REGULERINGSPLAN SVAICE STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver SVAICE AS Rapporttype Støyutredning Dato REGULERINGSPLAN SVAICE STØYUTREDNING

2 STØYUTREDNING 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reguleringsplan SVAICE Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: c-rap-001 Reguleringsplan SVAICE - støy.docx Revisjon Dato Utarbeidet av Simon Johansson Kontrollert av Ole Martin Brende Godkjent av Simon Johansson Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Kobbes gate 2 P.b Torgarden NO-7042 TRONDHEIM T F

3 STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY, DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Beskrivelse av området Driftstider og støykilder Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTAT Støysonekart - fremtidig driftssituasjon KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Aktuelt område i Meløy kommune. Bildet er hentet fra norgeskart.no.. 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 3 Planområde med plassering av uttak Figur 4 Støysonekart Uttaksområde Figur 5 Støysonekart Uttaksområde Figur 6 Støysonekart Uttaksområde Figur 7 Støysonekart Uttaksområde Figur 8 Støysonekart alle uttaksområder TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Anbefaltstøygrense i ulike typer områder Tabell 4 Drift per dag med aktuelle støykilder Tabell 5 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget

4 STØYUTREDNING 4 1. INNLEDNING Denne utredningen kartlegges støy fra maskinell som brukes ved uttak av is fra Svartisen ved fire ulike områder på planområdet. Det er tatt høyde for et "verste-tilfelle" scenario hvor det vil være full drift på isuttakene med en utvidet drift fra 1. juli til 1. november. Det er i tillegg til denne rapporten utarbeidet en støyrapport som redegjør for støy fra helikopter, datert ved navn «Støy fra helikoptertrafikk ved planlagt uttak av is fra Svartisen» utarbeidet av Sintef. Planområdet befinner seg i et LNFR-område i Meløy kommune. Området er markert i figur 1, under. Figur 1 Aktuelt område i Meløy kommune. Bildet er hentet fra norgeskart.no

5 STØYUTREDNING 5 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Ved å sørge for akseptable støyforhold utendørs og innendørs hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. For eksempel vil lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner En oversikt over definisjoner brukt i rapporten er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.

6 STØYUTREDNING 6 Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS Se Figur 2 for en grafisk fremstilling av hvordan gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere, standarder, og retnignslinjer er avhengige av hverandre. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

7 STØYUTREDNING 7 I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: Lden 55 db Levening 50 db Med impulslyd: Lden 50 db Levening 45 db Uten impulslyd: lørdag: Lden 50 db søndag: Lden 45 db Med impulslyd: lørdag: Lden 45 db søndag: Lden 40 db Lnight 45 db LAF,max 60 db Uten impulslyd: Lden 65 db Levening 60 db Med impulslyd: Lden 60 db Levening 55 db Uten impulslyd: lørdag: Lden 60 db søndag: Lden 55 db Med impulslyd: lørdag: Lden 55 db søndag: Lden 50 db Lnight 55 db LAF,max 80 db L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Stillhet i et naturområde er en verdifull miljøkvalitet. Anbefalte støygrenser for slike områder er gitt i følgende avsnitt. Utdrag fra Retningslinjen T-1442: Rekreasjonsområder og stille områder Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. Kartlegging av stille områder Kartlegging av rød og gul sone er et grunnlag som kommunene kan utnytte til kartlegging av eksisterende stille områder. I tettstedbebyggelse defineres stille område som et avgrenset område (park, skog, kirkegård og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under L den 50 db. Utenfor tettstedbebyggelse som områder hvor støynivået er under L den 40 db. Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone slik at de synliggjøres og bedre kan ivaretas gjennom arealplanlegging. Kommunen bør også vurdere behov for arealbruksbestemmelser i forhold til støy i denne type områder. I de tilfellene kommunen ønsker å definere områder som per i dag har høye støynivåer over anbefalte grenser for stille områder, forutsettes det at dette gjøres gjennom en arealplanprosess.

8 STØYUTREDNING 8 Tabell 3 Anbefaltstøygrense i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder. Områdekatageri Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå L den 40 db Anbefalt støygrense, maksimalnivå Motorsport: L AFmax 60 db Skytebane: L AImax 60 db Driftstidsbegrensninger bør benyttes I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Støyende virksomhet i eller ved natur- og friluftsområder Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synligjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig: Hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene Når den støyende virksomheten pågår Kommunen bør vurdere støybelastning ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene og bruken av disse har. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Beskrivelse av området Figur 3 viser plassering av tenkte uttaksområder. Etterspørselen bestemmer størrelsen på hvert uttak som kan deles inn i fire områder. Svaice er fornøyd med kvaliteten på isen i uttak 1 og har i nærmeste fremtid ikke nehov for å utvide. Uttak 1 benyttes derfor fram til etterspørsel eller endring i kvalitet gir behov for å benytte uttak 2, 3 eller 4.

9 STØYUTREDNING 9 Figur 3 Planområde med plassering av uttak. Isen er tenkt fraktet fra uttak til en mellomlagringsplass med helikopter. Personell skal også fraktes til og fra området i starten og slutten av hver arbeidsuke. 4.2 Driftstider og støykilder Som nevnt tidligere er produksjonen avhengig av etterspørselen. Ved fremtidig normaldrift kan man se for seg aktivitet fra starten av juli til starten av november med drift på anlegget fra mandag til fredag. Det er vanskelig å forutsi hvor lange arbdeisdagene vil være, men de forutsetningene som legges til grunn i beregningene anses å være relativt konservative og representere et "verste-tilfelle" av situasjonen. Det er ikke vurdert noe alternativ 0 ved da dette alternatvet ikke vil ha noen støykilder og det er grunn til å anta at området vil være helt uten påvirkning av støy fra maskiner. I beregningene er det benyttet driftstider, antall og type maskiner og plassering av disse på området. Alle verdiene er basert på data oppgitt av leverandør til utstyret og støykildene er uniformt fordelt på uttaksområdet. Det antas i gjennomsnitt å være drift ca. 100 % på dagtid mellom kl på hverdager i uttaksperioden. Driftstider utenfor disse tidene medfører skjerpede verdier på hhv. 5 db på kveld (kl ) og 10 db på natt (kl ). Maskiner brukt i beregningene er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4 Drift per dag med aktuelle støykilder. Drift Støykilder Antall Drift på døgnet Driftsprosent Lydeffektnivå 1. juli til 1. november Elektrisk motorsag % 105 db Menzi Muck % 101 db Strømaggregat 1 Hele døgnet 100% 97 db Støyen fra uttaket vurderes som øvrig industri uten impulslyd pga. stor variasjon i driftsmønster og skal dermed beregnes som døgnmiddelverdier. Transporten av masser fra uttaket til Holmvassdalen vil utføres ved bruk av helikopter og er vurdert i tidligere utredning utført av Sintef. I tillegg til helikoptertrafikk vil det, ved estimert

10 STØYUTREDNING 10 uttak av 3600 kubikk med is, være ca. fire lastebiler per dag som transporterer masser fra Holmvassdalen. Lastebiltrafikken er neglisjertbar ved kartlegging av støybildet. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for industristøy er beregnet etter ISO Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 5. Tabell 5 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget. Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 5000 m 1,5 m 20 x 20 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. 5. RESULTAT Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød og gul sone iht. T Støysonekartene viser støybidrag fra isuttaket med beregningshøyder på 1,5 meter over terreng og viser en fremtidig prognosesituasjon ved full drift på anlegget. 1,5 meter er standard beregningshøyde for vurdering av uteoppholdsareal på bakkenivå. Vanlig beregningshøyde ved støyutredninger er som regel 4 meter, men da det ikke forekommer noen bebyggelse eller lignende ved dette området er det vurdert som mer hensiktmessig å vurdere situasjonen på bakkeplan. Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. Støy fra ulike kilder oppleves ulikt og har ulik plagegrad. T-1442 tar hensyn til dette ved at grenseverdiene for gul og rød støysone er ulik avhengig av støykilde. I denne utredningen er det brukt grenseverdiene for øvrig industri. Det er ikke brukt straffetillegg grunnet impulslyder. 5.1 Støysonekart - fremtidig driftssituasjon Støysonekartet i figur 4-7 viser støysonekartet 1,5 meter over terreng for uttaksområde 1-4. Figur 8 viser støysonekart med utvinning av alle områder for å få en god oversikt over støysituasjonen og til sammenligning av de ulike uttaksområdene. Det vil derimot ikke foregå utvinning av masser på to områder samtidig. Fargene i støysonekartene beskriver lydnivået L den. 1 International Standard ISO :1996 Acoustics Attenuation of sound during propagation outdoors.

