Planbestemmelser og retningslinjer

Transkript

1 Kommunedelplan for Lillehammer by Byplanen Planbestemmelser og retningslinjer UTDRAG FRA UTKAST TIL: Kap. 2 Bestemmelser for de enkelte arealformål (pbl 11-9 og 11-11) 2.1 Bebyggelse og anlegg (pbl 11-9 nr 5) Formålet omfatter: Boligbebyggelse, næringsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, offentlig eller privat tjenesteyting, idrettsanlegg, uteoppholdsareal, grav og urnelund, andretyper nærmere angitt bebyggelse og anlegg, kombinert bebyggelse og anleggsformål Generelle bestemmelser for bebyggelse og anlegg Lokalisering av varehandel Områder for varehandel er vist som sentrumsformål, kjøpesenter og som kombinerte formål K1-K7. K2- K7 ligger innenfor Byplanens avgrensning. Det er egne bestemmelser til hvert område. Type varehandel er definert for hvert område. Se kart

2 Plass- og transportkrevende handel Formålet omfatter handel med følgende varegrupper: Motorkjøretøyer Landbruksmaskiner Trelast og andre byggevarer Plass- og transportkrevende handel søkes lokalisert langs E6 (dagens, framtidig innfartsveg). Virksomhetene konsentreres om handel med motorkjøretøy, trelast og byggevare samt lager, logistikk og produksjon. Arkitektur/kvalitetskrav Bebyggelsen skal forholde seg til eksisterende veg og gatestruktur. Langs Gudbrandsdalsvegen og Industrigata skal bebyggelsen plassers i byggelinjen. Parkeringsareal skal ikke plasseres foran bygning mot tilliggende veg. Bebyggelsen skal ikke plassers på tomten slik at den kan være til hinder for framtidig fortetting. God opparbeidelse av inngangspartier skal vektlegges og det skal avsettes tilstrekkelig areal for opphold og gange i tilknytting inngang. Visuell kvalitet/estetikk God terrengtilpassing skal vektlegges Det bør avsettes grøntareal som buffersone mot parkeringsplasser for å redusere visuell synlighet. Det bør etterstrebes en materialbruk som unngår store monotone flater ved hjelp av relieff, farger eller tydelige sprang i fasade, tre er et foretrukket materiale Storvarehandel og store handelsformater Storvarehandel: Formålet omfatter handel med følgende varegrupper: Møbler Hvite- og brunevarer (blant annet kjøleskap, komfyrer, TV) Varer fra hagesentre Store handelsformater: Med store handelsformater menes enheter med bredt vareutvalg i mange kategorier som selges over én disk, hvor handelsarealet pr. enhet er større enn 3000 m2, og hvor hovedandelen av vareutvalget er i kategorien storvarehandel. Bruksareal per forretning skal være minimum 3000m2, hvorav det publikumstilgjengelige butikkarealet må utgjøre minimum 1500m2. Storvarehandel og store handelsformater søkes samlet i ett kompakt handelsområde langs Industrigata i tillegg til Strandtorget. Arkitektur/kvalitetskrav Bebyggelsen skal forholde seg til eksisterende veg og gatestruktur, langs Gudbrandsdalsvegen og Industrigata skal bebyggelsen plassers i byggelinjen. Parkeringsareal skal ikke plasseres foran bygning mot tilliggende veg. Bebyggelsen skal ikke plassers på tomten slik at den kan være til hinder for framtidig fortetting. God opparbeidelse av inngangspartier skal vektlegges og det skal avsettes tilstrekkelig areal for opphold og gange i tilknytting inngang.

3 Bygninger over 6 meter skal inneholde 2 plan. Visuell kvalitet/estetikk God terrengtilpassing skal vektlegges. Det bør avsettes grøntareal som buffersone mot parkeringsplasser for å redusere visuell synlighet. Det bør etterstrebes en materialbruk som unngår store monotone flater ved hjelp av relieff, farger eller tydelige sprang i fasade, tre er et foretrukket materiale Detaljvarehandel Områder for detaljvarehandel er tillatt innenfor områder avsatt til sentrumsformål og kjøpesenter. Det er følgende restriksjoner for handel med detaljvarer: Områdenavn Kategori ihht. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Med detaljvarer menes varer som ikke faller inn under kategoriene plass- og transportkrevende handel og storvarehandel/store handelsformater. Ved beregning av areal for detaljvarer skal følgende medregnes: Publikumstilgjengelige innendørsarealer Felles innendørs møte- og oppholdsarealer for kunder til flere forretninger Tilleggsarealer for publikum (toaletter etc.) Korridorer, gangarealer og ramper Arealer for trapper og heiser. Felles utearealer og parkeringsanlegg skal ikke regnes med. Kvalitetskrav for arkitektur og estetikk er angitt under sentrumsformål. Maks. areal til detaljvarer Sentrum Regionalt senter Ubegrenset Strandtorget Kjøpesenter Maks m 2 Rosenlund Bydelssenter Maks m 2 Søre Ål, Røyslimoen, Jørstadmoen, Vingnes, Vingrom Bydelssenter/lokalsenter Maks m Lokalisering av dagligvareforretninger I områder for bebyggelse og anlegg kan det vurderes etablering av dagligvareforretninger inntil 1000m2 BRA inkludert lager. Det skal dokumenteres at etablering av forretningen ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste sentrumsområde. Lokaliseringen må ha trafikksikker adkomst for gående og syklende Sentrumsformål Formålet omfatter forretninger, kjøpesenter, tjenesteyting, boligbebyggelse, næringsbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, nødvendig grøntareal til bebyggelsen.

4 S1: Sentrum Kulturretta virksomhet, tjenesteyting, kontorarbeidsplasser og varehandel skal fortrinnsvis lokaliseres innenfor sentrumsformålet. Bar- og restaurantbransjen skal fortrinnsvis lokaliseres innenfor sentrumsformålet. Beliggenhet skal avklares i reguleringsplan. Kommunen kan, etter skjønn, forby lokalisering av handelskonsepter utenfor sentrum/bydelssentre dersom dette er i direkte konkurranse med sentrum, eller med stor andel detaljvarer, eller hvis de trafikale konsekvensene for bymiljøet blir uheldige, eller hvis etableringen kan fortrenge andre sentrums-/bydelsfunksjoner. Kvalitetskrav for arkitektur og estetikk Kjøpesentre innenfor sentrumsformålet skal forholde seg til kvartalsstrukturen. Alle forretninger og kjøpesentra skal henvende seg mot tilliggende gater/ byrom og ha publikumsadkomst fra disse. Lukkede fasader (herunder tett folierte vindusflater) mot tilliggende gater er ikke tillatt. Alle bygg skal ha deler av 1. etasjene med åpne fasader og publikumsrettede funksjoner. Det skal legges vekt på åpenhet og samspill mellom inne- og uterom på gateplan. Boliger i sentrum må utformes på bylivets premisser, slik at de ikke vil være til hinder for fremtidig aktivitet og bymessig utvikling. Utforming på bylivets premisser innebærer en bevisst holdning til hva som gjør sentrum til et attraktivt sted og hva som gir Lillehammer identitet. Ny boligbebyggelse må forholde seg til Lillehammer-skalaen. Dette betyr: Byggehøyder skal som hovedregel ikke overstige 3 etasjer Boligene skal innpasses i kvartalsstrukturen Det skal legges til rette for felles uteoppholdsarealer Private og offentlige byrom skal ha prioritet og høy standard Bakgårder kan rehabiliteres og/eller bygges ut med nye bygg under hensyn til bevaring av kulturmiljøet og med et innhold som bidrar til å styrke næringssammensetningen i sentrum. Gågatemiljøet bør forbeholdes publikumsretta virksomhet i 1. etasjene mot gate som bidrar til å styrke aktivitet og et levende bymiljø hele døgnet. Fasadeutforming i første etasje bør bidra med god belysning når det er mørkt. Belysningen bør være nedadrettet, og armaturer bør avskjermes slik at blending og fjernvirkning unngås Vedtatte snarveier må sikres i den videre planleggingen og det bør vurderes om nye kan etableres i detaljreguleringsplaner. Transformasjon i sentrum Ved fortetting og byomforming rundt Skysstasjon Kirkegata/Fåbergata Lurhaugen kan det legges til rette for å samle kontor- og kompetansebedrifter. Det kan tillates høyere bebyggelse enn 3 etasjer gjennom reguleringsplan. Det kan tillates store handelsformater langs Kirkegata S2-S4: Sentrumsformål bydelssentre/lokalsentre

5 Foruten bysentrum, er lokalsentrene Rosenlund (S2), Søre Ål (S3) og Vingnes (S4) avsatt til sentrumsformål. Områder avsatt til bydelssenter skal ha en konsentrasjon av virksomhetene i denne bydelen. Handel, tjenesteyting, kultur/idrett samlokaliseres i bydelssentre /lokalsentre. All dagligvarehandel konsentreres her. I lokalsentrene skal det etableres publikumsrettede og utadvendte funksjoner på bakkeplan. Områdene skal utformes trafikksikkert. Kjøreareal og gangareal skal separeres, slik at arealene er sikret for myke trafikanter. Lokalsentrenes rolle er å dekke lokale behov for til daglig handel og tjenester. Senteret skal tilrettelegges for virksomheter som vil bidra til å fremme lokalsenterets rolle. Dagligvareforretning, kafé, post, banktjeneste, kultur- og fritidstilbud, legesenter i kombinasjon med boliger skal søkes plassert her. Næringsvirksomhet som ikke først og fremst betjener nærområdet skal ikke legges her. Bygningers størrelse, form og plassering skal bl.a ha som mål å skape gode uterom, torgplasser osv. som gir intimitet og trygghet. Parkering bør samordnes Kjøpesenter Formålet kjøpesenter omfatter forretninger som er en samling enkeltstående varemerker samlet i en bygning med felles publikumsarealer og der hver av forretningene ikke overskrider 1000 m2 BRA. Det kan tillates servering som del av kjøpesenteret. Servering regnes ikke inn i bruksarealet for forretning. Utenfor dagens kjøpesenter skal minimum størrelse være publikumstilgjengelige butikkareal per forretning. Med bruksareal menes forretning fellesareal og leietakers bruksareal som består av salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. Areal for varelevering og tekniske rom innregnes ikke Næringsbebyggelse Formålet omfatter arealer for logistikk, industri, lager, verksted, håndverk og produksjon. Handel er tillatt i begrenset omfang hvis det er tilknyttet logistikk, industri, lager, verksted og produksjon, og hvis handelen er en klart underordnet del av bedriftens virksomhet. Tomteutnytting Tomteutnytting settes til min BYA 70 % (totalt bebygd areal per eiendom). Utomhusarealer som er en nødvendig del av virksomheten, slik som utelager, manøvreringsareal for varetransport regnes inn i BYA.

6 Kvalitetskrav for arkitektur og estetikk Bebyggelse skal plasseres slik at det ikke er til hinder for høyere utnyttelse ved fremtidig fortetting. Flere bedrifter innenfor samme område må løse logistikk i fellesskap. Atkomst og manøvreringsareal for varetransport og nødvendig bakkeparkering må løses på egen eiendom. Intensjonen på næringsarealer avsatt til dette formålet er høy arealutnyttelse og fortetting av eksisterende næringsområder. Estetisk utformet bygningsfasade (se under områdetype nyere næringsbebyggelse ) Kombinert bebyggelse og anleggsformål Generelt Innenfor områder avsatt til fremtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål tillates boligbebyggelse, forretning, offentlig og privat tjenesteyting og næringsbebyggelse K2: Kombinert formål næring, forretning (Sannom) Innenfor formålet tillates næringsvirksomhet og forretning til plass- og transportkrevende varegrupper. [Vil også gjelde K1 i kommuneplanens arealdel] K3: Kombinert formål næring, forretning, bolig (Bydel nord nordre del) Innenfor formålet tillates næringsvirksomhet, boligbebyggelse og forretning til storvarehandel og store handelsformater. (Offentlig tjenesteyting brannstasjon). Nærings- og handelsvirksomheten må kunne kombineres med boligbebyggelse i samme bygg eller i samme kvartal, innpasses i en urban struktur, ha høy arealutnytting, utformes i kvartals/- gatebebyggelse, ha overbygd parkering, ha god tilgjengelighet til grønnstruktur og sørge for byrom med høy kvalitet K4: Kombinert formål næring, forretning, kontor, bolig, offentlig tjenesteyting (Bydel nord søndre del) Innenfor formålet tillates næringsvirksomhet, boligbebyggelse og forretning til storvarehandel og store handelsformater, samt offentlig tjenesteyting begrenset til skole, barnehage, evt. omsorgsboliger. Det skal avsettes areal for skoletomt tilsvarende daa innenfor området. Nærings- og handelsvirksomheten må kunne kombineres med boligbebyggelse i samme bygg eller i samme kvartal, innpasses i en urban struktur, ha høy arealutnytting, utformes i kvartals/- gatebebyggelse, ha overbygd parkering, ha god tilgjengelighet til grønnstruktur og sørge for byrom med høy kvalitet.

7 K5: Kombinert formål bolig, næring, offentlig eller privat tjenesteyting (Fåberggata mellom sentrum og Rosenlund) Innenfor formålet tillates næringsvirksomhet, boligbebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting begrenset til småskalavirksomheter. Definere småskalavirksomheter K6: Kombinert formål forretning, kjøpesenter, offentlig eller privat tjenesteyting, bolig? (Strandtorget) Innenfor formålet tillates kjøpesenter, forretning til storvarehandel og plass- og transportkrevende handel, boligbebyggelse, samt offentlig og privat tjenesteyting i form av treningssentre, legesentre o.l K7: Kombinert formål næring, forretning, bolig(søre Ål) Innenfor formålet tillates næringsvirksomhet, boligbebyggelse og forretning til storvarehandel. 3.4 Gjennomføringssoner (pbl 11-8 e) Krav om felles planlegging, omforming og fornyelse # Skysstasjonen-Lurhaugen (Pbl 11-9 nr 1) Det stilles krav om områderegulering. Arealbehov for fremføring av jernbane og togstasjon skal være avklart før oppstart av områderegulering. Ved utvikling av området skal det utover nødvendige funksjoner for jernbanen prioriteres areal til innfartsparkering, busstilgjengelighet og sykkelparkering. Innfartsparkeringen skal være i størrelsesorden plasser. Endelig behov for antall plasser avklares gjennom områderegulering. # Bydel nord nordre del (Pbl 11-9 nr 1) Det stilles krav om områderegulering på grunnlag av mulighetsstudie vedtatt i Kreve planprogram? Reguleringsplanen skal ivareta følgende: Klimanøytra transformasjon «Nord mot null» Eksisterende grøntdrag langs Lundebekken skal videreføres gjennom området. Det skal avsettes areal til brannstasjon innenfor området evt. eget formål offentlig tjenesteyting. Området skal utvikles med varierte boligtyper som kjedehus, rekkehus og lavblokk særlig tilrettelagt for barnefamilier. Området skal utvikles med et hagebypreg. Nærings- og handelsvirksomheten skal kombineres med boligbebyggelse i samme bygg eller i samme kvartal, innpasses i en urban struktur, ha høy arealutnytting, utformes i kvartals/- gatebebyggelse, ha overbygd parkering, ha god tilgjengelighet til grønnstruktur og sørge for byrom med høy kvalitet.

8 # Bydel nord søndre del (Pbl 11-9 nr 1) Det stilles krav om felles reguleringsplan for området mellom Industrigata og Fåberggata, og felles reguleringsplan for området på nedsiden av Industrigata. Reguleringsplanene skal legge til grunn føringer gitt i mulighetsstudie for Bydel Nord vedtatt i Kreve planprogram? Reguleringsplanen skal ivareta følgende: Klimanøytra transformasjon «Nord mot null» Det skal avsettes areal til sammenhengende langsgående og tverrgående grøntdrag/byrom gjennom området. Det skal avsettes areal for skoletomt tilsvarende daa innenfor området og eventuelt barnehage. Området skal utvikles med varierte boligtyper som kjedehus, rekkehus og lavblokk særlig tilrettelagt for barnefamilier. Blokkbebyggelsen konsentreres til området mellom Industrigata og Gudbrandsdalsvegen. Nærings- og handelsvirksomheten skal kombineres med boligbebyggelse i samme bygg eller i samme kvartal, innpasses i en urban struktur, ha høy arealutnytting, utformes i kvartals/- gatebebyggelse, ha overbygd parkering, ha god tilgjengelighet til grønnstruktur og sørge for byrom med høy kvalitet. Området nærmest Lillehammervegen utvikles uten boligkrav da dette er tilknyttet hovedveger og er utsatt for støy og luftforurensing. # Mesnadalen fra Strandtorget til Skysstasjonen (Pbl 11-9 nr 1) Det stilles krav om en mulighetsstudie for hele området som grunnlag for regulering. Det skal gjennom reguleringsplan vurderes om deler av den gamle industribebyggelsen, spesielt Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, kan bevares og innpasses i en fremtidig bebyggelsesstruktur. #. Strandtorget (Pbl 11-9 nr 1) Det stilles krav om at hele arealet skal reguleres samlet.