GENERELL KIRURGI (KIR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

Transkript

1 Temahefte GENERELL KIRURGI (KIR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Ansgar Berg RegUt leder Helse Vest ansvarlig Generell kirurgi (KIR) Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL GENERELL KIRURGI (KIR)... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER Generell kirurgi (KIR) - Kliniske læringsmål LIS del3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( ) 1

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Generell kirurgi (KIR)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Generell kirurgi (KIR)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Generell kirurgi (KIR) - Kliniske læringsmål LIS del3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Generell kirurgi (KIR) - Kliniske læringsmål LIS del3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

4 Kliniske læringsmål Generell kirurgi (KIR) KIR 001 Gastrokirurgi Kirurgisk behandling - indikasjon og kontraindikasjon KIR 002 Gastrokirurgi Anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi. Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis. Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder. Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner. KIR 003 Gastrokirurgi Bildediagnostikk, biokjemiske, mikrobiologiske, fysiologiske og histologiske undersøkelser Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av billeddiagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, kliniskfysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter. KIR 004 Gastrokirurgi Strålevern ved røntgendiagnostikk Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk. 4

5 5 KIR 005 Gastrokirurgi Farmakologi - trygg kirurgisk praksis KIR 006 Gastrokirurgi Antibiotika - profylakse ved kirurgi, antibiotikaresistens KIR 007 Gastrokirurgi Tromboseprofylakse ved kirurgi KIR 008 Gastrokirurgi Anestesimetoder ved kirurgi og postoperativ smertelindring KIR 009 Gastrokirurgi Pre-, per- og postoperative rutiner KIR 010 Gastrokirurgi Væskebehandling og ernæringsstøtte KIR 011 Gastrokirurgi Komplikasjoner og organsvikt - postoperativt og hos akutt syk kirurgisk pasient Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder medikamenter som: påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko kan ha endret opptak eller effekt som følge av generellkirurgiske inngrep brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika. Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens. Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi. Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring. Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner. Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved generellkirurgiske operasjoner, inkludert prinsippene for optimale perioperative forløp. Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis. Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjonsjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.

6 6 KIR 012 Gastrokirurgi Barn, gravide og eldre fysiologi ved kirurgi Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre. KIR 013 Gastrokirurgi Intensivbehandling og organsviktbehandling - oppfølging på intensivavdeling Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege. KIR 014 Gastrokirurgi Organtransplanterte Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte. KIR 015 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Kommunikasjon og informasjon til pasient/pårørende Beherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi. KIR 016 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon KIR 017 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon KIR 018 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Kommunikasjon med medarbeidere - Journalsystem og informasjonsflyt Ledelse i krevende klinisk praksis Pasientlogistikk, hastegrad og prioritering - administrative rutiner Beherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere. Ha god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt. Selvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis. Ha god kunnskap om kirurgens rolle i forhold til pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering. Ha innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.

7 7 KIR 019 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Pasientrettigheter, prioritering, koding og finansieringssystem Ha god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter. Ha god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. KIR 020 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall - melding og oppfølging Ha god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall. Beherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser. KIR 021 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Rådføring/overføring til høyere kompetansenivå Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå. KIR 022 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Livsforlengende behandling - etiske vurderinger, behandling av døende og organdonasjon Ha god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling. Ha god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter. Ha god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.

8 8 KIR 023 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Akuttkirurgiske tilstander - kompetansekrav som bakvakt (P) Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved generell kirurgisk avdeling med akuttfunksjon. Kan oppnås når alle LM i generell kirurgi er oppfylt og deltakelse i vakttjeneste med generell kirurgisk akuttfunksjon er gjennomført, vanligvis i minst 3 år. Tilleggsinformasjon: Det er ikke et krav å utføre alle typer inngrep under bolk 1-3. Kravet er et minimum antall prosedyrer som hovedoperatør til sammen innenfor hver bolk. Dette for å sikre at LIS får mengdetrening som hovedoperatør. Utført læringsaktivitet registreres to steder: 1. Under type inngrep (for å kunne dokumentere mer enn antall). Prosedyrene er sortert alfabetisk. Eksempel: Abdominalaorta, ablasjonsbehandling av varicer, amputasjoner, biopsi mv. 2. Under riktig bolk (Bolk 1-3) eller under "mindre kirurgiske inngrep" slik det fremgår av læringsaktivitetsbeskrivelsen, og som vil summere antall totalt sett.

9 9 KIR 024 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Buksmerter, blødningstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen (P) Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgisk tilstander i abdomen. Beherske følgende prosedyrer: appendektomi laparoskopi cholecystektomi akutte ventrikkeloperasjoner laparotomi inkludert damage control tarmreseksjon anleggelse av stomi akutte brokkoperasjoner KIR 025 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Karkirurgi (P) Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg. KIR 026 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Urologi (P) Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog. KIR 027 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Thorax - thoraxdren (P) Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren. Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.

10 10 KIR 028 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Bryst - Thyroidea og parathyreoidea (P) Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst. Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst- og endokrinkirurg. KIR 029 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Barn (P) Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn, herunder laparoskopi, laparotomi, appendektomi, operasjon for barnebrokk og drenasje av abscess. Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg. KIR 030 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Infeksjoner i hud og underhud - abscesser, nekrotiserende fasciitt (P) KIR 031 Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Gynekologiske årsaker til buksmerter Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt. Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt. Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og generell kirurg er nødvendig.

11 11 KIR 032 Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe Traumepasient (stabilisering og damage kontroll) - traumemottak som teamleder (P) Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder. Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter. Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap. KIR 033 Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe Traumepasienter (ATLS prinsippet). Teamleder ved akuttsykehus med traumefunksjon Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter. Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til Nasjonal traumeplan. KIR 034 Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe Stumpe og penetrerende skader Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling. Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.

12 12 KIR 035 Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe Traumesenter og stabilisering før overflytting Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander: hodeskader hals/nakkeskader thoraxskader bukskader bekkenskader ryggskader ekstremitetsskader brannskader eksplosjonsskader hypotermi frostskader KIR 036 Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe "Damage control" (P) Ha god kunnskap om damage control -prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av: fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft maske/bag ventilasjon kirurgisk luftvei thoraxdren nødthoracotomi traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll splenectomi

13 13 KIR 037 Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe Definitiv behandling - videre oppfølging Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter. KIR 038 Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum KIR 039 Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum Akutte og kroniske tilstander (P) Diagnostisk endoskopi i øvre GI trakt (P) Ha god kunnskap om akutte tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum, ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperativt komplikasjoner. Ha kunnskap om kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum. Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og kjennskap til håndtering av slike komplikasjoner. Ha kunnskap om diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner. KIR 040 Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum Cancer i øsofagus og ventrikkel Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel. Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp. Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep. KIR 041 Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum Ulcus ventriculi/duodeni (P) Ha god kunnskap om patofysiologi, symptomer, diagnostikk og medisinsk behandling av ulcus ventriculi/duodeni. Beherske medisinsk og kirurgisk behandling av akutt komplisert ulcus ventriculi/duodeni. Beherske akutt resuscitering ved stort blodtap og ha god kunnskap om indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.

14 14 KIR 042 Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum KIR 043 Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum Gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi Premaligne tilstander i ventrikkel - endoskopisk ultralyd og reseksjon Ha kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi. Ha kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel. KIR 044 Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum Gastrostomi - percutan og åpen Kjenne til indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi. KIR 045 Gastrokirurgi - Fedmekirurgi Sykelig overvekt - indikasjoner for operativ behandling inkl komplikasjoner til inngrepene Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling. KIR 046 Gastrokirurgi - Fedmekirurgi Operasjonsmetoder, kort- og langsiktige konsekvenser av disse Ha kunnskap om operasjonsmetodene ved fedmekirurgi, og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt. KIR 047 Gastrokirurgi - Fedmekirurgi Akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.

