Nasjonalparken vart oppretta i 1980, og ligg i Lom, Luster, Vågå, Vang og Årdal kommunar, mot grensa mellom Oppland og Sogn og Fjordane Utladalen

Transkript

1

2 Foto: Thor Østbye

3 Nasjonalparken vart oppretta i 1980, og ligg i Lom, Luster, Vågå, Vang og Årdal kommunar, mot grensa mellom Oppland og Sogn og Fjordane Utladalen landskapsvernomra de pa ca 300 km2 og vart oppretta samtidig

4 Besøkstal: Inga samla telling, men kanskje

5 «Highlights» i Jotunheimen og Utladalen: På toppdagane kan det vera opp mot 1000 gjester på Galdhøpiggen Gjendebåtane frakta ca passasjerar sommaren 2015 svært mange går Besseggen Galdhøpiggen og Besseggen brukssoner i parken Vettisfossen i Utladalen har om lag besøkande årleg, lett tur inn «tilskuerturisme» Elles eit stort rutenett, fleire turisthytter og aktivitetsfirma som driv guiding i og rundt parken Foto Bjørn Ola Volden Foto Magnus Snøtun

6 Besøksstrategi Jotunheimen behandla av nasjonalparkstyret Norsk Fjellmuseum, Lom besøkssenter og forvaltningsknutepunkt Utladalen Naturhus, Årdal - naturinformasjon

7 Mål og hovudstrategiar i den vedtekne besøksstrategien 1. Besøksstrategien skal leggje til rette for å gje gjestene ei betre oppleving Tilrettelegging på innfallsportane og heilskapleg informasjonsstrategi prioritert. 2. Besøksstrategien skal bidra til verdiskaping i lokalsamfunna rundt parken Forvaltninga sitt bidrag til økonomisk verdiskaping er hovudsakleg indirekte, ved å sørge for at dei besøkande får ei god oppleving gjennom informasjon og tilrettelegging Tiltak retta mot å auke opphaldstida verdiskaping 3. Besøksstrategien skal bidra til å ta vare på naturverdiane Jotunheimen er eit robust område som toler ein god del bruk. Dei største utfordringene med bruk i forhold til å ivareta verneverdiene er: - Slitasje/erosjon på enkelte stiar - Villreinstammen i Vest-Jotunheimen - Manglar utfyllande sårbarheitsanalyser m.a. når det gjeld rovfugllokalitetar, utført for austsida vestsida manglar

8 Pilotforsøk på besøksforvaltning i 4 nasjonalparkar Oppdrag Jotunheimen - INNFALLSPORT Vi skal velja ein plass for utvikling av ein innfallsport til nasjonalparken Vil profileringa av innfallsporten trekke til seg fleire besøkande til parken? Kvar vil vi ha meir besøk? Kvar kan vi ha meir besøk ut ifrå omsynet til verneverdiane?

9

10

11 Val av innfallsport etter moglegheitsstudie Turtagrø Sognefjellshytta Krossbu Oppdrag: «- - vurdering av tre utvalgte planområders egnethet som tomt for etablering av en innfallsport til Jotunheimen nasjonalpark danne et grunnlag for utlysning og gjennomføring av en åpen detaljkonkurranse.» Asplan Viak har gjort ei vurdering ut frå brukarane sin ståstad, men vurdering i høve til sårbare verneverdiar ei sak for forvaltninga/styret Nasjonalparkstyret valde Sognefjellshytta som tomt for pilottilrettelegginga. Tilrådd av Asplan Viak, og liten konflikt med verneverdiar Nyttig med blikk utanfrå

12

13

14 Foto Råmund Mundhjeld

15

16 Utlysing for detaljering av forprosjekt og tilrettelegging for å lyse ut entrepenørarbeid fire inviterte firma med landskapsarkitektkompetanse

17 Intensjonar / krav til innfallsport Løysning Nasjonalparkar sin felles identitet: Startpunktet skal stå fram som ein profileringsstad for nasjonalparkar generelt og for Jotunheimen spesielt. Visuelle profilelement for merkevaren norske nasjonalparkar skal integrerast i anlegget på ein god måte Jotunheimen nasjonalpark sin eigenart og særpreg: Organisering av infallsporten: Terrengbehandling: Innfallsporten skal framheva eigenarten og særpreget til Jotunheimen. Med utgangspunkt i moglegheitsplanen skal det prosjekterast eit anlegg der dei ulike elementa er logisk organisert i forhold til kvarandre. Ein skal unngå større terrenginngrep. Særleg fokus på gangvegen over halvøya/odden ut i Fantesteinvatnet og mot gangbrua. Sterk styring av ferdselen til brua; gjerne med gangbane for å skåne terreng og kulturminne (behov for rehabilitering av eksisterande naturinngrep skal vurderast) Arkitektonisk uttrykk: Det samla anlegget skal samla framstå med ein tydeleg og heilskapleg kunstnerisk ide (heilskapleg uttrykk) Det arkitektoniske uttrykket bør framheve/forsterke eksisterande naturkvalitetar, og gjerne bidra til å rydde /forbetre eksisterande omgjevnader. Det visuell uttrykket må sjåast i samanheng med Nasjonale Turistveger sin arkitektur på Sognefjellshytta. Informasjon: Dei fysiske løysingane for formidling/informasjon skal utnytte lokaliteten som formidlingsstad og integrerast i anlegget på ein brukarvenleg, pedagogisk og estetisk god måte. Andre funksjonar: Anlegget skal fungere som eit attraktivt utgangspunkt for korte (carwalk) og lengre turar inn i fjellheimen.

18

19 Justering 2016: Ikkje full universell utforming rundt heile vatnet, men tilrettelegging med god sti Montasje: Dronninga Landskap

20 Offentleg utlysing for utføring - Doffin

21

22 Sognefjellet 27. juli 2015 Framleis is på Fantesteinvatnet Tiltak utsett Sognefjellet 27. juli 2015

23 Geologirapport, utarbeidd etter synfaring

24 Detaljskisse infopunkt ved turisthytta Illustrasjon bru

25 Temainformasjon «Dei fysiske løysingane for formidling/informasjon skal utnytte lokaliteten som formidlingsstad og integrerast i anlegget på ein brukarvenleg, pedagogisk og estetisk god måte.»

26 Velkomne inn i nasjonalparken!