Seneffekter etter kreftbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seneffekter etter kreftbehandling"

Transkript

1 Seneffekter etter kreftbehandling PMU, 25.oktober 2016 Cecilie E Kiserud Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

2 Disposisjon Generelt om seneffekter etter kreft Noen spesifikke seneffekter Oppfølging av kreftoverlevere i Norge

3 Tall fra Kreftregisteret 2014 Nye krefttilfeller: Antall kreftoverlevere: Hvorav ca > 5 år fra diagnose Takket være moderne diagnostikk og behandling er mer enn 60% av alle kreftpasienter (i Norge) i live 5 år etter kreftdiagnosen blir stilt De største gruppene av kreftoverlevere: brystkreft, prostatakreft, gynekologisk kreft, mage/tarm-kreft, føflekk-kreft Kunnskap om seneffekter: etter testikkelkreft, lymfekreft, brystkreft, barnekreft Kreftregisteret / Cancer in Norway 2014

4 «Prisen å betale» Økende oppmerksomhet om at kreftsykdommen/ kreftbehandlingen kan medføre seneffekter Kirurgi, strålebehandling, cellegift De fleste organsystemer kan påvirkes Kjennetegn ved pasienten: alder, kjønn, genetiske faktorer, livsstil, samsykdommer

5 Seneffekter etter kreft - definisjon Bivirkning eller komplikasjon av kreftsykdommen eller behandlingen som varer >1 år etter avsluttet behandling Eller bivirkning/helseplage som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen og/eller behandlingen, og debuterer ett år eller mer etter avsluttet behandling Bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad Somatisk, psykologisk eller sosial art

6 Utfordringer i forhold til kunnskap om seneffekter Kan gå lang tid fra behandlingen til utvikling av seneffekter, opp til år etter behandling: Utfordring for pasient, pårørende og helsepersonell. Behandlingen kan ha blitt modifisert / modernisert. Kan være lite kunnskap om seneffekter etter «dagens» behandling Tilstandene (eks kronisk tretthet/fatigue, hjerte/karsykdommer, redusert seksualfunksjon) kan også være vanlig i befolkningen for øvrig. Sammenligning med normalbefolkning viktig i studier.

7 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter Opprettet i 2005, Radiumhospitalet Formål: sikre nasjonal kompetansebygging og kompetansespredning om seneffekter etter kreftbehandling Kompetanseoppbyggingen skjer ved forskning og samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter og klinikere i nasjonale samarbeidsprosjekter og klinisk undersøkelse av utvalgte pasientgrupper Tjenesten skal bidra til at det etableres faglige nettverk i hver helseregion som på sikt skal overta og ivareta dette arbeidet lokalt Svært begrenset diagnostikk/behandling av enkeltpasienter

8 Eksempel på etterundersøkelse av pasientgruppe med høy risiko for seneffekter 728 HMAS for lymfom pasienter i live pr døde etter HMAS for lymfom 16 ikke tilskrevet 8 død i uten fast adresse 1 emigrert 4 behandling aktiv sykdom 399 tilgjengelig for studien og tilsendt invitasjon 87 avslo invitasjon spørreskjema 114 avslo invitasjon poliklinikk 312 besvart spørreskjema (78 %) 285 samtykket til poliklinisk undersøkelse 11 ikke møtt til PK-us 274 møtt til poliklinisk undersøkelse (69 %) Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

9 Noen seneffekter Nye krefttilfeller Hjerte-/karsykdommer Hormonforstyrrelser Redusert seksualfunksjon Nedsatt fertilitet Muskel- og skjelettplager Kronisk fatigue/tretthet Benskjørhet Lungesykdom Perifere nerveskader Stråleskadet tarm Redusert hukommelse/ konsentrasjon Redusert tannhelse Angst og depresjon Redusert arbeidsevne

10 Økt dødelighet etter kurativ behandling for Hodgkins lymfom Overlevelse av tumorfrie Hodgkin-pas. (Diagn: ) vs alders-og kjønnsjusterte kontroller fra den generelle befolkningen (alder 1994: 44år) Kontroller Hodgkin-overlevere HL overleverere hadde 5 ganger så høy dødelighet som matchede kontroller C.Kiserud et al, EJC, 2010

11 Causes of death among HL survivors versus controls - increased risk for each cause of death HR 95%CI Malignant disease Cardiovascular disease Other C.Kiserud et al, EJC, 2010

12 Kardiovaskulære seneffekter Strålebehandling mot hjerteregionen / thorax stråledose / felt (lymfom / brystkreft) Antracycliner dose (lymfom / brystkreft) Herceptin (brystkreft) Cisplatin (Testikkelkreft / cervixcancer)

13 Hjerteundersøkelse etter høydose cellegift med stamcellestøtte (HMAS) for lymfom 2012/ undersøkt med ekkokardiografi Alle behandlet med antracyckliner, 35% mediast strålebehandling Alder ved undersøkelse: 56 år (25-77), 62% menn Observasjonstid fra diagnose: 13 år (4-34) 15,7 % svekket hjertefunksjon (EF<50%) 29 hjertesvikt (10,6%) 14 asymptomatisk (5,1%) 22 % klaffefeil (= stenoser og lekkasjer > mild) (aorta-, mitral-, tricuspidalklaffer) Klaus Murbræch et al, JCO / JACC Img Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

14 Oppfølging av kreftoverlevere behandlet med kardiotoksisk kjemoterapi / strålebehandling mot mediastinum i forhold til kardiovaskulær sykdom Forebygge Riktig behandling Redusere andre risikofaktorer (røyking, høyt blodtrykk, kolesterol, overvekt, fysisk inaktivitet ) Screening sekundær forebygging Årlig kontroll hos egen lege med fokus på informasjon, symptomer og funn fra CVD Regelmessig kardiologisk oppfølging? Tidlig diagnostikk Lav terskel for utredning av symptomer/funn Informere pasienten

15 Sekundær kreft Solide svulster Høyest absolutte tall Strålebehandling Utvikles sent: år etter behandling Cyclofosfamid blærekreft Tamoxifen endometriecancer Hematologiske Høyest relativ risiko Kjemoterapi (spesielt alkylerende stoffer og etoposid) Topp 5-9 år etter behandling AML, MDS, NHL

16 Solide svulster etter behandling for HL Alder ved diagnose BRYST (kvinner) LUNGER MAGE / TARM Totalt: O/E 2,2 Eds.Curtis et.al (SEER), Dores et al. J Clin Oncol,2002

17 Screening Hvordan følge opp kreftoverlevere i forhold til sekundær kreft? Mammografi årlig etter mediast strålebehandling for HL fom 10 år etter behandling (NBCG) Årlig gyn us kvinner på Tamoxifen Tidlig diagnostikk Forebygge Riktig behandling Redusere andre risikofaktorer (røyking, soling, vekt, mosjon) Utrede tidlig ved cancer suspekte symptomer/funn Huske på muligheten! Informere pasienten

18 Hormonforstyrrelser Skade av regulering av hormonsystemene (hypofyse/hypothalamus) Strålebehandling Kirurgi Lavt stoffskifte/hypothyreose: Etter strålebehandling mot halsen Doserelatert Kirurgi Slapphet, tretthet, vektøkning Skade på testikler/eggstokker: Strålebehandling, enkelte cellegifter, kirurgi Behandlingsintensitet Redusert fertilitet Redusert produksjon av kjønnshormoner Kvinner: tidlig overgangsalder

19 % hypogonadal men % hypogonadal men Mannlig hypogonadisme - relatert til behandlingsintensitet Mannlige lymfekreftoverlevere Testikkelkreftoverlevere Lav Middels Høy Normal Hypogonadism Controls Survey only Radioth. Cisplatin <850mg Cisplatin 850mg