15 15 KIR 048 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Akutte og kroniske tarmsykdommer inkl behandling av tarmkreft (P) Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft. Beherske kirurgisk behandling av akutte sykdommer i tynn- og tykktarm. Beherske rollen som assistent og operatør ved tarmreseksjoner og anleggelse av stomi. KIR 049 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Akutt appendicitt og andre sykdomstilstander i appendiks (P) Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendisitt og andre sykdomstilstander i appendiks. KIR 050 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Ileus - mekanisk og paralytisk (P) Beherske kliniske vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus. KIR 051 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Inflammatorisk tarmsykdom - strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalcolectomi (P) Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske akutte strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom. KIR 052 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Inflammatorisk tarmsykdom - medikamentell behandling - Tarmfistler Ha kjennskap til medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom. Ha kjennskap til behandling av tarmfistler. KIR 053 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Bekkenreservoar Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar. KIR 054 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Kort tarm-syndrom Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.

16 16 KIR 055 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Bøylestomier og endestomier (P) Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm. KIR 056 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Nasjonale retningslinjer - tykktarmskreft (P) Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft. Ha god kunnskap om behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger. KIR 057 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Metastaser fra tarmkreft Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft. KIR 058 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm HIPEC-behandling for pseudomyxom og carcinomatose Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og carcinomatose. KIR 059 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Godartede svulster Ha kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm. KIR 060 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Divertikkelsykdom (P) Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm. KIR 061 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Motilitetsforstyrrelser Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.

17 17 KIR 062 Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Koloskopi (P) Ha kunnskap om diagnostisk og terapeutisk koloskopi. KIR 063 Gastrokirurgi - Rectumcancer og adenomer i rectum Svulster i rektum - benigne og maligne Ha kunnskap om svulster i rektum, utredning, behandling og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander. KIR 064 Gastrokirurgi - Analcancer Diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging Ha kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer. KIR 065 Gastrokirurgi - Proctologi Anoproktologiske tilstander (P) Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander herunder hemorroider, analfissur, enkle analprolaps og perianale fistler. Beherske utredning og behandling av disse tilstandene. KIR 066 Gastrokirurgi - Proctologi Hemoroider og analprolaps - anorektoskopi og strikkligatur (P) Beherske anorektoskopi og strikkligatur av hemorroider og analprolaps. KIR 067 Gastrokirurgi - Proctologi Hemoroidesykdom og hemoroideoperasjoner (P) Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner. KIR 068 Gastrokirurgi - Proctologi Perianala absesser og fistler (P) Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og enkle fistler.

18 18 KIR 069 Gastrokirurgi - Proctologi Analinkontinens Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens. KIR 070 Gastrokirurgi - Proctologi Obsturert defekasjonsyndrom -Externt og internt rectumprolaps Kjenne til symptomer, utredning og behandlingsprosedyrer ved obsturert defekasjonsyndrom, externt og internt rectumprolaps. KIR 071 Gastrokirurgi - Proctologi Recidiverende pilonidal sykdom Kjenne til behandlingsalternativ ved recidiverende pilonidal sykdom. KIR 072 Gastrokirurgi - Galleveier Gallesteinssykdom (P) Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom. KIR 073 Gastrokirurgi - Galleveier Cholecystektomi (P) Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren. KIR 074 Gastrokirurgi - Galleveier ERCP (P) Ha kunnskap om indikasjon for ERCP og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP. KIR 075 Gastrokirurgi - Galleveier Cancer i galleveier Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.

19 19 KIR 076 Gastrokirurgi - Lever Akutte og kroniske tilstander inkludert leversvikt, benigne og maligne svulster Ha kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling. Ha kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever. Ha kunnskap om leversvikt. KIR 077 Gastrokirurgi - Lever Primære leversvulster og levermetastaser - Kirurgisk og onkologisk behandling Ha kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser. Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng. KIR 078 Gastrokirurgi - Lever Lever/galleveier - benigne og premaligne tilstander Ha kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier. KIR 079 Gastrokirurgi - Lever Hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier Ha kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier. KIR 080 Gastrokirurgi - Lever Leversvikt Ha kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng. KIR 081 Gastrokirurgi - Lever Levertransplanterte Ha kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte. KIR 082 Gastrokirurgi - Pancreas Premaligne og maligne sykdommer - Kirurgi og palliative tiltak Ha god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttskjertelen. Ha kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.

20 20 KIR 083 Gastrokirurgi - Pancreas Akutt pancreatitt Ha god kunnskap om diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp. KIR 084 Gastrokirurgi - Pancreas Kronisk pancreatitt Ha kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt. KIR 085 Gastrokirurgi - Pancreas Cystiske tilstander og nevroendokrin tumor Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas. KIR 086 Gastrokirurgi - Pancreas Nasjonale retningslinjer - pancreascancer og periampullær cancer Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer. KIR 087 Gastrokirurgi - Pancreas Operasjonsmetoder Ha kjennskap til operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas. KIR 088 Gastrokirurgi - Milt Splenektomi - akutt og elektiv (P) Selvstendig kunne stille indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og beherske oppfølging etter splenektomi inkludert anbefalte vaksinasjonsråd. KIR 089 Gastrokirurgi - Brokkbehandling Brokksykdommer - brokkirurgi (P) Ha god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder. Beherske åpne og minimalinvasive teknikker for operasjon av brokk. Ha god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.

21 21 KIR 090 Gastrokirurgi - Brokkbehandling Lyskebrokk - Femoralbrokk (P) Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av lyskebrokk/femoralbrokk, akutt og elektivt. KIR 091 Gastrokirurgi - Brokkbehandling Lyskebrokk - Femoralbrokk (P) Beherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt. KIR 092 Gastrokirurgi - Brokkbehandling Barnebrokk - elektiv behandling (P) Beherske diagnostikk og behandling av barnebrokk elektivt. KIR 093 Gastrokirurgi - Brokkbehandling Bukveggsbrokk (P) Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko. Beherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk. KIR 094 Gastrokirurgi - Brokkbehandling Åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking Ha kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking. KIR 095 Generell kirurgi Kar - Hjertetamponade (P) Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kunnskap om tiltak for behandling. KIR 096 Generell kirurgi Brannskader, kuldeskader og etseskader (P) Beherske vurdering av brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden. Selvstendig kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.

22 22 KIR 097 Generell kirurgi Kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk (P) Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk. Beherske klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk, vurdere indikasjon for behandling og selvstendig kunne iverksette behandling. KIR 098 Generell kirurgi Risikovurdering før kirurgi Selvstendig kunne gjøre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi. KIR 099 Generell kirurgi Risiko ved kirurgi - komplikasjonsfare ved vanlige inngrep og behandling Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi. KIR 100 Generell kirurgi Postoperativ oppfølging Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi. Ha god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse. KIR 101 Generell kirurgi Melderutiner ved uønsket hendelse og møtet med pasient og pårørende Ha god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og selvstendig kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser. KIR 102 Generell kirurgi Langtidskomplikasjoner - rådgivning etter kirurgi Ha god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.

23 23 KIR 103 Generell kirurgi Døende pasient - livsforlengende behandling - samtaler om terminal sykdom Beherske behandling av døende pasienter og diskusjon omkring livsforlengende behandling. Beherske samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. Ha god kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus. Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon. KIR 104 Generell kirurgi Respirasjonsfremmende tiltak - NIV og respirator Ha kunnskap om respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling. KIR 105 Generell kirurgi Blødningssjokk - transfusjon Beherske vurdering av pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper. Ha god kunnskap om prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning. KIR 106 Generell kirurgi Septisk sjokk Beherske diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk. KIR 107 Generell kirurgi Væskebalanse, ernæringsstatus og ernæringsstøtte Ha god kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Selvstendig kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.

24 24 KIR 108 Generell kirurgi Smertebehandling og symptomlindring KIR 109 Generell kirurgi Blødningsrisiko og tromboserisiko ved kirurgi KIR 110 Generell kirurgi Kreftpasienter og pakkeforløp KIR 111 Generell kirurgi Kreftpasienter - Multidisiplinære team og tverrfaglig samarbeid Ha god kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette. Selvstendig kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt delta i samarbeid med spesialisert fagperson for avansert smertebehandling og palliasjon. Ha god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer. Ha god kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi. Selvstendig kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep. Ha god kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og ha god kunnskap om pakkeforløpene for vanlige kreftformer. Ha god kunnskap om multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom. Spesialisert fagperson er vanligvis anestesilege eller person fra smerteteam. KIR 112 Generell kirurgi Smittevern Ha god kunnskap om rutiner for smittevern, herunder: prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse blodbårne virussykdommer rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring

25 25 KIR 113 Generell kirurgi Anestesi - lokal, regional og generell Ha god kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet. KIR 114 Barnekirurgi - Akutt abdomen hos nyfødte Akutt abdomen hos nyfødte Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte. KIR 115 Barnekirurgi - Barnehelse og barnets plass i familien Barnehelse og barnets plass i familien Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og forholde seg til foreldre til syke barn. KIR 116 Barnekirurgi - Ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn Ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn (P) Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning. KIR 117 Barnekirurgi - Akutt abdomen Akutt abdomen (P) Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt og Meckels divertikkel. KIR 118 Barnekirurgi - Testisretensjon Testisretensjon (P) Ha kunnskap om ikke-descendert eller manglende testis hos barn. Ha kjennskap til diagnostikk av og kirurgisk behandling av testisretensjon. Ha kjennskap til komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.

26 26 KIR 119 Barnekirurgi - Forhudssykdommer Forhudssykdommer Ha kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose. Ha kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer. Gjelder både for barn og voksne KIR 120 Barnekirurgi - Sårbehandling Sårbehandling Ha god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling. Beherske behandling av infiserte sår. KIR 121 Barnekirurgi - Abscesser og hematomer Abscesser og hematomer (P) Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer. Beherske kirurgisk drenasje av abscesser. Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje. KIR 122 Thoraxkirurgi - Postoperativ overvåking og behandling Forløp og komplikasjoner Ha kunnskap om vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep og kunne håndtere disse i samråd med thoraxkirurg. KIR 123 Thoraxkirurgi - Postoperativ overvåking og behandling Hjertekirurgi - postoperativ blødning og tamponade (P) Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi. KIR 124 Thoraxkirurgi - Postoperativ overvåking og behandling Lungekirurgi - postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje (P) Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi. KIR 125 Thoraxkirurgi - Aortakirurgi Sykdommer i de store kar Ha kunnskap om utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.

27 27 KIR 126 Thoraxkirurgi Empyem - thoraxdren eller kirurgi (P) Ha kunnskap om behandling av empyem med thoraxdren og ha kunnskap om indikasjon for kirurgi. KIR 127 Karkirurgi Risikofaktorer for perifer karsykdom Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom. KIR 128 Karkirurgi Kontrastmidler Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast. KIR 129 Karkirurgi Perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) og venesykdommer Ha kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling ved perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) og venesykdommer. KIR 130 Karkirurgi Karkirurgiske prosedyrer (P) Beherske tilgang til arterier i lysken og gjennomføre enkle prosedyrer på kar, herunder suturering/anastomosering. Beherske tilgang til vener. KIR 131 Karkirurgi Diabetesfot Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetesfot. KIR 132 Karkirurgi Komplikasjoner til PAS Ha kunnskap om komplikasjoner etter behandling av perifer karsykdom, herunder: kompartmentsyndrom infeksjoner lymfelekkasjer okklusjon blødning

28 28 KIR 133 Karkirurgi Aneurismer, diagnostikk og behandling Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere aneurismer. KIR 134 Karkirurgi Aortadisseksjoner (P) Ha kunnskap om aortadisseksjoner Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B. KIR 135 Karkirurgi Postoperative og sene komplikasjoner ved behandling (P) Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer: perifer embolisering koloniskemi spinaliskemi abdominal compartment og graftinfeksjoner KIR 136 Karkirurgi Akutt iskemi Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi ved karskade. KIR 137 Plastikkirurgi Hode-, ansikts- og tannskader Ha kunnskap om vurdering av pasienter med hode-, ansikts- og tannskader. Selvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til relevant spesialitet. Relevant spesialitet kan være plastikkirurgi, nevrokirurgi eller maxillofacial kirurgi KIR 138 Plastikkirurgi Grenser for eget kompetansenivå Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.

29 29 KIR 139 Plastikkirurgi - akutte sår Akutte sårskader og bittskader (P) KIR 140 Plastikkirurgi - kroniske sår Kroniske sår - Sårtilheling og behandling (P) Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår. Selvstendig kunne: behandle akutte sårskader og bittskader både konservativt og kirurgisk vurdere behov for tetanusvaksine behandle og utrede infiserte sår revidere akutte sår komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår. Selvstendig kunne: behandle og utrede infiserte og kroniske sår vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling revisjon av kroniske sår komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling KIR 141 Plastikkirurgi - Replantasjon/revaskularisering Amputasjoner (P) Ha god kunnskap om traumatiske amputasjoner. Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning. KIR 142 Plastikkirurgi Malignt melanom - etiologi, patogenese og epidemiologi Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom. KIR 143 Plastikkirurgi Malignt melanom - diagnostikk og utredning Ha kunnskap om diagnostisering av malignt melanom og utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.

30 30 KIR 144 Plastikkirurgi Malignt melanom - Eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom. Selvstendig kunne skille mellom benignt utseende hudtumores, malignitetssuspekte og hudtumores ved sikker malignitet. KIR 145 Plastikkirurgi Malignt melanom - kontroll Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer. KIR 146 Plastikkirurgi Non melanoma hudcancer og andre tumores - Etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi KIR 147 Plastikkirurgi Non-melanom hudcancer og andre tumores - Diagnostisering KIR 148 Plastikkirurgi Non-melanom hudcancer - Billeddiagnostikk Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non melanoma hudcancer og andre tumores. Ha kunnskap om diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores, herunder: basalcellecarcinom (nodulære, superficielle, morfea) plateepitelcarcinom Merkelcelletumor adnextumores sarkomer metastaser Beherske utredning av non-melanom hudcancer med billeddiagnostikk. KIR 149 Urologi Steinbehandling og øyeblikkelig hjelp-prosedyrer (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med akutt nyresteinsanfall.

31 31 KIR 150 Urologi Akutt hematuri og hydronefrose (P) Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske: cystoskopi evakuering av koagler fra urinblære JJ stent vs nefrostomikateter KIR 151 Urologi Urinretensjon - transuretralt og suprapubisk kateter Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre. Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter. KIR 152 Urologi UVI - akutt og alvorlig (øvre og nedre) Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI. KIR 153 Urologi Akutt skrotum (P) Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne. KIR 154 Urologi Priapisme Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av priapisme. KIR 155 Urologi Ytre og iatrogene skader (P) Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære. KIR 156 Urologi Komplikasjoner ved nyrekirurgi Ha kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse. KIR 157 Urologi Øvre urinveier - håndteringen av komplikasjoner ved inngrep Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndtering av disse.

32 32 KIR 158 Urologi Blæren - håndteringen av komplikasjoner ved inngrep (P) Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse. KIR 159 Urologi Testikkelkreft - utredning Ha kunnskap om utredning ved mistanke om testikkelkreft. KIR 160 Urologi Obstruksjonstilstander i øvre urinveier - utredning og vurdering KIR 161 Urologi Akutt avstengningspyelitt - kirurgisk avlastning (P) Ha kunnskap om utredning og vurdering av obstruksjonstilstander i øvre urinveier. Selvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt. KIR 162 Urologi Urinveisinfeksjoner (nedre og øvre) Ha kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner. KIR 163 Urologi Skrotale abscesser Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser. KIR 164 Urologi Fournier's gangren Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier s gangren. Ha kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling. KIR 165 Urologi Epididymitt og orkitt Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølgning av pasienter med epididymitt og orkitt. KIR 166 Urologi Fimose, parafimose og kort frenulum Selvstendig kunne stille indikasjon for å utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.

33 33 KIR 167 Urologi Hydrocele Ha kunnskap om indikasjon for og kirurgisk behandling for hydrocele. KIR 168 Urologi Skrotal og peniskirurgi, komplikasjoner Ha kunnskap om komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi. KIR 169 Bryst- og endokrinkirurgi Klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner KIR 170 Bryst- og endokrinkirurgi Bryst - Benigne forandringer (P) KIR 171 Bryst- og endokrinkirurgi Bryst og axille - Komplikasjoner til kirurgi (P) Ha kunnskap om klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner. Ha kunnskap om behandling av benigne forandringer i bryst. Ha god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose, serom. KIR 172 Bryst- og endokrinkirurgi Thyroideakirurgi, per- og postoperative komplikasjoner Ha kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner ved thyreoideakirurgi som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme.

34 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. KIR-023: Det er ikke et krav å utføre alle typer inngrep under bolk 1-3. Kravet er et minimum antall prosedyrer som hovedoperatør til sammen innenfor hver bolk. Dette for å sikre at LIS får mengdetrening som hovedoperatør. Utført læringsaktivitet registreres to steder: 1. Under type inngrep (for å kunne dokumentere mer enn antall). Prosedyrene er sortert alfabetisk. Eksempel: Abdominalaorta, ablasjonsbehandling av varicer, amputasjoner mv. 2. Under riktig bolk (Bolk 1-3) eller under "mindre kirurgiske inngrep" slik det fremgår av læringsaktivitetsbeskrivelsen, og som vil summere antall totalt sett. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Generell kirurgi (KIR)»: Koblet til Kort tekst læringsaktivitet Prosedyre formulert som læringsaktivitet Min. antall 134 Abdominalaorta (åpne inngrep) - Bolk 3 - assistert Abdominalaorta (åpne inngrep) - assistert minimum Abdominalaorta (åpne inngrep) - Bolk 3 - hovedoperatør 023 Ablasjonsbehandling av varicer - Bolk 2 - hovedoperatør Åpne inngrep på abdominalaorta - hovedoperatør 1 Ablasjonsbehandling av varicer - hovedoperatør Abscessdrenasje - assistert Operasjoner for infeksjon i hud og underhud: Abscessdrenasje - assistert minimum Abscessdrenasje - hovedoperatør Operasjoner for infeksjon i hud og underhud: Abscessdrenasje - hovedoperatør minimum Amputasjoner (større) - Bolk 1 - assistert Større amputasjoner - Bolk 1 - assistert minimum Amputasjoner (større) - Bolk 1 - hovedoperatør Større amputasjoner - hovedoperatør 1 34

35 35 Koblet til Kort tekst læringsaktivitet Prosedyre formulert som læringsaktivitet Min. antall 023 Amputasjoner (tær) - mindre kirurgiske inngrep - hovedoperatør Mindre amputasjoner (tær) - hovedoperatør Anorektoskopi - assistert Anorektoskopi - assistert minimum Anorektoskopi - hovedoperatør Anorektoskopi - hovedoperatør minimum Appendektomier - assistert Appendektomier - assistert minimum Appendektomier - hovedoperatør Appendektomier - hovedoperatør minimum Barnebrokk - assistert Barnebrokk - assistert minimum Barnebrokk - hovedoperatør Barnebrokk - hovedoperatør minimum Biopsi (ultralydveiledet) - mindre kirurgiske inngrep - hovedoperatør Ultralydveiledet biopsi (f.eks hals, bryst) hovedoperatør Bolk 1: Hovedoperatør minimum 30 prosedyrer Hovedoperatør - Bolk 1 - minimum 30 tilsammen av følgende prosedyrer: Amputasjoner: Større amputasjoner Bukveggsbrokk: Større bukveggsbrokk Frakturbehandling: Frakturbehandling med ekstern fiksasjon Hudtransplantat: Størrre hudtransplantasjoner Lyskearterie med anastomose/bypass: Operasjoner på lyskearterie med anastomose/bypass Mamma tumores: Operasjoner for benigne tumores i mamma Perianale fistler Pilonidalsykdom: Operasjon for pilonidalsykdom Testikkel: Operasjon for maligne tumores i testikkel Testis retensjon: Operasjon for retentio testis Vene bypass: Høsting av vene til bypass 30

36 36 Koblet til Kort tekst læringsaktivitet Prosedyre formulert som læringsaktivitet Min. antall 023 Bolk 2: Hovedoperatør minimum 30 prosedyrer Hovedoperatør - Bolk 2 - minimum 30 tilsammen av følgende prosedyrer: Ablasjonsbehandling av varicer Bronkoskopier Coloskopierer Endovaskulære prosedyrer (stengraft, PTA, embolisering) Gastroskopier Thorakoskopierer Transurethrale reseksjoner Vaskulære tilgang (for f.eks perifer kanylering, EMCO, stengraft, TAVI) Bolk 3: Hovedoperatør til sammen minimum 40 prosedyrer Hovedoperatør - Bolk 3 - minimum 40 tilsammen av følgende prosedyrer: Abdominalaorta: Inngrep på abdominalaorta Carotis: Inngrep på carotis ERCP Gynekologi: Større gynekologiske inngrep Hjerte/kar: Inngrep på hjerte eller store kar i thorax (kan utføres på kadaver/dyremodell) Lever: Inngrep på lever Lunge: Inngrep på lunge Mamma tumores: Inngrep på maligne tumores i mamma inkl. sentinel node biopsi/aksillær lymfeknutedisseksjon Milt: Inngrep på milt (kan utføres på kadaver/dyremodell) Nevrokirurgi: Større inngrep innen nevrokirurgii Nyre/øvre urinveier/blære: Inngrep på nyre/øvre urinveier/blære (ikke transurethral) Ortopedi: Større ortopediske inngrep Pancreas: Inngrep på pancreas Plastikkirurgi: Større inngrep innen plastikkirurgi Prostatektomi: Radikal prostatektomi Rectum: Inngrep på rectum Thyroidea/parathyreoidea: Inngrepå på thyreoidea/parathyroidea Øsofagus: Inngrep på øsofagus ØNH: Større inngrep innen ØNH 40

37 37 Koblet til Kort tekst læringsaktivitet Prosedyre formulert som læringsaktivitet Min. antall Brannskade - primær sårrevisjon - assistert Operasjoner for brannskader: Primær sårrevisjon - assistert minimum Brannskade - primær sårrevisjon - hovedoperatør Operasjoner for brannskader: Primær sårrevisjon - hovedoperatør minimum Bronkoskopier - Bolk 2 - hovedoperatør Bronkoskopier - Bolk 2 - hovedoperatør Bukskade akutt - Damage control kirurgi - hovedoperatør Damage control kirurgi for akutt bukskade (kan utføres på dyremodell) - hovedoperatør minimum Bukveggsbrokk (enkle) - assistert Enkle bukveggs brokk (f.eks navlebrokk) - assistert minimum Bukveggsbrokk (enkle) - hovedoperatør Bukveggs brokk (f.eks navlebrokk) - hovedoperatør minimum Bukveggsbrokk (større) - Bolk 1 - assistert Større bukveggs brokk - Bolk 1 - assistert minimum Bukveggsbrokk (større) - Bolk 1 - hovedoperatør Større bukveggsbrokk - hovedoperatør Carotis inngrep - Bolk 3 - hovedoperatør Inngrep på carotis - hovedoperatør Carpal tunnel syndrom - mindre kirurgiske inngrep - hovedoperatør Operasjon for carpal tunnell syndrom hovedoperatør Cholecystektomier - assistert Cholecystektomier - assistert minimum Cholecystektomier - hovedoperatør Cholecystektomier - hovedoperatør minimum Coloskopier - Bolk 2 - assistert/observatør Coloskopier - assistert eller som observatør minimum Coloskopier - Bolk 2 - hovedoperatør Coloskopierer - hovedoperatør 1