Seneffekter etter(( kreftbehandling. Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018
|
|
- Ingeborg Kamilla Jenssen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seneffekter etter(( kreftbehandling Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018
2 Disposisjon Litt*om*behandling*av*kreft,*med*fokus*på* strålebehandling Seneffekter etter*kreftbehandling Oppfølging*av*kreftoverlevere i*norge
3 Kreftbehandling: Kirurgi Medikamentell3behandling/Kjemoterapi Strålebehandling kombinasjonsbehandling
4 Typer&kreft&i&bekkenet&hvor& strålebehandling har&en&rolle: Endetarm Endetarmsåpningen&(analkanal) Urinblære Livmorhals Livmor Vulva/vagina Prostata Penis sarkomer
5
6 Målsetting*ved*kreftbehandling: Kurere pasienten*med*minst*mulig* bivirkninger Krever*ofte*høy*stråledose*til*svulsten Samtidig*skal*man*ha*lavest*mulig*dose*til* normalvevet*i*nærheten*av*svulsten Dette*for*å*redusere*risiko*for*akutte* strålebivirkninger*og*senbivirkninger
7 Økende antall Kreftoverlevere Nye krefttilfeller: Antall kreftoverlevere: Hvorav ca > 5 år fra diagnose Takket være moderne diagnostikk og behandling : ca 70 % av alle kreftpasienter (i Norge) i live 5 år etter kreftdiagnosen blir stilt. Kreftoverlevere : kurerte pasienter 5 år etter behandling, noen har påviste seneffekter, mange ikke, -noen har økt risiko for å utvikle dette, andre ikke De største gruppene av kreftoverlevere: brystkreft, prostatakreft, gynekologisk kreft, mage/tarm-kreft, føflekk-kreft Kunnskap om langtidsbivirkninger/ seneffekter: etter testikkelkreft, lymfekreft, brystkreft, barnekreft Kreftregisteret / Cancer in Norway 2015
8 Insidens Prevalens Epidemiologi Prevalens Norge: 1 av 3 får kreft (1 av 10 for 50 år siden), > halvparten kureres! Øker betydelig raskere enn insidens! Relatert til økt insidens, og bedret diagnostikk og behandling økt overlevelse Overlevere survivors! Kurerte! Fra fem år etter diagnose! + påvist / + risiko for seneffekter
9 Uønskede(seneffekter(et(stor(problem KOMMENTAR)(Adresseavisen,)2017) Ikke)død,)ikke)syk,) heller)ikke)frisk Han$var$heldig$og$fikk$en$behandling$som$tok$knekken$på$kreften.$ Men$sju$år$etter$at$legene$erklærte$ham$for$kreftfri,$er$han$ fortsatt$ikke$frisk.
10 «Prisen å betale» Økende oppmerksomhet om at kreftsykdommen / kreftbehandlingen kan medføre langtidsbivirkninger/seneffekter De fleste organsystemer kan påvirkes Med unntak av behandlingsintensitet er det vanskelig å identifisere pasienter med spesielt høy risk for langtidsbivirkninger/seneffekter Kjennetegn/egenskaper hos pasienten betyr noe for risiko Alder, kjønn genetiske faktorer Livsstil Samsykdommer (Komorbiditet ;eks DM og polynevropati) Behandling som er gitt totalt dvs ulike kurer, samtidig strålebehandling, annen behandling Observasjonsstid ofte langsomt progredierende prosesser
11 Seneffekter etter kreft - definisjoner! Bivirkning eller komplikasjon av kreftsykdommen eller behandlingen som varer >1 år etter avsluttet behandling! Eller bivirkning/helseplage som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen og/eller behandlingen, og debuterer ett år eller mer etter avsluttet behandling! Bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad! Somatisk, psykologisk eller sosial art
12 Omfanget)av)seneffekter Vidt spekter 2 vanskelig å)tallfeste Potensielt livstruende:... f.eks sekundær kreft Funksjonsnedsettende:... f.eks.)tarm malabsorbsjon (ernæringssvikt))og) gonadesvikt (hormonsvikt/infertilitet) Symptomgivende:... 2generelle:)for)eksempel fatigue)(økt trettbarhet)))))))))))) 2organspesifikke:)for)eksempel diare og)fekalinkontinens Livskvalitetendrende
13 Utfordringer i forhold til kunnskap om seneffekter Kan gå lang tid fra behandlingen til utvikling av seneffekter, opp til år etter behandling: Utfordring for pasient, pårørende og helsepersonell Behandlingen kan ha blitt modifisert / modernisert Kan være lite kunnskap om langtidsbivirkninger/seneffekter etter «dagens» behandling ( Molekylære hemmere? Immunterapi? ) Tilstandene (eks kronisk tretthet/fatigue, hjerte/karsykdommer, redusert seksualfunksjon mfl) kan også være vanlig i befolkningen for øvrig. Sammenligning med normalbefolkning viktig i studier
14 Historie: Stråleskade/75/år/etter/ behandling Nekrose Fibrose Pigmentering Osteonekrose Osteoporose Kyfose
15 Noen eksempler på seneffekter etter kreftbehandling: Nye krefttilfeller Hjerte/karsykdommer Hormonforstyrrelser Perifere nerveskader Lungesykdom Benskjørhet Stråleskadet tarm/bekken Redusert seksualfunksjon Nedsatt fertilitet Muskel og skjelett plager Kronisk fatigue/tretthet Redusert hukommelse/konsentrasjon Redusert tannhelse Angst og depresjon Redusert arbeidsevne Noen alvorlige, livstruende, andre plagsomme, reduserer livskvaliteten Hvor godt kjenner pasientene sin risiko? Fastlegen? Andre? Hvordan skal helsetjenesten organisere seg for å håndtere dette? Hva kan man selv gjøre /forebygge?
16 Sekundær)kreft Kreftoverlevere er)mer)utsatt)for)ny)kreftsykdom) senere)i)livet Genetiske)faktorer,)økt)sårbarhet)for)risikofaktorer)for) kreft)(ex)røyk),)tidligere)kreftbehandling En)ny)kreftsykdom)senere)i)livet)(ikke)tilbakefall)av)den) første)kreftsykdommen))kalles)sekundærkreft Solide)svulster)(10B30)år)etter)behandling))og) hematologisk)kreft))(innen)10)år)etter) primærbehandlingen). Den)mest)alvorlige)typen)av)seneffekter.
17 Hjerte-karsykdommer risikofaktorer Strålebehandling mot bryst/hjerteregionen stråledose / felt (lymfom / brystkreft) Antracycliner dose (lymfom / brystkreft) Cisplatin (Testikkelkreft / livmorhalskreft) Herceptin (brystkreft) Andre medikamenter/cytostatika
18 Kardiovaskulære seneffekter : Hodgkin s lymfom Strålebehandling ± kardiotoksisk kjemoterapi Økt risiko for koronarsykdom, klaffesykdom, ventrikulær dysfunksjon, ledningsforstyrrelser, perikardsykdom
19 Hormonforstyrrelser Skade av regulering av hormonsystemene (hypofyse/hypothalamus) Strålebehandling Kirurgi Lavt stoffskifte/hypothyreose: Etter strålebehandling mot halsen Doserelatert Kirurgi Slapphet, tretthet, vektøkning Skade på testikler/eggstokker: Strålebehandling, enkelte cellegifter, kirurgi Behandlingsintensitet Redusert fertilitet Redusert produksjon av kjønnshormoner Kvinner: tidlig overgangsalder
20 Perifer&neuropati Ototoksisitet:&øresus/hørselsnedsettelse.& Cisplatin Raunayds fenomen/nummenhet&i& fotsåler/fingertupper.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& Cisplatin,&taxaner Hos&20B30%
21 BEKKEN%ANATOMI:
22 Pelvic(radiation(disease Symptomer(fra(alle(bekkenorganer: tarmsystemet urinsystemet indre(og(ytre(kjønnsorganer skjelett(og(bindevev lymfe= og(blodkarsystemet
23 Seneffekter(fra(tarmsystemet diare kolikksmerter intoleranse(for(mat urge((umiddelbar(avføringstrang) Inkontinens(for(luft(og(avføring Ufullstendig(tarmtømming smerter(ved(avføring blødning
24 Seneffekter(fra(urinsystemet nedsatt(blærekapasitet((liten(urinblære) inkontinens urge((umiddelbar(vannlatningstrang) smerter(ved(vannlatning blødning avløpshinder((arrvev)(urinrør/urinleder
25 Seneffekter(fra(kjønnsorganer infertilitet nedsatt produksjon av kjønnshormoner nedsatt lystfølelse kvinner:((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((( arrdannelse skjede/skjedevegg tynne,(såre slimhinner < smerter ved samleie fistler menn:(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((( < impotens
26
27 Seneffekter(fra(skjelett(og(bindevev Stivhet og(nedsatt bevegelighet i bekken Microfracturer i skjelett i bestrålt område kan gi smerter osteoporose
28 Seneffekter(fra(lymfesystemet(og( blodkarsystemet 1.(lymfødem 2.(arterosklerose
29 Kronisk(trøtthet((fatigue) Hva(er(fatigue?( Subjektiv(opplevelse(av(å(være(trøtt/sliten,(mangle(energi(eller(føle(seg( svak( Fysisk&fatigue:&energimangel( Mental&fatigue:&sviktende(konsentrasjon,(hukommelse Akutt(fatigue:(etter(anstrengelse;(erfart(av(alle( Kronisk(fatigue:(varighet(i(6(måneder(eller(mer Fatigue kan(opptre(i(alle(faser(av(en(kreftsykdom( Akutt(fatigue går(som(oftest(over(hvis(sykdomkontroll
30 Hvor%hyppig%er%fatigue hos%kreftpasienter? Normalbefolkning:/10620% Kreftpasienter: Under%kjemoterapi:%>%50% Under%stråleterapi:%>%50% Etter%kurativ%behandling:%10630% Hyppigste%symptom%hos%kreftpasienter% generelt.
31 Prevalens kronisk fatigue ( 6 måneder): blant grupper av kreftoverlevere og kontroller fra normalbefolkningen %'kronisk' fatigue' HL Brystkreft Testikkelkreft' Norm N=459 N=249 N=791 N=2323 Median'obs'tid:'''''''''12'år''''''''''''''''''4'år 12'år219'år Loge%1999,%Reinertsen%2010,% Sprauten%2014,%Fosså%2003
32 Kreftoverlevere om fatigue : Uforberedt på hvor trøtte de faktisk føler seg etter behandling Informasjon? Mest plagsomme bivirkning etter avsluttet behandling Begrensende for det å gå tilbake i arbeid sosialt liv livsutfoldelse og livskvalitet Usikker på om plagene går over Engstelse for at de ikke er friske skyldes trøttheten tilbakefall av kreftsykdommen?
33 Fatigue - et multifaktorielt fenomen Kreftsykdommen og plager av behandlingen Kvalme Smerter Søvnforstyrrelser/overgangsalder- plager Demografiske faktorer Alder Inntekt Sivil status Psykososiale faktorer Depresjon Angst Personlighet katastrofetenkende FATIGUE Følgetilstander /andre sykdommer Lav blodprosent Lavt stoffskifte Andre hormonforstyrrelser Hjerte-karsykdom Lungesykdom Revmatiske sykdommer Lavgradig betennelse? Modifisert*fra*Ganz P,*2012
34 Kartlegging, utredning og tiltak Din egen beskrivelse/opplevelse av Fatigue når begynte det, utvikling over tid, hva gjør det bedre/verre Andre plager smerter, hetetokter, angst, depresjon, tungpustenhet, annet Tidligere kreftsykdom Gjennomgått og aktuell behandling Nåværende sykdomsstatus Individuelt rettet videre utredning Behandling av underliggende årsak blodprosent, hormonforstyrrelser, angst, depresjon, hjertesykdom, lungesykdom, annet?
35 Videre tiltak og råd: Regelmessig livsførsel, tilpasset aktivitet, hvile og søvn ikke sov på dagtid bli «kjent med deg selv» spar krefter/bruk krefter hensiktsmessig på det som er viktigst tilpasset fysisk aktivitet Gå tur, kondisjonstrening, styrketrening kognitiv terapi/mestringsstrategier/yoga Realistiske forventninger ikke gjenvunnet samme fysiske form som før behandling ikke forvent rask bedring
36 Norsk studie på seneffekter etter livmorhalskreft i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for6seneffekter etter kreftbehandling Arbeidsuførhet Klart økt andel arbeidsuføre sammenlignet med6normalbefolkningen (24%6vs611%) Assosiert med6mer smerter,6fatigue,6 søvnproblemer og6mer økonomiske problemer
37 Antall&pasienter&(%)&med&seneffekter& (svært&mye&&&&&;en&del&&&&)&blant&155&overlevere&etter&strålebehandling&for& livmorhalskreft&(ous/unn) 60 15%))))))))))23%)))))))51%))))) 29%)))))) 41%))))))))))12% 45 % Kramper&i magen& AvføringsL Hyppig lekkasje vannlating UrinL lekkasje Seneffekter) 9 3 Smerter&i& Irritasjon&i korsryggen skjeden A&G&Bentzen
38 35#år#gammel#kvinne,#barnløs Cervixcancer med# lymfeknutemetastaser#i#bekkenet Strålebehandling#i#kombinasjon#med# cellegift.#høye#stråledoser. Risiko#for#seneffekter: Infertilitet Tidlig#menopause Tarm,#blære,#vagina,#bekkenskjelett,# lymfødem SekundærGkreft Planlagt#oppfølging#i#5#år#mtp tilbakefall.# Hva#så????
39 Hva kan man gjøre i forhold til noen seneffekter Redusere risikoen ved behandling ( «Primum non nocere») Kunnskap, alternativer.. Utfordring : Kan gå lang tid fra behandlingen til utvikling av seneffekter, opp til år etter behandling: Forebygging etter endt behandling Andre kjente risikofaktorer for det samme som kan reduseres/modifiseres? Screening? Tidlig diagnostikk Informasjon Kunnskap hos pasient og fastlege, annet helsepersonell Tolke symptomer og funn i lys av tidligere gitt kreftbehandling
40 Livsstil etter kreftbehandling Ingen spesifikke livsstilsråd for kreftoverlevere samme anbefalinger som til befolkningen forøvrig Fysisk aktivitet: - Minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke eller - 75 minutter med hard fysisk aktivitet per uke eller - kombinasjon f. eks: 100 min moderat og 25 min med høy intensitet Minst 2 ganger i uka bør man utføre aktiviteter som styrker musklene Kosthold: 5 om dagen (grønnsaker og frukt), redusere inntak av rødt kjøtt, alkohol, sukker og salt, øke inntak av fullkorn og belgvekst Ikke røyk Helsedirektoratet,-2014
41 Livsstil blant kreftoverlevere 25-45% av kreftoverlevere tilfredsstiller anbefalinger for fysisk aktivitet (Sabiston et al 2014, Harding et al 2012, Peddle et al 2008, Lynch et al 2007, Blanchard et al 2008, Gjerset et al 2011) 15-31% tilfredsstiller anbefalinger for 5-om dagen (Blanchard et al 2008, Rogers et al 2008) 15-20% av kreftoverlevere røyker (Campo et al 2011, Harding et al 2012, Centers for Disease Control and Prevention 2012)
42 Hjelper livsstilsendringer hos kreftoverlevere? Fysisk aktivitet under og etter behandling har vist positiv effekt på: - fysisk form (hjerte-/lungefunksjon og muskelstyrke) - livskvalitet - vekt/bmi - selvfølelse - angst/depresjon - fatigue - bivirkninger (Speck et al 2010, Fung et al 2012) Kostholdsintervensjoner har vist positiv effekt på: - kostholdskvalitet - ernæringsrelaterte biomarkører - vekt (Pekmezi og Demark-Wahnefried 2011)
43 Oppfølging av kreftoverlevere i Norge
44 Percentage)of)survivors)with)a)visit)to)a)cancer)center)in)the)past)2)years)and)cumulative) incidence)of)any)chronic)condition)by)years)since)cancer)diagnosis. Når risikoen for seneffekter øker, så faller den risikotilpassede Oppfølgingen. 2009%by%American%Society%of%Clinical%Oncology
45 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling (2005) Lokalisert til Oslo Universitetssykehus, HF, Radiumhospitalet Formålet med tjenesten er å sikre nasjonal kompetansebygging og kompetansespredning om seneffekter etter kreftbehandling Kompetanseoppbyggingen skjer ved forskning og samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter og klinikere i nasjonale samarbeidsprosjekter og klinisk undersøkelse av utvalgte pasientgrupper Tjenesten skal bidra til at det etableres faglige nettverk i hver helseregion som på sikt skal overta og ivareta dette arbeidet lokalt Tjenesten driver ikke pasientbehandling (*)
46 Nivådifferensiert modell for omsorg for kreftoverlevere 5"%"høy"risiko Oppfølging" Spes ialis t NIVÅ" 3 20"%"moderat"risiko Oppfølging" Spes ialis t/" fas tlege NIVÅ" 2 75"%"lav"risiko Fastlege"+" egenomsorg" NIVÅ" 1! National(Cancer(Survivorship(Initiative((UK)! Estimatene(ikke(validert( spes(nivå(3! Hvor(mange(trenger(et(høyspesialisert((tilbud?! Nivå(2((F uavklart(hvem(som(gjør(hva( «shared(care»
47 Publisert*
48 Organisering Seneffektpoliklinikken - hvordan og for hvilke pasienter : Ikke mulig å nøyaktig forutsi hvilke pasienter som får seneffekter men oftest hos de som har gjennomgått intensiv behandling Vi vet en god del om hvilke pasienter som har økt risiko Noen vil kunne følges opp hos sin fastlege ifht definerte retningslinjer, Andre mer sammensatt risiko /høy risk, bør følges hos spesialist Igjen Andre vil ha sammensatte symptomer som må utredes nøye før en kan konkludere om årsaksforhold Behandlings og rehabiliteringsmulighetene er ulike; fra svært tilgjengelig (-> koronarstenose etter strålebehandling) til tilstander der en ikke har noe etablert behandlingstilbud ( >fibrose i hud på hals etter strålebehandling )
49 Enhet for seneffekter etter kreftbehandling (SEK) : Skal utrede pasienter som har avsluttet kreftbehandling og som har høy risiko for, eller har utviklet sen effekter oppstått under eller etter kreftbehandling Prioriterte grupper vil være: Barnekreftoverlevere «Alarmsymptomer» hjerte symptomer Stor funksjonssvikt Smerter, NRS>4 Lammelser Lymfødem Respiratoriske symptomer Omfattende behandling Strålebehandling mediastinum / andre lokalisasjoner
50 Pasienter som skal vurderes ved SEK skal være Behandlet med Kurativ intensjon Tilhørende Helse Midt Norge (HMN) Tilhøre prioriterte grupper/ «alarmerende symptomer» Henvendelse fra fastleger eller andre spesialister Alder<70 år Spesialist som vurderer henvisning må kunne identifisere en klar målsetning med vurdering i enheten
51 Samarbeidende spesialister og ressurser: Hjertespesialist Barnelegene nevrolog gynekolog Seneffektpoliklinikken endokrinolog lungelege ØNH lege Ernærings fysiolog fysioterapeut Røros rehabilitering
52 Pasientforløp Henvisning fra fastlege el annen lege Legespesialist tilknyttet SEK vurderer henvisning Diskusjon i felles MDT møte (leger, sykepleier,fysioterapeut,mm) Førstegangskonsultasjon (60min) (prebooket us evt) 2.hver fredag Avslag med begrunnelse Ikke seneffekt, tilbake til henviser Vurdering med anbefalt videre oppfølging fastlege Ytterligere utredning, intervensjon, kontrollopplegg i Spesialisthelsetjenesten og ev fastlege
53 Erfaringer fra seneffektpoliklinikken Henvisninger både fra fastlegene og andre spesialister Avslår få, geografi og for kort tid siden avsluttet behandling vanligste årsak til avslag De fleste kreftdiagnoser representert (brystkreft, gynkreft, testiscancer, leukemier, Hodgkin lymfom, bløtdelssvulster, kreft i urinveiene, barnekreftoverlevere mm) De fleste har trengt tilleggsus Noen symptomer/plager har vist seg å ikke være relatert til behandling Mange kun en vurdering ved SEK, videre fastlege/egenomsorg Noen følges videre i samarbeid fastlege og SEK Noen skal gå til «livslang «oppfølging i spesialpoliklinikk
54 Hovedbudskap til fastleger,-og pasienter : Få alltid frem/(fortell ) i sykehistorien om pasienten har hatt kreft og hva slags kreftbehandling som er gitt! Tenk at en helseplage kan stå i sammenheng med tidligere kreftbehandling Spesielt hvis uventet Strålebehandling og visse kjemoterapeutika Antallet kreftoverlevere øker dramatisk Flere og flere vil presentere helseplager grunnet tidligere kreftbehandling Henvis evt til vurdering ved SEK
55 Fremtiden Fortsatt,mange,pasienter,«der,ute»,som,har,fått, «gammeldags»,behandling Viktig,å,identifisere,disse,mtp oppfølging Mer,forskning,nødvendig,for,å,bekrefte,nytten,av, screening,og,forebygging Identifisere,genetisk,predisposisjon,for,seneffekter Optimalisering,av,onkologisk,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, behandling Skreddersydd(behandling(og(((((((((((((((((((((((((((((((((((((( oppfølging
Seneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling KreftREHAB2019 Stavanger Unn-Merete Fagerli, Overlege Kreftklinikken, St Olavs Hospital Førsteamanuensis II NTNU 1 Plan : Hva er Seneffekter? Noen eksempler. Utfordringens
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling PMU, 25.oktober 2016 Cecilie E Kiserud Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Disposisjon Generelt om seneffekter etter kreft Noen spesifikke
DetaljerKreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerSeneffekter og kreftrehabilitering
Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerDen store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet
Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer
DetaljerLivet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
DetaljerFatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerFysisk aktivitet og kreft
Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering
DetaljerSeneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter
Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerJannicke Rabben, spesialrådgiver
Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til
DetaljerPoliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerInnhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
DetaljerSomatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerTIDLIG REHABILITERING
Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerOverlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerPerifer neuropati etter cellegift
Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
DetaljerKreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018
Kreft i Norge 2017 Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 hovedtrekk Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret 29. okt 2018 Kreftregistrering Patologirapporter Klinisk informasjon Dødsårsaker Norsk
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerVentetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011
Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerKreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerInnhold. Forord Del I medisinske forhold... 13
Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...
DetaljerVirksomhetsrapport januar 2018
Virksomhetsrapport januar 2018 Styresak 021-2018 28.02.2018 Fagdirektør Per Engstrand Konstituert økonomidirektør Annlaug Øygarden Brekke Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling - kreftregisteret
DetaljerPakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016
Pakkeforløp for kreft Status 2016 Kjell Magne Tveit, PMU 2016 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar 2015: Implementering av pakkeforløp
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerFYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerKan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?
Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerHvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?
Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Et prosjekt ved OUS der man benytter en norsk oversettelse av National Comprehensive Cancer Network Distress Termometer og problem liste for
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerModerne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen
Moderne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen Sigbjørn Smeland Klinikkleder/professor Oslo universitetssykehus Kreftområdet Sentrale utviklingstrekk
DetaljerHPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!
HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine
DetaljerPakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15
Pakkeforløp helsesekr Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold
DetaljerInnhold. Bjørn Møller, Frøydis Langmark Forekomst og dødelighet... 17 Relativ overlevelse... 21 Kreftoverlevere... 23
Innhold HVORFOR EN BOK OM KREF TOVERLEVERE... 13 KAPIT TEL 1 KREF TOVERLEVEL SE I TALL... 17 Bjørn Møller, Frøydis Langmark Forekomst og dødelighet... 17 Relativ overlevelse... 21 Kreftoverlevere... 23
DetaljerFagspesifikk innledning - sykelig overvekt
Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerFysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid
DetaljerOm statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,
Om statistikken Pakkeforløp er standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. En viktig
DetaljerHvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
Detaljerkreftbehandling Langtidseffekter av
14 Langtidseffekter av kreftbehandling AV HANNE STENSHEIM I Norge var det ved utgangen av 2007 over 180000 personer som tidligere har vært diagnostisert med kreft, og av dem hadde nesten 110000 levd fem
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig
DetaljerUtvidet helsekontroll
Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk
DetaljerPrioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerPrioriteringsveileder - Onkologi
Prioriteringsveileder - Onkologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning onkologi Fagspesifikk innledning onkologi De aller fleste henvisningene til onkologiske avdelinger
DetaljerSluttrapport Extrastiftelsen
Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: CarciNor Prosjektnavn: "Rehabiliteringshelg med fokus på helse og livskvalitet for NET-kreft pasienter og pårørende" Prosjektnummer: 2017/HE1-166028 Innhold
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
DetaljerPrioriteringsveileder onkologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerDagens kreftbehandling
Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter
ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet
DetaljerSeneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 22. Oktober 2018 Kristin Valborg Reinertsen Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Tall fra Kreftregisteret 2016 Nye krefttilfeller i Norge: 32 827 Antall kreftoverlevere
DetaljerKreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon
Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier
DetaljerNasjonale føringer for kreftrehabilitering
Hva er oppnådd? Hvor går veien videre? Nasjonale føringer for kreftrehabilitering Kirsti Bjune Fagdirektør Sunnaas sykehus HF 27.April 2017 Sunnaas sykehus HF November 2013 Et reddet liv skal også leves
DetaljerProsjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerKreftbehandling er bare halve jobben
Kreftbehandling er bare halve jobben Nettverkssamling for ressurspersoner i Fysioog ergoterapinettverk i kreftomsorg og lindrende behandling Onsdag 9. mai 2017 PhD May Aasebø Hauken Senter for krisepsykologi
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerBEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse
BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,
DetaljerPrioriteringsveileder onkologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av
Detaljer- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerCøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett
Detaljer