20

21 For tidlig overgangsalder kvinner Ca 20% < 50 år ved brystkreftdiagnose Kan miste menstruasjonen (amenorrhea) % hvis > 40 år Ca 60% hvis < 40 år hvis Tamoxifen etter kjemoterapi 40 år Kan fremskynde overgangsalder med 10 år Cancer in Norway, 2008 Gerber et al, Breast Cancer Res Treat, 2008, Review Ganz et al. JCO 2012, N=2445 Schover, L >40 år

22 Perifer neuropati Ototoksisitet øresus/hørselsnedsettelse cisplatin hos ca 20% etter behandling for testikkelkreft Raunayds fenomener/nummenhet i fotsåler/ fingertupper cisplatin, vinkaalkaloider, taxaner hos 20-30%

23 Kronisk trøtthet (fatigue) Hva er fatigue? Subjektiv opplevelse av å være trøtt/sliten, mangle energi eller føle seg svak Fysisk fatigue: energimangel Mental fatigue: sviktende konsentrasjon, hukommelse Akutt fatigue: etter anstrengelse; erfart av alle Kronisk fatigue: varighet i 6 måneder eller mer Fatigue kan opptre i alle faser av en kreftsykdom Akutt fatigue går som oftest over hvis sykdomkontroll

24 Hvor hyppig er fatigue hos kreftpasienter? Normalbefolkning avhengig målemetodikk: 10% 20% Kreftpasienter ikke komparative data Under kjemoterapi; >50% Under stråleterapi; > 50% Etter kurativ behandling: 10-30% Hyppigste symptom i palliativ fase: 80-90% Hyppigste symptom hos kreftpasienter generelt

25 Hvordan måle fatigue? Fysisk fatigue Total fatigue score Mental fatigue Høyere score mer fatigue Chalder,1993

26 Hvordan måle fatigue? Kronisk fatigue: Sum score 4 + varighet 6 måneder Chalder,1993

27 Prevalens kronisk fatigue ( 6 måneder): blant grupper av kreftoverlevere og kontroller fra normalbefolkningen 35 % Kronisk fatigue HL NHL aggressive NHL indolente Brystkreft Prostata stråle Testikkelkreft Norm Obs tid: 12 år 15 år 15 år 4 år 2 år 12 år Loge 1999, Reinertsen 2010, Kyrdalen 2010, Fosså 2003, Kiserud 2015

28 Fatigue - et multifaktorielt fenomen Demografiske faktorer Alder Inntekt Sivil status Psykososiale faktorer Depresjon Angst Personlighet katastrofetenkende Kreftsykdommen og plager av behandlingen Kvalme Smerter Søvnforstyrrelser/overgangsalder- plager FATIGUE Lavgradig betennelse? Følgetilstander /andre sykdommer Lav blodprosent Lavt stoffskifte Andre hormonforstyrrelser Hjerte-karsykdom Lungesykdom Revmatiske sykdommer Modifisert fra Ganz P, 2012

29 Utredning - fatigue Anamnese debut fatigue, endring over tid, assosierte faktorer diagnose - behandling Residiv? Andre faktorer som påvirker trøttheten? hormonforandringer (stoffskifte, gonadehormoner) komorbiditet anemi, hjerte/lungesykdom, artritt smerte søvnforstyrrelse medikamenter mentalt distress / psykologiske faktorer / depresjon Bower, JCO, 2014

30 Hvordan kan vi hjelpe kreftoverlevere med kronisk fatigue? Generelle tiltak Informasjon til pasienten - mestring - tilpasse aktivitet til energinivå Tilpasset fysisk aktivitet hvile Søvn Spesielle tiltak / årsaksrettet behandling Hormonforandringer Somatiske tilstander Smerte Depresjon Akupunktur? Kognitiv adferdsterapi Rehabilitering Tilpasset arbeidssituasjon

31 Rehabilitering og andre tilbud Flere rehabliteringsinstitusjoner har tilbud til kreftpasienter med fatigue Informasjonstelefonen for ReHabilitering: Montebellosenteret ( Arrangerer kurs Raskere tilbake -til jobben og livet Behandling/rehabilitering Målgruppe: sykemeldt/ i fare for å bli sykemeldt.

32 Livsstil etter kreftbehandling Ingen spesifikke livsstilsråd for kreftoverlevere samme anbefalinger som til befolkningen forøvrig Fysisk aktivitet: - Minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke eller - 75 minutter med hard fysisk aktivitet per uke eller - kombinasjon f. eks: 100 min moderat og 25 min med høy intensitet Minst 2 ganger i uka bør man utføre aktiviteter som styrker musklene Kosthold: 5 om dagen (grønnsaker og frukt), redusere inntak av rødt kjøtt, alkohol, sukker og salt, øke inntak av fullkorn og belgvekst Ikke røyk Helsedirektoratet, 2014

33 Livsstil i den generelle befolkning i Norge 3 av 10 møter anbefalingene for fysisk aktivitet (målt med aktivitetsmåler) (Hansen et al, 2014) 10-20% møter anbefalingene om 5 om dagen (Nasjonalt råd for ernæring, 2011) 30% røyker daglig eller av og til (Folkehelseinstituttet, 2010)

34 Livsstil blant kreftoverlevere 25-45% av kreftoverlevere tilfredsstiller anbefalinger for fysisk aktivitet (Sabiston et al 2014, Harding et al 2012, Peddle et al 2008, Lynch et al 2007, Blanchard et al 2008, Gjerset et al 2011) 15-31% tilfredsstiller anbefalinger for 5-om dagen (Blanchard et al 2008, Rogers et al 2008) 15-20% av kreftoverlevere røyker (Campo et al 2011, Harding et al 2012, Centers for Disease Control and Prevention 2012)

35 Hjelper livsstilsendringer hos kreftoverlevere? Fysisk aktivitet under og etter behandling har vist positiv effekt på: - fysisk form (hjerte-/lungefunksjon og muskelstyrke) - livskvalitet - vekt/bmi - selvfølelse - angst/depresjon - fatigue - bivirkninger (Speck et al 2010, Fung et al 2012) Kostholdsintervensjoner har vist positiv effekt på: - kostholdskvalitet - ernæringsrelaterte biomarkører - vekt (Pekmezi og Demark-Wahnefried 2011)

36 Oppfølging av kreftoverlevere i Norge

37 Nivådifferensiert UK-modell for omsorg for kreftoverlevere 5 % høy risiko Oppfølging Spesialist NIVÅ 3 20 % moderat risiko Oppfølging Spesialist/ fastlege NIVÅ 2 75 % lav risiko Fastlege + egenomsorg NIVÅ 1 National Cancer Survivorship Initiative (UK) Estimatene ikke validert spes nivå 3 Hvor mange trenger et høyspesialisert tilbud? Nivå 2 - uavklart hvem som gjør hva «shared care»

38 Arbeidsgruppe Hdir seneffekter og rehabilitering

39 Takk for oppmerksomheten! E Munch

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

Seneffekter etter kreftbehandling

Seneffekter etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling KreftREHAB2019 Stavanger Unn-Merete Fagerli, Overlege Kreftklinikken, St Olavs Hospital Førsteamanuensis II NTNU 1 Plan : Hva er Seneffekter? Noen eksempler. Utfordringens

Detaljer

Seneffekter etter(( kreftbehandling. Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018

Seneffekter etter(( kreftbehandling. Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018 Seneffekter etter(( kreftbehandling Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018 Disposisjon Litt*om*behandling*av*kreft,*med*fokus*på* strålebehandling Seneffekter etter*kreftbehandling Oppfølging*av*kreftoverlevere

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 22. Oktober 2018 Kristin Valborg Reinertsen Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Tall fra Kreftregisteret 2016 Nye krefttilfeller i Norge: 32 827 Antall kreftoverlevere

Detaljer

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling

Detaljer

Seneffekter og kreftrehabilitering

Seneffekter og kreftrehabilitering Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent

Detaljer

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018

Detaljer

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671

Detaljer

FATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge

FATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge FATIGUE Randi Gjessing Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge Nasjonalt komp.tjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet,

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Unge med kreft- hvordan

Unge med kreft- hvordan Unge med kreft- hvordan håndterer vi det? Einar Stensvold, Lege i fordypningsstilling i pediatrisk hematologi onkologi Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Ungdom hva er spesielt med dem? Bråkjekk

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?

Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Et prosjekt ved OUS der man benytter en norsk oversettelse av National Comprehensive Cancer Network Distress Termometer og problem liste for

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Avdeling for klinisk service Avdelingsleder Torhild Birkeland Raskere tilbake Roy Nystad Forskningsleder

Detaljer

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Fatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt. Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Steinkjer

Fatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt. Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Steinkjer Fatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros 16.09.2016 Steinkjer Fatigue ved kreft Hva er fatigue? Hva er årsakene til fatigue og hvilke årsaker

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter

Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter Pasient- og pårørendeseminar om MYELOMATOSE i Oslo 31.10.2018 Forsker Lene Thorsen Avdeling for klinisk servise og Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport Extrastiftelsen Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: CarciNor Prosjektnavn: "Rehabiliteringshelg med fokus på helse og livskvalitet for NET-kreft pasienter og pårørende" Prosjektnummer: 2017/HE1-166028 Innhold

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Seneffekter etter kreftbehandling

Seneffekter etter kreftbehandling Livet etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling I Norge lever omtrent 130 000 kreftpasienter som fikk diagnosen for mer enn fem år siden. Hos om lag 15 % av dem følges vellykket kreftbehandling

Detaljer

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13 Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Kreftregisteret. Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI

Kreftregisteret. Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI Kreftregisteret Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI 09.09.2019 Lena.holmstrom@kreftregisteret.no Kreftregisteret Populasjonsbasert helseregister Helseregisterloven 11

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer

Detaljer

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Kreftbehandling er bare halve jobben

Kreftbehandling er bare halve jobben Kreftbehandling er bare halve jobben Nettverkssamling for ressurspersoner i Fysioog ergoterapinettverk i kreftomsorg og lindrende behandling Onsdag 9. mai 2017 PhD May Aasebø Hauken Senter for krisepsykologi

Detaljer

Kreftsykdom og arbeidsliv

Kreftsykdom og arbeidsliv Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kreftsykdom

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Seneffekter blant overlevere av barnekreft

Seneffekter blant overlevere av barnekreft Seneffekter blant overlevere av barnekreft Av Inga MR Johannsdottir, cand. med., ph.d., Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet, overlege, Seksjon for barnekreft

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Utviklingen innenfor kreftrehabilitering

Utviklingen innenfor kreftrehabilitering Kreftstrategien skal bidra til å samle kreftvirksomheten ved Oslo universitetssykehus Utviklingen innenfor kreftrehabilitering Sigbjørn Smeland Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, Kreftklinikken

Detaljer

Fertilitet etter kreft

Fertilitet etter kreft Fra dagspressen Fertilitet etter kreft Hanne Stensheim PhD, Lege Avdeling for Kreftbehandling, OUS HF 30 min 2 Infertilitet etter kreft Disposisjon Alder ved første fødsel øker Infertilitet Epidemiologi

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Nasjonale føringer for kreftrehabilitering

Nasjonale føringer for kreftrehabilitering Hva er oppnådd? Hvor går veien videre? Nasjonale føringer for kreftrehabilitering Kirsti Bjune Fagdirektør Sunnaas sykehus HF 27.April 2017 Sunnaas sykehus HF November 2013 Et reddet liv skal også leves

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer