Reguleringsplan Gjende - Reinsvangen - Varsel om oppstart av detaljregulering - Vågå kommune

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår ref.: Lillehammer, 12. juli 2018 Deres ref.: Reguleringsplan Gjende - Reinsvangen - Varsel om oppstart av detaljregulering - Vågå kommune Vi viser til brev datert den angående varsel om oppstart av arbeid med endring av reguleringsplanen for Gjendeosen Reinsvangen i Vågå kommune. Vi viser også til e-post den fra oss, med anmodning om utsatt frist til den Hensikt med planarbeidet Planen skal revideres og detaljreguleres for å se på muligheter for å endre plasseringen av brua over Sjoa, samt plassering/løsninger for vann- og avløpsanlegget på Gjendeosen og Reinsvangen. I oppstartsvarselet står det også at det kan være aktuelt og også se på andre endringer i planen. Merknader fra Oppland fylkeskommune Gjeldende reguleringsplan er utarbeidet av Vågå kommune i tett samarbeid med Statens vegvesen. Planen har som hensikt å etablere Valdresflya som en av de 18 «Nasjonale Turistvegene», med Gjendeosen som en av hovedattraksjonene på vegen. Status som «Nasjonal Turistveg» betyr etablering av infrastruktur m.m. for å gi reisende en god opplevelse. Planarbeidet startet opp i 2009, og gjeldende plan ble vedtatt i Vågå kommune i Området har mange kvaliteter, og mye har skjedd og skjer i dette området siden planen ble vedtatt. Etter vår mening bør dette tilsi en full gjennomgang av planen med bred medvirkning fra samtlige berørte parter. Vi mener også at dette tilsier behov for konsekvensutredning. Fylkeskommunen har varslet i eget brev om behovet for arkeologiske registreringer. Pågående prosesser: Nasjonal turiststi Besseggen Oppland fylkeskommune har tatt initiativ til å avgjøre om man skal søke autorisasjon av Besseggen som nasjonal turiststi. Nasjonale turiststier er turstier med tilhørende naturattraksjoner og kulturminner som trekker mange besøkende. Tilskuddsordninga, som forvaltes av Miljødirektoratet, skal medvirke til å ta vare på opplevelses- og naturverdier, til forebyggende beredskapsarbeid, bred lokal verdiskaping og god håndtering av store mengder besøkende gjennom helhetlig Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Jon Halvor Midtmageli 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Jon.Halvor.Midtmageli@oppland.org

2 besøksforvaltning. Ordninga skal også medvirke til å håndtere utfordringer knyttet til et stort antall besøkende, som f.eks. stor slitasje, søppel og avfall, og behov for informasjon både før og under besøket. Fra og med 2019 vil de første stiene autoriseres i henhold til et sett med kriterier som administreres av Miljødirektoratet. Det er signalisert at det skal etableres rundt 15 slike stier i Norge. OFK har fått midler fra direktoratet til å gjøre forberedende arbeider. Hovedmålet er å finne ut om fellesskapet av aktører ønsker å søke autorisasjon under denne ordninga. Prosjektet har tre delprosjekter: 1. Utarbeide en besøksforvaltningsplan som tar utgangspunkt i Besseggen som en primærattraksjon. «Planområdet» vil også inkludere tettsteder i Valdres og Nord- Gudbrandsdalen. 2. Lønn til gjennomføring av Besseggen-patrulja. Patrulja er vertskap på Besseggen og skal virke forbyggende og redusere antall redningsaksjoner. Patrulja skal være i dialog med fotturistene og også plukke søppel. Patrulja skal gå 50 turer i løpet av sesongen. 3. Prosjektere et besøks-/vitenrom i kjelleren på Gjendesheim i tilknytting til områdets naturog kulturarv. Det er flere temaer man ønsker å samle informasjon om i dette rommet: naturog kulturhistorie, fjellsikkerhet, historisk vandrerute Jotunheimen og turplanlegging. Arbeidet ses opp mot den nye utstillinga ved Norsk fjellsenter i Lom. Nasjonale turistveger er sammen med en rekke andre aktører invitert med inn i prosjektet for å få grep om det totale formidlingsbehovet som området har, og for å sørge for at skilting og informasjon følger en omforent plan. Historisk vandrerute Jotunheimen Åpninga av vandreruta skjedde 30. juni. Prosjektet er gjort i regi av DNT og Riksantikvaren, med økonomisk og faglig støtte fra Oppland fylkeskommune. 1 Ruta har start-/sluttpunkt på Gjendesheim/Eidsbugarden, og går blant annet over Besseggen. Flere lokale bedrifter har gått sammen og dannet et bedriftsnettverk i tilknytting til vandreruta, med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge. Siden Gjendesheim er start-/sluttpunkt vil det være informasjonsbehov også for dette. Bedriftsnettverket anslår en betydelig volumøkning av tilreisende fra Europa, og bruk av Gjendebåten inngår som en del av produktet. OFK ved Kulturarv har også verdiskapingsmidler øremerket oppfølging av dette prosjektet. Mye av årsaken til etablering av ei historisk vandrerute her er de verdiene som er representert i områdene rundt Gjendeosen og Gjende, hvor det er kulturhistorie og naturverdier av nasjonal interesse. Områdene er historiske fangst-, fiske- og seterlandskap, med spor helt tilbake til steinalder. I nyere tid, da vitenskapsfolk, kunstnere og tidlige fjellturister «oppdaga» fjellet, var Gjende av de tidligste og mest besøkte områdene. Gjendeosen er også en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen nasjonalpark, med besøksikoner som Besseggen i umiddelbar nærhet. 1

