Den store kuledagen Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet
|
|
- Haldis Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den store kuledagen Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet
2 Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer under behandlingen, og som vedvarer etterat behandlingen er avsluttet
3 Langtidseffekter: Bivirkning eller komplikasjon som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer under behandlingen, og som vedvarer etterat behandlingen er avsluttet Seneffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som ikke er tilstede eller ikke er synlig ved diagnosetidspunkt eller etter behandling, men som kan opptre måneder til år etterpå
4 Forskes mye på Barnekreft Testikkelkreft Lymfekreft Leukemi Brystkreft (Sarkomer)
5 Childhood Cancer Survivor Study (CCSS) > kreftoverlevere > 18 år ved undersøkelsen Alder ved oppfølging: (18-46) år Oppfølging: ( 6-31) år Ca 3000 søsken som kontrollgruppe
6 62 % kronisk helseplage 28 % alvorlig plage 37,5 % > 2 plager Oeffinger et al. N Engl J Med 2006;355:
7 Oeffinger et al. N Engl J Med 2006;355:
8 Nedsatt/bortfall av organfunksjon Nerveskader, fantomsmerter Arr, arrbrokk Lymfødem i nærmeste arm/ben Fibroser, sammenvoksninger etter bukkirurgi
9 Senbivirkninger av cellegi. Økt risiko for hjertesykdom NedsaG nyrefunksjon FaJgue Sekundær krem InferJlitet Hukommelses- og konsentrasjonsvansker PolynevropaJ
10 ! Alder, område, feltstørrelse og kombinasjonsbehandling betydning Fibrose i hud og underliggende vev NedsaG organfunksjon Lymfødem
11 Hud: Misfarging, teleangiektasier (sprengte blodkar), manglende underhudsfett Nedsatt spyttproduksjon (tannhelse) Manglende hårvekst i strålebehandlet område Muskler: Atrofi, nedsatt gjennomblødning Skjelett: Veksthemming (hos barn), beinskjørhet, artrose Annen kreftsykdom
12 Etterundersøkelse Sarkompasienter
13 Langtidsbivirkninger Psykososiale aspekter Funksjon Sammenlignet med personer som ikke var behandlet for sarkom Spørreskjema og poliklinisk undersøkelse
14 Ekstremitetslokalisert Bensarkom overlevere 155 invitert 133 (74,59 ) deltok 115 (86%) tumor i underekstremitetene 57 (43%) amputert Alder ved diagnose: 16 ( 2-44) år Alder ved undersøkelsen: 29 (15-57) år Oppfølging: 12 ( 6-22) år
15 Lang0dsbivirkninger ÅGe ganger høyere risiko for hjertesykdom enn normalpopulasjonen Økt hyppighet av høyt og lavt stoffskime Ikke mer sukkersyke 13 % hadde nedsag nyrefunksjon 33 % bilateralt hørseltap FaJgue Ikke mer psykisk stress enn i normalbefolkning 84 % var fysisk akjve
16 Hjertesvikt Kan komme flere år etter behandling Viktig med oppfølging under graviditet Tung styrketrening kan øke belastningen på hjertet og føre til hjertesvikt
17 Cytostikas effekt på gonadene Menn Spermieproduksjon Kvinner AkuG eggstokksvikt Alkyla0ng agents Prepubertale menn normal pubertet normal testosterone Ungdom testosterone LH Redusert egg reserve Tidlig overgangsalder (før 40 årsalder) Bhatia et al. The cancer journal 2005;11: Offinger et al. Pediatr Clin N Am 2008; 55: Larsen et al. J Clin Endocrinol Metab 2003; 88:
18 Sarkomstudien 18 menn (av 25 som ønsket) hadde blig far 15 kvinner hadde fåg barn Hos menn øker sjansen for å få barn, jo lengre 0d det er siden cellegi.behandling Hos kvinner synker sjansen for å få barn, jo lengre 0d det har siden cellegi.behandling
19
20 Utdannelse og arbeid Barnekre. overlevere Lavere utdannelsesnivå enn kontroller fysisk og mental svekkelse Mange hospitaliseringer Sosiale faktorer Mer bruk av læringsvansker program? Nederland: 8% av overlevere vs 3% of controls, p<0.01 The US: 26% av overlevere vs 8% of controls, p<0.01 Langeveld et al.psycho-oncology 2003;12: Mitby et al. Cancer 2003;97:
21 Overlevere etter barnekreft 2 x større sjanse for arbeidsledig enn kontrollene CNS tumor overlevere 5 x større sjans Høyere risiko for arbeidløshet i US (3x), ingen økt risiko blant europeiske overlevere Andre risikofaktorer: ung alder, lavt utdannelsesnivå el IQ, kvinne, bevegelseshemming og stråleterapi Boer et. Al. Cancer 2006;107:1-11
22 Livskvalitet Fleste har god livskvalitet Dårlig livskvalitet hos De med dårlig helse Kvinner Lavere utdanning arbeidsløshet Maunsell et al. J Clin Oncol 2006;24:
23 Kre.- og behandlingsindusert fa0gue FaJgue= overdreven utmagethet, utover det som regnes som normalt Vanlig under behandlingen Mange får fajgue også i Jden eger behandlingen Ukjent årsak, sannsynligvis flere Tilpasset trening/fysisk akjvitet kan redusere fajgue
24 Psykisk stress Ikke mer psykisk stress enn i normalbefolkning Ikke flere innleggelser i psykiatriske sykehus Zeltzer et al. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev2008,17(2): Ross et al. N Engl J Med 2003;349:650-57
25
26 2 Spørreskjemaer: TESS (subjekjv) 30 spørsmål om daglige gjøremål (sykle,kle på seg, dusje etc) Score 0-100% MSTS (objekjv) Underekstremiteter: Smerte, funksjon, aksept, hjelpemidler,gange, gangevne Overekstremiteter: Smerte, funksjon, aksept, håndposisjonering, håndmotorikk, lømeevne
27 % 88% TESS 76% 57% P<0.001 MSTS Amputerte Limb-sparing
28 84 % var fysisk akjve Ingen forskjell mellom amputerte og ikke amputerte De med kronisk smerte mindre fysisk akjve
29 De fleste klarer seg bra God livskvalitet og mental helse NedsaG funksjon LangJdsbivirkninger kan komme eger mange år Nødvendig med oppfølging Primærhelsetjenesten avgjørende for god oppfølging
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
Detaljerkreftbehandling Langtidseffekter av
14 Langtidseffekter av kreftbehandling AV HANNE STENSHEIM I Norge var det ved utgangen av 2007 over 180000 personer som tidligere har vært diagnostisert med kreft, og av dem hadde nesten 110000 levd fem
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent
DetaljerInnhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
DetaljerSeneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter
Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft
DetaljerSeneffekter blant overlevere av barnekreft
Seneffekter blant overlevere av barnekreft Av Inga MR Johannsdottir, cand. med., ph.d., Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet, overlege, Seksjon for barnekreft
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerLivet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
DetaljerPoliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerFysisk aktivitet og kreft
Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
Detaljer05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes
Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen
DetaljerKlinefelter syndrom. En medisinsk oversikt Øivind Juris Kanavin oka@frambu.no Overlege Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Klinefelter syndrom En medisinsk oversikt Øivind Juris Kanavin oka@frambu.no Overlege Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Om Klinefelter generelt Medisinske aspekter Metabolsk syndrom Klinefelter.no
DetaljerSeneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
DetaljerHormonbehandling av ungdom med kjønnsdysfori. PMU, 2018 Lars Krogvold
Hormonbehandling av ungdom med kjønnsdysfori PMU, 2018 Lars Krogvold Hva har skjedd her? Normal vekst Lengde/høyde Fram til 2 års alder måles lengde Deretter måles høyde Alle barn går gjennom tre faser
DetaljerBehov for informasjon om seneffekter og oppfølging etter kreft i ung alder
Behov for informasjon om seneffekter og oppfølging etter kreft i ung alder 17. Landskonferanse i Kreftsykepleie, Stavanger Hanne C. Lie, Post doc Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling,
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerRisikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk
Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne
DetaljerKjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST
Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerPerifer neuropati etter cellegift
Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerSeneffekter og kreftrehabilitering
Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling KreftREHAB2019 Stavanger Unn-Merete Fagerli, Overlege Kreftklinikken, St Olavs Hospital Førsteamanuensis II NTNU 1 Plan : Hva er Seneffekter? Noen eksempler. Utfordringens
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
DetaljerPsykososiale utfordringer hos unge med epilepsi
Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi NES-møtet 28.mai 2011 Kristin Alfstad Avdeling for kompleks epilepsi-sse Seksjon for barn og ungdom Ungdom og epilepsi Bakgrunn Av hele epilepsi-populasjonen
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerSomatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR
Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerHjerte og smerte ikke alltid menn
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og
DetaljerFolkehelsen i Norge er generelt god
Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
DetaljerFolkehelseprofil Helse- og omsorgskomite
Folkehelseprofil 2018 Helse- og omsorgskomite 16.1.19 heidi.rustand@asker.kommune.no Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE Muskel og skjelett (unntatt brudd/skader)
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerFatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671
DetaljerPrioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
DetaljerUnge med kreft- hvordan
Unge med kreft- hvordan håndterer vi det? Einar Stensvold, Lege i fordypningsstilling i pediatrisk hematologi onkologi Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Ungdom hva er spesielt med dem? Bråkjekk
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerSomatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerSÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerPCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge
PCOS Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS introduksjon Polycystisk ovarial syndrom Antas foreligge hos 5-6% av befolkningen (opptil
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerOverlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
DetaljerKost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo
Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerJannicke Rabben, spesialrådgiver
Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til
DetaljerBehov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?
Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen? Line Oldervoll Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU/LHLklinikkene Trondheim Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn
DetaljerVoldsutsatt ungdom i Norge
Voldsutsatt ungdom i Norge - Resultater fra helseundersøkelser i seks fylker Forfattere: Line Schou, Grete Dyb og Sidsel Graff-Iversen Ungdomsundersøkelsene 1593 tiendeklassinger i seks fylker deltok i
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerKreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerFATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge
FATIGUE Randi Gjessing Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge Nasjonalt komp.tjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet,
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
Detaljer«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.
«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. 03.10.2016 Tonje Tokle Sørdal Bedriftssykepleier HMS veileder Bedriftshelsetjeneste klinikk5 Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste
DetaljerAnnelene Moberg Siv Normann Gundersen
Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Tromsøundersøkelsen Årstall Undersøkelsens navn Antall deltakere Aldersgruppe 1974 Tromsø 1 6595 menn 20-49 1979-80 Tromsø 2 16621 menn og kvinner 20-54 1986-87 Tromsø
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerÅreknuter Pasientinformasjon
Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon
DetaljerAkutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner
1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i
DetaljerSarkoidose, fatigue og trening
Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerSeneffekter etter(( kreftbehandling. Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018
Seneffekter etter(( kreftbehandling Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018 Disposisjon Litt*om*behandling*av*kreft,*med*fokus*på* strålebehandling Seneffekter etter*kreftbehandling Oppfølging*av*kreftoverlevere
DetaljerUtbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens. Anal kontinens. Normal defekasjon
Utbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens Fy siokongressen 14.02.2018 Hege Hølmo Johannessen Spesialf ysioterapeut, PhD Sy kehuset Østfold HF Anal kontinens Mental funksjon Avføringsvolum
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerHvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?
Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerNorwegian Boxer Club Health Survey 2013
RESULTATER OG DISKUSJON CECILIE STRØMSTAD 2013 DEN NORSKE BOXERPOPULASJONEN År Reg. boxere 2003 352 2004 419 2005 335 2006 397 2007 470 2008 398 2009 447 2010 340 2011 316 2012 346 3,7 % av registrerte
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerKnut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Hjertesykdommer, Grønn gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) med hjertesykdommer mottar gruppebasert tilbud på Grønn gruppe.
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerKreftsykdom og arbeidsliv
Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kreftsykdom
DetaljerHva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykisk helsevern?
Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykisk helsevern? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for brukere av poliklinikker i det psykiske helsevernet. Vi vil
Detaljer«Stråler og gift på godt og vondt»
«Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Radikal onkologisk
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerNorsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1
Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)
Detaljer