RAPPORT BØR VINMONOPOLET DRIVE TAXFREE?

Transkript

1 RAPPORT BØR VINMONOPOLET DRIVE TAXFREE? Foto: Gorm Kallestad /NTB Scanpix MENON-PUBLIKASJON NR. 60/2017 Av Erland Skogli, Torbjørn Bull Jenssen og Anders Myklebust

2 Forord Rapporten er skrevet på oppdrag for Travel Retail Norway. I rapporten har Menon Economics redegjort for den nyeste statistikken fra SSB og FHI som viser utviklingen i salg av alkohol fordelt på avgiftsbelagt og taxfree varer. Det er avgjørende at denne statistikken synliggjøres for å forstå hva som er det korrekte faktagrunnlaget for en debatt om mulige konsekvenser av salget av alkoholholdige varer gjennom tax free-utsalg ved Avinors flyplasser. Rapporten går også kritisk gjennom ubegrunnede påstander fremsatt i debatten av enkelt aktører og svakheter ved de juridiske vurderinger som til nå har preget debatten. Prosjektet har vært ledet av Erland Skogli, med seniorøkonomene Torbjørn Bull Jenssen og Anders Myklebust som prosjektmedarbeidere. Menon Economics er et forskningsbasert analyse- og rådgivningsselskap i skjæringspunktet mellom foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Vårt hovedfokus ligger på empiriske analyser av økonomisk politikk, og våre medarbeidere har økonomisk kompetanse på et høyt vitenskapelig nivå. Vi ble kåret til årets konsulentselskap i Vi takker Travel Retail Norway for et spennende oppdrag. Kontaktperson hos TRN har vært Haakon Dagestad. Menon Economics står ansvarlig for alt innhold i rapporten. September 2017 Erland Skogli Prosjektleder Menon Economics M E N O N E C O N O M I C S 1 R A P P O R T

3 Innhold SAMMENDRAG 3 1. BAKGRUNN 4 2. ALKOHOLSALGET I NORGE Taxfree utgjør en liten og fallende andel av det norske alkoholsalget Taxfree er bare én av mange ordninger for alkoholsalg hvor konkurranse og regulering benyttes for å oppnå både effektivitet og alkoholpolitiske målsettinger 7 3. BØR VINMONOPOLET DRIVE TAXFREE? Vinmonopolet er blitt bedt om å vurdere konsekvensene av å ta over taxfree Vinmonopolet argumenter for at de bør ta over taxfree Vinmonopolet argumenter ikke for å begrense salget av alkohol på taxfree Vinmonopolet påstår feilaktig at taxfree utgjør en økende andel av alkoholsalget i Norge VIL «TAXFREE BY VINMONOPOLET» STYRKE ELLER SVEKKE VINMONOPOLET? Vinmonopolet vil gå med underskudd på taxfree med dagens innkjøpsordning Vinmonopolet vil opprette et datterselskap med friere tøyler for å sikre økonomisk lønnsom overtagelse av taxfree EØS-rettslige utredninger åpner for at Vinmonopolet kan overta taxfree-salget dersom hovedpunktene ved dagens innkjøpsordning videreføres Ikke mulig med et unntak fra innkjøpsforskriften Begrensinger i utredningen til Lund & Co Risiko for at ESA igjen vil stille spørsmål ved vinmonopolordningen KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 18 M E N O N E C O N O M I C S 2 R A P P O R T

4 Sammendrag Det pågår en offentlig debatt om hvorvidt Vinmonopolordningen er truet som følge av salg av alkoholholdige drikkevarer gjennom tax free-utsalgene. Sentralt står spørsmålet om det fortsatt er rettslig grunnlag, særlig med henblikk på EØS-retten, for å opprettholde det statlige handelsmonopolet som vinmonopolordningen er. Et argument har vært at en stor andel av salget av alkoholholdig drikke i dag omsettes gjennom andre salgskanaler og at ordningen ikke lenger virker etter sin hensikt. I den forbindelse er det blitt pekt på at en mulig løsning er at Vinmonopolet over driften av tax free-salget ved Avinors flyplasser for å sikre kontroll over en større andel av alkoholsalget i Norge. I denne rapporten samler vi siste tilgjengelig fakta fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Folkehelseinstituttet (FHI) og vi gjennomgår argumenter og påstander som er blitt fremsatt. Flere sentrale premisser som er lagt til grunn for utredninger, juridiske vurderinger og argumenter i denne debatten er feil og direkte misvisende. Helt avgjørende er det å rydde opp i misforståelsen om at «Tax free-salget utgjør en stor og økende del av alkoholomsetningen i Norge». Denne faktafeilen er blant annet lagt til grunn i den juridiske utredningen som ble bestilt av Regjeringen da den fulgte opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument 8: 83 S ( ). Fra 2013 til 2016 har salget av alkohol på taxfree falt hvert eneste år. Samtidig har det avgiftsbelagte salget av alkohol økt over samme periode. Andelen av det norske alkoholkonsumet som kommer fra varer kjøpt på taxfree har dermed falt i senere tid, og var i 2016 på samme nivå som i FHI har også uttalt at «Virkningen av taxfreeordningen på det samlede alkoholkonsumet er trolig ikke stor: i størrelsesorden 2-6 prosent.» Dette er to viktige faktaopplysninger som i liten eller ingen grad er tatt hensyn til i vurderingen av om taxfree-salget utgjør en trussel for den norske polordningen. Gyldigheten av polordningen er både en juridisk og økonomisk vurdering og ikke en som vi skal svare i denne rapporten, men funn i vår rapport taler sterkt for at det bør gjøres nye juridiske vurderinger med utgangspunkt i et riktig faktagrunnlag. Vinmonopolet har selv tatt en aktiv rolle i debatten og legger ikke skjul på at de ønsker å overta taxfree-salget. Det er til og med forankret i virksomhetsplanen deres. Så langt har de fremsatt flere ubegrunnede argumenter, men ikke ett eneste begrunnet helsepolitisk argument for hvorfor de bør overta tax free-salget. Etter vår vurdering er det også en klar motstrid mellom å begrunne en slik utvidelse i alkoholpolitiske hensyn og Vinmonopolets lovnader om at de skal opprettholde samme priser, volum, vareutvalg og økonomisk bidrag til Avinor. En overtakelse av tax free-salget som er økonomisk motivert og ikke begrunnet i alkoholpolitiske argumenter øker usikkerheten i den rettslige vurderingen betraktelig. En utvidelse av vinmonopolordningen, som ikke er tilstrekkelig godt begrunnet, kan dermed initiere en rettslig prøving som utfordrer hvordan Vinmonopolet drives i dag. Regjeringen og Stortinget må i så tilfelle bestemme seg for om utvidelsen av Vinmonopolet er verdt risikoen med å få en «omkamp» om Vinmonopolets yttergrenser etter EØS-avtalen. I den sammenheng minner vi om at dagens Vinmonopol er noe ganske annet enn det som opprinnelig ble godkjent av ESA. Rapporten 1 viser også at Vinmonopolet ikke kan tilby samme priser, volum, vareutvalg og økonomisk bidra til Avinor som dagens aktør hvis de overtar driften uten et unntak fra gjeldende innkjøpsforskrift. Det skaper ett problem da de juridiske vurderingene er tydelige på at dette ikke er umulig uten at det kommer i strid med EØSretten. 1 Samt tidligere rapporter fra Menon som følger vedlagt M E N O N E C O N O M I C S 3 R A P P O R T

5 1. Bakgrunn Et flertall i Stortingets helse- og omsorgskomiteen ba i november regjeringen gjennomgå taxfreeordningen 3 slik den fungerer i dag. I stortingsbehandlingen nevnes det blant annet at man ønsker å se på en mulighet for at Vinmonopolet overtar ansvaret for taxfree-omsetningen på norske flyplasser, underforstått alkoholomsetningen. Samtidig har ikke Stortinget gitt noen signaler om at taxfree-ordningens bidrag til Avinor og finansieringen av norske flyplasser skal reduseres. Dokument 8 forslaget i utløste en politisk debatt som har pågått siden. Spørsmålet som ble reist er sammenfallende med Vinmonopolets vedtatte strategi om å jobbe for en overtakelse av taxfree virksomheten. 5 Vinmonopolet har siden spørsmålet ble satt på den politiske agendaen jobbet med å fremme argumenter for en slik overtakelse. Regjeringen svarte Stortingets bestilling fra 2014 i Prop. 1 LS ( ) hvor den konkluderte med at «tax free-ordningen ikke utfordrer vinmonopolordningen eller hovedlinjene i alkoholpolitikken nå». Regjeringen konkluderte med at den vil videreføre hovedlinjene i den eksisterende alkoholpolitikken og ønsket ikke å endre tax free-ordningen. Til tross for regjeringens konklusjon har hverken media, politikerne eller Vinmonopolet sluppet taket i problemstillingen. Dessverre preges den pågående debatten av misvisende informasjon og et mangelfullt og feilaktig faktagrunnlag. I denne rapporten legger vi frem fakta om salg av alkohol i Norge basert på den siste statistikken fra SSB og FHI. Videre belyser vi spørsmålet om hvorvidt Vinmonopolet bør drive taxfree. Vi presenterer Vinmonopolets argumenter for, og gir våre kommentarer til disse. Hensikten med rapporten er å bidra til en klarere og mer faktabasert diskusjon av spørsmålet om Vinmonopolet bør drive taxfree, og hvilke muligheter og risikoer en eventuell overtagelse vil innebære. 2 Behandlingen av Dokument 8:83 S ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Hans Olav Syversen, Kjersti Toppe og Trygve Slagvold Vedum om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordningen 3 I denne rapporten benyttes begrepet «taxfree», da det er mest vanlig i norsk dagligtale. Uttrykket «duty free» er noe mer presist, men siden det er mindre kjent i Norge holder vi oss til «taxfree». 4 Dokument 8:83 S ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Hans Olav Syversen, Kjersti Toppe og Trygve Slagvold Vedum om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordningen 5 Det fremgår av Vinmonopolets strategi at det vil være «ønskelig at Vinmonopolet overtar taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved ankomst utland.» Vinmonopolet.pdf M E N O N E C O N O M I C S 4 R A P P O R T

6 1000 alkohol-liter 2. Alkoholsalget i Norge De siste årene har en stadig mindre andel av nordmenns alkoholkonsum kommet fra varer solgt på taxfree. Det totale salget av alkohol på taxfree har falt hvert eneste år i perioden fra 2013 til Taxfreeordningen er bare ett av mange unntak fra vinmonopolordningen, som dermed drives av andre aktører enn Vinmonopolet. Felles for unntakene er at konkurranse benyttes for å sikre samfunnsøkonomisk effektivitet, mens regulering benyttes for å nå alkoholpolitiske målsettinger Taxfree utgjør en liten og fallende andel av det norske alkoholsalget Fra 2013 til 2016 har salget av alkohol på taxfree falt hvert eneste år. Samtidig har det avgiftsbelagte salget av alkohol økt over samme periode. Andelen av det norske alkoholkonsumet som kommer fra varer kjøpt på taxfree har dermed falt i senere tid, og var i 2016 på samme nivå som i «Virkningen av taxfree-ordningen på det samlede alkoholkonsumet er trolig ikke stor: i størrelsesordenen 2-6 prosent» (Folkehelseinstituttet, 2016) Figur 1: Utviklingen i salget av alkohol fordelt på avgiftsbelagt og taxfree. Kilde: SSB, FHI (2017) % 10% Avgiftsbelagt Taxfree Taxfree-andel 7,1 % 7,8 % 8,2 % 8,6 % 8,5 % 8,2 % 7,8 % 8% 6% 4% 2% 0% M E N O N E C O N O M I C S 5 R A P P O R T

7 Figur 2: Utviklingen i salget av alkoholholdige produkter på taxfree relativt til det avgiftsbelagte salget (vareliter). Kilde: SSB, FHI (2017) 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Øl 0,77% 0,93% 1,08% 1,21% 1,29% 1,29% 1,26% Vin 6,07% 6,90% 7,39% 7,86% 8,49% 8,77% 8,60% Brennevin 21,90% 23,86% 24,74% 25,51% 24,61% 23,00% 22,00% Figur 2 over viser at salgsutviklingen på taxfree, sammenliknet med det avgiftsbelagte salget, har vært ulikt for ulike alkoholholdige produkter. Taxfree-andelen falt riktignok for alle produktgrupper (øl, vin og brennevin) fra 2015 til 2016, men har vært ulik i årene før det. Taxfree-salget av brennevin, produktgruppen med høyest taxfree-andel, har falt betydelig fra 2013 til Fallet i det avgiftsbelagte brennevinssalget over samme periode har vært lavere. Taxfreeomsetningen av brennevin utgjør dermed en stadig mindre andel av det totale brennevinssalget. For vin har salgsutviklingen vært en annen. Fra 2010 har det vært en positiv, men raskt avtakende vekst. Fra 2015 til 2016 var det faktisk et fall i salget av vin på taxfree. I figur 3 under vises utviklingen i den årlige veksten i salget av vin for både taxfree og det avgiftsbelagte salget. En interessant observasjon er at salgsutviklingen for den avgiftsbelagte omsetningen av vin har vært relativt stabil, til tross for at salgsutviklingen for taxfree har endret seg drastisk. Dette indikerer at salget av vin på taxfree har en begrenset effekt på det avgiftsbelagte salget av vin. Faktisk er det en positiv korrelasjon mellom veksten i det avgiftsbelagte salget og salget på taxfree (kor: 0,43). Endringen i salgsutviklingen har altså (for denne perioden) oftere vært positiv for det avgiftsbelagte salget, når den også har vært positiv for salget på taxfree og tilsvarende for negativ endring. 6 6 Det er usikkert hvorvidt den observerte sammenhengen er et resultat av tilfeldigheter, eller skyldes ytre faktorer som påvirker etterspørselen etter vin likt for både det avgiftsbelagte salget og taxfree. M E N O N E C O N O M I C S 6 R A P P O R T

8 Figur 3: Årlig vekst i salget av vin (vareliter): avgiftsbelagt og taxfree. Kilde: SSB, FHI (2017) 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2% -4% Avgiftsbelagt Taxfree Omsetningen av øl på taxfree er helt minimal og utgjør drøyt 1 % av det totale salget. 7 Salget av øl på taxfree økte mer enn det avgiftsbelagte salget fra 2010 til Fra 2014 til 2016 økte salget av øl på taxfree mindre enn det avgiftsbelagte salget. Se vedlegg 5 for tabeller med mer detaljerte data for utviklingen i det avgiftsbelagte salget og salget på taxfree for ulike alkoholholdige produkter Taxfree er bare én av mange ordninger for alkoholsalg hvor konkurranse og regulering benyttes for å oppnå både effektivitet og alkoholpolitiske målsettinger Alkoholsalget i Norge reguleres gjennom flere ordninger. Ulike reguleringer gir ulike aktører rett til å selge forskjellige typer alkohol. Vinmonopolet forvalter vinmonopolordningen og har i utgangspunktet enerett til å selge alkohol i Norge. Det er imidlertid en rekke situasjoner som ligger utenfor vinmonopolordningen og hvor Vinmonopolet derfor ikke står for salget. Salg av alkohol som er svakere enn 4,7% Salg av alkohol på barer, restauranter og cafeer Salg av øl, sider og vin på gårdsutsalg Privat direkteimport av alkohol Privat innførsel av alkohol fra utlandet (grensehandel) Avgiftsfritt salg av alkohol til utenlandsreisende på ferger Avgiftsfritt salg av alkohol til utenlandsreisende på fly For samtlige av situasjonene i listen over er det konkurranse mellom aktørene som selger alkohol. Man kan fritt velge om man vil kjøpe øl svakere enn 4,7 % på Rema eller Meny. På samme måte kan man fritt kan velge hvilken bar man vil kjøpe whisky i. Konkurransen og profittmotivet til de som selger, er med på å sikre samfunnsøkonomisk effektivitet, samtidig som begrensinger i alkoholloven reduserer faren for skadelig forbruk. 7 Med totalt menes det avgiftsbelagte + salget på taxfree. Annet uregistrert salg er ikke inkludert. M E N O N E C O N O M I C S 7 R A P P O R T

9 Ved å kombinere konkurranse og regulering har man balansert hensynet til effektivitet mot alkoholpolitiske helsemålsetninger. Denne avveiningen ligger også til grunn for dagens organisering av taxfreesalg ved norske flyplasser. Det statlige selskapet Avinor lyser ut retten til å drive taxfree-salg ved deres flyplasser. Ulike tilbydere konkurrerer om å gi det beste tilbudet. Aktøren som har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet tildeles så retten til å drive taxfree i en periode, frem til neste utlysning. Konkurransen om å drive taxfree-salg er viktig for å sikre størst mulige inntekter til Avinor, og dermed staten, mens reguleringer som alderskontroll og reklameforbud brukes for å oppnå alkoholpolitiske målsettinger. Taxfreeomsetningen av alkohol er riktignok unntatt alkoholavgiften, som skal begrense salg ved å presse opp prisene. Samtidig innebærer driftskontrakten med Avinor en omsetningsbasert leie, som har en tilsvarende effekt. Man har valgt å følge en annen vei for salg som ikke er en del av ordningene i listen over og dermed faller inn under vinnmonopolordningen. Vinmonopolet er blitt tildelt eneretten til salget. Den sosialpolitiske grunnen er at fraværet av konkurranse og profittmotiver skal sikre en mer restriktiv og dermed forsvarlig alkoholomsetning. Samtidig ser man at Vinmonopolet er en av Norges mest populære bedrifter som systematisk jobber for at det skal være lettere å kjøpe alkohol. Polet satser f.eks. kraftig på netthandel og planlegger åpning av hele 9 nye butikker i Oslo i Med «Norges ledene faghandelskjede» som et hovedmål i selskapets styringspyramide 9 og et styre som utrykker bekymring over perioder med svak salgsutvikling, 10 er det uklart om man ikke kunne nådd de samme alkoholpolitiske målene uten monopol og med konkurranse og regulering i stedet Vinmonopolet-nettversjon.pdf M E N O N E C O N O M I C S 8 R A P P O R T

10 3. Bør Vinmonopolet drive taxfree? Vinmonopolet jobber aktivt for å overta taxfree-salget. I dette kapitelet ser vi nærmere på hvilke argumenter de fremfører og gyldigheten av disse. Vi finner flere problemer ved deres argumenter og påstander som de ikke ønsker å redegjøre for. Det er også interessant at Vinmonopolet fremsetter kun økonomiske og ingen helse- og alkoholpolitiske argumenter for en overtakelse. Betydningen av dette i forhold til de juridiske vurderingene diskuteres nærmere i neste kapittel Vinmonopolet er blitt bedt om å vurdere konsekvensene av å ta over taxfree Et flertall på Stortinget ba i november 2014 regjeringen om å «foreta en gjennomgang av taxfree-ordningen i et sosialpolitisk perspektiv og legge frem resultatet for Stortinget» 11 Som et ledd i dette arbeidet nedsatte regjeringen en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av Helse- og omsorgsdepartementet (leder av gruppen), Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Arbeidsgruppen har blant annet innhentet en ekstern juridisk betenkning som drøfter handlingsrommet, EØS-reglene, for at Vinmonopolet skal kunne overta driften av taxfree-saget i fremtiden. Vinmonopolet og Avinor har også avgitt innspill til arbeidsgruppen. Vinmonopolet ble bedt om å gi innspill til spørsmålene: - «Hva er virkningen for Vinmonopolet av taxfree-ordningen (privat innførsel av alkohol som er skattlagt i andre land (grensehandel) holdes utenfor» - «Hva ville virkningen for Vinmonopolet være av at Vinmonopolet driftet taxfree-butikkene på flyplassene?» 12 Gjennom 2016 og 2017 har Vinmonopolet gitt innspill til arbeidsgruppen, vært i dialog med Avinor og hatt møter med forskjellige partigrupper på Stortinget. 13 Fra dokumenter som Vinmonopolet har benyttet i disse prosessene kommer det tydelig frem at Vinmonopolet selv hevder at de er bedre egnet enn dagens aktør til å drive taxfree. I det følgende går vi gjennom Vinmonopolets hovedargumenter og vurderer disse Vinmonopolet argumenter for at de bør ta over taxfree Vinmonopolet er av den oppfatning av taxfreesalget utfordrer Vinmonopolets legitimitet og rolle som alkoholpolitisk virkemiddel. Det begrunnes med at taxfreesalget reduserer Vinmonopolets markedsandeler og at størrelsen på taxfreesalget vil kunne utfordre Vinmonopolet EØS-rettslig. Videre hevder Vinmonopolet at deres markedsandeler faller, og at det på sikt vil kunne ha negative økonomiske konsekvenser. Vinmonopolet selv mener at: «Det er lite som tyder på at Vinmonopolet ikke vil kunne drive med samme lønnsomhetsnivå som dagens operatør, gitt de samme vilkår for kjøp av salgsvarer og øvrige rammebetingelser. Det forventes videre at salgsvolumet vil være det samme som ved dagens ordning. Salgsinntektene vil dermed 11 Dokument 8:83 S ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Hans Olav Syversen, Kjersti Toppe og Trygve Slagvold Vedum om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordningen 12 Bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet av 12 februar 2016 til Vinmonopolet 13 Møte med Senterpartiet 29. september 2016, jmf mail fra Aleksander Øren Heen til Halvor Bing Lorentzen 20. september 2016 og et møte med Arbeiderpartiet 17. januar 2017, jmf mail fra Per Gunnar Dahl til Hilde Britt Mellbye av 16. desember 2016 M E N O N E C O N O M I C S 9 R A P P O R T

11 opprettholdes på dagens nivå.» 14 I presentasjoner holdt av Vinmonopolet trekker de selv frem at Vinmonopolets drift av taxfree vil: 1. Sikre at finansieringen av norske flyplasser opprettholdes 2. Styrke norsk næringsliv og øke sysselsettingen i norske bedrifter 3. Styrke legitimiteten til Vinmonopolordningen 4. Redusere klimabelastningen og CO2 fotavtrykket for norske alkoholprodukter 5. Ivareta politikernes mulighet for innflytelse over norsk alkoholpolitikk Videre hevdes det at et datterselskap med egne rammebetingelser, Taxfree by Vinmonopolet, vil gi: - Helhetlig kundeopplevelse - Sosial kontroll - Konkurransedyktige priser - Godt vareutvalg - Varefaglig kompetanse - Det beste kundemøtet En åpen anbudskonkurranse er nødvendig for å velge den best egnede taxfree-operatøren Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at Vinmonopolet ikke sammenlikner et «Taxfree by Vinmonopolet» med f.eks. dagens aktør (TRN), som også leverer på de samme punktene. Hvorvidt et «Taxfree by Vinmonopolet» faktisk vil være bedre enn dagens, eller andre aktører, har ikke Vinmonopolet grunnlag for å si noe om. Det bør avgjøres gjennom en åpen anbudskonkurranse. I en anbudskonkurranse vil ulike tilbyderes påstander måtte dokumenteres og sannsynliggjøres. På den måten kan man sikre en transparent og faktabasert vurdering av hvem som er best egnet til å drive taxfreesalget ved norske flyplasser Vinmonopolet argumenter ikke for å begrense salget av alkohol på taxfree Det er viktig å understreke at Vinmonopolet argumenter hverken for at taxfree bør avvikles eller at deres overtagelse skal føre til redusert alkoholomsetning. Fravær av helse- og alkoholpolitiske argumenter for en overtakelse svekker det juridiske grunnlaget for å gi Vinmonopolet en lovfestet rett til å drive taxfree-salg. I stedet fremheves det at dagens salgsvolumer skal opprettholdes. Vinmonopolet påstår at de med et datterselskap med egne rammebetingelser, «Taxfree by Vinmonopolet», skal kunne drifte taxfree mer eller mindre likt som dagens aktør, og på den måten sikre finansieringen av Avinor. Et spørsmål som da for melder seg er: Hvis Vinmonopolet skal drifte taxfree likt som dagens aktør, hva er da gevinsten? Vinmonopolet argumenterer med at de skal styrke norsk næringsliv dersom de tar over taxfree. Dette er et problematisk argument av to grunner. For det er første er ikke proteksjonisme og aktiv næringspolitikk en del av Vinmonopolets eksistensberettigelse. For det andre er dagens taxfree-aktør (TRN) et norsk selskap, som bidrar med verdiskaping på akkurat samme måte som alle andre norske bedrifter. At en betydelig andel av varene direkteimporteres er naturlig når man omsetter produkter som i liten grad lages i Norge, samtidig som man er avhengig av å sikre best mulig innkjøpspriser. TRN har ingen grunner til å ikke kjøpe varer fra norske importører, dersom de er konkurransedyktige på pris og kvalitet. Om Vinmonopolet skal ta over salget og samtidig drive aktiv næringspolitikk ved å prioritere norske importører vil det resultere i unødvendig høye innkjøpspriser og et 14 Dokumentet «Innspill fra Vinmonopolet vedrørende taxfree» sendt til Helse- og omsorgsdepartementet M E N O N E C O N O M I C S 10 R A P P O R T

12 samfunnsøkonomisk tap. Som vi viser i kapittel 4.1 har Vinmonopolet allerede dårligere innkjøpspriser enn aktører som TRN og Systembolaget på en rekke produkter. Å prioritere norske importører, i kraft av at de er norske, vil ikke gjøre situasjonen bedre. Videre påstår Vinmonopolet at CO2-utslippene vil reduseres dersom de tar over taxfree. Problemet med dette argumentet er igjen at Vinmonopolets eksistens er begrunnet ut ifra et sosialpolitisk perspektiv, og ikke et miljøperspektiv. Når det i tillegg mangler dokumentasjon på hvor mye CO2 som vil spares, og hvordan, blir argumentet tomt og meningsløst Vinmonopolet påstår feilaktig at taxfree utgjør en økende andel av alkoholsalget i Norge Som vi viste i kapittel 2.1 utgjør alkohol fra taxfree en liten og stadig mindre andel av det totale alkoholkonsumet i Norge. Vinmonopolet hevder i sin argumentasjon det motsatte og viser til følgende egenberegninger som illustrert i årsberetningen for 2016: 16 Figur 4: Figur fra Vinmonopolets årsberetning 2016, som skal vise historisk og mulig fremtidig markedsutvikling for salg av alkohol hos Vinmonopolet og på taxfree Vi finner dette problematisk av flere grunner. Tre sentrale problemer med Vinmonopolets beregninger er at det for det første mangler en benevning som viser om det er snakk om omsetning i verdi, vareliter eller alkohol. For det andre er det uklart hvilken omsetning som er inkludert i datagrunnlaget, og omsetningen av alkohol i andre salgskanaler enn Vinmonopolet ser ut til å være utelatt. Fra versjonen av figuren Vinmonopolet brukte i møte med Arbeiderpartiets stortingsgruppe oppgis det at tallene gjelder for retail-omsetning, som skal utgjøre 43 % av alkoholomsetningen i Norge, uten at det oppgis hva som defineres som retail-omsetning. I figur 5 under viser vi omsetningstall (1000 vareliter) for svakvin og brennevin hos Vinmonopolet og på taxfree. Figuren er til forveksling lik figur 2 i kap 2.1. Forskjellen er at vi her har tatt utgangspunkt i omsetningen av svakvin og brennevin som oppgis i Vinmonopolets årsrapporter, i stedet for den totale avgiftsbelagte omsetningen slik den rapporteres hos SSB. Dette har vi gjort for å gjøre sammenlikningen mellom taxfree og Vinmonopolet ekstra tydelig. 15 Vi har bedt Vinmonopolet om å redegjøre for hvorfor en overtakelse av taxfree vil redusere CO2-utslipp, og spurt om det lar seg gjøre å tallfeste et sannsynlig omfang. Vinmonopolet har valgt å ikke kommentere dette. Se spørsmål fra Menon til Vinmonopolet og svar i vedlegg 4 16 En annen versjon av samme figur ble benyttet i presentasjon hold i møte med Arbeiderpartiet M E N O N E C O N O M I C S 11 R A P P O R T

13 1000 vareliter 1000 vareliter Figur 5: Utvikling i salget av brennevin og svakvin på Vinmonopolet og taxfree. Kilde: Vinmonopolets årsoppgaver, FHI Vinmonopolet: Brennevin Taxfree: Brennevin taxfree-andel: Brennevin 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Vinmonopolet: Vin Taxfree: Vin taxfree-andel: Vin 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Som det fremgår av figuren over har taxfree-omsetningen av brennevin, falt betydelig fra 2013 til Det er med andre ingen ting som tyder på at taxfreeomsetningen av brennevin spiser stadig større omsetning fra Vinmonopolet, snarere tvert imot. For vin har utviklingen vært annerledes. Salget av vin på både Vinmonopolet og taxfree økte alle år fra 2010 til Økningen var sterkere for taxfree enn for Vinmonopolet, slik at taxfree-andelen økte over denne perioden. Fra 2014 til 2015 falt omsetningen på Vinmonopolet, samtidig som veksten fortsatte på taxfree. 17 Taxfreeandelen økte derfor frem til 2015 og nådde en maks på rett under 10 %. Fra 2015 til 2016 falt omsetningen av vin på taxfree, mens den steg på Vinmonopolet. Vinmonopolets markedsandel for salget av vin økte derfor fra 2015 til Det er altså ingen grunn til å tro at taxfreeandelene vil måtte øke i årene fremover, bare fordi de har gjort det i en periode tidligere. Uansett utgjør Vinmonopolets markedsandel for svakvin over 90 %. For det tredje er ikke de nyeste tallene fra 2016 inkludert, og det er ikke redegjort for hvordan framskrivingene mot 2021 er gjennomført. Med foreldede tall og en udokumentert metode fremstår framskrivningene som spekulative og høyst usikre Dette kan ha hatt en sammenheng med kvoteendringen som fant sted i juli 2014, men også være knyttet til ulik prisovervelting på kundene i forbindelse med den kraftige svekkelsen av kronen i Vi har bedt Vinmonopolet om å forklare hvilke tall som ligger bak figuren og hvordan framskrivningene er gjennomført. Vinmonopolet har valgt å ikke kommentere dette. Se spørsmål fra Menon til Vinmonopolet og svar i vedlegg 4. M E N O N E C O N O M I C S 12 R A P P O R T

14 4. Vil «Taxfree by Vinmonopolet» styrke eller svekke Vinmonopolet? Vinmonopolet vil gå med underskudd om de tar over taxfreesalget ved norske flyplasser. I tillegg vil en overtakelse av taxfreesalget, som ikke er begrunnet i helse- og alkoholpolitiske hensyn, svekke den rettslige vurderingen og øke risikoen for at ESA igjen vil stille spørsmål ved vinmonopolordningen. Det er i den sammenheng viktig å merke seg at dagens pol er noe ganske annet enn det som opprinnelig ble godkjent av ESA Vinmonopolet vil gå med underskudd på taxfree med dagens innkjøpsordning Menon har i en tidligere analyse estimert at Vinmonopolet risikerer å tape drøyt 200 millioner i året på å ta over taxfreeomsetningen av vin og sprit på Avinors flyplasser, gitt at utsalgsprisene og overføringene til Avinor forblir på dagens nivå. 19 Hovedgrunnen til dette er at Vinmonopolets innkjøpsordning ikke er utformet for å sikre lavest mulige innkjøpspriser. Konsekvensen er at Vinmonopolet må betale mer enn dagens aktør for de samme produktene. Mange tror at Vinmonopolet, som en stor aktør, bruker sin kjøpermakt til å oppnå lavest mulig priser og at denne kjøpermakten vil øke dersom de tar over taxfree-salget. Vinmonopolet argumenterer faktisk selv med at økt omsetning, dersom de tar over taxfree, vil sikre lavere priser. 20 Dette er feil. Vinmonopolet har en fast provenymodell og lar grossistene selv sette prisen. Populære produkter får hylleplass. Vinmonopolets proveny legges til grossistprisene og er høyere jo høyere grossistprisen er. Dette betyr at grossister med populære produkter kan ta en ekstra høy pris uten at Vinmonopolet motarbeider eller taper på dette. TV2 dokumenterte i 2014 at Vinmonopolet hadde vesentlig høyere priser enn Systembolaget for sterkøl og vin, selv når man trekker fra skatter og avgifter. 21 I en oppdatert analyse (Vedlegg 1) ser vi spesifikt på forskjellene i innkjøpsprisene. Når vi sammenlikner innkjøpsprisene for de 30 mest omsatte øl, vin (flaske) og brennevinsproduktene på Vinmonopolet, som også omsettes på Systembolaget finner vi at innkjøpsprisen for: Øl i snitt er 65% høyere for Vinmonopolet enn Systembolaget, og at det er betydelig variasjon fra produkt til produkt Vin i snitt er lik hos Vinmonopolet og Systembolaget, men at det er betydelig variasjon fra produkt til produkt Brennevin i snitt er 17 % høyere for Vinmonopolet enn Systembolaget, og at det er betydelig variasjon fra produkt til produkt At det er betydelige forskjeller i hvor gode innkjøpspriser Vinmonopolet får, både mellom og innad i produktkategorier, viser tydelig at dagens innkjøpsordning ikke sikrer de laveste prisene. I tillegg viser Dette fremkommer av PPT brukt i møte med Arbeiderpartiet. Vinmonopolet har valgt å ikke utdype våre spørsmål rundt dette. Se spørsmål fra Menon til Vinmonopolet og svar i vedlegg M E N O N E C O N O M I C S 13 R A P P O R T

15 variasjonen at forskjellene ikke kan forklares av særnorske kostnadsdrivere som f.eks. mange små pol eller høyere lønnsnivå. For å illustrere forskjellene i grossistpris har vi valgt ut noen eksempler som vises i figuren under. Erdinger og Gordon er valgt ut fordi forskjellen i innkjøpsprisen/grossistprisen for disse produktene ligger nært snittforskjellen for øl og brennevin. Gammel Oppland er valgt ut for å illustrere at selv et norskprodusert brennevin selges dyrere i Norge enn i Sverige, som følge av at Vinmonopolets innkjøpsordning lar grossister ta et høyt påslag på populære produkter. Figur 6: Eksempel på beregnede forskjeller mellom prisene på Vinmonopolet og Systembolaget 4.2. Vinmonopolet vil opprette et datterselskap med friere tøyler for å sikre økonomisk lønnsom overtagelse av taxfree Vinmonopolet selv beregner at de vil gå med et betydelig underskudd om de tar over taxfree med dagens driftsmodell. 22 Vinmonopolets foreslåtte løsning på dette er å opprette et datterselskap, «Taxfree by Vinmonopolet», som skal operere med egne rammebetingelser for å oppnå lavere vare- og driftskostnader. Vinmonopolet har estimert at datterselskapet skal kunne kutte kostnadene med minst 15 %, sammenliknet med Vinmonopolet, men uten å redegjøre for beregningene. For eksempel har Vinmonopolet lagt til grunn at «Taxfree by Vinmonopolet» skal ha 122 millioner kroner i lavere varekostnader enn Vinmonopolet, uten å presisere hvordan. Vi har etterspurt dokumentasjon av disse beregningene, for å kunne vurdere de grundigere, men Vinmonopolet har valgt å ikke dele dette. 23 Vinmonopolet trekker i flere sammenhenger frem Nordpolet som et eksempel på at de har positiv erfaring med å drive taxfree på Svalbard. Problemet med dette eksempelet er at Nordpolet fungerer som et skattefritt pol i 22 Dette fremkommer av ppt brukt av Vinmonopolet i møte med Arbeiderpartiet 23 Se spørsmål fra Menon til Vinmonopolet og svar i vedlegg 4. M E N O N E C O N O M I C S 14 R A P P O R T

16 butikk, ikke et taxfree-utsalg på store norske flyplasser i direkte konkurranse med utenlandske aktører. Erfaringer fra Nordpolet er derfor i liten grad overførbare til ett eventuelt «Taxfree by Vinmonopolet» EØS-rettslige utredninger åpner for at Vinmonopolet kan overta taxfreesalget dersom hovedpunktene ved dagens innkjøpsordning videreføres Som nevnt har regjeringen, ved en interdepartemental arbeidsgruppe, innhentet en juridisk vurdering av en rekke rettslige problemstillinger knyttet til handlingsrommet og mulighetene for å gi Vinmonopolet rett til å drive taxfree-salg. Advokatfirmaet Lund & Co overleverte sin utredning «Om Vinmonopolet kan overta taxfree-salget» den 27. mai Travel Retail Norway har bedt Thommessen 24 om en tilsvarende vurdering og Vin- og brennevinleverandørenes forening har fått juridiske vurderinger fra Arntzen de Besche. 25 De tre utredningene er langt på vei enige om at EØS-avtalen, under visse forutsetninger, sannsynligvis ikke er til hinder for at Vinmonopolet kan overta taxfree-salget Ikke mulig med et unntak fra innkjøpsforskriften Vinmonopolets argumentasjon bygger på en forutsetning om at Vinmonopolet, dersom de overtar taxfree-salget ved flyplassene, skal få lov til å drive denne virksomheten på andre kommersielle betingelser enn det resten av virksomheten er underlagt i dag. Dette gjelder særlig behovet om et unntak fra «Forskrift om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv.» Et slikt unntak åpner for å etablere et selskap som for alle praktiske formål er et rent kommersielt selskap på lik linje med Travel Retail Norway, eller for den saks skyld et hvilket som helst annet retailselskap. Spørsmålet blir da hva en faktisk oppnår? Videre kan det reise konkurranse- og statsstøtterettslige problemstillinger i forhold til EØS-reglene som må vurderes grundig. Advokatfirmaet Lund & Co skriver at «Innkjøpsvirksomheten må videre være regulert slik at det ikke innebærer noe utilbørlig utnyttelse av Vinmonopolets markedsstilling, jf. artikkel 54 EØS. Disse reglene får også anvendelse på handlinger overfor leverandører.» 26 Thommessen konkluderer i sin utredning med at staten, dersom vinmonopolet skulle overta taxfree-salget som en integrert del av sin virksomhet, ikke kan oppheve innkjøpsforskriften. Thommesen vurderer det også dit at staten heller ikke kan gjøre endringer i de viktigste reglene i innkjøpsforskriften som følge av plikten til å sikre likebehandling. I så tilfelle vil det ikke, slik vi vurderer det, være mulig for Vinmonopolet å overta taxfree virksomheten på flyplassene og samtidig opprettholde samme volum, priser og bidra til Avinor som dagens aktør, uten å gå med betydelig underskudd Begrensinger i utredningen til Lund & Co Advokatfirmaet Lund & Co skriver i sin utredning at: - «Vinmonopolets overtagelse av taxfree-ordningen vil styrke snarere enn å svekkekonsistensen i norsk alkoholpolitikk. At taxfreesalget utgjør en stor og økende del av alkoholomsetningen i Norge kan svekke monopolordningen og samtidig også alkoholavgiftens effekt på konsumet. En overtagelse av 24 Utredningen «EØS-rettslige skranker for Vinmonopolets drift av taxfree-salg» av 30. mars 2017 til TRN 25 Notat fra Arntzen de Besche til Vin- og brennevinleverandørenes forening av 14. mars Lund & Co «Om Vinmonopolet kan overta taxfree-salget En utredning til Helse- og omsorgsdepartementet», Mai 2016, side 35 M E N O N E C O N O M I C S 15 R A P P O R T

17 taxfreesalget vil gi en mer enhetlig og konsistent alkoholpolitikk og sikre at formålet med vinmonopolordningen med fravær av privatøkonomiske interesser som motiverende for salg samt sikre et ansvarlig salg av alkohol.» - «Hovedformålet med eventuelt å legge taxfree-salget under Vinmonopolet synes å være å styrke Vinmonopolets stilling som alkoholpolitisk virkemiddel og sikre at taxfree-salget ikke undergraver hele monopolordningen. Av den totale omsetningen av alkohol i Norge utgjøre taxfree-salget en økende andel. Dette kan svekke enerettens legitimitet og konsistensen i norsk alkoholpolitikk 27.» - «Denne saken reiser allikevel flere uavklarte EØS-rettslige spørsmål, særlig knyttet til hvorvidt den rettslige testen for en utvidelse av monopolet vil være den samme som domstolene hittil har lagt til grunn for eksisterende monopoler. Til tross for dette er vår konklusjon at det mest sannsynlig ikke er EØS-rettslig skranker til hinder for at Vinmonopolets enerett utvides til å omfatte taxfree-salg på flyplassene. Dette under forutsetning av at utvidelsen baseres på relevante alkoholpolitiske hensyn og at Vinmonopolets taxfree-salg med nødvendige tilpasninger drives i tråd med de generelle prinsippene og begrensingene for Vinmonopolets virksomhet.» 28 - «Når det gjelder den nærmere vurderingen av alkoholpolitikken og om begrensningene inngår i en helhetlig og systematisk politikk, så vil nok Vinmonopolets overtakelse av taxfree-salget heller styrke enn svekke konsistensen i dagens system. Dette fordi av den totale omsetningen av alkohol i Norge synes taxfree-salget å utgjøre en stadig økende andel.» 29 Her er det flere forhold som må kommenteres. For det første er det særlig verdt å merke seg usikkerheten knyttet til den rettslige testen for en eventuell utvidelse av virksomheten. For det andre, og viktigere, er det faktum at konklusjonen til Lund & Co hviler avgjørende på en forutsetning om at en utvidelse av Vinmonopolets virksomhet forankres i alkoholpolitiske hensyn. Som vi har vist i denne rapport fremlegger ikke Vinmonopolet selv ett eneste reelt alkoholpolitisk argument for hvorfor de burde å overta taxfree-salget. Etter vår vurdering vil det også være en motstrid mellom å begrunne en slik utvidelse i alkoholpolitiske hensyn og Vinmonopolets lovnader om at de skal opprettholde samme priser, volum, vareutvalg og økonomisk bidrag til Avinor. For det tredje legges det feilaktig til grunn i utredningen at taxfree-salget utgjør en stor og økende del av alkoholomsetningen i Norge. Ett av de aller viktigste argumentene om at taxfree ved norske flyplasser gjør at andelen alkohol solgt utenfor Vinmonopolet er voksende og dermed truer den norske polordningen er ikke riktig. Som vi har vist i avsnitt 2.1 så er andelen av alkohol solgt avgiftsfritt synkende, og siden 2013 har denne andelen falt hvert eneste år. Om Vinmonopolet gis unntak fra innkjøpsforskriften, i strid med vurderingene i de juridiske utredningene, for den delen av virksomheten som driver taxfree-salg bidrar det til å forsterke inntrykket av at overtakelsen er økonomisk og ikke alkoholpolitisk motivert. Det igjen vil øke usikkerheten betraktelig i den rettslige vurderingen. 27 Kilde: Lund & Co «Om Vinmonopolet kan overta taxfree-salget En utredning til Helse- og omsorgsdepartementet», Mai 2016, side Kilde: Svar fra Vinmonopolet til Menon Economics av 17. august Kilde: Lund & Co «Om Vinmonopolet kan overta taxfree-salget En utredning til Helse- og omsorgsdepartementet», Mai 2016, side 25 M E N O N E C O N O M I C S 16 R A P P O R T

18 Dette støttes også av Lund og Co som skriver: «I den grad salget vil fortsette på tilnærmet samme måte som i dag, vil det kunne reises spørsmål om overtakelsen reelt skal anses å være basert på økonomiske hensyn» Risiko for at ESA igjen vil stille spørsmål ved vinmonopolordningen I den juridiske vurderingen fra Thommessen kommer det fram at det ikke er grunnlag for å hevde at EØS-avtalen krever eller på noen måte oppfordrer til en utvidelse av Vinmonopolet til også å omfatte taxfree-ordningen. En utvidelse av ordningen kan imidlertid initiere en rettslig prøving som deretter utfordrer hvordan Vinmonopolet drives og er strukturert i dag. Regjeringen og Stortinget må i så tilfelle bestemme seg for om utvidelsen av Vinmonopolet er verdt risikoen med å få en "omkamp" om Vinmonopolets yttergrenser etter EØS-avtalen 31. Det er i den sammenheng viktig å merke seg at dagens pol er noe ganske annet enn det som opprinnelig ble godkjent av ESA. Juridiske vurderinger viser at Vinmonopolet sannsynligvis kan overta taxfree-salget på norske flyplasser. Det ligger imidlertid en rekke forutsetninger til grunn ved en eventuell overtakelse som er forankret i de forpliktelser Norge har etter EØS-regelverket. Dersom disse forpliktelsene ikke overholdes, vil dette utfordre det rettslige grunnlaget for dagens Vinmonopolordning. 30 Kilde: Lund & Co «Om Vinmonopolet kan overta taxfree-salget En utredning til Helse- og omsorgsdepartementet», Mai 2016, side Det fremgår av den juridiske betenkningen fra Lund & Co som ble levert til den interdepartementale arbeidsgruppen at «Ved en eventuell overtakelse av taxfree-ordningen for Vinmonopolet må det derfor forventes at saken vil kunne bli gransket av ESA og/eller bragt inn for domstolene ved søksmål fra en eller flere aktører innenfor alkohol- og taxfreebransjen.» Kilde: Lund & Co «Om Vinmonopolet kan overta taxfree-salget En utredning til Helse- og omsorgsdepartementet», Mai 2016 M E N O N E C O N O M I C S 17 R A P P O R T

19 5. Konklusjon og anbefalinger Flere juridiske vurderinger peker på at det er mulig for Vinmonopolet å overta taxfree-ordningen. Det forutsetter imidlertid at Vinmonopolet fortsetter å forholde seg til innkjøpsforskriften som Vinmonopolet er tuftet på, og som Norge er forpliktet til å overholde gjennom EØS-regelverket. Forskriften gjør at Vinmonopolet ikke er i stand til å tilby et konkurransedyktige innkjøpspriser, og dermed heller ikke levere gode resultater til Avinor. Dersom Vinmonopolet skal levere det samme overskuddet til Avinor som dagens operatør, vil dette medføre betydelig tap for Vinmonopolet. Derfor vil et «Taxfree by Vinmonopolet» svekke Vinmonopolet. Avinor hadde i overkant av 2,5 mrd. kroner i salgs- og leieinntekter fra taxfree-virksomhet i Inntektene fra taxfree er avgjørende for finansieringen av driften ved 39 av 45 av Avinors flyplasser som i dag driver med underskudd. Denne og tidligere rapporter viser at Vinmonopolet ikke kan gi Avinor den samme tryggheten for inntekter fra taxfree-salget som en kommersiell operatør. Det skyldes i hovedsak at Vinmonopolet er forpliktet til å forholde seg til innkjøpsforskriften, samt at de ikke har innrettet virksomheten for kommersiell drift. Dersom de skal sikre Avinor det samme inntektsgrunnlaget som i dag, kan ikke dette skje uten at det vil svekke Vinmonopolet interesser. Til tross for begrensinger som følge av innkjøpsforskriften hevder Vinmonopolet at de kan videreføre en like god finansieringsordning for Avinor dersom de overtar taxfree-salget. Menon har stilt spørsmål ved Vinmonopolets beregninger, men dessverre ønsker ikke Vinmonopolet å redegjøre for sine beregninger. En måte å etterprøve dette på er gjennom en anbudskonkurranse hvor Vinmonopolet deltar på lik linje med andre tilbydere. Hvis Vinmonopolet er den beste til å drive taxfree-salg samtidig som de sikrer inntekter til Avinor vil de vinne konkurransen på en rettferdig og samfunnsøkonomisk effektiv måte. Om Vinmonopolet derimot får tildelt en enerett på drift av taxfree-salg, vil det svekke Avinors forhandlingsgrunnlag vis-avis Vinmonopolet. På sikt vil dette svekke både inntektsgrunnlaget og forutsigbarheten for gjeldende flyplasstilbud i Norge. Hvem som skal drive taxfree på norske flyplasser bestemmes til syvende og sist av våre politikere og reglene vi har forpliktet oss til gjennom EØS-avtalen. Denne rapporten viser at det i beste fall fremstår som usikkert hvorvidt en overtakelse av taxfree-salget av Vinmonopolet vil medføre noen positive effekter, samtidig som det innebærer en risiko for at ESA igjen retter et søkelys mot hele vinmonopolordningen. Når det også er stor usikkerhet kan det være en god grunn til å videreføre dagens alkoholpolitiske regime. Også sett i lys av liberaliseringen i Finland er det god grunn til å trå varsomt på dette området. Arbeidsdelingen mellom Vinmonopolet, som et statlig styrt monopol med mål om å begrense nordmenns alkoholinntak, og konkurranseutsatt taxfree, som en lufteventil i et strengt regulert marked for alkohol, har fungert bra til nå. Regjeringen har konkludert med at taxfree-ordningen ikke truer Vinmonopolet. Dersom media, politikere og Vinmonopolet ønsker å fortsette denne diskusjonen er det viktig at fakta og aktørenes motiver vurderes grundigere. Skulle en i fremtiden vedta at Vinmonopolet skal overta driften av taxfree-salget på flyplasser må argumentene være sterkere og forankret i reelle helse- og alkoholpolitiske argumenter enn hva som er tilfelle nå. Hvis ikke risikerer vi at ESA plukker fra hverandre hele prosjektet, og i den sammenheng på nytt retter søkelyset mot det norske Vinmonopolet. M E N O N E C O N O M I C S 18 R A P P O R T

20 Vedleggsliste Vedlegg 1: Datatabeller til Menons rapport: «Bør Vinmonopolet drive taxfree?» (2016) Vedlegg 2: Innkjøp, lønnsomhet og varekostnader for Vinmonopolet og Systembolaget Vedlegg 3: PPT med Vinmonopolets kritikk av Menons rapport: «Økonomiske konsekvenser dersom Vinmonopolet tar over taxfreesalg av alkohol på flyplasser i Norge» o Vedlegg 4: Epost til Vinmonopolet med Menons kommentarer til Vinmonopolets kritikk (vedlegg 3) o Vedlegg 4.1: Spørsmål til Vinmonopolet om deres presentasjoner og beregninger knyttet en mulig overtakelse av taxfree ved norske flyplasser (sendt sammen med e-post i vedlegg 3) Vedlegg 5: Epost fra Vinmonopolet vedrørende tidligere sendte spørsmål (vedlegg 4.1) o Vedlegg 5.1: Svar fra Vinmonopolet vedrørende tidligere sendte spørsmål (vedlegg 4.1)

21 Vedlegg 1: Datatabeller til Menons rapport: «Bør Vinmonopolet drive taxfree?» (2017) Omsetning (1000 alkoholliter) Avgiftsbelagt Taxfree Taxfree-andel 7,1 % 7,8 % 8,2 % 8,6 % 8,5 % 8,2 % 7,8 % Omsetning, avgiftsbelagt (1000 vareliter) Brennevin Vin Øl Rusbrus Øl* (øl + rusbrus) Taxfree (1000 vareliter) Øl Vin Hetvin Brennevin Vin* (svak + hetvin) Vekst fra året før 17 % 9 % 9 % 8 % 4 % -2% Taxfree-andeler (av avgiftsbelagt + taxfree) Øl* 0,8 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % 1,29 % 1,26 % Vin* 6,1 % 6,9 % 7,4 % 7,9 % 8,5 % 8,77 % 8,60 % Brennevin 21,9 % 23,9 % 24,7 % 25,5 % 24,6 % 23,00 % 22,00 % Vinmonopolet, omsetning (1000 vareliter) Vin Hetvin Brennevin

22 Taxfree, omsetning (1000 vareliter) Vin Hetvin Brennevin Taxfree-andeler (av vinmonopolet + taxfree) taxfree-andel: Vin 6,6 % 7,6 % 8,0 % 8,7 % 9,3 % 9,7 % 9,5 % taxfree-andel: Hetvin 32,8 % 34,2 % 34,2 % 35,8 % 35,7 % 34,6 % 37,7 % taxfree-andel: Brennevin 28,0 % 31,3 % 32,1 % 34,3 % 32,4 % 29,8 % 27,7 %

23 Vedlegg 2: Innkjøp, lønnsomhet og varekostnader for Vinmonopolet og Systembolaget

24 INNKJØP, LØNNSOMHET OG VAREKOSTNADER FOR VINMONOPOLET OG SYSTEMBOLAGET VS Utarbeidet av Torbjørn Bull Jenssen og Erland Skogli mai 2017

25 Sammendrag Vinmonopolet betaler vesentlig mer enn Systembolaget for de samme øl- og brennevinsproduktene for vin betaler de i snitt det samme (mai 2017) - Vinmonopolet kunne anslagsvis redusert innkjøpskostnadene med rundt 212 millioner kr i 2015 hvis de hadde betalt samme priser som Systembolaget* Betydelig variasjon i grossistprisene for like produkter viser at innkjøpsordningene ikke sikrer lavest mulig innkjøpskost - Både Vinmonopolet og Systembolaget har en provenymodell hvor inntektene øker når grossistprisene øker I tillegg til høyere grossistpriser tar Vinmonopolet et vesentlig høyere varepåslag enn Systembolaget - (28 % høyere i 2015) Vinmonopolets driftskostnader, som andel av omsetning (eks. alkoholavgift og mva.) er vesentlig høyere enn Systembolagets - (26 % i 2015) Vinmonopolets driftsmargin er vesentlig høyere enn Systembolagets, som en følge av at de tar et høyere varepåslag - (43 % i 2015) *NB: Illustrativ beregning med utgangspunkt i grossistprisforskjellene i mai 2017, grossistprisandelen av utsalgspris for en standard flaske brennevin og en standard sterkøl, og omsetningsverdien for brennevin og øl i 2015

26 EKSEMPLER PÅ KOSTNADSFORSKJELLER MELLOM VINMONOPOLET OG SYSTEMBOLAGET Pris i butikk:330 kr (+44%) Grossistpris: 49 kr (+19%) Polets avanse 17 kr (+39%) Embalasjeavgift: 2 kr Alkoholavgift: 196 kr (+50%) Mva 66 kr Pris i butikk: 229 Grossistpris: 41 kr Systembolagets avanse 12 Embalasjeavgift: 0 Alkoholavgift: 130 Mva 46 kr Pris i butikk: 50 kr (+121%) Grossistpris: 17 kr (+65%) Polets avanse 8 (220%) Embalasjeavgift: 2 Alkoholavgift: 13 (+150%) Mva 10 kr Pris i butikk: 23 Grossistpris: 10 kr Systembolagets avanse 3 Embalasjeavgift: 0 Alkoholavgift: 5 Mva 5 kr Pris i butikk: 440 kr (+45%) Grossistpris: 107 kr (+35%) Polets avanse 26 kr (+40%) Embalasjeavgift: 2 Alkoholavgift: 217 kr (+50%) Mva 88 kr Pris i butikk: 302 Grossistpris: 79 kr Systembolagets avanse 19 Embalasjeavgift: 0 Alkoholavgift: 144 Mva 88 kr *NB: Norsk og svensk MVA-sats er lik (25%) slik at forskjellene her kun er et resultat av forskjellene i de andre kostandsdriverne **Alle prisene er i NOK og for mai 2017

27 Innhold Bakgrunn for analysen Kort om innkjøpsordningene - Vinmonopolet - Systembolaget Forskjeller i overordnet drift Forskjeller i grossistpriser - Brennevin, vin og øl - Forskjeller i grossistkonsentrasjon - Mulige grunner til at Systembolaget har lavere grossistpriser Vedlegg

28 Bakgrunn for analysen Menon Economics har analysert forskjeller mellom Vinmonopolet og Systembolaget på oppdrag fra Travel Retail Norway AS. Vi har sett på innkjøpsordningene, provenykalkylene, grossistprisene og lønnsomheten til de to statlige alkoholdetaljlistene. Alle analysene bygger på offentlig informasjon og statistikk. Kildene og fremgangsmetodene er utfyllende dokumentert i vedlegget til analysen. Vi tilstreber full etterprøvbarhet og ønsker alle innspill og kommentarer til hvordan analysene kan forbedres velkomne.

29 Kort om innkjøpsordningene

30 KORT OM INNKJØPSREGLENE Vinmonopolet Pris inngår i vurderingen når Vinmonopolet skal ta inn nye varer, men salgsvolum bestemmer om en vare blir værende. Vinmonopolet har ingen økonomiske incentiver til å fremforhandle lave grossistpriser deres egen avanse øker med økt grossistpris Vinmonopolets innkjøp reguleres av «Forskrift om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv.» Vinmonopolet operer med fem ulike produktutvalg - Basisutvalget, Partiutvalget, Bestillingsutvalget, Testutvalget, Tilleggsutvalget Basisutvalget, bestillingsutvalget og tilleggsutvalget er delt inn i produktgrupper og prissegmenter - «Produktgruppene skal bestå av produktene med høyest salgsvolum på landsbasis» ( 2-2 ) - Produkter som selger godt i test og bestillingsutvalget kan tas rett inn i basisutvalget uten innhenting av konkurrerende tilbud Nye produkter til basis- og partiutvalget hentes inn via en anbudskonkurranse, regulert av «Reglement for Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet m.v.» fastsatt av Vinmonopolets styre i tråd med gjeldende forskrift Vinmonopolet utformer en lanseringsplan med kravspesifikasjoner knyttet til forhold som maksimal pris, kvalitet, årgang, land, distrikt, mm. - Ved beslutning om hvilket tilbud som er best, skal det foruten på pris, legges særlig vekt på kvalitet og leveringsdyktighet ( 3-2) Vinmonopolet kan velge å oppta prisforhandling som et ledd i tilbudsvurderingen Vinmonopolets påslag for inndekking av kostnader (varepåslag) beregnes etter samme modell for alle produkter - En fast sats pr. produktiter + ett prosenttillegg på grossistprisen (maksimalt 80 kr pr produkt) - Vinmonopolets påslag øker med grossistprisen høy grossistpris -> høyt påslag for vinmonopolet (nominelt)

31 KORT OM INNKJØPSREGLENE Systembolaget Systembolaget har i all hovedsak samme system for innkjøp som Vinmonopolet. Én forskjeller er at de eksplisitt «aldrig förhandlar om priser på alkoholdrycker.» Systembolagets innkjøp reguleres b.la. av «Avtal mellan Systembolaget Aktiebolag och staten - Urvalet får endast grundas på en bedömning av produktens kvalitet, särskilda risker för skadeverkningar av produkten, kundernas efterfrågan och andra affärsmässiga hänsyn ( 4) Systembolaget operer med fem ulike produktutvalg - Ordinarie sortiment (fast sortiment), Lokalt och småskaligt, Små partier, Övrigt sortiment (beställningssortiment) Produktutvalgene er delt inn i produktgrupper og prissegmenter - Varer i det faste sortimentet og bestillingssortimentet konkurrerer på like vilkår - «Artiklar utvärderas efter den försäljning de genererar totalt sett (Konkurranseverket 2014) Varer som ofte bestilles av kundene tas inn til én eller flere butikker Nye produkter hentes inn via anbudskonkurranse Systembolaget utformer en lanseringsplan med kravspesifikasjoner knyttet til forhold som prissegment, kvalitet, årgang, land, distrikt, mm. - Produkter som best oppfyller kravspesifikasjonen og har høyest kvalitet (blindtests), kjøpes inn Systembolaget påpeker på sine nettsider at EU s likebehandligskrav, uavhengig av leverandør og varemerke, innebærer at de aldri forhandler om pris på alkoholholdig drikke. Systembolagets påslag for inndekking av kostnader (varepåslag) beregnes etter samme modell for alle produkter - En fast sats pr. forpakning + ett prosenttillegg på grossistprisen - Systembolagets påslag øker med grossistprisen høy grossistpris -> høyt påslag for vinmonopolet (nominelt)

32 Forskjeller i overordnet drift

33 Vinmonopolets varepåslag er nesten 30 prosent høyere enn Systembolagets Både Systembolaget og Vinmonopolet hadde en bruttomargin på rundt 13 % i Bruttomargin = avanse/driftsinntekter Selv om begge aktørene hadde den samme bruttomarginen, var Vinmonopolets samlede varepåslag 28 % høyere enn Systembolagets - (27 % påslag på grossistprisene mot 21 %) - At Vinmonopolet og Systembolaget har lik bruttomargin men ulikt vareåpåsalg skyldes at norske alkoholavgifter er høyere enn svenske Vinmonopolets driftsresultat var samtidig 43 % høyere enn Systembolagets i (1.09 mot 0.76) - Dette skyldes Vinmonopolets høye varepåslag Når vi tar høyde for forskjellen i driftsresultat er Vinmonopolets kostandsdekkende varepåslag 26 % høyere enn Systembolags - 25% mot 20% - Dette betyr at Vinmonopolet har høyere driftskostnader relativt til varekostnader enn Systembolaget, som indikerer lavere effektivitet på Vinmonopolet enn systembolaget

34 Noen forskjeller mellom Vinmonopolets og Systembolagets drift (2015-tall) Vinmonopolet har relativt flere utsalg enn systembolaget Vinmonopolets utsalg er derfor mindre - Færre ansatte - Lavere omsetningsverdi - Færre solgte vareliter «Produktiviteten» pr ansatt er lavere på Vinmonopolet enn på Systembolaget - Rundt 50 % færre vareliter solgt pr årsverk på Vinmonopolet Antall butikker: - Vinmonopolet: Systembolaget: 438 Antall årsverk: - Vinmonopolet: Systembolaget: 3551 Omsetning (mnok) - Vinmonopolet: Systembolaget: Omsetning (mvareliter) - Vinmonopolet: Systembolaget: 471 Omsetning (mnok) pr årsverk - Vinmonopolet: 11 - Systembolaget: 8 Omsetning per butikk (mnok) - Vinmonopolet: 42 - Systembolaget: 129 Omsetning per butikk (mvareliter) - Vinmonopolet: Systembolaget: 1.07 Omsetning per årsverk (tvareliter) - Vinmonopolet: 70 - Systemboalget: 137 Antall årsverk pr butikk - Vinmonopolet: Systembolaget: 8.11

35 Forskjeller i grossistpriser

36 Dworek Vodka Kalinka Absolut Vodka Jägermeister Baileys Original Irish Cream Smirnoff No. 21 Vikingfjord Gammel Opland Bache-Gabrielsen 3 kors Gordon's Special London Dry Gin St. Rémy Authentic Brandy V.S.O.P. Captain Morgan Spiced Gold The Famous Grouse Jameson Koskenkorva Peter Dawson Special Braastad V.S. Bell's Original Jack Daniel's Tennessee Bombay Sapphire London Dry Bacardi Razz Hot n'sweet Gammel Dansk Bitter Dram Bacardi Carta Blanca Upper Ten De Luze V.S. O.P. Anderson Original Lord Calvert Bache-Gabrielsen V.S.O.P. Fireball Cinnamon Whisky Aksetittel BRENNEVIN Grossistprisene på brennevin er vesentlig høyere på Vinmonopolet enn på Systembolaget f.eks. er grossistprisen for den norske akevitten Gammel Oppland 35 % høyere på Vinmonopolet 120 % 100 % 80 % 60 % 17 % høyere innkjøpspris på Vinmonopolet i snitt 40 % 20 % 0 % -20 %

37 Doppio Passo 2014/2015 Tommasi Graticcio Appassionato 2014 Escada Touriga Nacional 2014/2015 Falling Feather Ruby Cabernet Pietro di Campo Silenzio Barbera 2014 Casillero del Diablo Cabernet Sauv 14/15 Gato Negro Cabernet Sauvignon 2012/2015 Castelforte Valpolicella Ripasso 2014 Marqués de Cáceres Crianza 2012 Martini Asti Pizzolato Prosecco Brut Sunrise Cabernet Sauvignon 2015 J. Bäumer Rheingau Riesling 2014/2015 Dom. du Tariquet Classic 2015 Jacob's Creek Shiraz Cabernet 2014 Freixenet Carta Nevada Semi Seco Gran Feudo Reserva 2009 El Coto Crianza 2010 Antiche Terre Valpolicella Ripasso 2014 Righetti Valpolicella Classico 2014/2015 Rosemount Gewürztraminer Rsl 15/16 Campo Viejo Crianza 2011/2013 Leitz Rheingau Riesling Trocken 2014/15 Masi Campofiorin 2012/2013 Baron de Ley Reserva 2011 Dönnhoff Riesling Trocken 2014/2015 Piccini Memoro Masi Modello delle Venezie Rosso 2015 Campolieti Valp Cl Sup Ripasso 2012 Innkjøpspris for Vinmonopolet relativt til Systembolaget Schmetterling Riesling 2014 VIN Grossistprisene for vin er i snitt like på Vinmonopolet og Systembolaget Betydelige variasjoner indikerer allikevel at grossistprisene hos både Systembolaget og Vinmonopolet kunne vært lavere* 70% 50% 30% Lik innkjøpspris på Vinmonopolet og Systembolaget i snitt 10% -10% -30% -50% *NB: Vin er gjennomgående utfordrende å matche, bla som følge av at variasjoner i årganger kan være av stor betydning. Noe av variasjonen kan derfor skyldes at produktene som er sammenliknet ikke er 100% identiske

38 Krönleins Stockholm Fine Festival Beer Erdinger Weissbier Kronenbourg 1664 Blanc Singha Lager Grolsch Premium Lager Paulaner Hefe-Weissbier BrewDog Punk IPA Estrella Inedit Duvel San Miguel Especial Krusovice Jacobsen Golden Naked Christmas Ale Franziskaner Hefe-Weissbier Naturtrüb Leffe Blond Weihenstephaner Hefeweissbier Sierra Nevada Pale Ale Brooklyn East India Pale Ale Stella Artois Erdinger Weissbier Dunkel Ægir India Pale Ale Boulevard Tank 7 Farmhouse Ale Innkjøpspris for Vinmonopolet relativt til Systembolaget Brooklyn Lager St. Austell Proper Job IPA Hoegaarden Wit Asahi Super Dry Gekkeikan Sake Maredsous 10 Tripel Efes Pilsner Oude Kriek Boon Amager Modern IPA ØL Grossistprisene på øl er vesentlig høyere på Vinmonopolet enn på Systembolaget f.eks. er grossistprisen for en Brooklyn Lager 146 % høyere på Vinmonopolet 250% 200% 150% 65 % høyere grossistpris på Vinmonopolet i snitt 100% 50% 0% -50%

39 Markedskonsentrasjon og få grossister gjør Vinmonopolets innkjøpsordning mindre egnet for øl og brennevin enn for vin Brennevin: De ti største grossistene stod for 81 % av omsetningen (liter) på Vinmonopolet i 2016 De fem største stod for 67 % av omsetningen Mens Arcus alene stod for 29 % Øl De ti største grossistene stod for 71 % av omsetningen (liter) på Vinmonopolet i 2016 De fem største stod for 45 % av omsetningen Mens Ringes alene stod for 13 % Svakvin: De ti største grossistene stod for kun 44 % av omsetningen (liter) på Vinmonopolet i 2016 De fem største stod for 27 % av omsetningen Mens Arcus, som størst, stod for 8 %

40 Det er tilsvarende markedskonsentrasjon i Sverige Forskjellene i grossistpriser for brennevin og øl har antakeligvis andre forklaringer enn forskjeller i konsentransjon i grossistleddet Sverige: 10 største grossistenes andel av markedet (liter): - Brennevin: 83% - Svakvin: 53 % - Øl: 94 % 5 største grossistenes andel av markedet (liter): - Brennevin: 62 % - Svakvin: 35 % - Øl: 84 % Den største grossistens andel av markedet (liter): - Brennevin: 20 % - Svakvin: 10 % - Øl: 28% Mulige årsaker til ulike grossistpriser i Norge og Sverige Konkurransen fra andre land, som Danmark er hardere som følge av geografisk nærhet - Dette slår ikke ut på vin, fordi det er tøffere konkurranse mellom grossistene i utgangspunktet Priskonkurransen kan være tøffere for øl på systembolaget som følge av at både sterkøl og svakøl selges sammen - Alkoholavgiftens sterkere (nominelle) effekt på sterkøl blir synligere for forbrukeren Vinmonopolets mange små pol kan gi økte transportkostnader for grossister i Norge - Hypotesen svekkes av at grossistprisen på vin er «like», mens brennevin og særlig ølprisene er ulike

41 Vedlegg

42 BEREGNINGENE AV FORSKJELLER I GROSSISTPRISER For å beregne forskjellene i grossistpriser har vi fulgt følgende oppskrift: 1. Hentet lister over de mest solgte produktene pr. varekategori på Vinmonopolet i 2016 (liter) 2. Startet med den mest omsatte innenfor hver kategori og sjekket om den: 1. Fortsatt omsettes på Vinmonopolet (søk på vinmonopolet.no) 2. Omsettes på systembolaget (søk på systembolaget.se) 3. Hentet utsalgspris fra nettsidene til begge aktørene, hvis den omsettes begge steder 3. Fortsatt nedover listen over mest omsatte varene helt til vi hadde funnet 30 produktmatcher innenfor hver varekategori - For vin er det noe usikkerhet knyttet til enkelte av produktmatchene, f.eks. pga. ulikt alkoholinnhold i det norske og svenske produktet. Dette øker usikkerheten i anslaget. Det er allikevel ikke grunn til å tro at eventuelle feil-matcher skal slå systematisk ut i favør av enten Vinmonopolet eller Systembolaget. 4. Regnet ut grossistpris med utgangspunkt i Vinmonopolets og Systembolagets pris-kalkyler og Norske og Svenske merverdi- og alkoholavgifter.

43 DESKRIPTIV STATISTIKK FOR FORSKJELLENE I INNKJØPSPRISER Brennevin Vin Øl Mean Standard Error Median Mode Standard Deviation Sample Variance Kurtosis Skewness Range Minimum Maximum Sum Count 30 Confidence Level(90.0%) Mean Standard Error Median Mode #N/A Standard Deviation Sample Variance Kurtosis Skewness Range Minimum Maximum Sum Count 30 Confidence Level(90.0%) Mean Standard Error Median Mode Standard Deviation Sample Variance Kurtosis Skewness Range Minimum Maximum Sum Count 30 Confidence Level(90.0%)

44 PRODUKTLISTE FOR DE SAMMENLIKNEDE PRODUKTENE OG RANGERING BASERT PÅ ANTALL SOLGTE VARELITER PÅ VINMONOPOLET I 2016 Brennevin, Vinmonopolets bestselgere 2016, liter Nr Vare 1 Dworek Vodka 2 Kalinka 3 Absolut Vodka 4 Jägermeister 5 Baileys Original Irish Cream 6 Smirnoff No Vikingfjord 9 Gammel Opland 10 Bache-Gabrielsen 3 kors 11 Gordon's Special London Dry Gin 12 St. Rémy Authentic Brandy V.S.O.P. 13 Captain Morgan Spiced Gold 14 The Famous Grouse 15 Jameson 16 Koskenkorva 18 Peter Dawson Special 24 Braastad V.S. 27 Bell's Original 28 Jack Daniel's Tennessee 29 Bombay Sapphire London Dry 30 Bacardi Razz 32 Hot n'sweet 33 Gammel Dansk Bitter Dram 35 Bacardi Carta Blanca 36 Upper Ten 37 De Luze V.S. 43 O.P. Anderson 45 Original Lord Calvert 46 Bache-Gabrielsen V.S.O.P. 52 Fireball Cinnamon Whisky Brennevin, Vinmonopolets bestselgere 2016, liter Nr Vare 2 Doppio Passo 2014/ Tommasi Graticcio Appassionato Escada Touriga Nacional 2014/ Falling Feather Ruby Cabernet 7 Pietro di Campo Silenzio Barbera Casillero del Diablo Cabernet Sauv 14/15 11 Gato Negro Cabernet Sauvignon 2012/ Castelforte Valpolicella Ripasso Marqués de Cáceres Crianza Martini Asti 25 Pizzolato Prosecco Brut 27 Sunrise Cabernet Sauvignon J. Bäumer Rheingau Riesling 2014/ Dom. du Tariquet Classic Jacob's Creek Shiraz Cabernet Freixenet Carta Nevada Semi Seco 34 Gran Feudo Reserva El Coto Crianza Antiche Terre Valpolicella Ripasso Righetti Valpolicella Classico 2014/ Rosemount Gewürztraminer Rsl 15/16 45 Campo Viejo Crianza 2011/ Leitz Rheingau Riesling Trocken 2014/15 51 Masi Campofiorin 2012/ Baron de Ley Reserva Dönnhoff Riesling Trocken 2014/ Piccini Memoro 56 Masi Modello delle Venezie Rosso Campolieti Valp Cl Sup Ripasso Schmetterling Riesling 2014 Brennevin, Vinmonopolets bestselgere 2016, liter Nr Vare 2 Krönleins Stockholm Fine Festival Beer 3 Erdinger Weissbier 4 Kronenbourg 1664 Blanc 10 Singha Lager 14 Grolsch Premium Lager 15 Paulaner Hefe-Weissbier 17 BrewDog Punk IPA 20 Estrella Inedit 23 Duvel 27 San Miguel Especial 28 Krusovice 31 Jacobsen Golden Naked Christmas Ale 33 Franziskaner Hefe-Weissbier Naturtrüb 34 Leffe Blond 35 Weihenstephaner Hefeweissbier 36 Sierra Nevada Pale Ale 41 Brooklyn East India Pale Ale 42 Stella Artois 46 Erdinger Weissbier Dunkel 47 Ægir India Pale Ale 49 Boulevard Tank 7 Farmhouse Ale 53 Brooklyn Lager 55 St. Austell Proper Job IPA 60 Hoegaarden Wit 74 Asahi Super Dry 80 Gekkeikan Sake 83 Maredsous 10 Tripel 92 Efes Pilsner 98 Oude Kriek Boon 99 Amager Modern IPA

45 Vedlegg 3: PPT med Vinmonopolets kritikk av Menons rapport: «Økonomiske konsekvenser dersom Vinmonopolet tar over taxfreesalg av alkohol på flyplasser i Norge»

46 NOEN KOMMENTARER TIL MENONS RAPPORT OM TAX-FREE-ORDNINGENS VIDERE SKJEBNE ØKONOMISTYRING JUNI 2017