3 Området bærer dermed kulturhistorie med stor tidsdybde og tematisk variasjon, og har kulturminner som spenner fra gravhaug og boplass fra steinalder, til krigsminner fra 2. verdenskrig. I skjæringspunktet mellom litteraturhistorie og immateriell kulturarv er Jotunheimen, Gjende og Gjendesheim på ulike måter innskrevet i den nasjonale bevisstheten gjennom navn som Aasmund Olavsson Vinje, Henrik Ibsen, Jo Gjende, Gjendine Slålien og Edvard Grieg. Videre har tidlige, britiske fjellturister dokumentert sine opplevelser i blant annet boka Tre i Norge ved to av dem. Fysiske kulturminner og gjenstander holder disse historiene fremdeles levende, og det har i den senere tid blitt gjennomført flere prosjekter for å bruke kulturhistoria i formidlings- og verdiskapingsprosjekter. Det er kanskje i skjæringspunktet mellom kulturhistorie og naturlandskap at området byr på de største opplevelsene, og som har et potensialet for økt lokal verdiskaping. Dette setter imidlertid krav til infrastruktur, logistikkløsninger og helhetstenkning i formidlingen av området. Figur 1: Et lite utvalg av ulike kulturminner fra ulike epoker i området Gjendeosen-Reinsvangen. Fra rapporten "Fra fangst til friluftsliv - Jotunheimen" ved Espen Finstad. Bruplassering: Oppland fylkeskommune har lenge vært bekymret for konsekvensene av bruløsninga i eksisterende reguleringsplan (se også tidligere uttalelser). Kulturmiljøet på sørsida/vestsida av Gjendeosen er av stor verdi, og de arkeologiske kulturminnene er svært sårbare. En bruforbindelse ville ha skapt en helt ny og sannsynligvis prekær situasjon på vestsida. Konsekvenser og løsninger i liten grad har blitt drøftet i fellesskap mellom aktørene i området. Ved å flytte brua lenger ned i Sjoa, signaliserer tiltakshaver en bevegelse fra en arkitektonisk begrunnet broetablering, til en langt mer funksjonell begrunnelse. Behov for akutte tiltak dempes derfor noe.

4 Fylkeskommunen vil argumentere for at broforbindelsen knyttes opp mot eksisterende stinettverk. Videre bør den nye trafikken på sørsida positivt styres mot aktuelle turmål. Fylkeskommunen ønsker videre dialog om trafikk og bruk av disse områdene. Bruplasseringen er også viktig med hensyn på det biologiske mangfoldet i elva. Gjendeosen har en svært viktig funksjon som gyte- og oppvekstområde for ørret fra Gjende, og er også et viktig område for forekomst av Gjendeflue. Gjendeosen og øvre deler av Sjoa har omfattende ørretvandringer fra Gjende, der vandringene antas å være en kombinasjon av nærings- og gytevandring. I eksisterende reguleringsplan for Gjendeosen - Reinsvangen er gangbru over Sjoa planlagt etablert rett nedenfor Gjendesheim, med en lengde på 93 meter og med behov for to pilarer i elveløpet. Det foreslås nå å flytte brua ca. 250 meter nedstrøms. Ved å gjøre dette blir kostnadene betydelig redusert på grunn av tilnærmet halvert bruspenn og muligheten til å velge en enklere konstruksjon, og fordi sideterrenget har bedre høyde og fjell i dagen som antas å forenkle fundamenteringen. Siden bruplassering i gjeldende reguleringsplan ligger rett nedstrøms viktige gyteområder for ørret fra Gjende, utarbeidet NINA en rapport om ferskvannsbiologiske forhold i Gjendeosen med fokus på gyteområder for ørret og forekomst av Gjendeflue. Rapporten konkluderer med at fysiske inngrep som kan endre strømningsforhold og substratsammensetning i dette området og oppstrøms kan gi svært negative konsekvenser for de biologiske verdiene i Gjendeosen. Plasseringen av brua har vært omdiskutert på grunn av dette, men også i forhold til utøvelsen av fisket, som historisk har vært meget godt og som også må betraktes som bra i dag. Oppland fylkeskommune mener derfor det av flere grunner er positivt at det nå foreslås å flytte brua ca. 250 meter nedstrøms opprinnelig plassering. Slik unngår man hele strekningen med gyteareal, og eventuelle utilsiktede påvirkninger på denne grunnet brubygging. Ny plassering av gangbru vil heller ikke kreve en utforming der pilarer i elveløpet er nødvendig, og arbeidet med brua kan mest sannsynlig foregå uten direkte inngrep i elva. Vi mener samtidig det må legges vekt på å utforme brua på en slik måte at den passer godt med terrenget og blir en naturlig del av landskapet, samt også at det etableres/legges om turstier slik at brua er knyttet sammen med det eksisterende stinettet. Parkering Det opplyses om at det i det videre planarbeidet vil bli vurdert å ta ut de regulerte parkeringsplassene (P5 og P6) mellom Gjendevegen og vassdraget. Oppland fylkeskommune mener generelt sett at dette er positivt, da dette er sårbare og vassdragsnære områder som både av landskapsmessige og vassdragsmessige grunner er viktige å bevare. Parkeringsbehovet i området har imidlertid endret seg siden planen ble vedtatt. Vi mener også det er store muligheter for at de pågående prosessene i området vil øke antallet besøkende ytterligere i årene som kommer, og at det er behov for å se på parkeringsbehovet på nytt. Parkeringsbehov, adkomst til Gjendeosen m.m. er et tema som i seg selv bør utløse krav om konsekvensutredning.

5 Avløp I valg av vann- og avløpsløsninger i området er det viktig at det gjøres en helhetlig vurdering av forurensnings- og avløpssituasjonen i Sjoa, og valgte løsninger må ikke føre til en større belastning på vassdraget enn det som er tilfelle i dag. Det må sikres at infiltrasjonsløsninger er dimensjonert for forventet belastning, og at avstanden til Sjoa er tilstrekkelig sett i forhold til de løsmassene som finnes på stedet. Oppsummering Oppland fylkeskommune mener det er behov for en bred gjennomgang av arealbruken i området, på bakgrunn av behov som de forskjellige aktørene har. Samhandling er en viktig faktor for å få et godt resultat, og vi anbefaler derfor kommunen å melde opp saken til et utvidet Regionalt planforum, hvor nabokommunen (Øystre Slidre), representanter fra reiselivsnæringen og representanter fra vernemyndighetene inviteres sammen med planforumets faste medlemmer. Med hilsen Wibeke Børresen Gropen Teamleder plan og miljø Regionalenheten Anne Engesveen For Kristin Loe Kjelstad Fylkeskonservator Mottakere: VÅGÅ KOMMUNE, Edvard Storms veg 2, 2680 VÅGÅ STRUCTOR LILLEHAMMER AS, Fåberggata 116, 2615 LILLEHAMMER Kopi til: FYLKESMANNEN I OPPLAND, Postboks 987, 2604 LILLEHAMMER STATENS VEGVESEN REGION ØST LILLEHAMMER KONTORSTED, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Vedlegg: Prosjektskisse Besseggen til innsending _1_1.pdf Jotunheimen fra fangt til friluftsliv sluttrapport endelig.pdf Minirapport Gjendeosen 2017.pdf Vedlegg: Søknad til nasjonale turiststier Jotunheimen - fra fangst til friluftsliv Forprosjekt, sluttrapport, Espen Finstad 2018 Minirapport Tilsyn med kulturminner, Gjendeosen, Vågå, Statens naturoppsyn 2017