lever i nematodene er de som faktisk dreper sneglene. Nematodene må kanskje leve en god stund i sneglene før bakteriene "slår til". For å vise om noe av dette er vitenskapelig sikkert, må det til mer forskning, praktisk prøving og enkle undersøkelser enn det vi har kunnet få til. Virker nematodene? Skal brunsneglene bli nematodesjuke og dø, må nematodene (Phasmarhabdatis hermaphrodita) være i sitt aktive stadium. Det er et ungdomsstadium (juvenil fase) som er det aktive. Sånn er det i Nemaslug-preparatet. Videre må nematodene ha med seg spesielle bakterier (Moraxella osloensis). For det er bakteriene som egentlig tar livet av sneglene. Også bakteriene er med i nematodene i Nemaslug. Derfor virker det godt. Noen ganger kan man finne nematoder i snegler uten at de blir sjuke. Det kan altså skyldes at de mangler bakterier eller at nematodene er i et passivt stadium. Vanlig tid fra infeksjon til nematodesjuke er trolig en uke i sommerhalvåret. Kanskje kan den være veldig lang utenom sesongen og i ugunstige perioder. Vellykket - egentlig? Evaluering 2015 og 2016 viser vellykket resultat. Men mange face book-innlegg forteller om mye snegler. Hva er nærmest sannheten? I rapporten for 2015 har jeg gjennomgått uttalelser på facebookgruppa og oppsummert dem i en tabell. Det viser at antallet som melder færre snegler øker utover sesongen og antall med mye snegl går ned. Evalueringsmøtet i august 2015 med folk fra dugnads-rodene viste også meget gode resultater (oppsummert i tabell) Har deltakerne i dugnadsaksjonen og facebook-gruppa sagt det de virkelig mener? Ledelsen i sneglegruppa og administratorene på facebook-gruppa har aldri benektet dårlige meldinger eller rakket ned på dem. Vi har oppfordret folk til å være ærlige med det de har sett. Det er derfor lite sannsynlig at det er mange i gruppa som har hatt dårlige observasjoner og som ville la være å melde om dette. Tvert i mot tyder det faktum at det var få innlegg utover 2016, og bare 196 besvarelser på meningsmålingen, på at de fleste av de 1760 facebook-deltakere var fornøyde med sneglesituasjonen. Det kan være aktivt fornøyde deltakere, da har de besvart, eller aktivt misfornøyd, og da har de besvart. Mens de som var passivt fornøyde og/eller

18 hadde glemt brunsneglene utover 2016, ikke har besvart. De kan også i sjeldnere og sjeldnere ha vært på Lynkrigs-sida. Og da fungerer facebook-automatikken slik at de sidene du bruker minst, får du sjeldnere å sjeldnere se automatisk. Så du må huske på en gruppe og så klikke på den på nytt for å få den fram igjen. Personlige henvendelser må også med i helhetsbildet. Vi i sneglegruppa får høre både positive og negative observasjoner om sneglesituasjonen fra folk vi treffer. Kort sagt kan de oppsummeres slik: Brunsneglene er ikke borte, de finnes mange steder, noen har sett dem langt utover høsten. De aller fleste sier at det er færre eller mye færre enn før. Erfaringer fra liknende aksjoner i 2016 Jeg kjenner til at liknende aksjoner med varianter av Konnerudmetoden i større eller mindre målestokk er utført i Kongsberg, Mosjøen, Ringerike og Hole, Haugerud i Groruddalen og i kolonihagene på Bragernes, Drammen. Notodden planlegger aksjon 2017, og jeg antar at flere kommer etter. Også i yrkesdyrking kan nytte-nematoder være aktuelt å undersøke videre. (Se vedlegg 2) Det gir grunnlag for bedre konklusjoner. Dersom det også blir fulgt opp med undersøkelser av snegler, nematoder og deres bakterier, kan framtidas brunsneglekamp bli enda enklere. Enklere aksjoner like bra? En storskalaaksjon med betongbil og 10 tonn åte blanding kan virke uoverkommelig. Men med gode forberedelser kan det gå lettere enn man tror. Metoden er veldig effektiv og rask å gjennomføre for å dekke større områder der mange er med. Det er også mye lettere å få med folk når de slipper å mikse sin egen blanding av åte og sneglemiddel, men bare kan legge ut en ferdig-blanding. Metoden har også høy moro-faktor. En enklere variant kan likevel være aktuell: Dugnadsledelsen kan f.eks. anskaffe sekker med åtemiddel og blande Nemaslug i vann til passende konsentrasjon. Så kan man ha mindre blandemaskiner og utføre blandingen på samlingsplassen(e) der dugnadsdeltakerne kan hente ferdig blanding. Også med et sånt opplegg kan man dekke større områder.... Vedlegg Vedlegg 1: Informasjon på facebookgruppa 12.mai 2016: SNEGLEMØTER PÅ KONNERUD 12. OG 31.MAI 12. mai kl. 1930: Sneglekampen etter stor-dugnaden Har nytteorganismene overvintra godt, eller må vi legge ut åte om igjen? Fagkonsulent: Bonsak Hammeraas Sted: Konnerud skole 31.mai kl. 1900: Sneglekampen 2016; brunsnegler, boasnegler, andre snegler og hva som skal gjøres. Sted: Konnerud skole. FORTELL OM SNEGLEFUNN! - VENT MED EVT. NY NEMASLUG PÅ KONNERUD: Vi ber dere ikke legge ut Nemaslug nå. Hvorfor? Hvis man legger ut Nemaslug nå, er det fare for at vi ikke får vite om det er årets eller fjorårets nematoder vi finner i snegleprøvene. Nærmere beskjed om evt. nye tiltak med Nemaslug i år, kommer innen utgangen av mai. Vårens første brunsnegler er sett. Fortell oss hvor på Konnerud dere finner dem, om de er små og/eller store og om det er få eller mange

19 Anbefaling til evt. tiltak i april - mai: Sjuke snegler klippes/kappes og slenges til sneglemat, friske brunsnegler drepes uten salt og legges i varmkompost, matavfallsdunken eller restavfall. (bra om friske ikke blir mat for andre brunsnegler!) Andre gode og godkjente metoder bruker du etter behov Vedlegg 2: Resultater med snegleforsøk i yrkesdyrking av grønnsaker Norsk landbruksrådgivning hadde forsøk med sneglemidler mot nettkjølsnegl (en type åkersnegl ) i grønnsaker. Nemaslug ble her sprøyta ut, ikke brukt som åte. Hans Håkon Helmen, Norsk landbruksrådgivning, Viken, Lier skriver våren 2016 på NRL sine nettsider : (understreking v. B. Holst) Dette prosjektet har i hovedsak dreid seg om storskala forsøksvirksomhet og informasjonsformidling om sneglebekjemping (nettkjølsnegl) hos grønnsaksprodusenter. Jernfosfatpreparatet «Sluxx» er det mest brukte preparatet i bekjempingsstrategien mot snegler i grønnsaker p.dd.. I dette prosjektet er Sluxx sammenlignet med det mindre prøvde nematodepreparatet «Nemaslug». Hoveddelen av forsøksarbeidet ble utført i 2013 og 2014 ute hos tre forskjellige produsenter av hodekål, rosenkål og stangselleri i nedre Buskerud og Vestfold. Dyrkernes egeninnsats og interesse for temaet har vært stor. Resultatene av forsøksarbeidet har ikke gitt oss statistisk signifikante forskjeller i effekt mellom de ulike midlene, men noen trender har vist seg. Sluxx ser ut til å være det mest nedslående midlet på et snegleangrep, mens Nemaslug burde gå inn i en forebyggende bekjempingsstrategi. Helmen skriver i sluttrapporten, blant annet: Utprøving av ølmask+nemaslug som snegleåte i 2015 I 2015 ble det utført forsøk med utleggelse av ølmask som åte med innblandet Nemaslug for å vurdere effekten på sneglebestand og snegleangrep. To behandlinger med gjentak (åtebehandling og kontrollbehandling). Dette ble prøvd i samarbeid med Brede Holst i hagebrukslaget på Konnerud som stod for «snegleaksjonen 2015». Åte ble lagt ut tilfeldigvis i jordbæråker hos Gudmund Gran i Sande fordi det var forventet snegleangrep på dette feltet. I behandling med åte ble det lagt ut åteballer (tennisballstørrelse) for hver 20 meter inne i jordbærraden. Feltet ble fulgt opp med leting etter snegler og spor etter disse, men snegleangrepet uteble på hele åkeren. Forsøket ble derfor avsluttet uten resultater. Vedlegg 3: Flere innlegg og kommentarer på facebooksida Tekstene nedenfor viser eksempler på reaksjoner på facebooksida Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud etter at suppleringsaksjonen gikk av stabelen 15. Juni 16. Folk fikk fylt Nemaslug-gjærvæske-suppe i medbrakt melkekartong og la den ut i åte saftstasjoner i dagene som fulgte. Først kommer noen innlegg og kommentarer i tida mellom suppleringsaksjonen og spørreundersøkelsen som ble lagt ut 30.august:

20 Deltaker : Nå er brunsneglene på vei tilbake til Hallingrudveien aksjonen i fjor. Nå kryr det igjen. men vi klipper og lar ligge. De forsvant etter Ole : Onsdag observerte jeg kun to snegler hjemme i Fredlisletta og kun enkelte fra Konnerud skole. Etter aksjonen i fjor og repetisjonen i år, så er nedgangen i antall snegler helt formidabel hos oss. Veit at nabolaget også har vært ivrige med nemaslug. Takknemlig til initiativtakerne av snegleaksjonen Du er flink Ole jeg ser det hjelper hos meg å. Men det er den vegetasjonen som gjør det litt vanskelig her hos meg. Da er dere heldige, her nederst I pettersvollen er det tusenvis Samme hos oss i Fredlihavna Har snegler, men veldig få til tross for regn... Tar en runde med saksa hver kveld, men ikke alltid jeg finner noen. Og bladene på plantene i hagen har for første gang ikke fullt av hull i seg Her følger kommentarer til spørreundersøkelsen på facebook. Det er samtlige av de 5 (!) kommentarer fra 30. August til 4. Februar Deltaker : Synes ikke det er hverken færre eller flere snegler etter aksjonene. Jeg tar ca hver dag i min lille hage på 350 m2,- og ville sikkert tatt flere hvis jeg gikk ut litt senere også, med lykt! Men der går grensa!! foreløpig. Jeg bor i Djupdalen N Nedre,- har masse planter hvor det er umulig for meg å sjekke hva som gjemmer seg i bunnen av disse. De snilene jeg tar har jo kommet seg litt ut i ytterkanten av bedene,- og de blir ikke gamle! Dugnadsleder : Takk for kommentar! I landet som helhet er det både mye økning og spredning av brunsnegl de siste årene. Derfor er det spennende hva som blir konklusjonene på Konnerud. Som et eksempel var jeg på en øy ved Langesund nå i august, og måtte passe skrittene nøye for brunsnegl. - håper i alle fall at alle i denne FB-gruppa vil svare på undersøkelsen! Deltaker : Jeg krysser av som vellykket, selv om d er mange brunsnegler å se rundt omkring.. For meg er d betydelig bedring, men som du skriver er d økning over hele fjøla de siste årene. Likevel ønsker jeg meg ennå færre her jeg bor på myrbråten og nærområdet Deltaker : Det er fortsatt brunsnegler, men mye mindre. Tror det nytter å ha en aksjon hvert år. Deltaker : Færre singler enn før i Almedalsveien, så får vi hvordan det blir i 2017? Diverse brunsnegle-informasjon på nett Internettsider og Facebook: Sneglegeneralen (siden til amatørforsker Odd Smedsrud, Vestfold) Vi som vil mordersneglene til livs (omfattende side om tiltak mot brunsnegler), Sneglekampen (firmaside om Nemaslug, mv.) NIBIO sine nettsider om snegler som skadedyr på planter (mange sneglearter, bred informasjon), Drammen kommune, Fredrikstad kommune, Ørland kommune Notodden hagelag, Notodden (storaksjon 2017), Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud (lukket gruppe for dugnaden Konnerud ) Konnerud hagelag (åpen side); filer ; Brunsnegledugnad rapport K

21 Bilder fra stordugnaden 2015 Kanner med vannblanda Nemaslug helles på betongbilen etter fylling med mask. Gjærvæska tappes fra palletank gjennom slangen. Foto B. Holst Torstein Mo demonstrer åten lagd av mask og gjærvæske blandet med den nyttige nematoden mot brusnegl. Foto: B. Hammeraas Fra dugnadssentralen. Aksjonsleder Cathrine Finsrud Stustad viser det viktige rodekartet for hele Konnerud. Bak sees lossing av av åte. Personbiler fraktet åten til rodene. Foto B. Hammeraas Gledelig mange møtte. Folk på et av samlingspunktene får veiledning før de drar ut i veier, stier, hager og friområder. Foto: A. K. Dahlby

22 Konnerud hagelag - ett av 350 hagelag i Det norske hageselskap Nettsider med informasjon om hagelaget: Hageselskapet.no Buskerud lokallag Konnerud grønn kalender. Konnerud hagelag på facebook: Konnerud hagelag Hagelaget sto for dugnad mot brunsnegler sammen med arbeidsgruppa og 1500 dugnadsfolk på Konnerud i Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud Hagelaget har åpne hagemøter og hagetreff om dyrking av planter til pryd, mat, hygge og nytte, avslapning og kos, glede og moro for store og små. Bli medlem, delta og støtt oss, f.eks med å velge Konnerud hagelag som din Grasrotandel når du tipper. Som medlem får du: o Hagenytt fra Konnerud hagelag, o Programårboka Hva skjer for alle hagelagene i Buskerud hageselskap o Norsk Hagetidend, som er Norges beste hageblad, med 10 nummer i året o Tilgang til Hageseselskapets konsulenter og alle nettsider (hageselskapet.no) o Hjelp til hageplanlegging og diverse andre medlemsfordeler Medlemskap kr 580, uten Hagetidend kr 400. Kontakt hagelaget eller Hageselskapet Konnerud hagelag 2017: leder: Brede Holst - tlf , sekretær: Mai-Therese Halle , Eva Sanden