BERGVIK MASSETAK STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver TT Maskin & Transport AS Rapporttype Støyutredning BERGVIK MASSETAK STØYUTREDNING

2 2-(18) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Bergvik Massetak Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Bergvik Massetak Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Beate Myrstad Kontrollert av Vegard Wøllo Godkjent av Beate Myrstad Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (18) INNHOLD 1. INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV Kriterier for soneinndeling BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Driftstider og støykilder Beregningsmetode og inngangsparametere Impulslyder RESULTATER Støysonekart, mandag-fredag Tiltak skjerme støykildene Tiltak, begrense driftstiden Drift Lørdager VURDERING APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1: Planområde over Bergvik Massetak Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3 Støysonekart for Bergvik Massetak - Se vedlegg 1 for mer utfyllende opplysninger Figur 4 Bergvik Massetak med tiltak som skjerming av støykilder se vedlegg 2 14 Figur 5 Begrense driften til maskinparken ved Bergvik Massetak Se vedlegg 315 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall i db, frittfeltsverdier... 8 Tabell 3 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget 9 Tabell 4 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 5 Verdier som er benyttet i redusert driftstid Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den -nivå for drift mandag-fredag Vedlegg 2: Støysonekart L den -nivå for drift mandag-fredag med skjerming av støykilder Vedlegg 3: Støysonekart L den -nivå for drift mandag-fredag med begrenset driftstid Vedlegg 4: Støysonekart L den -nivå for drift lørdag med skjerming av støykilder og begrenset driftstid

4 4-(18) STØYUTREDNING

5 STØYUTREDNING 5 (18) 1. INNLEDNING har på oppdrag fra TT Maskin & Transport AS gjort en støyutredning av industrivirksomhet i tilknytning til masseuttak ved Bergvik i Hadsel Kommune. Dette er utført i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området. Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442/2012, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Figur 1: Planområde over Bergvik Massetak. Figuren over viser plasseringen av Bergvik Massetak. Den nærmeste bebyggelsen utenfor massetaket er ca 170 meter unna.

6 6-(18) STØYUTREDNING 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L e (L evening ) A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra L n (L night ) L p,aeq,t L 5AF ( L AFmax) Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra som er definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter.

7 STØYUTREDNING 7 (18) 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 3.1 Kriterier for soneinndeling T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.

8 8-(18) STØYUTREDNING Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs støynivå lørdager og søndager/ helligdager støynivå i nattperioden kl støynivå lørdager og søndager/ helligdager støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db L evening db Med Uten impulslyd: lørdag: L den db søndag: L den 45 db Med impulslyd: L night 45 db L AF,max 60 db Uten impulslyd: L den 65 db L evening 60 db Med Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: L night 55 db L AF,max 80 db impulslyd: L den db L evening 45 db lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db impulslyd: L den 60 db L evening 55 db lørdag: L den 55 db søndag: L den db L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen». Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål.

9 STØYUTREDNING 9 (18) 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Driftstider og støykilder Oppdragsgiver har gitt opplysninger om maskinparken og driftstidene til massetaket. Det er hovedsakelig drift på hverdager og sommertid. På grunn av stor variasjon i driften gjennom året er beregningene utført som en typisk dag. Tabell 3 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget Kildetype Knuseverk Vaskeanlegg /Solleverk Hjullaster Gravemaskin Effektnivå L w 120 dba 105 dba 113 dba 113 dba Driftstid, Driftstid, Driftstid, sønlørdag /helligdager :00-15:30 07:00-15:30 07:00-15:30 07:00-15:30 mandagfredag Utnyttelsgrad % % 80% 80% Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke finnes. Driftstider er satt slik at de stemmer overens med vedtatte forutsetninger i gitt av oppdragsgiver. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. Støynivå fra anleggsmaskiner i dette tilfelle vil være dimensjonerende over støy fra gjennomkjøring av lastebiler og dette er dermed ikke tatt med i beregningene. 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 4.

