HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN SALG AV UTVALGTE PRODUKTER OVER 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL DIREKTE FRA PRODUSENT

Transkript

1 ArkivsakID.: 15/5491 Arkivkode: FA-U62, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 023/15 Kontrollutvalget for alkoholomsetning /15 Formannskapet HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN SALG AV UTVALGTE PRODUKTER OVER 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL DIREKTE FRA PRODUSENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Larvik kommune slutter seg til den endring som er foreslått med unntak av høringens punkt Larvik kommune slutter seg til alternativ a i punkt Larvik kommune slutter seg til alternativ c i punkt Kontrollutvalget for alkoholomsetning Møtebehandling: Knut Anvik (Frp) fremmet følgende forslag: 1. Larvik kommune slutter seg til den endringen som er foreslått. 2. Larvik kommune slutter seg til alternativ b i punkt Larvik kommune slutter seg til alternativ c i punkt 5.3 Ved votering ble rådmannens forslag pkt. 1 og 2, satt opp mot Knut Anviks forslag pkt.1 og 2. Rådmannens forslag ble vedtatt idet 3 stemte for og 2 mot. 3 = A, V 2 = Frp Rådmannens forslag pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. Redaksjonell endring kunne foretas på rådmannens pkt. 1, da det fremkom noe upresis. Rådmannens forslag til pkt. 1 skal lyde:

2 Larvik kommune slutter seg til den endring som er foreslått med unntak av høringens punkt 5.8.b. HKO-023/15 Vedtak: 1. Larvik kommune slutter seg til den endring som er foreslått med unntak av høringens punkt 5.8.b. 2. Larvik kommune slutter seg til alternativ a i punkt Larvik kommune slutter seg til alternativ c i punkt Formannskapet Møtebehandling: Bast påpekte at saken burde vært behandlet i en av komiteene i stedet for kontrollutvalget for alkoholomsetning. Det ble votert over innstillingen fra kontrollutvalget for alkoholomsetning, som ble enstemmig vedtatt. FSK-120/15 Vedtak: 1. Larvik kommune slutter seg til den endring som er foreslått med unntak av høringens punkt 5.8.b. 2. Larvik kommune slutter seg til alternativ a i punkt Larvik kommune slutter seg til alternativ c i punkt 5.3. SAKSBEHANDLER: Rådgiver Ida Helene Randima Johansen SAMMENDRAG: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endring av alkoholloven. Høringsnotatet inneholder forslag til endring i bestemmelsen om retten til salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol. Departementet foreslår å utvide dagens ordning for salg av egenprodusert alkoholholdig drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol, til å omfatte all alkoholholdig drikk som ikke omfattes av EØS-avtalen. Dette vil medføre at det kan drives egenproduksjon av såkalte «andre gjærende produkter» med inntil 22 volumprosent alkohol. Bakgrunnen for departementets forslag er at dette tidligere har vært vurdert, men dette ble avvist av daværende regjering, dels grunnet alkoholpolitiske standpunkter og dels basert på at en slik åpning ville kunne undergrave den EØS-rettslige begrunnelsen for Vinmonopolet. Ettersom det fremdeles er interesse for å satse på småskala alkoholproduksjon og etterspørselen etter slike produkter har vært økende i den senere tid, mener departementet

3 dette gir grunnlag for å kunne vurdere de alkoholpolitiske og EØS-rettslige problemstillingene igjen. Rettstilstanden i de andre nordiske landene er at Finland tillater en begrenset ordning med gårdssalg av gårdsvin. Denne ordningen eksisterer ved siden av detaljsalgsmonopolet Alko. Sverige har ikke åpnet for gårdssalg ved siden av sitt salgsmonopol, men det har vært diskutert i flere omganger. Forholdet til EØS-avtalen, professor Finn Arnesen og professor Fredrik Sejerstad ved senter for Europarett har foretatte en EØS-rettslig utredning av om det er mulig å åpne for salg fra nisjeprodusenter av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol, uten at det ville endre eller svekke dagens monopolordning. Deres hovedkonklusjon er at dette vil være avhengig av hvilke alkoholholdig drikkevarer det er tale om. Sterkøl og brennevin vil sannsynligvis være i strid med EØS-avtalen. Det vil imidlertid antagelig ikke ha EØS-rettslige konsekvenser om det åpnes for salg av alkoholholdige drikkevarer som omfattes av kategorien «andre gjærende drikkevarer». Forholdet til øvrig regelverk, forslaget til ny ordning for salg av produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen, innebærer ikke endringer i øvrige bestemmelser i alkoholloven og alkoholforskriften eller i øvrige regelverk. HANDLINGSROM: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (heretter alkoholloven) av 2. juni 1989 nr. 27. Forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Helse- og omsorgsdepartementets høringsdokument om forslag til endring av alkoholloven av 22. juni Høringsfrist er satt til 22. september FAKTISKE OPPLYSNINGER: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endring i alkoholloven, om retten til salg av egenprodusert alkoholholdig drikk mv. I dag kan virksomheter med salgsbevilling selge alkoholholdig drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol. Ved en lovendring i 2011 ble det åpent for å gi tilvirkningstillatelse som tillegg til salgsbevilling for produkter med inntil 4,7 volumprosent alkohol, en såkalt utvidet kommunal salgsbevilling. Dette innebærer at det nå kan selges egenproduserte produkter med inntil 4,7 volumprosent alkohol. I forbindelse med lovendringen ble det foreslått å tillate salg av egenproduserte produkter med mer enn 4,7 volumprosent alkohol, dette ble avvist av daværende regjering. Begrunnelsen for avvisningen var dels alkoholpolitisk og dels basert på at en slik åpning ville kunne undergrave den EØS-rettslige begrunnelsen for Vinmonopolet. Med tilvirkning menes enhver produksjon av alkoholholdig drikk. Slik produksjon kan skje ved gjæring, destillasjon eller på annen måte, jf. høringsnotatets punkt

4 Forslaget som nå er sendt på høring gjelder den utvidede kommunale salgsbevillingen hvor det nå forslås at denne skal omfatte all alkoholholdig drikk som ikke omfattes av EØSavtalen, herunder bestemmelsene som regulerer salg av vin, direkte fra produsent etter nærmere bestemte kriterier, samt gi produsenter med statlig tilvirkningsbevilling mulighet til å søke om kommunal salgsbevilling. Ved vurdering av en utvidet bevilling er det viktig å sikre at monopolordningen ikke fremstår som lite konsekvent. Ettersom det vil kunne medføre at monopolets eksistensberettigelse blir EØS-rettslig utfordret. Dette er ikke ønskelig, fordi hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast og monopolet er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene. Gjeldende rett: Hovedregelen er at salg av alkoholholdig drikk i gruppe 2 (over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent) og gruppe 3 (fra og med 22 til og med 60 volumprosent) bare kan foretas av AS vinmonopolet jf. alkoholloven 3-1 første ledd. Salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling. Salgsbevilling kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokale jf. alkoholloven 3-1 andre ledd. Bevilling etter andre ledd kan imidlertid utvides til å omfatte tilvirkning av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd, for salg i egen virksomhet jf. 3-1 tredje ledd. En bevilling etter 3-1 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud, jf. 1-7a andre ledd andre punktum. Det foreslås følgende endringer i alkoholloven: 1-7a, Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v, skal lyde: En utvidet bevilling for salg av produkter over 4,7 volumprosent kan gis for tilvirkning av produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen, dersom tilvirkning skal skje ved salgsstedet og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud. Det kan selges inntil liter per år fra hver produsent. 3-1, Retten til salg av alkoholholdig drikk, skal lyde: Salg av all alkoholholdig drikk som ikke er omfattet av EØS-avtalen, kan likevel foretas på grunnlag av utvidet kommunal salgsbevilling etter fjerde ledd eller kommunal bevilling for salg etter tredje ledd sammen med statlig tilvirkningsbevilling etter kapittel 6. Ny 3-4a, Tidsinnskrenkning for salg av produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen direkte fra produsent, skal lyde: Åpningstidene for salg og utlevering av de aktuelle produktene direkte fra produsent er foreslått å tilsvare åpningstidene for salg og utlevering av produkter under 4,7 volumprosent. Åpningstider punkt 5.8: Alternativ a: Tidsbegrensninger som tilsvarer ordningen for øvrig salg av produkter over 4,7 volumprosent. Salget vil da finne sted frem til kl på hverdager og frem til kl på dager før søn- og helligdager. Alternativ b: Tidsbegrensninger som tilsvarer ordningen for salg av produkter under 4,7 volumprosent. Dette alternativet innebærer at åpningstidene følger salgstidene for øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent eller mindre. Rettstilstanden i Finland og Sverige:

5 Finland tillater gårdssalg av gårdsvin. Ordningen eksisterer ved siden av detaljmonopolet. Det stilles visse krav til produsentene, jf. punkt 3.1. Europakommisjon har påpekt at den finske ordningen er i strid med TEVU art. 34 som tilsvarer EØS-avtalen art.11. Etter en helhetsvurdering ble det besluttet å ikke innlede traktatbrudd mot Finland. Arnesen og Sejerstad har i punkt 4.2 uttalt at det forhold at EU-kommisjon ikke har innledet traktatbrudd mot Finland ikke betyr at ordningen nødvendigvis er forenelig med EU-retten fra et rettslig perspektiv. Sverige har ikke åpnet for gårdssalg, men det har vært diskutert. Forholdet til EØS-avtalen: På bakgrunn av Sundvolden-erklæringen oktober 2013, anmodet departementet i 2014 professor Finn Arnesen og professor Fredrik Sejerstad ved Senter for Europarett om å foreta en EØS-rettslig utredning av om det er mulig å åpne for salg fra nisjeprodusenter av drikkevarer med over 4,7 volumprosent alkohol, uten at det ville endre eller svekke dagens monopolordning. Deres hovedkonklusjon er at dette ville være avhengig av hvilken alkoholholdig drikkevare det er tale om. For alkoholholdig drikk som omfattes av EØSavtalen slik som sterkøl og brennevin, mener utrederne at åpningen for salg av slike varer direkte fra produsenten vil være vanskelig å forsvare EØS-rettslig. Ettersom norske produsenter da vil får en salgskanal som utenlandske ikke har, og dette kan medføre et fortrinn for norske produsenter fremfor utenlandske. En slik tillatelse vil derfor kunne anses som en forskjellsbehandling. Etter utredernes vurdering vil det imidlertid antagelig ikke ha EØS-rettslige konsekvenser om lovgiver åpner for salg av alkoholholdig drikkevarer som er omfattet av kategorien «andre gjærende drikkevarer», som faller utenfor EØS-avtalens dekningsområde. En slik ordning kan i utgangspunktet ikke anses for å føre til at vinmonopolets salgsmonopol ikke lengre er konsistent i EØS-rettslig forstand. Det kan likevel ikke helt utelukkes at utvidet nisjesalg ved en eventuell fremtidig rettssak om salgsmonopol kan bli trukket frem som et av flere utviklingstrekk som til sammen svekker konsistensen i den i prinsippet restriktive norske alkoholpolitikken. På bakgrunn av konklusjon i den EØS-rettslige vurderingen som er foretatt av professor Arnesen og professor Sejerstad og de vurderinger som framgår i vedlagt høringsnotat, foreslår departementet at det åpnes for salg direkte fra produsent av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent som ikke er omfattet av EØS-avtalen. For å sikre en fortsatt helhetlig og restriktiv alkoholpolitikk, herunder en ordning som verken har særlig negativ alkoholpolitiske konsekvenser i seg selv eller utfordrer den norske monopolordningen, er det etter departementets vurdering nødvendig og ønskelig å stille nærmere vilkår til salg av de produktene som vil omfattes av ordningen. Vilkår (For utfyllende vurderinger se høringsnotatets kapittel 5): Hvem kan selge: Det foreslås at både innehavere av statlig tilvirkningsbevilling og innehavere av kommunal salgsbevilling skal kunne søke. Hvilke varer vil bli omfattet: Det er kun varer som ikke er omfattet av EØS-avtalen som vil være omfattet av ordningen. Hvilke produkter som kan produseres for salg i egen virksomhet, vil videre være begrenset av hva slags type alkoholholdig drikk produsenten har tillatelse til å produsere. På bakgrunn av forslaget ber departementet om høringsinstansenes syn på hvilke av følgende alternativer som best ivaretar hensynet til en lovteknisk enkel og praktisk ordning, samtidig som hensynene til begrensede alkoholpolitiske konsekvenser og til konsistens i alkoholpolitikken ivaretas i tilstrekkelig grad.

6 Alternativ a: Ordningen åpnes opp for at man for produkter utenfor EØS-avtalen vil ha samme begrensninger som for utvidet skjenkebevilling, det vil si at ordningen kan gjelde alle produkter som ikke er brennevin. Å legge denne regelen til grunn vil gi enkelt regelverk, men vil innebære en innsnevring for utvidet kommunal salgsbevilling hva gjelder brennevinsholdige produkter under 4,7 volumprosent. Alternativ b: Ordningen åpnes opp for salg av produkter utenfor EØS-avtalen uavhengig av om produktene er tilsatt brennevin eller ikke. Av hensyn til sammenhengen i regelverket bør i så fall begrensingen som i dag følger av regelverket for utvidet kommunal skjenkebevilling, tas bort. Alternativ c: Ordningen legger til grunn at det kan tilvirkes og selges produkter som er tilsatt brennevin opp til og med 4,7 volumprosent alkohol, men ikke for produkter som har høyere volumprosent alkohol enn dette. Av hensyn til sammenhengen i regelverket bør i så fall begrensningen som i dag følger av regelverket for utvidet kommunal skjenkebevilling, tas bort hva gjelder drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol. Krav om helhetlig karakter og tilbud: Det må stilles som vilkår at tilvirkningen skjer som del av et tilbud med helhetlig karakter tilsvarende det kravet som i dag er gjeldende rett for utvidet kommunal salgs- og skjenkebevillinger, jf. alkoholloven 1-7a. Krav til produksjonssted/utsalgssted: Tilvirkning av disse produktene kan bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler, eller i naturlig forbindelse, med salgsstedet. Innsatsvarenes opprinnelsessted: Departementet har vurdert hvorvidt det burde stilles krav til innsatsvarenes opprinnelsessted som vilkår for tildeling av utvidet bevilling for de aktuelle produktene. Departementet foreslår å ikke stille krav om innsatsvarenes opprinnelsessted utover det som ligger i krav om helhetlig karakter og salgstilbud. Volum som kan selges per år: Etter departementets vurdering bør det settes en volumbegrensning for salg av de aktuelle produktene fra produsenten tilsvarende liter per år per produsent. Volumbegrensningen vil kun gjelde for salg, ikke for skjenking. Åpningstider: Viser til det som tidligere er skrevet vedrørende departementets forslag til åpningstider. ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Forslaget antas ikke å ha noen økonomiske konsekvenser for Larvik kommune utover det som følger av normal vekst i etablering av salgs- og skjenkesteder. KONSEKVENSER FOR BEFOLKNINGSVEKST, VERDISKAPING OG ØKT KOMPETANSE En endring i regelverket må antas å få positive økonomiske konsekvenser for de produsenter som gis mulighet til å selge alkoholholdig drikk direkte fra produksjonsstedet etter de foreslåtte ordningene. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE:

7 En lemping på forbudet mot salg av alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 fra andre steder enn AS Vinmonopolet vil gi en økt tilgjengelighet for alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, dette vil kunne ha konsekvenser for barn og unge. ALTERNATIVE LØSNINGER: Larvik kommune foreslår at forlaget i høringsnotatet ikke gjennomføres, og at loven forblir slik den er. (Begrunnelse). VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Helse- og omsorgsdepartementet forslår å utvide dagens ordning for salg av egenprodusert alkoholholdig drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol, til å omfatte all alkoholholdig drikk som ikke omfattes av EØS-avtalen. Dette innebærer at det kan foretas såkalt «nisjesalg» av alkoholholdig drikk både i gruppe 1 og 2. I vurderingen må det tas både alkoholpolitiske og næringsmessige hensyn. Alkohol er ingen vanlig vare, men en vare som kan medføre skade og problemer for den som drikker, pårørende, andre tredjepersoner, arbeidslivet og for samfunnet. Den norske alkoholpolitikken er begrunnet i helse- og sosialpolitiske hensyn, og har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessig og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, gjennom blant annet å begrense forbruket. Forholdet til EØS-avtalen: En utvidelse av dagens ordning for salg av egenprodusert alkoholholdig drikk, til å omfatte all alkoholholdig drikk som ikke omfattes av EØS-avtalen, vil på den ene siden kunne stimulere til mer nyskaping og næringsutvikling i distriktene. Dette taler for en endring i loven. På den andre siden vil en utvidelse kunne svekke vinmonopolets konsistens ved en fremtidig rettsak om salgsmonopolet. Den foreslåtte ordningen kan imidlertid ikke i seg selv anses for å være et tungtveiende argument for at Vinmonopolets salgsmonopol ikke lengre er konsistent. Men ordningen vil kunne føre til en svekkelse, noe som kan være uheldig for vinmonopolets eksistens. Utvidelsen vil imidlertid antakeligvis ikke føre til brudd på EØS-avtalen. Prosessor Sejerstad og Arnesen har likevel i sin utredning presisert at selv om EU-kommisjonen ikke har innledet traktatbrudd mot Finland betyr ikke dette at ordningen nødvendigvis er forenelig med EU-retten. Det kan også tenkes at en eventuell innføring av en ny ordning i Norge eller andre steder vil bli annerledes vurdert enn videreføringen av en gammel ordning i Finland. Det kan derfor ikke utelukkes at en utvidelse vil kunne ha betydelig prosessrisiko for traktatbrudd. Dette taler mot endring av dagens ordning. Alkoholpolitisk: En utvidet ordning vil føre til økt tilgjengelighet av alkoholholdig drikk med over 4,7 volumprosent, noe som vil være i strid med et av alkoholpolitikkens hovedhensyn om begrenset tilgjengelighet av alkoholholdig drikk. Imidlertid vil en slik produksjon antageligvis forekomme i en så liten skala at det ikke kan være grunn til å tro at nisjesalg vil føre til økt alkoholkonsum blant befolkningen, eller på annen måte føre til negative alkoholpolitiske konsekvenser. Vedrørende åpningstider for salg: Departementet har i høringsnotatet foreslått to alternative åpningstider for salg dersom det skulle vedtas en utvidelse av dagens ordning, se høringsnotatet punkt 5.8.

8 I alternativ a foreslås det at de samme åpningstider for nisjesalg av produkter over 4,7 volumprosent alkohol skal gjelde, som for vinmonopolet. Dette alternativet ivaretar det regelverket som allerede foreligger for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol. Det vil i tillegg føre til en likebehandling av tilsvarende produkter. Ordningen sikrer også hensynet til at monopolordningen ikke utfordres. I alternativ b foreslås det at nisjesalg skal skje på tilsvarende vilkår som for salg av produkter under 4,7 volumprosent. En slik ordning vil på den ene siden ivareta hensynet til produsenten, ettersom utsalgsstedene da slippe å forholde seg til to forskjellige åpningstider for varer under og over 4,7 volumprosent. I tillegg vil denne ordningen ivareta kundene på en best mulig måte. På den andre siden vil ordningen føre til at disse produsentene får et konkurransefortrinn fremfor tilsvarende produkter, som for det første vil kunne føre til forskjellsbehandling og for det andre vil det kunne anses som et argument for at Vinmonopolets salgsmonopol ikke lengre er konsistent. I tillegg vil ordningen gi en økt tilgjengelighet av alkoholholdig drikk, noe som kan ha alkoholpolitiske konsekvenser. Rådmannen mener derfor at en utvidelse av dagens ordning bør være åpningstider etter alternativ a. fordi dette best ivaretar både hensynet til de næringsdrivende, ved at det gjennomføres en utvidet ordning, og hensynet til alkoholpolitikken ved at alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent ikke blir mer tilgjengelig. I tillegg mener rådmannen at alternativ a. best ivaretas hensynet til EØS-avtalen og prinsipper om likebehandling og konkurransefortrinn. Vedrørende vilkår for bevilling: Det er i høringsnotatet oppstilt vilkår for hvem som kan selge, hvilke varer som vil omfattes av ordningen, krav om helhetlig karakter og tilbud, krav til produksjonssted, hvilket volum som kan selges per år og åpningstider. Sistnevnte vilkår er allerede redegjort for ovenfor. Hvilke varer vil omfattes av ordningen: I dette vilkåret er det oppstilt 3 alternativer, hvor departementet har bedt om høringsinstansenes syn på hvilket alternativ som best ivaretar hensynene til en lovteknisk enkel og praktisk ordning samtidig som hensynene til begrenset alkoholpolitiske konsekvenser og til konsistens i alkoholpolitikken ivaretas i tilstrekkelig grad. Det vises til tidligere redegjørelse og høringsnotatets punkt 5.3 når det gjelder innholdet av disse tre alternativene. Rådmannen mener alternativ c. best ivaretas alle hensyn. Alternativ c. lyder: «Ordningen legger til grunn at det kan tilvirkes og selges produkter som er tilsatt brennevin opp til og med 4,7 volumprosent alkohol, men ikke for produkter som har høyere volumprosent alkohol enn dette. Av hensyn til sammenhengen i regelverket bør i så fall begrensningen som i dag følger av regelverket for utvidet kommunal skjenkebevilling, tas bort hva gjelder drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol.» Larvik kommune forstår dette alternativet slik at det tillates å produsere produkter inntil 4,7 volumprosent som er tilsatt brennevin, slik som cider. Men for egenproduserte produkter over 4,7 volumprosent alkohol er det ikke tillatt med tilsetninger av brennevin. Det kan bare produseres gjærende varer over 4,7 volumprosent. Rådmannen har ingen bemerkninger til de øvrige vilkårene for utvidet bevilling.

9 Rett utskrift bevitnes og sendes: Saksbehandler for oppfølging Larvik, 3. september 2015 for rådmannen Torill Åsheim sekretær