BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN NEVROKIRURGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Nevrokirurgi omfatter undersøkelse, vurdering og behandling av skader, sykdommer og medfødte misdannelser i nervesystemet og dets omsluttende hinner og benstrukturer, samt degenerative sykdommer og skader i spinalkanalen hvor operative inngrep kan bli aktuelle. Denne målbeskrivelsen angir læringsmål for utdanningen i nevrokirurgi. Spesialiseringen i nevrokirurgi har som hovedmål å utdanne spesialister med et sterk teoretisk og kirurgisk fundament som etter endt utdanning skal kunne utføre kjernevirksomheten i faget selvstendig samtidig som spesialistutdanningen skal danne grunnlaget for videre kompetanseutvikling gjennom karrieren. Spesialister i nevrokirurgi skal ha kunnskaper om epidemiologi, etiologi, patogenese, patofysiologi, utredning og behandling av hode-, nakke- og ryggskader, intrakraniale og intraspinale svulster, hjerne- og hjernehinneblødninger, hydrocephalus, medfødte misdannelser, infeksjoner, degenerative sykdommer i nakke og rygg og funksjonell kirurgi mot epilepsi, smerter, spasmer og tremor. Utdanningen av nevrokirurger foregår i hovedsak under kontinuerlig supervisjon og veiledning ved en av de 4 nevrokirurgiske avdelingene i Norge. Nevrologi og klinisk nevrofysiologi er svært viktige tilgrensende spesialiteter og kunnskap og ferdigheter innen disse to fagområdene er viktige. Spesialiseringen omfatter derfor i 6 måneders tjeneste ved nevrologisk avdeling og læringsmål i nevrologi. Nevrokirurgi har også nær kontakt med fagområdene nevroradiologi, nevroanestesi, onkologi, nevropatologi, ortopedisk kirurgi, barnesykdommer, maxillofacial kirurgi, plastikkkirurgi, øre-nesehalssykdommer, øyesykdommer, infeksjonssykdommer, endokrinologi, fysikalsk medisin og rehabilitering. Det bør legges til rette for at leger under spesialisering i nevrokirurgi får anledning til å delta ved de ulike møtepunktene mellom nevrokirurgi og de nevnte spesialitetene, som for eksempel tverrfagelig møter.

3 KURSOVERSIKT Timer Scandinavian Course in Neurosurgery (Beito-kursene) / The European Association of Neurosurgical Societies (EANS) - kursene Advanced trauma life support (ATLS) kurs Klinisk nevroanatomi med hjernedisseksjon Basic surgical skills course Disseksjonskurs 35 timer x 4 25 timer 25 timer 20 timer 50 timer

4 PROSEDYRELISTE Minimumsantall Kraniotomier Hovedoperatør* Assistent** Total Minstekrav for supratentorielle kraniotomier Minstekrav for infratentorielle kraniotomier Minstekrav for spinalvæskeinngrep Uspesifisert (kraniotomier og spinalvæskeinngrep) Totalt Spinale inngrep Hovedoperatør* Assistent** Total Minstekrav lumbale inngrep Minstekrav cervikale inngrep Uspesifisert (cervikale, thorakale og lumbal inngrep, spinale tumorer og instrumentering) Total Andre nevrokirurgiske inngrep Hovedoperatør* Assistent** Total For eksempel kranieplastikker, transphenoidal hypofysekirurgi, alle typer biopsier fra SNS, intrakranial trykkmåler, kronisk SDH, klipsligatur av aneurismer, operativ behandling av AVM, endovaskulær behandling av aneurismer/avm, gammaknivbehandling, halovest, skallestrekk, perifer nervekirurgi, intrakraniale stimulatorer, innlegging av baklofenpumpe og nervestimulator, smertekirurgi, epilepsi-kirurgi Totalt *) Hovedoperatør: legen i spesialisering har utført hele inngrepet alene eller utført hoveddelen av inngrepet under **) Assistent: deltar under inngrepet, men er ikke hovedoperatør. Utfyllende opplysninger om krav i prosedyrelisten: Minimum antall inngrep i gruppen kraniotomi og spinalvæskeinngrep og spinal gruppen er absolutte krav, men overskytende antall i disse to gruppene kan telles inn i gruppen for andre nevrokirurgiske inngrep. I gruppen andre nevrokirurgiske inngrep kan man telle inn maksimalt 20 ICP målere og 30 KSDH. Det kreves minimum 30 inngrep på barn (<18 år), hvor av 5 inngrep skal være CSF relaterte, de øvrige kan Det kreves at en har assistert på minimum 15 vaskulære inngrep (operativ/endovaskulær behandling av Det kreves at man har fulgt 20 SAH pasienter gjennom et helt pasientforløp.