11 STØYUTREDNING 11 Figur 4 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng Uttaksområde 1. Lengdeskala 1:60000 Figur 5 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng Uttaksområde 2. Lengdeskala 1:60000

12 STØYUTREDNING 12 Figur 6 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng Uttaksområde 3. Lengdeskala 1:60000 Figur 7 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng Uttaksområde 4. Lengdeskala 1:60000

13 STØYUTREDNING 13 Figur 8 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng alle uttaksområder. Lengdeskala 1: KONKLUSJON En fremtidig støysituasjon er vurdert da det i dag ikke vil foregå noen støyende aktivitet på området i form av uttak av is. Området er regulert i kommuneplanens areadel som et LNFRområde og det vil ikke befinne seg noen støysølsom bebyggelse i nærheten. Det er allikevell behov for en støyutredning som kartlegger utbredelsen av støyen som planlagt uttak vil berøre. Det er kartlagt en fremtidig "verste-tilfelle" situasjon som viser hvordan støybildet vil bli ved maksimal drift på ett av de fire vurderte områdene på planområdet. Gjeldende grenseverdi som er brukt er satt til L den = 40 db som brukes ved vurdering av stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted. Det er tenkt drift på området fra 1. juli til 1. november, men med varierende omfang av arbeid og utbredelse som er avhengig av etterspørsel. I beregninge er det lagt inn maksimal drift fra kl på hverdager og ingen drift i helger. Støysonekartene viser at støybildet ikke vil påvirkene omgivelsene rundt planområdet med lydnivåer over L den = 40 db og områdene rundt vil dermed kunne defineres som stille områder. Maksimal utbredelse fra midten av hvert uttak vil være på ca. 500 meter i luftlinje, 1,5 meter over terreng. Det er i tillegg til industristøy vurdert helikopterstøy som sørger for transport av personell og masser til og fra området. Vurderingen av helikopterstøy er utarbeidet av Sintef og heter «Støy fra helikoptertrafikk ved planlagt uttak av is fra Svartisen», datert Begge disse rapportene bør leses i sammengeng for å få en god forståelse av støyen driften på planområdet vil generere.

14 Støysonekart - uttaksområde 1 1 Oppdragsnummer: Kunde:Svaice AS Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra indusri iht. ISO Enhet: Lden (iht T-1442) Støykilder: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 20 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 50 > 40 Lengde Skala 1:60000 Dato: Rambøll Norge AS Kobbes gate 2, 7042 Trondheim Tlf.:

15 Støysonekart - uttaksområde 2 2 Oppdragsnummer: Kunde:Svaice AS Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra indusri iht. ISO Enhet: Lden (iht T-1442) Støykilder: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 20 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 50 > 40 Lengde Skala 1: km Dato: Rambøll Norge AS Kobbes gate 2, 7042 Trondheim Tlf.:

18 Støysonekart - Alle uttaksområder 5 Oppdragsnummer: Kunde:Svaice AS Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra indusri iht. ISO Enhet: Lden (iht T-1442) Støykilder: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 50 > 40 Lengde Skala 1: km Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: