BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN KARKIRURGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Faget karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer og skader i arteriesystemet, venesystemet og lymfesystemet utenom hjertet og hjernen. Tradisjonelle kirurgiske prosedyrer og minimalt invasive kateterbaserte teknikker er sentrale behandlingsmetoder. Som karkirurg har man ansvar for hele pasienten, inklusive medikamentell behandling og igangsettelse av livsstilsendringer. En karkirurg skal også undersøke om pasienten har andre sykdommer av betydning, som for eksempel diabetes, hypertensjon og hjertesykdom, og sørge for at pasienten får adekvat behandling av disse lidelsene. Karkirurgiens hovedfunksjon er å behandle nedsatt blodsirkulasjon på grunn av aterosklerotiske manifestasjoner, degenerative sykdommer i arterieveggen samt skader og medfødte misdannelser. Spesielt nevnes arterierekonstruksjoner ved aterosklerose, aneurismeoperasjoner, behandling av karskader og medfødte malformasjoner samt venøs tilgang for dialyse. Patologiske tilstander i vene- og lymfesystemet hører også inn under karkirurgien. Sentralt i det karkirurgiske arbeid står den kliniske vurderingen hvor man knytter anamnesen sammen med de kliniske, fysiologiske og billeddiagnostiske funn og gjør en vurdering av de ulike behandlingers muligheter for pasienten. Karkirurgien er i stor grad avhengig av ikke-invasive undersøkelsesmetoder som blant annet ulike ultralydteknikker. I tillegg hviler mye av diagnostikken på radiologiske undersøkelsesmetoder som CT, MR og invasiv angiografi. Faget er derfor avhengig av et tett samarbeid med radiologer som behersker ulike billedmodaliteter for fremstilling av kartreet. Utviklingen i faget går i retning av at mye av behandlingen kan utføres med perkutane, kateterbaserte teknikker eller kombinasjon av perkutane og åpne teknikker. Det er derfor viktig at behandlingsteamet på et vaskulært senter behersker perkutane intervensjonsmetoder og kjenner til deres muligheter og begrensninger. Det er vesentlig at utdanningen i karkirurgi sentreres om vitenskapelige anerkjente behandlingsmetoder tilpasset den enkelte pasients tilstand og situasjon. Resultatene er avhengig av riktig indikasjonsstilling, nøyaktig utført behandlingsprosedyre, samt korrekt oppfølging. Kunnskap om risikofaktorer for sykdomsutvikling, samt forebyggelse av sykdom og tilbakefall etter behandling er viktig. Utdanningen skal sikre at legen opparbeider bred kirurgisk bakgrunn og tilfredsstiller de krav som er satt for godkjenning i karkirurgi. Således skal godkjenning som spesialist i karkirurgi være samfunnets garanti for at legen fyller de krav som stilles for å kunne ta ansvar som overlege, samt dekke ansvarsvakt i faget. Engasjement i forskning og undervisning er viktig for høy standard i faget. Bortsett fra diagnostikk og behandling for overfladisk venøs insufficiens, kan karkirurgisk diagnostikk og behandling kun i meget liten grad drives utenfor sykehus. Karkirurgene og primærlegene må ha et godt samarbeid med optimal informasjonsflyt vedrørende den karkirurgiske pasienten. For en del større karkirurgiske prosedyrer, som for eksempel behandling av thoracoabdominale aneurismer og større reoperasjoner er det ønskelig at disse samles på avdelinger med tilstrekkelig kompetanse, øvrige støttefunksjoner, bemanning og vaktordning. Disse hører derfor hjemme på universitetssykehus. Blant annet på grunn av karkirurgiens mange grenseflater mot andre sykehusspesialiteter og primærhelsetjenesten, er det viktig at de som arbeider i faget også deltar i ledelse, organisering og ressursfordeling innen sykehusene.

3 Det er nødvendig med samarbeid med flere andre spesialister som øvrige kirurgiske spesialiteter, anestesileger, indremedisinere og nevrologer.svært mange av de pasienter som henvises til karkirurgisk vurdering lider av livsstilsykdommer. Det er vist at røykestopp, mosjon og kostholdsendring kan bedre tilstanden for de fleste pasienter. Tobakksrøyking påvirker også behandlingsresultatene. Derfor er det også ønskelig at karkirurger deltar i forebyggende helsearbeid og informasjonsvirksomhet. Begrepsforklaringer AAA: Abdominalt aorta aneurisme EVAR: Endovaskular aneurysm repair (endovaskulær abdominalt aneurisme reparasjon) DSA: Digital substraksjonsangiografi PTA: Perkutan transluminal angioplastikk AFS: Arteria femoralis superficialis AV-fistel: Arteriovenøs fistel (til bruk ved dialyse)

4 KURSOVERSIKT Kommentar Obligatoriske kurs Sirkulasjonsfysiologi, nettkurs Praktisk kurs i sirkulasjonsfysiologi Operativ karkirurgi Carotiskirurgi Aneurismer og aortoiliakal kirurgi Infrainguinal karkirurgi og endovaskulær behandling Access-kirurgi Kurs i venesykdommer Endovaskulær kirurgi med simulatortrening Teori. Må gjennomføres før deltagelse på praktisk kurs i sirkulasjonsfysiologi. UL arterier/vener/ sirk. lab. Praktisk kurs med operasjon på gris/karkirurgisk teknikk, anastomoser, karskader.

5 PROSEDYRELISTE Minimumsantall Operative og endovaskulære prosedyrer Aneurismer Abdominale - elektive, minst 15 åpne og minst 15 endovaskulære 40 Abdominale - akutte (åpen/endovaskulær) 5 Andre aneurismer (inkl. pseudoaneurismer) 10 Carotissykdom (carotisstenose, carotisaneurisme) 10 Perifer aterosklerose Aorto-iliacal bypass, ringstripping av iliaca, operasjon på nyre- og intestinalarterier 15 PTA/stentinnleggelse i bekkenkar 20 Femoro-popliteal bypass 15 PTA/stentinnleggelse i AFS eller lenger distalt 20 Arterielle tromb-/embolectomier / TEA i lysken / profundaplastikk 40 Ekstraanatomisk bypass Ekstraanatomisk bypass 5 Trombolyser Trombolyser 10 Karskader Karskader 5 Reoperasjoner Reoperasjoner for recidiv, trombectomi av graft 10 Vaskulær tilgang for dialyse (AV-fistel) Andre større karrelaterte inngrep operasjon for thoraxapertursyndrom, sympatectomi, operasjon på lunge, operasjon på hjertet, operasjon på thoracalaorta. Maksimalt 10 operasjoner teller i totalsummering. Venøs insuffisiens Variceoperasjoner, perforantligatur, dyp venøs insuffisiens, venøs trombectomi, etc. Maksimalt 60 operasjoner teller Amputasjoner (lår/legg) Amputasjoner (lår/legg) 10 Totalsum 290 Enkeltpunkter kan fravikes med 25%. Totalsummen på 290 kan ikke fravikes.

6 KAK-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) Ha god kunnskap om grunnleggende hemodynamiske prinsipper ved perifer karsykdom. Ha god kunnskap om basale patofysiologiske mekanismer ved aterotrombose/aterosklerose KAK-002 Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom. KAK-003 Ha farmakologisk kunnskap om antihypertensiva og antidiabetisk behandling (AR). Ha god kunnskap om retningslinjer for primær og sekundær profylakse ved hjerte- og perifer karsykdom. Ha god kunnskap om indikasjon for og behandling med platehemmer, antikoagulantia og lipidsenkende agens. KAK-004 Ha god kunnskap om beste medisinske behandling ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder: indikasjoner og iverksettelse ikke-kirurgiske behandlingsmetoder ved klaudikasjon sekundærprofylakse og oppfølging etter karkirurgisk og endovaskulær behandling. Selvstendig kunne gi relevant veiledning til pasienten om beste medisinske behandling ved hjerte- og perifer karsykdom. KAK-005 Bildediagnostikk ved karsykdommer Ha god kunnskap om de ulike bildediagnostiske metoder ved karsykdommer (DSA, CT- og MR- angio). KAK-006 Selvstendig kunne utføre og bedømme digital substraksjons-angiografi av perifere kar. Klinisk praksis ved angiolab eller hybridstue/operasjons-stue Simulatortrening

7 KAK-007 Ha god kunnskap om CT- og MR-angiografi av perifere kar. Deltagelse på karmøte (kar, intervensjon beslutningsmøter) Klinisk arbeid under supervisjon KAK-008 Selvstendig kunne utføre, bedømme og tolke ultralyd/duplex av perifere kar. Klinisk praksis ved karkirurgisk poliklinikk Obligatorisk kurs Bestått kursprøve KAK-009 Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon av perifere arterier og vener. Klinisk praksis ved angiolab eller hybridstue/operasjons-stue Simulatortrening KAK-010 Ha god kunnskap om prinsipper for strålehygiene. Obligatorisk kurs Bestått kursprøve KAK-011 Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast. Obligatorisk kurs Bestått kursprøve KAK-012 Utredning og behandling av perifer karsykdom Ha god kunnskap om epidemiologi, patofysiologi, manifestasjoner, symptomer og naturlig forløp ved perifer aterosklerostisk karsykdom (PAS)., Obligatorisk kurs Bestått kursprøve KAK-013 Beherske klinisk undersøkelse, måling av ankeltrykk og gangtest ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS). Klinisk praksis ved karkirurgisk poliklinikk, teoriundervisning Obligatorisk kurs Bestått kursprøve KAK-014 Selvstendig kunne utføre ultralyddiagnostikk ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS). Klinisk praksis ved karkirurgisk poliklinikk Obligatorisk kurs Bestått kursprøve KAK-015 Kunne utføre tåtrykksmåling under supervisjon og selvstendig kunne tolke målingene. Klinisk praksis ved karkirurgisk poliklinikk Obligatorisk kurs Bestått kursprøve

8 KAK-016 Selvstendig kunne utføre åpen rekonstruktiv karkirurgi ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder: stille indikasjoner selvstendig kunne utføre trombendarterektomi, ringstripping, plastikker, femoropopliteal, femorofemoral og aortobifemorale bypass Klinisk praksis på avdeling og operasjonsstue Vaktarbeid Deltagelse på karmøte Supervisjon Loggbok KAK-017 Kunne utføre femorodistal bypass, ekstraanatomiske bypasser og reoperasjoner som hoved operatør under supervisjon av spesialist. KAK-018 Selvstendig kunne stille indikasjon for endovaskulær behandling hos pasienter med PAS. Klinisk praksis på avdeling og operasjonsstue Vaktarbeid Deltagelse på karmøte Supervisjon Obligatorisk kurs Loggbok KAK-019 Selvstendig kunne utføre PTA/stentinnleggelse i bekkenkar og AFS. KAK-020 Kunne utføre komplekse endovaskulære prosedyrer under supervisjon. KAK-021 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle diabetesfot. Kunne utføre forebyggende tiltak og behandle diabetiske fotsår. Ha god kunnskap om metoder for avlastning av diabetesfot. Obligatoriske kurs Klinisk praksis ved karkirurgisk poliklinikk og sengepost Tverrfaglige møter Supervisjon Loggbok KAK-022 Ha kjennskap til uvanlige tilstander i arteria poplitea (popliteal entrapment og cystisk adventitiadegenerasjon). KAK-023 Ha kunnskap om utredning og behandling av visceralkarsykdom og nyrearteriesykdom. Deltagelse på karmøte KAK-024 Selvstendig kunne behandle komplikasjoner til perifer arterosklerotisk sykdom, herunder: compartmentsyndrom Infeksjoner lymfelekkasjer okklusjon blødning Klinisk praksis Obligatorisk kurs Bestått kursprøve.

9 KAK-025 Ha kunnskap om vaskulitter, herunder: Takayasu og kjempecellearteritt systemiske vaskulitter Trombangiitis obliterans (mb Buerger) Raynauds syndrom Obligatoriske kurs Beståtte kursprøver KAK-026 Aneurismer Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og forebyggende behandling av aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar. KAK-027 Selvstendig kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av ultralyd og kunne gjennomføre EVARplanlegging. Klinisk praksis ved poliklinikk og post, supervisjon Deltagelse på karmøte/rtg møter Obligatoriske kurs Bestått kursprøve KAK-028 Under supervisjon kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av CT-/MR-angiografi. KAK-029 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle infrarenale aortaaneurismer: selvstendig kunne gjennomføre oppfølgning, indikasjonsstilling og preoperativ utredning selvstendig kunne utføre åpen operasjon og behandling av perioperative komplikasjoner selvstendig kunne utføre EVAR og behandling av perioperative komplikasjoner Klinisk praksis ved poliklinikk, post Klinisk praksis ved operasjonsstue/ hybridstue under supervisjon Deltagelse på karmøte Bestått kursprøve KAK-030 Selvstendig kunne utføre operasjon av rumperte AAA som hovedoperatør under supervisjon av spesialist. KAK-031 Kunne behandle inflammatoriske abdominale aortaaneurismer under supervisjon av spesialist. KAK-032 Selvstendig kunne diagnostisere perifere aneurismer. Selvstendig kunne utføre behandling av pseudoaneurismer og aneurismer i ekstremitetssarterier. Ha kunnskap om behandling av viscerale aneurismer. Klinisk praksis ved operasjonsstue under supervisjon Kurs KAK-033 Ha kjennskap til behandling av suprarenale, torakale og torakoabdominale aortaaneurismer. Ha kjennskap til aneurismer forårsaket av bindevevssykdom. Klinisk praksis under supervisjon, Deltagelse på nasjonale og internasjonale fagmøter.

10 KAK-034 KAK-035 Kunne diagnostisere og behandle infeksiøse aneurismer under supervisjon av spesialist. Kunne stille indikasjon for og utføre reoperasjon etter aneurismekirurgi under supervisjon av spesialist. KAK-036 Ha kunnskap om aortadisseksjoner. Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B. Deltagelse på nasjonale og internasjonale fagmøter. KAK-037 Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer: perifer embolisering koloniskemi spinaliskemi abdominal compartment og graftinfeksjoner Klinisk praksis fra operasjonsstue Supervisjon KAK-038 Supraaortal sykdom Ha god kunnskap om patofysiologi, manifestasjoner, epidemiologi og symptom ved karotisstenose. Ha god kunnskap om utredning og kunne stille indikasjon for operativ behandling med karotisendarterektomi. Karmøte/tverrfaglig møte Klinisk praksis fra operasjonsstue Simulering KAK-039 Selvstendig kunne utføre karotisendarterektomi. Beherske postoperativ overvåkning og primær behandling av komplikasjoner ved karotisendarterektomi. KAK-040 Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av karotisdisseksjon og -aneurismer. KAK-041 Ha kjennskap til glomustumor. KAK-042 Ha kunnskap om utredning og indikasjon for behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome. Poliklinisk aktivitet KAK-043 Ha kjennskap til åpen kirurgisk rekonstruksjon og endovaskulær behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome.

11 KAK-044 Akutt iskemi og karskade Ved akutt iskemi og karskade, ha god kunnskap om: patofysiologi initial traumebehandling anestesi/intensivbehandling bildediagnostikk indikasjon for åpen og endovaskulær behandling Obligatoriske kurs Klinisk praksis Tverrfaglig møter Veiledning Bestått kursprøve KAK-045 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt ekstremitetsiskemi. Klinisk praksis Evalueringskollegium KAK-046 Selvstendig kunne utføre embolektomi/trombektomi i ekstremitetsarterier. KAK-047 Selvstendig kunne stille indikasjon for oppstart av kateterbasert trombolysebehandling. KAK-048 Selvstendig kunne utføre fasciotomi på legg. KAK-049 Ha god kunnskap om akutt iskemi i viscerale kar. Klinisk praksis fra vaktarbeid KAK-050 Beherske vurdering og initial behandling (damage control) av karskade på ekstremitet, hals, aorta og bekkenkar. Klinisk praksis fra vaktarbeid KAK-051 Ha kunnskap om definitiv behandling av karskader på hals, aorta, bekkenkar og ekstremitet. KAK-052 Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi og karskade. Klinisk praksis KAK-053 Venesykdommer Ha god kunnskap om veneanatomi og anatomiske varianter. Ha god kunnskap om basale fysiologiske og patofysiologiske mekanismer, samt viktige risikofaktorer for venøs insuffisiens. KAK-054 Beherske utredning med ultralyd ved overfladisk venøs insuffisiens. Kurs Klinisk praksis fra poliklinikk KAK-055 Beherske behandling av overfladisk venøs insuffisiens. Kurs Klinisk praksis fra dagbehandling

12 KAK-056 Kunne utføre diagnostikk, utredning og konservativ behandling av dyp venøs insuffisiens og posttrombotisk syndrom under supervisjon av spesialist. Klinisk praksis fra poliklinikk Deltagelse på nasjonale og internasjonale fagmøter KAK-057 Ha kjennskap til kirurgisk og endovaskulær behandling av kronisk dyp venøs insuffisiens og obstruksjon. KAK-058 Kunne utføre medikamentell behandling av venøs tromboembolisk sykdom under supervisjon av spesialist. Klinisk praksis KAK-059 Ha kjennskap til behandling av phlegmasia og sentral venøs tromboembolisk sykdom. KAK-060 Aksesskirurgi Ha kjennskap til dialysemetoder hos pasienter med terminal nyresvikt. KAK-061 Ha god kunnskap om karanatomi for å kunne planlegge dialysetilgang. Klinisk praksis KAK-062 Selvstendig kunne utføre valg av lokalisasjon og konstruksjon av AV-fistel. Klinisk praksis KAK-063 Kunne utføre inngrep på aksesskomplikasjoner under supervisjon. Klinisk praksis Tverrfaglige møter Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og - aktivitet innen spesialiteten Internundervisning Evalueringskollegium Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha kunnskap om hvordan informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av karkirurgiske pasienter. Deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter / evaluering av veileder Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant karkirurgisk forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø. Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) Evalueringskollegium

13 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av karkirurgiske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk. Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle karkirurgisk kunnskap. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer

14 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

15 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. Tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet innen spesialiteten Presentere eget vitenskapelig eller kvalitets arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på lokale, nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.

16 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg).

17 FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

18 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser.

19 FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken arbeidsplass, andre deler av helse- og rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme ha for pasientgrupper spesialistens arbeid forståelse for at man er en del av en større tjeneste. omfatter. FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 FKM LM-71 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega.

20 FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.