5 ANDRE OBLIGATORISKE LÆRINGSAKTIVITETER Fortrinnsvis i løpet av de 2 første år av utdanningen i nevrokirurgi: Minimum 6 måneder tjeneste på nevrologisk avdeling med full deltagelse i avdelingens drift (sengepost og poliklinikk) og vaktordning. Minimum 1 uke hospitering ved klinisk nevrofysiologisk avdeling

6 NKI-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Faglig teoretisk kunnskap og akademisk kompetanse Selvstendig kunne undersøke og utrede pasienter med akutte nevrokirurgiske tilstander, herunder som medlem av traumeteam undersøke og utrede multitraumatiserte pasienter, stille differensialdiagnoser og planlegge videre oppfølging og behandling. (ATLS kurs 25t) NKI-002 Selvstendig kunne stille operasjonsindikasjon på akutte og elektive pasienter etter vurdering i akuttmottak/traumeteam, på poliklinikk og på sengepost. NKI-003 Selvstendig kunne gjøre preoperativ vurdering av pasienter som skal opereres akutt og elektivt, herunder innhente relevant pasientinformasjon: anamnese klinisk undersøkelse bildeundersøkelser eventuelt andre supplerende undersøkelser evaluere operasjonsindikasjon og type inngrep, operabilitet og risiko ved inngrepet NKI-004 Selvstendig kunne formidle tilpasset og nødvendig informasjon til pasienten/pårørende om inngrepets art, hensikt og relevante komplikasjoner, samt innhente samtykke til inngrepet. NKI-005 Selvstendig kunne planlegge et akutt og elektivt inngrep med leie, tilgang og nødvendig utstyr. Selvstendig kunne vurdere spesielle utfordringer og risikomomenter under inngrepet, og bruk for eventuell spesiell kompetanse ved de vanligste nevrokirurgiske prosedyrer.

7 NKI-006 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi god informasjon til relevant helsepersonell om den umiddelbare og langsiktige postoperative oppfølging etter vanlige akutte og elektive nevrokirurgiske inngrep. Selvstendig kunne følge opp pasienter på egen poliklinikk. NKI-007 Ha god kunnskap om akutt- og langtidskomplikasjoner ved vanlige nevrokirurgiske inngrep og oppfølging og behandling av disse. NKI-008 Basale kirurgiske ferdigheter Ha god kunnskap om vev og vevshåndtering, kunne oppdatere og anvende anatomikunnskap og gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med et hvert nevrokirurgisk inngrep. Deltagelse på operasjonsstuen Som hovedoperatør ha utført minst 30 generelle nevrokirurgiske inngrep (andre nevrokirurgiske inngrep) Som assistent ha utført minst 20 generelle nevrokirurgiske inngrep (andre nevrokirurgiske inngrep) (Klinisk nevroanatomi 25t og disseksjonskurs 50t) Objective Structured Assessment of Technical Skills () NKI-009 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte de vanligste nevrokirurgiske instrumenter under de vanligste nevrokirurgiske inngrep. Deltagelse på operasjonsstuen Som hovedoperatør ha utført minst 25 generelle nevrokirurgiske inngrep (andre nevrokirurgiske inngrep) Som assistent ha utført minst 15 generelle nevrokirurgiske inngrep (andre nevrokirurgiske inngrep) (Basic sugical skills 20t) NKI-010 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende de til en hver tid gjeldene bildetekniske og nevrofysiologiske hjelpemidler under nevrokirurgiske inngrep. Deltagelse på operasjonsstuen NKI-011 Hodetraumer patofysiologi, utredning og behandling av alle typer hodeskader og skader på pre- og intrakraniale kar (arterier og vener). (Beito/EANS - "Nevrotraume og nevrointensiv" 35t) NKI-012 Selvstendig kunne utføre: innleggelse av intrakranial trykkmåler (ICP måler) innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD) Som hovedoperatør ha utført minst 20 innleggelser av ICP måler og minst 5 innleggelser av EVD

8 NKI-013 Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av: skalletak- og enklere skallebasisfrakturer epidurale hematom (EDH) akutte og kroniske subdurale hematom (A/KSDH) kontusjoner Som hovedoperatør ha utført til sammen minst 20 kraniotomier for revisjon av skalletak og skallebasis frakturer, evakuering av EDH og ASDH og kontusjonshemtom samt som hovedoperatør ha evakuert minst 30 KSDH NKI-014 Selvstendig kunne utføre: hemikraniektomier kranioplastikker Som hovedoperatør ha utført minst 5 hemikraniektomier og 7 kranioplastikker NKI-015 Intrakranielle tumorer patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av intrakraniale tumorer. (Beito/EANS - "Intrakraniale og spinale tumorer" 35t) NKI-016 Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av de vanligste supra- og infratentorielle tumorer herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer. Som hovedoperatør ha utført minst 50 supratenorielle og 6 infratenotrielle kraniotomier for ekstirpasjon, reseksjon og åpen biopsi av tumor Som hovedoperatør ha utfør minst 10 sterotaktiske biopsier Som assistent ha deltatt ved minst 35 supratenorielle og 12 infratentorielle kraniotomier for ekstirpasjon, reseksjon og åpen biopsi av tumor Komplikasjonsmøter NKI-017 Ha kunnskap om transsphenoidal hypofysekirurgi. NKI-018 Ha kjennskap til ikke-operativ behandling av intrakraniale tumorer, herunder: gammakniv protonbestråling generell bestråling cytostatika andre medikamentelle behandlinger på tverrfaglige møter Bekreftet deltatt på minimum 20 nevro-onkologimøter

9 NKI-019 Cerebrovaskulære lidelser patofysiologi, og beherske utredning og behandling av de ulike cerebrovaskulære lidelsene der nevrokirurgiske tiltak vil kunne være aktuelle, herunder: hjerneblødninger (ICH) intraventrikulære blødninger (IVH) maligne hjerneinfarkt Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre supra- og infratentorielle kraniotomier med evakuering av intraparenchymatøse blødninger, hemikraniektomi ved maligne hjerneinfarkt og innleggelse av eksternt ventrikkeldren ved intraventrikulære blødninger. (Beito/EANS - "Nevrovaskulære og spinale degenerative tilstander" 35t) Som hovedoperatør ha utført minst 15 supratentorielle kraniotomier for evakuering av ICH eller IVH og hemikraniektomier ved maligne hjerneinfarkt Som hovedoperatør ha utført minst 4 Infratentorielle kraniotomier for dekompresjon i bakre skallegrop ved ICH/infarkt Som hovedoperatør ha lagt inn minst 5 EVD ved IVH Som assistent ha deltatt ved minst 10 supratentorielle kraniotomier for evakuering av ICH eller IVH og hemikraniektomier ved maligne hjerneinfarkt Som assistent ha deltatt ved minst 3 Infratentorielle kraniotomier for dekompresjon i bakre skallegrop ved ICH/infarkt NKI-020 patofysiologi, utredning og behandling av subarachnoidale blødninger (SAH). Kunne bidra i vurdering, planlegging og gjennomføring av operativ behandling av aneurismer og arteriovenøse malformasjoner (AVM) samt endovaskulær behandling av aneurismer og AVM sammen med spesialister med spisskompetanse i vaskulærkirurgi. (Beito/EANS - "Nevrovaskulære og spinale degenerative tilstander" 35t) Som assistent ha deltatt ved minst 15 inngrep/endovaskulære prosedyrer for lukking av aneursimer/avm Ha fulgt minst 20 SAH pasienter gjennom et helt behandlingsforløp NKI-021 Hydrocephalus Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi og patofysiologi, og selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av alle typer hydrocephalus, herunder: kommuniserende og obstruktiv hydrocephalus normaltrykkshydrocephalus post-traumatisk hydrocephalus (Beito/EANS "Generell og funksjonell nevrokirurgi" 35t)

10 NKI-022 NKI-023 Selvstendig kunne utføre: innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD) innleggelse av ekstern lumbal drenasje anleggelse av ventrikuloperitoneal (VP) shunt Under supervisjon kunne utføre: anleggelse av ventrikuloaterial (VA) shunt anleggelse av lumboperitoneal (LP) shunt tredje ventrikulostomi (ETV) Spinale traumer patofysiologi, utredning og behandling av alle typer spinale traumer, herunder de ulike typene frakturer i cervical, thorakal og lumbal columna med de mest brukte klassifikasjonssystemene samt skader på medulla og nerverøtter og klassifiseringen av disse. Som hovedoperatør ha uftført minst 10 innleggelser av EVD, 5 innleggelser av lumbalt dren og 30 innleggelser av VP-shunt Som assistent ha deltatt ved til sammen minst 15 inngrep for innleggelse av VA-shunt, LP-shunt og ETV og forøvrig deltatt som assistent ved minst 15 CSF inngrep - alle overnevnte kategorier (Beito/EANS - "Nevrotraume og nevrointensiv" kurset 35t) NKI-024 Selvstendig kunne: anlegge nakkekrage og skallestrekk utføre fremre dekompresjon og fiksasjon cervikalt utføre bakre dekompresjon cervikalt, thorakalt og lumbalt Under supervisjon kunne: anlegge halovest utføre bakre fiksasjon cervikalt utføre bakre fiksasjon thorakalt og lumbalt utføre åpen og lukket reponering av cervikale luksasjoner og frakturer Selvstendig ha anlagt minst 25 nakkekrager og 2 skallestrekk Som assistent ha deltatt ved minst 5 åpen eller lukket reponering av cervikale luksasjoner og frakturer og ha deltatt ved minst 5 fremre dekompresjon med fiksasjon cervikalt Som assistent ha utført minst 1 anleggelse av halovest Som assistent ha deltatt ved minst 10 bakre fiksasjoner cervikalt, thorakalt og lumbalt Bekreftet anlagt 25 nakkekrager og deltatt ved 5 reponering av cervikale luksasjoner og frakturer NKI-025 Degenerative spinale lidelser patofysiologi, utredning og behandling av de ulike degenerative tilstandene i columna. (Beito/EANS - "Nevrovaskulære og degenerative spinale tilstander" 35t)

11 NKI-026 Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av cervikale og lumbale prolaps og bakre dekompresjon i hele columna, herunder: dekompresjon av cervikale nerverøtter og medulla dekompresjon av thorakal medulla dekompresjon av lumbale nerverøtter Kunne under supervisjon utføre bakre instrumentering i columna ved degenerative tilstander. Som hovedoperatør ha utført minst 10 Robinson Smith og minst 5 foraminotomier cervikalt Som assistent ha deltatt på minst 15 Robinson Smith og 10 bakre foramintomier cervikalt. Som hovedoperatør ha utført minst 35 inngrep på lumbale prolaps og 15 inngrep på lumbal spinal stenose Som assistent ha deltatt på minst 30 bakre dekompresjoner i hele columna Som hovedoperatør ha utført minst 95 generelle spinale inngrep som Robinson Smith, foraminotomier, lumbale prolaps og bakre dekompresjoner i hele columna Som assistent ha deltatt ved minst 5 bakre instrumenteringer i columna NKI-027 Spinale tumorer patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av spinale tumorer. Under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling av spinale tumorer, herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer samt instrumentering ved tumor i columna. Ha kunnskap om bruken av intraoperativ monitorering. Ha kunnskap om ikke-operativ behandling av spinale tumorer herunder bestråling og cytostatika. (Beito/EANS "Intrakraniale og spinale tumorer" 35t) Som assistent ha deltatt ved minst 15 inngrep ved tumor i columna NKI-028 Infeksjoner i sentralnervesystemet (SNS) patofysiologi, og beherske utredning og behandling av infeksiøse tilstander i SNS. Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operative behandling av infeksiøse tilstander i SNS, herunder punksjon og evakuering av intrakraniale og spinale abcesser. (Beito/EANS "Generell og funksjonell nevrokirurgi" 35t) Som hovedoperatør ha utført minst 15 inngrep på infeksiøse tilstander i SNS

12 NKI-029 Nevrokirurgiske tilstander hos barn patofysiologi, utredning og behandling av nevrokirurgiske tilstander hos barn (<18 år), herunder basale kunnskaper i medisinsk genetikk og prinsippene for famileutredning. Kunne under supervisjon planlegge og gjennomføre nevrokirurgisk behandling av barn, herunder: medfødte tilstander intrakraniale og spinale tumorer nevrotraumer infeksiøse tilstander i SNS tilstander der funksjonelle nevrokirurgiske inngrep kan være aktuelle (Beito/EANS "Generell og funksjonell nevrokirurgi" 35t) Som hovedoperatør ha utført minst 5 inngrep og som assistent ha utført minst 20 inngrep på barn (<18 år) NKI-030 Selvstendig kunne utføre behandling av hydrocephalus hos barn. Som hovedoperatør ha uftført til sammen minst 5 CSF inngrep på barn (<18 år) - EVD, lumbalt dren, VP-shunt, VA-shunt, LP-shunt og ETV NKI-031 Funksjonell nevrokirurgi patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av tilstander der det kan være aktuelt med funksjonell nevrokirurgisk intervensjon. Kunne delta i vurdering, planlegging og under supervisjon kunne gjennomføre operative behandling med innlegging og bytting av baklofenpumper og nervestimulator. Ha kjennskap til hovedprinsippene for innlegging av dyp hjernestimulering (DBS), epilepsikirurgi og smertekirurgi. (Beito/EANS "Generell og funksjonell nevrokirurgi" 35t) Som assistent ha deltatt på minst 10 innleggelser/bytter av baklofenpumper eller vagusnervestimulatorer NKI-032 Perifer nevrokirurgi patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene innen perifer nevrokirurgi herunder entrapment-tilstander og tumorer i det perifere nervesystemet. (Beito/EANS "Generell og funksjonell nevrokirurgi" 35t)

13 NKI-033 Bildediagnostikk Ha god kunnskap om billeddiagnostikk og selvstendig kunne bidra til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen som baserer seg på denne modaliteten. på operasjonsstuen NKI-034 Nevrointensiv behandling Kjenne til hovedprinsipper innen nevrointensiv behandling og mulighetene for rehabilitering og sosiale støtteordninger. på operasjonsstuen (Beito/EANS "Nevrotraume og nevrointensiv" 35t) NKI-035 Læringsmål i nevrologi Ha god kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene, nevrologisk undersøkelse og de viktigste nevrologiske utredningsmodalitetene. Ha kunnskap om de vanligste nevrofysiologisk tester. Full deltakelse i arbeid ved nevrologisk avdeling i minimum 6 måneder forutsettes. Hospitering ved nevrofysiologisk avdeling minimum 1 uke forutsettes. Fortrinnsvis i løpet av de 2 første år av utdanningen i nevrokirurgi gjennomføre minimum 6 måneder tjeneste på nevrologisk avdeling med full deltagelse i avdelingens drift (sengepost og poliklinikk) og vaktordning. Bekreftet 6 mnd tjeneste ved nevrologisk avdeling og 1 uke hospitering ved nevrofysiologisk avdeling NKI-036 Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi og under supervisjon kunne utrede og behandle: slag epilepsi bevegelsesforstyrrelser normaltrykkshydrocephalus Ha deltatt i, under supervisjon av spesialister i nevrologi/klinisk nevrofysiologi: utredning av slag utredning av epilepsi utredning av bevegelsesforstyrrelser utredning av normal-trykkshydrocephalus Loggbok for obligatoriske aktiviteter

14 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kode i FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

15 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. Gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson. Evt. gjennomført PhD. Prosjektoppgave «Kunnskap og forbedring» Forskningskompetent kollega vurderer kandidatens kunnskaper FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.

16 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). FKM LM-34 FKM LM-41 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.

17 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 FKM LM-46 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).

18 FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det tiltak for å fremme samhandling som gagner stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha den enkelte pasient og tjenesten som helhet. nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson.

19 FKM LM-71 FKM LM-72 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 FKM LM-74 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helseog omsorgstjenesten.