BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 2 I SPESIALITETEN KIRURGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Del 2 i kirurgi er en felles basisutdanning for kirurgiske fag som skal gi de grunnleggende teoretiske kunnskaper, tekniske ferdigheter og profesjonelle holdninger som er nødvendige før oppstart av del 3 i de kirurgiske spesialitetene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi. Klinisk arbeid i kirurgiske avdelinger er hovedarena for læring, supplert med selvstudier, obligatoriske ferdighetskurs, simuleringssituasjoner, individuell og gruppebasert veiledning. Det faglige innholdet skal gi kunnskap om felles kirurgiske arbeidsmetoder og kjennskap til diagnostikk og behandlingsmetoder i de forskjellige kirurgiske fag. del 2 skal kunne gjennomføres på 2 år. Utdanningen skal foregå på godkjente kirurgiske utdanningsavdelinger og skal innebære vaktarbeid innen en eller flere kirurgiske spesialiteter. Fullført del 2 er en forutsetning for å gå videre med del 3 i disse spesialitetene. Læringsmålene i del 2 har en generell karakter og er utarbeidet for å kunne oppnås ved kirurgiske avdelinger/seksjoner av forskjellig størrelse og struktur. For å oppnå kompetanse i behandling av akutte tilstander må tjenesten inneholde vaktarbeid i hele perioden. Praktiske ferdigheter er en vesentlig del av kirurgisk utdanning. Det skal utføres et antall obligatoriske prosedyrer som anses generelle og relevante for alle kirurgiske fagområder, disse er spesifiserte i læringsmålene. I tillegg skal det gjennomføres et antall valgfrie prosedyrer innen kirurgia major og minor, disse kan velges fra alle spesialiteter, jfr. vedlagt prosedyreliste. Etter gjennomført del 2 skal lege i spesialisering kunne: undersøke akutt-kirurgiske pasienter, planlegge relevant utredning, vurdere differensialdiagnoser og iverksette behandling i samråd med spesialist ha kunnskap om preoperativ utredning for elektive kirurgisk pasientgrupper, vurdering av komorbiditet og operasjonsindikasjon, kjenne det postoperative forløp og kunne diagnostisere vanlige postoperative komplikasjoner gjennomføre enkle kirurgiske prosedyrer (kirurgia minor) selvstendig, utføre god assistanse ved større kirurgiske inngrep og ha gjennomført noen større kirurgiske inngrep under supervisjon (kirurgia major) utføre skriftlig dokumentasjon i pasientjournalen korrekt og etter god skikk, kjenne rutiner for elektronisk kommunikasjon innad i helseforetakene, med primærhelsetjenesten og andre deler av helsevesenet ha kunnskap om kostnader og prioritering av ressursbruk ved kirurgisk behandling kommunisere med pasienter, pårørende og annet helsepersonell på en respektfull måte og kjenne til relevante juridiske problemstillinger i kirurgisk praksis reflektere rundt etiske problemstillinger i den kirurgiske hverdag og søke relevante fora for etiske diskusjoner tilegne seg og anvende ny kunnskap og bidra til fagutvikling i avdelingen kjenne sin rolle som del av behandlingsteamet for kirurgiske pasienter. Læringsmålene for del 2 definerer det kompetansenivå som lege i spesialisering forventes å oppnå etter gjennomført del 2. Oppnådd kompetanse dokumenteres av evalueringskollegium ved avdelingen hvor tjenesten er utført i tillegg til kursdeltakelse godkjent av kursarrangør og dokumentert deltakelse i individuell og gruppebasert veiledning.

3 Kursene Kursene gjennomføres i følgende rekkefølge: Første halvår: 1) Kurs i basale kirurgiske ferdigheter (Basic surgical skills BSS eller tilsvarende) 2) Kurs i basal laparoskopi I løpet av det neste året: 3) Kurs i pre- per- og postoperativ behandling inkludert intensivmedisin (Det anbefales at det engelske CCrISP -kurset erstatter dagens PPP-kurs) 4) ATLS - kurs i akutt traumebehandling Mot slutten av år 2: 5) Kurs i akuttkirurgi inkludert praktiske øvelser. Merk at CCrISP -kurset bør gjennomføres før læringsaktivitet til læringsmål FKI-009: "1 uke hospitering på intensiv- /anestesiavdeling" I forbindelse med de obligatoriske kursene vil det være anbefalt litteratur med pretest og kurseksamen. Lege i spesialisering må bestå eksamen på alle obligatoriske kurs før del 2 godkjennes. For å definere forventet nivå av teoretisk kunnskap etter avsluttet del 2, vil det bli utarbeidet liste med anbefalinger om egnet litteratur i kirurgi som pensum for hele del 2.

4 KURSOVERSIKT Kommentar 1) Kurs i basale kirurgiske ferdigheter (Basic surgical skills BSS 1 eller tilsvarende) Gjennomføres føreste halvår 2) Kurs i basal laparoskopi Gjennomføres føreste halvår 3) Kurs i pre- per- og postoperativ behandling inkludert intensivmedisin (det anbefales at det Gjennomføres i løpet av det neste året engelske CCrISP 2 -kurset erstatter dagens PPP-kurs) CCrISP -kurset bør gjennomføres før læringsaktivitet til læringsmål FKI-009: "1 uke hospitering på intensiv-/anestesiavdeling" 4) ATLS 3 - kurs i akutt traumebehandling Gjennomføres i løpet av det neste året 5) Kurs i akuttkirurgi inkludert praktiske øvelser Gjennomføres mot slutten av år 2 I forbindelse med de obligatoriske kursene vil det være anbefalt litteratur med pretest og kurseksamen. Lege i spesialisering må bestå eksamen på alle obligatoriske kurs før del 2 godkjennes. For å definere forventet nivå av teoretisk kunnskap etter avsluttet del 2, vil det bli utarbeidet liste med anbefalinger om egnet litteratur i kirurgi som pensum for hele del 2. BSS 1: Basic Surgical Skills CCrISP: Care of the Critically Ill Surgical Patient ATLS: Advanced Trauma Life Support

5 PROSEDYRELISTE Minimum antall inngrep totalt i kirurgi del 2 er angitt i nederste tabell. Minimum antall inngrep per bolk er angitt som overskrift til hver av disse. Der minimumsantall for et konkret inngrep er fastsatt, er dette angitt i aktuell kolonne. Prosedyrer for ervervelse av basale kirurgiske ferdigheter kan ikke medregnes i totalt antall inngrep. Minimumsantall Basale kirurgiske ferdigheter Modell/simulator Pasient Omstikninger Ligaturer Eksisjoner av hudtumores e.l 10 Anleggelse av dren 3 5 Anastomoser 20 Thoraxdren 5 Åpne tilganger 5 Dokumentert skopisk trening i boks/på simulator 40 timer Skopiske suturer inkl knuter i boks/på modell 30 Skopiske operasjoner relevant for daglig virke på simulator 20 Bolk 1 Totalt minimum 90 inngrep som hovedoperatør Drenasje av abcess/serom Suprapubis kateter Sårrevisjon av akutte sår og kroniske sår Excisjon av hudtumores benigne og maligne Thoraxdren Ano-rectoskopi Sutur av akutte sårskader/bittskader Evakuering av hematom Totalsum bolk 1 Hovedoperatør Bolk 2 Assistent Hovedoperatør Totalt minimum 15 inngrep som assistent, minimum 25 inngrep som hovedoperatør Hemorroidekirurgi Operasjon for perianal abscess Navlebrokk Gastroskopi PEG Operasjoner på forhud Cystoskopi ESWL Amputasjon av tær Temporalisbiopsi Lokalekstirpasjon av varicer Blottlegge vene, høsting av venegraft (til feks. patch, koronarkirurgi e.l.) Operasjoner for benigne tumores i mamma Totalsummer bolk 2

6 Minimumsantall Bolk 3 Assistent Hovedoperatør Totalt minimum 15 inngrep som assistent, minimum 25 inngrep som hovedoperatør Diagnostiske kirurgiske skopier (laparoskopi/ekstraperitoneal skopi/thoracoskopi) Appendectomi Lyskebrokk Operasjon for akutt skrotum/inngrep på scrotalorganer Evakuering av koagler, vevsspon, stein eller fremmedlegemer fra blære (det er tilstrekkelig at selve evakueringen er utført, feks. etter TUR-P) Operasjon for pilonidalsykdom Nedskjæring av brannskader og dekning Delhud- og fullhudstransplantasjoner Variceinngrep Blottlegging av lyskekar (f.eks. for kanylering) Totalsummer bolk 3 Bolk 4 Assistent Hovedoperatør Totalt minimum 20 inngrep som assistent, minimum 20 inngrep som hovedoperatør Åpne tilganger (laparotomi/thoracotomi/sternotomi) Ulcus perforans Cholecystectomi Ventralbrokk Barnebrokk Orchopexier Radikal orkiektomi TUR inngrep Arrkorreksjoner Inngrep innen håndkirurgi (Carpaltunnelsyndrom, Dupuytrens kontraktur, Triggerfinger, operativ frakturbehandling, senesutur) Større amputasjoner Karinngrep i lyske: enkle patchplastikker i lyske, embolectomier, cut down ved EVAR Kanylering for hjerte- lungemaskin Operasjon for maligne tumores i mamma Sentinel node biopsi Totalsummer bolk 4

7 Bolk 5 Minimum 20 inngrep som assistent (eller hovedoperatør) Anastomoser (ureter-, kar- eller tarm) (5 under supervisjon) Ileusoperasjoner Tarmreseksjoner Anleggelse av stomi Tilbakelegging av stomi Laparoskopisk gastrostomi Coloskopi Åpne eller laparoskopiske nyre/ureterinngrep Prostatektomi Cystektomi Endoskopiske inngrep for nyrestein eller blærestein Injeksjonsbehandling av ureterostier Nyrebekkenplastikk/nefrektomi Melanomkirurgi med sentinel node og aksille/lyskeglandeltoalett Tunnelert CVK / veneport Vaskulær tilgang ved dialyse (AV-fistel) Høsting av arteriegraft til koronarkirurgi Mindre reseksjoner av lungevev Axilledisseksjon Profylaktisk mastectomi / Subcutan mastectomi Thyreoideaoperasjoner Parathyreoideaoperasjoner Andre inngrep fra prosedyrelister i del 3 i kirurgiske fag (inkludert ortopedisk kirurgi, nevrokirurgi, maxillofacial kirurgi, øre-nese-halssykdommer og fødselshjelp og kvinnesykdommer) Totalsum bolk 5 Minimumsantall Assistent/hovedoperatør 5 Totalt del 2 kirurgi Assistent Hovedoperatør Minimum inngrep Minimum 100 Minimum 175

8 FKI-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Akuttkirurgiske tilstander Selvstendig kunne gjøre vurdering av pasienter med akutte buksmerter, stille tentativ diagnose, starte utredning og vurdere hastegrad av behandling. Under supervisjon kunne utføre behandling av pasienter med lokalisert og generalisert peritonitt, blødning fra gastrointestinaltraktus og obstruksjonstilstander FKI-002 Ha kunnskap om de vanligste årsaker til og initial vurdering / utredning av akutte buksmerter hos barn. FKI-003 Ha kunnskap om gynekologiske tilstander i differensialdiagnostikk hos pasienter med buksmerte og under supervisjon kunne gjøre vurdering av behov for videre utredning. FKI-004 Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kjennskap til tiltak for behandling. FKI-005 Ha god kunnskap om indikasjoner for avlastning av nyrebekken. FKI-006 Selvstendig kunne diagnostisere blæretamponade og sørge for at rett behandling iverksettes.

9 FKI-007 FKI-008 Selvstendig kunne gjøre vurdering av akutt scrotum og akutt penis og kjenne hastegrad for behandling. Under supervisjon kunne vurdere brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden. Under supervisjon kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse. FKI-009 FKI-010 Selvstendig kunne gjøre vurdering av infeksjoner i hud og underhud og kunne behandle bløtvevsabscesser. Under supervisjon kunne vurdere og sette i gang behandlingstiltak ved mistanke om nekrotiserende fasciitt. Ha kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk. Under supervisjon kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk og vurdere indikasjon for behandling. (Ccrisp-kurs bør tas før hospiteringen) Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling FKI-011 Selvstendig kunne vurdere bevissthetsnivå og gradere dette hos pasienter med isolerte hodeskader. Under supervisjon kunne vurdere behov for utredning, behandling og observasjon samt behov for å ta kontakt med teamleder eller nevrokirurg for overføring av ansvar ved behov for observasjon eller behandling på høyere behandlingsnivå.

10 FKI-012 Selvstendig kunne utføre systematisk undersøkelse av pasienter med skader i rygg og nakke og mistenke nerveskade og nivå basert på nevrologiske utfall. FKI-013 Pasientforløp Ha kunnskap om pasienthåndtering i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging. Under supervisjon kunne anvende kunnskapen i det praktiske arbeidet. Under supervisjon kunne bidra i intensivmedisinsk behandling av kirurgiske pasienter. Læringsmålet forutsetter at vurdering gjøres etter minimum 2 ukers tjeneste under supervisjon ved en intensivavdeling. Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling FKI-014 Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon. Under supervisjon kunne utføre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi. FKI-015 Under supervisjon kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning. Under supervisjon kunne tolke dette på en helhetlig måte. FKI-016 Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi. Viser også til FKM læringsmål under tema kunnskapshåndtering (33,34). FKI-017 Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi. Ha kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse. Delta i postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi Sette seg inn i Lov om meldeplikt Delta under oppfølging etter uønskede hendelser

11 FKI-018 Ha kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og under supervisjon kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser. Må ses i sammenheng med FKM LM 42 FKI-019 Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og under supervisjon kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi. FKI-020 Under supervisjon kunne behandle døende pasienter og bidra i diskusjon omkring livsforlengende behandling. Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. Ha kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus. Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon. Viser også til FKM læringsmål under tema kommunikasjon og samhandling (22,23,59). Rådgivning fra erfaren kollega Kjenne skriftlige prosedyrer på eget arbeidssted Sette seg inn i Nasjonale retningslinjer for organdonasjon FKI-021 Ha kjennskap til respirasjonsfremmende tiltak, noninvasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling. FKI-022 Beherske tolkning av blodgassanalyse. Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling FKI-023 Ha kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med kirurgi. Under supervisjon av spesialisert fagperson kunne gjenkjenne unormale endringer i hemodynamikken. Ha kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos gravide og hos barn. Spesialisert fagperson vil vanligvis være anestesilege, anestesisykepleier eller perfusjonist. Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling

12 FKI-024 FKI-025 FKI-026 Under supervisjon kunne vurdere pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper. Ha kjennskap til prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning. Under supervisjon kunne foreta diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk. Ha kunnskap om kardiogent sjokk. Under supervisjon kunne gjenkjenne vanlige arytmier og bidra i behandling og utredning av årsak. Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling FKI-027 Ha kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Under supervisjon kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak. Minimum 1 uke hospitering på intensiv/anestesi avdeling FKI-028 Selvstendig kunne bruke nasjonale retningslinjer ved oppstart av antibiotikabehandling hos pasienter med vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner til kirurgi, og ha god kunnskap om prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi. Sette seg inn i Nasjonale retningslinjer

13 FKI-029 Ha kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette. Under supervisjon kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt bidra til avansert smertebehandling og palliasjon i samarbeid med spesialisert fagperson. Spesialisert fagperson er vanligvis anestesilege eller person fra smerteteam. FKI-030 Ha kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer. Ha kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi. Under supervisjon kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep. Sette seg inn i Nasjonale retningslinjer FKI-031 Selvstendig kunne videreformidle nødvendig informasjon til kollega ved annet sykehus ved håndtering av kompliserte tilstander som krever rådgivning og eventuell henvisning/overføring av pasientansvar/ overflytting til annet sykehus. Intern undervisning FKI-032 Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege. Veiledning individuelt og i gruppe FKI-033 Kreftbehandling Ha kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og kjenne til pakkeforløpene for vanlige kreftformer. Deltagelse på multidisiplinære møter Nasjonale retningslinjer FKI-034 Ha kjennskap til rollen til multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom. Deltagelse på multidisiplinære møter Nasjonale retningslinjer

14 FKI-035 Traumehåndtering og behandling Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse av multitraumepasient og selvstendig kunne bidra i traumemottak som undersøkende kirurg. ATLS-kurs i akuttmottak Debrief med spesialist Traumemøter FKI-036 Under supervisjon kunne vurdere skadeomfang, planlegging av videre tiltak og utredning og eventuell stabilisering før overflytting til annet sykehus. ATLS-kurs i akuttmottak Debrief med spesialist Traumemøter FKI-037 FKI-038 Ha kjennskap til "damage control"-prinsippet ved store traumer. Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper Ha kunnskap om rutiner for smittevern, herunder: prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse blodbårne virussykdommer rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring ATLS-kurs i akuttmottak Debrief med spesialist Traumemøter FKI-039 Ha kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet. FKI-040 Beherske bruk av sjekkliste ved alle kirurgiske inngrep samt formidling av annen relevant informasjon til operasjonsteamet der dette er nødvendig.

15 FKI-041 Ha god kunnskap om vanlige kirurgiske instrumenter og anvendelse av disse. Ha god kunnskap om forskjellige typer suturmateriale og bruksområder samt når suturmaterialet skal fjernes. FKI-042 Beherske basale kirurgiske ferdigheter, herunder incisjon, disseksjon, sutur, ligatur, omstikning og anleggelse av dren. Beherske mindre inngrep som fjerning av tumores i hud og underhud og ha kunnskap om metode og margin ved mistanke om malignitet. Viser til anbefalte læringsaktiviteter - minstekrav for følgende prosedyrer: 10 eksisjoner av hudtumor e.l. på modell 30 eksisjon av hudtumor e.l på pasient 10 godkjente ligaturer og 10 godkjente omstikninger på modell 15 godkjente ligaturer og 15 godkjente omstikninger på pasient 3 dren anlagt på modell 5 dren anlagt på pasient sy 20 anastomoser på preparat sy 5 anastomoser under supervisjon FKI-043 Beherske behandling av overfladiske abcesser med punksjon eller incisjon og drenasje der det er indisert. Viser til anbefalte læringsaktiviteter - minstekrav for følgende prosedyrer: minst 10 drenasjer av abscess eller serom FKI-044 Ha kunnskap om indikasjon for evakuering av hematom og vite når operatør eller annen erfaren kollega må tilkalles. Under supervisjon kunne evakuere hematom. Viser til anbefalte læringsaktiviteter - minstekrav for følgende prosedyrer: minst 10 drenasjer av abscess eller serom

16 FKI-045 Ha god kunnskap om indikasjonene for tapping av postoperativt serom og selvstendig kunne gjennomføre prosedyren dersom det er indisert. Viser til anbefalte læringsaktiviteter - minstekrav for følgende prosedyrer: minst 10 drenasjer av abscess eller serom FKI-046 Beherske hemostase/få manuell kontroll ved overfladisk blødning. FKI-047 Ha kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter som diatermi, ultralydforsegling og staplere. Ha kunnskap om strålevern for pasient og helsepersonell ved bruk av radiologiske undersøkelser. MTU-kurs FKI-048 Ha kunnskap om vev og vevshåndtering, ha god anatomikunnskap og kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.

17 FKI-049 Ha god kunnskap om sårtilheling og prinsipper for behandling av akutte og kroniske sår, herunder selvstendig kunne gjøre vurdering og iverksette behandling ved akutte sårskader og kjenne til indikasjoner for tetanusvaksinasjon. Viser til minstekrav for følgende prosedyrer: 20 sårrevisjoner. FKI-050 Selvstendig kunne vurdere, behandle og kjenne indikasjoner for videre utredning ved infiserte og kroniske sår. Viser til minstekrav for følgende prosedyrer: minst 20 sårrevisjoner. Intern undervisning FKI-051 Selvstendig kunne vurdere trykksår, og iverksette forebyggende tiltak og behandling. Viser til minstekrav for følgende prosedyrer: minst 20 sårrevisjoner. Intern undervisning FKI-052 Selvstendig kunne gjøre tilfredsstillende revisjon av både akutte og kroniske sår. Viser til minstekrav for følgende prosedyrer: minst 20 sårrevisjoner. FKI-053 Ha kunnskap om prinsippene for komplisert sårbehandling med bruk av vakuumassistert behandling. Viser til minstekrav for følgende prosedyrer: minst 20 sårrevisjoner.

18 FKI-054 Ha kjennskap til dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter; direkte lukning, transplantater og vevslapper. Viser til minstekrav for følgende prosedyrer: minst 20 sårrevisjoner. FKI-055 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og kjenne indikasjonene for suprapubisk kateter. Viser til minstekrav for følgende prosedyrer: 20 transuretrale kateter og 5 suprapubiskateter. FKI-056 Selvstendig kunne undersøke pasienter med akutt og kronisk ischemi i ekstremitet. Beherske bruk av doppler for å måle ankel/arm trykk og regne ut index samt tolke svar. FKI-057 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med pneumothorax, inkludert trykkpneumothorax. Ha kunnskap om indikasjon for behandling av pleuravæske. Beherske innleggelse av thoraxdren ved pneumothorax.

19 FKI-058 Ha kunnskap om etablering av vanlige kirurgiske tilganger, kjenne til indikasjoner for valg av tilgang ved vanlige kirurgiske prosedyrer og kjenne til risikomomenter ved valgt tilgang. Under supervisjon kunne utføre laparoskopi eller thoracoskopi. Under supervisjon kunne utføre laparotomi eller thoracotomi. Viser til anbefalte læringsaktiviteter - minstekrav for følgende prosedyrer: 40 timer dokumentert skopisk trening i boks/på simulator 30 skopiske suturer inkl knuter i boks/på modell 20 skopiske operasjoner relevant for daglig virke på simulator assistere ved 10 skopiske inngrep 15 diagnostiske skopier som hovedoperatør etablere 5 åpne tilganger på modell assistere ved 10 åpne tilganger gjennomføre 10 åpne tilganger som hovedoperatør FKI-059 Beherske rollen som assistent under kirurgiske prosedyrer. Kunne utføre kirurgiske prosedyrer av lav og moderat vanskelighetsgrad som assistent og hovedoperatør under supervisjon. Viser til minstekrav for prosedyrer: minimum 100 inngrep som assistent og 175 som hovedoperatør. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Kunne innhente informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer og vite hvordan dette anvendes i egen avdeling under supervisjon. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne utføre artikkelsøk og presentere oppdatert kunnskap og relevant forskning for kolleger under supervisjon. Nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer Tilbakemelding og evaluering etter gjennomført undervisning Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og vurdere kvaliteten av vitenskapelige artikler under supervisjon. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle kunnskap, og delta i undervisning av studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer under supervisjon.

20 LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

21 LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.

22 LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. Må ses i sammenheng med deler av FKI-020: Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. Må ses i sammenheng med deler av FKI-020: Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Må ses i sammenheng med FKI-016: Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi. LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Må også ses i sammenheng med FKI-016: Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.

23 LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. LM-42 LM-43 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. Må ses i sammenheng med FKI-018 Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

24 LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle arbeidsplass, andre deler av helse- og og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse ha for pasientgrupper spesialistens arbeid for at man er en del av en større tjeneste. omfatter.

25 LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. LM-71 LM-72 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. LM-73 LM-74 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.