10 10-(18) STØYUTREDNING Tabell 4 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m 5 x 5 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Knuseverket og soldeverket er modellert som punktkilder 4 m over bakken. Gravemaskin og hjullaster er lagt inn som arealkilder 2 m over bakken. 4.3 Impulslyder For industri med impulslyd gjelder strengere grenseverdier når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen highly impulsive sound eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO : : Sterk impulslydkilde («highly impulsive sound») er enhver kilde med sterkt impulsiv karakteristikk og høy grad av forstyrrelse. Støynivået fra en impuls, angitt i L af er mer enn 10 db høyere enn ekvivalent støynivå fra all støy på stedet i de mest støyende driftstimene. Det skal her tas hensyn til både driftsstøy og bakgrunnsstøy. I følge M kan typen impulser som skal regnes med være: Slag ved containerhåndtering Ryggevarslere Pigghammer Pele- og spuntslager 1 M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014

11 STØYUTREDNING 11 (18) Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende. presslufthammer/-bor eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Virksomheter som gir støy generer støy med impulslydkarakteristikk, har 5 db strengere krav i L den enn virksomheter uten impulsstøy. I slike tilfeller blir da nedre grenseverdi for gul støysone L den db. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. Dersom man er i tvil om hvor vidt en virksomhet faller inn under kriteriene, bør man legge den strengeste til grunn. I pukkverk og massetak er det mange impulshendelser i løpet av en dag, slik at det regnes som en virksomhet med støy med impulslyd. Vi har dermed valgt å ta med impulslydkorreksjonen da aktiviteten forbundet med utgraving av masser kan regnes å ha mer enn 10 impulslydhendelser i timen. Vi har valgt å vise kartene i 5 db-intervaller istedenfor grensene for rød og gul sone for å vise forskjellen i tilfelle det ikke er 10 hendelser eller mer per time ved impulslyd. 5. RESULTATER Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Dersom ikke annet er presisert er grenseverdier for øvrig industri med impulslyder i T-1442 benyttet i alle støysonekart. Utnyttelsesgrad for de ulike områdene følger tabell 3, bortsett fra kartet i avsnitt 5.3 der det er gjort tiltak med reduserte utnyttelsesgrader.

12 12-(18) STØYUTREDNING 5.1 Støysonekart, mandag-fredag Bergvik massetak er plassert omtrent 170 meter fra nærmeste bebyggelse, og selv med en ganske beskjeden drift i massetaket vil det være overskridelser av T-1442 med 1-2 db for nærmeste bebyggelse. Det bemerkes at grenseverdiene rundt nærmeste bebyggelse kun gjelder for støyfølsomme bygninger som for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. For bebyggelse som garasjer/låver er det ikke krav til utendørs støy. Det er ikke skilt mellom støyfølsom og annen bebyggelse i denne støyutredningen. Figur 3 Støysonekart for Bergvik Massetak - Se vedlegg 1 for mer utfyllende opplysninger

13 STØYUTREDNING 13 (18) Figur 3 viser utbredelsen av støy for Bergvik Massetak ved driftstider angitt av oppdragsgiver. Utbredelsen viser at 5 bygninger har overskridelser av fasadenivå på L den db og avhengig av plassering av uteoppholdsareal vil uteoppholdsareal til disse bygningene kunne være i gul sone. De fire bygningene rett nord for massetaket er innenfor massetakets arealgrenser skal muligens rives. Disse bygningene vil ikke bli videre omtalt som støyutsatte eller tas hensyn til i forhold til utendørs støy, men de er med i beregningene. På grunn av lydeffektnivåene avgitt av maskinparken ved massetaket bør massetak legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra områder med støyømfintlige formål. Område for mer permanent pukkverkdrift bør reguleres, slik at det fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstrekkelig sikringssone mellom endelig bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse. Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik industrivirksomhet: 1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene 2. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder 3. Redusere driftstider 4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene bygge inn de faste installasjonene som f.eks. knuseverket Det vil bli gjort vurdering av tiltak 1. og 3. i denne støyutredningen, men alle tiltakene kan utføres for forbedring av støynivåene. Generelt bør støykildene som knuseverk og soldeverk plasseres lengst mulig unna annen bebyggelse da det er utbredelsen av disse som er størst med hensyn til støy.

14 14-(18) STØYUTREDNING 5.2 Tiltak skjerme støykildene Figur 4 Bergvik Massetak med tiltak som skjerming av støykilder se vedlegg 2 Det har blitt sett på muligheten for å redusere støyen ved å gjemme unna støykildene slik at de blir naturlig skjermet mot nærmeste bebyggelse. Fordi de mest støyende kildene er plassert 4 meter over bakken vil det bety at vollen/fjellskjæringen må minst være 5-6 meter høye før det blir skjermingseffekt. I figur 4 er kildene plassert i et innhugg i en skjæring som er omtrent 10 meter høy og det er en effektiv skjerming mot bebyggelsen, og vil være et effektivt tiltak i forhold til støy. Gravemaskinen og hjullasteren har ingen skjerming.

15 STØYUTREDNING 15 (18) 5.3 Tiltak, begrense driftstiden. Figur 5 Begrense driften til maskinparken ved Bergvik Massetak Se vedlegg 3 Et annet tiltak som kan gjennomføres er å begrense driftstidene i massetaket. Ved å begrense utnyttelsesgrad på maskinene fra % til 30% (redusere bruken til 2,5 timer hverdag med full utnyttelsesgrad) for knuseverket og soldeverket og hjullaster og gravemaskin fra 80% til 60% innenfor massetakets driftstider vil være gode nok støydempingstiltak. Tabell 5 Verdier som er benyttet i redusert driftstid Driftstid/Utnyttelsesgrad Utnyttelsgrad Åpningstid Knuseverk 30% 07: Soldeverk 30% 07: Gravemaskin 60% 07: Hjullaster 60% 07:

16 16-(18) STØYUTREDNING 5.4 Drift Lørdager Det skal kun være drift i mandag-fredag i massetaket, men unntaksvis vil det være noe drift på lørdager. På lørdager skjerpes kravene med 5 db, slik at krav til nærmeste støyfølsomme bebyggelse vil være L den 45 db. For at dette skal oppfylles må det utføres tiltak som både lokal skjerming og begrenset driftstid på lørdager. Slik at hvis man kombinerer tiltak i 5.2 og 5.3 og at knuseverket og soldeverket ikke er i drift på lørdager er det mulig å ha drift i massetaket på lørdager. I vedlegg 4 vises utbredelsen av støy på lørdager for to situasjoner, en for der knuseverket og soldeverket er i drift, og en hvor bare gravemaskin og hjullaster er i drift 30% mellom 07: VURDERING Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Plassering av maskinparken Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 0 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger Beregningene viser at ved å ha drift som vist i tabell 3 uten tiltak vil grenseverdiene overskrides med 1-3 db for nærmeste bebyggelse, avhengig om bebyggelsen er støyfølsom. Det er dermed sett på mulighet for tiltak ved å skjerme støykildene eller redusere driftstiden i massetaket. Det anbefales at det gjennomføres tiltak i Bergvik Massetak som skjerming av de mest støyende støykildene (primært knuseverket), eller at driftstidene begrenses fra % til 30% på knuseverket og 80% til 60 % for hjullaster og gravemaskinen. Da vil all bebyggelse utenfor pukkverket være utenfor db. Ved å skjerme støykildene som vist i 5.2 vil det for naboer oppleves som mer stille enn ved å redusere driften, da ved å redusere driften vil støynivået for naboer være det samme når massetaket er i drift. Drift på lørdager anbefales ikke, for å oppfylle krav om lydnivå på L den 45 db må det utføres tiltak som skjerming av støykildene og begrense driftstiden for alle støykildene. Det er i vurderingen antatt at det er mange hendelser av impulslyder i massetaket og derfor blir kravene for gul sone i T-1442 skjerpet med 5 db. Hvis det kan bevises at det gjennomsnittlig er mindre enn 10 hendelser av impulslyder i massetakets driftstid vil det ikke være behov for tiltak på hverdager men tiltak som vist i 7.2 eller7.3 kan gjennomføres på lørdager. Dette fordi grenseverdiene da er L den 55 db på hverdager og L den db på lørdager.

17 STØYUTREDNING 17 (18) 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 00 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 6. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2

18 18 (18) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG VEDLEGG 2: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG MED SKJERMING AV STØYKILDER VEDLEGG 3: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG MED BEGRENSET DRIFTSTID VEDLEGG 4: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG MED SKJERMING AV STØYKILDER OG BEGRENSET DRIFTSTID

19 Støysonekart Bergvik Massetak - Ingen tiltak Støynivå sonekart L den db(a) 65< 60< <= 65 55< <= 60 < <= 55 Tegn og symboler Høydelinje Vann bebyggelse Arealkilde (hjullaster og gravemaskin) Knuseverk og soldeverk Fasadepunkt (Lden) Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Antall refleksjoner fasadepunkt: 3 Beregningshøyde sonekart: 4 Beregningshøyde fasadepunkt: 2 og 5 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder: Hjullaster, Gravemaskin, Knuseverk, Soldeverk Oppdragsnr: Oppdragsnavn: Bergvik Massetak Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.:

20 Støysonekart Bergvik Massetak - Skjerme støykildene kote kote Knuseverk og soldeverk Illustrasjon over skjerming av støykilder Støynivå sonekart L den db(a) 65< 60< <= 65 55< <= 60 < <= 55 Tegn og symboler Høydelinje Vann bebyggelse Arealkilde (hjullaster og gravemaskin) Knuseverk og soldeverk Fasadepunkt (Lden) Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Antall refleksjoner fasadepunkt: 3 Beregningshøyde sonekart: 4 Beregningshøyde fasadepunkt: 2 og 5 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykildert: Hjullaster, Bulldozer, Knuseverk, Soldeverk Oppdragsnr: Oppdragsnavn: Bergvik Massetak Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.:

21 51 Støysonekart Bergvik Massetak - Begrense driften fra % til 30 % og 80 % til 60 % Støynivå sonekart L den db(a) 65< 60< <= 65 55< <= 60 < <= 55 Tegn og symboler Høydelinje Vann bebyggelse Arealkilde (hjullaster og gravemaskin) Knuseverk og soldeverk Fasadepunkt (Lden) Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Antall refleksjoner fasadepunkt: 3 Beregningshøyde sonekart: 4 Beregningshøyde fasadepunkt: 2 og 5 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder punkt: Hjullaster, Bulldozer, Knuseverk, Soldeverk Oppdragsnr: Oppdragsnavn: Bergvik Massetak Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.:

22 Støysonekart Bergvik Massetak Lørdag - Begrense driften fra % til 30 % og 80 % til 60 % - Lokal skjermede støykilder Støysonekart Bergvik Massetak Lørdag - Begrense driften fra 80 % til 30 % av gravemaskin og hjullaster - Ingen knuseverk eller soldeverk i drift Støynivå sonekart L den db(a) 65< 60< <= 65 55< <= 60 < <= 55 45< <= Tegn og symboler Høydelinje Vann bebyggelse Arealkilde (hjullaster og gravemaskin) Knuseverk og soldeverk Fasadepunkt (Lden) Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Antall refleksjoner fasadepunkt: 3 Beregningshøyde sonekart: 4 Beregningshøyde fasadepunkt: 2 og 5 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder: Hjullaster, Gravemaskin, Knuseverk, Soldeverk Oppdragsnr: Oppdragsnavn: Bergvik Massetak Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: